Sonja Irene Sjøli (H) [12:56:50]: «I regjeringserklæringen fra regjeringen Stoltenberg II het det at Regjeringen vil sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. I den nye regjeringserklæringen er denne formuleringen strøket og erstattet med en formulering om at det skal settes av tilstrekkelige ressurser til habilitering og rehabilitering.
Hva er begrunnelsen for at ambisjonene på dette området er redusert, og hva er etter statsrådens vurdering tilstrekkelige ressurser til feltet?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:57:34]: Jeg kan forsikre representanten Sjøli om at Regjeringen fremdeles har høye ambisjoner på området habilitering og rehabilitering, og det har heller aldri tidligere vært brukt så mye ressurser på dette feltet. Vi er nå halvveis i planperioden for Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011. Arbeidet så langt er beskrevet i Prop. 1 S for 2009–2010.
Både spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å sørge for gode tjenester til dem som trenger habilitering eller rehabilitering. De fleste helseforetakene har egne tilbud om rehabilitering, og dessuten skjer rehabilitering gjennom polikliniske tjenester og ambulante team. Kommunene har gjennom denne regjeringen fått styrket økonomi og dermed bedre mulighet til å følge opp sitt ansvar. Bevilgningene til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har økt fra 1 020 mill. kr i 2006 til 1 139 mill. kr i 2009. I tillegg har en rekke private institusjoner fått økonomisk støtte til omstillingsprosjekter de siste årene. Det er også inngått avtale om kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner gjennom ordningen «Raskere tilbake».
Et av tiltakene i strategien var å utarbeide en handlingsplan som følger opp «Strategiplan – Habilitering av barn», med egne tiltak for ungdom i overgangen fra barn til voksen. Helsedirektoratet la fram planen i sommer, og de vil også følge opp tiltakene i planen. Det er videre gitt støtte til en rekke utviklingsprosjekter fordelt på alle helseregioner. Disse prosjektene bidrar til å styrke tilbudet til barn.
I juni la Regjeringen frem stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen. Pasienter som har behov for habilitering og rehabilitering, trenger tjenester som er samordnet, tverrfaglige og planlagte. Høy oppmerksomhet på å få til bedre samhandling og tiltak for å gjennomføre Samhandlingsreformen er viktig for å styrke rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. Som representanten Sjøli kjenner til, ligger Samhandlingsreformen nå til behandling i Stortinget.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:59:56]: Jeg takker statsråden for svaret.
Når det gjelder Samhandlingsreformen, mangler det ganske mye på satsing på rehabilitering der. Jeg registrerer jo at statsråden er såre fornøyd med situasjonen, men det er faktisk et hav mellom den virkelighetsoppfatning som statsråden har, og den situasjonen som brukerne, som fagfolk og som rehabiliteringsinstitusjonene opplever, nemlig store mangler i tilbudet. Og uansett hva statsråden sier, oppfattes formuleringene svært vage.
Det bekreftes for så vidt også av Regjeringens eget budsjett for 2010, hvor det mangler en opptrapping og en satsing på habilitering og rehabilitering. Løftene fra Soria Moria I er ikke oppfylt, og den manglende satsingen er uheldig også i forhold til den nasjonale strategien. Dette medfører en betydelig usikkerhet for brukerne, det medfører et dårligere tilbud og holder flere unødvendig utenfor arbeidslivet, og mange får redusert livskvalitet. Dette er et faktum. Når vil statsråden og Regjeringen ta utfordringene på rehabiliteringsfeltet på alvor?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:01:02]: Jeg må bare vise til det jeg sa. Jeg mener at de tiltakene som Regjeringen har satt i verk, de planene som foreligger, som også har vært behandlet og utarbeidet av Helsedirektoratet, også viser en satsing på dette feltet.
Jeg har veldig stor forståelse for at de som ikke får rehabilitering tidsnok, får svekket livskvalitet. Jeg er også veldig opptatt av at vi skal lykkes bedre på dette området. Samtidig er det slik at det har vært en satsing, og det vil være et viktig område også fremover.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:01:52]: «Stor forståelse» er altså ikke nok for dem som trenger rehabilitering. Det er et faktum, slik både fagfolk og brukerne oppfatter det, at Regjeringen mangler vilje til å satse og prioritere på dette området, både når det gjelder behandlingstilbud og forskning og utvikling. Regjeringen sier jo selv i budsjettet at «det er manglende samsvar mellom tilbud og behov», og de sier også at de ønsker å få «et best mulig kunnskapsgrunnlag» for utvikling innen feltet, både i første- og annenlinjetjenesten. Det gjelder habiliteringstilbudet til barn, til unge, til voksne, til unge med sykdommer og funksjonsnedsettelser og til hørselshemmede. Og det skal utvikles og spres kunnskap.
Til alt dette har Regjeringen satt av skarve 17,7 mill. kr. Mener virkelig statsråden at dette er en satsing for å få fram nødvendig kunnskap og utvikling på hele feltet, både i første- og annenlinjetjenesten?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:02:56]: Hvis det var det eneste beløpet vi brukte, ville det vært helt feil, men det er det jo slett ikke. Som jeg sier, er dette selvfølgelig et viktig område. Det er viktig for dem som har behov for rehabilitering, faktisk å få det. Samtidig vet vi at dette er et tilbud som gis i hele landet. Jeg kommer fra en del av landet hvor det er lite med rehabiliteringstiltak, og veldig mange må reise til andre deler av landet for å få et tilstrekkelig tilbud.
Det er klart at det er ønskelig å utvikle dette tilbudet videre, og det er noe vi er i ferd med å gjøre. Det er ikke slik at dette er nedprioritert fra Regjeringens side. Dette er noe vi er opptatt av, men vi er også opptatt av at det rehabiliteringstilbudet som gis, skal være et tilbud av høy kvalitet.