Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [20:07:00]: (ordfører for saken): Kristiansand er Norges femte største bykommune, og det forventes stor vekst i årene som kommer. Byen har allerede store trafikkproblemer, så noe må gjøres.

Utbygging og finansiering av samferdselspakke for Kristiansandsregionens første fase innebærer en ny 2,2 km firefelts veg fra Kolsdalen og ut i Lumberkrysset. Veien ligger vest for Kristiansand og vil ha forbindelse med E39. Den har oppstart høsten 2010. I tillegg er det innbakt en myk pakke med ca. 2 500 m gang- og sykkelstier. Denne pakken omfatter Kristiansand og de omkringliggende kommuner, også et par kommuner i Aust-Agder.

Veibiten Timenes–Kjevik må også rustes opp. Det er hovedveien til Kjevik flyplass. Veien ligger i pakken. Veien er dårlig, men siden løsning til ny adkomstvei for Kjevik ikke foreligger, er det i første omgang lagt opp til utbedring av gang- og sykkelsti langs nåværende vei.

Jeg regner med at de andre partiene selv vil redegjøre for sitt syn i denne saken.

Mens Fremskrittspartiet mener at staten skal finansiere infrastruktur, har regjeringspartiene først og fremst fokus på hvordan bilistene skal tappes for penger. Hør bare hva regjeringskameratene skriver i skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2010:

«Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter.»

Fremskrittspartiet er imot enhver form for unødvendig byråkrati og sløsing med skattebetalernes penger og mener at Norge kan greie seg fint uten administrative fylker og regioner. Overføringene til fylkene av de 17 000 km dårlig vedlikeholdte veier staten ikke ville ha, er et skritt i feil retning og vil belaste bilistene enda mer. I vegloven § 20 står det klart og tydelig at det er det offentliges ansvar å planlegge, bygge, utbedre, vedlikeholde og drifte veiene. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk.

Det er uhørt at staten fraskriver seg ansvaret, slik de gjør her i Kristiansandspakken. Men når lokalpolitikerne gir etter gang på gang og påfører innbyggerne ekstraskatter på ekstraskatter, er det jo ikke rart at regjeringspartiene kan gni seg i hendene, for de behøver ikke å finansiere veiene over statsbudsjettet. Et eksempel: Det lokale flertallsregimet i Kristiansand ville i utgangspunktet gi rabatter på hyppig bruk av bommene, men da de ble forespurt fra Regjeringens side om å gå bort fra rabatteringen, var det tydeligvis helt greit. På toppen av det hele blir bompenger og veiskatt mange steder også brukt til andre formål enn veier, som f.eks. kollektivtransport eller gang- og sykkelstier. Er det rettferdig at bilistene i Kristiansand skal betale for gang- og sykkelstier rundt i distriktet, slik planen er i Kristiansand-området? Nei, det kan det umulig være!

Fremskrittspartiet støtter de prosjekter og tiltak som ligger i denne Kristiansandspakken, men vi støtter ikke bruk av bompengefinansiering. Det er ingen tvil om at det som ligger i denne samferdselspakken, har Kristiansandsregionen stort behov for, men et trygt og godt veinett her i regionen er det staten som må betale.

I Kristiansandspakken er det også snakk om køskatt som en del av opplegget knyttet til prosjektene. Fremskrittspartiet ser på dette som en ekstra skatt på transport. Ja, det er en skatt på toppen av bompengene.

Veibiten Kolsdalen–Lumber blir for øvrig det første prosjektet i denne perioden som etableres på det nye fylkesveinettet, hvor staten altså gir 17 000 km dårlig vedlikeholdte veier til fylkene, uten at det følger nok penger med. Staten har altså ikke klart å vedlikeholde veiene selv og lemper dem over på fylkene. Ansvarsfraskrivelse, akkurat som da Pontius Pilatus i gamle dager toet sine hender, er det de rød-grønne her kopierer.

Det er med sorg i hjertet jeg ser at ingen fra Vest-Agder-benken stiller på denne debatten her i dag.

Til slutt vil jeg få lov til å ta opp det forslag Fremskrittspartiet har lagt inn i saken.

Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen har tatt opp det forslag hun refererte til.

Gorm Kjernli (A) [20:11:08]: Denne saken omhandler flere prosjekter for både vei, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk i Kristiansandsregionen. Pakken er den første av to faser, og ved å dele den opp sikrer man at man kommer raskt i gang med de prosjekter som er kommet lengst i planleggingsfasen.

Samferdselspakken legger opp til å bedre veien til Vågsbygd, der omtrent en tredjedel av befolkningen i Kristiansand bor. Den myke delen av pakken vil føre til store forbedringer når det gjelder tilgjengelighet og framkommelighet for gående og syklister. Det legges opp til ytterligere å styrke kollektivnettet og bygge ut trafikksikkerhetstiltak. Tiltakene vil gjøre det lettere å veksle mellom det å være bilist, syklist og bruke kollektive transportmidler i Kristiansand. Kristiansand er i likhet med de andre større byene i landet i vekst, og tiltakene vil være med på å møte de utfordringene man står overfor når det gjelder transport lokalt.

Når det gjelder finansiering av pakken, er det lagt opp til både statlige midler og bompenger. Det er et bredt flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, som ønsker dette. I forbindelse med forvaltningsreformen og overføringen av øvrige riksveier til fylkene vil de aktuelle riksveistrekningene i pakken bli omklassifisert til fylkesveier. Det forventes derfor at Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner dekker de statlige bidragene med de pengene de får fra staten.

Regjeringspartiene på Stortinget har merket seg at departementet i proposisjonen påpeker rabattstrukturen i bomringen. Regjeringspartiene på Stortinget deler departementets syn på at hovedregelen for nye bomringer i by, med flat rabattstruktur begrenset til brikkebrukere, må følges ved framtidige endringer av rabattsystemet og ber om at departementet medvirker til en slik revidering lokalt. Samtidig innser vi at de lokalpolitiske vedtakene knyttet til denne saken, ble gjort før den nye hovedregelen var en realitet. Eventuelle endringer forutsetter selvfølgelig at det gjøres lokale vedtak. Vi vedtar ikke endringer i rabattsystemet gjennom merknaden vi har i saken, men vi ser så klart gjerne at man lokalt vurderer å gjøre endringer i rabattsystemet. Dette har også en sammenheng med den fireårige avtalen Kristiansandsregionen har inngått med departementet om midler fra belønningsordningen. Her er bilbegrensende tiltak en del av avtalen. I avtalen mellom Kristiansandsregionen og departementet om belønningsordningen står det bl.a.:

«Den samlede biltrafikken i området skal ikke øke fra 2010, og helst reduseres.»

Det står også i avtalen, signert av ordføreren i Kristiansand og departementet, at rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt skal utredes nærmere med sikte på gjennomføring i 2011. Det er dette regjeringspartiene henviser til i sine merknader.

Jeg har merket meg at Høyre og Kristelig Folkeparti beskylder oss for å ha omgjort belønningsordningen til et virkemiddel for å overtale byene til å innføre veiprising. Til våre to klimaforliksvenner har jeg da to ting jeg vil si:

For det første står det i avtalen mellom Kristiansandsregionen og departementet at rushtidsavgift skal utredes. Dette er ikke noe nytt som vi har funnet på nå.

For det andre: Hva er bakgrunnen for det? Jo, nå skal jeg sitere fra klimaforliket mellom regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Under 6.5, belønningsordningen for kollektivtransport, står det bl.a. følgende:

«Partene er enige om at bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.»

Vi doblet belønningsordningen i 2009, men – merk – med bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.

Videre står det:

«Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Veiprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten lokal tilslutning.»

Dette er heller ikke noe nytt. Veiprising er nevnt i klimaforliket, men det forutsetter selvfølgelig også lokal tilslutning og lokalt vedtak. At Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å fjerne seg fra dette gjennom merknader både i denne saken og i budsjettet som vi debatterte tidligere, kan ikke jeg tolke som annet enn at de er i ferd med å bevege seg vekk fra klimaforliket.

Knut Arild Hareide (KrF) [20:16:00]: (leiar i komiteen): Eg har behov for å kommentere to av dei tinga som Kjernli tek opp i sitt innlegg.

Det eine som representanten tek opp, er det som går på rabattsystemet. Det som kom fram i innlegget, synest eg var veldig klarleggjande, at her må det vere ei lokal tilslutning før ein legg om systemet. Det synest eg var eit veldig godt signal frå regjeringspartia.

Den andre saka er det som går på det klimaforliket som me har inngått. Kristeleg Folkeparti er positiv til rushtidsavgift. Me står fast ved vedtaka våre, men me har inngått eit klimaforlik. I det klimaforliket står det altså:

«Veiprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten lokal tilslutning.»

Det held me oss til. Da reagerer me på at belønningsordninga blir brukt som ei brekkstong for på ein måte å påverke alle lokalt for å gå inn på det. Nettopp for å klarleggje det har me derfor valt å ikkje støtte merknaden frå Høgre, fordi me tek ansvar for det klimaforliket me er med i, sjølv om Kristeleg Folkeparti har eit primærstandpunkt som er veldig tydeleg. Me ser rushtidsavgift som eit positivt verkemiddel, men me tek ansvar for klimaforliket. Der var regjeringspartia med, der var Høgre med, og der var Kristeleg Folkeparti med. På Statsministerens kontor blei det einigheit om dette, og det vel Kristeleg Folkeparti å halde seg til, sjølv om me har eit anna primærstandpunkt.

Øyvind Halleraker (H) [20:18:00]: Jeg tegnet meg sent, fordi jeg i grunnen ikke hadde tenkt å si så veldig mye i denne saken. Men det var Gorm Kjernli som fikk meg til å ta ordet.

Nå sa i grunnen Hareide det meste av det som var nødvendig å si. Også etter min mening snudde Kjernli denne saken fullstendig på hodet. Det er andre som nå forsøker å gå bort fra klimaforliket, som vi altså var helt enige om, og forutsetningene som vi la inn, som utmerket ble redegjort for fra Hareides side. Jeg vil minne om at det også var de borgerlige partiene som brakte belønningsordningen inn i klimaforliket, og det var også vi som la premisser for at den skulle dobles. Vi var også veldig tydelige på det, og veide alle ordene på gullvekt, fordi vi skulle være enige og stå sammen om dette. Men når man nå begynner å uthule dette og nærmest tar til orde for at det var en slags forutsetning at man kunne gjøre dette, så er det andre enn oss som går bort fra klimaforliket. Jeg synes man skal tenke seg meget nøye om før man fortsetter på dette.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:19:26]: Eg hadde ikkje tenkt å ta ordet i denne saka, men når det går an å misforstå det Kjernli sa, så forstår eg absolutt ikkje hva Kristeleg Folkeparti og Høgre held på med. Kjernli las opp det som står i klimaforliket, og som deira partileiarar har skrive under. Det er utvitydig. Eg treng ikkje sitera meir enn den siste delen, for me har jo innfridd første delen, om ei dobling:

«(…) forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk.»

Det går ikkje an å seia det enklare enn det, og det var det Kjernli gjorde. At det går an å misforstå det i forhold til den saka me har i dag, har eg inga forståing for. Det er ein forplikting som Høgre og Kristeleg Folkeparti har vore med på, og som eg håpar dei framleis er med på – for klimaet sin del!

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:20:40]: Eg vil gleda meg òg over dette tiltaket, denne pakka fase 1, som er ei oppfølging av ein lokal dugnad. Eg synest det er bra at det er så brei semje om dei initiativa og det arbeidet som no går føre seg i Kristiansand-området.

Så er det jo slik at det er snakk om to fasar. Fase 1 består fyrst og fremst av ei mjuk pakke – av gang- og sykkelvegar supplert med ein del kollektiv- og trafikktryggleikstiltak i Kristiansand og omkringliggjande kommunar. Her er det altså eit nært og konstruktivt samarbeid mellom Kristiansand og kommunane rundt, som bl.a. vil medføra eit samanhengande gang- og sykkelvegnett, som vil bidra til at Kristiansandsregionen får eit transportsystem der ein lettare kan veksla mellom å vera bilist, kollektivtrafikant, fotgjengar og syklist. Slik sett er dette prosjektet eit eksempel til etterfølging for mange andre.

Og så kjem ein då til fase 2. Der legg lokale styresmakter opp til bygging av ny E39 mellom Gartnerløkka og Søgne og ei ytterlegare satsing på tiltak innafor programområdet. Det vil òg bli vurdert tiltak for å dempa veksten i personbiltrafikken. Konsept, val, utgreiing og ekstern kvalitetssikring skal leggjast til grunn for fase 2.

Så til det som blir diskutert her. Eg må innrømma at eg vart overraska over representanten Halleraker sitt innlegg i samband med budsjettet med påstandar om at ein snik seg vekk frå eller lurar folk med på endringar i belønningsordninga og dei krav som er stilte der. No er det føreteke opplesing fleire gonger. Lat meg då berre minna om at det punktet 6.5 som vi diskuterer her, inneheld fem avsnitt. Det kan ikkje vera tvil frå nokon si side her at det er eit mål med belønningsordninga å få på plass både betre kollektivtransport og mindre bilbruk. Det er òg sagt at byområde som ynskjer utprøving av vegprising, differensierte bompengesatsar eller andre trafikkregulerande tiltak, skal prioriterast, at vegprising er eit lokalt verkemiddel og at det ikkje blir innført vegprising utan lokal tilslutning.

Eg vil inderleg håpa at alle framleis står bak alle fem punkta. Det er i ein slik kontekst eg òg opplever representanten Gorm Kjernli når han tolkar korleis merknaden i denne saka om å sjå på rabattordninga skal følgjast opp. Det han seier, er at vi vedtek ikkje endringar i noko som er innført, men han ber departementet sjå på dette i neste omgang. Det vil då bety, slik eg ser det, at ei endring i rabattsystemet f.eks. kan leggjast fram som ein del av samferdselspakka for Kristiansandsregionen fase 2. Der er, som eg allereie har sagt, førebuinga i gang, og det er sagt at det bl.a. skal vera ei utgreiing av ei rushtidsavgift.

Lat oss i dag gleda oss over det engasjementet og det interkommunale samarbeidet som er i Kristiansand på eit felt der alle brukar fine ord om og seier at dei er opptekne av det. Lat oss glede oss over det, og lat oss òg bruka dette eksemplet i våre diskusjonar i forhold til andre byområde.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [20:25:44]: Jeg var hjemmeværende med fire små barn i mine yngre dager. Når barna trengte nytt tøy og jeg hadde penger på bok, var det aldri i mine tanker at jeg skulle la være å kjøpe det de trengte – for så heller å spare til mine barnebarn!

Det er derfor vanskelig for meg å forstå det når Regjeringen sier at de ikke kan bruke mer statlige penger på trygge veier, som vil komme oss til gode alle sammen, fordi de skal spare penger til neste generasjon, eller til sin egen alderdom, eller de bruker andre unnskyldninger. Derfor lar altså Regjeringen heller innbyggerne betale for veiene i form av ekstraskatter. Dette ses jo tydelig i Kristiansandspakken.

Mitt spørsmål er da: Hvorfor betaler ikke staten selv regningen på veinettet, når det står i vegloven § 20 at det er det offentliges ansvar, og er det satt i gang utredning på strekningen Søgne–Ålgård i Vest-Agder/Rogaland som statsråden lovet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:26:39]: Lat meg ta Søgne–Ålgård fyrst. Søgne–Ålgård er ein KVU som vil bli bestilt no ved årsskiftet, i lag med ei rekkje andre KVU-ar som då går til bestilling. Der er eg klar over at 2010 er rett forut, og kjem til å følgja det opp.

Så opplever eg at resten av replikken går på statsbudsjettet totalt sett. Lat meg då gjenta at det eg synest er veldig viktig i samferdselssammenheng, er å bidra til at ein får anten forsert eller realisert prosjekt som elles ville kome lenger ute i køen når det blir teke lokale initiativ. Eg oppfattar òg denne pakka fase 1 som ein stor lokal dugnad som det blir veldig spennande å følgja med på vidare.

Øyvind Halleraker (H) [20:28:00]: Jeg vet at jeg var litt spiss i ordbruken i mitt hovedinnlegg i budsjettdebatten med referanse til denne saken. Det var ganske bevisst, fordi jeg opplever at Regjeringen beveger seg fra det som vi var enige om, som skulle være – skal vi kalle det – en gulrotordning som skulle friste kommuner, fylkeskommuner og de som hadde mulighet for det, til å søke belønningsordningen for å iverksette tiltak som skulle medføre de punktene som statsråden nevnte. Det er helt riktig.

Mitt spørsmål til statsråden i denne replikken blir: Hvorfor nevner hun ikke andre mulige bilreduserende tiltak i en sak som gjelder noe helt annet, nemlig å finansiere vegutbyggingen rundt Kristiansand?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:29:00]: Eg kommenterte den saka som no ligg føre. Eg kommenterte òg ein merknad som vi skal følgja opp. Eg gjev honnør til Kristiansand og omliggjande kommunar for det arbeidet som dei no driv med.

Så er det slik at i belønningsordningane ligg det er over 300 mill. kr, og eg antek at det òg er slik for Høgre som det er for Regjeringa at dette ikkje er pengar som skal brukast einsidig for å oppretta eit buss- eller eit kollektivtilbod. Det skal faktisk følgjast opp med bindande avtale om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Det er det eg har heldt meg til. Avtalen er inngått når det gjeld Kristiansand, og det som departementet her har bede om, er at ein tek kontakt og ser kva ein får på plass av lokale vedtak i samband med fase 2.

Øyvind Halleraker (H) [20:30:05]: Jeg skal være litt mer presis i spørsmålet mitt, for det dreier seg ikke om hva statsråden har sagt her i kveld. Det dreier seg om hva departementet skriver inn i proposisjonen – en proposisjon som handler om en finansieringsløsning for Kristiansandspakken. Så velger man altså å trekke ut en mulig ordning innenfor belønningsordningen, som til og med krever et lokalt ønske for å kunne få ordningen på plass. Så trekker man fram det og ikke alle andre mulige tiltak som kommune og fylke kunne benyttet seg av, og som vi vet at veldig mange andre fylker har benyttet seg av. Man velger altså å trekke ut én ordning, og det er da vi kaller det for en utidig påvirkning av kommuner og fylker i en retning som ikke var meningen i klimaforliket.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:31:08]: I klimaforliket er det nemnt vegprising, differensierte bompengesatsar eller andre trafikkregulerande tiltak. Det er sagt at byområde som ynskjer å utprøva desse ordningane, skal prioriterast.

Etter no å ha sett litt på denne belønningsordninga – i desse dagar fører vi samtalar med Buskerudbyen, og det er inngått avtale med Trondheim – synest eg faktisk at det er andre storbyområde der vi kunne ynskt endå større engasjement for å få til kombinasjonar som går både på å satsa meir på kollektiv og samtidig oppnå «mindre bilbruk», som det står.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) [20:32:33]: Kristiansandspakken er fantastisk flott! Først er det jobbet godt lokalt for å få til et bredt forlik, både politisk og geografisk, for et veinett som skal glede hele byen. Spesielt gledelig er det med det sammenhengende gang- og sykkelnettet i Kristiansand. Det er godt for klimaet, godt for helsen og godt for trafikksikkerheten.

Hvordan kan man drepe en god nyhet? Jo, ved å koke suppe på en spiker. Den spikeren viser seg faktisk å være ganske så rusten. Nå er det bompengeavgiften som blir den store saken i denne store saken i Kristiansand. Det er flere som har vist til det her, og jeg skal ikke gjenta det, men de lokale avtalene ligger til grunn, og det skal de fortsatt gjøre når det gjelder å utvikle veinettet. Og klimaforliket ligger fast.

Jeg merker meg også det optimistiske signalet i komiteens innstilling om at det er behov for investeringer i infrastruktur i transportkorridoren mellom Oslo og Stavanger. Det er behov for et bedre veinett. Dette, sammen med midler til planlegging av Samferdselspakke 2, var våre valgløfter til innbyggerne i Vest-Agder.

Jeg registrerer at høyresiden er opptatt av løfter i forhold til klimaforliket, men de kan ikke være særlig opptatt av løfter som de selv ga i valgkampen. Jeg kan bare registrere at de lovte tre OPS-prosjekter til Agder, og så vidt jeg kan se, ligger det i en uprioritert liste med til sammen 22 veistrekninger, hvorav E39 – kyststamvegen er merket: «Oppdelt i hensiktsmessige enkeltstrekninger.»

Representanten Halleraker fra Høyre viste til at Kristiansands innbyggere og folk i Vest-Agder ville merke seg at vi hadde gått bort fra løftet om OPS-finansieringstiltak. Jeg tror velgerne i Kristiansand i mye større grad vil merke seg at Høyre har løpt fra sine veiløfter i Vest-Agder. Høyres troverdighet i denne saken er ikke stor.

Bård Hoksrud (FrP) [20:34:59]: Det er jo slik at nesten alle har sagt at de ikke hadde tenkt å ta ordet i denne saken. Det hadde egentlig ikke jeg heller. Men når foregående representant sier at det er noen som prøver «å koke suppe på en spiker», og at det er en dårlig spiker, skjønner jeg at folk i Kristiansandsregionen reagerer når de plutselig finner ut at her er det faktisk en bomregning som kommer som blir ganske mye større enn forutsatt, og i hvert fall enn det var opplyst om på forhånd. Jeg skjønner det like godt som jeg skjønner dem i Vestfold som får en bompengeregning på 66 kr på en bitteliten strekning på fire kilometer. 66 kr for å kjøre en lastebil fire kilometer! Så jeg forstår dette veldig godt.

Dette viser noe: Jeg har ikke lov til å si det, men jeg tenker veldig ofte på landeveisrøveri når jeg ser hvilke konsekvenser de sakene som vi behandler i denne salen, får for vanlige folk. Her kommer det kraftige økninger i kostnadene for den enkelte, og det er plutselig. Når folk virkelig oppdager hva som ligger til grunn, og når man tar bort noe av det man har solgt inn som en god greie – at det skal være en god rabattordning – skjønner jeg veldig godt at folk reagerer. Jeg skjønner godt at folk i Kristiansandsregionen i dag er overrasket over det som nå plutselig blir servert på et fat, og hva som faktisk er i ferd med å skje.

Freddy de Ruiter (A) [20:36:33]: Det fagfolk uttaler til Fædrelandsvennen i dag, er at det blir mindre endringer. Noen endringer blir det, ja – noe lavere rabatt, sannsynligvis, på sikt, men også kanskje lavere passeringspris. Det kan hende at regningen blir høyere for noen, men lavere for andre.

Jeg ønsker å trekke en tråd tilbake til den budsjettdebatten vi hadde tidligere i dag, for det er det Fremskrittspartiet tydeligvis legger opp til hver gang man diskuterer slike saker, at man skal diskutere bompengepolitikken generelt. Det kan vi godt gjøre. Men jeg kunne ønske at Fremskrittspartiet satte det inn i et fordelingsmessig perspektiv. For med den privatiseringspolitikken Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre i det norske samfunn, er det å betale noen kroner i bompenger for å kjøre på vei bagateller i forhold til hva du må betale etter hvert for andre offentlige velferdstjenester som skole, helse og omsorg. Det ser vi i land som kjører en slik liberalistisk politikk. Så jeg ønsker meg et fremskrittsparti som kanskje er mer opptatt av å diskutere det og se ting litt i sammenheng, og diskutere fordelingspolitikk, og ikke bare trekke ut den ene saken og lage populisme på det.

Øyvind Halleraker (H) [20:38:09]: Jeg må ta ordet nok en gang, for jeg forstår at jeg har fått en visitt fra Kari Henriksen om at vi ikke følger opp Nasjonal transportplan og det vi har sagt om OPS-løsninger. Da synes jeg kanskje at Kari Henriksen bør finne fram budsjettdokumentene og se hva som står der. Det må være et minstekrav at man har noenlunde peiling på hva man snakker om iallfall. I finansinnstillingen står det uttrykkelig at vi går inn for å OPS-finansiere tre prosjekter. Vi la inn 200 mill. kr til ekstra planlegging og prosjektering for å få det til. Vi har Høyres transportplan, som alternativ til Nasjonal transportplan, med en lang liste over – riktignok uprioriterte – strekninger, som vi kommer til å legge inn hvert år framover. Og slik vi har budsjettpraksis i dette stortinget, kan ikke vi fremme de samme prosjektene i dette fagbudsjettet. Det er slik vi har ordnet oss, men de står i finansinnstillingen.

Arne Sortevik (FrP) [20:39:28]: Jeg ble litt trigget av representanten de Ruiter som nå flere ganger har fortalt den samme historien – og sikkert kommer til å gjøre det igjen – om betalingssamfunn og Fremskrittspartiet. Man skal lytte til representanter fra sosialdemokratiet og fra Det kongelige norske Arbeiderparti når de snakker om betalingssamfunn, for det er de eksperter på. Vi har et betalingssamfunn innen sykehussektoren, hvor man altså kan kjøpe seg vekk fra dårlige offentlige tjenester. Man har høye egenandeler innenfor det offentlige systemet og økende egenandeler etter fire år med sosialdemokratisk styre. Det var den ene kommentaren.

Den andre kommentaren går på det som representanten de Ruiter fortsatt ikke vil forstå, at Fremskrittspartiets løsning når det gjelder finansiering av investering i infrastruktur, er å koble Norges oljerikdom sammen med en låneordning og avkastning fra fond, som også andre partier enn Fremskrittspartiet etter hvert begynner å se muligheten for å bruke, men først og fremst låneordningen, og så betjene den låneordningen gjennom årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Når vi bruker en slik fremgangsmåte, klarer vi altså å koble oljerikdom til behovet for store investeringer i anlegg – i veianlegg og i jernbaneanlegg – som vil vare lenge. Da klarer vi å komme oss ut av den tvangstrøyen som et ettårig utgiftsbudsjett er i Stortinget, og som gjør at vi står her år ut og år inn og hakker frem noen ekstra skarve kroner til å bygge noen veistumper med. Det vi trenger, er et helt annet system. Vi trenger en fornyelse når det gjelder finansiering av investering i infrastruktur, og det er tydelig at enten skjønner ikke representantene fra Arbeiderpartiet det, eller de vil ikke skjønne det.

Jeg gjentar da at det som Fremskrittspartiet anbefaler å gjøre, er å bruke kjente virkemidler som amortiseringsordning – altså rentekompensasjonsordning – for å dekke de årlige utgiftene til å betjene lån med, og vi vil bruke fondsavkastning. Vi vil bruke en del av den avkastningen som kommer fra oljeformuen. Begge de to metodene er i bruk, men vi vil altså bruke dem i betydelig større omfang. Vi vil bruke dem for å investere i infrastruktur, bygge nye veier og nye jernbaner mye hurtigere og i mye større omfang enn det Arbeiderpartiet vil. Det er den store forskjellen, men det betyr ikke at vi med Fremskrittspartiets modell skal begynne å betale for andre offentlige tjenester som helsetjenester, sosiale tjenester eller utdanningstjenester. Vi skal iallfall ikke betale mer enn det man allerede gjør med Arbeiderpartiets styre.

Presidenten: Presidenten ønsker å minne om at det er ikke noe som heter Det kongelige norske Arbeiderparti. Derimot har vi Det norske Arbeiderparti.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.