Carl I. Hagen (FrP) [15:55:41] (ordfører for saken): Som saksordfører for Riksrevisjonens årsmelding de siste
fire årene vil jeg bare knytte noen få kommentarer til Riksrevisjonens rolle i
samfunnet. Det har vært noe som har opptatt meg helt siden jeg kom hit første
gang, i 1974. Da laget jeg forslag til statsbudsjett for 1975 – alene, uten
rådgivere og uten kolleger. Det var ganske artig. Det var første gang jeg styrket
Riksrevisjonen, fordi jeg ønsket økt kontroll med forvaltningen. Jeg er glad for
at Riksrevisjonen siden den gang er styrket vesentlig og har fått en helt annen
plass i det norske samfunnet.
Gjennom en del reformer i 1992 og ved etableringen av kontroll- og
konstitusjonskomiteen i 1993 fikk også Riksrevisjonen mer adgang til og pålegg om
å komme med forvaltningsrevisjoner, i tillegg til Dokument nr. 1. Jeg synes
utviklingen med forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen har vært positiv. Nå
ligger de på et antall fra 12 til 15 pr. år og behandles av kontroll- og
konstitusjonskomiteen og av Stortinget. Riksrevisjonens rolle i forhold til
kontrollapparatet er styrket vesentlig i den tiden jeg har hatt gleden av å være i
Stortinget, uten at jeg skal si at jeg har hatt noe spesielt med det å gjøre her i
denne sal. Men jeg synes at det er en observasjon som jeg som saksordfører for
Riksrevisjonens årsmeldinger har lyst til å frembringe.
Jeg håper at Riksrevisjonen fortsatt vil være styrket, for i takt med at
forvaltningen, regjeringen – den utøvende forvaltning – stadig får mer makt til å
avgjøre saker av stor betydning for både firmaer og innbyggere, er det av
avgjørende betydning at vi har et kontrollapparat og en forsvarlig forvaltning.
Samtidig som man gir økt makt til den offentlige forvaltning, må man styrke
Riksrevisjonen, styrke kontrollapparatet, som også er Sivilombudsmannen, og i den
senere tid, det arbeidet de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, utfører, slik at
det er balanse i samfunnet, mellom dem som utøver makt og kontrollapparatet, for å
hindre mest mulig maktmisbruk.
I Frøiland-utvalget hadde jeg gleden av å fremme forslag om å endre litt på
sammensetningen av Riksrevisjonen. Jeg synes kanskje det kan være på sin plass med
en riksrevisor som er utnevnt uavhengig av det politiske, og som i realiteten
omtrent ikke kan avsettes, for å sikre Riksrevisjonens uavhengighet. En
partipolitisk oppnevnt riksrevisjon, der det største partiet som regel får
lederen, altså den fast ansatte og daglige leder av Riksrevisjonen, kan i
realiteten medføre problemer med partipolitiske bindinger. Mine personlige
refleksjoner er at det hittil ikke har skjedd noe misbruk på dette området. De som
har bekledd stillingen som riksrevisorer, har opptrådt partipolitisk nøytralt. De
har opptrådt som kontrollører, uavhengig av personlige og partipolitiske
synspunkter. Det er av avgjørende betydning. Jeg håper selvsagt derfor at vi ikke
vil få noen bindinger eller reaksjoner ved valg av riksrevisjonskollegium som kan
skape mistanke om at noen ønsker å få en riksrevisjon som er noe mer lydig og noe
mindre uavhengig enn det vi har erfart i de senere år.
Som saksordfører for Riksrevisjonens årlige meldinger de senere år ønsket jeg å
komme med disse generelle synspunktene. Jeg viser for øvrig til komiteens
innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 4014)Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er omme. Nytt møte settes kl. 18.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 2 (2008–2009) – Riksrevisjonens melding om verksemda i 2008 –
vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.