Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [22:32:26]: I saksordførerens fravær vil jeg holde hennes innlegg og tale Kristelig Folkepartis sak i den saken vi nå har til behandling. Det framgår for øvrig av innstillingen at komiteen utover de merknadene som er gitt, ikke har noen merknader, men viser til meldingen og rår Stortinget til at meldingen legges ved protokollen.

Fiskeriavtalene med andre land har stor betydning ettersom Norge deler fiskeressurser med mange land. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er bred politisk enighet om at Norge skal være en aktiv pådriver i kampen mot ulovlig fiske, og er opptatt av at Norge fortsatt må prioritere dette arbeidet høyt.

Vi setter pris på at det gjennom trepartsavtalen av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Russland, den såkalte Smutthullsavtalen, har lyktes norske og russiske myndigheter å gjøre slutt på det uregulerte islandske fisket på regulerte bestander i internasjonalt område i Barentshavet.

En samlet næringskomité pekte i fjor på at EUs felles fiskeripolitikk har vært lite bærekraftig. Politikken har gjennomgående vært preget av høye, ikke bærekraftige kvoter, svake reguleringer og mangelfull håndheving og sanksjonering. EUs felles fiskeripolitikk gir omfattende subsidier til bygging av nye og mer moderne fiskebåter, noe som bidrar til å holde oppe den store overkapasiteten i EUs flåte. Alt dette skjer til tross for at internasjonale havforskere og miljøorganisasjoner lenge har pekt på at EUs politikk må endres, og at fisket må reduseres for å bli bærekraftig. Resultatet av denne politikken er at ni av ti fiskebestander i EU er overfisket, og at unionen har en av verdens minst lønnsomme fiskerinæringer. På grunn av sviktende bestander i egne farvann inngår EU fiskeriavtaler bl.a. med fattige land på vilkår som er svært uheldige både i et utviklingsperspektiv og et havmiljøperspektiv.

Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen i enda større grad enn det som er tilfelle i dag, må fokusere på utkastpolitikken som EU praktiserer innenfor sine fiskerier i forbindelse med nye avtaleinngåelser. Mye av den fisken som tas opp i EU-sonen som bifangst, og som dermed kastes ut igjen, er død. Kristelig Folkeparti mener at dette er en uheldig praksis som man må få slutt på dersom man skal kunne ha en bærekraftig fiskerinæring over tid med store og sterke bestander.

Kristelig Folkeparti er bekymret for den svært alvorlige situasjonen som har oppstått for norske makrellfiskere, etter at EU uten varsel eller begrunnelse har stengt dem ute fra fisket i EU-sonen og dermed satt til side den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Kristelig Folkeparti mener at Norge ikke må utelukke noen virkemidler i den situasjonen som har oppstått, ei heller muligheten for å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen.

Det er nå også blitt brudd i forhandlingene mellom Norge og EU om den bilaterale avtalen for neste år. Kristelig Folkeparti understreker behovet for at Regjeringen gir høy prioritet til arbeidet med å oppnå enighet med EU om makrellforvaltningen og neste års fiske på en måte som tjener norske fiskeriinteresser.

EU har vedtatt en forordning om forbud om handel med selprodukter. Det er grunn til å merke seg at EU også anser denne som EØS-relevant. Dette medfører et totalforbud mot salg av selprodukter til EU, og dermed river en bort mye av næringsgrunnlaget for selnæringen. Dette gir grunn til bekymring, da det er en åpenbar sammenheng mellom antall sel og størrelsen på fiskebestandene. Kristelig Folkeparti setter pris på at Norge sammen med Canada har anket EUs forordning om handel med selprodukter inn for WTO.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslag han refererte til.

Lillian Hansen (A) [22:37:09]: Bakgrunnen for denne saken er at det årlig skal legges fram en melding om de fiskeriavtalene Norge inngår med andre land. Denne meldingen omhandler kvoteavtalene for 2009, norsk deltaking i flersidig fiskerisamarbeid og regionale forvaltningsorganisasjoner.

Meldingen gjør også rede for bestandsutregning, rådgivning, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land. Meldingen omtaler også de kontrolltiltakene som er satt i verk i Norges økonomiske sone for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på tildelte kvoter, i tillegg til kontrollsamarbeidet med andre land og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Til sist gir denne meldingen en oversikt over i hvilken grad norske og utenlandske fiskere utnyttet kvotene sine i 2007 og i 2008, og hvilke fartøygrupper som fisker på de kvotene Norge har i sonene til andre land.

En samlet komité har i denne saken vist til at fiskeriavtalene med andre land har stor betydning, ettersom Norge deler fiskeressursene med mange land.

Komiteen har i denne saken vist til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, som er en betydelig utfordring for bærekraftig forvaltning av fiskeriene, og som er negativt for bestanden, det marine økosystemet, fiskerinæringen og forvaltningen. Komiteen viser også til at Norge er en aktiv pådriver i kampen mot UUU-fiske og er opptatt av at Norge må prioritere dette arbeidet høyt.

I tillegg viser komiteen til uenigheten mellom Norge og EU når det gjelder forvaltningen av makrell, og understreker behovet for at Regjeringen gir høy prioritet med tanke på å oppnå enighet med EU om denne forvaltningen på en måte som tjener norske fiskeriinteresser. Dette har de siste ukene vist seg å være veldig krevende forhandlinger. EU har valgt å bryte forhandlingene om fiske av makrell i EU-sonen.

I tillegg har EU valgt å bryte forhandlingene med Norge om en fiskeriavtale for 2010. En konsekvens av bruddet er at Norge og EU ikke fastsetter totalkvoter for fellesbestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Norge og EU har forhandlet i mange runder i høst om en bilateral fiskeriavtale for 2010, også uten resultat.

Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker i sin merknad at Norge bør prioritere arbeidet med avtaleverket med EU og andre nasjoner. Videre påpeker dette mindretallet at norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet, både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi.

Jeg oppfatter at det er nettopp det som har vært en del av målet i forhandlingene med EU. Fiskeriministeren bekrefter i en pressemelding i forbindelse med bruddet i forhandlingene at «Norge har vært opptatt av stabilitet og forutsigbarhet for makrellfisket», og at man ønsker «en langsiktig avtale med fast fordeling og gjensidig soneadgang».

Så skulle jeg si noe om sel, men representanten som talte på vegne av saksordføreren, snakket veldig bra om det.

Komiteens flertall, som består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til at det ligger til behandling i Stortinget en stortingsmelding om norske sjøpattedyr, og at Norge følger de folkerettslige pliktene sine til internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning av hval ved å delta i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO, og Det internasjonale råd for havforskning, ICES.

Per Roar Bredvold (FrP) [22:41:43]: Fiskeriavtalene er svært viktige for Norge og viser at det må legges til rette for gode avtaler. Det må sørges for en god oversikt over hvordan avtaler følges opp, og hvordan disse har virket positivt for norsk fiskerinæring.

De aller fleste avtaler Norge har inngått de siste årene, har fungert etter intensjonen, men det finnes noen alvorlige unntak, som f.eks. situasjonen som har oppstått i forbindelse med makrellfisket. Selv om avtalen Norge har med EU om makrellfiske, klart sier at norske fiskere har rett til å fiske sine resterende kvoter i EU-farvann, har norske fiskere blitt utestengt. Det at man ikke har greid å komme til enighet i denne saken, viser betydningen av det å sørge for gode avtaler som gir forutsigbarhet for næringen.

Det er viktig at Norge prioriterer arbeidet med avtaleverk, bl.a. med EU. Det er imidlertid ingen god tilnærming til denne problemstillingen å vurdere utestenging av EU-fiskebåter fra norsk sone. Når det gjelder nye fiskeriavtaler med EU, er det viktig at det fokuseres på utkastpolitikken, som EU praktiserer i sine fiskerier. Dette er en praksis det bør bli slutt på dersom det skal legges grunnlag for en bærekraftig fiskerinæring over tid. Norsk fiskerinæring er avhengig av at det inngås avtaler med andre land som gir forutsigbare rammevilkår. Forholdene rundt makrellfisket viser at dette må få konsekvenser for senere fiskeriavtaler.

Når det gjelder forslaget fra Kristelig Folkeparti, vil vi stemme imot dette.

Frank Bakke Jensen (H) [22:43:41]: Norge deler fiskeressurser med en rekke land. Avtalene vi inngår med disse, har derfor stor betydning både med hensyn til økonomi, bestandskontroll og bærekraftig forvaltning av fiskeriene. Meldingen er en gjennomgang av mange gjeldende avtaler. Status for forhandlingene med EU i disse dager viser oss ikke bare viktigheten av gode avtaler, men det bør også minne mange av politikerne på at Norge er et lite land i en ganske så stor verden.

Resultatene av avtaleforhandlingene kan noen ganger ses på som en temperaturmåling på Norges forhold til andre land. Det er det verdt å vektlegge i en slik debatt.

Erfaringene vi har med Russland og den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon, viser på en fremragende måte at prosjekter som involverer både politikere, byråkrater, forskere og næringsutøvere, er folk-til-folk-samarbeid på et høyt plan. Gode prosesser avler også bedre kjennskap til og forståelse for andre folkeslags kultur.

Utfordringene i avtalene spenner fra kontrollavtaler mellom land, avtaler om fiske i andre lands soner, avtaler om bytte av fiskerettigheter og avtaler om kontroll og regulering av eget og andre lands fiske. Forskjellen på hvordan Norge og EU ser på dette med utkast av fisk, viser hvor kompleks saken kan være. Derfor er det viktig med gode prosesser. Vårt mål om bærekraftig beskatning avhenger faktisk av at vi klarer å ha gode prosesser i denne type avtaleforhandlinger.

Det er mye som tyder på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk, bl.a. på grunn av temperaturendringer i havet, forandrer sitt vandringsmønster. Dette gir Norge en større utfordring i arbeidet med å forhandle fram avtaler som sikrer langsiktighet for flåten, bærekraftig forvaltning, innsyn i uttak og muligheter for å kontrollere utenlandske fiskefartøyer.

Uenigheten mellom Norge og EU om tilgang til EU-sonen for vår makrellflåte er et eksempel på at eksisterende avtaleverk ikke alltid er godt nok. Et annet moment er Islands søknad om medlemskap i EU og landets forestående behandling av denne. Islands rolle som en viktig fiskerinasjon vil også påvirke disse avtalene i framtiden.

Nettopp i år er dette bekymringsfullt fordi vi for første gang på mange år har hatt behov for å benytte oss av adgangen til å fiske makrell i EU-sonen. Det skyldes at makrellen har endret vandringsmønster. Først begynte Island å fiske makrell i egen sone, og så ble den norske makrellflåten nektet adgang til EU-sonen – dette på tross av at Norges forståelse av gjeldende avtaler ga flåten rett til dette.

Når EU nå har brutt fiskeriforhandlingene med Norge, viser EU muskler, og det er et kraftfullt signal om hva som kan vente Norge i framtiden. Det kan være grunn til å lure på om EU og Island sammen setter Norge på gangen denne gangen. Man trenger kanskje ikke å være veldig konspiratorisk for å frykte at Norge kan bli sittende igjen med skjegget i postkassa, særlig dersom Island blir EU-medlem.

Det er mitt ønske at fiskeriminister og EU-tilhenger Berg-Hansen retter ryggen i Regjeringen og forlanger at Norge tar EU på alvor. Avtalene om makrellfiske og Islands nye rolle viser at det er særdeles viktig at Norge prioriterer arbeidet med et avtaleverk med EU og med andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser er avhengige av avtaler som gir langsiktighet, både av hensyn til bærekraftig forvaltning og av hensyn til norsk økonomi.

Alf Egil Holmelid (SV) [22:47:10]: Det er vel relativt brei einigheit om essensen i denne saka, så eg skal ikkje gjenta alt det fornuftige som er blitt sagt av tidlegare representantar frå denne talarstolen.

Det som eg likevel har lyst til å seie, er at noko av essensen i denne saka er at det er ei utfordring i ta vare på ressursgrunnlaget for dei felles fiskeressursane som ikkje kjenner landegrensene. Den meldinga vi har fått frå Regjeringa, viser nettopp at Regjeringa har ei veldig god hand med å få på plass nødvendige avtalar med nabostatar, slik at vi kan ta vare på eit viktig ressursgrunnlag, både forvalte framtidige ressursar og få ein fornuftig økonomi i fiskerinæringa.

Men det som eg òg har lyst til å seie litt om, er det som no har skjedd med det brotet med EU. Det vi skal merke oss der, og som er ein veldig uheldig konsekvens, er at dette fører til at det ikkje blir fastsett totalkvotar for Skagerrak og Nordsjøen. Eg vil seie det på den måten at dette er eit eklatant eksempel på kor lite EU tek på alvor det felles ressursgrunnlaget for fiskestammane i felles farvatn. Det bør vere ei åtvaring for dei som er så glade i å samarbeide med EU når det gjeld fullt medlemskap.

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:48:57]: Først vil jeg si at jeg slutter meg helt og fullt til det representanten Lillian Hansen sa i sitt innlegg. Det var en grundig redegjørelse av hva slags sak dette er.

Fiskeriavtalene med andre land har veldig stor betydning ettersom Norge deler fiskeressurser med mange land. Vi vet at fiskerinæringen for oss har veldig stor betydning, som vi også viste til i forrige sak.

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er en betydelig utfordring for bærekraftig forvaltning av fiskeriene og er negativt for bestandene, det marine økosystemet, fiskerinæringen og forvaltningen.

Senterpartiet viser til at Norge er en aktiv pådriver i kampen mot dette ulovlige fisket, og vi er opptatt av at Norge fortsatt må prioritere dette arbeidet høyt. Jeg vil i den sammenheng vise til at Norge har inngått en rekke kontrollavtaler med land i Europa, Afrika og Nord-Amerika, og understreker at disse avtalene er viktige i kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Senterpartiet viser til at det gjennom trepartsavtalen av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Russland om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet, den såkalte Smutthullsavtalen, har lyktes norske og russiske myndigheter å gjøre slutt på det uregulerte islandske fisket på regulerte bestander i internasjonalt område i Barentshavet. Dette er svært viktig for å ha en bærekraftig utvikling innen denne næringen i dette området.

Det begynner å bli svært sent på kvelden, så jeg skal ikke gå lenger i redegjørelsen. Jeg vil bare vise til at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk, som ligger til behandling i Stortinget, og vi ser fram til behandlingen av denne meldingen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:50:58]: Jeg har litt stemme igjen – det begynner å bli veldig sent for meg.

Jeg vil innlede med å understreke at bærekraftig forvaltning av ressursene er et sentralt mål for Regjeringen i de fiskeriforhandlingene vi hvert år fører med andre land. På samme tid har jeg ansvaret for å ivareta norske interesser, noe som har vært spesielt krevende denne høsten.

Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. 92 S, med interesse og må si at komiteens merknader viser at vi deler målene om bærekraftig forvaltning. Komiteen tar også opp høstens problemer i makrellsaken. Jeg vil først kort komme inn på andre deler av våre forhandlinger, men vil bruke mest tid på denne høstens begivenheter.

Kampen mot ulovlig fiske har vært sentralt i forhandlingene med Russland i flere år, og vi har også arbeidet med denne saken på flere andre fronter. Vi har oppnådd mye, og jeg er glad for at dette problemet er redusert med over 80 pst. de siste årene. Vi vil likevel ikke slappe av i denne saken og vil, som komiteen peker på, fortsatt prioritere dette arbeidet.

Torsken i Barentshavet er i svært god forfatning, og kvoten i 2010 er på hele 607 000 tonn – en økning på 16 pst. Også de andre bestandene er i god forfatning, til glede for norske fiskere.

Vi har i flere år utviklet et nært og godt samarbeid med EU. På kontrollsiden har vi fått mye på plass, og vi ble i fjor enige om mange tiltak for å redusere utkast.

For å vise bredden i fiskeriforhandlingene vi fører bilateralt, multilateralt og globalt har vi utvidet meldingens kapittel 2 med en nærmere beskrivelse av de sakene vi ha lagt størst vekt på, og for å synliggjøre resultatene som er oppnådd.

Så til høstens begivenheter: Komiteen viser til uenigheten mellom Norge og EU om makrell. Som dere vet, stoppet EU det norske fisket etter makrell i EU-sonen 1. oktober i år. Vi mener dette var et brudd på den bilaterale avtalen mellom Norge og EU, og har hatt mange møter og kontakter både politisk og på embetsnivå for å løse saken.

Vi har de siste månedene forhandlet kontinuerlig for å komme fram til gode løsninger, og jeg skal ikke legge skjul på at det er og har vært krevende.

Vi har dessverre ikke lyktes i å bli enige. Jeg mener Norge har strukket seg langt for å oppnå en avtale, men det var ikke mulig å få på plass flere viktige elementer. For oss var det vesentlig å få på plass en avtale som var helt utvetydig, slik at vi ikke opplever uventede reaksjoner eller fiskestopp også neste år. Dette elementet er en del av den bilaterale avtalen med EU. Kvotebyttet ble i likhet med tidligere år svært krevende. Kort fortalt kunne vi ikke være med på et kvotebytte som ikke ga oss tilfredsstillende betaling for torsken.

Vi står derfor uten både makrellavtale og en bilateral avtale pr. dags dato. Det er beklagelig og har konsekvenser for både norske fiskere og fiskere i EU. Våre fiskere kan ikke fiske i EU-sonen, og EUs fiskere kan ikke fiske i norske farvann. Jeg mener likevel at EUs fiskere har mer behov for adgang til norsk sone enn omvendt.

Jeg kan ikke nå si hva resultatet av denne fastlåste situasjonen blir, men kan love at Norge ønsker en avtale med EU som legger våre problemer bak oss. Vårt utgangspunkt er å komme fram til en avtale som begge parter ser seg tjent med.

Selv om vi nå står uten en avtale, vil jeg understreke at Norge vil opptre ansvarlig og legge vitenskapelige råd til grunn ved fastsettelse av norske kvoter til fiske i egen sone.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å framheve den gode dialogen med fiskerinæringen som vi har. De er med i den norske forhandlingsdelegasjonen. Det samarbeidet er uvurderlig i forhandlingene.

En annen utfordring er de kommende firepartsforhandlingene om forvaltning av makrell, som starter opp i mars neste år. De fire partene er de opprinnelige kyststatene Norge, EU og Færøyene. I tillegg er Island nå invitert med. Det er veldig viktig at vi kommer fram til en fordeling og et reguleringsopplegg som sikrer at den samlede høstingen av makrell skjer innenfor bærekraftige rammer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [22:55:59]: I forrige sak var det skatt og avgifter vi pratet om, at flertallet her i Stortinget nå kommer til å gi næringen 360 mill. kr mer i skatter og avgifter i 2010. I denne saken er en avtale på en måte med på å gjøre at næringen får ca. 1 milliard kr mindre i eksportinntekter, og dette har skjedd på bare tre måneder – oktober, november og desember.

Da kan man jo stille spørsmålet om den avtalen vi hadde, var for dårlig. Var den for uklar, eller var det EU som på en måte lurte oss? Kan statsråden si litt om hvor fornøyd statsråden var med den avtalen vi hadde?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:56:47]: Jeg og Regjeringen for øvrig mener at den avtalen vi hadde, ikke var uklar. Vi har vært veldig tydelig på at det som EU gjorde ved å stenge EU-sonen for norske fiskere, var et klart brudd på denne avtalen. Jeg beklager veldig den situasjonen som har oppstått, og som jeg sa i mitt innlegg, har jeg brukt veldig mye energi på å få dette på plass igjen. Det har vi ikke lyktes med.

Når det gjelder det tapet som blir anslått her, vil ikke jeg gå nærmere inn på kronebeløpet. Men det vi har gitt beskjed til norske fiskere om, er at den kvoten som de ikke har fått tatt opp i år, overfører vi til neste år i alle fall, slik at mengden fangst ikke skal bli tapt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.