Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsrådene Tora Aasland og Lars Peder Brekk vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:02:43]: Jeg vil få stille et spørsmål til utenriksministeren.
Norge er avhengig av åpne markeder, og således er ikke proteksjonisme i norsk interesse. Dette er noe også utenriksministeren har tatt opp flere ganger.
I en nylig fremlagt rapport til Verdensbanken rapporteres det om en økende grad av proteksjonisme i mange land – land i EU, USA, Kina og Russland, for å nevne noen sentrale. Mange vil mene at dette er den dårligste medisinen for å komme ut av finanskrisen. En ny avtale i WTO vil derimot kunne være godt nytt og en stimulans i disse krevende tider.
Dagens WTO-avtale gir medlemslandene rom for å øke tollsatsene betydelig. En ny avtale vil kunne begrense dette handlingsrommet og sikre større grad av åpne markeder. Ikke minst vil en ny avtale være bra for eksport av norsk fisk – fisk som møter handelshindringer på mange viktige markeder.
Nå skal det for første gang på fire år være ministermøte i WTO i Genève, i slutten av denne måneden. For å få på plass en ny avtale må nok en del land strekke seg litt lenger. Hvor langt er Norge villig til å strekke seg? Er man villig til å legge til side en usolidarisk, proteksjonistisk landbrukspolitikk og bidra til en løsning?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:04:20]: Jeg deler representantens syn om at proteksjonisme ikke er noen vei ut av den krisen verden er i i dag. Norge slutter seg til de gjentatte uttalelser som er kommet fra mange hold, om at dette ikke er veien å gå. I Pittsburgh i september slo G20-landene dette fast. Dette er Norges holdning også i WTO, i OECD, i EFTA og i vårt samarbeid med EU. Vi kan gå gjennom statistikken, men behøver ikke å gjøre det her. Norge er avhengig av eksport og forutsigbare markeder og vil bli rammet om dette blir et allment brukt virkemiddel.
Det er riktig at det er ministermøte i WTO for første gang på fire år. Det vil nok ikke ha som sitt hovedfokus Doha-prosessen, altså en ny verdensomspennende handelsavtale. Men vi kommer fra norsk side til å bruke også den anledningen til å understreke behovet for å få sluttført disse forhandlingene.
En av mine første jobber som utenriksminister var å reise til Hong Kong i november 2005. Da var målet å sluttføre forhandlingene. Vi er ennå ikke i mål. Det er fortsatt relevant å få den avtalen på plass, både fordi det vil skaffe et globalt regelverk som gjør alle disse bilaterale avtalene som også vi nå inngår, mindre viktige, og fordi det vil styrke utviklingslandenes adgang til verdensmarkedene, som helt klart er nødvendig. Fisk har vært et viktig krav for Norge i de forhandlingene, og det kommer det fortsatt til å være.
La meg også si at WTO er gitt i oppdrag å overvåke om landene nå tar til proteksjonistiske tiltak. Det følger også OECD med på, så det er viktig kunnskap.
Vi kommer til å bidra til at det kommer en avtale. Vi har i våre posisjoner strukket oss langt. Jeg deler ikke representantens beskrivelse av norske posisjoner på landbruk. Vi har en norsk posisjon om å kunne opprettholde norsk landbruksproduksjon i hele landet. Vi har lagt fram forslag som gjelder importvern, interne subsidier og eksportsubsidier, som gjør at Norge kommer til å ta en betydelig del av det ansvaret som skal til for å få til en ny global avtale.
Morten Høglund (FrP) [10:06:25]: Jeg vil takke for svaret.
Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål til landbruksministeren og bore litt videre i det som vi mener er en hovedutfordring, og det er de norske defensive interessene knyttet til landbruk.
Én ting er jo at man er villig til å strekke seg under press i en forhandlingssituasjon, men man kan jo gå et langt stykke på vei allerede nå. Det er ingenting som hindrer Norge i å ta grep.
Ifølge Kirkens Nødhjelp er Norge en støttespiller til rike lands dumping av landbruksvarer på markeder i fattige land, og norsk subsidiepolitikk må legges om, ifølge Kirkens Nødhjelp. Norge har flere produkter med tollsatser på mellom 300 og 500 pst., og noen til og med høyere. Dette gjør Norge til et av det mest proteksjonistiske land i verden på landbruksområdet.
Jeg vil utfordre statsråden på følgende: Hvilke grep har statsråden tenkt å ta for å få Norge ut av dette uføret, og således gi et godt signal og bidra til at vi lettere kan få en ny avtale?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:07:39]: I likhet med utenriksministeren vil jeg understreke at vi er veldig opptatt av å redusere proteksjonisme som prinsipp i verdenshandelen.
Samtidig er vi også opptatt av å ta ivareta det norske landbruket, som er det representanten spør om.
I forhandlingene så langt har Norge vært et av de landene, sammen med de andre G10-landene, som har tatt de største kuttene i tollsatsene. Norge har vært villig til å redusere, eller fjerne, eksportsubsidier. Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer.
Derimot er vi opptatt av å sikre norsk landbruk i hele landet, og da må vi ha importrestriksjoner som sikrer det, innenfor de rammene en WTO-avtale vil gi.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Peter N. Myhre.
Peter N. Myhre (FrP) [10:08:58]: Da er vi enige om at frihandel er veien å gå.
Økonomisk utvikling er ikke bare nødvendig for å utvikle velferd og velstand, men også viktig for å etablere demokrati, menneskerettigheter og stabilitet i de landene det dreier seg om. Statslederne i Den afrikanske union har gitt klar melding om at for dem er handel viktigere enn bistand.
Ifølge Center for Global Development er Norges handelspolitikk blant de mest utviklingsfiendtlige i verden. I en reportasje i Ny Tid den 23. oktober rangeres Norge som nummer 20 av 22 av verdens rikeste land når det gjelder handel med den tredje verden. Bare Sveits og Sør-Korea er bak oss på den listen. Det er ingen grunn til å skyve (presidenten klubber) EU-medlemskap eller EØS-avtalen foran seg når det gjelder dette. (Presidenten klubber igjen.)
Jeg vil spørre utenriksministeren hvilken handelspolitikk Regjeringen vil gjennomføre for å gjøre det enklere for land i den tredje verden å utvikle seg.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:17]: Det er positivt nytt at representanten Myhre tillegger Den afrikanske union vekt. Han velger selektivt fra hva han ønsker å lytte til, men det er jo hans rett.
Jeg kjøper ikke det bildet at Norge har den mest proteksjonistiske og u-landsfiendtlige handelspolitikken. I WTO-forhandlingene har Norge vært en pådriver for en avtale som gir disse landene adgang til verdensmarkedene, støtte til at de kan bedre sin kapasitet til å eksportere, osv.
Men så er det slik at Norge, på linje med alle andre land, også skal ivareta sine grunnleggende interesser. Det er norsk grunnleggende interesse å kunne opprettholde landbruksvirksomhet i hele landet. Vi har, som landbruksministeren sier, påtatt oss store kutt ved en slik avtale – om den kommer. Det kommer til å være i kvantitet og kvalitet de største kuttene nesten noe land kommer til å påta seg. Det er et viktig bidrag til å få disse avtalene framover. Så er det å fortsette å ha en utviklingspolitikk som setter de aller fattigste landene, og andre grupper, i stand til faktisk å kunne handle seg imellom, men også mot markeder langt, langt mot nord, som vårt.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:11:27]: Det er et godt sitat fra Robert Zoellick, som sier at å forhandle med USA om frihandelsavtaler ikke er noe man har rett til, det er et privilegium.
Jeg er helt enig i at handel er et privilegium, og det er et privilegium som Norge i mye større grad enn i dag også må bruke. Handel henter millioner av mennesker ut av fattigdom. Det kommer til å hente millioner av mennesker ut av fattigdom, og det skaper velstand.
Spørsmålet blir derfor: Ser utenriksministeren at handel bidrar til å gi norske forbrukere økt valgfrihet, billigere varer, samtidig som det vil bidra til økt press bl.a. på norsk landbruk og omstilling i norsk landbruk? Ser utenriksministeren i likhet med Høyre at det må være en pris vi er villige til å betale?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:12:16]: Det er litt paradoksalt å stå her og argumentere for handelens betydning for et land som har verdens mest åpne økonomi på alle sektorer, med unntak av landbruk, hvor Norge gjennom sin geografi, sin historie og sin bosetting har et noe annet regime, men der det også gjennom EØS-avtalen er foretatt lempninger og avgiftsreduksjoner.
Som jeg sier, i WTO-forhandlingene har Norge påtatt seg å åpne for betydelige kutt. Men det representanten her gjør, mener jeg er en feilvurdering. Han sier at utviklingslandenes muligheter avhenger av importen inn til Norge. Jeg er enig i at det er én dimensjon, men det som også er viktig, er eksporten fra de store, rike landene, som perverterer verdensmarkedene med store subsidier. Her er Norge ikke en synder, og den lille eksporten vi har med eksportsubsidier, som landbruksministeren sier, er vi altså villige til å avvikle.
De store problemene er de store, subsidierte eksportene fra Europa og USA. Så jeg mener at Norge her opptrer balansert, med det utgangspunktet som er vårt, og alle land tar vare på sine nasjonale interesser. Vi har gjort det, samtidig som vi er villige til å ta betydelige kutt.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:32]: Siden utenriksministeren ser litt pessimistisk på mulighetene for en ny WTO-avtale, tenkte jeg at jeg skulle utfordre Regjeringen på hva vi som nasjon kan gjøre for å bedre importmuligheten hit til landet fra de fattigste landene, uavhengig av en WTO-avtale. I forrige periode arbeidet vi lenge og intenst, og med mye motstand, bare for å få til litt import av kjøtt fra Swaziland.
Så mitt spørsmål er om Regjeringen har noen plan for at man f.eks. kan få ned tollbarrierene til Norge fra de fattigste landene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:14:12]: Realiteten her er jo at de fattigste landene ikke har toll inn til Norge.
Norge har i WTO-forhandlingene gått inn for og fått gjennomslag for, sammen med andre land, bl.a. de europeiske, at forpliktelsene som landene må ta gjennom en framtidig WTO-avtale, ikke kommer til å gjelde de fattigste landene. De er skjermet som gruppe, i tillegg til at de kommer til å få betydelig assistanse for å utvikle sin egen handelskapasitet. Det mener jeg har vært en riktig norsk politikk.
Så er det slik, som representanten sikkert også kjenner til, at disse landenes eksport til Norge er forsvinnende lav. Det sier noe om utfordringen det er for et land sør i Afrika å eksportere helt opp til Norge, de byråkratiske komplikasjonene det er ved handel. Det understreker betydningen av å hjelpe dem med kapasiteten for den eksporten. Jeg tror det kommer til å være Norges linje ved WTO-forhandlingene, altså Aid For Trade, å støtte muligheten for å drive handel og på den måten sette disse landene i stand til å eksportere, også til Norge.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:15:23]: Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til landbruksministeren.
Da Venstre satt i regjering sist, uttalte lederen i Senterpartiet at den siste posisjonen den regjeringa hadde i forhold til WTO-forhandlingene, var en siste dramatisk hilsen til Distrikts-Norge fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Det var sitatet fra Senterpartiets leder.
Vi deler synet til utenriksministeren, at det er viktig å få til en avtale. Vi ser også at det er viktig at man strekker seg for å få til en avtale, og vi ser på signalene at Regjeringa er villig til å strekke seg for å få til en slik avtale – også dramatisk mye lenger enn hva vi gjorde da vi var i regjeringsposisjon. Så jeg lurer på om landbruksministeren nå har en karakteristikk som passer på den hilsenen Senterpartiet i regjering er med og sender til Distrikts-Norge, med den posisjonen Regjeringa i dag har inntatt.
Statsråd Lars Peder Brekk: [10:16:40]: Jeg skal være den første til å innrømme at WTO-forhandlingene er et komplisert landskap, også innad i Senterpartiet. Jeg har også understreket at vi i regjering har gått aktivt inn for å delta i arbeidet for å forhandle fram en best mulig avtale for Norge. For det er slik i WTO at hvert land ivaretar sine egne interesser og må organisere seg i grupper. Det gjør vi både offensivt i forhold til fiskeri og defensivt i forhold til landbruk.
Når det gjelder forholdet til u-landene, er det også slik at vi har vært det fremste talerøret for u-landenes interesser, og da jeg var i India i fjor, snakket India og Norge det samme språket: Vi ønsket å ta vare på våre egne sensitiviteter, som Kamal Nath sa i denne sammenhengen.
Jeg velger ikke å bruke karakteristikker. Jeg er opptatt av å gjøre jobben framfor å drive den form for diskusjon som representanten Skei Grande her ønsker å dra i gang. Men mitt ansvar er å gjøre en best mulig jobb for å sikre et landbruk i hele landet.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:17:54]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Václav Klaus undertegnet i går Lisboa-traktaten på vegne av Tsjekkia, og det siste formelle hinderet for ratifisering synes dermed å være forbi. Det betyr at traktaten kan tre i kraft fra 1. desember eller 1. januar neste år.
I UDs eget notat om Lisboa-traktaten går det klart fram at EUs beslutningsprosesser nå vil gå mye raskere, og at det selvfølgelig får betydning for Norges påvirkning som et utenforland.
Allerede i dag har Norge tidvis problemer med å følge beslutningsprosessene tett nok og komme tidlig nok inn i prosessen med å ivareta norske interesser. Vi kan jo her vise til bankinnskuddsgarantidirektivet og selsaken som eksempler på områder der Norge kom sent inn.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringa og utenriksministeren nå sette i verk for å hindre at Norge sakker akterut i beslutningsprosessene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:19:00]: Ja, det er riktig at en lang, tornefull vei nå synes å være over, og Lisboa-traktaten kan tre i kraft snarlig. Det er jo endringer som primært ikke kommer til å berøre substansen i politikken, men måten politikken gjennomføres på, måten EU-samarbeidet administreres på, beslutningsprosessen, stemmevektingen og deler av persongalleriet for hvordan EU ledes.
Det finnes ikke ett enkelt, konkret grep fra Norge, som er sterkt involvert, integrert med EU, som svarer på dette samlede bildet. Jeg tror svaret må være at vi må ha en fortsatt skjerpet årvåkenhet fra det politiske Norge – og jeg mener da det politiske Norge i bred forstand – fordi den utfordringen vi nå får, er å arbeide mot EUs medlemsland. Det er mye tradisjonelt diplomati, det er å arbeide mot EU i Brussel, hvor vi altså har rådet, kommisjonen og parlamentet, i tillegg til en del andre tilsynsmyndigheter og byråer osv. som EU oppretter. Vi må forsøke å disponere kreftene slik at vi kommer tidlig inn i prosessen, som representanten sier. Det lykkes vi med i en del sammenhenger, og i andre sammenhenger er det mer krevende. Nå kommer prosessene antakeligvis til å gå fortere, og det er nødvendig når de nå er 27 land, at det iallfall ikke blir bremsen på. Jeg tror særlig Europaparlamentet er en utfordring for oss, og der vil jeg også henstille til partiene på Stortinget i de sakene hvor Norge samler seg om felles syn – og det er jo en god del saker i forhold til Europa – at vi avklarer og jobber strategisk inn mot grupperingene i Europaparlamentet.
Så er det også slik at vi må være tydelige på det å kunne prioritere saker hvor vi kan gå tidlig inn og bruke EØS-avtalens muligheter for konsultasjon, deltagelse og ekspertdeltagelse. Vi har god dokumentasjon på at der vi lykkes med det, kan vi faktisk ha stor innflytelse. Men det er årvåkenheten, gjennom vår samlede politiske oppmerksomhet her og med vår delegasjon i Brussel og ute i medlemslandene, som jeg tror er det grepet som vi kan velge.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:21:10]: Det er jo slik at Ministerrådet og Europaparlamentet nå får større betydning som følge av Lisboa-traktaten, og utenriksministeren nevner jo selv at særlig Europaparlamentet kommer til å bli en utfordring.
Norge har én nasjonal ekspert knyttet til Europaparlamentet i den viktige komiteen for indre marked-spørsmål. Jeg legger merke til at utenriksministeren unngår å nevne det ene konkrete tiltaket som faktisk omtales i budsjettproposisjonen til Nærings- og handelsdepartementet, nemlig at den ene nasjonale eksperten ikke lenger skal finansieres fra Regjeringas side. Spørsmålet er jo da hvordan man kan ivareta behovet for nettopp den tette kontakten utenriksministeren har helt rett i at må til, når man trekker ut den eneste nasjonale eksperten man har, som er knyttet til Europaparlamentet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:21:53]: Hvis Norges samlede påvirkning på Europaparlamentet hvilte på denne ene mannen i denne komiteen, hadde vi vært ganske sårbare. Det kan veksle litt hvordan vi satser på nasjonale eksperter, både i EU-kommisjonen, hvor vi har flere titalls av dem, og nå i Europaparlamentet. Vi har en utmerket næringsråd ved delegasjonen i Brussel som også gjør viktig arbeid. Så vi får se over tid hvordan vi prioriterer de ressursene, men det er altså ikke én ekspert i Europaparlamentet som avgjør det.
Jeg tror vi må ha mer systematisk arbeid. Fra EU-delegasjonen brukes det nå mer ressurser på å følge opp det som skjer i Europaparlamentet. Vi må komme tidlig inn, og vi må som regjering og som storting arbeide mer aktivt mot de gruppene. Vi skal også merke oss at Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene økt innflytelse. Hvordan det kommer til å spille inn, blir viktig å observere. Det gir også en mulighet, tror jeg, for det norske stortinget, i kontakt med andre nasjonale parlamenter, til å komme med inngrep der.
Ellers vil alle norske interesser – næringsinteresser, distriktsinteresser, organisasjonsinteresser – ha Europaparlamentet som en interessant arena for å drive påvirkning og få innflytelse. Også dem må vi trekke med oss i dette arbeidet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:23:10]: Jeg skal ikke akkurat si at Norge står igjen på perrongen mens det politiske europatoget raser videre. Men jeg går ut fra at utenriksministeren gjør seg noen tanker når han ser vår kjære nabo Sveriges betydelige innflytelse over Europas politikkutforming, som har fått Europas klimapolitikk på plass og dradd Lisboa-avtalen på plass.
Det minner meg også om at da man etablerte Soria Moria I, hadde man et eget avsnitt om aktiv europapolitikk. I oppfølgeren, Soria Moria II, er denne aktive europapolitikken avspist med et par setninger. Er dette et eksempel på og erkjennelse av at den norske innflytelse på den politiske utviklingen i Europa begrenses mer og mer? Det gitte eksempelet om den nasjonale ekspertisen rundt Europaparlamentet som hjemkalles, er et nytt slikt eksempel.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:24:18]: Svaret på det er nei. Hvis representanten Kristiansen trenger leseveiledning i Soria Moria, er jeg rede til å gi det i etterkant av denne sesjonen. Soria Moria I gjelder fortsatt. Derfor er det en klar linje i en aktiv europapolitikk, med St.meld. nr. 23 fra forrige periode, oppfølgingen av den og arbeidsmetodene der også i denne perioden. Det er helt klart og tydelig, og det er det ingen tvil om.
Jeg vil ellers få lov til fra denne talerstolen å berømme Sverige for det arbeidet våre naboer i øst har gjort dette halvåret, med betydelig kløkt, strategisk evne og god bruk av ressurser, og nå får de også sluttføringen av Lisboa-traktaten i fanget. Det fortjener Sverige etter det arbeidet de har gjort, og sånn sett tror jeg at den krevende prosessen er i de beste hender.
Gjør jeg meg ettertanker rundt det? Ja, jeg gjør det. Jeg har svelget mange ganger siden 1994, og representanten vet hvor jeg står i den saken. Men vi står også i en norsk virkelighet hvor vi skal gjøre det beste ut av det som er Norges nære bånd til Europa, og der er St.meld. nr 23 for 2005–2006 fortsatt veiledende for oss.
Presidenten: Morten Høglund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [10:25:30]: EØS-avtalen ble skrevet for mer enn 15 år siden. Så ser vi at i EU forandrer man stadig traktatgrunnlaget, nå senest ved Lisboa-avtalen. Nå skal Regjeringen utrede EØS-avtalen grundig. Det skal ta et par år, sier utenriksministeren, og det er greit nok og forståelig. Men utenriksministerens eget embetsverk peker jo på en rekke mangler ved EØS-avtalen i dag. Manglene i form blir stadig større. Vil utenriksministeren gjøre noen grep nå og i hvert fall før denne toårsperioden går ut, for å sette Norge i en bedre situasjon på det institusjonelle plan i samarbeidet, ta opp utfordringer knyttet til vårt EØS-samarbeid, som er dagens ankerfeste til EU?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:26:17]: Denne gjennomgangen står nedfelt i Soria Moria II og er også et svar på et samlet stortings oppfordring til Regjeringen i forrige halvår.
Vi hadde et meget godt seminar i Utenriksdepartementet i går med representanter fra flere av partiene og det politiske Norge om EØS-avtalen etter 15 år. Svaret på spørsmålet er ja. Vi jobber fortløpende for å se hvordan EØS-avtalen kan utvikles og være det navet den er i forhold til EU. Representanten Solberg brukte et godt begrep i UD i går da hun sa at dette er jo en avtale laget for 1980-årenes utfordringer. Det er helt riktig, for den er svaret på det indre marked. Samtidig har EØS-avtalen vært navet i måten vi har utviklet svar på ved en lang rekke andre utfordringer: Schengen, politisamarbeid osv. Sånn sett har EØS-avtalen hele tiden vært vårt utgangspunkt for å finne institusjonelle løsninger på Norges formelle samarbeid med EU. Det kommer vi til fortløpende å ha fokus på når vi møter utfordringer i vårt nære samarbeid. Men EØS-avtalen har vist seg som en fabelaktiv overlevelsesinstitusjon, og jeg tror den kommer til å overraske mange ved å være det også i framtiden.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:27]: Det vil neppe overraske utenriksministeren at jeg gir min fulle tilslutning til den hyllest han nå gav til EØS-avtalen. Jeg tror den vil vise seg dynamisk og robust, til tross for at den opprinnelig ble skrevet for en annen tid.
Mitt spørsmål er i forlengelsen av det utenriksministeren nå har sagt om Europaparlamentets økte betydning, om betydningen av at også parlamentarikere øver innflytelse mot parlamentet og i parlamentarisk sammenheng. Da er min utfordring tilbake til Regjeringen: Er Regjeringen innstilt på, i lys av denne utviklingen, å involvere Stortinget sterkere også i en del av de kontroversielle sakene som handler om Norges forhold til Europa? Vi hadde store problemer med å få til en bred og tidlig debatt om tjenestedirektivet her i huset, og det var stor motstand fra Regjeringens side mot å komme og gi en redegjørelse om det som kunne gitt Stortinget en slik mulighet. Nå ser jeg at Regjeringen vil sitte på datalagringsdirektivet et år før den kommer til Stortinget. Det bidrar ikke til parlamentets økte involvering i disse sakene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:28:38]: Hvis jeg skal tolke et spørsmål ut av dette, vil jeg til det første si at ja, vi ønsker å jobbe tett med Stortinget. Jeg har i et brev til Presidentskapet bedt om å få møte alle parlamentarikere, representantene til de ulike organene ute, for vi ser betydningen av det for det offisielle Norge der ute. Det kan gi grunnlag for samordning.
Når det gjelder datalagringsdirektivet og prosess, tar Regjeringen sikte på å ha et høringsforslag klart om kort tid, godt på denne siden av julen. Når det går ut på høring, vil vel det ta om lag tre måneders tid, for å følge god praksis. Da er vi et sted ute i mars. Så får vi ta god tid på å oppsummere det og komme til Stortinget med en proposisjon, om det er i forkant eller etterkant av sommerferien. Det mener jeg er en ganske normal framdrift. Så kommer vi til å ha mye debatt i det norske samfunnet om det direktivet. Den debatten hilser vi velkommen, for det er et viktig direktiv. Det kan argumenteres i mange retninger, og Regjeringen er opptatt av å lytte til den debatten. For øvrig har vi i Soria Mora trukket opp omtrent hvordan vi kommer til å nærme oss den saken.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:29:41]: Jeg vil følge opp det Høybråten sa om kontakt med parlamentet. Venstre har veldig nær kontakt med sine søsterpartier i parlamentet og veldig nær utveksling med våre politiske kollegaer i Europaparlamentet. Men dette er ressurskrevende arbeid. Dette er også arbeid som man ikke alltid har følt blir vektlagt tungt av dem som tror at det meste av påvirkningen skal skje gjennom kommisjonen og gjennom de gamle måtene å tenke på.
Så mitt spørsmål er egentlig om utenriksministeren er innstilt på at vi nå må snu tankegangen for påvirkning, at kanskje de politiske partiene her i parlamentet må få en større rolle, fordi vi faktisk kan gripe direkte inn mot partigruppene, og at det arbeidet både må vektlegges og støttes gjennom UDs apparat hvis vi skal klare å ivareta de norske interessene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:30:30]: Jeg tror jeg har gitt min tilslutning til den tilnærmingen som representanten Skei Grande nå nevner. Jeg har sagt i flere svar i dag at Europaparlamentet blir viktigere.
Samtidig må vi respektere noen grunnleggende roller her. Det er fortsatt slik at Regjeringen er ansvarlig for norsk utenrikspolitikk. Den skal ha forankring i Stortinget. Vi tror at på de områdene hvor Norge har en felles tilnærming, gjør vi klokt i å ha god samordning, slik at vi kan bruke alle våre påvirkningsmuligheter, også via de politiske partiene. Men Europaparlamentet er jo ikke delt inn i nasjonale seter. Der sitter man etter partigrupperinger. Det legger føringer på hvordan vi jobber inn mot det parlamentet. Men mer informasjon om hva som skjer i Europaparlamentet, kompetanseheving på det og felles innsats for å løfte vår kunnskap om hvordan parlamentet virker, er ting vi nå ser på, og som vi vil komme tilbake til og involvere bl.a. Stortinget i – og også deler av det offentlige Norge, organisasjoner som har behov for å kunne orientere seg i dette nye og veldig viktige politiske landskapet.
Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:36]: Jeg har et spørsmål til statsråd Tora Aasland.
For Kristelig Folkeparti er den kunnskapen studentene får, utrolig viktig for oss som nasjon. Jeg har gått gjennom de rød-grønnes partiprogrammer, og funnet noen sitater:
«For at alle skal gis like muligheter, er utviding av antall måneder med studiestøtte nødvendig. Kun på denne måten sikrer vi alle lik rett til høyere utdanning, uavhengig av økonomisk og sosial status»,
kan vi lese hos Arbeiderpartiet.
Hos SV kan vi lese:
«I kommende stortingsperiode» – dvs. denne – «vil SV prioritere å utvide studiestøtten til å gjelde 11 måneder.»
Fra Senterpartiets hjemmeside:
«Senterpartiet vil innføre 11 månaders studiestønad.»
Dette ble fulgt aktivt opp i valgkampen. I utallige debatter hvor representanter fra regjeringen var til stede, hørte jeg dette løftet ble gjentatt. Ja, selv utenriksministeren, Jonas Gahr Støre, sa i en fullsatt sal på Chateau Neuf at dette er noe man går inn for.
Men da studentene stod utenfor huset her og demonstrerte, var det ikke så mange representanter igjen. Da var det egentlig kun to av ungdomspartiene til Regjeringen som stod fram og fortsatt ønsket, sammen med Kristelig Folkeparti, å jobbe for dette.
Jeg har gjennom flere år i politikken fått være med på en del forhandlinger. Man taper av og til saker man står alene om, og som man ikke får flere med på. Men hvordan klarte Regjeringen å forhandle bort elleve måneders studiefinansiering i Soria Moria? Det var en sak som alle var enige om. Det var en sak som alle hadde sagt – og gjentatt – at de skulle prioritere. Det er meg en gåte. Det var mange studenter som ble skuffet da Soria Moria II ble lagt fram.
Statsråd Tora Aasland [10:33:41]: Jeg synes det er en interessant beskrivelse representanten Dagrun Eriksen gir av prosessen i forhold til økt studiestøtte. Jeg er selvfølgelig også helt klar på at dette fremdeles er en viktig sak for meg og for mitt parti – og jeg tror også for mange andre partier.
Det som er viktig i forhold til Soria Moria II-prosessen, er bare å erkjenne at vi ikke nådde fram med det kravet i den prosessen. Jeg skal være ærlig og si det. Men det betyr ikke at vi ikke fortsatt skal kjempe for at vi får en bedre studiestøtte. Jeg vil understreke at vi har klart å få på plass både nye studentboliger, en prisjustering av den studiestøtten som er, og en viktig formulering i Soria Moria II om at vi skal ha en bedre studiestøtteordning for funksjonshemmede studenter og studenter med barn.
Det jeg også er veldig klar på, er at vi nå setter i gang en levekårsundersøkelse for studenter. Det har jeg annonsert og tydelig gjort til kjenne for studentene også. Den vil gi oss en mulighet til å få et godt grunnlag for hvordan vi skal jobbe videre med saken om en bedre studiestøtteordning.
Så jeg har på ingen måte lagt saken til side. Jeg arbeider fremdeles for den. Jeg erkjenner at vi tapte den i kampen om gode saker i Soria Moria II. Men vi har en god begynnelse både i økt studiestøtte til de studentene som kanskje trenger det aller mest, og i det å lage en levekårsundersøkelse som gir oss et godt utgangspunkt for å følge opp en diskusjon med studentenes egne organisasjoner.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:25]: Jeg skjønner ikke helt hvem som er motparten, når man har tapt en sak alle var enige om – men jeg takker for svaret.
Det er en vesentlig ting som jeg tror Stortinget og Regjeringen må ta inn over seg. Da Stortinget vedtok Kvalitetsreformen, utvidet vi semesteret til studenter. Mens mange før var ferdige i mai, er det mange som nå ikke er ferdig med eksamen før langt ute i juni. Den ekstra studietiden er det ikke tatt høyde for i finansieringen. Mitt spørsmål blir om statsråden ser at man kommer i en veldig vanskelig situasjon i juni, når man får den siste utbetalingen i mai, mens man ikke får første lønn i sommerjobben før i juli. Det er en utfordring. Er det riktig at det er studentene selv som skal måtte betale for det forlengede semesteret som Stortinget har pålagt dem gjennom Kvalitetsreformen? Det å ha økonomiske bekymringer for framtiden midt i eksamenstiden er kanskje ikke det som gir best resultat.
Statsråd Tora Aasland: [10:36:31]: Jeg er veldig klar over den situasjonen og har også hatt mange diskusjoner og møter med studentorganisasjonene om det. Mitt svar er at i den levekårsundersøkelsen vi skal ha for studentene, vil vi få klarlagt hvor mye arbeid studentene faktisk gjør i juni måned, altså i en av de månedene man etter loven i dag ikke får studiestøtte for. Det vil også være et grunnlag. Dette er nemlig forskjellig ved de forskjellige studier. Ved noen få studier har de støtte også i juni måned, men ved de aller fleste har de det ikke. Det er det grunnlaget jeg ønsker å få litt bedre grep om, for på en god måte å kunne gå videre i en sak som jeg vet veldig godt er viktig for studentene, nemlig å få en enda bedre studiestøtteordning.
Det jeg også ønsker å understreke, er at det at studiestøtten skal gå over elleve måneder, må bety at den totalt sett må bli større enn i dag. Det nytter ikke å holde dagens ramme med en måned mer. Den typen løsning vil jeg ikke gå inn på, men jeg vil gå inn for en økt studiestøtte.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:37:52]: En annen sak som også partiene i regjering var opptatt av, og som også studentene var opptatt av, som vi kanskje ser lite igjen av i budsjettforslaget for 2010, er basisbevilgningene. Det er noe studentorganisasjonene også har tatt opp i samtlige høringer undertegnede har vært med på.
I et bredt anlagt intervju i Stavanger Aftenblad sier statsråden noe om dette. På et utsagn fra dem som driver med høyere utdanning, om at de ønsker seg «en mer muskuløs Aasland», svarer statsråden:
«Muskler trenger trening, og jeg skal stå på for å fortsette økningen.»
Finansministeren har de tre siste dagene sagt at nå kan vi ikke påregne noe som helst mer omtrent i noen sektor. Så mitt oppfølgingsspørsmål blir: Hvilken treningskur er det ministeren ser for seg for å møte den nye finansministeren, som skal holde budsjettene på plass?
Presidenten: Statsråd Aasland – hvis hun føler at trening er et relevant oppfølgingsspørsmål i forhold til hovedspørsmålet, som jo oppfølgingsspørsmålet skal være.
Statsråd Tora Aasland [10:39:17]: Jeg tror vi er langt inne i budsjettdebatten. Det blir rikelig anledning til å gå videre på både basisbevilgninger og studiestøtte, men siden representanten nå har fått lov til å stille spørsmålet, skal jeg selvfølgelig svare.
Det er ingen nedgang, men faktisk en økning i budsjettene for universiteter og høyskoler også i forslaget til 2010-budsjett. At det ikke er en økning i de frie midlene, er en prioritering i forhold til at vi ønsker å legge vekt på nye studieplasser, og vi ønsker også å legge vekt på å få midler til å stimulere viktige samarbeids- og samordningstiltak mellom våre universiteter og høyskoler. Så her har Regjeringen prioritert noe av det som er mest brennende og viktig akkurat nå, nemlig å ta imot flere studenter. Det har vi altså bevilget penger til. Vi har oppimot 5 000 nye studieplasser i 2010-budsjettet.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:40:21]: Hvordan SV klarer å forhandle bort noe som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i, kunne være verdt et eget forskningsprosjekt. Hvorvidt det samme gjelder muligheten for å kunne leve elleve måneder på det man så vidt klarer å leve på i ti måneder, er jeg mer i tvil om – om vi trenger å forske på og undersøke det.
Dette handler også om studieprogresjon, noe jeg har opplevd at mange regjeringer med rette har vært opptatt av. Statsråden opplever jeg også har et genuint engasjement for at vi skal bruke hjernekraften i Norge til å løse de utfordringene vi har i dag og framover. Og hvis vi ser dette i sammenheng, må jeg stille spørsmålet om statsråden rett og slett er opptatt av ressursutnyttelsen her. Er det ikke en bedre ressursutnyttelse av nettopp hjernekraften til norske studenter at de bruker tiden sin på lesesaler og i forelesningssaler enn bak kassa på 7-Eleven, som mange i dag er nødt til?
Statsråd Tora Aasland [10:41:23]: Selvfølgelig er det et mål både for meg og for studentene og universitetene og høyskolene at studentene skal gjennomføre sine studier på kortest mulig tid i forhold til normert tid – altså ikke for kort, men normert tid. De skal få med seg god kunnskap. Vi legger til rette for at det skal skje på flere måter, både gjennom bevilgninger til universiteter og høyskoler generelt, som jeg var inne på, gjennom å opprette nye studieplasser, som ikke skal gå ut over kvaliteten på undervisningen, og gjennom studiestøtteordningene, som faktisk under vår regjering har vært prisjustert hvert eneste år. Så studentene får en høyere sum pr. år i studiestøtte nå hvert år fordi den prisjusteres.
Så jobber vi, som jeg sa, med både en levekårsundersøkelse og med oppfølging av hvordan vi kan bedre studiestøtten. Men jeg vil absolutt understreke at Norge ligger meget godt an internasjonalt når det gjelder vår måte å ha studiestøtte på. Sammenligner vi oss med andre land, kommer norske studenter svært godt ut.
Presidenten: Ine M. Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:42:36]: 31. juli i år deltok jeg i en debatt på Romerike Folkehøgskole sammen med bl.a. daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Det var for et veldig interessert publikum, Studentenes Landsforbund hadde sommerkonferanse. Det var fullt hus, og statsråd Solhjell sa den gangen at han var en personlig garantist for elleve måneders studiestøtte. Dette ble festet på film, og det klippet gikk sin seiersgang rundt i valgkampen og sikret selvfølgelig SV mange stemmer. Men den personlige garantien slo åpenbart ikke inn i Soria Moria II. Det som er det helt utrolige, er at nesten samtlige partier på Stortinget har programfestet elleve måneders studiestøtte, men de tre partiene som lovte det mest, klarte det ikke.
Spørsmålet til statsråden er da hvem som nå i regjering har overtatt den personlige garantien fra tidligere statsråd Solhjell, eller om alle landets 220 000 studenter bare må innse at dette er nok et brutt løfte fra Regjeringa.
Statsråd Tora Aasland [10:43:39]: Elleve måneders studiestøtte er fremdeles en viktig sak, men, som jeg sa, ikke innenfor eksisterende rammer for studiestøtte. Det betyr at rammen for studiestøtte må økes. Det er et tema i denne saken, og jeg vil understreke at det er det som er viktig for meg, er at vi må øke studiestøtten. Så kan det gjøres på mange måter. Den måten som var mest aktuell i valgkampen, var å si at vi skal ha studiestøtte en måned til. Men jeg understreker igjen, som jeg har gjort overfor andre representanter her, at jeg kommer til å jobbe for at studiestøtten blir bedre. Jeg ser at det er ulike måter å gjøre det på, og jeg vil gjerne fortsatt ha en dialog med studentorganisasjonene om dette. Jeg mener vi har en god begynnelse for å få en bedre studiestøtte gjennom gode formuleringer i Soria Moria II når det gjelder å begynne med dem som kanskje trenger det aller mest: studenter som er funksjonshemmet, og studenter med barn. Men det at det ikke står noe av det andre, betyr ikke at vi ikke kommer til å følge det opp. For meg blir det en viktig sak å følge opp, sammen med studentorganisasjonene, hvordan vi kan bedre studentenes økonomiske hverdag.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:44:59]: Forskningsministeren kan i og for seg bare bli stående.
Det jeg har lyst til å spørre om, gjelder reaksjonen på det framlagte statsbudsjettet for neste år, som i og for seg har vært samstemt fra alle berørte parter. Jeg har lyst til å sitere litt:
Universitets- og høgskolerådet sier at de ser «ingen prioritering av forskning og høyere utdanning» i budsjettforslaget, og mener at «handlingsrommet for universiteter og høgskoler vil (…) svekkes ytterligere».
Forskerforbundet ber institusjonene «vurdere om det er forsvarlig å ta imot de nye studieplassene», når de er underfinansiert i budsjettet.
Og når det gjelder institusjonene, påpeker f.eks. Universitetet i Bergen at de ikke har sett «et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007».
Universitet i Oslo skriver at
«når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges status som kunnskapsnasjon».
NTNU er på sin side tydelig og klar i sin oppsummering. Den er kort og kontant. De sier: «Dette holder ikke!»
Statsråden har framholdt, senest på et seminar i går der vi begge var til stede, at budsjettforslaget egentlig er bra. Så mitt spørsmål til statsråden er egentlig ganske enkelt: Hva er det statsråden ser som ingen av forskningsinstitusjonene ser?
Statsråd Tora Aasland [10:46:42]: Jeg er klar over at jeg som statsråd for dette området har et meget krevende system å forholde meg til. De synger ut om det som er viktig for dem, og det er viktig for meg også, selvfølgelig. Det samme gjelder jo opposisjonen, som jeg er glad for å ha god dialog med om dette. Men det som jeg ser, er at vi i alle regjeringens fire første år – og også nå – har en historisk stor økning i forskningsbudsjettene. Fra året vi er i nå og til 2010 er økningen i forskningsbudsjettet på 1,7 milliarder kr, og vi er oppe i nesten 23 milliarder kr i forskning. Dette er veldig bra, og dette er en vekst som nesten ingen annen sektor er forunt, det burde kanskje være helsesektoren. Men i vår sammenheng er dette – også karakterisert av forskere selv – en historisk høy vekst i forskningsbudsjettet – en realvekst på rundt 5 pst. hvert år.
Jeg har prøvd å få en debatt om hva forskningen skal gjøre – altså, hva er det vi skal forske på? Og jeg tror også Skei Grande er enig med meg i at dette er en viktig del av den diskusjonen. Men hun spør da om hvorfor kritikken fra sektoren er så kraftig når det tydeligvis, etter mitt syn, ikke skulle være noen grunn til det. Da vil jeg nevne dette med økningen i forskningsbudsjettet, og det er også en økning på universitets- og høyskolebudsjettet på en halv milliard kroner. At dette ikke går til frie midler, skjønner jeg at man kan kritisere. Men jeg tror – og ikke bare tror, men jeg vet – at det går til veldig viktige formål, som det å opprette nye studieplasser, som er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å være forberedt på en framtid hvor flere skal inn i høyere utdanning, og de midlene som vi nå bevilger, forhåpentligvis med Stortingets tilslutning, på 2010-budsjettet til universiteter og høyskoler skal også gå til viktige samarbeidstiltak universitetene og høyskolene imellom.
Trine Skei Grande (V) [10:48:54]: Når man hører på statsråden, er det tydelig at avstanden i virkelighetsforståelsen mellom grunnplanet og statsråden er såpass stor at det er like før statsråden ber hele sektoren spise kake i stedet, som en annen dronning en gang sa da hun ble løftet opp i sitt høye tårn.
SV i opposisjon var et forskningsparti. De kjempet virkelig for forskningen. Da vi behandlet forskningsmeldingen her i 2005, da jeg satt i utdanningskomiteen sist, hadde de et mål om at forskningsfondet i 2008 skulle være på 100 milliarder kr. Når de sitter i regjering, er målet at det skal være på 77 milliarder kr i 2010. Dette er et parti som har tapt både milliarder og år. Hva er det som egentlig er igjen? Det jeg lurer på, er: Nå som vi har en finansminister som skal stramme inn livreima og gjøre store endringer, hva er det som kommer til å være igjen av SVs store ambisjoner i opposisjon, både tallmessig og årmessig, for hele denne sektoren, når det blir enda mindre å rutte med?
Statsråd Tora Aasland [10:50:03]: Jeg kan ikke skjønne Trine Skei Grandes virkelighetsbeskrivelse her. Når jeg sier at vi har en økning i forskningsbudsjettet på 1,7 milliarder kr fra dette året til neste, og at vi er oppe i nesten 23 milliarder kr i totalsum for forskning, er dette en formidabel vekst i forskningsbudsjettene, og vi kommer faktisk i løpet av ganske kort tid til å nå den ene prosenten av bruttonasjonalproduktet som var et mål også for SV i opposisjon. Så her er det også noe med virkelighetsforståelsen som er helt feil i forhold til det som er realiteten. Realiteten er at vi har et usedvanlig godt forskningsbudsjett, vi ligger meget godt an, vi har en klimaforskningssatsing som er viktig for samfunnet, viktig for verden, og vi har en forskningsinnsats nå gjennom forskningsmeldingen som vi skal konkretisere, som gjør at vi kan være i stand til å være i front på forskning på mange viktige områder. Det er ingen bedrøvelig situasjon. Det er en fantastisk god og viktig situasjon – en historisk god situasjon når det gjelder forskning.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:51:19]: Jeg vil følge opp representanten Trine Skei Grande og spørre litt om framtiden.
Den nye finansministeren har i flere medier varslet at vi må stramme inn på livremmen når det gjelder offentlige utgifter. Dette er Venstre enig i, men vi er svært bekymret for hvilke offentlige utgifter vi skal stramme inn på. Vår posisjon gjennom hele foregående periode var at det å satse på kunnskap, forskning og innovasjon er bra for samfunnet vårt, og ikke minst har det vært viktig i nedgangstider. Det er kunnskap vi skal leve av i framtiden, og det er kunnskap som skal bidra til å utløse nye arbeidsplasser.
Så mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Kan statsråden garantere at man ikke salderer bort dette når man skal redusere offentlige utgifter i framtiden?
Statsråd Tora Aasland [10:52:18]: En statsråd verken kan eller skal garantere noe som helst, men det jeg kan slå i bordet med, er Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 når det gjelder et så viktig område som forskning og kunnskap. Vi har altså der en stor økning i forskningsbudsjettene på flere områder som angår flere departementer. Vi fortsetter den veksten, som vi har sagt at vi skal gjøre, når det gjelder forskning og dermed også viktig kunnskap. Jeg er helt enig med representanten i at det er kunnskap – og mer kunnskap – vi trenger, både for å løse de store problemene og konfliktene i verden og også for å få velferdsstaten videre på en god måte. All denne forskningen er nå nedfelt i forskningsmeldingen, som Regjeringen følger opp med midler – store midler – i 2010-budsjettet. Det er i seg selv et godt bevis på at Regjeringen satser på kunnskap.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:53:17]: Det er et paradoks at forskningsministeren påberoper seg et pedagogisk problem, for det er vel det man prøver å kommunisere.
Men det er sånn at helheten i budsjettet har man sagt først og fremst skulle ivareta nettopp konkurranseutsatt industri. Finanskrisen slipper gradvis taket i de aller fleste sektorer, men i konkurranseutsatt industri kommer vi til å merke etterdønninger av finanskrisen lenge, lenge ennå. Da har vi en ordning som heter Brukerstyrt innovasjonsarena. Dagen etter at statsbudsjettet ble lagt fram, gikk direktør Hallén i Forskningsrådet ut og sa at til neste år blir det ingen nye prosjekter i Brukerstyrt innovasjonsarena – til tross for at én skattekrone i BIA-ordningen genererer minst en–to kroner fra privat næringsliv til forskning. Er dette også et pedagogisk problem? Er det noe Arvid Hallén i Forskningsrådet ikke har forstått? Og: Hva vil statsråden gjøre for å få Arvid Hallén til å forstå at Brukerstyrt innovasjonsarena også … (presidenten klubber).
Statsråd Tora Aasland [10:54:28]: Det pedagogiske problemet som jeg viste til i forrige runde, består først og fremst i at man blander sammen midler til forskning og midler til universiteter og høyskoler og ser på det under ett. Jeg håper at jeg kan, også med denne representantens hjelp, være med på å rydde opp i det, for når det gjelder forskning, har vi et fantastisk bra utgangspunkt.
Jeg har forstått at man har reagert på det som går på Brukerstyrt innovasjonsarena. Det er ikke et område som sorterer under mitt departement, mitt budsjett, det er nærings- og handelsmininisterens område. Men jeg skal love representanten at vi skal være godt forberedt i budsjettdebatten til å kunne se på den saken i forhold til andre viktige forsknings- og innovasjonssaker. Jeg er helt sikker på at også Stortinget, gjennom komiteen, vil arbeide med akkurat dette.
Presidenten: Henning Warloe – til oppfølgingsspørsmål.
Henning Warloe (H) [10:55:33]: Statsråd Tora Aasland brukte mye av valgkampen til å sette fokus på viktigheten av kunnskap. Det er bra. Men pussig nok deltok hun i en rekke debatter hvor hun forsøkte å forklare og begrunne hvorfor målet om å bruke 3 pst. av BNP til forskning ikke lenger var et godt mål. I den sammenheng har hun tydeligvis lidd nederlag i Soria Moria-forhandlingene – i Soria Moria II opprettholder Regjeringen sin målsetting om 3 pst. Jeg lurer da på om statsråden stiller seg bak det målet, eller om hun fortsatt mener – som i valgkampen – at dette er et uhensiktsmessig og unødvendig mål.
Statsråd Tora Aasland [10:56:23]: Det er et uhensiktsmessig mål for styring av norsk forskningspolitikk. Men vi vil alltid bli målt på den prosenten. Det er en internasjonalt vedtatt måte å måle på, som mange andre land også har. Det som vi gikk bort fra i forskningsmeldingen – ikke i Soria Moria II, men i forskningsmeldingen – var å knytte måloppnåelsen til et bestemt årstall. Men målet står. Måloppnåelsen – som jeg også sa – for den ene prosenten som er statens ansvar, kommer vi sannsynligvis til å klare i løpet av ganske kort tid, fordi vi har satset såpass mye på forskning.
Problemet med et sånt mål er at når BNP svinger, svinger målet. Hvis bruttonasjonalproduktet vårt går ned, har vi et svakere mål for forskningen å forholde oss til. Det er altså ett av problemene som vi står overfor i krisetider. Men 3 pst.-målet, og at 2 pst. skal være næringslivsinitiert, står fast, både i Soria Moria II og som et resultat av diskusjonene i Regjeringens forskningsmelding. Det er en viktig del av vår politikk.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:57:32]: Jeg tror at en tidfestet opptrappingsplan hadde vært en god muskel for statsråden å ha. Men la nå det ligge.
Statsråden har satt ned et utvalg som skal skape en felles forståelse innen sektoren av hvordan dette er. Jeg har tenkt mye på dette utvalget og lurt på hva hensikten egentlig er. Nå har jeg jo statsråden her og kan få spurt direkte: Er det for at sektoren nå skal akseptere den virkelighetsforståelsen som Regjeringen har av hvordan de egentlig har det der ute? Eller er det for at Regjeringen skal akseptere den virkeligheten som sektoren faktisk beskriver, ganske entydig?
Hvis jeg også kan tillate meg å si det, høres det ut som om det er opposisjonen som surmuler litt. Jeg har fått følge denne sektoren ganske nøye, og det var ikke dette sterke kravet fra den tidligere. Det var da hvileskjærene kom og de rød-grønne kom, at vi fikk den store utfordringen ved at sektoren begynte med det.
Hva er mandatet til utvalget?
Statsråd Tora Aasland [10:58:42]: Denne arbeidsgruppens mandat kan representanten få nærmere kjennskap til, jeg skal gjerne oversende det. Men jeg kan i korte trekk si hva arbeidsgruppen skal gjøre. Jeg tror faktisk det er et svar på veldig mye av det som er framstilt her, både som problemer med å bli forstått og kanskje problemer med å bli hørt, i begge retninger. Når Regjeringen bevilger penger og våre akademiske institusjoner opplever at de ikke ser noe til de pengene, har vi et problem. Det denne arbeidsgruppen skal gjøre, er å forsøke å finne ut hva som er barrierene, problemene, utfordringene internt i de systemene som er. Gjennom en dialog og en spennende måte å arbeide på, skal man søke seg fram til noe som kan være en felles forståelse.
På det konkrete spørsmålet fra representanten om hvem det er som skal påvirke andre med sin forståelse, vil jeg si at dette er gjensidig. Det er viktig at begge parter, både myndigheter og sektor, har respekt for hverandres måte å se det på. (Presidenten klubber.) Kan vi komme fram til et bedre forståelsesgrunnlag, er ingenting bedre enn det.
Presidenten: Det er viktig at vi har respekt for andres måte å se det på, og det er også viktig at vi respekterer taletiden, som er begrenset til 1 minutt.
Vi går videre til neste – og siste – hovedspørsmål.
Torgeir Trældal (FrP) [11:00:15]: Nord-Norge, og spesielt Finnmark, opplever nå den største konflikten siden Alta-aksjonen for nærmere 30 år siden. I dag har vi lovløse tilstander for bøndene, der bøndene innvaderes av rein som ødelegger det de har bygd opp. Det er vedtatt at det skal være i overkant av 60 000 rein i Finnmark, vi har over 100 000 i dag. Riksrevisjonen har også vært kritisk til at det er for mye rein i forhold til beitegrunnlaget. Vi ser også at det i hele Nord-Norge er store problemer på veinettet. Der man salter veiene, har det ført til store trafikale problemer fordi rein kommer ned for å få salt fra veiene.
Vi ser også at landbruksministeren i går uttalte i Altaposten at man ønsker å sette ned et meklingsutvalg. Jeg tror med all respekt at et meklingsutvalg ikke er riktige veien å gå. Vi mener at vi må ha handling. Dette er ikke noe som har kommet over natten, det har vart i mange år, og det har ikke vært vist handling fra ministerens side. Jeg krever at ministeren – det er på tide – viser handling overfor bøndene i Nord-Norge. Reinnæringen sier at man skal gjerde inn for å minske problemet. Hvis meklingen går ut på at de skal gjerde inn, blir mitt spørsmål til ministeren hvem som må ta utgiftene med inngjerdingen.
Så er det et paradoks for meg at det aldri har vært nedlagt flere jordbruk i landet enn med Senterpartiet ved makten – der de sitter i dag. Vi ser hva som skjer i Nord-Norge, og det er klart at jordbruk blir nedlagt når man ikke får muligheten til å overleve.
Mitt spørsmål til ministeren er: Hvordan kan vi få en snarlig løsning på dette, i stedet for bare å prate?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:02:25]: I visse saker er det noen kunnskapsutfordringer både i landbruksnæringen, i reindriftsnæringen og også i det politiske miljøet. Jeg har lyst til å understreke at dette spørsmålet tyder på det.
Det som er situasjonen i Alta, har bakgrunn i et gammelt fredningsområde som ble etablert midt på 1930-tallet, der det ble fredning av reinbeitet for å sikre skogens foryngelse, som det heter. Det har i årene etterpå vært ganske rolig, men i de siste årene har det vært større konflikter, som sannsynligvis har sammenheng med rettslige forhold, som har med samerett og de ulike holdninger til de spørsmålene i Finnmark å gjøre.
Det som jeg har tatt tak i i forbindelse med det møtet som var i Alta, som representanten her viser til, har vært å søke å skape ro, skape dialog, og ikke minst skape samarbeid i Alta for å finne løsninger på de utfordringene som finnes der i forhold til det fredningsområdet. Det møtet som vi hadde i går, resulterte i at kommunen nedsatte et samarbeidsutvalg der kommunen tar ansvaret for å få reindriftsnæringen og landbruket sammen. Det sier begge partene at de er enige i. I tillegg etablerer departementet et meklingsråd som skal være ledet av fylkesmannen i Finnmark, der også ordføreren i Alta, reindriftsadministrasjonen og næringenes organisasjoner både for reindrift og landbruk skal være med. Det sier også alle at de vil være med på.
Det er dessverre slik at denne konflikten har gått altfor langt, det skal jeg si meg enig med representanten i. Men med det arbeidet vi gjør nå, skal man søke å unngå nye konflikter og søke å få til et samarbeid der reindriften og landbruket, som begge lever av naturressurser, skal ha en mer fredelig sameksistens. Jeg er ganske sikker på at vi kommer mange steg videre i det med det arbeidet som her gjøres.
Torgeir Trældal (FrP) [11:04:30]: Jeg er ikke spesielt imponert over svaret. Det ser tydeligvis ut til at det kun er Finnmark som betyr noe for ham. Jeg registrerer at resten av Nord-Norge, som Nordland og Troms, ikke betyr noe. Jeg vil vise til et oppslag i Folkebladet, der Norges nest største øy, Senja, får fullstendig stopp. Det er 260 dyr på øya, og de får stoppe all næringsutvikling. Det kan bli fraflytting. Næringslivet blir bundet på hender og føtter på grunn av 260 rein. Da er vi inne på den næringsdelen også.
Da er mitt spørsmål til ministeren: Når har du tenkt å ta hele landet i bruk? Når har du tenkt å ta Nordland og Troms på alvor også, og ikke bare reise på tur til Finnmark?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:05:20]: Med respekt vil jeg understreke at det er viktig å skille mellom hummer og kanari. Denne konflikten som vi har sett har vært særdeles stor, er stor i Alta kommune. Vi har tatt tak i dét tilfellet. Så må vi også ta med oss at det finnes rettigheter for reindrift i store deler av Nord-Norge, inklusiv Midt-Norge og ned til Hedmark. De rettighetene finnes, og de skal ivaretas i henhold til lover og regler. Det jeg har vært opptatt av i forbindelse med de konfliktene som har oppstått, er at både reindriften, landbruket og alle aktører skal forholde seg til lover og regler. De skal respektere lover og regler. Det gjelder i Alta, som alle andre steder. Den konflikten på Senja som du nevner, har jeg ikke vært klar over, og den kjenner jeg ikke til. I tilfelle den kommer opp, skal vi selvsagt også ta tak i det på skikkelig og adekvat vis.
Presidenten: Det vil bli gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:06:34]: Jeg vil gjerne komme med et oppfølgingsspørsmål til landbruksministeren.
Hovedkonflikten er veldig ofte mellom forskjellige næringsgrener, men også mellom reinnæringen og distriktskommunen. Det er jo på mange måter distriktskommuner som blir rammet i disse konfliktsakene.
Jeg har også merket meg det møtet som har vært i Alta, og jeg har også merket meg artikkelen i Folkebladet som går på hytteutbygging og næringsutvikling på Senja, hvor man føler man ikke får gjort tilstrekkelig godt arbeid. I tillegg har vi en reindriftsavtale som har en ramme på over 100 mill. kr, og som er avtalen mellom reinnæringen og staten.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden ta et initiativ knyttet til KS, reindriftsnæringen og landbruksnæringen, nettopp for å se på hvordan vi kan bli bedre til konflikthåndtering i disse sakene, slik at distriktet ikke blir urettmessig rammet?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:07:44]: Jeg har gjennom arbeidet de siste dagene tatt initiativ til konflikthåndtering i tråd med det lovverket vi har å forholde oss til. Det er selvsagt slik at vi som representanter for Regjeringen tar tak i de utfordringene som kommer fra ulike steder. Når det gjelder reinbeite og reinnæringen, må vi huske på at denne næringen har rettigheter i henhold til alders tids bruk. Det er det norske lovverket som legger rammene for det.
Men også denne næringen må forholde seg til reguleringsplaner, plan- og bygningslov og nødvendig planlegging i kommunene. Da er det viktig at kommunene planlegger sine arealer riktig og skikkelig. Jeg oppfatter at her har også reinnæringen ganske store innsigelsesmuligheter og dermed store muligheter til å påvirke prosessene.
Hva som har skjedd på Senja med hensyn til næringsutvikling og hyttebygging, kjenner jeg dessverre ikke noe til. Jeg skal ta de nødvendige kontakter med de nødvendige organer for å sørge for ytterligere arbeid på dette området for å sikre konfliktløsning.
Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål er fra Svein Flåtten.
Svein Flåtten (H) [11:08:56]: Noe av årsaken til konflikten er jo reindriftsnæringens problemer med markedsadgang, med slakterikapasitet og derpå følgende for store bestander.
Nå vil statsråden gjerne ha dialog, og han ser at situasjonen er vanskelig. Men det er også snakk om konkrete virkemidler. Riksrevisjonen har påpekt at departementet ikke vil konkurranseutsette bruken av markedsføringsmidler. Det gjør selvsagt at man ikke kan få en helt optimal virkning av de midlene som brukes.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hvorfor vil statsråden heller pådra seg kritikk fra Riksrevisjonen enn å se på optimale løsninger når det gjelder bruken av markedsføringsmidler, deriblant konkurranseutsetting, som Riksrevisjonen påpeker?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:09:57]: For det første skal vi selvsagt se på de merknadene som er kommet fra Riksrevisjonen, og på den adekvate oppfølgingen av det.
Når det gjelder denne spesielle saken som vi har fått merknader til, er det slik at vi har et opplysningskontor for kjøtt, som i dag foretar denne markedsføringen på vegne av all annen kjøttproduksjon i landet. Fra departementets side og fra næringens side var det et ønske om å bruke Opplysningskontoret for kjøtt i en periode da det var veldig vanskelig med avsetning av reinkjøtt. Det var for ett og et halvt til to år siden. Det ble satt i gang en kampanje, og denne kampanjen var meget vellykket. Det økte etterspørselen, og i dag er det stor etterspørsel etter reinkjøtt og små markedsproblemer. Riktignok er det slakteriutfordringer, for vi ønsker å øke uttaket. Derfor har vi åpnet for at vi tar i bruk kapasitet i Sverige på slakterisiden for å imøtekomme dette behovet.
Vi skal ta tak i de utfordringene, og det jobbes tett og nært med næringen med det.
Presidenten: Det siste oppfølgingsspørsmålet vil bli stilt av Rigmor Andersen Eide.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:11:07]: Reindriftsnæring handler om tradisjon, og det handler om samisk identitet. Vi vet at det har skjedd store endringer de siste årene. Det gjelder spesielt arealinngrep, tap av beiteland, tap på grunn av rovdyr og klimaendringer.
Reindriftsnæringen har særlig i Finnmark utfordringer knyttet til produksjonsvariasjoner, lave slaktevekter, svært høye rapporterte tap på grunn av rovdyr og lav produktivitet. Beitegrunnlaget på Finnmarksvidda er blitt forringet med utmagrede dyr som resultat. Dette er bekymringsfullt, spesielt ut fra et dyrehelseperspektiv, men også ut fra et miljøperspektiv og et næringsmessig hensyn.
Opposisjonen har gjentatte ganger tatt til orde for at vi ønsker en stortingsmelding om reindriftsnæringen for å få belyst disse viktige spørsmålene på en grundig måte. Jeg skjønner ut fra de svarene som er blitt gitt, at statsråden ikke er helt tilfreds med situasjonen i reindriftsnæringen. Da vil jeg spørre statsråden: Vil han vurdere å legge fram en stortingsmelding om denne saken?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:12:24]: Jeg tror det er viktigere å handle enn å skrive politiske stortingsmeldinger i denne situasjonen.
Vi har en situasjon, som er beskrevet av representanten, der vi har utfordringer i reindriften, i Finnmark spesielt, og spesielt med høye tall. Vi jobber meget aktivt for å få en bærekraftig reindrift basert på å bruke reindriftslovgivningen, og basert på å bruke reindriftsavtalen, som har økonomiske virkemidler, for på det viset å sørge for å få en bedre balanse mellom mattilgang og antall dyr. Reindriftsloven er nå i full funksjon, og det legges nå fram bruksregler for de ulike reinbeiteområdene som vil innebære målrettede planer om å redusere reintallet der det er for høyt. På andre områder er det i balanse, så det skal videreføres.
Jeg er opptatt av å jobbe videre innenfor rammene av det lovverket vi har, og de reglene vi har i dag, framfor å legge fram en ny stortingsmelding nå.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.