Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [15:10:52]: (komiteens leder og ordfører for saken): Presidenten så jeg stod parat her. Det er for å spare komiteen for tid, for vi skal ha avslutning i komiteen kl. 17 i dag. Så her er det om å gjøre å bruke tiden veldig effektivt, og det skal jeg gjøre også i mitt innlegg.

Komiteen har ingen merknader som kan knyttes direkte til årsrapporten fra Stortingets billighetserstatningsutvalg, eller nå snart Utvalg for rettferdsvederlagsordningen, og heller ikke til orienteringen om det arbeidet som har pågått i 2008, resultatene i 2008 eller utviklingen i 2009.

Vi har registrert at Regjeringen – jeg setter et lite spørsmålstegn ved det – i hvert fall har lovt at man i løpet av år 2009 vil iverksette en prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordningen. – Jeg ser at statsråden nikker, så da er sikkert det på plass.

Det er bra, og det er nødvendig. Jeg tror det er særlig nødvendig nå, for det som har opptatt komiteen, er et brev fra høyesterettsdommer Trond Dolva, som på vegne av seg selv og de to andre lederne – det er tre utvalg – har bedt Stortinget – eller først og fremst Presidentskapet, men så har Presidentskapet videresendt det til komiteen – om å avklare en tolkning av det Stortinget tidligere enstemmig har vedtatt. Det gjelder den utvidede, tilpassede ordningen for tidligere barnehjemsbarn og spesialskoleelever, og også for barn som tidligere har vært i spesialskole for evneveike.

Den diskusjonen eller vurderingen som komiteen har hatt, har vært litt vanskelig, fordi Stortinget mener – i hvert fall administrasjonen – at dette fortsatt er en ordning som ligger under Regjeringen. Regjeringen mener, slik jeg har forstått det, at ordningen hører hjemme under Stortinget. Så det er godt med en evaluering nå, slik at vi får plassert det hele og fulle ansvaret med hensyn til hvem som skal behandle disse sakene. Det framgår også av de forslag som ligger på bordet. Fremskrittspartiet mener at vi ikke trenger å klargjøre dette opp mot Regjeringen, men at vi gjør det ganske raskt og effektivt i komiteen og i Stortinget, og avklarer de spørsmål som disse utvalgslederne ønsker å få avklart. Slik har Fremskrittspartiet i hvert fall tolket det. Vi har fremmet to forslag også. Det ene avklarer at selv om de såkalte evneveike ikke var nevnt i tidligere innstillinger og beslutninger, var det jo ikke meningen at de skulle utelukkes for det. Vi mener rett og slett at det ikke er noen problemstilling i det hele tatt – de skal også inkluderes i denne ordningen. – Så enkelt er det for Fremskrittspartiet.

Så er vi også ganske klare på at når det gjelder barn som har vært plassert i fosterhjem av det offentlige, bør det tillegges en litt strengere bevisbyrde når det gjelder egenerklæring også, at ikke den alene skal avgjøre saken. Det framgår av Fremskrittspartiets andre forslag, og jeg fremme herved begge forslagene.

Jeg hadde kanskje håpet at komiteen hadde sluttet seg til disse forslagene. De som avventer avklaring fra utvalgene, som sitter på vent – for man har stoppet behandlingen av sakene til en rekke mennesker her, kanskje noen av de svakeste vi har i samfunnet – må avvente en lang og nitid prosess med evaluering av ordningen. Det synes jeg faktisk ikke disse menneskene fortjener. Man kunne nå enstemmig ha avklart dette ved å støtte Fremskrittspartiets ene forslag. Så kan man evaluere selve ordningen på et senere tidspunkt, som Regjeringen og alle medlemmene i komiteen også ønsker seg.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:15:28]: Eg vil starte med å reise det same spørsmålet som komitéleiaren og saksordføraren, om det lenger er relevans i å omtale denne ordninga som «Stortingets egen vederlagsordning». Da må eg gå litt tilbake i historia. Fram til 1953 blei alle sakene avgjorde av Stortinget sjølv, men no blir praktisk talt alle søknader endeleg avgjorde av utvala. Rettferdsvederlagsutvala, som det no er tre av, består av medlemer frå den lovgjevande og den dømmande statsmakta. To av tre medlemer i kvart utval blir foreslegne av Stortinget, men alle medlemer blir utnemnde av Justisdepartementet etter delegasjon frå Kongen i statsråd. Dette spørsmålet bør snart få si avklaring, for det kan bli tvil om kva for organ som skal ta initiativ til å greie ut forskjellige spørsmål knytte til denne ordninga i framtida.

Eg viser til at både Regjeringa i St.prp nr. 12 for 2008–2009, Presidentskapet og den tidlegare justiskomiteen alle har teke til orde for ein prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordninga i og med at ordninga i den seinare tida har blitt utvida og tilpassa stadig nye grupper. Det er også mange gode grunnar til at ein skal sjå nærare på bruken av statlege midlar gjennom ei slik ordning sett opp mot andre offentlege velferdsordningar. Derfor er eg einig både med Regjeringa, Presidentskapet og den tidlegare justiskomiteen, som har teke til orde for ein heilskapleg gjennomgang for å sjå nærmare på prinsippa for sjølve ordninga.

Regjeringspartia vil i denne saka gje si støtte til det synet på mandat som kjem fram av brevet frå utvalsleiar Trond Dolva på vegner av utvalsleiarane. Eg konstaterer at Framstegspartiet i merknadene sine peiker på at Trond Dolva ikkje har gjeve uttrykk for noko syn, men det er eg ikkje einig i. Det går klart fram av brevet korleis dei tre utvalsleiarane tolkar og har praktisert regelverket. Dette synet vil også vere vårt råd til utvala i det vidare arbeidet, slik at ein kan unngå ytterlegare forseinking i arbeidet. Dersom det skulle bli ein annan konklusjon på sikt, etter at departementet har gjort dette arbeidet, må det vere mogleg å kunne ta opp igjen dei sakene som vil få ei anna tolking enn det som er praksis i dag.

Me er ikkje i stand til eventuelt å utvide ordninga til andre grupper no, før me har hatt ein gjennomgang av rettferdsvederlagsordninga, slik mange har teke til orde for, og som Presidentskapet i sitt brev av 3. februar 2009 har meint bør gjerast av regjeringa. Me meiner at det både er uansvarleg og heilt feil å utvide rettferdsordninga til nye grupper no, utan å ane kva slags konsekvensar, omfang og kostnader som vil følgje i kjølvatnet av dette. Det er også viktig å få ei vurdering av rettferdsvederlagsordninga sett opp mot andre velferdsordningar, som me har vore inne på tidlegare.

Desse spørsmåla handlar også om likebehandling, og eg veit at departementet allereie er godt i gang med ein gjennomgang.

På denne bakgrunnen vil eg tilrå innstillinga.

André Oktay Dahl (H) [15:19:33]: Det meste er sagt, og jeg skal være kort, ikke fordi det snart er komitéavslutning, men fordi de to foregående talerne har vært kortfattede og poengterte.

Høyre mener det er tilfeldig – det virker i hvert fall som tilfeldig – at spesialskoler for såkalt evneveike versus spesialskoler for elever med atferdsvansker behandles såpass ulikt at det kan virke spesielt. Det er også klargjort i våre merknader. Det er, som saksordføreren også sa, leder i billighetsutvalget som har bedt om en avklaring. Høyre vil ikke ta endelig stilling til dette før vi får vurdert det i en sammenheng. Det er det gode grunner til. Det er veldig mange mennesker som har opplevd overlast, og vi har overhodet ikke noe problem med å skjønne at disse menneskene det her er snakk om, har slitt og opplevd noe av det verste de kan oppleve. Men samtidig må vi også som politikere tenke at hver enkeltskjebne også må vurderes i forhold til andre enkeltskjebner, slik at vi ser hva den ene hånden gjør i forhold til den andre.

Høyre har et mindretallsforslag, som jeg tar opp, kall det gjerne en oppfordring om å håndtere dette så raskt som overhodet mulig. Det er både en pisk og en gulrot, siden alle partier her er tjent med at vi får avklart dette så raskt som overhodet mulig.

Jeg har herved opp Høyres mindretallsforslag i saken.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:21:14]: Jeg har lyst til å si noen ord, fordi jeg sitter i rettferdsvederlagsutvalget og har gjort det i fire år. Det jeg opplever, er at jeg kan sitte med to nesten identiske saker som handler om to jenter oppvokst på hver sin spesialskole. De har begge vært utsatt for tvangsfôring, innestenging, omsorgssvikt, fysiske avstraffelser og seksuelle overgrep. I forslaget til vedtak ligger det for den ene jenta et forslag på 300 000 kr i erstatning og for den andre et avslag. Hvordan er det mulig? Jeg som enkeltperson kan ikke sitte og forskjellsbehandle mennesker på den måten. Den eneste forskjellen er at den ene var på en spesialskole for barn med atferdsvansker, mens den andre var på en spesialskole for evneveike. Den eneste grunnen til at dette skjedde, var at stortingsmeldingen het «Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar». Men den bygde på NOU 2004:23, som het «Barnehjem og spesialskoler under lupen», altså spesialskoler generelt.

I en merknad som står i innstillingen til stortingsmeldingen, har en enstemmig komité sagt:

«Komiteen har merka seg at Regjeringa meiner det ikkje bør setjast i gang ei nasjonal gransking av alle institusjonane, med den grunngjevinga at kunnskapen om omfanget og årsakene til at det skjedde omsorgssvikt og overgrep overfor barneheims- og spesialskulebarn, no ligg føre gjennom NOU 2004:23.»

En nasjonal gransking av enkeltinstitusjoner vil bli omfattende, tidkrevende og en ytterligere påkjenning for de involverte enkeltpersoner.

Hvordan kan Stortinget mene at de som var evneveike, i mye sterkere grad skal måtte dokumentere og bevise? Dette var de aller svakeste barna. De som hadde problemer i hverdagen sin, skal altså legge fram dokumentasjon og beviser, mener et flertall her i Stortinget. Og man trenger å granske om det er riktig. For meg er dette helt uforståelig.

Når vi går til selve vedtaket som ligger i innstillingen, som er enstemmig, står det:

«Stortinget tilkjenner erstatning etter ei utvida og tilpassa rettferdsvederlagsordning for dei tidlegare barneheims- og spesialskulelevane...»

Det står ingenting om at det skal være forskjell på de som var evneveike, og de som hadde «åtferdsvanskar».

Jeg synes dette er forferdelig trist. Det er veldig mange mennesker i dag som er opprørt, lei seg og fortvilet – og det er også jeg.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:24:39]: Dette er en veldig viktig sak for veldig mange mennesker. Blant annet jobbet SVs stortingsrepresentant May Hansen med dette i forrige periode, og hun er veldig opptatt av det. Hun sitter for øvrig i et av utvalgene, og har interesse og engasjement for saken.

Det er også konstatert tidligere – og i de innleggene som har vært her nå – at det er reist tolkningstvil om hvem denne erstatningen gjelder for, og hvem det er som er utelukket. Tvilen har kommet så sterkt fram at selv presidenten i forrige periode bad departementet om å komme med en utredning. Vi i SV mener at det da er riktig at vi får en gjennomgang av hele ordningen, av mandatet, og at vi får fattet vedtak på et grunnlag som er solid og skikkelig utredet. Vi avviser verken det ene eller det andre, men vi avventer en utredning fra departementet, og vil konkludere ut fra det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.