Sakene 2-5 ble behandlet under ett.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 minutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Venstre 5 minutter.

I tillegg foreslår presidenten at medlemmer av Regjeringen får en taletid på inntil 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på taletiden utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:12:31]: (leiar i komiteen): Det er ein stor dag i dag. Transport- og kommunikasjonskomiteen har lagt bak seg ei god behandling av budsjettet for 2010, som ME i dag skal vedta.

Dette er første budsjettbehandling for ein ny komité. Det har vore stor innsats frå alle medlemer og fraksjonar som har vist eit stort engasjement for sektoren, rett nok med forskjellige politiske løysingar på dei utfordringane me står overfor.

Samferdsel er eit felt som engasjerer veldig breitt. Få saker betyr så mykje for folk sin kvardag som nettopp samferdsel. Det har òg høyringane i komiteen vist. Me har gjennomført breie høyringar, med faktisk mellom 60–70 forskjellige organisasjonar som har vore innom. Det er fleire enn nokon gong, og det viser stor interesse for komiteen sitt arbeid.

Resultatet har blitt ei grundig innstilling frå komiteen, og på viktige område har det òg ført til positive endringar. Både når det gjeld trafikksikkerheit, lyntog og dobbeltspor Oslo–Ski, har Stortingets budsjettbehandling gitt viktige framskritt. Det blir sagt tydeleg at ein må framskunde dobbeltsporet frå Oslo til Ski i tid. Komiteen har sikra at det kjem tidlegare enn det var lagt opp til. Dette vil bety mykje for dei mange reisande på denne strekninga.

Eg er òg særleg glad for at det har blitt ein auke i løyvingane til Trygg Trafikk med 5 mill. kr. Dette blei teke opp av Kristeleg Folkeparti med statsråd Meltveit Kleppa i spontanspørjetimen 18. november. Alt den gongen gav ministeren positive signal, dette er no blitt følgt opp av Stortinget.

Midtdelarar er eit særs viktig tiltak for å unngå møteulykker. Kristeleg Folkeparti er derfor tilfreds med ein auke, sjølv om han er på beskjedne 15 mill. kr. Me får òg ein eigen prosjektorganisasjon for lyntogutgreiingar. Eit stort og breitt fleirtal av Høgre, regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti har slått fast at utgreiinga av lyntog skal organiserast i ein eigen prosjektorganisasjon.

Det som no blir viktig, er at me får ei brei utgreiing som tek opp både signal og hentar kompetanse frå eit breitt miljø. Dette arbeidet skal vere klart, slik at komiteen kan ta endeleg stilling til spørsmålet om lyntog under behandlinga av Nasjonal transportplan i 2013.

Kristeleg Folkeparti synest òg det er svært gledeleg at det denne gongen er ein samla komité som støttar opp om planane om å etablere ein transportkorridor frå Narvik til Kina, basert på det eksisterande jernbanenettet gjennom Sverige, Finland, Russland og Kina.

For nokre år sidan var det ein parlamentarisk leiar frå Kristeleg Folkeparti som uttalte at eit godt budsjett var blitt enda betre etter behandlinga i Stortinget. Eg registrerer at Regjeringa i svært beskjeden grad har nytta dette høvet til å gjere budsjettet enda betre. Det har derimot Kristeleg Folkeparti gjort i sitt alternative forslag, ved bl.a. å auke løyvingane med 150 mill. kr til bane, 150 mill. kr til veg og 150 mill. kr til sykkel og trygge skulevegar. Eg vil vise til gode eksempel som kunne gjort budsjettet enda betre.

Betre tilrettelegging for syklistar gir store samfunnsgevinstar i form av betre trafikkavvikling, mindre energibruk, mindre luftforureining, positive helsegevinstar og mindre støy. Transportøkonomisk institutt meiner investeringar i samanhengande nett for sykkel kunne gitt ein netto nytte på over tre gonger kostnadene. Derfor meiner Kristeleg Folkeparti at det må opprettast ei statleg støtteordning som påskjønar kommunar som satsar på bygging av gang- og sykkelveg.

Transportsystemet vårt skal vere for alle. Eg er derfor skuffa over at Regjeringa bryt sine eigne løfte om betre togstasjonar for funksjonshemma. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at arbeidet med å sørgje for universelt utforma togstasjonar ikkje stoppar opp, og er ikkje fornøgd med den satsinga Regjeringa legg opp til i dette budsjettet.

Kristeleg Folkeparti er òg oppteke av å ha ei velfungerande TT-ordning. Dessverre er det altfor mange i dag som opplever denne ordninga som utilstrekkeleg, noko bl.a. medlemsundersøkinga til Norges Blindeforbund viser. Dette er ei viktig sak for Kristeleg Folkeparti. Sjølv om det ikkje har lykkast å auke løyvinga til dette formålet i denne omgangen, er dette ei sak Kristeleg Folkeparti vil arbeide vidare med.

I år er Bergensbanen 100 år. For ein livskraftig hundreåring ville eit av dei beste tilskota vore å få Ringeriksbanen – som omfattar ei ny jernbanelinje mellom Sandvika og Hønefoss – på plass. Ringeriksbanen ville forkorta Bergensbanen med 60 km og reisetida med om lag 50 minuttar.

Med det budsjettet som i dag blir vedteke, når me ikkje rammene i Nasjonal transportplan, sjølv om denne regjeringa har hatt langt over 200 milliardar kr til disposisjon. Dette er meir enn noka tidlegare regjering har vore i nærleiken av å ha til handlingsrom. Resultatet er likevel at samferdsel ikkje har fått den prioriteringa sektoren fortener, og ikkje på langt nær fått dekt det behovet vi ser i dag. I dag har me eit etterslep på vegsektoren. Vegar på over 1 100 km er blitt nedklassifiserte, og me har store utfordringar når det gjeld trafikktryggleik. Den som har sagt dette tydeleg, er finansminister Sigbjørn Johnsen. Han har kravd langt sterkare satsing både på veg og jernbane. Til Aftenposten sa han:

«Norge er havnet på etterskudd i løsningen av nasjonens behov for infrastruktur både når det gjelder jernbane og veg.»

Dette er ein situasjon som vi må konstatere er der, òg når me bruker meir oljepengar enn nokon gong tidlegare. Derfor meiner eg at det er behov for nytenking og tid for omorganisering. Det trengst større føreseielegheit for prosjekt som går over tid. Me treng å innføre eit finansieringssystem der påbegynte og planlagde prosjekt i større grad kan gjennomførast i samanheng. Det må leggjast til rette for nye finansieringsmoglegheiter og alternative organiseringsformer. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket må få større handlefridom til å løyse oppgåvene sine. Desse etatane bør derfor gjerast om til statsføretak.

Også på dette området har Sigbjørn Johnsen uttalt seg klokt. Han har sagt at vi må omorganisere samferdselsetatane og innføre nye finansieringsformer, som OPS og prosjektfinansiering. Kristeleg Folkeparti er einig med finansminister Sigbjørn Johnsen.

Me har eit stort vedlikehaldsetterslep på vegane våre. Frå 1. januar overtek fylka ansvaret for store mengder riksvegar. Regjeringa har lovt at det skal følgje tilstrekkeleg med pengar med når store delar av riksvegnettet no blir overførte til fylkeskommunen. For Kristeleg Folkeparti er dette viktig. Me har derfor lagt inn eit forslag om ein ekstra milliard i samband med kommuneproposisjonen.

Eg er bekymra for den rekninga staten no lempar over på fylka. Dette kan føre til dårlegare vegar – nedslitne og trafikkfarlege vegar over heile landet vårt.

I desse dagar går det føre seg klimaforhandlingar i København. Klimatrusselen må takast på alvor. Transport utgjer ei av dei største utfordringane for berekraftig utvikling i verda i dag. Miljøbelastningane frå transportsektoren bidreg til store samfunnskostnader, og energiforbruket i sektoren er stort og aukande. Derfor har Kristeleg Folkeparti satsa utover forslaget frå Regjeringa både når det gjeld jernbane, sykkel og sykkel- og gangvegar.

Men Kristeleg Folkeparti støttar Regjeringa si satsing på InterCity. Togsatsing på Austlandet er veldig viktig. Me ønskjer å prioritere persontransport i tett befolka område og vidare at det må byggjast fleire kryssingsspor for å leggje til rette for meir gods over på bane.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga i innstillinga der Kristeleg Folkeparti er medforslagsstillar.

Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:22:54]: Det siste året har vært preget av en global finanskrise, som har ført millioner inn i arbeidsledighet.

Flertallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, skriver i budsjettinnstillingen følgende merknad:

«Flertallet vil også minne om viktigheten av å ta finanskrisen på alvor. Den sittende regjeringen har etter flertallets oppfatning ikke gjort nok for å sikre norske arbeidsplasser. Flertallet ønsker å bidra til lavere arbeidsledighet ved å øke investeringene innenfor samferdselssektoren.»

Dette er oppsiktsvekkende. Disse partiene, inkludert Kristelig Folkeparti, mener altså at Regjeringen ikke har tatt finanskrisen på alvor – med en av de største tiltakspakkene i verden, med rekordhøy satsing på samferdsel i 2009 og 2010 og med Europas laveste ledighet som resultat. Tvert om, Regjeringen har høstet stor anerkjennelse i inn- og utland for å være en aktiv stat og ha en offensiv prispolitikk. Mitt spørsmål blir: Mener Kristelig Folkeparti at høyrepartiene har bedre svar på finanskrisen enn Regjeringen?

Knut Arild Hareide (KrF) [10:24:03]: Det er ikkje tvil om at Regjeringa har gjort ein stor innsats når det gjeld både det å kjempe mot arbeidsløyse og å sjå moglegheitene som finanskrisa gir. Men for Kristeleg Folkeparti var det viktig å gå inn allereie da finanskrisa kom for over eit år sidan og me behandla budsjettet – me meinte at Regjeringa burde ha vore på banen allereie den gongen. Jo tidlegare me går inn når me har finanskrise, jo betre resultat får me.

Det me ønskjer å peike på, er at når det gjeld samferdsel, har me ein struktur i landet vårt der me kan gjere store investeringar. Ja, det er blitt foreslått store aukar i løyvingane, men me kunne faktisk ha gjort endå meir på dette området.

Eg meiner òg at med det etterslepet me har på vegane våre, og med det investeringsbehovet me har på samferdselsområdet i dag, er det faktisk berre å sjå seg om i landet. Da vil me kunne slå fast at Regjeringa kunne gjort betydeleg meir.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:25:19]: Lat meg rosa komitéleiaren for ei god leiing av budsjettarbeidet og for gode observasjonar når det gjeld kva parlamentet faktisk har gjort knytt opp mot budsjettet.

Eg var ei stund nervøs for at komitéleiaren, tidlegare miljøvernminister, ikkje skulle koma inn på København i det heile, men då det var 1 minutt igjen, dukka klimaspørsmålet opp. Elles oppfatta eg det slik at det var viktig for Kristeleg Folkeparti å klaga på Regjeringas innsats på samferdselssektoren. I 2005, då leiaren sat i regjering som miljøvernminister, var løyvingane til jernbane på 1,3 milliardar kr – og på veg ned. No har me mangedobla denne satsinga. Kristeleg Folkeparti oppheld seg veldig mykje med Framstegspartiet. Kvar trur Hareide ein får til mest for klimaet – med Framstegspartiet eller med SV og dei andre raud-grøne?

Knut Arild Hareide (KrF) [10:26:29]: Det at eg avslutta med klimaet, vil ikkje seie at eg ikkje synest det er viktig. Eg valde å ta det opp på slutten av innlegget mitt nettopp for å få fram kor viktig det er.

Eg har lyst til å rose Regjeringa for at ho har auka satsinga på jernbane. Representanten Langeland var òg til stades hos Jernbaneverket, der dei sa at noko av utfordringa no er ikkje den riktige storleiken på løyvingane, men korleis ein nyttar dei. Det eg er oppteken av, er at me skal få til vidare satsing på jernbane. Kristeleg Folkeparti har òg valt å auke nettopp den delen av budsjettet som gjeld jernbane, fordi me meiner det er viktig.

Kristeleg Folkeparti er eit sentrumsparti. Me søkjer både til høgresida og til venstresida for å få gjennomslag på viktige område. Som eg sa her, eit godt budsjett kunne blitt endå betre på dette området dersom Regjeringa hadde valt å søkje meir støtte hos Kristeleg Folkeparti, for akkurat på jernbane har me satsa meir enn Regjeringa.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:27:43]: Kristelig Folkeparti har erfaring fra fire år i regjering med Venstre og Høyre, støttet av Fremskrittspartiet, en tid som ikke akkurat var kjent for en veldig god satsing på samferdsel – kanskje heller det motsatte.

Kristelig Folkeparti har gjennom de fem siste årene fulgt den rød-grønne regjeringen og sett hva man har fått på plass av satsing, en satsing som er berømt som historisk god. Fra det siste budsjettet som Bondevik II la fram, i 2005, er det altså 50 pst. økning fram til 2009.

Når vi ser det som komitélederen har valgt å støtte av merknader fra høyresiden i komitéinnstillingen, blir mitt spørsmål: Hvordan tror representanten Hareide at han skal få gjennomslag i høyrepartiene for en historisk god satsing nå, når man ikke fikk det tidligere?

Knut Arild Hareide (KrF) [10:28:45]: Eg legg merke til at dei tre regjeringspartia er opptekne av å gå langt tilbake i tid når dei i dag skal ta replikkar.

Eg synest det er viktig å understreke at i dei fire siste åra har ein hatt eit handlingsrom der ein har fått over 220 nye milliardar inn i økonomien. Inga regjering har vore i nærleiken av å ha eit slikt handlingsrom. Samferdselssektoren har sjølvsagt fått ein auke. Likevel har han ikkje fått sin representative del når me ser den enorme auken som har vore. Når me ser det behovet som er der ute, vil ikkje eg vere med på at dette er ei historisk satsing, med tanke på det handlingsrommet som den sitjande regjeringa har hatt, frå 2006-budsjettet og fram til det budsjettet me no skal behandle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:30:10]: Mens vi diskuterer samferdsel, diskuterer verdens ledere klimautfordringen i København. Det er store forventninger til klimatoppmøtet, og det er det grunn til.

FNs klimapanel har konkludert med at menneskenes utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkning siden midten av 1900-tallet. Dette har resultert i at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder.

Noen steder betyr det at hele landområder risikerer å stå under vann, og i København er det mennesker som kjemper for eksistensgrunnlaget sitt. For oss betyr det mer ekstremt vær, med oversvømmelser, sterkere vind og flere ras, noe vi allerede også merker i budsjettsammenheng.

Utslippene av klimagassene må ned. Innenfor transportsektoren har det vært en kraftig vekst i klimagassutslippene de siste tiårene, og sektoren står nå for nær en tredjedel av utslippene innenlands, i de større byene for halvparten. Det betyr at vi også innenfor denne sektoren må ta grep for å få ned utslippene. Det rød-grønne flertallet har begynt på jobben. Siden vi overtok har vi, for å nevne noe:

• tredoblet investeringen i jernbanen, og vi utreder nå lyntog

• doblet den statlige støtten til kollektivtransport i de største byene

• inngått fireårige avtaler om redusert biltrafikk i Trondheim og Kristiansand

Og videre:

• vi gjennomfører en omlegging av bilavgiften, som allerede har resultert i en grønnere bilpark, og vi stiller tydelige omsetningskrav til biodrivstoff, og at drivstoffet skal være miljøriktig

• vi styrker sjøtrafikken med sikrere skipslei, bedre havner og utjevning av avgifter mellom sjø og vei

• vi gjennomfører en helhetlig samferdselspolitikk der vi satser på jernbane, kollektivtransport og redusert bilbruk i de store byene, mens vi bygger veier i distriktene der det ikke er andre alternativer

Blant annet som følge av disse iverksatte tiltakene er vekstprognosen for utslipp fra veitrafikk justert ned fra 30–40 pst. i 2020 til under 20 pst.

Reduserte klimautslipp er den viktigste gevinsten av denne satsingen, men det er også bra for næringslivet. Redusert biltrafikk gir bedre fremkommelighet for godstrafikken. Dette har næringslivets aktører skjønt, og de støtter forslaget om bilbegrensende tiltak. Derfor er NHO og Lastebileiernes Forening Regjeringens allierte i spørsmålet om begrensning av bilbruken og køprising.

Hva er så opposisjonens alternativ? Det mest grelle eksempelet var representanten Arne Sorteviks leserinnlegg i Dagsavisen i november i år, der han håper på fiasko på klimatoppmøtet i København og skriver:

«Jeg er bekymret over at vedtaket som kan komme i København vil gjøre det vanskeligere å drive god samferdselspolitikk i Norge.»

Jeg forventer ikke at representanten Sortevik lytter til Regjeringen, men jeg beklager at han heller ikke lytter til NHO og aktørene i transportbransjen.

Vi gjennomfører et enestående stort løft for vei, bane og skipsfart gjennom budsjettforslaget for 2010. Dette er det endelige beviset på at vi mener alvor med den store samferdselssatsingen vår. Det er ikke bare vi som sier det. Aftenposten skrev den 14. oktober:

«På papiret og i virkeligheten er dette den sterkeste satsingen på vei og jernbane i norgeshistorien.»

Veksten på 4,7 milliarder kr gir en økning på hele 21,2 pst., og jeg vil gi et konkret eksempel på hva dette betyr på veisiden. Vi øker budsjettet på veiinvesteringer med hele 34 pst. Vi setter i gang mange store prosjekter over hele landet, og det høye nivået gjør at vi kan legge asfalt på 80 mil med vei. Det er like langt som fra Majorstua til Mosjøen.

Veksten betyr enda et år med en kraftig opprusting av jernbanen, med over 10 milliarder kr til jernbaneformål – en økning på 15 pst. Det viktigste målet for oss når det gjelder togtrafikken, er å få den mer pålitelig. Vi kan ikke leve over tid med tilstander som vi har hatt på Østlandet i det siste, med store forsinkelser og kanselleringer. Og la meg understreke: Jernbaneinvesteringer ligger nå altså utrolige tre ganger høyere enn i Bondeviks siste budsjettforslag.

Jeg registrerer at opposisjonen kritiserer oss for at et pluss på 4,7 milliarder kr er for lite, og at dette representerer en for liten opptrapping i forhold til NTP-en. Nei, i NTP, som ble behandlet i denne salen for mindre enn et halvt år siden, står det på s. 9:

«Avhengig av dei økonomiske konjunkturane blir det difor lagt opp til ei gradvis opptrapping i første del av planperioden.»

Det må være måte på kort hukommelse i opposisjonen.

Det kan ikke være tvil om at dette budsjettet representerer en solid opptrapping, kanskje mer enn opposisjonen hadde våget å håpe på.

Trafikksikkerhet og nullvisjonen om at det ikke skal være drepte eller hardt skadde i trafikken, er en av Arbeiderpartiets største hjertesaker. I 2010 vil vi bruke 765 mill. kr på trafikksikkerhet, og jeg er glad for at den rød-grønne fraksjonen har fått styrket budsjettet på trafikksikkerhet med 15 mill. kr, spesielt Trygg Trafikk med fem mill. kr, og at opposisjonen har sluttet seg til dette forslaget. Organisasjonen står for et uvurderlig holdningsskapende arbeid, og vi har spesielt understreket at økningen skal benyttes til å redusere ungdomsulykker.

Den store innsatsen mot ras må også understrekes, der vi nesten fordobler innsatsen. For innbyggerne på Ålvundeid og i Ålvundfjorden som nå får ny tunnel i Oppdølsstranda, er det lett å se at dette er viktig, ja livsviktig. Jeg vil også nevne luftfartsformål og havnene, der Regjeringen også leverer i forhold til NTP.

Den 26. juni i år ble det flagget på Senja, på Vannøya, på Reinøya og på Sjursnes og mange andre steder i Troms. Da presenterte fylkesråden for samferdsel fylkesveiplanen for de neste ti år. På Sjursnes hadde de ventet på asfaltdekke i 33 år, og veien ble av Dagbladet kåret til Norges dårligste. På Senja kom Torskenpakken på plass med rassikring og bedre framkommelighet – helt avgjørende for fiskeeksporten. På Reinøya jublet befolkningen for en undersjøisk tunnel som skal erstatte den gamle fergen, en kampsak som var gammel allerede da jeg som ung politiker kom inn på fylkestinget på begynnelsen av 90-tallet.

Større veiløft har aldri vært tatt i Troms, og dette er mulig ene og alene fordi Regjeringen har gjennomført en forvaltningsreform som gir fylkene ansvaret for en stor del av riksveiene, og – ikke minst – kompensert fylkene rikelig for dette.

Ifølge Nordlys sto stemningen i taket, og det ble utdelt spontan applaus i fylkestinget da veiplanen ble vedtatt i forrige uke. Ikke én fylkespolitiker – heller ikke fra Fremskrittspartiet, Høyre eller Kristelig Folkeparti – ytret at dette burde ikke fylkespolitikerne i Troms hatt ansvaret for.

Dette er gode eksempler på den moderne samferdselspolitikken som de rød-grønne partiene står for. Moderne samferdselspolitikk handler om å binde Norge sammen. Vi binder lokalsamfunn, regioner og landet fysisk og mentalt nærmere hverandre. Over hele landet finner vi symboler på det – langs kysten av Vestlandet med fantastiske tunnel- og bruprosjekter, i Nord-Norge med et flyplassystem som binder landsdelen til resten av Norge og verden, mellom Bergen og Oslo, hvor nasjonen for mer enn 100 år siden startet opp en krevende og svært dristig togforbindelse over høyfjellet for å binde landets to største byer sammen.

Stortingsvalget var et verdivalg. I stedet for skattekutt og markedsliberalistisk tenkning vil det rød-grønne flertallet bygge ut velferden og fellesskapsløsningen.

Vi vil videreføre en kurs mot å samle Norge, øke sysselsettingen, styrke næringslivet og opprettholde en sterk offentlig sektor. Vi skal videreføre og forsterke arbeidet med å kutte klimautslipp, også i transportsektoren. Og vi skal fortsette arbeidet med å binde Norge sammen.

I forrige periode gjennomførte det rød-grønne flertallet et taktskifte i samferdselspolitikken. Vi overoppfylte Nasjonal transportplan, og vi har lagt til rette for det største samferdselsløftet i nyere tid med en ny nasjonal transportplan for den neste tiårsperioden. Vi skal bruke 100 milliarder kr mer. Vi har allerede startet jobben.

La meg til slutt få takke komiteen, og ikke minst komiteens leder, for godt samarbeid om budsjettbehandlingen, og jeg viser til innstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [10:39:29]: Representanten Bjørnflaten snakket mye om klima, og at det er viktig å gjøre noe med klimaet og ikke bare prate. Da er kanskje representanten stolt over at hun er med på å legge ned en jernbanestrekning, nemlig Bratsbergbanen i Telemark.

Men spørsmålet mitt er: Det er altså sånn at Regjeringen nå overfører over 17 000 km med øvrige riksveier til fylkeskommunene. Allerede nå opplever vi at fylkeskommunene tar veipenger og bruker til andre typer tiltak. Det har jeg lyst til å utfordre representanten Bjørnflaten på: Synes hun det er greit at veipenger går f.eks. til kollektiv-/busstilbud, eller er det sånn at f.eks. Telemark fylkeskommune, som måtte ta 15 mill. kr for å opprettholde kollektivtilbudet sitt, skal ta nye 12 mill. kr for å opprettholde Bratsbergbanen? Eller er det sånn at jernbane faktisk er statens ansvar? Og er det ikke sånn at man burde sørge for at staten får ta ansvaret for veiene, og ikke sende en bombe over til fylkeskommunene, som man nå gjør ved overføring av de øvrige riksveiene?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:40:30]: Som representanten sikkert fikk med seg, viet jeg betydelig tid i innlegget mitt til forvaltningsreformen, som jeg er veldig glad for at vi har fått på plass.

Jeg har den prinsipielle oppfatning at politikere er best i stand til å fatte vedtak jo nærmere de er problemstillingen. Jeg tror at fylkespolitikerne fullt ut er i stand til å fatte gode vedtak om samferdselspolitikk. Og som jeg refererte til: I debatten om fylkesveiplanen i Troms i forrige uke var det altså ikke en eneste fylkespolitiker, heller ikke fra opposisjonspartiene i dette storting, som mente at de ikke skulle hatt det ansvaret. De ytret det i hvert fall ikke.

Jeg tror for det første at fylkespolitikerne kommer til å ivareta det ansvaret de har fått, på en veldig god måte. Vi ser at dette gjør at fylkene nå kan realisere store prosjekter som de kanskje har jobbet i 30–40 år med å få til. Jeg tror også at dette bidrar til en bra satsing på samferdsel, også ute i fylkene, ikke minst ved at Regjeringen har kompensert fylkene sånn som den har gjort.

Ingjerd Schou (H) [10:41:47]: Jeg registrerer at representanten mener at det å bruke mer penger på samferdsel og på vei som da gir færre kilometer, er av det gode. Jeg deler ikke det synspunktet.

Når det er slik at transportsektoren har et stort potensial for å redusere miljøskadelige utslipp ved å satse mer på jernbane, lurer jeg på hva representanten synes om Regjeringens satsing ved allerede nå å ligge 800 mill. kr under ved inngangen til første år i gjennomføringen av Nasjonal transportplan.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:42:25]: Det er ikke tvil om at den satsingen Regjeringen har hatt på samferdsel, bane og på vei, er en satsing som vi tidligere ikke har sett. Og som jeg sa: Nivået vi ligger på nå når det gjelder bevilgninger til bane, er tre ganger høyere enn nivået Bondevik-regjeringen lå på. Vi har altså tre ganger bevilget opp nivået til bane.

Så er det heller ikke tvil om at Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan sa at vi skal ha en opptrapping. Vi er veldig godt i gang med den opptrappingen. Komiteen hadde på mandag et positivt møte med Jernbaneverket, hvor Jernbaneverkets direktør tydelig ga uttrykk for at de hadde fått det de hadde bedt om, og ikke minst, de hadde fått bevilget det de hadde kapasitet til, og dette var et meget godt grunnlag for å kunne trappe opp og levere i forhold til NTP.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:43:35]: Eg vil minne representanten Bjørnflaten om at det kanskje ikkje er så rart at Kristeleg Folkepartis representantar i fylkestinget ikkje sa noko om forvaltingsreforma sidan Kristeleg Folkeparti støtta ho.

Men eg har lyst til å stille eit spørsmål. Representanten Bjørnflaten stiller spørsmål om dei økonomiske konjunkturane. Me bruker altså no meir oljepengar enn nokon gong. Me når ikkje rammene i NTP, heller ikkje Kristeleg Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag. Då må me tenkje alternativt. Sigbjørn Johnsen opnar jo for dette når han no peiker på dette med prosjektfinansiering. Når me veit at me i dag bruker oljepengar som om me skulle vore i 2018–2019, er det noko som representanten Bjørnflaten ønskjer å vurdere no? For me veit jo at det kjem til å vere krevjande år for å følgje opp dei forpliktingane som me har dei neste fire åra. Vil prosjektfinansiering vere noko som representanten Bjørnflaten vil vurdere?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:44:41]: Først vil jeg takke for presiseringen fra Kristelig Folkepartis representant når det gjelder forvaltningsreformen.

Så er det ikke slik at Regjeringen er kritisk til prosjektfinansiering – tvert imot. Vi har tatt inn tre prosjekter i statsbudsjettet, som har egne poster, nettopp for å sikre en finansiering som går over tid. Det som er innvendingen vår i forbindelse med OPS, som er det opposisjonen har framhevet, er at staten ikke mangler penger til å bygge vei. Staten har penger nok. Det er derfor vi nå har en storsatsing på vei, hvor f.eks. veiinvesteringene øker med 34 pst. Baksiden ved OPS er at staten da skal låne penger til private. Det betyr at noen tjener på dette, får renter osv. I stedet vil vi faktisk bruke de pengene på å bygge mer vei. Så det å si at vi er kritiske til prosjektfinansiering, er helt feil.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Bård Hoksrud (FrP) [10:46:01]: I dag skal vi behandle og vedta nok et såkalt historisk budsjett for samferdselssektoren. Det er vel sånn at det mest historiske med dette budsjettet er at vi i 2010 kanskje skal bygge nye 12 km motorvei – det er faktisk kortere enn strekningen fra Oslo sentrum til Sandvika – og vi skal bygge 9–10 km midtdelere, som er enda kortere.

Selvfølgelig skal det asfalteres noe, selvfølgelig skal det legges noen få kilometer med nye jernbaneskinner også, selvfølgelig skal det bygges litt på noen flyplasser, og vi skal jammen gjøre litt langs deler av kysten vår også. Ja, det skal faktisk gjøres noe. Men den store utfordringen er at det bare er så himmelvidt langt fra de enorme behovene som er der ute i hver enkelt kommune, i hvert enkelt fylke og ikke minst over hele landet, innenfor alle de områdene som samferdselssektoren spenner over – fra veier og jernbane, flyplasser og sjøtransport til bredbånd og nødnett.

Jeg synes også det er ganske fantastisk at av et budsjett på over 28 milliarder kr får stortingsflertallet lov til å justere på budsjettet med latterlige 20 mill. kr. Senterpartiets Ola Borten Moes kritikk av Regjeringens arroganse er nok absolutt på sin plass, for det er jo tydelig at med Regjeringens arroganse når det gjelder å la Stortinget gjøre endringer i budsjettet, er stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene gjort om til et ekspedisjonskontor for regjeringsapparatet.

Tidligere fylkesordfører i Telemark Andreas Kjær fra Senterpartiet har flere ganger sagt at å jobbe med samferdsel er som å jobbe i evighetens perspektiv. Jeg kan skrive under på at det ofte kan føles sånn når man ser hvor utrolig smått det går.

For meg og Fremskrittspartiet er det forslaget som ligger til grunn fra flertallet, langt unna de ambisjonene vi i Fremskrittspartiet har. For i vårt forslag til statsbudsjett legger vi opp til en satsing som betyr en kraftig framskynding av mange svært viktige vei- og jernbaneprosjekter.

Vi vil starte opp utbygging av 2 300 km motorvei og en kraftig utbygging av jernbanenettet, i tråd med stamnettutredningen, både på vei og jernbane. Forslaget fra Fremskrittspartiet innebærer også at vi vil være på full fart mot å sørge for at vi i løpet av 20–25 år vil ha et av verdens mest effektive, moderne og miljøvennlige vei- og jernbanenett som er klart til å møte framtidens samferdselsbehov.

Jeg vil videre i innlegget mitt ta for meg noen av de viktigste områdene i vårt alternative statsbudsjett.

Når det gjelder jernbane, vil Fremskrittspartiet satse på en kraftig utbygging av dagens jernbane. Vi vil legge flertallets luftslott om høyhastighetstog til flerfoldige hundretalls milliarder kroner i skuffen en gang for alle. For alle i salen vet hvor vanskelig det er å klare å riste ut en milliard eller to ekstra fra den rød-grønne regjeringen, enten det gjelder penger til vei, eller det gjelder penger til jernbane.

Når vi vet at av dagens jernbanenett på 4 114 km er det bare 144 km, eller bare 5 pst., som er tilrettelagt for hastigheter over 160 km/t, så la oss da heller stikke fingeren i jorda og droppe høyhastighetsdrømmen og heller sørge for å mangedoble antallet kilometer hvor farten på jernbanestrekningene kan økes opp til 200–250 km/t. Dette ville virkelig betydd en enorm forskjell, og det ville betydd at vi hadde et jernbanenett som ville kunne møte morgendagens behov for jernbane.

Fremskrittspartiet foreslår derfor at vi i 2010 øker jernbanebudsjettet med 6,5 milliarder kr utover de rammene som Regjeringen har lagt til grunn. Dette innebærer at viktige prosjekter, som Oslo–Ski, Eidangerparsellen, Romeriksbanen, Dvergsdalstunnelen samt elektrifisering av bl.a. Trønderbanen og Meråkerbanen, kan startes opp langt raskere enn det som stortingsflertallet har lagt opp til i dag.

Det er i tillegg til investeringer i jernbanenettet også viktig å sikre vedlikeholdet av det jernbanenettet man har i dag. I tillegg må man også sørge for å sikre planoverganger og andre ulykkespunkter på og ved jernbanelinjene. For det er uholdbart at togene til stadighet står fordi signalanleggene ikke fungerer, eller at kjøreledninger detter ned, osv. Stadige forsinkelser, problemer på nettet osv. bidrar til at folk mister troen på jernbanen som transportmiddel og heller velger andre transportmidler.

Fremskrittspartiet mener at dette må ha svært høyt fokus i 2010. Jeg vil derfor konkret utfordre statsråden på om hun vil orientere Stortinget om hvilke tiltak som nå er gjort, og hva som vil gjøres for å hindre alle de stadige tidsavbruddene vi nå har på jernbanenettet.

Fremskrittpartiet foreslår for 2010 at det settes av over 20 milliarder kr for å framskynde utbyggingen av en rekke viktige veiprosjekter over hele landet.

Jeg vil også tillate meg å peke på noen svært ulykkesutsatte strekninger som Fremskrittspartiet ønsker å sørge for at man starter utbyggingen av så raskt som mulig. Så sant man klarer å få planene ferdige, skal utbyggingen startes opp i 2010. Dette gjelder bl.a. de svært ulykkesutsatte strekningene på E39 fra Kristiansand til Sandnes, E18 gjennom Agder og Telemark og E6 gjennom Gudbrandsdalen. Dette er strekninger hvor det ofte skjer ulykker, og som skulle vært bygd ut for lenge, lenge siden. Mange har vært planlagt i over 20 år.

Jeg registrerer at alle partiene uttaler klart og tydelig at man er opptatt av å arbeide med trafikksikkerhet. Vi er derfor glad for at Trygg Trafikk får økt sine rammer med 5 mill. kr slik at de kan intensivere sitt forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn og unge. Det er veldig bra, og vi støtter helhjertet opp om denne styrkingen av Trygg Trafikk.

Trafikksikkerhet og arbeid for å redusere antallet som blir hardt skadd og drept, handler også om å ha flere tanker i hodet på en gang. I motsetning til statsråden mener vi at dette handler om mer enn bare holdninger og adferd hos den enkelte bilist. Veien må også ta høyde for at bilistene er mennesker som kan gjøre feil, og veien må tillate at bilistene gjør feil uten at dette automatisk får katastrofale og dødelige konsekvenser.

Flerfeltsveier med midtdeler er det enkleste og aller mest effektive tiltaket for å redusere kraftig antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Ifølge lederen for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, reduserer motorveiutbygging antall dødsulykker med 80–90 pst. To uavhengige rapporter, fra Folksam og Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, viser at 70–72 pst. av dødsulykkene i trafikken skyldes dårlige veier. Norge har imidlertid dårligere veier enn Sverige, og 33 pst. av dem som døde på veiene i 2008, døde i møteulykker, 38 pst. døde i utforkjøringer og 9 pst. i kryssulykker.

I Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan gikk vi inn for å bruke nesten tre ganger så mye penger som Regjeringen på sikre, trygge og miljøvennlige veier, og denne planen følger vi lojalt opp i vårt alternative statsbudsjett for 2010.

Fremskrittspartiet vil dessuten godkjenne 110 km/t som fartsgrense på de beste motorveiene for å få bedre trafikkflyt og økt kapasitet pr. time på de beste veiene.

Til sist må jeg også innom etableringen av det nye nødnettet, som i flere år har ridd Regjeringen som en mare, hvor første utbyggingstrinn så vidt er startet opp etter flere års forsinkelser, og hvor vi senest i forrige uke fikk beskjed om at kostnadene øker med over 100 mill. kr utover det som først var forutsatt.

Man kunne godt ha diskutert de stadige forsinkelsene og kostnadssprekkene, men jeg er mye mer opptatt av å forsikre meg om at man nå endelig er i ferd med å få på plass det nødnettet som alle de ansatte som jobber i frontlinjen i nødetatene, har ventet på, og som skal sørge for at disse nå får det svært verdifulle verktøyet på plass både med hensyn til egen sikkerhet og for å kunne gjøre jobben sin best mulig på et ulykkessted eller i en aksjon.

Jeg håper derfor at justis- eller næringsministeren kan bekrefte at utbyggingen av første byggetrinn av nødnettet nå faktisk er i rute.

Jeg vil helt til slutt oppfordre flertallet til å stemme for Fremskrittspartiets forslag til samferdselsbudsjett for 2010. Jeg skjønner at det nok er lite trolig, men det er lov å snu i tide, så jeg ser fram til den videre debatten i dag.

Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Susanne Bratli (A) [10:54:39]: Jeg kan allerede nå bekrefte at vi ikke kommer til å stemme for Fremskrittspartiets budsjettforslag.

For å redusere antallet drepte og skadde i trafikken må mange tiltak virke i lag. Det handler om informasjon og opplæring, det handler om kontroll og overvåking, og det handler om tiltak på veiene. Vi kan ikke alene bygge oss ut av trafikkulykkene. Dersom alle hadde holdt fartsgrensene, ville det vært 50 færre drepte på norske veier. Politikontroller og fotobokser er det mest effektive tiltaket for å få ned farten.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for å avvikle Utrykningspolitiet og vil også avvikle gjennomsnittsmålinger av fart mellom fotoboksene, bl.a. med den begrunnelse at det er farlig dersom trafikantene følger med på speedometeret. Mener Fremskrittspartiet at det er trafikkfarlig å følge fartsgrensene? Og: Er Fremskrittspartiet enig i at vi ikke kan bygge oss ut av alle trafikkulykkene?

Bård Hoksrud (FrP) [10:55:30]: Fremskrittspartiet mener faktisk – og det har for så vidt også trafikkansvarlig i Statens vegvesen klart og tydelig sagt – at hvis man bygger motorvei, reduserer man også antallet drepte i trafikken med 80–100 pst. Og Fremskrittspartiet vil, i motsetning til Regjeringen, som bare vil bygge 230 km motorvei, bygge 2 300 km motorvei. Det betyr at man vil få en kraftig reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken.

Som representanten Susanne Bratli vet, hvis hun leser innstillingen, har Fremskrittspartiet mange gode tiltak for trafikksikkerhet, både når det gjelder å bygge vei, når det gjelder informasjonstiltak, og når det gjelder andre trafikksikkerhetstiltak. Hvis man leser innstillingen, vil man se at Fremskrittspartiet er opptatt av trafikksikkerhet og fremmer de forslag som faktisk virkelig virker når det gjelder trafikksikkerhet. Fysiske tiltak er de beste tiltakene, og er de tiltakene som virker umiddelbart. Da kan man faktisk av og til gjøre feil, uten at det får katastrofale konsekvenser.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:56:38]: Representanten Hoksrud forsøkte å latterleggjera dette gode budsjettet som me legg fram i dag. Det får meg til å starta med å fortelja ei god historie frå verkelegheita då Framstegspartiet hadde makt. Då klarte dei i løpet av tre budsjett, som dei forhandla med Bondevik II om, å forhandla seg til heile – og merk dette! – 1 mill. kr til auka vegvedlikehald. Det var litt av ein prestasjon! Det vil eg kalla ein historisk siger for Framstegspartiet.

Så er det slik at klimagassutslepp kostar. Dersom ein køyrer meir bil, dersom ein byggjer fleire motorvegar, seier Vegvesenet at då blir det meir utslepp, då blir det meir skadar på grunn av klimagassutsleppa. Det blir dyrare for skattebetalarane når ein held på med dette. Sjølvsagt er det endå verre for fattige folk i den tredje verda, men det er jo ikkje så «hytt» for Framstegspartiet.

Mitt spørsmål er: Er det slik at ein 75 m brei motorveg som det kan køyra mange bilar på, er betre enn eit lyntog i Noreg, dersom ein ønskjer å satsa på å redusera klimagassutsleppa?

Bård Hoksrud (FrP) [10:57:47]: Jeg synes for så vidt det representanten Langeland tar opp, er interessant. Det man vet, er at teknologien innenfor bilbransjen nå er kommet veldig langt, og den kommer fort veldig mye lenger. Jeg tror at klimautfordringene til Hallgeir Langeland på bilsiden vil være borte i løpet av få år, nettopp fordi man har teknologi som sørger for at det i framtiden ikke vil være utslipp fra bilparken. Så jeg ser ikke på det som noe stort problem.

Jeg tror faktisk også det er slik at det er mye mer fornuftig å sørge for å bygge ordentlig gode, miljøvennlige veier framfor å bygge et høyhastighetstog, som også har store utslipp. Hvordan representanten Langeland kan garantere at utslipp fra høyhastighetstog i Norge er fra ren energi som vannkraft, vil jeg like å vite. Vi ser – og vi vet – at vi importerer mye kraft fra forurensende energikilder. Så jeg tror nok at også representanten Langeland vil se at når bilparken etter hvert blir helt klimanøytral, så vil ikke dette være noe problem. Da er det bra med gode, trygge, sikre og miljøvennlige veier.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:58:57]: Jeg vil tilbake til trafikksikkerhet. Jeg registrerte at representanten Hoksrud snakket mye om det. Samtidig hørte jeg lite om ønsket om holdningsskapende arbeid. Jeg er enig med representanten i at trygge veier, fysisk bedre veier, er viktig, men det kan ikke frata oss eget ansvar når vi er ute og kjører bil. Da er vi ganske overrasket når Fremskrittspartiet i en rekke sammenhenger har foreslått både økt hastighet og å fjerne Utrykningspolitiet; i sommer foreslo man sågar at man skulle ha alkoholsalg på bensinstasjonene. Hvordan hører dette sammen med det man vet om at fart, rus og manglende bilbeltebruk er noen av de viktigste årsakene til dødsulykker på norske veier?

Bård Hoksrud (FrP) [10:59:43]: Jeg syns det er veldig bra at representanten er opptatt av trafikksikkerhet. Problemet er bare at da burde man ha støttet en del av de forslagene som Fremskrittspartiet faktisk har fremmet i denne sal, som Fremskrittspartiet har tatt opp, og som gjelder trafikksikkerhet. Vi fremmet i forrige periode et forslag om trafikksikkerhetshaller, som vi vet har hatt god effekt. Det er en hall i Rogaland, en i Trøndelag, en i Telemark, og det er foretatt en evaluering som viser at dette er et godt trafikksikkerhetstiltak, og som er holdningsskapende.

Jeg har selv vært i Kristiansand og sett prosjektet 18+. Det er et kjempegodt tiltak nettopp for å få inn holdninger blant unge bilførere, og som vi støtter helhjertet opp om. Vi har trafikksikkerhet – trygg trafikk, tror jeg det heter, i Hallingdal, som også er et typisk prosjekt hvor man er opptatt av dette med holdningsskapende arbeid. Det er Fremskrittspartiet også. Derfor har vi foreslått å sette av 1 milliard kr til trafikksikkerhetstiltak, hvorav holdningsskapende tiltak også er en del. Men vi mener også, og det kan dokumenteres, at de fysiske tiltakene er de enkleste tiltakene man kan sette inn raskt for å få gjort noe med antallet drepte i trafikken. Midtdelere er et godt eksempel.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Halleraker (H) [11:01:17]: Etter at listen ble lagt høyt i NTP for et halvt års tid siden, var det med betydelig forventning vi så fram til Regjeringens budsjettframlegg på transportområdet. Men dessverre, det trappes riktignok opp, men ambisjonsnivået i NTP følges ikke opp for 2010. Høyre har større ambisjoner. Høyre satser på framtiden med moderne transportløsninger. Vi har ambisjoner om å løse de store oppgavene ved hjelp av nye og moderne verktøy. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert.

Det er slik at store avstander og spredt bosetting gjør oss avhengige av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige og for å sikre god framkommelighet i byregionene. Disse behovene gjør det nødvendig å tilrettelegge for tiltak og effektiv og sikker transport. Høyre mener at problemene og manglene innenfor samferdselssektoren over mange år har blitt såpass alvorlige og omfattende at betydelig nytenkning og nye løsninger er nødvendig. Derfor har Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslått at den statlige andelen av veginvesteringene må økes. Høyre ønsker å følge opp vedtatt NTP, og vil derfor øke bevilgningene til veginvesteringer med hele 1 milliard kr i forhold til det som følger av Regjeringens forslag. Denne milliarden er i vårt alternativ fordelt med 50 mill. kr til enkeltprosjekt, 150 mill. kr til nødvendig rassikring på riksvegene og 600 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak/midtdelere. Så gleder det oss at regjeringspartiene nå støtter Høyres forslag om å bevilge 5 mill. kr ekstra til Trygg Trafikk.

Vi har sett flere eksempler på at Statens vegvesen ikke har hatt planressurser for å møte de politiske målsettingene om mer helhetlig og strekningsbaserte planer og nye løsninger som f.eks. OPS vil kreve. Derfor foreslår Høyre 200 mill. kr til forsert planlegging og prosjektering av trafikksikringstiltak og større sammenhengende prosjekter.

Høyres helhetlige budsjettforslag supplerer altså Regjeringens opplegg der dette ikke tilfredsstiller behovene, nemlig når det gjelder trafikksikring og rassikring. Vegbygging er etter Høyres mening både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veger er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken. Høyre har gått til kamp mot trafikkdøden. Vi har invitert Regjeringen og samferdselsministeren med. Kampen krever en sterkere satsing på midtrekkverk enn det Regjeringen la opp til i sitt forslag for 2010. Det må kunne hevdes at 9–10 km blir puslete når målet er 250 km. Med Høyres budsjettforslag vil dette tallet seks- eller sjudobles. Antallet møteulykker på norske veger kunne reduseres betydelig, og antakelig ville mange liv blitt spart.

Store vedlikeholdsetterslep på veg og bane gjør det også nødvendig å ta i bruk utradisjonelle virkemidler. Høyre mener derfor at det er nødvendig å etablere et eget vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med det enorme etterslepet på vedlikehold av veg og bane. Dette fondet skal være på 50 milliarder kr etter vår mening, og avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger. For årets foreslåtte fond ville det gitt en avkastning på ca. 2 milliarder kr til vedlikehold i 2010. Neste år ville beløpet økt til 2,5 milliarder kr, hvorav 500 mill. kr til jernbanen – med andre ord like mye som jernbanen har til disposisjon for ordinært vedlikehold. Bare slik er det mulig å ta inn de enorme vedlikeholdsetterslepene til veg og bane innen rimelig tid.

I Høyre er vi opptatt av å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging. I mange land det er naturlig å sammenligne seg med, har de mange gode eksempler som vi kunne lære av. Dersom Regjeringen bare kunne friskmeldt seg fra sin privatallergi, hadde det vært mulig å få til mye mer mye raskere, innenfor både veg og bane.

Vi konstaterer at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, det såkalte prosjektfinansieringsgrepet i Soria Moria, er skrinlagt. Det å fylle dette begrepet med en modell som gjelder for et par prosjekter hvor man oppretter en egen budsjettpost, er i beste fall en meget dårlig unnskyldning. Prosjektfinansiering, eller prosjektorganisering slik vi kjenner det fra andre land, er det uansett ikke. Jeg minner om at budsjettposter også er utsatt for vurdering og eventuelle kutt, slik budsjettet er i sin helhet. I beste fall er dette ikke mer enn edle ambisjoner og mål. De har ikke de samme forpliktelser og bindinger som prosjektfinansiering har, f.eks. etter svensk modell, som innebærer opprettelse av et eget selskap med dedikert oppgave, ansvar og mulighet for uavhengige finansieringsordninger som f.eks. låneopptak. Eller vi bør ikke gå så langt. Her i landet har vi anvendt samme modell på utbygging av OSL Gardermoen.

Høyre mener derfor det vil gjøre det enda viktigere å jobbe videre med bygging av veg gjennom Offentlig Privat Samarbeid, eller såkalt OPS. En modell alle aktører ønsker å benytte mer av i Norge, bare ikke Regjeringen.

Høyre vil at det skal legges opp til å iverksette tre–fem OPS-prosjekter årlig i årene framover. Erfaringer fra de første OPS-prosjektene som er fullførte, er såpass gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre kostnadskontroll, at modellen bør videreføres på egnede strekninger innenfor veg- og jernbaneutbygging.

For 2010 foreslår vi konkret at følgende tre strekninger bør OPS-organiseres og -finansieres: ferdigstillelsen av E18 fra Akershus til svenskegrensen, rv. 7 Sokna–Ørgenvika-parsellen og E39 sør for Bergen med den nye motorvegen mellom Bergen og Os.

En annen stor utfordring Norge står overfor, er å stimulere til mer kollektivtransport. Høyre understreker at gode kollektivløsninger er viktige, ikke bare for miljøet, men også for et smidig transportsystem. Det er helt nødvendig med en sterkere satsing på kollektivtrafikk i de store byene for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Men det er ikke det samme som bare å fokusere på og satse på vegprising eller rushtidsavgift.

Vi i Høyre syns det er bra at Regjeringen viderefører den svært vellykkede nyskapningen fra regjeringen Bondevik II, den såkalte belønningsordningen. Men Høyre beklager at Regjeringen ikke ønsker å øke potten til premiering og foreslår derfor, i motsetning til Regjeringen, en kraftig økning på hele 100 mill. kr til denne ordningen for neste år. Samtidig er vi kritiske til at Regjeringen nå mer eller mindre snikendrer premissene i ordningen, fra å være en effektfull stimuleringsordning for storbyregionene for å øke kollektivandelen til å bli et virkemiddel for å overtale byene til å innføre rushtidsavgift. Belønningsordningen var som kjent et viktig operasjonelt tiltak i klimaforliket. Høyre vil bevare den opprinnelige intensjonen og presiserer at det ikke er vedtatt noe sted, verken i begrunnelsen for opprettelsen av ordningen eller i klimaforliket, at dette skal være en rushtidsavgift.

For å bidra til ytterligere gode incentiver for reduksjon i biltrafikk ønsker vi også at statsbudsjettet på sikt sikrer 3 milliarder kr over ti år til investering i separate kollektivtraseer og bybaner. Moderne krav til kvalitet, service og tilbud krever at statens organisering av sine ansvarsområder også innenfor kollektivsystemet er så hensiktsmessig og effektiv som mulig. Høyre vil derfor ta i bruk prosjektfinansiering og OPS ved bygging av nye dobbeltspor og utvikling av InterCity-triangelet. Vi vil også modernisere Jernbaneverket til beste for togbrukerne og viser i denne sammenheng til et utmerket initiativ som ligger som sak i komiteen, der vi i Høyre foreslår å omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap.

Vi har også ved flere anledninger bedt om en handlingsplan for flere kryssingsspor på jernbanen. Dette er viktige tiltak for å øke kapasiteten i jernbanenettet både for gods- og persontrafikk. Fra Jernbaneverket får vi vite at kapasiteten for gods på bane trolig kan dobles ved å bygge flere kryssingsspor.

Høyre vil også avvikle togmonopolet for å sikre at togbrukerne får det best mulige jernbanetilbudet. For eksempel har konkurranseutsettingen innen persontransport på Gjøvikbanen vært en stor suksess.

Vi tror også at å ta i bruk anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner vil være et langt mer effektivt verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvaliteten.

Jeg vil bare få ta opp de forslag der Høyre er medforslagsstiller, og så vil jeg gjøre oppmerksom på en inkurie i XXIII, der det står:

«Stortinget ber Regjeringen endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall passasjerer fjernes (…)»

Det skal rettes til:

«(…) slik at tak på antall flybevegelser fjernes (…)»

Jeg ber om at dette blir tatt hensyn til.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp de forslag han har referert til, og han har også foretatt den korrigering som han har referert.

Det blir replikkordskifte.

Freddy de Ruiter (A) [11:12:10]: I en større spørreundersøkelse blant næringslivsledere over hele verden ble 37 næringslivsledere i Norge og 73 i Botswana spurt om sin subjektive oppfatning av veistandard.

Ut fra de svarene som ble gitt, konkluderte Høyre med at veiene i Botswana var bedre enn veiene i Norge. Det ble brukt hyppig i valgkampen, og det jeg egentlig lurer på, er om Høyre fortsatt mener at veiene i Botswana er bedre enn veiene i Norge.

Øyvind Halleraker (H) [11:12:55]: Det var jo et interessant spørsmål å få i en budsjettdebatt i Stortinget.

Hvis representanten de Ruiter hadde lest vår alternative transportplan grundig, ville han ha sett at det var en lang liste med land, hvor Norge og Botswana sto relativt langt nede. Hele undersøkelsen var internasjonal. Vi refererte altså til den undersøkelsen, hvor næringslivsledere i de landene som dette angikk, hadde uttalt seg. Vi tok ikke stilling til undersøkelsen som sådan. Vi refererte til det som disse næringslivslederne hadde uttalt. Det presiserte vi i alle sammenhenger.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:13:58]: Eg skal ikkje snakka om Høgres mantra, OPS, men om ein allergi og ein schizofreni.

Allergien er rushtidsavgift. NHO, lastebileigarane og andre grupperingar vil gjerne ha mindre køar på vegane. Stockholm og London har innført rushtidsavgift. No ønskjer næringslivet seg det òg, for då kan dei tena meir pengar, og me kan kan få mindre klimagassutslepp. Høgre har skrive under på klimaforliket, der det står at ein skal ha redusert biltrafikken. Kva er det Høgre skal gjera som skal redusera biltrafikken, som dei har forplikta seg til i klimaforliket, dersom det ikkje er dette?

Så gjeld det motorvegar. Høgre skal byggja masse motorvegar, og dei skal vera med på å byggja lyntog, dersom det er lønsamt. Ottmar Grein, direktøren i Deutsche Bahn, sa til meg i sommar: Det heldige med Noreg er at ein ikkje har bygd så mange motorvegar, for då blir kundegrunnlaget og økonomien i lyntoget betre. Er ikkje det noko som kan gå opp for Høgre òg etter kvart, at ein ikkje må byggja alle desse motorvegane?

Øyvind Halleraker (H) [11:15:07]: Jeg synes det er interessant at representanten Langeland i alle sammenhenger nevner klimaforliket. Som de fleste vet, er klimaforliket et forlik som fikk den kvaliteten det tross alt fikk, fordi Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti presset regjeringspartiene kraftig i forhold til det de selv hadde lagt fram i klimameldingen.

Vi hører veldig sjelden om det som sto i den opprinnelige klimameldingen. En av de tingene vi la inn i vårt klimaforlik med regjeringen, var nettopp belønningsordningen, som altså var Bondevik-regjeringens konstruksjon for å øke kollektivtransporten i byene. Et krav som vi la inn, var at den skulle dobles, noe regjeringen selvfølgelig fulgte opp. Vi og flere andre har sagt at denne må økes ytterligere, og så opplever vi altså i dette budsjettet at det overhodet ikke blir økninger i det hele tatt – bortsett fra en prisjustering. Det at Langeland da står og svinger seg med hensyn til klimaforliket og belønningsordningen, lyder litt hult.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:16:22]: Jeg registrerer at Høyre ikke ønsker å støtte nyvinningen med en kompensasjonsordning for forskjeller i drivstoff, med den begrunnelse at man setter distriktene opp mot sentrale strøk.

Jeg registrerer videre at Høyre kutter i kjøp av ulønnsomme posttjenester med 250 mill. kr. Hvor bor da de som staten legger inn kjøp for? Mitt spørsmål til Høyre blir da: Kan man slutte av dette at Høyre synes det er greit at distriktene har dyr bensin, eller at de ikke har f.eks. lørdagspost? Har Høyre noen distriktspolitikk?

Øyvind Halleraker (H) [11:17:06]: Jeg kunne trenge litt mer enn ett minutt på å svare på det siste spørsmålet, men jeg skal konsentrere meg om …

Presidenten: Jeg er redd representanten ikke har mer enn ett minutt.

Øyvind Halleraker (H) [11:17:15]: … et par av spørsmålene hennes.

For å ta Posten først: Det er slik at Posten selv har ønsket å slutte med de banktjenestene som de taper store penger på. Det har vi fått høre fra Postens ledelse gang på gang. I tillegg har Posten redusert sitt volum, både på grunn av finanskrisen og fordi folk har færre postsendinger enn før. Man bruker elektronisk post. Da mener vi at det må være riktig at man også innenfor Posten nedjusterer og effektiviserer sin virksomhet. Men det er viktig for meg å få sagt – for vi er også opptatt av Distrikts-Norge – at vi ikke ønsker å svekke kravet til seks dagers ombæring, og heller ikke til enhetsporto, noe jeg har lagt merke til at denne representanten har vært ute og sagt ved et par anledninger.

Presidenten: Da er presidenten redd for at det ene minuttet er over.

Replikkordskiftet er også omme.

Neste taler er Hallgeir H. Langeland, som blir siste taler før Stortinget avbryter sine forhandlinger.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:18:34]: Det var jo ei ære å få det siste ordet før fredsprisutdelinga – det var fint!

Lat meg berre håpa at Høgre kjem tilbake for å svara meg på den replikken som eg hadde til dei, om kva for tiltak dei vil ha for å få ned biltrafikken i byane. Det klarte dei ikkje å svara på, og dei klarte heller ikkje å svara på kvifor dei er schizofrene når det gjeld motorvegar og lyntog. Me skal ha: Ja takk, begge delar! Men då reduserer ein lønsamheita til ein av dei.

Regjeringa – og spesielt SV – har fått ein del kritikk for manglande satsing på klima, og spesielt var kritikken hard i energi- og miljødebatten her for nokre dagar sidan – ikkje så hard i dag av ein eller annan grunn. I alle fall er det viktig for SV å få presisert at det møtet som no går føre seg i København, er kjempeviktig for oss. Då må me òg hugsa på at ein tredel av utsleppa våre kjem frå biltrafikken. Då må me gjera noko med det òg!

Så har eg lyst til berre å rippa litt opp i historia. Det er gjerne litt ubehageleg, men det var faktisk slik at klimagassutsleppa ikkje var noko som den raud-grøne regjeringa fant på i 2005. Det var faktisk noko som kom før det – ikkje minst var det Bondevik I som bidrog, sjølv om Bondevik I blei ein liten helt då regjeringa gjekk av på grunn av gasskraftverk. Då dei kom i posisjon igjen – som Bondevik II – var dei byggmeistrar med smil om munnen som bygde sterkt forureinande gasskraftverk på Kårstø og sterkt forureinande gasskraftverk på Snøkvit. Der er det enorme utslepp.

Så sa eg i ein replikk til Kristeleg Folkeparti at i 2006-budsjettet gjekk løyvingane til tog ned, men skatteletten opp. Det har me no endra på. No går løyvingane til tog opp, og skatteletten ned. Det meiner me er ein god politikk for fellesskapet og ein god politikk for jernbane, klima og miljø.

Men me kan sjølvsagt gjera det betre på heimebane enn det me gjer. SV har på sitt landsmøte vedteke ei ramme for jernbane på 10 milliardar kr. Då kunne me brukt endå meir pengar på tog og klimagassreduksjon enn det me klarar med den ramma me har i dag, sjølv om denne regjeringa har fått til ei mangedobling i forhold til tidlegare borgarlege regjeringar. Det er altså ikkje rett at me ikkje gjer noko, me gjer mange ting.

I mitt eige og samferdselsministeren sitt fylke har me no brukt milliardar av kronar på å byggja dobbeltspor og godsterminal. Det er faktisk slik at på Nord-Jæren står transporten for 70 pst. av klimagassutsleppa. No legg denne regjeringa til rette for å få ned klimagassutsleppa der. Om Stavanger-regionen no skjerpar seg og kjem med skikkelege søknader ut frå beløningsordninga, vil dei òg kunne få pottar – meir pengar til å satsa meir på det kollektive.

Eg har òg lyst til å seia – noko som er ei viktig sak for SV – at Regjeringa i inneverande år har løyva 6 mill. kr til planlegging av bybane på Nord-Jæren.

Så vil eg òg seie til dei som seier at me satsar for lite på tog, at me har i alle fall eit prosjekt som ikkje er småpengar, og det er dobbeltspor Oslo–Ski. 12 milliardar kr, som me no startar opp med, er ikkje småtteri. Det prosjektet skal gjennomførast. Prosjektet er prosjektfinansiert, og det er ei gigantsatsing som vil få stor betyding for klimaet.

Eg trur – for førebels å starta med den første konklusjonen min – at det at me har Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ute av regjering, viser seg å gje fart på satsing på tog og togutbygginga. Det er derfor viktig, trur eg, for dei som er opptekne av toget, både togdirektørar og andre viktige personar som eg høyrer på her, at dei må satsa hardt på at den raud-grøne regjeringa fortset.

Så seier eg: Når det gjeld klima, må me gjera meir heime. Det er eg heilt einig i, for klima dreier seg om solidaritet. Det er ikkje først og fremst me som blir ramma av klimagassutsleppa førebels, det er folk i dei fattige landa. Det er dei som døyr av våre utslepp. Det er Vesten som har stått for utsleppa, det er derfor me må med i København. Me har eit mykje større ansvar enn dei fattige landa. Men det rammar òg oss på heimebane. Derfor er det litt morosamt med Framstegspartiet som forsøkte å bortforklara at vegvedlikehald, rassikring osv. er dyrare no på grunn av klimagassutsleppa, men at dei viser til at me berre overdriv her. Men eg vil seia til Framstegspartiet at det òg i Noreg kostar å driva med forureining – når det gjeld dei budsjetta me snakkar om i dag. Skattebetalarane får svi for ein politikk som dreier seg om at ein ikkje tek klimaproblemet på alvor.

Fredsprisvinnar Obama, som er her i dag – men han er ikkje til stades her av ein eller annan grunn – har òg snakka om lyntog. Schwarzenegger har fått fleirtal for å byggja lyntog i sin stat, men fredsprisvinnar Obama har òg ønske og målsettingar om å byggja høgfartstog i USA. Dersom han no får troppane sine ut av Afghanistan etter kvart, får han råd til det òg. Men det som er poenget mitt, er at det i desse dagar er 100 år sidan Bergensbana blei opna av Kongen. Det var ein transportrevolusjon for Noreg. Det førte til ein heilt annan mobilitet. Det var modige politikarar som sto bak dette. No kan me som er her, dra i gang ein ny transportrevolusjon. Me kan plassera masse nasjonale fly på bakken. Me kan få mange vogntog og bilar av vegane ved å gå inn for det som Stortinget har sagt, å ha bygging av lyntog som siktemål.

Lat meg ta eit element som ikkje er så mykje sett på når det gjeld tog – så får ein og annan fnyse av det då: Det er berre vegar som tel når det gjeld trafikksikkerheit. Men trafikksikkerheit er faktisk mykje meir – òg knytt opp mot at ein har gode kollektivtilbud, inklusiv tog. Eg er veldig glad for at me på Stortinget klarte å få 15 mill. kr til midtdelarar og 5 mill. kr til Trygg Trafikk, slik at me kan driva med haldningsarbeid, men me må òg tenkja på det me faktisk gjer i forhold til togsatsing.

I Japan har Shinkansen kjørt i 45 år. Han har frakta fire milliardar menneske. Det har ikkje vore nokon ulykker på reisene. Tenk dersom alle dei fire milliardane var ute og kjørte bil på dårlege eller gode motorvegar, ville det då ha vore fleire trafikkulykker? Her må me vera litt visjonære med omsyn til korleis me skal takla ulike problem – altså er toget delvis ei løysing òg på dette problemet. Dersom me flyttar hundretusenvis av vogntog og bilar vekk frå vegane, då må det jo bli mindre ulykker. Det blir mindre støy, det blir mindre vegslitasje og det blir mindre forureinande trafikk.

Eg er egentleg ein veldig dårleg mann for klimaet slik som eg reiser no. Dersom eg skal ta toget, tek det meg 14 timar å reisa i helga. Dersom eg tek flyet, kjem eg ut med seks timar i helga. Men dersom me får dette lyntoget, så kan eg ikkje berre reisa miljøvenleg, men eg kan òg bruka mykje mindre tid – fire timar drygt. På den reisa kan eg òg sitja med min pc, min e-post, min mobil og vera hekta opp mot heimeverda – nærmast ha eit heimekontor på lyntoget på mi reise til Oslo.

I sommar kjørte eg lyntog med direktøren for Deutsche Bank. Han sa – det som Høgre ikkje svarte på – at noko av det viktigaste for Noreg og lønsemd i forhold til lyntog er nettopp det at me ikkje har konkurrerande motorvegar, slik som dei har i Tyskland. Då må ikkje Høgre byggja dei motorvegane slik at dei øydelegg lønsemda for lyntoga. Då må dei gjera som SV og regjeringspartia.

Det er andre ting å snakka om enn lyntog, sjølv om det ikkje høyrest slik ut. Denne regjeringa har no gjort viktige grep, ikkje minst i forholdet by og land. Me er klar på at me differensierer politikken i by og land, me sørgjer for at det blir større fokus på rassikring, me får gjort noko med rassikring, me får gjort eit vegvedlikehald i distrikta. Det er kjempeviktig.

Eg kan som president i Løvebakken MC-klubb òg seia at Regjeringa faktisk har satsa meir på vegvedlikehald. Det er eit av dei punkta eg får mest skryt for i desse miljøa.

Me satsar mykje meir på gang- og sykkelvegar. Me satsar mykje meir på hamnar – eg fekk iallfall sagt det – me satsar mykje meir på trafikksikkerheit, og me utgreier bane i nord.

Eg trur det norske folk har grunn til å vera fornøgde med det den raud-grøne regjeringa no gjer innanfor dei budsjetta som me behandlar i dag. Så får eg heller koma tilbake i replikkordskiftet, dersom det skulle vera noko som ikke er heilt 100 pst.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:28:58]: SV vet at ekspressbusser har rekordlavt energiforbruk pr. personkilometer, og ekspressbusser er en meget miljøvennlig form for persontransport. Derfor gikk bl.a. representanten Langeland i valgkampen høyt på banen og lovet ekspressbusser mellom Skudesneshavn og Haugesund.

Vi vet at økt bruk av elektrisk kraft vil føre til økt import av kullkraft fra Polen og Danmark. Miljøprofilen til lyntoget har blitt slaktet av ekspertgruppen for miljøstudier fra Sveriges finansdepartement. Samtidig vet vi at SV ikke ønsker å bygge ut vannkraft eller gasskraft i Norge. Hvilke kull- og atomkraftverk skal SV kjøpe kraft fra for å drive lyntoget? Og er dette en politikk som tar klimaet på alvor?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:29:55]: Eg kan garantera at me skal ikkje kjøpa atomkraft frå det atomkraftverket Framstegspartiet skal byggja i Noreg. Det er nemleg den politikken Framstegspartiet har, at dei vil gå vidare på det prosjektet.

Me skal sjølvsagt satsa på ein klimapolitikk som reduserer klimagassutsleppa, og ikkje som aukar dei, slik som Framstegspartiet sine forslag gjer. Då skal me sjølvsagt òg lytta til folk flest. Av dei som kjem frå Vestlandet, seier 87 pst. at dei ønskjer seg ei lyntogløysing, dei ønskjer å kunna velja meir miljøvenleg. Så der er eg heilt på linje med folk flest, og eg er veldig glad for at eg denne gongen kan støtta folk flest.

Når det gjeld ekspressbussar, så reiser eg veldig ofte mellom Stavanger og Haugesund med buss. Det er veldig gunstig. Det skal me sjølvsagt vera med på å få spreidd ut, slik at ikkje alle sit i sin eigen bil og kjører langt og forureinar med eigne bilar, slik Framstegspartiet helst vil.

Øyvind Halleraker (H) [11:31:05]: Jeg skal love å ta en skikkelig innføring i Høyres politikk for Langeland ved en senere anledning.

I dag er jeg opptatt av hans politikk, og SV er i mange sammenhenger veldig høyt på banen i klimaspørsmål – kanskje særlig i festtaler. Med biodieselsaken friskt i minne: SV i regjering hadde virkelig muligheten til å foreta politiske grep, og så foreslår de altså avgiftsbelegging i stedet. SV har også tidligere hatt svært djerve forslag om å foreslå tiltak for å begrense personbilbruk gjennom avgiftssystemet. I dette budsjettet har Høyre fremmet to konkrete forslag som kan bringe oss nærmere klimamålene, helt konkret, med krav til drivstoff og utslipp innenfor våre kollektive transportmidler og offentlige kjøretøyer innen rimelig tid.

Hvorfor i all verden støtter ikke SV disse forslagene?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:32:03]: Eg er veldig glad for at Høgre er ute av regjering, for då kjem dei med ein del kreative forslag, i motsetning til når dei sit i regjering, for då sit dei berre stille og håper at ingen ser at dei er i posisjon, og reduserer skattane til folk flest – nei, ikkje til folk flest, men til rikfolk flest. (Munterheit i salen)

Det som er poenget her i høve til biodieselsaka, er, meiner eg, at den er klossete handtert av Regjeringa og av oss her på Stortinget. Me burde klart å løysa ho før ho blei vedteken som ho blei. Så det er svaret på det.

Eg synest at dei forslaga som Høgre har når det gjeld offentleg transport og innkjøp – det har eg sagt til Halleraker før – er interessante forslag, som eg trur me kan samarbeida om å få til på eit eller anna vis framover. Eg er ikkje uinteressert i å diskutera den saka vidare med Halleraker. Men når det gjeld OPS, rushtidsavgift og desse tinga her, forstår eg at me skal slita med Høgre – i alle fall i høve til å redusera klimagassutsleppa knytte til rushtid.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:33:12]: Det er spennande å høyre på historieforteljar Langeland. Det skapar munterheit både i salen og særleg i losjen. Men noko av historia blir veldig subjektiv. Det ser me til dømes på CO₂-utsleppa. Under Bondevik II-regjeringa gjekk dei ned.

Eg har likevel lyst til å stille eit heilt anna spørsmål. Eit tema som ikkje Langeland var inne på i sitt innlegg, men som eg veit at SV og representanten Langeland er interesserte i, gjeld dei syklande og dei gåande. Der var representanten Langeland med på ei historisk satsing i Nasjonal transportplan som no ikkje blir følgt opp. Me veit at for 2010 ligg det tre kilometer med bygging av gang- og sykkelvegar i tettbygde byar i Noreg med det budsjettet som ligg her.

Mitt spørsmål er: Vil representanten Langeland jobbe for at me skal få til langt sterkare satsingar – ikkje i 2010, men i dei neste åras budsjett – for dei gåande og syklande?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:34:21]: Ja, eg synest at Kristeleg Folkeparti sitt arbeid med sykkel har vore prisverdig no når dei er ute av regjering, og mange av dei tinga som kjem frå Kristeleg Folkeparti, har me slutta oss til i tekst som er skriven. Eg vil gjerne at me skal samarbeida om å få til meir på gang- og sykkelvegar, for det trur eg er kjempeviktig. Det er viktig å få folk til å sykla og gå, for då får dei betre helse, blant anna. Så her er det absolutt eit mål for meg å få til auka satsing på gang- og sykkelvegar, og gjerne i samarbeid med Kristeleg Folkeparti.

I høve historieskriving og slikt er det riktig at klimagassutsleppa gjekk ned med Bondevik II, men det var fordi ting de hadde bygt, ikkje blei fyrte opp. Då gasskraftverka som de hadde bygt ferdig, blei fyrte opp, er det klart at utsleppa steig. Så synda stammar likevel frå Bondevik II.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og presidenten vil minne om at møtet settes igjen kl. 15.30.

Møtet avbrutt kl. 11.36.

- - -

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.

President: Øyvind Korsberg

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sakene nr. 2, 3, 4 og 5 på dagsorden nr. 28.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:30:01]: Jeg skal ærlig innrømme at etter å ha vært høyt oppe og hørt på president Obama kan det hende at vi trenger å dale litt før vi er jordnære nok til å snakke om transport – men det er et viktig tema også det som vi har for oss i dag.

Først har jeg lyst til å innlede med å si at jeg synes representanten Hareide har ledet komiteens arbeid på en veldig god måte, og det synes jeg har gjort at vi har fått slått an tonen på en god måte i starten på perioden.

Senterpartiet vil bygge landet. Derfor er koblingen mellom næring og samferdsel så viktig. Gode transportløsninger er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og for at folk kan bo der de ønsker å bo.

Vi er i gang med et taktskifte i samferdselspolitikken. Vi ruster opp infrastrukturen for å gjøre hverdagen enklere for folk, for å ta klimautfordringene på alvor, gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle og for å styrke næringslivets konkurransekraft.

Transnova og forskning på ny teknologi er viktige virkemiddel for å få en smartere og grønnere transportsektor. Vi klarer å satse på både miljøvennlig transport og å ta hensyn til næringslivet. Den målbevisste satsingen på jernbane betyr at vi kan flytte store mengder godstransport fra vei til bane.

I statsbudsjettet for 2010 skal vi bruke 27 milliarder kr. Det er en vekst på 4,7 milliarder kr, eller 21 pst., sammenliknet med 2009. Det innebærer et stort løft for vei- og jernbanenettet i hele landet. Gjennom forvaltningsreformen har vi styrket bevilgningene til det nye fylkesvegnettet med 1 milliard kr. I tillegg kommer den nye rentekompensasjonsordningen som vil utløse ny aktivitet i fylkene, i størrelsesorden 2 milliarder kr. Det er jeg veldig glad for. Det er veldig viktig at man får de regionale politikerne til å prioritere og til å satse og koble næring og samferdsel på denne måten. Det betyr at vi får en samlet aktivitetsvekst på fylkesveinettet, eksklusiv midler til rassikring, på hele 49,5 pst. Denne innsatsen vil bedre framkommeligheten for folk og næringsliv, den vil redusere antallet drepte og hardt skadde i transportsektoren og legge til rette for at flere kan reise kollektivt. Jeg er stolt av at vi har økt bevilgningene til vei- og baneformål med vel 9 milliarder kr – en vekst på nærmere 50 pst. sammenliknet med nivået i 2005. I tillegg kommer en sterk satsing på sjøtransport, som også er viktig for at vi skal få til den gode koblingen som vi trenger når vi skal ta landet i bruk.

Vi understreker i budsjetteksten at vi legger opp til en opptrapping utover i første fireårsperiode, i tillegg til den opptrappingen som ligger inne fra første fireårsperiode til seksårsperioden. Dette ble også varslet i Nasjonal transportplan. De kommende årene skal vi ha en opptrapping etter hvert som planlegging av nye prosjekter er ferdig, og prosjektene blir klare til oppstart. Jeg er likevel veldig fornøyd med den sterke innfasingen vi har av midler i 2010-budsjettet.

Senterpartiet vil ha en differensiert samferdselspolitikk. Dette må til hvis vi skal ta hele landet i bruk. Økt satsing på samferdsel vil for Distrikts-Norge bety en økt satsing på utbygging og vedlikehold av veinettet, et godt ferjetilbud, rassikring og utbedring av havner og farleder. Og for mange av oss er også kortbaneflyplassene et viktig kollektivtilbud. Det er viktig at vi har den kryssubsidieringen som vi har, som gjør det mulig å opprettholde de flyplassene som ikke er lønnsomme å drive.

Jeg har også lyst til å minne om at vi er i gang med et forsøk med mer effektive kollektivtilbud i distriktene. Det blir kjempeinteressant å se erfaringene fra det. Jeg har store forventninger til at vi kan få til mange spennende løsninger også der det ikke er mange som reiser.

I byer og i bynære områder betyr fortsatt vei mye, men ikke minst vil satsingen på jernbane og kollektivtrafikk bety mye. Jeg mener også at belønningsordningen, som flere har vært inne på tidligere, er viktig, men det må være forutsatt at kommunene er villige til å ta grep som reduserer biltrafikken.

Vi skal satse mye på trafikksikkerhet de neste fire årene. Med de siste 20 mill. kr som vi har fått på plass i behandlingen av budsjettet, er det på 765 mill. kr. Det er mye penger, og det er viktig at de kommer i tiltak. Å bygge tryggere veier er viktig, men jeg mener at et solid holdningsskapende arbeid må til. Antall dødsulykker henger veldig ofte sammen med fart, rus og manglende bilbeltebruk, og i denne forbindelse er vi nødt til å jobbe systematisk for å få flere til faktisk å respektere de retningslinjene og de lovene vi har.

Vi må få på plass superraskt bredbånd. Vi skal fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd med mer kapasitet. Parallelt med at de siste husstandene skal kobles på nett, må kapasiteten i nettet økes vesentlig. Dette vil være et av de viktige strukturelle grep som korter ned avstander, bidrar til næringsutvikling og bolyst, og som kan gjøre flere arbeidsplasser mer avstandsuavhengige.

Som jeg innledet med, er koblingen næring og samferdsel viktig for Senterpartiet. Da er det viktig å kunne si at den store vei- og jernbanesatsingen som Regjeringen legger opp til, vil gi reduserte transportkostnader på om lag 25 milliarder kr i perioden 2010–2013. I distriktene er det beregnet 5,2 milliarder kr i sparte transportkostnader på vei. Det betyr noe for næringslivet. Man legger altså opp til en sterk vei- og jernbanesatsing som er med på å styrke transporttilbudet til folk og næringsliv over hele landet.

Jeg er også glad for at vi har fått på plass en gjeninnføring av fraktutjevningsordningen for drivstoff. Det vil gi reduserte transportkostnader der prisforskjellen er størst. Også her jobber vi med internasjonal klarering. Men vi er litt forundret over at både Høyre og Venstre er så kritisk til den ordningen. Den vil bety mye for folk, og kan også gi mulighet til å delta i samfunnet, for kostnadene blir høye når man ser de prisforskjellene som er. Jeg var nesten fristet til å invitere Høyre med på en biltur under forutsetning av at de tar bensinutgiftene.

Så er jeg glad for at vi har fått prosjekter på egen post. I dette budsjettet er det tre prosjekter som er ført på egen post, og i Nasjonal transportplan varsler vi at vi skal ha nye kontraktformer der man over lengre strekninger skal se på investeringer, vedlikehold og drift i sammenheng – i praksis en form for OPS-kontrakter, men uten fordyrende privat lånefinansiering. Statens vegvesen er i full gang med å utvikle denne typen kontrakter. Det blir spennende, og et av forsøkene får jeg kanskje i mitt hjemfylke, på E6, og det har jeg store forventninger til.

Senterpartiet ønsker å stimulere til vekst i sjøtransporten, samtidig som sjøsikkerheten og forebyggende tiltak mot uønskede hendelser må styrkes. Det er varslet mange gode prioriteringer i Nasjonal transportplan, og vi ser også tydelige resultater av det i dette budsjettet. Jeg har lyst til å understreke betydningen av gode fiskerihavner, som er et nav i veldig mange kystsamfunn. For Senterpartiet er det også viktig å få på plass seilingsleder langs kysten for fartøy med farlig last. For Kirkenes og Røst er det nå vedtatt korridorer langt vekk fra kysten, og det arbeides nå med korridorer for resten av kystområdene.

Det er også viktig at vi får sikret hurtigruta, med tanke på den godstransportøren og personbefordreren den er, og med tanke på reiselivstilbudet. Jeg er veldig glad for den jobben som gjøres i Samferdselsdepartementet i så måte.

Vi i Senterpartiet mener at det er et gode å ha bosetting i hele landet. Derfor er det viktig å sikre gode tilbud til offentlige tjenester. Posttjenester hører til i dette bildet. Regjeringen har prisverdig nok innført statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Det er viktig for å sikre både at man får post seks dager i uken, og at man kan få utført en del oppgaver, som bl.a. banktjenester. Det er ikke alle ennå som er knyttet til nettbank, og mange – kanskje i den eldste gruppen – rundt omkring i de perifere strøk vegrer seg. Derfor synes jeg det er prisverdig at man har den sikkerhetsventilen, slik at man dekker de utfordringene som foreligger der kostnadene er høye. Det er leit å se at opposisjonen kutter her. Jeg lurer av og til litt på om man ønsker å forskuttere behandlingen av postdirektivet. Det er i hvert fall en sak som Senterpartiet er helt imot.

Senterpartiet vil sammen med Arbeiderpartiet og SV i regjering og storting bidra til at hele landet får gode kommunikasjonsløsninger, som korter avstander, gir optimisme og sikrer trygge og gode løsninger. Vi tar hele landet i bruk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:39:20]: For å ta hele landet bedre i bruk er det en rekke ting man kan gjøre. Derfor først en etterlysning: Hvor har det blitt av gratisferjeprosjektet til Senterpartiet? Det har utviklet seg fra løfte til omtale og til slutt til taushet. Gratisferjer ville være et godt håndslag for å redusere transportkostnadene i distriktet.

Det andre er et spørsmål: Hvilke økonomiske forhold er det som gjør at man må fase inn NTP og bevilge mindre i det første planåret enn det som er gjennomsnittet i handlingsprogrammet for perioden 2010–2013? Hvilke økonomiske forhold er det som begrenser innfasingen av NTP? Eller er det i virkeligheten slik at Regjeringen i forrige periode ikke sørget for nok ferdigstilte prosjekter og rett og slett har planlagt for lite, ut fra at den ikke har tenkt å bruke noe mer penger?

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:40:20]: Det er helt klart at vi satser tungt på samferdsel. Som varslet i Nasjonal transportplan ble det lovet at man skulle ha en opptrapping i løpet av fireårsperioden. Det er nettopp det vi gjør. Vi faser inn en økning på 21 pst. i det statsbudsjettet som legges fram nå, og har varslet en videre opptrapping i Nasjonal transportplan. Det føler jeg meg ganske bekvem med.

Når det gjelder gratis ferjer, er det slik at næringslivet faktisk heller ønsker seg bedre frekvens, flere avganger, framfor at man skal ha gratis ferjer. Det er det Regjeringen har lagt seg på til nå. Man har sikret en prisreduksjon, og man prøver å få opp frekvensen, slik at man har flere avganger. Det tror jeg er en god løsning også framover, som vi skal jobbe videre med for å få på plass enda mer av.

Lars Myraune (H) [15:41:20]: Representanten Sjelmo Nordås inviterte Høyre med på biltur i distriktene. Det skal jeg gjerne være med på. Det synes jeg er litt trivelig. Men jeg tror ikke det er bensinprisene som ville slå meg aller mest når jeg kommer ut i distriktene. Jeg tror at det som ville slå meg mest, er at der er det masse folk som ikke har tilgang til ordentlig bredbånd. Vi har analyser, uttalelser fra masse ungdom om at med mindre det kommer ordentlig bredbånd i distriktene, flytter vi ikke tilbake. Hvordan kan Senterpartiet se seg fornøyd med satsingen på bredbånd?

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:41:56]: Senterpartiet har satset betydelig på bredbånd i de fire årene som har gått. Det er nå 0,2 pst, som ikke har bredbånd. Det er litt av et løft som har skjedd siden daværende kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen snakket om bredbånd til alle, og ble flirt av.

Nå gjenstår det å øke kapasiteten. Kommunal- og regionaldepartementet sammen med Fornyings- og administrasjonsdepartementet satte i fjor ned et utvalg som skulle se på hvordan man kunne utvikle kapasiteten, sikre bredde, og sikre at hele landet får bedre bredde på båndet enn det som er i dag. Den jobben ligger til grunn for ordene i Soria Moria-erklæringen som varsler at dette er en sak som man skal jobbe med i de fire kommende årene, for å gi det tilbudet til alle.

Knut Arild Hareide (KrF) [15:42:55]: Representanten Sjelmo Nordås tek opp både kysten og hurtigruta i innlegget sitt. Det er eg glad for, for eg deler engasjementet for at me treng ei hurtigrute som leverer minst det tilbodet som me har i dag.

I det budsjettet me behandlar no, ligg det føringar for 2010. Me veit òg at når me går inn i 2010, skal det gjennomførast forhandlingar. Ein av dei tinga som har blitt vurdert, er å redusere seglingsmønstret for hurtigruta, bl.a. på vinterstid, frå sju dagar til fem dagar i veka. Det blir vurdert. Så spørsmålet mitt til representanten Sjelmo Nordås er: Kan ho garantere at ho vil jobbe for at me minst held ved lag den kvaliteten i seglingsmønstret som me har i dag, og at hurtigruta òg skal gå alle dagar på vinterstid?

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:43:57]: Jeg minner om tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetes ord i august/september, der hun viste til at dagens seilingsmønster skal bestå, og at alle 34 havner skal ha anløp. Det synes jeg er et godt utgangspunkt for de forhandlingene som skal være. Det vil sikre Kyst-Norge en god løsning framover. Jeg føler meg trygg på at den nåværende samferdselsministeren jobber etter samme spor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [15:44:54]: Venstres alternative statsbudsjett er et budsjett som prioriterer samferdsel og miljø. Vårt opplegg innebærer en kraftig styrking av satsingen på et bedre tog- og kollektivtilbud og en bedre vegsatsing. Totalt bruker Venstre 940 mill. kr mer over rammeområdet enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstre er opptatt av fremkommelighet og trafikksikkerhet, både i byene og i distriktene. Vi støtter i hovedsak Regjeringens forslag om et løft for satsing på vedlikehold og investeringsramme på veg. Vi registrerer imidlertid at man fra dag én er forsinket i oppfølgingen av valgløftene om at Nasjonal transportplan skal følges opp.

Innenfor vegsatsingen foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en bevilgning på 50 mill. kr mer til rassikring og en ny ordning for å belønne kommuner som satser på gang- og sykkelveier, med en ramme på 50 mill. kr utover Regjeringens forslag.

Vi gir også den lokale kollektivtrafikken et betydelig løft gjennom en dobling av belønningsordningen, og vi gjør midlene fra denne også tilgjengelig for satsing på bybaneprosjekter.

Venstres jernbanesatsing er en oppfølging av de målene vi har satt oss i vår alternative nasjonale transportplan, med en reisetid på fire timer Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim, tre timer Oslo–Kristiansand og 80 minutter til ytterpunktene av intercitytriangelet på Østlandet. Dette er Venstres start på en fremtidig satsing på et fullverdig tilbud om høyhastighetstog, samtidig som vi utløser store deler av det potensialet som ligger i utvikling av dagens infrastruktur.

Av prosjekter det er verdt å trekke fram, er nytt dobbeltspor Oslo–Ski, der vi foreslår å få fortgang i arbeidet. Det pekes på at dette prosjektet stopper opp på grunn av manglende kapasitet til planarbeid i de berørte kommunene. Vi bevilger 50 mill. kr for å få fortgang i dette.

Venstre foreslår større planleggingsbevilgninger til nye dobbeltspor, som Hamar–Lillehammer, til ny Ringeriksbane og til ny kapasitet gjennom Oslo. Det sistnevnte er et prosjekt som er krevende, men vanskelig å komme utenom. For å gå litt inn på dette – det er bred enighet om å få på plass dobbeltspor i intercitytriangelet på Østlandet. Det vil gi ny økt kapasitet og mulighet for hyppige avganger. Med dagens infrastruktur er Oslotunnelen tungt belastet, og uten en bedre løsning på denne øst–vest-forbindelsen gjennom Oslo frykter jeg at dette vil bli en betydelig flaskehals når de nye dobbeltsporene står ferdig. Dette er noe jeg har forventninger om at Regjeringen følger opp. Venstre foreslår også en bevilgning på 100 mill. kr for å styrke vedlikeholdet på jernbanenettet i Oslo-området. Denne skal gå til å begrense innstillinger og forsinkelser.

Klimatoppmøtet pågår nå i København og er et forsøk på å få på plass en forpliktende avtale om reduksjoner i klimaforurensning. Jeg hadde håpet at Regjeringen hadde støttet Venstres alternative budsjett, der vi har lagt inn betydelige påplussinger innen kollektiv- og jernbanesatsing. Ikke bare hadde dette bidratt til lavere utslipp – vi hadde også fått mye igjen i form av regional utvikling og bedre kommunikasjoner for både bedrifter og andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gorm Kjernli (A) [15:48:21]: Representanten Tenden gjør seg «høy og lys» når hun skryter av Venstres alternative statsbudsjett. Det er vel for å dekke over den manglende innsatsen Venstre hadde på jernbane da de selv satt i regjering og hadde samferdselsministeren.

Det kan virke som om jo lenger Venstre kommer unna makt, jo bedre blir de, mens vi i Regjeringen faktisk plusser på for hvert år vi sitter i regjering.

Spørsmålet mitt relaterer seg til et utspill som Tenden hadde i forrige uke, og som hun for så vidt var innom i innlegget sitt også. Det går på trafikkavviklingen i Osloområdet. Med det vi bevilger neste år, klarer vi å gjøre utbedringer på jernbanen, samtidig som jernbanenettet ikke stenges uforholdsmessig lenge og rammer de reisende ekstra mye. Mener representanten Tenden at det er bedre at man rammer de reisende uforholdsmessig mye ved å stenge banenettet i lengre perioder for å få gjort vedlikehold – noe som igjen viser tilbake på manglende vedlikehold fra da Venstre satt med makt?

Borghild Tenden (V) [15:49:24]: Jeg vil takke representanten Gorm Kjernli for spørsmålet, og jeg er veldig glad for at vi har samme intensjon. Vi representerer begge Akershus, så jeg vet hvilke utfordringer vi står overfor.

Når det gjelder pengebruk, er det sånn at vi bruker ca. like mye penger som dere. Vi har mye mer penger å bruke nå, så jeg synes det blir litt uredelig med den talløvelsen dere bedriver hele tiden – og sammenligningen med den pengebingen vi hadde da vi satt i regjering.

Så synes jeg at Gorm Kjernli skal være glad for de midlene vi legger inn i dobbeltsporet – planleggingsmidlene. Dobbeltsporet Oslo–Ski er forsinket. Vi mangler 511 mill. kr der, og kommunene har ikke penger til planlegging. Så et felles løft, istedenfor å kritisere hverandre, hadde jeg satt pris på.

Presidenten: Presidenten er usikker på om uttrykket «uredelig» er passende i denne sal.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:50:41]: Lat meg få gratulera den tidlegare nestleiaren i transportkomiteen med finanskomitéplassering. Det viser seg å gjera utslag i korleis Venstre no kuttar, for eit par av kutta verkar veldig rare på meg – frå eit parti som er oppteke av distrikta.

Det eine er kuttet i posttenesta på 200 mill. kr. Eg vil at Venstre skal forklara meg konsekvensane av det. Er det sånn at me ikkje får laurdagsopne postkontor og ikkje får ombering på laurdag? Blir det færre tilsette? Kva er konsekvensane av desse kutta på 200 mill. kr, som ein no kuttar på posttenester?

Så er det sånn at eg er veldig glad for at Venstre no er ute av regjering i høve til den togsatsinga som me no får til. For viss det var Venstres budsjett for 2005 som skulle ha golde, så hadde me med det budsjettet altså ikkje hatt råd til strekninga Oslo–Ski aleine.

Borghild Tenden (V) [15:51:49]: Først en kommentar til Posten: Venstre har alltid satt brukerne i sentrum. Vi har vært en pådriver for Post i Butikk og post på bensinstasjon, mens andre partier i denne sal har gått til valg på at alle postkontor skal opprettholdes. Vi ser alle at det var klokt å tenke fremover.

Så er det sånn at vi forventer at Posten kan effektivisere. Posten sitter med monopol på lønnsomme områder, og vi mener at de kan bidra med finansiering over sine egne budsjetter. Kan de ikke gjøre det, får staten bidra, for vi vil – som representanten Hallgeir H. Langeland – at vi skal ha postombæring i hele landet, seks dager i uken – la det ikke være tvil om det.

Og så til neste spørsmål. Jeg er innerst inne helt sikker på at representanten Hallgeir H. Langeland ville ha stemt for Venstres alternative budsjett. Belønningsordningen til … (presidenten klubber). Takk.

Geir Pollestad (Sp) [15:53:02]: Når en hører Venstre snakke om transportutfordringer, er det svært sjelden de beveger seg langt utenom Oslo-området. Jeg vil peke på stamvegene våre og den viktige betydningen som de har for næringsliv og folk og for å sikre bosetting i hele landet.

Jeg er litt usikker på Venstres engasjement i disse sakene. Det jobbes f.eks. med viktige prosjekt som Rogfast, som Hordfast og andre prosjekt som vi vet ligger noe fram i tid. Mitt spørsmål til Venstre er kort og godt: Vil Venstre støtte opp om disse fjordkryssingene når det kommer til politisk behandling? Og vil Venstre være en aktiv pådriver for at vi f.eks. skal gjøre Vestlandet mindre ved å overvinne flest mulig av fjordene våre?

Borghild Tenden (V) [15:53:53]: Jeg har merket meg at Senterpartiet i valgkampen har vært rundt omkring i hele landet og fortalt hvor lite distriktsvennlig Venstre er. Det er faktisk ikke sant. Og jeg støtter de prosjektene som representanten snakker om der – definitivt. Vi har ikke kuttet der.

Det jeg hadde regnet med at representanten skulle komme inn på, var kuttene når det gjelder noen veistrekninger. Og det er jo ikke snakk om kutt; det er rett og slett forskyvninger. For det vi oppdaget, var at noen veistrekninger, som Senterpartiet solgte ut i valgkampen, rett og slett ikke var ferdig prosjektert. Derfor har vi skjøvet dem litt ut i tid. Vi kommer tilbake med dem. I mellomtiden satser vi f.eks. på en reisetid på fire timer til Bergen – det er god distriktspolitikk, fire timer til Trondheim – det er god distriktspolitikk, og 50 mill. kr mer til rassikring – det er god distriktspolitikk. (Presidenten klubber.) Belønningsordningen til … ja.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:55:01]: Min ambisjon som statsråd er å bidra til å gjera landet mindre, tryggare og meir miljøvennleg.

Eit av dei tydelegaste avtrykka etter denne regjeringa er at vi har flytta samferdselsdebatten frå festtalar til pengar på bordet. Planar er ikkje lenger berre planar. Tilsette i Jernbaneverket lagar ikkje lenger planar for arkivet; dei planlegg prosjekt som blir realiserte. Jernbaneverket og Statens vegvesen har fått betydeleg meir å gjera. Dei skal få endå meir. Det trur eg dei er glade for sjølve, og det er ei glede som blir delt av mange.

Budsjettforslaget for 2010 er på 27,1 milliardar kr. Det er ein samla vekst på om lag 4,7 milliardar kr, eller 21,2 pst., samanlikna med saldert budsjett for 2009. Regjeringa har auka løyvingane med vel 9 milliardar kr, eller 46,3 pst., sidan 2005 til veg- og baneføremål. Landet blir bunde betre saman, og dermed blir det òg mindre.

Tryggleik er eit overordna mål i transportpolitikken. Sjølv om ulykkestala så langt i 2009 viser at den negative ulykkesutviklinga i 2008 er snudd, er tala altfor høge. Med nullvisjon som utgangspunkt og med ein omfattande ulykkesanalyse nyleg framlagt skal trafikktryggleiksarbeidet rettast spesielt mot dei alvorlegaste ulykkestypane og trafikantgrupper med særleg høg ulykkesrisiko. Tiltak for å hindra dei mest alvorlege ulykkene – møteulykker, utforkøyringsulykker, ulykker med påkøyrsle av mjuke trafikantar – er difor gjevne høgaste prioritet. Det handlar om tryggare vegar. Det handlar òg om ansvarsfulle bilførarar.

Når løyvingane til rassikring aukar med 92 pst., handlar det om livskvalitet. Det handlar om større tryggleik for alle dei som kvar dag ferdast på vegane med stor uro for kva som kan koma ramlande ned – om foreldre som gruar seg til å senda ungane på skulebussen, om næringstransport som føregår med fare for liv og helse.

Transportsektoren står for store utslepp i Noreg. Det har fleire talarar i dag vore inne på. Her krevst det nye radikale grep. Det krevst ein dristig politikk viss vi skal nå dei måla vi har sett oss. Målet må på sikt vera ein bilpark som består av lågutsleppsbilar eller nullutsleppsbilar. Det å stimulera fram ny teknologi som kan bli konkurransedyktig i forhold til den teknologien vi kjenner i dag, er difor avgjerande.

Vi har kome godt i gang. Viss vi ser på utslepp frå nye bilar, skjedde det svært lite før 2005. Etter 2005 og fram til i dag er utsleppa frå nye bilar reduserte med ca. 15 pst. Målet innan 2012 er 30 pst.

Ein utsleppsversting har blitt svært mykje dyrare, mens bilar med lågare utslepp har blitt oppimot 50 000 kr billigare. I statsbudsjettet for 2010 blir eingongsavgifta stramma ytterlegare til. Det betyr at vi er i rute.

Når eit stort politisk parti i desse tider kan føreslå å kutta løyvingane til Transnova, transportsektoren sitt svar på Enova, understrekar ein at ein ikkje vil ta alvoret inn over seg. Hensikta med Transnova er jo å stimulera fram den nye infrastrukturen som ein bilpark med lågutslepps- eller nullutsleppsbilar treng. Transnova er ei nyvinning som er komen for å bli. Transnova vil bli eit av hovudgrepa for å nå klimamåla innan transportsektoren.

Ein ny bilpark er ikkje nok i seg sjølv. Vi treng òg ei omlegging i byområde frå privatbilisme til ein større del kollektivt. Her er påskjøningsordninga sentral. Byar med dei mest radikale grepa for å redusera bilbruken vil bli premierte.

Regjeringa føreslår 6,5 milliardar kr til veginvesteringar. Det er ein auke på 1,67 milliardar kr, eller drygt 34 pst., i forhold til 2009.

17 000 km veg og 77 ferjesamband blir overførte frå staten til fylkeskommunane. Reforma inneber òg at fylkeskommunane skal utforma tilbodet for det meste av Ferje-Noreg i framtida. Det er slik at fylkeskommunane vil få ei større økonomisk ramme til å forvalta det vegnettet som dei overtek enn det staten i dag brukar på det same vegnettet.

Lat meg seia i tilknyting til ferjer at arbeidet med å vidareutvikla eit nytt nasjonalt ferjekort er i gang. Planen er at trafikantane skal kunna bruka eit kort for alle riksvegferjer, og dessutan på dei fylkesvegferjene der fylkeskommunane legg til rette for det.

Investeringane i jernbaneinfrastrukturen blir på 3,9 milliardar kr, ein auke på 22,5 pst. I går hadde eg gleda av å gje Jernbaneverket i oppdrag, saman med det svenske Banverket, å utgreie kva rolle Meråkerbanen kan spela i det nordiske transportsystemet i framtida. Eit sentralt punkt i dette arbeidet er å kartleggja kostnader opp mot positive regionale effektar av elektrifisering av Meråkerbanen. Det tykkjer eg er eit godt bilete på kva utvikling det har vore på jernbanefeltet dei seinare åra. Dette er ei strekning som låg på sotteseng, og som no er sett i stand til å tole tyngre tog raskare. Så tek vi altså no neste skritt.

Betring av resultata i driftsstabiliteten på jernbanen kan ta tid. Særleg i Oslo-området lir jernbanen under mange år med for låge løyvingar til drift og vedlikehald, tett trafikk, høg slitasje og gamle tekniske anlegg med høg kompleksitet.

Oslo-prosjektet skal innebera ein innsats på 2 milliardar kr over fire år. Denne ekstraordinære høge innsatsen på vedlikehaldet av jernbanen i Oslo-området skal etter kvart medføra ein mykje betre kvalitet på togtrafikken med ringverknader langt utover Oslo-området – særleg etter at anleggsarbeida i Vestkorridoren er ferdige i 2011.

Regjeringa har starta opp jernbaneanlegg, som omfattar dobbeltsporutbygging ut frå Oslo, i Vestfold og Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen. Dobbeltsporet Sandnes–Stavanger skal formelt opnast komande måndag. I 2010 skal desse anlegga bli førte vidare med mest mogleg rasjonell framdrift.

Den komande høgfartsutgreiinga skal ha bygging av høgfartsbane som siktemål. Samferdselsdepartementet vil om kort tid senda over eit konkret utgreiingsoppdrag til Jernbaneverket med gjennomføring i 2010 og 2011. Utgreiinga skal føreslå ulike handlingsalternativ for utviklinga av langdistanse persontransport med tog. Det skal spelast på eksterne aktørar og internasjonal kompetanse. Ein open og inkluderande prosess undervegs i arbeidet skal ein leggja vekt på.

Avinor står framfor store investerings- og finansieringsutfordringar dei komande åra, ikkje minst når det gjeld tryggleik. I tillegg til investeringstilskotet til tryggleikstiltak ved dei regionale lufthamnene på 50 mill. kr legg Regjeringa opp til at det i 2010 blir gjeve avdragsfritak på statslånet som finansierte utbygginga av Gardermoen. Det er heller ikkje lagt opp til å ta utbyte frå Avinor neste år. Samla vil desse tiltaka bidra til at Avinor kan gjennomføra naudsynte tryggleiksinvesteringar.

Når eg les innstillinga, får eg behov for å understreka at dette er eit budsjett med hjarte for heile landet. Eg undrar meg kvar gong eg ser politiske parti som tek den belastninga det må vera å kutta i grunnleggjande infrastruktur for delar av landet.

Det mangfaldet vi har i Noreg, med storbyar, småbyar, tettstader og bygder, er ein av dei sterkaste kvalitetane ved dette landet. Kva er det då som gjer at nokre parti meiner at berre folk i sentrale strøk skal ha post seks dagar i veka? Kvifor skal ikkje bygdefolk ha tilgang til grunnleggjande banktenester? Posten skal fram. Når det er naudsynt, stiller Regjeringa òg opp der. Kvifor skapar ein nok ein gong usikkerheit rundt flyplasstrukturen? Vi må jo forstå kva desse betyr for folk og næringsliv som brukar dei i sitt daglege arbeid.

Kvifor er ein så inderleg imot at ein prøver å jamna ut forskjellane i drivstoffprisane? Eg forstår ikkje dette engasjementet. Det er jo eit angrep på delar av Noregs befolkning. For Regjeringa er det viktig å satsa på samferdsel for å gje folk reell valfridom med omsyn til kvar den enkelte vil busetja seg.

Så må eg få lov til å seia at Regjeringa har dokumentert både vilje og evne så langt til å satsa på samferdsel. For min del har eg hatt gleda av å oppleva at Steinkjer har blitt ein ny by, fordi E6 er utbetra. Eg har møtt ungdom på Finnøy som har fått sitt fastlandssamband. Eg har møtt folk i Kjøsnesfjorden som ikkje treng å sjå opp langs fjellsidene etter ras, fordi dei har fått ein ny tunnel. Eg har vore i Farsund og sett optimismen fordi Listerpakken no blir realisert.

Budsjettet for 2010 er eit viktig steg i rett retning for å gjera landet mindre, tryggare og meir miljøvenleg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [16:05:47]: Statsråden sa at hun var stolt av budsjettet. Da skjønner jeg at statsråden er stolt av at man legger ned jernbanestrekningen Bratsbergbanen i Telemark.

Spørsmålet mitt gjelder at Vegvesenet nå krever 500 mill. kr for å ta ansvaret for prosjektering av det nye fylkesveinettet. Nå ser vi altså at den ene fylkeskommunen etter den andre vurderer å ta pengene – vi har sett eksempler på at noen allerede har gjort det – fra veibudsjettet til kollektivtrafikk eller andre tjenester i fylkeskommunen. I tillegg vet vi at Statens vegvesen har valgt å ikke iverksette utbedringsarbeid av tunneler og andre ting, fordi fylkene skal overta det, og da kan de bare få de utfordringene i fanget.

Jeg lurer litt på hvordan en statsråd fra et parti som prøver å framstille seg som et parti som er opptatt av distriktene, kan være opptatt av at det er veiene i distriktene som vil lide – de veiene som har minst trafikk og de veiene det er minst behov for å gjøre utbedringer på, og man må ta det der det er viktigst. Da prioriterer man bort distriktene, og sørger for at folk ikke kan bo i distriktene.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:06:54]: Eg deler ikkje Framstegspartiets framstilling av denne saka. Det er tvert imot slik at for dei 17 000 km veg og dei ferjesambanda som fylkeskommunane no skal overta, får dei i tillegg til frie inntekter 1 milliard kr til fordeling, ei låneordning tilsvarande 2 milliardar kr i rentekompensasjon og vel 5 milliardar kr som følgjer vegane frå før. Det betyr at dei har meir til veg enn tidlegare.

Så har enkelte prøvd seg på ein omkamp i forhold til vegadministrasjon. Det seier seg sjølv at denne overføringa er heilt avhengig av eit godt samspel mellom Statens vegvesen og fylkeskommunane. Det trur eg vi skal få til. Og Statens vegvesen må ha middel til å betala dei folka som skal utføra oppdrag for fylkeskommunane. Det som dei no får moglegheit til, er å sjå ulikt arbeid og ulike område i ein samanheng. Så må eg seia at det uroar meg nok òg ein smule at fylkeskommunane no vel å bruka midla på andre ting.

Øyvind Halleraker (H) [16:08:13]: Jeg har lyst til å spørre statsråden litt om høyhastighetsinitiativet. Stortinget har jo vært en pådriver i denne saken i flere år – og da et stort flertall på Stortinget, faktisk. Så kan man få inntrykk av at det har vært motstand og krefter både i regjeringsapparat og i underetater mot disse ideene. Jeg håper jeg tar feil – og jeg syns også at statsrådens innlegg bærer løfterike bud om at jeg gjør det. Det er behov for «betydelige ressurser i 2010», skriver komiteen. Jeg har da et par spørsmål. Hvor store ressurser ser statsråden for seg er nødvendig?

Så til dette med prosjektorganisasjon. Hvordan vil prosjektorganisasjonen bli sammensatt, og hva vil Jernbaneverkets rolle bli etter Stortingets anmodning om en egen prosjektorganisasjon?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:09:10]: Lat meg aller fyrst seia at eg synest dei planane som har vore – skal vi seia – lufta og drøfta i ulike samanhengar, er spennande og framtidsretta. Så er det slik at vi frå Regjeringa si side ser for oss eit tredelt arbeid. I desse dagar, som eg sa i mitt innlegg, arbeider ein med eit mandat for ei utgreiing. Så skal denne utgreiinga leverast over til Jernbaneverket, som kjem til å få i oppdrag å gjera arbeidet vidare, men ved å spela både på eksterne aktørar og på internasjonal ekspertise. Eg har sett at uttrykket «prosjektorganisasjon» er nemnt og streka under i den samanhengen, og prosjektorganisasjon skal det bli. Så skal Regjeringa koma med si tilråding og avgjerd.

Knut Arild Hareide (KrF) [16:10:22]: Eg vil til liks med representanten Halleraker seie at det statsråden gav signal om i forhold til lyntog og utgreiing i sitt innlegg, synest eg verkar konstruktivt.

Men eg har eit anna spørsmål, og det gjeld TT-ordninga, som òg er teken opp i budsjettinnstillinga. Det er jo slik at ho er eit viktig verkemiddel for å nå måla i diskriminerings- og likestillingslova. Fleirtalet – dvs. regjeringspartia, Høgre og Kristeleg Folkeparti – har registrert eit sterkt ønske frå brukarorganisasjonane om å få ein meir lik praksis både frå kommune og fylkeskommune på denne ordninga. Det er jo i dag slik at enkelte ikkje har moglegheit til å kome seg ut meir enn faktisk ein dag i månaden på grunn av at TT-ordninga ikkje er god nok. No er det ei prøveordning, og på bakgrunn av denne prøveordninga: Vil statsråden kome tilbake med ei sak for å lyfte kvaliteten og kvantiteten på TT-ordninga?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:11:26]: Til liks med komiteen sin leiar er òg eg oppteken av at både TT-ordning og andre tilgjengelegheitstiltak skal forbetrast. På dette feltet har det vore veldig mange honnørord over lang tid. Så vedtek ein undervegs eit lovverk. Det har vi no gjort med ei ny diskrimineringslov. Så klarer vi heller ikkje då å følgja opp – det har sjølvsagt å gjera med at det gjeld store middel.

Svaret på spørsmålet er: Ja. Etter ei prøveordning skal det vera ei evaluering. Så får vi då sjå korleis vi vidare skal følgja dette opp. Lat meg òg seia at i forhold til å leggja til rette for meir tilgjengelegheit har eg invitert Statens råd for funksjonshemma og representantar frå dei funksjonshemma sine organisasjonar til eit møte i januar for å sjå på korleis vi saman kan koma vidare. Til sjuande og sist er det dessverre slik at mykje av dette handlar om budsjettutteljingar.

Borghild Tenden (V) [16:12:37]: Det er fristende å kommentere både postombæring og drivstoffsubsidier, men jeg skal konsentrere meg om det jeg hadde tenkt å spørre om, og som samferdselsministeren også var inne på. Det gjelder Oslotunnelen, som er navet i selve jernbanesystemet i landet vårt. Nå er det slik at denne tunnelen bare har to spor, mens på begge sider – både i øst og i vest – vil det bli fire spor. Tunnelen er nærmest fullt utnyttet slik det er pr. i dag. Vi kommer da i en situasjon der det er fire spor på begge sider, men kun to spor gjennom tunnelen. Er statsråden tilfreds med dette, eller ser hun behovet for at dette kan by på problemer, og at vi faktisk rett og slett trenger en ny tunnel? Det vet vi i så fall vil ta veldig lang tid å planlegge, for det er et krevende område.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:13:30]: Lat meg fyrst seia at eg er sjølvsagt ikkje fornøgd med situasjonen slik han no er i Oslo-området. Eg synest det er krevjande å vakna til meldingar om forseinkingar av ulikt slag.

Så har eg sett at nokre parti har skrive i innstillinga – eg veit ikkje om eg har lese innstillinga nøye nok, men eg trur i alle fall at Høgre og Framstegspartiet har vist til det – at her har det vore store forsømingar over lang tid. Det er jo det som ein på jernbaneinfrastrukturen no slit med – forsømingar over lengre tid, høg utnytting av den infrastrukturen som er, og eit stort omfang av arbeid på jernbanenettet som eit ledd i arbeidet med å betra driftsstabiliteten på sikt. Difor skal situasjonen altså bli betre, men det vil ta tid.

Arne Sortevik (FrP) [16:14:46]: Vi skal tilbake til fergene.

Til utjevning av prisforskjeller i distriktene bruker Regjeringen 20 mill. kr. Brukerbetalingen på alle riksveifergene i løpet av ett år er 2 milliarder kr. Det sier litt om perspektivet. Det er vel også en av begrunnelsene, selv om det ikke uttrykkes, til Senterpartiet når man altså, relativt raskt etter valget, har valgt å stryke programposten om å satse på gratisferger. Vi hørte begrunnelsen tidligere her fra en kollega av statsråden – i samme parti – og det var at man vil satse på økt åpningstid og bedre frekvens. Men det er altså slik at de fergene som flyttes til fylkene, har med seg samme pengebeløp som de får i 2009. Hvordan vil statsråden sikre at fergetilbudet faktisk blir bedre når ansvaret flyttes fra staten til 19 fylker? Hvordan vil frekvensen, åpningstiden – i det hele tatt fergetilbudet – bli bedre etter denne reformen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:15:55]: Eg har registrert eit stort engasjement i ferjefylke for å ha moglegheit til å påverka, ikkje minst i den anbodssituasjonen som no dei fleste av ferjene allereie har vore inne i. Det er nokre ferjesamband som enno skal lysast ut på anbod. Det å sjå ferjetilbodet i samanheng med annan kollektivtransport er viktig for fylkeskommunane. For min del ser eg det slik: Det å flytta så mange av ferjene nærmare der folk reiser, òg ansvarsmessig, det er av det gode. Det vil medføra at fylkeskommunane i lag med passasjerane kan sjå på dette med nye auge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gorm Kjernli (A) [16:17:25]: På ungdomsskolen måtte alle i klassen pugge et vers av Håvamål. Det verset jeg pugget, sitter fortsatt og er med meg som en tråd i mitt politiske engasjement:

«Betre byrdi

du ber’kje i bakken

enn mannavit mykje.

D’er betre enn gull i framand gard;

vit er vesalmanns trøyst.»

Det vi vet, er at de menneskeskapte klimaendringene vil sette oss på store prøver, og at vi er nødt til å handle nå, før det er for sent. Det er blitt sagt om klimaendringene at de kan sammenlignes med en frosk og kokende vann. Putter du en frosk i en gryte med kokende vann, vil den hoppe ut straks. Men putter du en frosk i en gryte med temperert vann og koker det opp sakte, vil frosken bli i vannet til den blir kokt. Jeg har ikke tenkt å bli kokt, eller for sent innse at det er for varmt. Vi må ta klimaendringene på alvor på alle områder, spesielt i transportsektoren. En tredjedel av Norges klimagassutslipp innenlands kommer fra denne sektoren. Vi har en kjempejobb å gjøre for å kutte her.

Statsbudsjettet for 2010 er nok et budsjett som viser at Regjeringen satser på miljøvennlig jernbane. Jernbanebevilgningene har økt hvert år siden 2005, og med 15 pst. vekst for neste år er vi godt i gang med å nå målene i en ambisiøs transportplan. Igangsatte prosjekter følges opp, nye prosjekter settes i gang, og nytt dobbeltspor Oslo–Ski, som er en sak fra før jeg ble født, får en egen post i budsjettet med 130 mill. kr til planlegging. Det er den rød-grønne regjeringen som sørger for at dette kommer på plass, og det må jeg innrømme at jeg faktisk er litt stolt av.

Når togtrafikken stopper i Oslo-området i rushet, har 80 000 personer problemer med å komme seg til eller fra jobb. Vi er nødt til å utbedre dette. Neste år kommer 470 mill. kr til utbedringer på jernbanen. 2 milliarder skal brukes de neste fire årene, og de 470 millionene gjør at man får gjort det man skal i 2010 uten at det går uforholdsmessig mye ut over trafikkavviklingen og rammer de reisende.

Jeg er glad for at Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen med Regjeringen om å opprettholde trykket på utredning av høyhastighetsbaner for minimum 250 km/t, med bygging som siktemål. Det er godt at det er et bredt politisk flertall som ønsker at tog skal kunne konkurrere med fly mellom de store norske byene.

Etter tiår med forsømmelse er ikke tilstanden for norsk jernbane på topp. Mye må gjøres for å få den opp i standard, men vi må samtidig tenke mer framtidsrettet. Norge har en kjempetrafikk på innenlandsfly. Potensialet for høyhastighetsbaner er til stede.

Det er mye som ikke henger på greip i Fremskrittspartiets politikk, men når det gjelder høyhastighetsbaner, tar det om mulig kaka. For i budsjettinnstillingen omtaler Fremskrittspartiet toglinjer bygd for 250 km/t som direkte groteske med hensyn til naturinngrep, og kaller det et luftslott. Det er rørende med Fremskrittspartiets omtanke for naturen, men så – i neste avsnitt – stiller de seg positive til eventuelle privatfinansierte høyhastighetsbaner. Hva gir du meg? Statlig finansierte høyhastighetsbaner er grotesk, men hvis det er privat, kan det tydeligvis være så grotesk det bare vil. Skjønn det den som kan.

Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk er det statlige virkemidlet vi har for å bedre kollektivtrafikken rundt om i byområdene. For å få et bedre klima er vi nødt til å redusere biltrafikken og øke andelen kollektivreisende. Belønningsordningen er et målrettet tilskudd. Den ble doblet i 2009 og skal dobles i løpet av fireårsperioden.

Transnova er et annet viktig tiltak for mer klimavennlig transport. Forsøksordningen har vært vellykket, og 52 mill. kr bevilges til det i 2010. Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene sier for øvrig i regjeringserklæringen at vi ønsker å gjøre Transnova til et permanent organ. Potensialet for deres virksomhet er stort.

Det er nok sånn at da man bygde Bergensbanen for 100 år siden, utgjorde samferdselsbudsjettet en større andel av totalbudsjettet enn det samferdselsbudsjettet vi vedtar for 2010, men det fjerner oss ikke fra at det er en historisk satsing på samferdsel vi er i ferd med å gjennomføre. 10 milliarder kr til jernbaneformål vil skape et mer klimavennlig transportsystem i Norge.

Mine barnebarn vil ikke dømme meg på hvordan vi håndterte finanskrisen i 2010, men på hva vi gjorde for å motvirke de globale klimaendringene. Jeg ønsker å se mine framtidige barnebarn i øynene, ikke vike med blikket.

Arne Sortevik (FrP) [16:22:35]: Jeg kan ikke dy meg for å si med adresse til foregående taler at jeg tror frosken kan bade trygt. Badevannet kommer fortsatt til å ha en behagelig temperatur.

Stortinget behandler i dag samferdselsbudsjettet for 2010. Det er første budsjettår i ny Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019, som Stortinget behandlet i juni etter et omfattende arbeid.

Det norske folk har ingen grunn til å være fornøyd med budsjettet. Ingen som trenger transport, har grunn til å være fornøyd med budsjettet. Utgangspunktet foran nytt år og nytt budsjett 2010 er at Norge over lang tid har økt gapet mellom transportbehov og standard på infrastruktur. Ved inngangen til 2010 vil oljefondet være på nærmere 2 600 milliarder kr. Aldri har Norge vært rikere. Likevel har vi aldri hatt større gap mellom transportbehov og standard på vei og jernbane. I et av verdens rikeste land gir en dårlig samferdselspolitikk Norge et veinett og et jernbanenett som er blant Europas dårligste, mest akterutseilte og mest nedslitte. La meg spesielt understreke at Norge trenger å bygge mye mer vei og gjøre det mye fortere enn det Regjeringen og de andre partiene legger opp til. Fremskrittspartiet vil bygge mye mer vei, og vi vil gjøre det mye fortere.

Klima er i fokus. Om teorier og data er feilaktig, fikset, mangelfulle eller ensidige, kan konklusjonene bli dårlige og konsekvensene katastrofale. Det gjelder ikke minst innenfor samferdselssektoren. Når Fremskrittspartiet vil bygge myemer vei, mye hurtigere, vil det gi mer effektiv transport. Det innebærer hurtigere transport, sikrere transport og energieffektiv transport. Bedre veier, som er energieffektive veier, er også miljøvennlige veier. Derfor bygges det også nye veier over hele Europa i land som alle deltar på klimamøter.

Som SINTEF, et av Europas største frittstående forskningsinstitutter, har vist i sin undersøkelse, gir gode veier mindre klimagassutslipp. Jeg vet at Transportøkonomisk institutt nylig kom med en rapport som hevder det motsatte – nemlig at den beste måten å redusere utslipp fra veisektor på er ikke å bygge bedre veier. Men jeg vet litt om datagrunnlaget i den rapporten, og jeg vet også at konklusjonen vil bli imøtegått av SINTEF. For Fremskrittspartiet står det fast: Vi mener Norge trenger mye mer god vei, fort. For de fleste folk i dette landet er det faktisk avgjørende.

Samferdselshistorien bakover i mange tiår er preget av for lite og for sent. Det er et etterslep på modernisering og vedlikehold av veinettet, jernbanenettet, ja, hele samferdselsnettet, opparbeidet gjennom mange tiår med mange regjeringer, inkludert Stoltenberg I og II og arbeiderpartiregjeringer før den tid. Etter Fremskrittspartiets oppfatning blir det ikke annerledes med en ny Nasjonal transportplan og med statsbudsjettet for 2010. Et forlik om 20 mill. kr i budsjettet for 2010 gjør heller ingen forskjell. Samferdselshistorien fremover ser dessverre ut til å bli preget av akkurat det samme: for lite og for sent. Det vil ta mellom 50 og 70 år før vi får en samferdselssektor med moderne og sikre veier og en moderne jernbane som ikke står, men går. Gapet mellom behov og standard vil vi slite med i bedrøvelig mange tiår dersom ikke politikken endres.

Nasjonal transportplan, som jo skal være utgangspunktet for budsjettet, dekker ikke på noen måte behovet for investeringer og vedlikehold. Statsbudsjettet for 2010 dekker heller ikke planens første år. Det er, etter Fremskrittspartiets syn, en bedrøvelig oppstart fra en regjering som fortsetter å skryte av tidenes samferdselsløft – men målingen er kroner bakover og ikke mot behov fremover. Behovet for fornyelse og modernisering av samferdselspolitikken er stort. I statsbudsjettet for 2010 er Regjeringens «fornyelsesbidrag» at 17 000 km dårlig vei flyttes til fylkene, og at 78 av nåværende 95 riksveiferjesamband også flyttes. Fremskrittspartiet vil stoppe forvaltningsreformen, vi vil øke vedlikeholdsinnsatsen på dagens øvrige riksveier kraftig – med statlige midler, ikke med lån til fylkeskommunene.

Fremskrittspartiet vil starte arbeidet med å innføre gratis riksveiferjer betalt med statlige midler, vi vil ikke la ferjene seile sin egen sjø – så å si – i regi av 19 ulike fylker. Fremskrittspartiet mener forvaltningsreformen er dårlig samferdselspolitikk.

En annen «fornyelse» fra Regjeringen i budsjettsammenheng er at E16 over Filefjell og E6 vest for Alta har fått egne poster på statsbudsjettet. Det er åpenbart ment som et slags svar på Arbeiderpartiets tidligere løfter om prosjektfinansiering. Egen post på statsbudsjettet er ikke prosjektfinansiering, det er ikke engang i nærheten av en stakkarslig etterligning av prosjektfinansiering.

Fornyelsen innenfor samferdselspolitikken mangler fullstendig. Den er etterlyst av mange. Ikke minst kom etterlysningen i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan. Den kom bl.a. fra herrene Sigbjørn Johnsen, den gang fylkesmann i Hedmark, og Matz Sandman, fylkesrådmann i Buskerud. I en kronikk i Aftenposten i 2008 etterlyser de nye spor, og sier følgende:

«Tiden er derfor overmoden for å tenke nytt i forhold til samfunnets behov for investeringer i infrastruktur.»

Disse to herrene sier også at vei og jernbane må få handlefrihet:

«Jernbaneverket og Statens Vegvesen bør gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver, slik Avinor har det for luftfarten og Entra for statlige bygningsbehov.»

Dette sa Sigbjørn Johnsen og Matz Sandman i 2008. Det samme har Fremskrittspartiet sagt lenge. Vi sa det da vi la frem egen nasjonal transportplan for 2010–2019, og vi sier det igjen i vårt alternative statsbudsjett for 2010.

Fremskrittspartiet vil fornye samferdselspolitikken ved å bruke kjente organisatoriske og finansielle verktøy for å sikre statsfinansiering av nødvendige investeringer innenfor vei og jernbane. Fremskrittspartiet vil, som Sigbjørn Johnsen tidligere har foreslått, omgjøre etatene Vegdirektoratet og Jernbaneverket til statlige selskap eller foretak. På den måten vil Fremskrittspartiet gi Vegdirektoratet og Jernbaneverket det Sigbjørn Johnsen i 2008 omtaler som «handlefrihet til å løse sine oppgaver».

Fremskrittspartiet vil bruke en ordning med statlige lån og årlig rentekompensasjon over statsbudsjettet for å gi langsiktig, avklart og forutsigbar finansiering. Fremskrittspartiet vil fjerne usikkerhet og uforutsigbarhet omkring statlig finansiering av vei og jernbane.

Jeg minner om at statlige lån og rentekompensasjon ikke er noe hokuspokus, det er verktøy som Stortinget kjenner, og som Stortinget bruker. I tillegg bruker Fremskrittspartiet øremerket avkastning fra deler av oljefondet til å finansiere deler av investeringen i infrastrukturen. Bruken av avkastning fra oljefondet er heller ikke noe nytt. Det nye er faktisk å gjøre det Stortinget har vedtatt, bruke avkastning til investering i Norge – nettopp til vei og jernbane.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett følger Fremskrittspartiet sin egen alternative nasjonale transportplan: over 60 milliarder kr mer til samferdselsformål enn Regjeringens forslag. Dét er et samferdselsløft. Fremskrittspartiet vil satse for at Norge, et av verdens rikeste land, også skal ha infrastruktur i verdensklasse.

I disse dager kjemper Norges håndballdamer om VM-medalje. Fremskrittspartiet vil at Norge skal ta VM-medalje i vei og jernbane. Med avklart finansiering kan det bli en revolusjonerende fornyelse av veinettet og jernbanenettet i Norge – en fornyelse som kan skje på 25 år, og ikke 70 år, som vi kan risikere med denne regjeringen, og en finansiering som skal skje med statlige midler uten bruk av bompenger. Det er mulig finansielt, og det er mulig kapasitetsmessig.

Ingjerd Schou (H) [16:32:52]: Togkapasiteten for reisende, så vel som forsendelse av gods, har et potensial for vekst. Jernbanen har mange framtidige og nåværende beilere – tenk å være så etterspurt og så akterutseilt når det gjelder å tilfredsstille nettopp disse.

Tidsvinduet er nå slik at folk ønsker å opptre miljøvennlig. Da er jernbanen et godt alternativ. For mange er toget det eneste aktuelle alternativet. Toget konkurrerer ikke bare med bil, men også med buss – og mange steder er ikke dette aktuelt.

År etter år har jernbanen vært forsømt. Mange har mye å svare for. De reisendes opplevelser av gode reiser er der, men mest dominerende er alle historiene om forsinkelser, manglende sitteplasser, dårlig framkommelighet når skinnene er glatte av is, snøen for tung eller varmen skaper krøll på skinnene – eller viltet som passerte foran toget akkurat da toget kom. Og hvem har ikke hørt om signalanlegget? De aller fleste, tror jeg. Etter dagens planer vil det ta 15 år før dette er rettet opp. Eller hva med kjøreledninger som har falt ned? Statsråden sier at vi skal vente lenge på at dette blir rettet opp – det skal være slik en god stund til.

Resultatet er frustrerte reisende, med god grunn. De har betalt full pris og får manglende valuta for pengene.

Ansatte med virke på og rundt togene gjør en formidabel jobb. Det det skorter på, er manglende vilje til politisk prioritering og organisering når det gjelder gjennomføring. Løftene i valgkampen var mange, djerve og fagre – men hva hjelper det? Da Regjeringen kom inn i kontorene, var dette glemt, og resultatet er 800 mill. kr mindre i 2010 enn det som var løftene i den fagre Nasjonal transportplan – og det er bare første året.

Problemene gjentar seg år etter år, og samme medisin foreskrives. Regjeringen viser ingen vilje til alternativ behandling – verken til å slippe til andre med en annen type finansiering, eller til å se på andre driftsformer. Det er en skam for vårt land at det som best kunne bidra til reduserte farlige miljøutslipp ved å satse på transportsektoren, uteblir. En offensiv satsing på utbygging ved Offentlig Privat Samarbeid og modernisering av jernbaneorganisasjonen er heller ikke av de grep som Regjeringen vil gjøre.

Planprogrammet for Oslo–Ski skal fastsettes av Samferdselsdepartementet. Det er viktig med en mer effektiv planprosess, og forlydendene fra statsråden i dag er positive. Erfaringene med tilsvarende prosjekter i utlandet er også gode, og det må vi bruke aktivt.

Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er det desidert største prosjektet i Nasjonal transportplan. Dette sporet vil være en viktig lenke i en framtidig skandinavisk høyfartslinje, og dobbelsporet må være en del av en helhetlig strategi for den nye Østfoldbanen. Målet må være å unngå flaskehalser og kurvaturer med unødvendige hastighetsbegrensninger og oppnå et best mulig trasévalg tilpasset en hastighet på både 160 km/t og 250 km/t. Imidlertid gir handlekraft på noen titalls kilometer ingen sommer. Med alle de uløste nødvendige behovene som ligger der, kreves det betydelige, raske og mer offensive tiltak.

Det er ingen motsetning mellom det å planlegge for hurtige tog og hurtigtog.

De reisende er opptatt av årstallet for når de kan forvente at toget, og togtraseen, er der, og ikke av mannskapsmangel og kapasitetsproblemer. Slik Høyre ser det, er det nødvendig å avsette midler til planlegging av traseer samt etablering av samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører når det gjelder utbygging og finansiering. Utbygging av dobbeltsporet i hele intercitytriangelet Skien, Lillehammer, Oslo, Halden – og EU – er en svært krevende satsing på jernbane, men ikke desto mindre nødvendig. Det er årstallet for ferdigstilling som er interessant for brukerne. Dette bør det være mulig å få ferdigstilt i løpet av en tiårsperiode. I østlandsområdet er det tvingende nødvendig av framkommelighetshensyn, også sett i en større plansammenheng med tanke på hvor det er mulig for folk å bo, og om de med letthet kan ta seg fram til arbeidet.

En reisetid fra Halden til Oslo med tog på én time vil åpne for helt andre bosettingsmønstre enn det vi har i dag, og avlaste det sentrale hovedstadsområdet. Det vil være godt for både Oslo og omlandet.

Høyre mener et høyt nivå på statlige kjøp av persontransport med tog er nødvendig for å tilby befolkningen et godt kollektivtilbud og redusere trengselsproblemene i byområder.

Susanne Bratli (A) [16:38:13]: Årlig blir om lag 250 mennesker drept på norske veger. I tillegg blir mange tusen skadet. Selv om vi ser at tallene på drepte og skadde i trafikken går ned, må vi likevel intensivere innsatsen. Vi må intensivere arbeidet med å redusere konsekvensene av ulykkene som skjer, og intensivere innsatsen for å hindre at ulykkene oppstår.

Trafikkulykkene er store tragedier for den enkelte familie, og de påfører samfunnet store kostnader. Nullvisjonen, ønsket om en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken, må være vår ledestjerne i trafikksikkerhetsarbeidet, og det er en viktig premiss i samferdselspolitikken.

Det er god trafikksikkerhetspolitikk å satse på jernbane, slik vi gjør, fordi det flytter mennesker over fra bil til tog. Det er god trafikksikkerhetspolitikk å satse på bedre kollektivtransport, slik vi gjør, fordi det reduserer antall biler på vegene. Tilleggseffekten er at det også er bra for klimaet, noe som ikke er uvesentlig i disse klimamøtetider.

Trafikksikkerhetsarbeidet tar utgangspunkt i en helhetlig tenking, der mange tiltak og mange etater virker sammen. Det finnes ingen lettvinte løsninger, ingen «quick fix», og vi synes det er viktig å understreke at vi aldri kan bygge oss ut av trafikkulykkene, slik enkelte partier gir inntrykk av.

Opposisjonspartiene, spesielt Fremskrittspartiet og Høyre, har en retorikk om trafikksikkerhet som sier at bare de får gjennomslag for å bygge flere motorveger, har vi løst utfordringene. Motorveger og veger med midtdelere er et effektivt tiltak – ja. Men vi vil aldri bygge motorveger over hele landet, heller ikke veger med midtdelere over hele landet. Og vi vet at trafikkulykker faktisk skjer over hele landet. Derfor er det viktig med en balansert politikk som tar hensyn til dette.

Statens vegvesen la nylig fram en dybdeanalyse av trafikkulykkene. Den viser at høy fart er medvirkende årsak til halvparten av dødsulykkene på norske veger. Kjøring i ruspåvirket tilstand er medvirkende årsak til 27 pst. av dødsulykkene. I tillegg viser analysen at manglende bruk av sikkerhetsutstyr i stor grad gjør at ulykkene får dødelig utgang. 41 pst. av omkomne personer i bil i 2008 brukte ikke bilbelte. I tillegg har høy fart ført til at ulykkene fikk dødelig utgang. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at vi ikke trenger høyere fartsgrenser. Vi trenger en større innsats for å få folk til å holde de fartsgrensene vi faktisk har. Vi trenger også en større innsats for å få flere til å bruke bilbelte og kjøre rusfritt. Politikontroller er det mest effektive tiltaket på kort sikt. Derfor vil vi ha mer synlig politi på vegene.

Det å bryte vegtrafikkloven er lovbrudd på linje med andre lovbrudd, men konsekvensene kan bli så mye større. Mennesker dør i trafikken. Derfor vil Regjeringen styrke Utrykningspolitiet, i motsetning til andre partier, som mener at det burde vært lagt ned. Automatisk trafikkontroll er et annet effektivt tiltak. Det samme er gjennomsnittsmåling av farten mellom fotoboksene. Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å avvikle gjennomsnittsmåling, bl.a. med begrunnelsen at det er farlig dersom trafikantene følger med på speedometret. Når ble det trafikkfarlig å følge fartsgrensene?

Ungdom mellom 15 og 24 år er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker. I Norge er 25 pst. av alle drepte i trafikkulykker i denne aldersgruppen, mens de utgjør 10 pst. av befolkningen og står for ca. 7 pst. av trafikken. Vi er derfor opptatt av at det skal settes inn gode og effektive tiltak for å redusere antall ungdomsulykker, og vi er glad for den framlagte Plan for tiltak mot ungdomsulykker, utarbeidet av Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk.

Trygg Trafikk gjør en veldig bra innsats innenfor det holdningsskapende arbeidet, spesielt rettet mot barn og unge, og vi er derfor veldig fornøyd med at hele komiteen sluttet seg til forslaget om å øke bevilgningene til Trygg Trafikk med 5 millioner kr, og at økningen i bevilgningen skal brukes til bekjempelse av ungdomsulykkene.

Dybdeanalysen viser at forhold knyttet til vegen og vegmiljøet kan påvirke utfallet av en ulykke. Arbeiderpartiet mener derfor at det også er viktig å gjennomføre tiltak på vegene. Dette innebærer både å bygge nye veger, gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veger og å styrke vedlikeholdet.

I Nasjonal transportplan er det lagt inn 100 milliarder kr mer de neste ti årene. Dette er en historisk høy satsing og et veldig godt utgangspunkt for å bedre trafikksikkerheten. I 2009 er innsatsen til trafikksikkerhetstiltak fordoblet fra i fjor, og det skal brukes i gjennomsnitt 860 mill. kr hvert år på trafikksikkerhetstiltak på stamvegene de neste ti årene, en økning på 160 pst. For ytterligere å styrke trafikksikkerhetsinnsatsen på vegene har de rød-grønne partiene foreslått å plusse på 15 mill. kr neste år, slik at vi får bygd enda flere midtdelere enn det som lå i forslaget fra Regjeringen.

Budsjettforslaget fra Regjeringen var et godt budsjettforslag for bedre trafikksikkerhet, og vi har ytterligere styrket trafikksikkerhetsprofilen. Alt i alt står vi igjen med et budsjettforslag med en tydelig trafikksikkerhetsprofil, som vil gjøre at trafikkulykkene fortsatt skal gå ned, og som vil bidra til å bygge landet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:43:27]: Jeg har ikke tenkt å sammenligne verken budsjettbehandlingen eller klimautviklingen for øvrig med hvordan frosker og padder forholder seg til varmt eller varmere vann, men ganske enkelt slå fast at dette ikke er et budsjett som ivaretar etterslep og fordringer til ny infrastruktur innen både bane, veg og kommunikasjon. Det er heller ikke et budsjett som ivaretar hele landet.

Dessverre vil vi også i 2010 og videre framover igjen oppleve at altfor mange vil omkomme eller bli ødelagt for livet i trafikken. Over 70 pst. av dødsulykkene skyldes dårlige veger og små sikkerhetssoner, slår svenske Folksam fast. Enda verre er det at så mange unge blir ofre for at vi som politikere ikke tar det ansvaret vi burde tatt.

Jeg vil her utfordre regjeringspartiene: Tar man det ansvaret som man burde tatt, nemlig ansvaret for å gi vår egen befolkning og vårt eget næringsliv en vegstandard som både er sikkerhetsmessig trygg og effektiv for samfunnets behov for transport av personer og gods?

Vel er det slik at vi i Norge har tekniske utfordringer med vår topografi, men vi har da alle forutsetninger, gjennom vår gode økonomiske situasjon, til å gi våre innbyggere en trygg, sikker og effektiv vegstandard – til arbeid, til skole og til barnehage.

Jeg vil heller snu dette på hodet og spørre: Hvordan i all verden kan vi som nasjon ofre over 250 døde og over 1 000 hardt lemlestede i trafikken hvert år, når vi i dag sitter på informasjon om at elendig veistandard er årsaken til over 70 pst. av ulykkene? Dette er en tragedie for dem det gjelder, og samfunnsøkonomisk fullstendig uforsvarlig. Derfor har Fremskrittspartiet bevilget langt mer midler enn Regjeringen til trygge veier, over 20 milliarder kr mer, til midtdelere 750 mill. kr mer, til andre sikkerhetstiltak 250 mill. kr mer og til rassikring 1 milliard kr mer. Vi kan ikke lenger tillate oss som nasjon å miste så mange i trafikken. Noen må faktisk ta et ansvar. Vi har råd. Hva vi ikke har råd til, er å miste så mange.

I Nord-Norge har Regjeringen sviktet både innen veibygging og innen rassikring – uavhengig av om Arbeiderpartiet måtte gi applaus i Troms fylkesstyre. For Nord-Norge er det et kutt i forhold til NTP på 190 mill. kr på veisiden og 123 mill. kr på rassikringssiden bare for korridor 8. Det er kutt på over 2 milliarder kr for landet for øvrig. E105 fra russergrensen til Kirkenes er utsatt, til tross for fagre løfter under valgkampen. I det hele tatt er det en flau nordområdesatsing. Fremskrittspartiet går inn med 100 mill. kr mer til E105 enn Regjeringen i perioden. Regjeringen hevder at dette er en satsing på samferdsel. Vel, historien er full av keisere som slett ikke har hatt noen klær, og her har vi en ny en uten klær.

Fremskrittspartiet fremmet forslag om en utredning av ny kystriksvei i Finnmark, en vei som ville bundet sammen kysten på en god måte. Dette ville vært viktig for fiskerinæringen og turistnæringen og ville satt våre kystsamfunn i en langt bedre situasjon hva angår befolkning og næringsetablering. I dag er Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nordkapp og mange flere endestasjon for veier som ikke er sammenbundet. I løpet av de siste 25–30 år har kysten i Finnmark opplevd en fraflytting der 25 pst. av befolkningen har flyttet. SSB har gjennomført levekårundersøkelser som entydig fastslår at blant de 15 dårligste kommunene i Norge å bo i ligger elleve eller tolv i Finnmark, de fleste ved kysten. Dette er et forslag om en utredning og er foreløpig ikke en byggesak.

Det er forunderlig og kritikkverdig at vi har en regjering som ikke ønsker å bygge ut nødvendig infrastruktur, som ivaretar behovene til våre samfunn.

Lars Myraune (H) [16:48:53]: Tilrettelegging og utbygging av kommunikasjon er en av de viktigste oppgavene for en regjering. Det er en oppgave som blir stadig vanskeligere, ettersom de forskjellige delene av et moderne samfunn er avhengige av hverandre og enkeltmenneskene har større behov for kommunikasjon med offentlige etater.

Aller helst skulle jeg ha snakket om behovet for og ønsket om en kraftig utbygging av konvensjonell kommunikasjon, altså vei og jernbane, i mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag. Jeg kan ikke unnlate å nevne at vi har et inderlig håp om at statsråden setter fortgang i planleggingen av et fellesprosjekt for utbygging av vei og jernbane mellom Stjørdal og Steinkjer, et prosjekt som fylket og de berørte kommunene har gått sammen om. Betydningen av å få elektrifisert Trønderbanen har kommet klart fram i en analyse som er gjort nylig, som viser at tog drevet av diesellokomotiv har vesentlig større utslipp enn buss – vel å merke moderne busser. Derfor gjelder dette ikke bare Trønderbanen, men også Meråkerbanen, som skulle vært elektrifisert for lenge siden. Jeg skal imidlertid i hovedsak i dette innlegget ta for meg den elektroniske delen av kommunikasjonen.

En stadig viktigere del av et moderne samfunn er elektronisk kommunikasjon, altså IKT. Ikke på noe område har den teknologiske utviklingen gått så raskt som her. Det er derfor krevende å foreta en framtidsrettet og realistisk planlegging i bruken.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen framhevet den digitale allemannsretten for å redusere avstandsulemper og gjøre det mulig for alle innbyggere å bruke offentlige elektroniske tjenester og lovet at hele landet skulle ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen 2007. I den sammenheng refereres det i budsjettframlegget til at vi i dag har en dekningsgrad på 99,9 pst. på fast og trådløst samband. Begrepet «høyhastighetsnett» er basert på en definisjon i St.meld. nr. 49 for 2002–2003. Dette er i det alt vesentlige det som i dag karakteriseres som «lavhastighetssamband». Dette er den yngre generasjon på ingen måte fornøyd med. Det er heller ikke mange bedrifter som har dataprosessering knyttet til virksomheten på et helt annet sted – og dem er det mange av etter hvert.

En spørreundersøkelse blant ungdom som er foretatt nylig, med spørsmål om deres ønsker og muligheter til å flytte tilbake til hjembygda, viser at det viktigste foruten arbeidsplasser er datakommunikasjon, altså bredbånd. Med en god bredbåndsdekning kan arbeidsplasser også skapes, det vet vi godt. For meg er muligheten til god elektronisk kommunikasjon på linje med annen kommunikasjon som vi betrakter som et offentlig ansvar.

I Finland planlegges det nå et landsdekkende nett av fiber til alle husstander, med en hastighet på opptil 100 Mbit. Der tar regjeringen den aller største delen av regningen. Det er derfor skuffende å se hvor lite som satses på dette området av Regjeringen. De som rammes aller mest av dette, er distriktene, altså der hvor det kommersielt ikke er lønnsomt å foreta utbygging. Det er særdeles forunderlig at Senterpartiet er fornøyd med denne satsingen, da dette kanskje er det største hinder i framtiden for at ungdom vil flytte tilbake til hjembygda. Dette fører til en akselererende sentralisering og er en trussel for et levedyktig Bygde-Norge.

Det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvaret for IKT-politikken i Norge. Ikke noe annet har slik innvirkning på fornyingstakten som IKT. Direktoratet for forvaltning og IKT ble opprettet i 2007. Hovedoppgaven til direktoratet er å utvikle en bedre organisert, brukerrettet og effektiv statsforvaltning, kompetente ledere og medarbeidere i staten, en felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor og ikke minst koordinert bruk av IKT i offentlig sektor. Direktoratet har altså en nøkkelrolle i Regjeringens IKT-politikk og har i størrelsesorden 150 ansatte. Betydningen kom klart fram da Nav skulle opprettes, og vi så at flere etater hadde forskjellige datasystemer som det tok veldig lang tid å koordinere.

Når det gjelder oppgaven med å effektivisere statsforvaltningen – som også ligger under samme etat – har vi hatt en kraftig økning av antall ansatte i statsforvaltningen, og da er det vanskelig å definere det som en effektiv utvikling.

Freddy de Ruiter (A) [16:54:10]: Når jeg hører på opposisjonen her i dag, lurer jeg på om jeg skal bruke tiden min til å besvare alle påstandene, men når jeg leser manuset mitt, kan det egentlig være et godt tilsvar, for det har svar på det meste. Det eneste unntaket er faktisk klimapolitikken til Fremskrittspartiet – den er jo velkjent. At en ikke tar klimaet på alvor, må være Fremskrittspartiets problem.

Neste års statsbudsjett er et formidabelt løft for samferdselsområdet. Bare innenfor veiområdet er det lagt opp til en vekst på 23 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Kraftige økninger til bl.a. investeringer, drift, vedlikehold, rassikring og trafikksikkerhet gjør dette til det beste veibudsjettet noensinne. Det er også en god begynnelse med hensyn til å nå den vedtatte NTP-en – men likevel svartmaler og klager opposisjonen. Det er en naturlig fortsettelse av valgkampen, hvor Høyre og Fremskrittspartiet sammenlignet norsk veistandard med veiene i henholdsvis Botswana og Albania. Det har i ettertid vist seg å være sammenligninger som overhodet ikke holder mål. Kanskje vi skulle ta dem på ordet og legge en komitéreise til disse landene for ytterligere å sjekke ut påstandene? Jeg er glad for at den rød-grønne regjeringen satser på å bygge landet framfor å bruke titalls milliarder av kroner på skattelette hvert år. Politikk handler om å ville, men det handler også om å velge.

Denne regjeringen vil ha et samfunn som både skaper og fordeler på en rettferdig måte. Derfor velger vi å bruke ressursene på viktige velferdsområder som f.eks. infrastruktur, skole og omsorg. Ikke minst bidrar en sånn politikk til høy sysselsetting.

Opposisjonen har vist at de velger annerledes, særlig når de kommer i nærheten av makt. På samferdselsområdet var dagens opposisjonspartier ikke i nærheten av bevilgningsnivået til dagens rød-grønne regjering, da de hadde makten. Det var selvfølgelig et resultat av deres prioriteringer, som bl.a. skattelette framfor velferd, og støttepartiet Fremskrittspartiet gjorde ikke mye for å endre på denne prioriteringen.

Det andre mantra til høyresiden er privatisering, og også på veisektoren gjør det seg gjeldende. Mens vi i Arbeiderpartiet, sammen med våre samarbeidspartnere i SV og Senterpartiet, vil bruke mest mulig av skattebetalernes penger for å få mest mulig velferd, vil opposisjonen bygge veier med å dra kredittkortet. Mye tyder på at det er en modell som gir mindre vei for pengene. Ikke minst vil det etter hvert som flere veiprosjekter finansieres på denne måten, legge beslag på en stadig større del av det totale veibudsjettet.

For vår del handler det om å få til en mest mulig rasjonell utbygging. Derfor handler dette om hvor mye penger en bevilger i de årlige budsjettene. I tillegg er E16 Filefjell, E6 Alta og det nye dobbeltsporet Oslo–Ski på egne poster, noe som gir nødvendig forutsigbarhet og sikkerhet for effektiv og rasjonell gjennomføring.

Konklusjonen er at vi leverer varene, også på samferdselsområdet, på neste års statsbudsjett.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [16:58:00]: Når vi reiser rundt i Norges land, ser vi alle med egne øyne hvor dårlig veistandarden er. Vi vet at gode, sikre veier hindrer ulykker og bedrer miljøet. Likevel ser vi at Regjeringens nye NTP og Regjeringens budsjett for 2010 ikke blir prioritert godt nok. Tar man f.eks. strekningen Søgne i Vest-Agder til Ålgård i Rogaland, lovte statsråd Kleppa å gi beskjed til Veivesenet nå i år – altså nå i 2009 – om at strekningen Søgne–Ålgård skulle utredes. Vi får håpe at dette ikke er nok et løfte som ikke blir innfridd av Regjeringen. Vi håper at det ikke bare blir med utredningen – dersom den da blir foretatt – for jeg håper selvfølgelig at veistrekningen faktisk blir bygd, og det fort. Jeg vil gjerne opplyse statsråden om at 2010 er rett rundt hjørnet.

Fremskrittspartiet vil i forbindelse med NTP bygge sammenhengende firefelts motorvei på denne strekningen. I vårt alternative budsjett for 2010 har vi lagt inn 1,69 milliarder kr til å begynne å arbeide.

Det dårlige kollektivtilbudet til og fra Aust-Agder gjør det nesten umulig for austegder å velge annet enn buss og privatbiler når vi f.eks. skal til Oslo, og da ser jeg bort ifra ihuga togpatrioter som bruker tog uansett hvor lang tid det tar.

Dersom kollektivtilbudet blir bedre, vil også flere reise kollektivt. Derfor ble jeg oppløftet da jeg forrige uke landet med fly i Svolvær, på en flyplass med en rullebane på 800 meter. Jeg ble oppløftet med tanke på at Arendal lufthavn Gullknapp snart har en rullebane på 1 400 meter, og denne private flyplassen vil kunne bedre kollektivtilbudet til og fra Aust-Agder.

I Aust-Agder har vi mye dårlig vei, og vi har en særdeles farlig strekning på E18 fra Arendal til Tvedestrand, som det overhodet ikke er gjort noe med de foregående fire år. Strekningen er på 19 km. Det er avkjørsler hver 119. meter, og det er to fotgjengeroverganger over denne veien. Allikevel er det, etter det jeg kan se, ikke lagt inn penger fra Regjeringens side, slik at vi kan komme i gang med å utrede, planlegge og igangsette utbedring av denne veien. Veien ville blitt miljøvennlig og trafikksikker også her. Vi må komme i gang med dette arbeidet nå. Spaden må settes i jorden så fort som mulig, i alle fall senest i 2014. Derfor har Fremskrittspartiet i sine forslag til transportplanen bevilget penger til denne strekningen. Vi har lagt inn 42,4 mill. kr i vårt budsjett for 2010, slik at arbeidene kan begynne. Det haster. Vi har verken menneskeliv eller tid å miste.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sa i fjorårets budsjettinnstilling at vi var bekymret over Regjeringens manglende satsing på oljevernberedskap. Oljekatastrofen sør for Langesund viser at oljevernberedskapen langs norskekysten var for dårlig, og at regjeringspartiene tok feil da de hevdet at det var i skjønneste orden. Det virker heller ikke som om de rød-grønne har lært av sine feil. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 har vi sett oss nødt til å sette inn 50 mill. kr mer til oljevernberedskap enn Regjeringen.

Budsjetthåndteringen viser klart og tydelig at det er et stort gap mellom Fremskrittspartiet, som vil satse på infrastruktur, og på de andre partiene på Stortinget.

Tone Merete Sønsterud (A) [17:01:51]: Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor, er bredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier. Det er viktig for oss å forebygge, slik at individ og samfunn ikke rammes av ulykker, kriser eller katastrofer.

Samtidig må uønskede og alvorlige hendelser håndteres på en effektiv og god måte. I denne forbindelsen er nødnettet viktig. Brannvesenet, helsevesenet og politiet må ha et felles radiosamband som tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler.

Derfor var det bra at Bondevik II-regjeringen tok tak i denne saken. Problemet var bare at det ikke fulgte med penger til prosjektet. Det var først da vi fikk den rød-grønne regjeringen at saken ble satt skikkelig på dagsordenen. Jeg tror vi alle i denne sal er enige om viktigheten av et funksjonelt nødnett, og vi er utålmodige når det gjelder utbyggingstakten, som ikke har vært i henhold til planen. Det er alvorlig når leverandøren nå er to år forsinket, men vi forventer at nødnettet skal tas i bruk i løpet av 2010.

Jeg kunne ha stoppet innlegget mitt om nødnettet her, men det foreligger to forslag og en merknad fra opposisjonen, som jeg finner grunn til å kommentere. Det ene forslaget er fra Fremskrittspartiet og Høyre, hvor de ber Regjeringen om å komme til Stortinget med en egen sak om dette nå. Til det er å si: Det er en kjent sak at Regjeringen vil komme med et forslag om landsdekkende utbygging. Det er mulig det skjer i en egen budsjettsak eller i 2011-budsjettet. Uansett er det i realiteten ikke mer informasjon å få før evalueringsresultatene foreligger. Evalueringen er i gang og vil fortsette utover i 2010. Slik sett må vi kunne forvente at Stortinget får en rapport om den generelle situasjonen i revidert nasjonalbudsjett. Det viktigste nå er å ha fullt fokus på prosjektstyringen.

Fremskrittspartiet og Høyre har også en merknad om kommunenes utgifter i denne saken. De påstår at Lørenskog kommune får en økning i kostnadene på 75 pst. Jeg vet ikke hvor de har det tallet fra, men det som er riktig, er at det skal gjennomføres konkrete målinger av kommunenes kostnader før og etter innføringen av nødnett. Dette blir en sak i evalueringen, og før-målinger er foretatt. Man bør vel vente på disse målingene før man begynner å realitetsdrøfte kostnadsbildet. I tillegg står det om nødnett i proposisjonen fra 2006 at det er en forutsetning at kommunenes driftsutgifter ikke skal øke vesentlig.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om at frivillige organisasjoner som driver redningsarbeid, skal gis anledning til å benytte det nye nødnettet, er det følgende å si: Det skal så langt som mulig legges til rette for at disse organisasjonene skal få bruke nødnettet. I praksis innebærer det at de skal få teste og prøve ut radioer i begrenset omfang nå i første byggetrinn. Slik jeg leser forslaget til opposisjonen, mener jeg at organisasjonene skal få bruke nødnettet i reelt redningsbruk til neste år.

En storstilt utprøving og bruk blant de frivillige organisasjonene vil kreve mye oppfølging av Direktoratet for nødkommunikasjon. Organisasjonene det her er snakk om, har ingen ansatte med profesjonell kompetanse på radio og IT. En bred innføring av nødnettet hos de frivillige vil kreve uproporsjonalt mye mer oppfølging fra direktoratets side i forhold til innføringen i nødetatene. Det vil gi en voldsom belastning på direktoratet som nå trenger å bruke sine ressurser på prosjektstyring og prosjektgjennomføring av første byggetrinn. Vi er enig i at de som driver redningsarbeid på sikt, skal inkluderes i dette, men 2010 er litt for tidlig sett i forhold til de utfordringene vi nå har.

Når det gjelder nødnettet, vil jeg bare føye til at vår teknologiløsning er vurdert av selskapet Gartner, som entydig uttaler at Norge har valgt markedets beste løsning, og en løsning som stort sett er valgt av hele Europa. Det var nødnettet.

Fram til nå har det vært mye syting og klaging fra opposisjonen i denne debatten, spesielt fra Fremskrittspartiet. Det er ikke så overraskende. Det er stort sett den samme melodien vi hører i den ene debatten etter den andre, om hvor elendig alt er, hvor lite det er, og hvor mye mer Fremskrittspartiet vil. Det eneste vi ikke har hørt noe om nå, er mye mer til alt, pluss skatteletten. Den har vi ikke hørt så mye om.

Så sier Sortevik, og det er ganske interessant, at vi kan ikke sammenlikne og si at dette er tidenes løft. Han skal sammenlikne det i kroner fra tidligere. Det må jo være i forhold til når Fremskrittspartiet hadde hånden på budsjettrattet? Da måtte det virkelig vært elendig hvis det er så veldig elendig nå, for å si det på den måten. Uansett kommer ikke opposisjonen fra at dette er et av tidenes løft innenfor samferdselssektoren. I tillegg er det et budsjett innenfor rammen av det som er forsvarlig i forhold til den kapasiteten forvaltningen kan klare. Det er en fornuftig og klok satsing, som landet kan være fornøyd med.

Magne Rommetveit (A) [17:07:04]: Dagen i dag er ein merkedag for nasjonalforsamlinga vår. Me skal litt seinare utpå kvelden vedta eit budsjett for 2010 etter innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen, eit budsjett som både i løyvingssum og aktivitet inneber at neste år vert «all time high» når det gjeld statleg satsing i lufta, på sjøen, på veg og på bane. Det synest faktisk at representantane har gledd seg til denne dagen. I alle fall har dei fleste kledd seg ekstra fint.

Eg vil peika på nokre område i budsjettet som kvar for seg kanskje ikkje er av dei største, men som ikkje er mindre viktige for det.

Løyvingane til maritim infrastruktur aukar monaleg. Fiskerihamner og farleier aukar med 50 mill. kr. Navigasjonssentralar aukar med 10 mill. kr, og sjøtrafikksentralane vert styrkte med 25 mill. kr. Dette vil redusera vedlikehaldsetterslepet på navigasjonsinstallasjonane, og Regjeringa held fram med den fornyinga av utstyr ved sjøtrafikksentralane som vart starta opp i tiltakspakken no i år.

I budsjettet for neste år ligg det også inne ei løyving på 45 mill. kr for å starta utskiftinga av Kystverket sine fartøy. Dei nye fartøya vil vera meir effektive, og dei vil òg kunna nyttast ved oljevernaksjonar. I tillegg vert planarbeidet i Kystverket styrkt med nære 15 mill. kr.

På avgiftssida vert hamnetryggleiksavgifta no fjerna, og kystavgifta vert redusert. Samla utgjer dette ei avgiftslette på 27 mill. kr. Saman med nytt regelverk knytt til hamner og farvatn syner dette at Regjeringa meiner alvor med satsinga på sjøtransporten.

Løyvingane til oljevernberedskap ligg i år 122 mill. kr høgare enn det som var tilfellet i 2005. Dette nivået vert vidareført neste år, og i tillegg kjem det eit nytt kompetansesenter i tilknyting til trafikksentralen i Vardø.

Slepebåtberedskapen er ein viktig faktor for tryggleiken langs kysten vår. I budsjettet ligg det inne at den statlege slepebåtberedskapen i Nord-Noreg vert styrkt til tre fartøy på heilårsbasis. Saman med døgnbemanna slepebåt på Sørlandet inneber dette ei samla kostnadsramme på 127 mill. kr. Kystverket skal også utarbeida ein plan for etablering av slepebåtberedskap på Vestlandet.

Transport- og kommunikasjonskomiteen føreset i sine budsjettmerknader at det så snart som mogleg vert sett inn ei sjette gassferje i riksvegferjesambandet på E39 i Rogaland. Eg er også glad for at komiteen peikar på at fornyingar i ferjeflåten kan gje positiv sysselsetjingseffekt i verfts- og leverandørindustrien, og at dette særleg vil gjelda ved bygging av gassferjer og når FoU-kontraktar kan nyttast.

Frå desse sjørelaterte budsjettsakene vil eg gjerne heva blikket noko til luftfarten, som i budsjettet for 2010 får ei løyving på 942 mill. kr.

Det vert gjeve eit investeringstilskot på 50 mill. kr til tryggleikstiltak ved dei regionale lufthamnene i Avinor. Selskapet skal ikkje betala avdrag på statslånet som finansierte Gardermoen-utbygginga, og det er heller ikkje lagt opp til å ta utbytte frå Avinor neste år. Det vil auka handlingsrommet for selskapet.

For dei ikkje-statlege lufthamnene Notodden og Skien er det lagt opp til eit investeringstilskot på til saman 12 mill. kr. For å sikra grunnlag for framtidig drift ligg det også inne eit driftstilskot på nær 12 mill. kr til Stord lufthamn.

Til kjøp av flytransport vert det føreslått å nytta 629 mill. kr. Auken er på 21 pst. på saldert budsjett for 2009. Dette er naudsynt for at me skal kunna halda oppe eit effektivt og likeverdig lufttransporttilbod med god standard over heile landet.

Eg har sveipa innom himmel og hav. Tru meg, det er mykje anna viktig og godt også for landjorda i den framlagde budsjettinnstillinga.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:11:45]: I Soria Moria II sier Regjeringen at den vil stimulere til vekst i sjøtransporten, samtidig som sjøsikkerhet og forebyggende tiltak mot uønskede hendelser skal prioriteres. Den statlige oljevernberedskapen skal styrkes ytterligere.

I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp dette. For å stimulere til at mer gods overføres fra vei til sjø, foreslår Regjeringen å fjerne havnesikkerhetsavgiften og redusere kystavgiften. Samlet sett gir dette en avgiftslette på 27 mill. kr.

Samtidig med at Regjeringen reduserer sjøtransportens avgiftsbelastning, foreslås bevilgningen til fiskerihavner og farleder økt med 50 mill. kr. Det vil bidra til økt verdiskaping i fiskerinæringen og en tryggere og mer effektiv ferdsel langs kysten.

2010-budsjettet er også et godt budsjett for sjøsikkerhetsarbeidet. Bevilgningen til navigasjonsinstallasjoner foreslås økt med 10 mill. kr. Merking for hurtigbåttrafikken har de siste årene vært en prioritert oppgave og vil også være det i 2010.

Vi har i de senere årene hatt flere tilfeller der skip har kommet i drift langs norskekysten. Sjøtrafikksentralene er derfor viktige for å oppdage og kunne gripe inn overfor skip i vanskeligheter. I tiltakspakken som kom i januar, ble det bevilget 40 mill. kr til fornying av utstyr ved Fedje sjøtrafikksentral. For neste år foreslår vi å bevilge ytterligere 25 mill. kr til fornying av utstyr ved de øvrige sentralene.

Det har siden høsten 2003 vært en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. For 2010 foreslår Regjeringen å styrke denne ytterligere til tre helårs slepefartøy. Samtidig er det allerede nå inngått avtale om slepebåtberedskap på Sørlandet. I samarbeid med sjøtrafikksentralene vil slepebåtberedskapen kunne gripe inn overfor skip som har problemer, før det utvikler seg til en ulykke med de konsekvensene vi kjenner så altfor godt.

Dessverre har det vist seg at det er vanskelig å gardere seg 100 pst. mot ulykker, selv om det må være målet. Regjeringen har derfor i 2010-budsjettet videreført den sterke satsingen på oljevernberedskapen. I løpet av 2010 vil vi derfor ha oppfylt Kystverkets plan fra 2006 for utskifting av oljevernutstyr. Dagens oljevernutstyr fungerer imidlertid ikke godt nok under vanskelige forhold. Jeg er derfor fornøyd med at vi i 2010 skal opprette et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og havovervåking i tilknytning til sjøtrafikksentralen i Vardø. Dette senteret vil kunne bidra til å bedre kunnskapen om oljevernaksjoner under krevende klimatiske forhold.

Håndteringen av vrak står for den største økningen på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for neste år. Det er foreslått satt av 106 mill. kr til arbeidet med fjerningen av «Murmansk» i Sørvær i Finnmark. Dette arbeidet er påbegynt og er forventet å være ferdig i 2011. Videre er det satt av 630 mill. kr til anslåtte kostnader knyttet til hevingen av U-864 i 2010. Siden hevingsprosjektet har en kostnadsramme på mer enn 500 mill. kr, gjennomføres det nå en ekstern kvalitetssikring som vil være ferdig om kort tid. På grunnlag av den eksterne kvalitetssikringen vil jeg på nyåret fremme en proposisjon om den videre prosessen i saken.

På grunnlag av budsjettet som Regjeringen har lagt fram, mener jeg at arbeidet med å styrke sjøtransporten innenfor trygge rammer vil ha gode vilkår i 2010.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [17:16:27]: På Kystverkkonferansen i Svolvær i forrige uke var mye av konferansen viet «Full City»-ulykken og hvordan den ble håndtert. Det ble konkludert med at «Full City» ble oversett, da det ikke var grunn til å tro at skipet var et faremoment. Det ble også konkludert med at ting kunne gjøres bedre. Nullvisjonen var også et hett tema, og de fleste, deriblant kystdirektøren, mente at det var lettere å få til nullvisjon på sjøen enn på veien.

Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre for at slike ulykker som «Full City»-ulykken for framtiden ikke skal forekomme på grunn av at skip blir oversett, og om statsråden selv tror på nullvisjon for ulykker på sjøen. Og dersom hun gjør det, hvorfor er det da ikke bevilget mer penger, slik at disse målene kan nås om kort tid?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:17:13]: Vi må bestandig ha et mål om nullvisjon. Hvis vi taper det målet, tror jeg at vi taper veldig.

For øvrig er det slik at vi nå har fått på plass et regelverk som gjør at en når skip er i drift og en eventuelt ikke ønsker å bruke penger knyttet til redning, er nødt til å ta imot hjelp hvis det blir oppdaget.

Videre er det slik at kanskje den viktigste beredskapen for å unngå ulykker er å få den farligste trafikken langt ifra land. Nordpå har vi fått korridorer for det, og Kystverket vil nå sende ut et forslag om at en gjør tilsvarende lenger sør i landet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:18:20]: Oljevernberedskap er viktig, det kan vi være enige om. Men det er også slik at i Norge har vi de siste ti årene hatt store ulykker eller store nestenulykker nær sagt hvert eneste år. Det er nok å nevne «Full City», «Server» og «Rocknes». Vi vet at Redningsselskapet har berget tre–fire større båter fra grunnstøting og dermed utslipp av olje, og vi vet at slepebåter har gjort det samme.

I Finnmark har man innført et system hvor fiskeflåten er en del av oljevernberedskapen. Hvordan stiller statsråden seg til at både fiskeflåten og Redningsselskapet blir en implementert del av oljevernberedskapen i hele landet?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:19:18]: Når det gjelder Redningsselskapet, er de for alle praktiske formål en del av den totale tjenesten vi har. Jeg hadde et møte med Redningsselskapet for to–tre dager siden, der vi gikk igjennom de aktivitetene de driver med. Vi skal selvfølgelig diskutere det også videre.

Når det gjelder fiskeflåten, må jeg ærlig innrømme at der er jeg litt i tvil om regelverket, så kanskje vi på et egnet tidspunkt kan komme tilbake til det. Men jeg mener å ha vært borti at det er en del regelverk knyttet til fiskeflåten som antakelig ikke er helt på plass. Jeg vil se på det og synes for så vidt at forslaget kan være godt. Jeg vil gjerne få komme tilbake på egnet måte for å orientere om det.

Ingjerd Schou (H) [17:20:15]: Under høringen som komiteen hadde i forbindelse med budsjettet, hadde vi også høring med Redningsselskapet. Vi fikk høre om den imponerende førstelinjetjenesten som de faktisk er en viktig del av. Det er mange havarier og motorstanstilfeller langs kysten, og da er skøytene der og kan bistå. Det er for så vidt hendelser som vi ikke hører så veldig mye om, nettopp fordi skøytene er på plass og avverger ulykker og bistår inntil andre kommer til.

Derfor synes Høyre det er veldig beklagelig at Regjeringen ikke bevilger nok penger til Redningsselskapet. Den summen penger som Regjeringen setter av til Redningsselskapet, fører til to færre skøyter. Høyre har foreslått 20 mill. kr ekstra til Redningsselskapet. Er det slik at Regjeringen ikke skjønner betydningen av Redningsselskapets innsats? Eller setter ikke Regjeringen pris på den tjenesten?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:21:21]: Jeg kan forsikre representanten om at jeg setter veldig stor pris på den jobben Redningsselskapet gjør. Jeg bor ved kysten, har foreldre som har vært fiskere, og en far som fortsatt er det, så viktigheten av det kan jeg helt klart skrive under på.

Jeg hadde som sagt et møte med Redningsselskapet forleden, der vi gikk igjennom alt det som Redningsselskapet gjør. Det er ikke tvil om at Regjeringen setter stor pris på både det arbeidet som Redningsselskapet gjør, som jeg sa, og på Redningsselskapet.

Målet for Regjeringen er at det statlige rammetilskuddet skal bistå selskapets innsats innenfor den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innenfor kystforvaltningen. Tilskuddet skal dekke en andel av Redningsselskapets driftsutgifter forbundet med søk og redningsberedskapen. Vi har fremmet forslag om å bevilge 42 mill. kr i tilskudd i 2010. Det kommer i tillegg til de midlene som bevilges over Kultur- og kirkedepartementet, som kompensasjon for bortfall av inntekter fra spilleautomater.

Knut Arild Hareide (KrF) [17:22:33]: Eg vil følgje opp det med sjøtryggleik. Det har blitt sagt frå Regjeringa si side at fiskeflåtens rolle skal vurderast på nytt med omsyn til det representanten Fredriksen tok opp. Da har eg lyst til å vise til det som har skjedd i Spania. Etter «Prestige»-forliset på nordvestkysten av Spania blei fiskeflåten ein del av kystvernberedskapen i Spania.

Eg forstod på statsråden at ho ikkje hadde konkludert på dette, og mitt spørsmål er: Vil ein ta kontakt med spanske myndigheiter og sjå på dei erfaringane dei har gjort – kva bakgrunnen var, kva resultatet blei, og kva slags erfaringar ein har i Spania, der fiskeflåten no både juridisk og i det praktiske arbeidet er ein del av kystvernberedskapen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:23:39]: Det er helt åpenbart at alle gode krefter som kan bidra til en styrking av sikkerheten på sjøen, er viktig. Som jeg sa i mitt tidligere svar, vil jeg absolutt se på denne saken, knyttet til fiskeflåtens rolle. Vi har for øvrig båter langs kysten i andre sammenhenger som også har relativt god slepekapasitet, ikke minst innenfor havbruksnæringen, som også er plassert på kysten. Jeg vil absolutt undersøke med de miljøer som har gode erfaringer, og hvis spanske myndigheter har det, er det helt klart at det er et av de områdene som jeg gjerne vil høre mer om.

Borghild Tenden (V) [17:24:30]: Mitt spørsmål går på «Full City»-ulykken og lærdom og erfaringer av den ulykken. Spørsmålet mitt er om Regjeringen har noen opptrappingsplan når det gjelder oljevernberedskap, i etterkant av det som har skjedd.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [17:24:52]: Det er bestandig klokt å ta lærdom av de hendelser som har vært, også når det gjelder «Full City». Nå er det slik at Kystverket allerede er i gang med evalueringen av den ulykken, og vil selvsagt ta med det i det videre arbeidet. En er ennå ikke helt ferdig med den endelige oppryddingen; man har tatt en pause nå i vinter.

Her igjen: Alle gode krefter som kan bidra med hensyn til både oljevernberedskap og sikkerhet langs kysten, vil jeg ha kontakt med for å gå inn i og se på dette. Og det budsjettet som blir behandlet her i dag, er jo et godt bevis på at Regjeringen tar dette problemet veldig alvorlig.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Rudihagen (A) [17:26:06]: Eg skal late historia med skyldfordeling og ansvar for at Noreg har kome i ein situasjon der vi hadde eit stort etterslep på samferdsel, liggje. Men når eg har høyrt på særleg Framstegspartiet si svartmåling av forslaget til neste års statsbudsjett, har eg berre behov for heilt nøkternt å konstatere at det er ein mykje sterkare vilje og evne og handlingskraft når det gjeld å satse på samferdsel i denne perioden, og i førre perioden i forhold til dei mange åra før.

Vi vedtok ein veldig ambisiøs transportplan her på Stortinget i vår, og dette forslaget til statsbudsjett for 2010 er ei god oppfølging av det. Dei som hevdar at ein ligg langt under det som skulle vere ramma, bør lese det som står både i transportplanen og innstillinga, nemleg at det skal vere ei gradvis opptrapping.

Elles vil eg nytte dette høvet til å komme med ei oppfordring – eller eit forslag – til statsråden. Eitt av dei viktigaste samferdselsmåla våre er å betre trafikktryggleiken. Det er veldig god samfunnsøkonomi, i tillegg til at det sjølvsagt er med på å redusere og forhindre mange tragediar og lidingar.

Det må så klart setjast inn eit breitt spekter av tiltak både overfor trafikantar, køyretøy og infrastruktur, og det ligg ei stor satsing i årets statsbudsjett, ei satsing som ein gjennom komiteens arbeid faktisk forsterka med 20 mill. kr. I det som dei 20 mill. kr skal brukast på, ligg midtdelarar og støtte til Trygg Trafikk.

Men eg vil i tillegg prate varmt om gang- og sykkelvegar, særleg når det gjeld trygge skulevegar. Det er faktisk ein inkonsekvens at vi utvidar skuledagen for å gi elevane meir fysisk aktivitet, samtidig som foreldra ofte må køyre barna på skulen. Her er det ikkje berre spørsmål om pengar. Utfordringa ligg fyrst og fremst i at vegane no blir på tre ulike forvaltningsnivå. Eg vil oppfordre statsråden til å ta eit initiativ overfor fylkeskommunen og kommunen til at ein for det fyrste får kartlagt alle dei behova som måtte vere, og for det andre får laga ein plan for utbetring av dette som bør vere så gjensidig forpliktande mellom desse tre forvaltningsnivåa som mogleg, og òg ein finansieringsplan for det.

Det andre punktet eg vil oppfordre statsråden til, er å følgje opp det som fleirtalet i denne salen sa i førre periode, nemleg klart forby prestasjonsbasert lønn når det gjeld transportsektoren. Det er ikkje godt nok oppfølgt.

Det tredje, som eg trur har veldig stor økonomisk betyding, men som ikkje har med trafikktryggleik å gjere – det har kanskje noko med det å gjere òg – det er å få tilbakeført ei produksjons- og vedlikehaldsavdeling til Statens vegvesen.

Lars Egeland (SV) [17:29:27]: Regjeringa har doblet jernbanesatsingen i forhold til forrige regjering. Det har vært et kjempeløft, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Det har vært mange gode innlegg her om jernbane. Det er moro at jernbanen har kommet på dagsordenen, slik at det er flere som kappes med SV om å være jernbanepartier.

Bondevik-regjeringa bygde 6 km i året, nå bygges det 12 km. Men i jernbanens første år ble det bygd 50 km jernbane hvert år.

Jernbaneforum Sør representerer fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Agder-fylkene og Rogaland, som nå står sammen for å kjempe for forsert jernbaneutbygging i Vestfold som et første skritt på SørVestBanen med sammenkobling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Det vil være et jernbanetilbud som vil dekke halve Norges befolkning. I dette området er et av jernbanens største problemer at de taper markedsandeler til bilen fordi motorveiene bygges raskere enn jernbanen. Det er bra når fylkesordførere bemerker det, og det bør vi også legge oss på sinne. Å få til en sammenhengende utbygging er viktig her, og jeg mener at man også da må kunne vurdere prosjektfinansiering.

For å få til en bærekraftig samferdsel må vi minst tredoble bruken av person- og godstog. Det meste av denne økningen må skje på bekostning av bruk av bil. Jeg har pendlet på Vestfoldbanen i noen år. Man lærer å bli tålmodig av slikt, ikke minst gjelder det de siste dagene med opptil tre timers reisetid til Tønsberg. Det ble en suksess på TV å følge sju timers tur med Bergensbanen, men én time i mørke i Oslotunnelen er ikke like spennende. Det er altså signalanlegget det dreier seg om. Fredag ble 35 000 reisende forsinket. Det er klart samfunnskostnadene ved det er enorme, ikke minst drosjeturen hjem for NSBs regning, som var dyrere enn månedskortet.

Men det er lys i tunnelen, og det er heldigvis ikke toget som kommer. Det var først i år at vi fikk til skikkelige økninger på vedlikeholdet. Jernbaneverket har lagt inn et nytt gir. Tallet på infrastrukturfeil er faktisk redusert med 20 pst., sjøl om det ikke alltid virker sånn.

I 2010 skal spor og kontaktledninger fornyes for over 1 milliard kr. I tillegg kommer nesten 0,5 milliard kr til Oslotunnelen. På nyåret starter arbeidet med å installere en ny type signalanlegg – akseltellersystem for togdeteksjon, som det heter – i Oslotunnelen. Det er et arbeid som skal være ferdig til sommeren. Det systemet har vært i bruk i Tyskland, hvor det har ført til at signalfeilene er redusert med 60–80 pst. I Oslo har vi altså fem ganger så mange signalfeil som i Tyskland.

Jernbaneverket lover ikke at alle problemer er løst i 2010, men vi pendlere kan være litt mer tålmodig når toget kjører sakte, når vi vet at det er på grunn av opprusting og vedlikehold og ikke signalfeil, som bare blir verre.

Steinar Gullvåg (A) [17:32:50]: Høyrepartiene mener åpenbart at liberaliseringen av norsk luftfart ikke har kommet langt nok. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil nå slippe konkurransen løs på Flyplass-Norge, vel vitende om at det vil underminere hele Avinor-systemet. Følgen blir enten at staten må inn med betydelige subsidier eller så må avgiftene økes betraktelig ved flyplasser som går med underskudd, og/eller så må en rekke mindre og ulønnsomme flyplasser simpelthen legges ned. Sånn sett har Fremskrittspartiet vunnet fram. De har lenge villet legge ned ulønnsomme flyplasser.

Denne politikken manifesteres nå i et forslag om å endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge, slik at taket på antall flybevegelser fjernes, i den edle hensikt, som de sier, å gi lufthavnene på Rygge og Torp like konkurransevilkår – altså omkamp i en sak de tapte i vår.

Som så ofte ellers når konkurransen opphøyes til ideologi, blir resultatet katastrofalt. Det er ille nok at taket på Rygge er økt til 21 000 flybevegelser, hvilket tilsvarer godt over 2 millioner passasjerer årlig. Ryanair flytter nå mer og mer av sin trafikk fra Torp til Rygge, både på grunn av Rygges nærhet til Oslo og dessuten fordi Rygge, der staten selv er konsesjonær, åpenbart er i stand til å tilby gunstigere vilkår enn Torp. Det kan Rygge selvfølgelig gjøre så lenge Luftforsvaret dekker en stor del av driftskostnadene. Når to ulike flyplasser med ulike rammebetingelser skal konkurrere på like vilkår, er resultatet selvfølgelig gitt. Slik virker høyrepartienes frie konkurranse. Jeg er imidlertid litt forbauset over at høyrepartienes representanter fra Vestfold, Telemark, Buskerud og Agderfylkene uten forbehold og med åpne øyne går inn for å svekke driftsgrunnlaget for deres egen flyplass på Torp.

Torp har aldri vært noen alvorlig konkurrent til Gardermoen, men Rygge er det, samtidig som Rygge er en konkurrent til Torp. Torp mister et sted mellom 100 000 og 300 000 passasjerer i 2010. Det kommer ikke til å stoppe der dersom taket på Rygge nå heves. Hva det eventuelt vil bety for Gardermoen, kan vi bare ane. Ledelsen i Avinor kan selvfølgelig ikke sitte rolig og se på at en uhemmet vekst på Rygge erobrer en stadig større del av utenriksmarkedet.

Dersom denne politikken noen gang skulle vinne flertall i denne sal, vil alle som sogner til alle andre flyplasser enn Bergen, Trondheim og Stavanger garantert komme til å merke det.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Irene Lange Nordahl (Sp) [17:36:13]: Jeg er stolt over den rød-grønne regjeringen, som nå bidrar til tidenes satsing på samferdsel. Dette er et budsjett som vil føre til at vi kan kjenne lukten av nylagt asfalt mange plasser i landet.

Til samferdsel er det i 2010 foreslått 27 milliarder kr, en vekst på 21 pst. sammenlignet med 2009. Gjennom forvaltningsreformen har vi styrket bevilgningene til det nye fylkesvegnettet med 1 milliard kr. Samlet aktivitetsvekst på fylkesvegnettet, eksklusiv midler til rassikring, blir dermed på hele 49,5 pst.

Fra Senterpartiets side ser vi fram til at Stortinget skal vedta bygging av Hålogalandsbrua. Dette vil gi et formidabelt løft for en hel region.

Bygging av Hålogalandsbrua vil også innebære mulighet til styrking av flyrutetilbudet i regionen ved at flytrafikken samles på Evenes flyplass, og at flyplassen i Narvik legges ned. Et bedre flytrutetilbud har stor betydning for folk og næringsliv, og er svært viktig for utvikling av Harstad som oljesenter og for reiselivet i regionen.

Vi ser også fram til videre satsing på samferdsel de kommende år, slik at vi får bygd ut de viktige områdene på E6 i Troms, og at vi får utbedret E8 fra riksgrensen til Finland og inn til Tromsø.

Senterpartiet er også glad for at det er innledet en dialog mellom Troms fylkeskommune, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet om å foreta nødvendige grunnlagsvurderinger for å vurdere en mulig jernbaneutbygging fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige, som et bidrag i en helhetlig transportutredning for nordområdene.

Senterpartiet støtter utredning av en eventuell jernbaneforbindelse til Tromsø, og vi vil påpeke at det er sterkt ønskelig at prosessen tilrettelegges slik at RDA-midlene som er avsatt i Troms, kan benyttes i dette arbeidet. En slik jernbane vil skape optimisme, og vi mener at fiskeeksportens og den øvrige godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet. Vi vil også understreke at persontransportruter og turisme må tas med i disse vurderingene.

Bendiks H. Arnesen (A) [17:38:47]: Jeg er glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som ønsker at alle skal kunne bosette seg der de vil, og at det skal sikres likeverdige levekår og utviklingsmuligheter i hele landet.

I dette bildet er i høyeste grad samferdsel avgjørende viktig. Uten gode samferdselstilbud i alle deler av landet er ikke disse målene mulig å nå, og vi kan heller ikke få utnyttet alle de viktige ressursene som vi er så heldige å være i besittelse av. Derfor er det så enormt viktig at det nå gjennomføres en historisk satsing på samferdselen i alle deler av landet.

Jeg registrerer at en del politikere og andre fortsatt bare vil telle hoder og ikke kilometer når de snakker om å bruke penger på samferdsel. Jeg hører også at det hevdes at pengene til samferdsel må brukes der folk bor, altså i de sentrale strøk og ikke i distriktene.

Ja, slike holdninger til distriktene ser vi dessverre også i de typiske distriktsfylkene. I Troms behandlet nylig fylkestinget med stor enstemmighet en veiplan som betyr en historisk satsing på samferdsel i hele fylket. Dette kunne fylkestinget gjøre takket være de betydelig økte rammene til samferdsel. I etterkant av vedtaket i Troms fylkesting var det svært mange positive reaksjoner både fra innbyggerne og fra media i fylket, men to sentrale aviser kom med betydelig kritikk. Landsdelsavisen Nordlys stilte spørsmål ved pengebruken i områder hvor det bor lite folk, og byavisen Tromsø omtalte vedtaket som «milliarder til blindtarmer».

Dette er utsagn og holdninger fra landsdelens talerør som både skuffer meg og gjør meg opprørt. Hvorfor ser man ikke på verdiskapingen, og at by og land og landsdeler må fungere sammen dersom ressursene skal kunne utnyttes, og dersom verdiskapingen skal kunne økes i landet vårt. Heldigvis har mange politikere, sentralt og regionalt, forstått dette.

La meg også i denne sammenheng uttrykke tilfredshet med at saken om jernbane i nord nå er på dagsordenen. Dette er en snart 90 år gammel sak, som også nå er et miljøprosjekt, og som nå må komme videre.

Bjørn Lødemel (H) [17:41:46]: Utbygging av vegar og annan infrastruktur er det viktigaste verkemiddelet vi har for å skape vekst og utvikling i landet vårt. Å satse maksimalt på å få velfungerande bu- og arbeidsregionar er nøkkelen til å skape næringsutvikling og sikre busetnad i alle delar av landet.

På Nordvestlandet har det skjedd svært viktige utbyggingar av vegnettet dei siste åra. Opninga av Eiksundsambandet var ei sterk vitamininnsprøyting for innbyggjarane og næringslivet på øyane på Søre Sunnmøre. 25 000 innbyggjarar fekk fastlandssamband mot Ørsta/Volda. Dei positive effektane av dette sambandet har vore langt større enn nokon kunne drøyme om, og det syner til alt overmål at ei slik satsing er heilt nødvendig.

For to dagar sidan gjekk den første salven på den lengste av tunnelane på Kvivsvegsambandet på ny E39 mellom Nordfjord og Sunnmøre. For meg som tidlegare ordførar i Hornindal var dette ein stor dag. Det er mange som fortener ros for det arbeidet som er gjort, og heile regionen gler seg til at dette sambandet opnar i 2012. Då vil vi også få full effekt av Eiksundsambandet, og vi får ein ferjefri Kvivsregion på nærare 70 000 innbyggjarar.

Eg er svært glad for at Høgre legg til rette for tidenes satsing på samferdsel. Eg er stolt over at Høgre løyver 1 milliard kr meir til vegbygging enn Regjeringa, at ein legg til rette for bygging av fleire OPS-prosjekt, og at ein opprettar eit vegvedlikehaldsfond på 50 milliardar kr som kan ta seg av etterslepet på vegvedlikehaldet. Dette betyr tidenes satsing på vegbygging, og Høgre er i førarsetet.

Høgre vil byggje Stad skipstunnel som OPS-prosjekt. Denne skipstunnelen vil vere svært viktig for tryggleiken for skipstrafikken langs kysten, og han vil vere eit viktig tiltak for å få ein velfungerande trafikkåre rundt det vêrharde Stad-området. Høgre ønskjer oppstart så snart planane er klare.

Vi må leggje til rette for næringsutvikling, og då er bygginga av 45-minuttregionen mellom Florø og Måløy eit svært spennande prosjekt. Dette er ein viktig del av kystvegen mellom Bergen og Ålesund. Sjølv om denne vegen er eit fylkeskommunalt ansvar, ønskjer Høgre å bruke 200 mill. kr av våre auka løyvingar til dette prosjektet. Det betyr at vi kan spele på lag med næringslivsorganisasjonane og kommunane i området og få til eit spleiselag som sikrar gjennomføring av prosjektet når planane er klare.

Høgre meiner det er heilt avgjerande at vi nyttar dei komande åra til å byggje infrastruktur, for det vil bli andre og større utfordringar når eldrebølgja kjem om ti år. Det er næringslivet som skapar dei inntektene som det offentlege nyttar til velferd. Det må vi aldri gløyme. Derfor vil Høgre satse maksimalt på vegbygging no. Når vi aukar løyvingane til bygging av vegar med 1 milliard kr, startar opp to–tre OPS-prosjekt i året og set av 50 milliardar kr til vegvedlikehaldsfond, held Høgre lovnadene frå valkampen og legg til rette for tidenes satsing på samferdsel.

Lillian Hansen (A) [17:44:58]: Som yrkessjåfør i over tjue år – på smale, svingete og rasutsatte veier i Lofoten og rundt om i landet – tror jeg at jeg har en viss bakgrunn for å kunne gi mitt bidrag til denne debatten. I tillegg har jeg som ordfører jobbet mye med samferdsel.

Budsjettforslaget for 2010 er på et historisk høyt nivå, med en økning på 21 pst. sammenlignet med saldert budsjett. Selv det gjør ikke inntrykk på Fremskrittspartiet. Jeg tolker det sånn at det må være en ren ryggmargsrefleks som slår inn, når Fremskrittspartiet også nå kritiserer budsjettforslaget.

Hvordan slår dette budsjettet ut for nordlendingen? Veldig bra, vil jeg si. Jeg er for det første veldig glad for at ferjesambandet over Vestfjorden, Bodø–Værøy–Røst–Moskenes og Bognes–Lødingen, skal lyses ut på anbud med krav om gassdrevne ferjer.

E10 i Vest-Lofoten har vært et av de mest rasutsatte områdene i landet. I 2007 åpnet en 1,7 km lang tunell på E10, Fjøsdalen. Resten av den rasutsatte strekningen er ferdig planlagt, og det er foreslått bevilget 15 mill. kr til prosjektering med sikte på anleggsstart i 2011. Selv har jeg stått der med bussen, med ras på alle kanter, og er svært glad for at denne strekningen nå er prioritert.

Også to rasutsatte punkter på E6 ved Sandnesbotn i Hamarøy kommune er prioritert.

I tillegg videreføres utbedringen av E6 ved Majavatn i Grane kommune. Strekningen ventes åpnet for trafikk i 2010. En rekke andre tiltak videreføres, bl.a. E6 ved Innhavet og utbedring av rv. 85 Kåringen–Lødingen. Det er også satt av penger til flere veiprosjekter i Nordland, som E6 Fauske–Nordkjosbotn, til prosjekt rv. 80 Røvika–Strømsnes og Løding–Vikan, som er en del av Veipakke Salten fase 2.

Når det gjelder havner og farleier i Nordland, foreslås det 10 mill. kr til sluttføring av utbedringen av farleia i innseilingen til Svolvær vestre havn. Arbeidet med utbedring av Stamsund havn er startet. Etter planen skal arbeidet sluttføres i 2011.

Det gis også tilskudd til to fiskerihavner i Nordland. Disse prosjektene og en rekke andre gode prosjekter gjør dette budsjettet til et godt samferdselsbudsjett for de veifarende og sjøfarende, og ikke minst for næringslivet i Nordland.

Åge Starheim (FrP) [17:48:05]: I valkampen og i behandlinga av Nasjonal transportplan skapte regjeringspartia store forventingar innan samferdslesektoren. På den bakgrunnen vart det sett i gang store vegprosjekt, også i mitt heimfylke Sogn og Fjordane.

Så kom statsbudsjettet, og då viste det seg at valkamplovnadene om midlar til samferdsle ikkje var innfridde.

Då er det rett tid å spørje samferdsleministeren og regjeringspartia når dei har tenkt å følgje opp lovnadene i Nasjonal transportplan. Vil vi sjå eit lyft i 2011 og 2012? Eller skal Regjeringa vente til 2013 med å fylle opp nokre av sine lovnader i Nasjonal transportplan, for på den måten å kjøpe seg stemmer for å vinne valet i 2013?

Når fylkes- og lokalpolitikarane skal prioritere, er det viktig at dei lovnadene som er gitt i langstidsplanane, vert følgde opp av Regjeringa.

Etter mi meining har det i mitt heimfylke dessverre skjedd ei feilprioritering. Eit dyrt bruprosjekt, som var hjartebarnet til tidlegare samferdsleminister Navarsete, vart prioritert av fleirtalet. Når dei lovde midlane så ikkje kom, vil dette resultere i ei katastrofe for samferdslesektoren i Sogn og Fjordane i lang tid framover.

Det gjeld både for nødvendige nyinvesteringar for å skape vekst og utvikling langs kysten, samt viktige turistvegar, og ikkje minst vegvedlikehaldet. Fleirtalet i fylkestinget i Sogn og Fjordane har lagt opp til at enkelte vegstrekningar må bompengefinansierast, og i tillegg tok dei 80 mill. kr frå sårt tiltrengde vedlikehaldsmidlar for å finansiere investeringane.

Dei midlane som var løyvde til vedlikehald, var frå vegkontoret si side berekna til å kunne halde vegstandarden på dagens nivå. Dermed er det ikkje mogleg å ta igjen noko som helst av vedlikehaldsetterslepet. Tvert imot vil vegstandarden i Sogn og Fjordane verte langt dårlegare i tida framover.

Dette er nok ein situasjon som ikkje berre får negative konsekvensar for Sogn og Fjordane, men som også vil vere situasjonen rundt i dei fleste fylka.

Eg kan love at vi i Framstegspartiet vil følgje med utviklinga på vegsatsinga til den raud-grøne regjeringa, og vi vil bruke kvart eit høve til å minne regjeringspartia på kva dei har lova, og på manglande oppfølging av desse lovnadene.

Tor-Arne Strøm (A) [17:51:02]: Da vi tidligere her i dag hørte representanten Hareide fra Kristelig Folkeparti, skulle en tro at han ikke har vært i nærheten av verken Bondevik I- eller Bondevik II-regjeringen, for en slik klagesang når det gjelder Regjeringens satsing på samferdsel, og når det gjelder resten av opposisjonen, fins det ikke maken til.

Jeg har vært noen år i samferdselskomiteen – og jeg må minne om at man verken i Bondevik I eller i Bondevik II klarte å følge opp sin egen nasjonale transportplan. Etterslepet ble større og større, og forvitringen av transportsektoren ble enda verre. Det de var mest opptatt av, var å gi skattelette til dem som har mest fra før. Det var det man var opptatt av, ikke av å satse på samferdsel, ikke av å satse på kommuneøkonomi – og slik kunne jeg ha fortsatt.

Det vi gjorde, var at vi plusset på den forrige – for å minne om det – med 2,2 milliarder kr i 2005. Det kalte min gode kollega Jan Sahl fra Nordland – som var representant i forrige periode – for luftmilliarder. De luftmilliardene var kjempegode å ha, men nå snakker man ikke om luftmilliarder, selv om det nå er enda flere luftmilliarder hos enkelte av opposisjonspartiene.

Det har vært en utrolig sterk vekst i veiinvesteringer, og ikke minst i jernbanesatsing. Det er en formidabel økning når det gjelder rassikring, og det har også vært en formidabel økning når det gjelder havner, farleder og Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Nå må man snart komme til den erkjennelsen, og gå inn og lese det som står der om den satsingen denne regjeringen har gjort og fortsatt vil gjøre på samferdselssektoren. Jeg synes man har krav på at man tar det inn over seg, og så kan man heller si at man mislykkes og eventuelt har tenkt å gjøre andre ting, hvis man noen gang kommer til makten.

Det har også vært en stor satsing i nord. Det har vært sagt tidligere. Det har vært satsing på Nordlandsbanen og det har vært satsing på Ofotbanen. Det bygges bit for bit, det legges asfalt i mitt eget fylke, og det er en storsatsing på samferdselssiden som er utrolig viktig for bosettingen – ikke minst for det næringslivet vi har og som skal utvikles framover. Jeg kunne ha nevnt prosjekt på prosjekt, men jeg ser tiden holder på å renne ut. Men vi har et annet prosjekt som vi skal behandle senere i kveld som kalles vegpakke Helgeland fase 1 – med bl.a. Toventunnelen. Det skal vi komme tilbake til.

Presidenten: Det føler presidenten seg ganske sikker på.

Siri A. Meling (H) [17:54:03]: Jeg er glad for at Høyre har valgt å fokusere på trafikksikkerhet både i sitt program for denne stortingsperioden, gjennom valgkampen og nå også i budsjettet som ligger til behandling i dag. Det er lett å være enig tverrpolitisk om at trafikksikkerhet er viktig, men det er noe mer krevende å bevilge ressurser til dette området i kampen om midler til nye prosjekter og vedlikehold.

Trafikkdrepte og skadde i trafikken er selvfølgelig først og fremst en stor belastning for dem det angår, for deres familier, venner og nærsamfunn, men det er også en belastning for samfunnet i form av store kostnader.

Fra mitt hjemfylke Rogaland er det spesielt ett tiltak innenfor trafikksikkerhet som jeg har lyst til å fremheve. Det gjelder lyssetting på strekningen mellom fylkesgrensen til Vest-Agder og frem til Ålgård.

I dag er det sammenhengende belysning langs E39 fra Oslo til Flikka nord for Flekkefjord. Vegvesenet i Region sør har fått krisemidler til belysning fra Flikka frem til fylkesgrensen mot Rogaland, slik at nå gjenstår bare en strekning på ca. 80 km som ikke har lys mellom Oslo og Stavanger. Kostnadene ved å sette opp lys på denne strekningen er beregnet til om lag 58 mill. kr, men dessverre har ikke Regjeringen satt av midler til dette i 2010.

Vegvesenet har hatt en prosjektgruppe for å vurdere ulike trafikksikkerhetstiltak, og disse konkluderte med at det prosjektet hvor samfunnet ville få mest trafikksikkerhet igjen pr. investert krone i Rogaland, ville være å lyssette nettopp denne strekningen.

Høyre har avsatt midler til dette i sitt budsjett, men som sagt har ikke Regjeringen funnet rom for det samme. Det beklager jeg.

Lyssetting langs denne strekningen vil føre til økt trafikksikkerhet, det er et uomtvistelig faktum. Det er mye trafikk i dette området av E39, ikke minst gjelder dette tungtransport. Etter den nye godsterminalen kom på Gandal, har tungtrafikken bl.a. med gods tilbake til Kristiansand økt kraftig langs veien. Denne veistrekningen har en del kurver, og strekker seg gjennom til dels ubebodde områder med høye fjell og daler. Det å kjøre etter mørkets frembrudd kan være ganske krevende, og det har jo også dessverre vært en del ulykker på denne strekningen.

Tallet på utforkjøringer og møteulykker vil ventelig bli redusert hvis strekningen får lys. Dette er et viktig og riktig tiltak for å bedre trafikksikkerheten langs E39 i Rogaland, og jeg vil oppfordre samferdselsministeren og de rød-grønne partiene til å prioritere dette ved neste korsvei – nemlig i revidert budsjett til våren.

Tove-Lise Torve (A) [17:57:11]: Trygghet er et grunnleggende behov hos oss alle. I ulike sammenhenger blir både tryggheten og trygghetsfølelsen satt på prøve. Det har vel alle tanker om på en dag som denne når helikoptrene svever over hodene våre og det står politi med maskingevær på hvert gatehjørne. Noen føler trygghet – andre utrygghet.

Trygghetsfølelsen på veiene er et annet trygghetsaspekt. Flesteparten føler seg rimelig trygge når de kjører i bilen sin til og fra arbeid, fritidsaktiviteter osv. – selv om det ligger i bakhodet vårt at det finnes tullinger på veien som både kjører for fort, tar farlige forbikjøringer eller kjører i ruspåvirket tilstand.

Det finnes en spesiell fare ved mange av våre veistrekninger som daglig svekker trygghetsfølelsen og livskvaliteten til folk, og det er rasfaren. Rv. 70, stamveien gjennom Oppdølsstranda i Sunndal, har i alle år vært en svært rasfarlig strekning. Strekningen er sterkt trafikkert, og daglig pendler mange hundre til jobb og skole.

I løpet av det siste året har det faktisk gått tre store steinras i Oppdølsstranda. Og det er et under at det ikke har gått liv. Mange mener vi har hatt englevakt.

Veien har vært stengt i kortere og lengre perioder, faktisk nærmere tre måneder. Det er i dag kolonnekjøring på den femte måneden. Og når den nærmere omkjøringsmuligheten er hele 16 mil, sier det seg selv at dette er en krevende situasjon.

Som tidligere ordfører i Sunndal er jeg derfor evig takknemlig for at Regjeringen har vist et så stort ansvar og sagt at det skal komme tunnel i Oppdølsstranda så snart planarbeidet er ferdig. Det er satt av penger både til planlegging og oppstart av tunnelbygging i 2010. I tillegg er det bevilget penger til båtskyss forbi den rasfarlige strekningen fram til tunnelen er på plass.

Det gir stor trygghet for alle foreldre som har ligget nattevåkne i redsel for at skolebussen skal bli tatt av ras og havne på bunnen av Sunndalsfjorden. Nå slipper foreldrene og ungene denne belastningen.

Trygghetsfølelsen og livskvaliteten til befolkningen på Nordmøre er betydelig styrket takket være Regjeringens handlekraft. Jeg er så veldig glad for at vi har en regjering som tar rassikring på alvor.

Svein Gjelseth (A) [18:00:06]: Eg vil bruke mine tre minutt til å prate om kysten og moglegheitene. Ein av dei beste dagane eg har hatt i samferdslesamanheng, var då dåverande fiskeriminister Helga Pedersen var i Ålesund og presenterte Nasjonal transportplan 2010–2019. Fiskeriministeren fortalde då om den historiske satsinga på kysten med ei auke i løyvingane innanfor dette feltet på nærmare 80 pst. i høve til førre NTP.

Spesielt godt likte eg å høyre om stamleia frå Kirkenes til svenskegrensa, om dei ti sentralhamnene som skal utvidast til 31 stamnetthamner, vidare om vegnettet langs kysten som skal knytast opp mot stamnetthamnene og stamleia. Dette er som musikk for ein som tenkjer miljø, og som har sett moglegheitene som ligg i den vedlikehaldsfrie rv. 1 – nemleg leia langs kysten vår. Dersom vi meiner noko med det gode pratet om gods frå veg til sjø, må vi no vise det i praktisk handling og følgje opp NTP på dette området.

Vi veit at det går ca. 1 000 tunge køyretøy gjennom Gudbrandsdalen kvar einaste dag. Storparten av desse tunge køyretøya er vogntog med containarar som skal innom Oslo, Alnabru og vidare ned til kontinentet. Når vi så veit at eit moderne containarskip kan ta opp til 200 containarar, ser vi fort at det skal ikkje mange slike skip til før ein vil merke det betrakteleg på trafikken gjennom Gudbrandsdalen og på trafikktette vegar inn mot Oslo.

Vil vi noko med miljøsatsinga vår, må vi nyttiggjere oss alle moglegheitene som finst. Gods frå veg til sjø er ei av desse moglegheitene – ei moglegheit som vil gje store utslag i høve til utslepp og i høve til trafikksikkerheit.

Tenk berre kor mykje kjekkare det ville vore ute på vegane våre om størsteparten av vogntoga var borte. I denne samanhengen er det fyrst og fremst tiltak som er grunngjevne med sikkerheit i høve til ulukkesutsette område, som er nemnde i NTP. I den samanhengen er eg veldig glad for at Stad skipstunnel er med i Nasjonal transportplan. Stadhavet er eit av dei farlegaste havstykka i heile Europa, og tunnelen vil fjerne ei av dei verste barrierane vi har langs kysten.

Auka sikkerheit, større føreseielegheit og redusert ventetid er viktig både for brønnbåtar, containerskip, frakteskip, fiskebåtar, turistskip og ikkje minst for hurtigruta, som passerer to gonger i døgnet. I den samanhengen vil eg sitere hurtigrutekaptein Arne Gran Erntsen:

«Stad Skipstunnel vil, slik jeg ser det, sette turistmagneter som Lysefjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Geirangerfjorden, Lofoten med Trollfjorden og selveste Nordkapplatået i skyggen.»

Betre marknadsføring kan ein neppe få for eit nytt reiselivskonsept.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:03:37]: Som resten av Stortinget er klar over, har vi nettopp vært gjennom et stortingsvalg og en valgkamp hvor det kom mange løfter. Ikke minst også i mitt fylke, Akershus, kom det en rekke løfter om utbedring av sentrale veistrekninger.

En av disse strekningene, som også har vært en del av mange valgkamper tidligere, er rv. 22, den såkalte Fetveien. I valgkampen var det et større folkemøte på Østersund ungdomsskole i Fetsund hvor samtlige partier – bortsett fra SV, tror jeg – lovte at man nå skal jobbe for å få på plass igjen Glomma-krysning. Så er det etter et valg på tide å begynne å evaluere hva partiene gjør med de lovnader man kom med i valgkampen.

Fremskrittspartiet har lenge sagt at vi ønsker å jobbe for å utrede en trasé når det gjelder Glomma-krysning. Det er relativt små midler som skal til for å kunne få en slik mulighetsanalyse på plass. Derfor har vi fulgt opp vårt løfte og lagt inn en merknad i denne budsjettinnstillingen, der vi ber om at man får fram hvilke alternativer som er mulige når det gjelder å få en tilfredsstillende Glomma-krysning.

Jeg har også registrert at da lederen for denne komiteen som har ansvaret for debatten i kveld, Knut Arild Hareide, ble valgt til Stortinget fra Akershus, gikk han tydelig ut og sa til Romerikes Blad den 1. oktober 2009 at han skal «jobbe for Fetveien». Det står videre:

«Jeg skal kikke regjeringen i kortene og passe på framdriften for ny riksvei 22, lover den nybakte komitélederen i det som tidligere gikk under navnet samferdselskomiteen.»

Når man ikke følger opp de valgløftene man kommer med, er det klart at man står igjen med liten troverdighet i lokalbefolkningen, som år etter år har kjempet for å få inn noe om sin strekning i statlige dokumenter. Nå er tiden kommet for å begynne å levere fordi vi nå er i begynnelsen av denne fireårsperioden. Skal vi få gjort noe med Glomma-krysning, og få på plass det i løpet av denne perioden og inn i den neste nasjonale transportplanen, må partiene begynne nå. Man er nødt til å gå inn på gode merknader som partiene kommer med i budsjettinnstillingen.

Irene Johansen (A) [18:06:55]: I juni vedtok Stortinget en ambisiøs Nasjonal transportplan for de neste ti årene, som nå følges opp i budsjettet for 2010. Med dette kommer vi et godt stykke videre med å oppfylle de transportpolitiske målsettingene – å starte opp og gjennomføre mange små og store prosjekter innenfor vei, jernbane, havner og farleder. I mitt hjemfylke Østfold har de nå fått en ny merkedag, nemlig 13. mars, da de endelig oppnådde å få videre utbygging av dobbeltsporet jernbane gjennom Moss inn i første del av NTP-perioden.

Hovedplanen er vedtatt og detaljplanleggingen er i gang, i første omgang finansiert med 25 mill. kr i forskuttering fra Østfold fylkeskommune og Moss kommune. Vi ser fram til at dette prosjektet følges opp i kommende budsjetter, og at vi også kommer videre med planleggingen av dobbeltsporet helt til svenskegrensen.

Klimautfordringene har hatt hovedfokus i forrige stortingsperiode, og vil ha det også i denne. Transportsektoren er en betydelig utslippskilde av klimagasser og annet utslipp. Å bidra til en bærekraftig, effektiv og sikker transport er derfor grunnleggende mål for transportpolitikken.

Økt satsing på jernbane som svar på klima- og transportutfordringene, og som en viktig premiss for samfunnsutviklingen, er en av strategiene i Nasjonal transportplan som nå følges opp i budsjettet. Det er et riktig og viktig grep. Etter flere års nedprioritering av vedlikehold av jernbanenettet, er det et stort behov for økt innsats på dette området. Med de problemene som er og har vært på jernbanen spesielt på Østlandet, har dette hatt førsteprioritet de siste årene og vil også ha det nå framover. Men det tar tid før vi vil merke resultatene, sier Jernbaneverket. Folk må kunne stole på at toget kommer og går når det skal. Det gjør det ikke i dag, og folk velger andre løsninger. For å sikre jernbanens konkurransekraft også framover er det viktig at det blir bedret driftsstabilitet fra 2010.

Over hele Europa satses det offensivt på utbygging av jernbanenettet og høyhastighetsløsninger. Gjennom dette flyttes transport av gods og personer fra fly og vei til bane og bidrar til en mer effektiv, sikker og bærekraftig transport. Norge er det landet med størst andel flytrafikk innenlands sammenliknet med andre europeiske land. Grunnen er bl.a. at vi ikke har alternativ som gir tilnærmet samme reisetid som med fly. Høyhastighetsbaner kan være et slikt alternativ. Regjeringen igangsatte flere utredninger av høyhastighetsbaner i forrige periode og har hatt en bred og god prosess. Dette arbeidet har Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, tverrpolitisk støttet opp om og vært pådriver for. Det er derfor gledelig at det arbeidet følges opp av komiteen i innstillingen til budsjettet, og at det skal brukes betydelige ressurser på å følge opp NTP-vedtaket om utredning av høyhastighetsbaner med bygging som siktemål, fram mot neste rullering av Nasjonal transportplan. Jeg gleder meg til å følge det arbeidet videre.

Regjeringen har også fulgt opp NTP-vedtaket om prosjektfinansiering av tre prosjekter, ett på jernbane og to på vei. Det vil gi disse prosjektene en forutsigbar og sammenhengende utbygging, som er viktig for å få gjennomført større prosjekter mer effektivt, slik vi også har lovt tidligere.

Øyvind Halleraker (H) [18:10:14]: Flere talere fra de rød-grønne har satt Bondevik II-regjeringens politikk og helt nødvendige skattelettepolitikk overfor næringslivet opp mot det å satse på samferdsel. La meg få minne om at et av de viktigste tiltakene denne regjeringen foretok seg, var å ta bort investeringsavgiften for næringslivet. Det var en stor kostnad og en stor belastning for budsjettene våre, men det var helt nødvendig. Det bidro altså til en fornyelse i næringslivet som var helt fantastisk. Jeg vil gå så langt som å si at det løftet har kanskje vært med på å finansiere de mulighetene denne regjeringen har hatt til å bruke mer penger enn noen annen regjering har hatt. Så det går altså an å ha to tanker i hodet samtidig.

Så blir det hevdet at dette er en storsatsing og et taktskifte. Ja, i kroner og øre har vi aldri hatt så store budsjetter, men bevilgningsnivået er altså ikke det samme som resultater. Jeg minner om at det kommer rapporter fra etatene selv som sier at vi ikke får flere kilometer vei, at vi har dårligere vedlikehold på veiene, senest Riksrevisjonens rapport om at det faktisk går den gale veien. Så vi kan ikke måle utelukkende i kroner og øre – vi må også måle i resultater og hva vi får igjen for pengene.

Men det som er mest alvorlig, er at man ikke er villig til å ta i bruk nye løsninger – moderne løsninger som alle andre land som vi naturlig sammenlikner oss med, tar i bruk. Denne regjeringen har altså en ideologisk sperre som vi har valgt å kalle for «privat allergi», for å sette ord på det. Jeg tror faktisk det treffer ganske bra.

Så sier representanten de Ruiter fra Sørlandet at OPS faktisk gir oss mindre vei for pengene. Mon han får så mange på Sørlandet med seg på det, etter det vi opplevde med realiseringen av OPS-prosjektet E18 Grimstad–Kristiansand. Det var jo en jubelsang fra ende til annen i tre år da vi så hva som skjedde der nede.

Jeg vil bruke det siste halvminuttet av min taletid til statsråd Berg-Hansen. Det gjelder et helt spesielt prosjekt som faktisk har falt litt mellom to stoler, nemlig Fosnavåg fiskerihavn i Møre og Romsdal. Det som har skjedd der, er at fordi komiteen løftet fram et annet prosjekt i fjor, har man valgt å prioritere dette ned. Jeg håper å få et svar på det i løpet av debatten, at så ikke skal skje, og at man holder kontakten oppe for prosjektet, for det som har skjedd, var aldri meningen fra Stortingets side.

Bård Hoksrud (FrP) [18:13:29]: Jeg registrerer at i debatten i dag er det mange som har nevnt ordet «klima». Jeg registrerte at den amerikanske presidenten ikke nevnte ordet «klima» en eneste gang i talen sin, men han nevnte ordet «change» flere ganger, og det er nettopp det Fremskrittspartiet ønsker. Vi ønsker «change», vi ønsker forandring. Vi ønsker en skikkelig satsing på samferdsel i dette landet i 2010 og ikke de små skrittene med 12 km motorvei og 9 km midtdeler. Det er ikke «change». Det er omtrent det samme som det er i dag.

Til representanten de Ruiter vil jeg bare si at jeg tror ikke Albania er stedet å reise til, for de ligger langt foran oss. Jeg ville kanskje reise til et land som vi kan sammenlikne oss med, og som også tenker at de faktisk vil bygge motorvei eller annen type infrastruktur.

Og til dem som er opptatt av klima, og at det er viktig med Europa, synes jeg det er greit å ta med seg at i Europa bygger de motorveier og veier som aldri før, på tross av at de også skal løse de utfordringene man står overfor når det gjelder klima. Jeg er overbevist om at teknologiske løsninger i framtiden vil sørge for at vi løser utfordringene knyttet klima. Da må vi sørge for å ha veier som gjør at andre typer biler – nullutslippsbiler – kan komme seg fram.

Så må jeg tilbake til trafikksikkerhet og representanten Bratli. Hun kan ikke ha lest innstillingen som vi har til behandling i dag, for hvis det er noen som er konkrete og tydelige på trafikksikkerhetstiltak, så er det Fremskrittspartiet. Dessverre velger det politiske flertallet å stemme det ned. Det er synd. Det er synd at man ikke vil være med på å evaluere føreropplæringen og snarest mulig øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke kvaliteten. Det handler om trafikksikkerhet. Det handler om forebygging. Man vil ikke be Regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om å øke trafikksikker atferd. Det handler om holdningsskapende arbeid. Det har Fremskrittspartiet fremmet forslag om. Det støtter Fremskrittspartiet helhjertet opp om. Det samme gjelder skoletransport. Regjeringen vil ikke sørge for at alle barn har en plass å sitte på når de skal til og fra skolen. Jeg synes det er trist, og jeg synes det er tragisk at man ikke vil være med på det. Det handler om trafikksikkerhet, og det vil Fremskrittspartiet være med på. Det har Fremskrittspartiet foreslått. Dessverre ser det ut som om flertallet vil stemme imot det i dag.

I siste del av innlegget mitt må jeg tilbake til regionsreformen – eller regionskandalen, som jeg vil kalle det, for det er faktisk det det er. Statsråden var i replikkordskiftet i stad veldig opptatt av at man hadde fått til så mye. Man skulle få 2 milliarder kr som låneopptak. Man skulle få 1 milliard kr ekstra. Telemark fylkeskommune får altså i 2010 220 mill. kr til å sørge for å oppruste det veinettet man har. Det er et etterslep på 2,2 milliarder kr – altså ti ganger så mye. De ti neste årene kan man altså ikke bruke én eneste krone til å ruste opp det forfallet som kommer om ti år. Vi må ta det forfallet som allerede har vært, og så blir det altså ikke én ny meter vei eller andre oppgraderinger.

Jeg skulle gjerne ha sagt noe om nødnettet, men det får vi komme tilbake til.

Arne Sortevik (FrP) [18:16:41]: Jeg har et par poenger nå litt ute i debatten. Det ene gjelder reising. Det er interessant å reise, men skal vi ha utbytte av å se på veisektoren, er det faktisk nok å reise til Sverige. De har ingen oljepenger. De har heller ingen bompenger. Men de har et langt, langt bedre veinett enn det Norge har.

Fremskrittspartiet kaller lyntoget for et luftslott. Det er vi ikke alene om:

«Lyntog med to og en halv times reisetid mellom Oslo og Trondheim er et luftslott.»

Det er det altså fylkesordfører Tore Sandvik i Sør-Trøndelag – jeg tror han representerer Arbeiderpartiet – som ganske klart gir uttrykk for.

Så til representanten Gullvåg, om flyplasser. Representanten Gullvåg og Arbeiderpartiet er bekymret for flyplassene og flyplassøkonomien. Men samtidig er det jo slik at Arbeiderpartiet og representanten Gullvåg helst vil at folk flest flyr minst mulig. I tillegg vil de bygge et ekstra raskt tog for å ta unna flytrafikken, slik at bekymringen for flyplassøkonomien i beste fall er en forskrevelse fra representanten Gullvåg og Arbeiderpartiet.

Bendiks H. Arnesen og andre snakker om partier som teller hoder og ikke kilometer. Det må være en feil beskyldning om den rettes mot Fremskrittspartiet. De som leser budsjettet, ser at vi satser på veier, ferjer og rassikring over hele landet.

Til Lillian Hansen, som snakker om at det må være en ryggmargsrefleks når Fremskrittspartiet kritiserer dette strålende budsjettet. Vi kritiserer fordi det er et enormt behov, og fordi dekningen er dårlig. Gapet mellom transportbehovet og standarden på transportnettet øker i stedet for å bli mindre.

Noe helt annet, men like fullt alvorlig og aktuelt til slutt. Det gjelder stamveien over fjellet. Oppstarten på vintersesongen 2009–2010 har vært preget av mange stengte veier. I tillegg kommer rashendelsen ved Austmannalitunnelen på E134 den 20. november. Veien er fortsatt stengt. Som en beklagelig og merkelig hendelse stenges rv. 7 over Hardangervidda fordi brøytebilene har kommunikasjonsutstyr som ikke kommuniserer. Jeg kan jo legge til at rv. 7 over Hardangervidda varsles stengt i julehelgen.

Vi ønsker at høyfjellsforbindelsene skal holdes åpne. Vi ønsker at de skal være bedre rassikret. Og vi vil ha en vinterdrift som gir brukerne sikker transport og sikker informasjon også i dårlig vær. Vi vil ha klare mål for oppetid og kjøreforhold, og vi vil ha tydeligere måling av hva Statens Vegvesen faktisk leverer på vinterdrift.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:19:49]: Det er jo velkjent arbeiderpartiretorikk at man i stedet for å forholde seg til dagens budsjett i stor grad forholder seg til hva som skjedde for fem–seks–syv–åtte år siden. Det er tragisk, for det er kanskje ikke den internmedisinen som vi holder på med i dag når vi diskuterer statsbudsjettet i denne sal, som til syvende og sist er viktig, det er faktisk hva som skjer, og som vil bli resultatet av statsbudsjettet der ute.

Jeg vil utfordre Regjeringen på at vi har ca. 250 drepte i trafikken hvert år. Vi har 1 000 som er hardt skadde og lemlestede i trafikken hvert år. Tar vi dette i et 20-årsperspektiv, snakker vi om 5 000 døde, og vi snakker om 20 000 hardt skadde. Regjeringens forslag med hensyn til å bygge midtdelere er 9 km, og så klarer man å stå på denne talerstolen og si at dette er en offensiv satsing! Dessverre er det ikke det. Det er underlig at det kun er innenfor området helse og omsorg man skal tenke samhandling og forebygging. Her mangler Regjeringen en stor dimensjon ved å tenke på at disse tingene faktisk henger sammen og er sektorovergripende.

Til slutt vedrørende kystriksveien i Finnmark: Det er altså slik at 25 pst. av befolkningen har flyttet i løpet av 20 år. Jeg må si at hvis skredderøkonomene skal få lov til å bestemme den videre utviklingen i Finnmark relatert til kystriksvei, vil den komme på plass når hele befolkningen har flyttet. Samtidig hevder arbeiderpartipolitikere fra Finnmark at vi må pent vente på vår tur. Vi har tålmodighet i Finnmark. Kystriksveien ble planlagt i 1939!

Truls Wickholm (A) [18:22:32]: I dag er Nobels fredspris akkurat blitt delt ut til Obama, og klimatoppmøtet pågår i København. En av tingene Obama trakk fram i nobelprisforedraget sitt, var klimautfordringene. Jeg vet ikke om grunnen til at representanten Hoksrud ikke fikk med seg dette, var at han satt langt unna høyttaleren, eller at han – som sedvanlig – ikke er spesielt interessert i klimaet. Obama sa nemlig at klimaendringene vil kunne forårsake konflikt i framtiden, og at det må være vårt felles ansvar og mål å finne en løsning på denne utfordringen.

Samferdsel står for ⅓ av utslippene i samfunnet vårt. Det er utslipp som vi kan gjøre noe med. En av de største utfordringene for å kvitte oss med utslippene fra transportsektoren, er nettopp partiet Fremskrittspartiet. Det partiet er den største trusselen mot klimaarbeid på transportsektoren. Utslippene fra transport er ikke bare store, det er faktisk de som øker mest. Og det er i byene vi virkelig kan få til en skikkelig reduksjon av CO₂-utslippene fra transport. I byområdene er CO₂-utslippene ofte 50 pst. av utslippene totalt. Oslo er ikke bare størst, men også kjernen i et enda større område, med hele 1,5 millioner innbyggere, der vi har store utslipp. Så noe av det viktigste er hva som skjer, eller ikke skjer, her i Oslo. Og her sitter Fremskrittspartiet med byråd for miljø og samferdsel, en byråd som tydeligvis tror at veiutbygging er løsningen, og som viser liten vilje til å satse på tiltak som kan begrense biltrafikken.

Belønningsordningen for kollektivtrafikk er en del av Nasjonal transportplan. Pengene derfra kan hjelpe Oslo til å nå målene om reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. Derfor er vi mange på Stortinget som er skuffet over at byråden ikke har gjort mer for å få belønningsmidler til Oslo. Det er skuffende at Fremskrittspartiet er mer opptatt av politisk spill enn av å opptre samlende for Oslo. Byråd Kallmyr klager over at Oslo ikke får nok penger fra belønningsordningen, men nekter å gå i dialog om det.

Biltrafikk prioriteres foran gående og buss. Det er en gjennomgående manglende vilje hos Fremskrittspartiet til å gi buss og trikk mer plass i bygatene, og i dag sier også byråden nei til å gi bussene mer plass på vei ut og inn av byen. Isteden kommer han med løfter om hva som kan komme til å skje – og hvor fort bussene kan komme til å gå om 20 år.

Fremskrittspartiet er en stor trussel mot klimaarbeid, både i Oslo og her i dette hus, og akkurat i dette spørsmålet er ikke Fremskrittspartiet i Oslo bare et parti med dårlige ideer og lite makt, men en farlig realitet for klimaet.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:25:58]: Alle har en eller flere veier, men det er vel ingen som gjør så mye for sine som Fremskrittspartiet. Vi tør også å prioritere mellom jernbane og vei når det kreves. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet ønsker å bevilge mye penger til E6, som bl.a. går gjennom Hedmark. Ingen veistrekning har vel så mange ulykker, både med døden til følge og med alvorlig skadde. Dette er tall som vi må gjøre noe med – ikke minst raskt. De menneskelige lidelsene er store, og samfunnsregnskapet viser at det er god kost–nytte-verdi å utvide veien.

Også for næringslivet, som er avhengig av å få varene raskt og rimelig fram, er E6 kjempeviktig. I dag er ikke varene på lager lenger, som tidligere, men nå er det lastebilen som er lageret. Når det gjelder E6, går denne også gjennom mange tettsteder og er dessuten hovedveien mellom Oslo og Trondheim. Når det gjelder disse to byene, blir også rv. 3 stadig viktigere. Den er blitt bedre etter at Fremskrittspartiet våren 2005 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fikk flertall for 40 mill. kr ekstra, samt at Vegvesenet også bidro med noen millioner.

For Fremskrittspartiet er samferdselspolitikk god distriktspolitikk. Skal folk leve ute i distriktene, må veiene være gode og ikke minst trygge. Derfor ønsker Fremskrittspartiet fortsatt å la rv. 3/25 være en av mange strekninger vi vil prioritere. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å bruke 84,7 mill. kr til strekningen Kolomoen–Ulsberg, derfor ønsker Fremskrittspartiet å bruke 42,4 mill. kr på Åsta bru og 4,2 mill. kr på Søndre Bjorå bru, nettopp for å skape bedre veier og bidra til en bedre distriktspolitikk og ikke minst levende bygder.

En fremskrittspartipolitiker fra Hedmark kan heller ikke unngå å nevne rv. 2. Denne må snarest bli ferdig. Strekningen Kongsvinger–Sverige må bli firefelts, slik som nettopp Fremskrittspartiet vil. Dette er av den aller største betydning for denne regionen.

Det er ledig kapasitet, både menneskelig og materielt. Vi har pengene, slik at det bare er å sette i gang.

Ingjerd Schou (H) [18:28:32]: Jeg tenkte jeg skulle berøre særlig to forhold, og gjøre samferdselsministeren oppmerksom på noe som er omtalt i budsjettinnstillingen fra partiene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre. Det er strekningen E18 Retvedt–Vinterbro – i et fylke som ikke er mitt opprinnelig, Akershus. Men dette er altså den strekningen som ikke har en avklart plantrasé, og som nok kanskje kan komme til å berøre en liten utsikt fra en tidligere senterpartistatsråd. Desto viktigere er det å få avklart det som går på traséplasseringen, og komme i gang med både finansiering og utbygging. Det er en etappe som mangler avklaring på den strekningen på E18 Stockholm–Oslo.

Så til representanten Gullvåg, som får vondt av konkurranse, slik jeg hører hans innlegg. Det rare med representantens innlegg er at han liker konkurranse, men det er bare når det gjelder Sandefjord Lufthavn Torp. Med Moss Lufthavn Rygge er konkurransen noe han får vondt av, hvis denne konkurransen får fortsette, som han sier. Det vil si at jeg oppfatter at representanten Gullvåg er imot Moss Lufthavn Rygge, og at det blir de borgerlige partiene fra østfoldbenken som har ansvaret for å sørge for at denne saken hele tiden holdes varm.

Da tror jeg det er viktig at man ikke glemmer historien når det gjelder Moss Lufthavn Rygge, fordi Bondevik II-regjeringen ga konsesjon, men satte altså ikke noe tak. Lufthavnen skulle rapportere om både flyplassbevegelser og passasjerantall, men taket kom fra Stoltenberg II-regjeringen, i form av 15 000 flybevegelser – som det ble ganske mye bevegelse omkring, mildt sagt. Det nærmet seg valgkamp, og regjeringen Stoltenberg hevet det taket man innførte i forrige periode, til 21 000 flybevegelser.

Representanten Gullvåg sier at Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord Lufthavn Torp ikke må ha de samme konkurransemessige vilkårene, i hvert fall vil da Moss Lufthavn Rygge, som representanten sier, konkurrere med Gardermoen. Jeg tror det er feil. Man konkurrerer med Gardermoen, ja, men i tillegg konkurrerer man med den tredje rullebanen som noen drømmer om på Gardermoen. Det er muligens der representanten Gullvåg ønsker at den nye satsingen skal komme.

Høyre, og også Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er opptatt av at lufthavner skal ha like vilkår og ha de samme konkurransemessige forhold som resten av landet. Vi må ikke glemme at utgangspunktet for plasseringen av Moss Lufthavn Rygge, og konsesjonen, var at man i det fylket hadde desidert lengst vei til alt av lufthavner i hele landet.

Aksel Hagen (SV) [18:31:38]: Jeg skal snakke om kollektivtransport i distriktene, om noen regimer som må samordnes og noen nøtter og lovverk som må knekkes. Jeg snakker mye med utgangspunkt i erfaring fra Oppland som fylkespolitiker.

Et Distrikts-Norge som ensidig satser på privatbil, har ingen framtid, dels fordi mange av oss verken har tilgang til privatbil eller kjører privatbil, og dels fordi stadig flere av oss ikke ønsker å ha et dagligliv der en er avhengig av privatbil. Derfor er det bra at statsbudsjettet har i seg en satsing på kollektivtransport i distriktene og en samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Men SV mener at det trengs mer ikke minst av organisatorisk og kanskje også juridisk opprydding.

Tiden er overmoden med hensyn til å samordne offentlig betalte transporter som skoleskyss, TT-kjøring, syke- og pasienttransport, service- og bestillingsruter – gjerne også Posten, for den saks skyld. Mange har prøvd å gjøre noe med dette, men fortsatt opererer de fleste kommuner, fylkeskommuner, Nav og sykehusforetak i sine separate verdener som kjøpere av transporttjenester. Tilsvarende er det ikke et «sømløst» forhold akkurat, verken organisatorisk eller juridisk, mellom de ulike transportformene båt–buss–turvogn–drosje.

SV mener at her må noe gjøres i en situasjon der alle er tapere. Jeg velger å tro at det blir både billigere og bedre om alt offentlig samordnet seg fram til en felles transportbehovspakke. Jeg velger også å tro at transportbransjen, dvs. buss, turvogn og drosje, er tjent med at det offentlige står fram som én enhet. Det er forvirrende å måtte forholde seg til tre–fem ulike offentlige aktører, gjerne hver med sine særegenheter med hensyn til både kvalitet og kostnadsoppfatninger, og alle med useriøst korte anbudsperioder.

Jeg er også overbevist om at brukeren er tjent med at kollektivtransporten får en slags én dør-løsning. Hvorfor skal skoleeleven, pasienten, TT-brukeren og innbyggeren i ett og samme lokalsamfunn måtte forholde seg til ulike tilbydere?

Og kanskje viktigst og mest prekært for mange distriktskommuner i dag: I dagens system er det ingen som har ansvaret for helheten. Når det offentlige har fått sitt på plass, står det gjerne igjen en liten restpott, dvs. den lokale, private etterspørselen etter transport. Hvis det lokale drosjeselskapet ikke har lyktes i å få tak i noe av den offentlige kjøringen, kan dette selskapet neppe overleve på denne marginalen, som gjerne er nede i bare 5–10 pst. av den totale kjøringen. I dag er det ingen som er pålagt å ta ansvar for at dette tilbudet blir opprettholdt, og det er alvorlig.

Vi vet at problemet er registrert hos departement og statsråder. Jeg skjønner vegringen med hensyn til å ta tak i et så innfløkt område. Men det blir ingen offensiv kollektivsatsing i distriktene før denne oppryddingen er gjort.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [18:35:00]: Dette er et godt samferdselsbudsjett. Etter å ha lyttet til debatten i dag kan en få inntrykk av noe helt annet. Faktum er at Regjeringa startet en snuoperasjon i transportpolitikken da den tok over i 2005. Perioden sett under ett viser at Regjeringa har oppfylt det som lå til grunn i NTP – ja, ikke bare oppfylt, men overoppfylt den. Det har ikke skjedd før, og vi fortsetter med å satse på samferdsel.

Surmulinga fra opposisjonen forundrer meg. Det er jo ikke måte på. Og det posisjonen blir møtt med når en spør hvorfor opposisjonen ikke gjorde mer selv da den satt i posisjon, er svaret: Dere har så mye mer penger enn vi hadde. Ja, det er mer penger å bruke – på alt, også på økte utgifter. Jeg synes det er stusslig å høre på.

I over 20 år har jeg hørt ordfører Knut Hålien fra Vang i Valdres stå på årsmøter i Oppland Senterparti og prate om E16. Det var derfor nesten så en følte seg som julenissen den dagen i februar en kunne fortelle Knut at E16 nå kommer i gang. Ikke bare det, men Filefjell var også satt som egen post på budsjettet og er dermed et av tre prosjekter som prosjektfinansieres. E16 er en stor seier, som kun blir realisert fordi vi har en rød-grønn regjering og en sterk statsråd.

Ikke bare er Filefjell inne på egen post, men det er også avsatt midler til oppstart på E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo lenger sør samt rassikring.

E16 er for meg blitt et symbol på hva slags samferdselspolitikk Regjeringa fører. Vi skal ha sikre transportårer over hele landet. Vi skal knytte landet sammen. Dette prinsippet ligger også til grunn i den nye nasjonale transportplanen. Derfor er E16 ikke en sak kun for Valdres, men en sak som sørger for en vintersikker vei mellom Oslo og Bergen, ikke minst for næringstransporten. Det er på tide, flere tiår etter at det ble bestemt i denne sal at E16 skulle være stamveien mellom Oslo og Bergen.

Så vet vi at Rom ikke ble bygd på én dag. Flere tiårs unnlatelsessynder koster penger og tar tid, enten det gjelder vei eller bane. Togtunnelen under Oslo er et svært godt eksempel på hva som skjer dersom en ikke passer på å vedlikeholde. Dovrebanen er et litt mindre kjent eksempel, men der er det altså sånn at skinnene sklir ut i svingene, slik at en må kjøre med mye lavere hastighet enn en skal. Det er ikke med på å knytte Norge sammen på en god måte. Det er tiltak på gang i Oslotunnelen, og det er bevilget penger til Dovrebanen.

Budsjettet er godt, og budsjettet har en god innretning. Jeg synes vi skal glede oss over det. Og så skal vi ha fokus på at vi fremdeles har store oppgaver foran oss.

Gunvor Eldegard (A) [18:38:01]: Eg har tenkt å snakka litt om jernbane, igjen, og spesielt om nytt dobbeltspor Oslo–Ski. Dette har vore ei utruleg viktig sak i Follo i mangfaldige år. Det er faktisk så viktig at alle kommunane og fylkeskommunane har hatt det som topp prioritet. Eg må seia at den dagen Regjeringa, ved Jens, Kristin og Liv Signe, var på toget til Ski og sa at no skal det byggjast, det var ein historisk og gledeleg dag for Follo, men òg for Oslo og faktisk for heile landet. Og i juni, då Stortinget handsama Nasjonal transportplan, vart det vedteke, som det største prosjektet i Nasjonal transportplan med prosjektfinansiering.

At det er brei semje om dobbeltsporet er klart. Det er mange rapportar om dette, og ekspertar som uttalar seg. Er det nokon stad det verkeleg er lønsamt med dobbeltspor, er det i Follo, seier ein rapport. Ein annan rapport seier at vi får ikkje kopla oss til Europa utan dobbeltsporet mellom Oslo og Ski. Det er også vegen frå Europa og til resten av landet, spesielt om vi skal få køyring av gods på sporet.

Me veit òg at effektiv og miljøvenleg kollektivtrafikk skjer der det er størst befolkning, og der mange menneske reiser på same tid. Nesten ein fjerdedel av befolkninga i landet er samla i Oslo og Akershus.

Me veit at kapasiteten på jernbanenettet i aust er sprengd. Store mengder av person- og godstransport som kunne gått med bane, må gå på veg. Nytt dobbeltspor vil bidra til langsiktig klimaberedskap, og det er eit første steg mot moderne togsamband til kontinentet.

Det er òg stor politisk semje no om at dobbeltsporet skal byggjast. Eg må seia at eg er veldig glad for det, men eg må likevel minna Stortinget om at under Bondevik II-regjeringa vart det ikkje lyfta ein finger for dobbeltspor Oslo–Ski. Eg var ordførar i Ski i den perioden. Me var og lobba, me var i Samferdselsdepartementet, me bad om nokre få millionar, så det i alle fall gjekk an å starta planlegginga, men det var ikkje snakk om. Venstre talar jo veldig varmt om dobbeltspor Oslo–Ski, og eg vil minna dei om at dei faktisk hadde samferdselsministeren i den perioden. Det var slik at det måtte ei raud-grøn regjering til. Etter det seier opposisjonen at dei er samde, men dei prøver å klaga litt og sutra – berre ein får OPS, vil det gjera det mykje betre. Eg seier det slik: Trass i alt, når dei ikkje greidde å utretta noko på eiga hand, er eg glad for at dei er komne på bana no, og at dei er samde no. Men som sagt: Det måtte ei raud-grøn regjering til.

Gunnar Gundersen (H) [18:41:00]: Samferdsel og kommunikasjon er helt sentralt i det å utvikle hele landet, men også i det å utvikle forbindelsen til våre naboer. Jeg noterer meg at før vår nygamle finansminister har signalisert tøffere budsjettrammer framover, ligger denne regjeringen lagt bak egne mål i NTP. Mitt råd er derfor: Bruk OPS og konkurranseutsetting for å få mer samferdsel ut av hver krone.

Forventningene er store. For mitt fylke kan jeg bare nevne prosjekter som dobbeltspor til Hamar, rask utbygging av firefelts motorvei for E6, kontinuerlig utbygging av en smal firefelts rv. 2 til Kongsvinger, og det er flere, som i og for seg også representanten Bredvold var inne på. Samferdsel er helt sentralt for å utvikle fylket. Den strukturen vi har på samferdselen i dag, tåler ikke vekst.

Jeg registrerer at prosjektfinansiering aldri ble mer enn det statsministeren tidligere har sagt, at vi finansierer prosjektene, men det er faktisk altfor få av dem.

Grunnen til at jeg ville ta ordet i dag, er at jeg er ganske bekymret over at Norge ikke plasserer seg inn på de sentrale internasjonale utviklingsårene når det gjelder høyhastighetsbaner og samferdsel. Høyhastighet mellom de store norske byene nevnte Kjernli i et tidligere innlegg i dag. Men det kunne kanskje være en fordel også å komme ut av landet. Nordisk triangel – forbindelsen Oslo–Stockholm–København – burde i så måte være helt sentral for Norge. Vårt utenforskap i forhold til EU er i den sammenheng nokså krevende. Hvis ikke vi er opptatt av å knytte oss til resten av Europa, tror jeg neppe Europa er så veldig opptatt av det. Jeg har vært på et par konferanser i den sammenheng og sett hvordan Europa-kartet i øst–vest-retning, krymper. I nord–sør skjer det nesten ingen ting når man snakker om reisedistanser. Det ville komme til å gi betydelige vekstimpulser til hele det sørøstlige Norge hvis vi fikk en helt annen forbindelse mot Stockholm. Så jeg leser om togforbindelse til Tromsø, mens en rød-grønn bastion som Sør-Hedmark ikke engang klarer å sette en nordisk triangel på kartet og slutte seg til Høyres merknad. Det synes jeg de burde ta inn over seg som forholdsvis dårlig. En god start hadde vært å konkurranseutsette Kongsvingerbanen og deretter få Stockholm inn på høyhastighetskartet.

Dagens æresgjest, Obama, som det er mange som står og ser på ute, måles opp mot store forventninger. Det samme gjelder denne regjeringen når det gjelder samferdsel. Jeg tror faktisk at Obama har større mulighet til å innfri.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:44:00]: Det har vore ein god og engasjert debatt, sjølv om det kanskje ikkje er den debatten som vil gå over i historia som spesiell. Men ordet «historisk» er brukt mange gonger i dag frå regjeringspartia si side. Då har eg lyst til å minne om det handlingsrommet som denne regjeringa har hatt – over 220 nye milliardar på bordet. Likevel ser vi at avstanden mellom det som blir løyvd og det det er behov for på samferdselssektoren, er veldig stort.

Men eg har lyst til å kommentere noko av det representantane har sagt. Representanten Kielland Asmyhr påstod at eg har brukt ordet «valgflesk» i ei utsegn eg skulle ha kome med i begynninga av oktober 2009. Det er ein stund til valet frå oktober 2009. Da har eg i alle fall fire år å levere det på. Eg kom med ei slik utsegn fordi eg er oppteken av at vegen i Fetsund må bli betre. Men eg har ikkje tenkt å ta lærdom av Framstegspartiet på dette området – det partiet som har vist avmakt når det gjeld vegar, og som stemmer imot vegar berre ordet «bompengar» er med. Det gjer at me ikkje i realiteten får vegar fram, fordi dei har ein allergi mot eit verkemiddel som har vore med på å gi veldig mange vegar.

Når det gjeld vegen i Fetsund, er det viktig at kommunane grip fatt i det arbeidet. For det er ikkje i dag ei god planløysing på plass for Glomma-krysning. Det må jo vere jobb nr. 1. Eg kan love representanten Kielland Asmyhr at det kjem eg til å jobbe for. Eg meiner òg at det er naturleg. Første del av vegen i Fetsund er jo ein del av Oslopakke 3. Det bør òg den delen som representanten Kielland Asmyhr tek opp i sitt innlegg, bli.

Så seier representanten Strøm at leiaren av transportkomiteen kjem med ein klagesong. Eg har prøvd å vere nyansert, men på nokre område er eg oppteken av at me må få til ei betre ordning. Eg har nemnt TT-ordninga, og eg har nemnt universell utforming. Og eg er fornøgd med dei orda som statsråden har brukt her. Statsråden har sagt at på desse områda har det vore veldig mange festtalar, utan at det har kome handling. Eg er derfor fornøgd med dei signala som statsråden har gitt i denne debatten, på desse områda som eg har nemnt spesielt, der eg meiner det må kome forbetringar.

Så vil eg til slutt berre kommentere representanten Sønsterud sitt innlegg, som nettopp tek opp dette med dei frivillige og bruken av netta. Her er eg einig med ho. Eg synest tenkinga som representanten Sønsterud tek opp, er viktig. Mitt poeng er at Kristeleg Folkeparti er utolmodige etter at det skal skje så fort som mogleg.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:47:18]: Det har vært interessant å sitte og lytte til alle innleggene i dag. Det har vært mange gode innlegg, men også veldig mange «sure» innlegg – når opposisjonen har blitt minnet om hva de faktisk har vært med på å gjøre selv.

Den rød-grønne regjeringen har fire år bak seg, vil jeg minne om, og vi vet hva vi har fått til. Vi viser det. Vi har overoppfylt Nasjonal transportplan, og det er et historisk gode at man har klart det. Det satses på investeringer, det satses på vedlikehold, det satses på utbygging av bruer og tuneller, utretting av kurvatur, og det satses på nye strekninger, som f.eks. E6 gjennom mitt eget fylke – og gjennom Nord-Norge. Det satses tungt på jernbane. Jernbaneverket sa rett ut, da vi besøkte dem, at midlene de fikk, var det de ba om. De hadde ikke mulighet til å ta unna mer.

Jeg mener det er rett at det utredes høyhastighetsbane, men jeg er også kjempetilfreds med at man skal satse mer på de lange godsbanene, som f.eks. Nordlandsbanen. Det er kjempeviktig for å få mer gods over på bane. Tromsbanen skal utredes, og vi skal fortsatt jobbe for å få etablert New Corridor. Jeg husker godt hva som kom til Nordland da Bondevik II regjerte – det var ikke store greiene. Jeg vet hva som har kommet de fire årene som har gått, og jeg vet hva som ligger i Nasjonal transportplan.

Jeg må en liten visitt innom trafikksikkerhet. Representanten Hoksrud ville ikke svare på hva man egentlig mente om: Skulle det være full fart? Skal man ikke ha politi? Eller hvordan stiller man seg til det med rus i trafikken? Det er de tre elementene som kanskje er det viktigste for å sikre at ikke flere liv går tapt. Og midtdelere er viktig, det er vi enige om, men samtidig hadde Fremskrittspartiet sjansen – i tre år – til å sørge for midtdelere på norske veier, og det ble ikke mange meter med midtdelere da.

Jeg kan med stor stolthet anbefale det samferdselsbudsjettet som er lagt fram av den rød-grønne regjeringen. Det ser jeg fram til at vi skal få jobbe med videre i årene som kommer.

Presidenten: Presidenten vil bare gjøre oppmerksom på at det skjer en del interessant også fra talerstolen. Og uten å kommentere enkelte innlegg, vil jeg si at herfra kommer det i alle fall gullkorn – president Obama vil ikke tale mer i dag.

Neste taler er Anne Marit Bjørnflaten.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:50:10]: Med tanke på hvem som skal stå på balkongen rett over gaten om et par minutter, har jeg egentlig mest lyst til å starte innlegget mitt med å si: Mister President!

Bård Hoksrud avla Albania en visitt. Jeg har bare lyst til å replisere til representanten at det er altså slik at det norske samferdselsbudsjettet alene er større enn hele statsbudsjettet til Albania. Det sier kanskje noe om samferdselssatsingen i Norge.

Etter å ha hørt debatten slår det meg at opposisjonen egentlig har ganske enkle analyser på en del områder. Man peker på omorganisering og utskilling av statlig samferdselsetater, på OPS og organiseringen av enkelte veiprosjekt. Men virkeligheten er ikke så enkel. Nå er Jernbaneverket i ferd med å bygge opp kapasitet og kompetanse, både for å få løst den uakseptable situasjonen vi har i dag, og for å møte prosjektene i den ambisiøse NTP-en. Skulle vi omorganisere Jernbaneverket til et statlig aksjeselskap nå, ville det innebære storstilt konkurranseutsetting pluss en omfattende omorganisering. Og jeg tror ikke at det er løsningen for Jernbaneverket i den krevende fasen de er inne i akkurat nå i forhold til omorganisering. Når det gjelder OPS, er det slik at det var Stoltenberg I-regjeringen som startet det første OPS-prosjektet. Dette har i ettertid vært evaluert, og det viser seg at det ikke er mulig å dokumentere at OPS har en besparende effekt.

Representanten Halleraker var inne på at våre naboland benytter seg av privat finansiering. Men våre naboland er jo ikke i den situasjonen som Norge er i, nemlig å ha penger på bok. Staten har penger nok. Får vi en OPS-løsning, skal altså private låne penger til staten, og skattebetalerne må betale rente og fortjeneste til private utbyggere. Prisen blir med andre ord større for staten, og vi legger kostnadene over på skattebetalerne, pluss at det binder opp samferdselsbudsjettet og prioriteringer mange år framover i tid. Derfor er vi veldig kritiske til den løsningen. Men som mange av oss har presisert tidligere i dag: Vi er ikke kritiske til å se på ulike måter å gjøre det på i forhold til prosjektorganisering.

Jeg synes det er påfallende at når Regjeringen nå gjennomfører store reformer og gjennomfører store prosjekter mer helhetlig, så slaktes det egentlig av opposisjonen. Jeg mener at opposisjonen hadde tjent mer på å vise ydmykhet. Stoltenberg II-regjeringen var den første regjeringen som oppfylte NTP-en. Vi fikk fornyet tillit fra velgerne, og vi har lagt fram en ny NTP som er meget ambisiøs, og som vi har helt klare målsettinger og forpliktelser om å levere i forhold til, og det har velgerne vist at de har tillit til at vi skal gjøre.

Susanne Bratli (A) [18:53:12]: Man må vel komme med noen store gullkorn nå hvis man skal klare å fange oppmerksomheten her i salen, men jeg minner om at talerstolen er her og ikke utenfor vinduene.

Jeg har lyst til å si noe om sammenhengen mellom retorikk og politikk, sammenhengen mellom liv og lære. Fremskrittspartiet snakker mye om trafikksikkerhet, men når det gjelder praktisk politikk, så gjenstår de kun med satsing på motorveier. Jeg gjentar gjerne det jeg sa tidligere i dag: Det er et stort spekter av tiltak og mange etater som må virke sammen for at vi skal få ned ulykkestallene ytterligere. Det handler om informasjon og opplæring, det handler om kontroll og overvåking, og det handler om tiltak på veien. Vi vil aldri kunne bygge oss ut av ulykkene. De skjer over hele landet, og ikke bare der Fremskrittspartiet vil bygge motorvei.

Hvis Fremskrittspartiet hadde fulgt med i timen, ville de fått med seg at når de nå foreslår å evaluere føreropplæringen, så sier vi velkommen etter. Statens vegvesen er allerede i gang med å evaluere føreropplæringen. Hvis Fremskrittspartiet hadde fulgt med i timen, ville de fått med seg at i den nylig fremlagte planen om tiltak mot ungdomsulykker er det en ekstra satsing på – og en samordning av – kampanjer rettet mot ungdom som ett av de viktige tiltakene. Og når høy fart er en medvirkende årsak til halvparten av alle dødsulykkene, så henger det ikke på greip at Fremskrittspartiet vil øke fartsgrensene – de foreslår å utrede høyere fart for mopeder – og de vil avvikle strekningsvis ATK, og de vil nedlegge Utrykningspolitiet. Dette henger ikke sammen, det er ikke sammenheng mellom retorikk og politikk, det er ikke sammenheng mellom liv og lære.

Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [18:54:58]: Det som henger sammen, er at Fremskrittspartiet har finansiering til en mye hurtigere veiutbygging utenfor rammene av et tolv måneders utgiftsbudsjett.

Det jeg tar ordet for nå, gjelder sak nr. 5 – der jeg er saksordfører – om endringer på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2009. Der er det et romertallsforslag fra et flertall:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av Kystverkets operasjon i forbindelse med havariet til MV «Full City» utenfor Langesund i Telemark.»

Jeg ser at ministeren skal ha ordet etter meg, og jeg vil oppfordre henne til å komme med en kommentar til det. Dette ble gjort av den forrige fiskeri- og kystminister etter hendelsen med «Server». Etter litt påtrykk gjennom Stortinget gjennomførte man både en egen evaluering, i Kystverkets regi, og en ekstern evaluering. Det bør vi også gjøre i dette tilfellet med «Full City». Jeg vil gjerne at statsråden kommenterer forslaget og eventuelt begrunner hvorfor man ikke ønsker en ekstern evaluering knyttet til at «Full City» havarerte og sto på grunn.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [18:56:23]: Først til spørsmålet fra representanten Halleraker vedrørende Fosnavåg havn. I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan i denne sal drøftet Stortinget prioriteringslisten Maritim infrastruktur og fiskerihavner. I Innst. S. nr. 300 for 2008–2009 fikk Fiskeri- og kystdepartementet i opprag å sørge for at tiltaket i Vannvåg havn ble lagt inn i første del av planperioden. Ettersom Fosnavåg var det prosjektet som hadde kommet kortest i planleggingsprosessen, så valgte vi å flytte det til andre del av planperioden. Det er jo sånn at når noe skal prioriteres opp, så må noe annet prioriteres ned, men det skal ikke prioriteres bort. Så Kystverket har nå startet arbeidet med prosjektering og tiltak i Fosnavåg, og legger opp til at tiltaket er ferdig planlagt i 2013.

Så til «Full City» og de spørsmålene som er reist om en ekstern evaluering av aksjonen. Der vil jeg vise til det som er sagt, at Kystverket er godt i gang med å gjennomføre en omfattende intern evaluering. Kystverket har engasjert et eksternt konsulentfirma for å bistå med å innhente informasjon og sammenstille den til en evalueringsrapport. Evalueringen som Kystverket gjennomfører, legger opp til å gi en systematisk gjennomgang og vurdering av hele aksjonen, slik at mulige forbedringstiltak og behov for tiltak blir synliggjort. Jeg ser derfor foreløpig ikke behov for at departementet igangsetter en ekstern evaluering av aksjonen. Man vil avvente Kystverkets evaluering, som etter planen skal legges fram tidlig i 2010.

Geir Pollestad (Sp) [18:58:15]: Regjeringen har levert på samferdsel. Dette er et godt samferdselsbudsjett. Jeg har kjørt bil i sommer, jeg har kjørt bil med vinduene nede, for jeg har nytt den gode lukten av nylagt asfalt. Det er det sikreste tegnet på en regjering som satser på samferdsel. Og satsingen, som har gått over lang tid, gjør at vi faktisk har trygge veier i Norge. Ulykkestallene er for høye, men sett i forhold til mange andre land, med mye bedre veier enn våre, så har vi lave ulykkestall i Norge.

Nasjonal transportplan varsler en ny tid for samferdsel, og det er to ting som denne regjeringen gjør, som jeg mener er viktig. For det første viser den vilje til å bevilge penger. Når en hører de store ordene som Fremskrittspartiet bruker, er det underlig at de øker overføringene til riksveginvesteringer med mindre enn 1 milliard kr. Og så framholder de rentekompensasjon som den eneste løsningen. I denne debatten har det vært brukt et eksempel om at alle som bygger hus, tar opp lån, og betaler over tid – at det er mest fornuftig. Ja, det er riktig, men folk flest har ikke 2 000 milliarder kr i banken, og hadde folk hatt så mange penger i banken, ville de betalt huset kontant. Det bør vi også gjøre med veiene.

Regjeringspartiene har vilje til å gjøre noe som er upopulært, nemlig å gå inn for bompengeprosjekter. Fremskrittspartiet trikser vekk bompengene i nysalderingen i 2009. Riktignok kan denne debatten bli lang, men jeg er sikker på at òg et vedtak i forbindelse med statsbudsjettet ville være mulig å iverksette fra 1. januar.

(Applaus på plenen utenfor Stortinget i forbindelse med Barack Obamas besøk)

Jeg hører applausen for innlegget mitt, det setter jeg pris på!

Den siste utfordringen går på forvaltningsreformen. Vi har gitt fylker mer makt, mer penger. Nå handler det om en vilje hos fylkene til å prioritere samferdsel. I Rogaland styrer Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. De har fått 130 mill. kr årlig i rentekompensasjonsmidler. Men har de valgt å bruke de midlene til å øke investeringene på veinettet? Nei, det har de faktisk ikke. Det viser noe om at når en har muligheten – hva er det da en gjør?

Jeg har også hørt i denne salen at en av representantene var særlig ivrig etter å snakke om landeveisrøveri og å flå bilistene. I sitt eget budsjett går Fremskrittspartiet inn for å senke dieselprisen og bensinprisen med 50 øre. Er det 11,50 kr og 11 kr som er forskjellen på å flå og ikke flå bilistene?

Presidenten: Presidenten har sans for å ta applausen til inntekt for taleren. Man kan vel si det slik at det er ikke hver dag det er applaus på plenen utenfor Stortinget – så det gjør man helt rett i.

Steinar Gullvåg (A) [19:01:34]: President, jeg tror dette blir mellom oss og noen få til. For øyeblikket tror jeg det er svært vanskelig å få oppmerksomhet om noe annet enn det som skjer på plenen utenfor Stortinget.

Men når jeg tar ordet, er det fordi Fremskrittspartiet stadig driver med en dobbeltkommunikasjon hver gang de blir konfrontert med konsekvensene av sin egen politikk. Representanten Sortevik har eksempelvis ingen bekymringer for flyplassøkonomien, til tross for at Regjeringen gjennom budsjettet for 2010 har vært nødt til å treffe ekstraordinære tiltak for å styrke økonomien i Avinor-systemet, nettopp fordi konkurranseforholdene i norsk luftfart er blitt slik at Avinor-systemet utkonkurreres, bl.a. av den sterke veksten på Rygge.

Nå er jeg ikke spesielt overrasket over at Fremskrittspartiet har vanskeligheter med å erkjenne konsekvensene av egen politikk, det skjer på stadig flere områder. Men jeg synes ærlig talt at Fremskrittspartiet bør være redelige nok til å fortelle hva regjeringspartiene gjør når det gjelder høyhastighetstog, i forhold til de påstandene de stadig kommer med. Realiteten er at regjeringspartiene har sagt ja til en utredning om høyhastighetstog, og at regjeringspartiene ved behandlingen av neste transportplan skal ta stilling til de utredningene og resultatene av de utredningene som da kommer. For mitt vedkommende utelukker jeg ikke at det i framtida kan bli aktuelt med høyhastighetstog, spesielt da på én strekning, nemlig på strekningen Oslo–Göteborg, som åpenbart har et potensial for slik trafikk. Men det er i så fall prioritet nummer to, fordi nå gjelder det å bygge ut intercitytriangelet. Det vil bli nokså krevende i løpet av de neste 10–20 årene. I mellomtida er det en annen ting som er svært viktig, og det er at nye jernbanestrekninger nå dimensjoneres slik at de er i stand til å tåle tog med hastigheter opp mot 250 km/t.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [19:04:33]: Jeg synes det er veldig positivt at representanten Hareide i sitt innlegg sier at han vil jobbe for rv. 22, den såkalte Fetveien. Når man gang på gang går ut i media og sier at man skal gjøre noe for den strekningen, må man ikke være overrasket over at folk etterlyser handling. Da blir det litt snodig når Fremskrittspartiet er det eneste partiet i dette stortinget som nevner denne strekningen i dette budsjettdokumentet. Det viser bare det som mange har visst lenge, at i samferdselspolitikken i Akershus er det bare ett parti som har troverdighet, og det er Fremskrittspartiet.

Jeg har ikke beskyldt Hareide for å komme med valgflesk i oktober 2009. Hareides partifeller var på et møte før valget, hvor de lovte at man skulle komme med forslag til Glomma-krysning. Da er det ikke unaturlig at man etterspør dette bl.a. i budsjettdokumentet. Hareide sier så at kommunene må komme med en løsning på hvilken strekning som skal velges. Men dette er en mulighetsanalyse som staten må gjennomføre, fordi kommunene sitter ikke med noen penger her. Det er staten som må bevilge et lite antall millioner kroner for å få satt i gang denne analysen.

Så hevdes det at Fremskrittspartiet stemmer imot veier fordi man er imot bompenger. Da har man ikke fulgt godt med i samferdselspolitikken. Det er ikke noe parti i denne sal som har foreslått så mye penger til veier som det Fremskrittspartiet har gjort. Vi mener at finansiering av infrastruktur er statens oppgave og ikke innbyggernes oppgave, i motsetning til flertallet i denne salen, som mener at å finansiere veier i Norge er den enkelte innbyggers ansvar. Der har vi bl.a. Oslopakke 3, en pakke på over 50 milliarder kr, hvor bare en svært liten andel kommer fra statlige midler.

Kenneth Svendsen (FrP) [19:07:29]: De rød-grønne satser stort, de er stolte, og det er ikke måte på. Jeg har hørt flere talere som har vært her oppe og sagt at det lukter asfalt overalt. Det eneste det sier meg, er at en større andel av dette stortinget bor ved et asfaltverk. For jeg har kjørt omkring, og det luktet ikke mye asfalt omkring på veiene. Ja, de er stolte. 12 km motorvei er milevis bak de gamle østeuropeiske landene og milevis bak de fattige søreuropeiske landene, men vi er stolte. Ja, 10 km med midtdeler, også her milevis bak de østeuropeiske landene og de søreuropeiske landene, men vi er så stolte. De satser, og de er stolte.

Jeg hører flere fra de rød-grønne som sier: Vi er i rute. Nei, de er ikke i rute. Jeg tror de hadde frosset ganske lenge hvis de hadde måttet vente på den bussen de skulle på. Er 1 milliard kr etter NTP-en å være i rute? Er 850 mill. kr etter NTP-en på jernbane å være i rute? Nei, det er det ikke. Og det som er tragisk, er at det er langt etter en rute der budsjettet i utgangspunktet er altfor lite.

Bjørnflaten var innom statsbudsjettet i Albania, og viste til hvordan det norske samferdselsbudsjettet var i forhold til det, og hvor bra det var. Jeg lurer på om representanten Bjørnflaten ikke har fått med seg at Albania har bygd tre ganger så mye vei som Norge har gjort. Har det gått helt forbi representanten?

Her snakkes det om å prioritere, og så hører jeg den ene representanten etter den andre fra de rød-grønne fra Nordland her forteller hvor flott det har blitt i Nordland, og hvor lite vi i Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for da vi satt i posisjon, ja, Fremskrittspartiet satt i posisjon som et støtteparti. Da fikk vi satt i gang det største prosjektet som har vært i Nordland på mange år, Lofast, vi fikk startet E6-bygging gjennom Narvik, vi fikk startet E6-bygging gjennom Fauske, og vi fikk startet E6-bygging gjennom Hemnes og Rana. Hvor mye bompenger har vi brukt der? Ikke fem flate øre.

Når det gjelder den skrytingen som foregår nå av de store satsingene, er det bompengeprosjekt på Helgeland, bompengeprosjekt i Salten og bompengeprosjekt i Narvik. Altså: De forteller oss hvor flinke de er til å reise til Oslo og Stortinget, for så å sende regningen til dem som bor i Nordland – til innbyggerne i Nordland, og til næringslivet som skal sende varene sine ut til markedet på Østlandet, eller lenger vekk der de kommer enda dårligere ut enn de noen gang har gjort.

Så ble det sagt at Fremskrittspartiet har så dårlige … (presidenten klubber). Der klubber presidenten, så da må jeg kanskje be om ordet en gang til.

Presidenten: Det er i hvert fall et forsøk verdt.

Øyvind Halleraker har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Halleraker (H) [19:10:48]: Merknaden min går på OPS og påstander om det fra talerstolen her. Det blir sagt at det vil man ikke gå inn for, for det betyr at skattebetalerne må betale renter. Ja, kanskje det, men det er ikke så uvanlig i mange andre investeringsprosjekter i samfunnet, heller ikke i offentlig sektor. Vi kan jo trekke inn sykehusinvesteringer som et eksempel, skoleinvesteringer i kommunene osv.

Regjeringsmodellen er at det er trafikantene som må betale rentene, for det er det som skjer gjennom den storstilte satsingen på bompenger. Så sier man at vi har jo nok penger, så vi behøver ikke sammenlikne oss med våre naboland. Ja, monn det, man bruker i hvert fall ikke så mye penger som man ville brukt om man hadde iverksatt så mange OPS-prosjekter som vi har lagt opp til i våre alternative planer.

Så sier man at man vil se på ulike former for prosjektfinansiering. Det er bra, for det har ikke Regjeringen villet. Da står det bare igjen å få Regjeringen med. Eksempelet som man kan bruke som studiecase, er Gardermo-utbyggingen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19:12:12]: Representanten Gullvåg påstår at Fremskrittspartiet ønsker å svekke den økonomiske situasjonen til Avinor. Sannheten er motsatt. I mange år har Fremskrittspartiet hevdet at det er en mye bedre løsning at utbyttet til Avinor i større grad blir lagt igjen for å bygge ut flyplasser, både i forhold til selve flyplassen internt og ikke minst i forhold til de sikkerhetsmessige oppgaver som Avinor har. Først i år krøp Arbeiderpartiet og Regjeringen til korset og innså at det er denne løsningen som er den rette løsningen.

En annen utfordring for regjeringspartiene som går rundt og drømmer om sitt lyntog, er at det vil kunne bli en katastrofe for finansieringsmodellen for flyplassene. Hvis ingen flyplasser lenger går med overskudd, hvem i all verden skal da i tilfelle finansiere flyplasser som går med underskudd? Og med underskudd går alle foruten fire. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at staten i langt større grad enn i dag har et direkte finansieringsansvar for denne kryssfinansieringen.

Freddy de Ruiter (A) [19:13:48]: Først til representanten Svendsen: Ja, vi er stolt av det norske velferdssamfunnet, vi er stolt av den norske modellen. Vi er ikke fornøyd, alt kan selvfølgelig bli bedre. Men vi tror det er bedre å ha bompenger på vei enn å ha bompenger på helse, skole, omsorg osv. Det er jo det som er alternativet, som vi ser i andre land som har høyredominert styre.

Så til Halleraker når det gjelder OPS på E18 Grimstad–Kristiansand: Det var vi med på, vi ønsket å høste erfaringer. Vi tror neppe det blir et så billig OPS igjen. Der ble – for å si det rett ut – utenlandske entreprenører lurt til å bygge billig vei i Norge. De lar seg nok ikke lure en gang til, for å si det slik. Vi har høstet erfaringer fra det OPS-prosjektet. Vi har også høstet noen nyttige erfaringer i forhold til arbeidsforhold innen det OPS-prosjektet, som vi er sikre på at vi kommer til å debattere ved en senere anledning. Men det som er selve kjernen i vår motstand mot OPS, er jo at det binder opp budsjettet for lang, lang tid.

Apropos det med å få raskere vei med OPS – nei, jeg tror ikke det blir det. Eksempelvis ligger E18 Tvedestrand–Arendal, som representanten Godskesen har tatt opp, et stykke bak i køen i dag. Hvis en skulle gjennomføre OPS i stort monn, ville den komme enda senere. Det er jo det som blir en realitet. Det blir mindre vei for pengene, og veiene kommer senere.

Jeg tror nesten at vi må ta en komitetur til Albania og de andre østeuropeiske landene for å se på veistandarden, for jeg opplever at representantene fra Fremskrittspartiet fortsetter å si at veistandarden i Øst-Europa er atskillig bedre. Kanskje vi kunne se litt på de øvrige delene av de samfunnene også. Da regner jeg med at særlig representantene fra Fremskrittspartiet kunne få med seg en del nyttige erfaringer hjem, slik at de kanskje kunne se at vi har det ganske godt her i landet totalt sett.

Helt til slutt til representanten Henriksen. Jeg registrerer at han er livredd for å bli målt på hva Fremskrittspartiet faktisk har gjort. Jeg synes kanskje det er litt uetisk å legge skylden på dagens regjering når det gjelder antall trafikkdrepte, sårede, osv. Det er omtrent like uetisk som at jeg skulle spørre hvor mange som ble drept og såret i trafikken de tre av fire årene Fremskrittspartiet støttet Bondevik-regjeringens budsjett. Det kommer jeg ikke til å spørre om.

Gorm Kjernli (A) [19:16:45]: Jeg kan forsikre representanten Kielland Asmyhr om at Arbeiderpartiet også er opptatt av Fetveien og rv. 22. Men som representanten Hareide påpekte i stad, eksisterer det ingen konkrete planer for endelig trasévalg for en ny Glomma-kryssing. De planene må komme på plass. Det er ikke kommunenes ansvar, men kommunene har også en jobb å gjøre der. Fetveien er en del av Oslopakke 3. I det siste kan det virke som om de blå partiene i Oslo og Akershus har vært mer opptatt av å få på plass ny E18 vestover enn andre prosjekter som ligger i Oslopakke 3.

Så sier representanten Kielland Asmyhr at Fremskrittspartiet er det eneste troverdige partiet i Akershus når det gjelder samferdsel. Vel, Oslopakke 3 ble behandlet i Fylkestinget tidligere i høst. Fremskrittspartiet stemmer ikke imot vedtakene som ligger der, og handlingsprogrammet for 2010, men de har en protokolltilførsel som sier at de er imot inntektsgrunnlaget for Oslopakke 3. Det er en dobbeltkommunikasjon, og skal man ta dem på alvor, så betyr det at de egentlig er imot Oslopakke 3 og imot alle de gode tiltakene for både veiutbygging og, ikke minst, kollektivtrafikk som ligger der.

Punkt 2: Fremskrittspartiet skal være det eneste troverdige partiet når det gjelder samferdsel i Akershus. Her har jeg også en liten visitt til representanten Hoksrud. Hoksrud var bekymret for fylkene og overføringen av øvrige riksveier i forbindelse med forvaltningsreformen. Vel, i Akershus er Fremskrittspartiet en del av posisjonen. Her ønsker Fremskrittspartiet og Høyre å bruke pengene de får, på helt andre ting enn på vei og kollektivtrafikk. Så du må kanskje ta en prat med dine egne før du beskylder regjeringspartiene, som i Akershus ønsker å bruke pengene på vei og kollektivtrafikk, for ikke å gjøre det som det er forutsatt at man skal gjøre med forvaltningsreformen. Jeg vil oppsummere med å si at Fremskrittspartiet i Akershus har ingen troverdighet når det gjelder samferdsel.

Så helt til slutt til Halleraker og OPS, med lån og renter. Jeg tolker det slik at Høyres nye slagord er: Vi gjør det å bygge samferdsel i Norge dyrere.

Presidenten: Presidenten vil minne om at talen må rettes via presidenten, og ikke i du-formen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:19:30]: Eg skal fyrst få tre inn i eit oppdrag som eg har på vegner av næringsministeren, som er setjestatsråd for justisministeren. Det handlar om naudnettet. Det var eit spørsmål tidleg i debatten frå Bård Hoksrud om ein no kunne ha tillit til at alle kostnader var komne fram når det gjaldt Naudnett trinn 1, som er to år forseinka. La meg seia at når Regjeringa no har bestemt seg for å auka kostnadsramma med 110 mill. kr, så er det eit resultat av forhandlingar som er førte mellom staten og leverandøren, og formålet er nettopp kontrollert avslutning på fyrste byggjetrinn. Så seier Justisdepartementet at dei vil koma tilbake til Stortinget i samband med auka løyvingsbehov knytt til auka kostnadsramme i 2010.

Det har vore interessant for meg å lytta til denne debatten. Lat meg kvittera ut eit par punkt som er etterlyste.

Dei strekningane som her vart diskuterte, trur eg vi får ta i tur og orden, eg kan ikkje kvittera ut alle dei.

Når det gjeld breiband, er det overraskande å få kritikk frå Høgre for at Regjeringa er for defensiv på breiband, for eg har no trudd at Høgre var for at det var marknaden som skulle løysa slike spørsmål. Men eg kan forsikra om at i Soria Moria er det ei god formulering om breiband, som skal følgjast opp, og som seier at vi skal sørgja for tilstrekkeleg kapasitet til å møta framtidige behov for skule, helse, næringsliv og hushald. Og det er faktisk slik at det er breiare breiband, tilstrekkeleg kapasitet, det no handlar om. Det er jo 99,8 pst. som har tilgang i ei eller anna form.

Til sykkel: Ja, der er det ei offensiv satsing i Nasjonal transportplan. Det er ikkje så mykje til neste år, men det er ei ekstraordinær satsing i inneverande år på 1 milliard kr. Det er viktig der, trur eg, å samordna kreftene, altså på kommune, fylke og stat, for å få mest mogleg for pengane.

Så er det nesten freistande for meg å bruka uttrykket «du skal høyre mykje»: Det er sterkt når Arne Sortevik står her og seier at ingen har grunn til å vera fornøgd med samferdselsbudsjettet for neste år.

Då må eg berre seia at eg har allereie møtt folk som er glade og forventningsfulle, og eg trur vi skal få møta fleire når ein ser kva som skal realiserast i 2010. Det har vore mange års forsømmingar, men det er ikkje tvil om at statsbudsjettet på samferdsel vil spreie mykje glede i 2010.

Tor-Arne Strøm (A) [19:22:59]: Jeg har hatt ordet før – det var egentlig representanten Kenneth Svendsen som fikk meg til å ta ordet igjen. Det er to ting jeg først ønsker å minne om.

En gang i sommer sa Siv Jensen, lederen for det partiet Kenneth Svendsen tilhører, til en eller annen avis i østlandsområdet – nå husker jeg ikke hvilken – at man måtte satse på samferdsel i det sentrale østlandsområdet. Til da hadde det vært lite satsing ute i distriktene. Det var sikkert fordi Bondevik II-regjeringen, med støttepartiet Fremskrittspartiet, nesten ikke fikk til noen ting. Det var ikke satsing på samferdsel i distriktene i det hele tatt.

Det andre jeg synes man i hvert fall skal minne om – fordi korttidsminnet er så som så – er at nestlederen i Fremskrittspartiet var ute og tegnet et kart hvor han skulle legge ned mye av kortbanenettet, dvs. flyplassene, ute i distriktene, noe som ville vært en katastrofe, for kortbanenettet er en av bærebjelkene ute i Distrikts-Norge. Det var altså det andre man skulle gjøre hvis man fikk råde grunnen. Jeg er sjeleglad for at man ikke har fått råde grunnen og fått satt i gang de prosjektene man ønsket, for da hadde det vært lite samferdselskroner til Distrikts-Norge.

Så må jeg også minne om at vi startet denne storsatsingen i 2005, i forbindelse med Nasjonal transportplan. Ved å støtte Bondevik II-regjeringen var Fremskrittspartiet i tre av fire budsjetter, fra 2001 til 2005, ikke i nærheten av den satsingen man skulle jobbe fram. Så jeg skjønner ikke hvilken bygging det er Kenneth Svendsen snakker om når det gjelder Nordland. Han ramset opp Lofast og en del andre prosjekter. Det er mange som har vært med på de prosjektene, og fått dem realisert.

Så til bompenger. Fremskrittspartiet i Oslo er for bompenger. Ordføreren i Os er for bompenger. Dette er lokale initiativ som man har tatt inn over seg – man har løst det med bompenger. Jeg synes representanten Freddy de Ruiter sa det på en veldig god måte her i stad, da man snakket om bompenger i forhold til helse, omsorg og annet.

Jeg tror man bør se på hva man selv har gjort, før man går til frontalangrep på posisjonen, som virkelig har lagt til rette for at man skal få et samferdselsløft her i landet, både når det gjelder bosetting, og, ikke minst, når det gjelder næringslivet og den infrastrukturen som vi har begynt å bygge ut.

Jenny Klinge (Sp) [19:26:06]: Å satse på samferdsel er å satse på framtida. Regjeringas storsatsing innanfor dette området vil gjere vegane våre mindre kronglete og humpete. Nye gang- og sykkelvegar, midtrekkverk og rassikringsprosjekt vil gjere det lettare og tryggare å ferdast langs vegane våre.

For meg blir det spennande å sjå korleis fylka grip fatt i dei utfordringane dei får når dei frå nyttår får overført eigarskapen til og ansvaret for mesta alle dei vegane vi pr. i dag kjenner som «øvrige riksveger». I Nasjonal transportplan, som blei vedteken før sommaren, understrekte fleirtalet i komiteen – altså dei raud-grøne regjeringspartia – det ansvaret staten har for å sikre at fylkeskommunane er i stand til å løyse oppgåvene sine på ein god måte.

Dette handlar sjølvsagt om pengar. Den ekstra milliarden som kjem til fylka frå og med 2010, er ein god start. Men målet vidare må vere å sørgje for at vedlikehaldsetterslepet kan takast att på fornuftig vis, og at fylka får rom til å gjere viktige investeringar framover.

Eg vil vidare vise til at fylka tek over ansvaret for 78 av totalt 94 riksvegferjesamband. Ferjekaiene på ein del av desse sambanda er ikkje i god stand eller eigna for å handtere nye ferjer med større kapasitet. Det kostar å gjere noko med desse, og eg vil peike på at det i fordelinga av midlar mellom fylka framover må takast omsyn til dei utfordringane ferjefylka har, både med omsyn til investeringar og med omsyn til drift.

Den splitter nye rentekompensasjonsordninga, med ein lånepott på 2 milliardar kr årleg, er kjærkomen for fylka. Eg er spent på å sjå korleis denne ordninga vil fungere. Kanskje er det òg fornuftig å vurdere å auke løyvingane til denne ordninga i åra som kjem.

Å satse på samferdsel er – som eg sa i starten – nettopp å satse på framtida, og fylka må setjast i stand til å gjere framtidsretta investeringar i samferdsel. Det er også ein spennande tanke eventuelt å lage ei tilsvarande låneordning for store prosjekt på stamvegane. For somme viktige prosjekt kan dette vere utløysande for at dei kan bli bygde.

Presidenten: Steinar Gullvåg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Steinar Gullvåg (A) [19:28:44]: Så fikk vi oppleve at representanten Fredriksen slapp katta ut av sekken. Fremskrittspartiet vil rett og slett finansiere underskuddene på norske flyplasser gjennom skattene. De vil altså sende regningen til skattebetalerne, og ikke til flypassasjerene, slik situasjonen er i dag.

Nå kjenner vi selvsagt Fremskrittspartiets omgang med skattebetalernes midler – det er ingen grenser noen steder. Når det gjelder dette området, har Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, fortalt oss hva han vil gjøre med flyplassene i Distrikts-Norge – han vil legge ned en hel rekke av dem. Det er konkurransens pris. Dette handler nemlig ikke om et frislepp på Rygge, det handler om mye, mye mer.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [19:29:54]: Steinar Gullvåg har klart og tydelig dokumentert at det er sprit, alkohol, tobakk, og kanskje litt parfyme som skal avgjøre hvordan de regionale flyplassene i Nord-Norge skal finansieres, innenfor den ordningen vi har i dag. Den store forskjellen er kanskje at vi tror det er bedre å la andre ting enn alkohol og sprit avgjøre om man får en regional flyplasstruktur eller ikke.

Men det jeg egentlig tok ordet for, er også det at flere av representantene som har vært på talerstolen i dag, er veldig opptatt av at vi nå er i rute. Jeg har lyst til å minne om at vi vedtok en veiplan i 1962 om at vi skulle bygge 785 km vei før 1980. Nå er vi i 2009 – vi har bygget ca. 240 km, og vi skal bygge 12 km til neste år! Det er ikke veldig historisk, og det er langt unna andre land. Kanskje vi burde reist til Albania for å vise representanten de Ruiter hvor fine og flotte veier de bygger, til tross for at de ikke har de samme økonomiske forutsetningene som vi har her i Norge.

Så til nødnettet, for representanten Sønsterud lurte på hvordan man hadde fått disse tallene, 75 pst. Det er tall vi har fått fra Lørenskog kommune, og jeg forutsetter at rådmannen i Lørenskog kommune gjør utregninger man kan stole på. Dette er også offentlige dokumenter man fint kan få tak i i departementet, hvis man vil. Jeg har likevel lyst til å si at jeg synes det er trist at statsråden når vi diskuterer dette nødnettet, i hvertfall når det er statsbudsjettbehandling, sjelden møter opp. Det er ganske alvorlig, fordi dette er noe som ikke er på skinner, men som burde vært på skinner for lenge siden.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [19:31:52]: Representanten Kjernli sa at det var kommunene som måtte avgjøre hvilken trasé rv. 22 skulle ha over Glomma. Det er feil, og det vet representanten Kjernli. Det er staten som må initiere det. Statens vegvesen har sagt offentlig at de er klare til å gjøre det, bare pengene kommer på plass.

Fremskrittspartiet har ikke vært imot Oslopakke 3. Det er riktig at Fremskrittspartiet har stemt imot finansieringsgrunnlaget for Oslopakke 3, men enhver årvåken stortingsrepresentant vet samtidig at Fremskrittspartiet har her i denne sal fremmet forslag om statlig fullfinansiering av Oslopakke 3, fordi vi mener det er feil å sende regningen til folk flest, som allerede har nok regninger å betale.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [19:32:58]: Jeg brenner for, i motsetning til representanten de Ruiter, at E18 Arendal–Tvedestrand skal bli ferdigstilt så fort som overhodet mulig, med statlig finansiering. Vi har penger nok, så det burde ikke være noe problem. Det ble sagt her på talerstolen at prosjektet ville bli forsinket med OPS, men fra Regjeringens side har denne strekningen omtrent ikke vært påtenkt ennå. Det kan opplyses at opposisjonspartiene i Arendal og Aust-Agder i nærmere 40 år har prøvd å få til en ny vei her, men har blitt forsinket av bl.a. Arbeiderpartiet. Dette viser at det burde være på tide å få den på plass en ny vei her. Det viser også at det har vært lite asfaltlukt i Aust-Agder.

Kenneth Svendsen (FrP) [19:33:57]: Det som fikk meg til å ta ordet nå, var selvfølgelig representanten Tor Arne Strøms innlegg, der han prøver å gjøre et poeng ut av at Fremskrittpartiets leder, Siv Jensen, ønsker å bruke mesteparten av pengene på Østlandet, og følgelig veldig lite penger ute i distriktene.

Det er faktisk sånn i dag at mesteparten av pengene brukes på store investeringer på Østlandet. Men vi har klart å ha to tanker i hodet samtidig. Vi ønsker å bygge ut på Østlandet der det er store befolkningskonsentrasjoner, og der det er veldig mange dødsulykker. Men vi ønsker også å bygge ut i distriktene, fordi vi ser at det er et enormt behov for å få transportert varene som vi produserer der ute, inn til markedet på en rask, effektiv og billigst mulig måte. Det er jo tydelig at representanten ikke har satt seg inn i de planene vi har lagt fram.

Representanten Tor Arne Strøm gjør et voldsomt poeng av at representanten Per Sandberg har foreslått at det på sikt skal legges ned en del flyplasser. Her igjen har han ikke lest hva det dreier seg om. Representanten er jo fra Nordland, så han vet godt hvor disse flyplassene ligger. For å ta noen eksempler: Det ligger en flyplass på Leknes og en i Svolvær og det er ca. 6 mil mellom de to flyplassene. Når Fremskrittspartiet vil bygge vei med fartsgrense på 90 km/t imellom de to flyplassene, bør de fleste forstå at det er unødvendig å ha to flyplasser.

Det er ca. 8 mil mellom Mosjøen og Mo i Rana, 6 mil mellom Sandnessjøen og Mosjøen – og der er det tre flyplasser. Hvis det bygges vei med fartsgrense 90 km/t mellom disse stedene, er det selvfølgelig rom for å legge ned flyplasser. Det er jo det Per Sandberg fra Fremskrittspartiet har sagt. Vi ønsker en massiv satsing på veibygging. Når disse veiene er ferdige, slik at folk trygt og raskt kan komme seg til nærmeste flyplass, kan vi begynne å legge ned enkelte flyplasser. Men der det er behov for å ha småflyplasser, der skal vi ha det i framtiden også.

Jeg har lyst til å kommentere litt til Bratli, som var inne på det med sikkerhet, og som sa at Fremskrittspartiet ikke hadde nok fokus på sikkerhet, bare mer fart. Ja vel. I Vestfold – på en tidligere dødsvei med 70 km/t fartsgrense – har det etter at man bygget ny vei med 100 km/t fartsgrense, ikke skjedd dødsulykker, dvs. det har vært én dødsulykke siden den gang. Det samme ser man i Østfold og i Akershus. For egen regning kan jeg fortelle at i Saltdal kommune i Nordland, var det en vei med fartsgrense 60 km/t som ble bygget ut til fartsgrense 90 km/t. Der har politiet sluttet med kontroll, for det fins ikke ulykker der – men det var altså ulykkesveien før.

Jeg er enig i at det er mange ting som bør gjøres i tillegg når det gjelder trafikksikkerhet, men det meste som gjøres i den forbindelse i dag, er for å dekke over de dårlige veisystemene vi har i Norge. Derfor må vi investere i nye veier, slik at vi kan ha et godt land å bo i – som Freddy de Ruiter sa, og som jeg er helt enig med ham i. Men det må gå an å tenke videre og bygge videre, slik at vi får et enda bedre land å bo i.

Freddy de Ruiter (A) [19:37:28]: Jeg tror både representanten Godskesen og jeg er veldig interessert og engasjert i å få veien mellom Tvedestrand og Arendal ferdig så fort som overhodet mulig. Der tror jeg vi er ganske enige.

Problemet med Fremskrittspartiet, er som alltid, at de ikke ønsker å finansiere med bompenger. Det tror vi er helt urealistisk. Da tror jeg ikke vi får noen vei, verken E18 mellom Tvedestrand og Arendal eller andre steder i landet.

Som jeg sa i et tidligere innlegg: Jeg tror faktisk det er bedre at vi har litt bompenger på vei enn at vi får det på helse, skole og omsorg, slik som vi ser i andre land hvor vi har et privatisert samfunn, slik som Fremskrittspartiet ønsker.

Presidenten: Representanten Tor Arne Strøm har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tor-Arne Strøm (A) [19:38:33]: En kort kommentar til Kenneth Svendsen.

Når vi snakker om satsing på veiutbygging, er det faktisk slik, hvis jeg ikke husker feil, at med de planene som Fremskrittspartiet la fram for å bygge ut veiene og E6 i Nordland og Nord-Norge, skulle det ta 25 år. Men vi hadde planer om at vi skulle ta dette i løpet av 15 år, gjøre det stykkevis og delt. Det har Fremskrittspartiet helt motsatt seg, og da vil det ta mye lengre tid.

Til slutt: Når Siv Jensen går ut og sier at man skal ha en storsatsing i det sentrale østlandsområdet, bli det i hvert fall oppfattet slik – og jeg tror det er riktig også – at da blir det kanskje mindre til distriktene, man har ikke mulighetene.

Hvis vi skulle bruke 25 år på veiene i Nord-Norge, bygge ut E6 over 25 år, betyr det at man ikke har noen storsatsing på veiene i den nordlige landsdelen. Det er faktisk det det handler om.

Tone Merete Sønsterud (A) [19:39:41]: Det var vel Fredriksen som snakket om Avinor, og som ville at staten skulle ta et mer direkte ansvar. Det er et interessant utspill. Fremskrittspartiet er veldig ute etter å AS-ifisere. De snakker om jernbane, Vegvesenet, Kystverket osv.

Avinor er en virksomhet utskilt fra Luftfartsverket. Hvis det er slik at staten nå skal inn igjen og ta et mye større ansvar, at de bare skal kjøre pengene inn, ja hadde det ikke da vært en like god idé å ta dem tilbake til forvaltningen og la dem gå inn i Luftfartsverket slik det var en gang? Det hadde vært en mye bedre idé enn at staten bare skal overføre penger direkte inn dit. Jeg synes den biten også er lite berørt i debatten i dag, så egentlig var det bra at representanten ga meg sjansen til å kunne snakke litt om det.

Så til Albania. Albania er blitt en stor sak i denne salen. Det er et litt søkt eksempel, jeg må si det. Det veinettet er litt forhistorisk, kanskje, for å si det på den måten. I tillegg er det noen som tror at Albania finansierer alle veiene sine selv. Det gjør de slett ikke! De har god støtte fra utenlandsk kapital, naboland, EU osv. Det er ikke sånn at man kan si at de har så mye mindre penger enn vi har, men likevel bruker så mye mer penger på vei enn det vi gjør. De betaler tross alt ikke alt sammen selv.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kenneth Svendsen (FrP) [19:41:22]: Jeg har lært en ting til i dag, og det er at likheten mellom Albania og Norge er at begge to har et forhistorisk veinett.

Det var Tor-Arne Strøm som fikk meg til å ta ordet. Jeg synes det er veldig hyggelig å få lov til å ta ordet når han har hatt ordet, for jeg regner dette som en liten opplæring av representanten Strøm, siden han ikke har fått med seg det vi har framlagt.

Det Fremskrittspartiet har foreslått, er å bygge en tofelts motorvei med 90 km/t hele veien fra Trondheim og videre, og firefelts motorvei hele veien fra Oslo til Trondheim. Det skal vi totalt bruke 25 år på. Det er en helt annen standard enn det Strøm legger til grunn, der han skal bygge stykkevis og delt, der det skal gå mellom 60 km/t og 80 km/t. Ingen av de nye veiene som det legges opp til, skal bygges med 90 km/t eller 100 km/t fartsgrense for framtiden. Det skal bygges med gammel standard.

Siden jeg har begrenset med taletid, anbefaler jeg representanten Strøm om å ta kontakt med meg etterpå, så skal jeg forklare han det!

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:42:46]: Eg forstår at uttrykket «historisk lyft» har provosert enkelte. Eg meiner det er grunn til å snakke om eit historisk lyft når ein ser ein auke på eit budsjett på 21,2 pst. frå det eine året til det andre. Så forstår eg at uttrykket «i rute» òg er provoserande for nokon. Det er altså varsla i Nasjonal transportplan at Regjeringa kjem til å føreslå ei gradvis opptrapping. Det er òg noko som stortingsfleirtalet har slutta seg til, og som er følgt opp. Difor er ikkje dette delt på dei komande fire åra, men ei opptrapping som kan målast i 21,2 pst. auke frå 2009 til 2010.

Så vil eg takka for det engasjementet som har vore i denne salen rundt dei ulike tema. Det er godt å ha med i mitt vidare arbeid. Det er slik at Regjeringa totalt sett har lagt fram ein svært ambisiøs nasjonal transportplan – 322 milliardar kr dei komande ti åra. Med dei forsømmingane som har vore, og med dei utfordringane som er framover, er det nok slik at ikkje alle behova er løyste – heller ikkje etter dei ti åra. Men her vil det bli mykje – reduserte avstandsulemper, meir tryggleik og ikkje minst meir miljøvenlege løysingar framover.

Lat meg berre heilt til slutt seia at eg har på den korte tida som samferdselsstatsråd no lært å kjenna kloke leiarar både i departementet og i underliggjande verksemder. Det har vore eit fokus her i dag særleg på veg og bane. Difor kan eg altså seia at eg har møtt kloke leiarar, og eg har møtt flotte konstruktive fagfolk, i Statens vegvesen, i Jernbaneverket og i anna verksemd, som er innstilte på å gjera eit godt arbeid, og som har fått ei klar melding: De får endå meir å gjera.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3, 4 og 5.

(Votering, se sidene 1118, 1127, 1128 og 1129)