Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:07]: Jeg vil få lov til å stille spørsmål til næringsministeren.
Vi har gjennom media de seneste dagene, og også i dag, blitt gjort kjent med at den statsstøttede miljøaktivisten Kurt Oddekalv har tenkt å sette i gang en kampanje rettet mot norsk oppdrettslaks – og dermed også mot norsk næringsliv. Ut fra de utsagnene som miljøaktivisten Oddekalv har kommet med, er det åpenbart at han har tenkt å forsøke, gjerne sammen med andre organisasjoner, å ramme norsk næringsliv generelt, og oppdrettsnæringen spesielt, hardt i utlandet. Dette er bekymringsfullt, særlig når vi vet at vedkommende også får statsstøtte.
Spørsmålet mitt til næringsministeren er følgende: Vil næringsministeren ta initiativ overfor både utenriksministeren og fiskeri- og kystministeren til å legge en felles strategi og sørge for at det kommer midler på plass for å kunne sette i gang tiltak mot Oddekalvs organisasjon og tilsvarende organisasjoner i utlandet som har til hensikt å ødelegge for norsk næringsliv?
Statsråd Trond Giske [10:06:34]: Det offentlige bruker ganske store midler på å markedsføre norsk næringsliv i utlandet. Fiskeindustrien, havbruk og lakseproduksjon er jo en suksesshistorie. Det går utrolig godt med norsk laks ute i verden. Vi tjener store penger på det. Prisene er gode. Det danner grunnlaget for mange viktige distriktsarbeidsplasser.
Samtidig vet vi vel fra de siste månedene at det er en næring som også har visse miljøutfordringer. Det må vi tåle debatt om i et demokratisk og åpent land. Det må være lov for kritikere å komme med ulike påstander. Det må til og med være tillatt i Norge å komme med usanne påstander. Så må vi som myndigheter sammen med næringen både rette opp det som er feil, og samtidig imøtegå de påstandene som er usanne.
Selvsagt er det uheldig hvis ulike norske interesser prøver å ødelegge for norsk næringsliv i utlandet. Det kan hende at det medfører at vi må ha en ytterligere forsterket innsats, bl.a. for å motvirke de påstandene som framføres ute. Det skal vi være oppmerksom på og selvsagt samarbeide med f.eks. norsk ambassadepersonell og UD dersom det er nødvendig med den type informasjon i ulike land. Men debatten må vi tåle. Det er en av sidene ved et demokratisk samfunn, at folk kan mene hva de vil, de kan til og med si det høyt. Så får vi motvirke skadevirkningene hvis det går ut over viktige interesser for landet vårt.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:08:11]: Det er ikke debatten man er redd for. Debatten skal vi ha, og den går, og oppdrettsnæringen har også åpenbart sine utfordringer.
Mitt spørsmål til statsråden er om han vil gjøre et arbeid for å være forberedt. Det som er problemstillingen, er at dersom vi kommer i etterkant, kan skaden allerede være skjedd i et marked som det har tatt mange, mange år å bygge opp. Derfor er det viktig at vi legger strategier på forhånd, tverrdepartementalt, slik at man har virkemidler som Eksportutvalget for fisk kan holde på med. Det er snakket om at utenriksstasjonene må være forberedt, slik at de kan svare på de ubegrunnede påstandene som miljøaktivisten Kurt Oddekalv kommer med.
Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Pågår det nå et arbeid i departementet for å prøve å få til en felles strategi på dette feltet? Vi har sett på nyhetene i dag bl.a. at Oddekalv allerede er i Spania og har begynt kampanjen sin. Dette kan ikke fortsette med statsstøttede midler som Oddekalv får.
Statsråd Trond Giske [10:09:18]: Jeg må bare si at jeg skjønner veldig godt problemstillingen rundt å forsvare havbruksnæringen mot usanne påstander, sikre at vi kan eksportere norsk laks, og imøtegå de angrepene som kommer, samtidig som vi retter opp de feilene som er. Men jeg må bare si at jeg reagerer på at man skal koble f.eks. statsstøtte til ulike organisasjoner med hva de mener. Dersom det skulle bli slik at vi skulle begynne å frata statsstøtte til ulike organisasjoner, om det så var innenfor miljø, bistand eller politiske partier fordi de mener noe som staten mener er ubehagelig eller vanskelig, eller som går imot statens interesser, er vi på helt ville veier. Det overrasker meg litt at et parti som Fremskrittspartiet, som stadig vekk har meninger på tvers av det som flertallet i Norge har, virkelig mener at vi skal koble den type ting. Vi har hatt denne debatten også på mitt gamle felt, på religionsområdet, om man skulle koble statsstøtte til ulike krav osv. Da har jeg oppdaget at Fremskrittspartiet er av en helt annen oppfatning. Det burde de være i denne saken også.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:10:38]: Jeg ønsker å stille oppfølgingsspørsmålet til miljøminister Solheim.
Næringsministeren sier at man må kunne regne med at noen kommer med usanne påstander, og det kan så være. Men det er jeg ikke helt enig i er bra. Hvis man driver et firma og man sponser et idrettslag, og det idrettslaget går imot firmaet, er det ikke helt naturlig at det firmaet vil fortsette å være positiv til å sponse. Så til mitt spørsmål: Norges Miljøvernforbund og Kurt Oddekalv får 250 000 kr i statlig støtte fra Miljøverndepartementet. Mener statsråden at det er rett at en organisasjon som prøver å ramme norske arbeidsplasser og norsk industri med udokumenterte påstander, skal belønnes med statlig støtte? Mitt andre spørsmål blir: Vil statsråden ta initiativ til å fjerne statsstøtten til Miljøvernforbundet?
Statsråd Erik Solheim [10:11:32]: Svaret på det første spørsmålet, som også er besvart av Trond Giske, er et rungende ja! I det øyeblikk staten begynner å frata støtte til organisasjonene fordi vi ikke liker eller fordi vi er uenig i det de sier, er vi inne på en sklie som jeg tror ingen i Stortinget ønsker.
Vi har et vell av organisasjoner som kommer med standpunkter som er imot statens interesser, som er imot forskjellige næringer i Norge, som vi synes er ubehagelige. Vi gir dem likevel statsstøtte, og hvis Trond Giske og jeg skulle være overdommere over hvem som fortjener støtte, og hvem som ikke fortjener støtte, tror jeg vi er ute på en sklie som Fremskrittspartiet vil være de første til å rope varsko mot på mange andre områder. Jeg synes Fremskrittspartiet her bør holde seg til noen prinsipper, nemlig at vi deler ikke ut støtte fordi vi er enige med organisasjoner, men vi deler ut støtte på et mye bredere grunnlag.
Jeg må også si at det beste svaret på en del av de utfordringene Oddekalv kommer med, og også når han kommer med usanne påstander, er at havbruksnæringen ser seg selv på samme måte som også industrien så seg selv på 1970–1980 tallet, som en næring med en vesentlig utfordring, en veldig viktig næring for Norge, men som må ta fatt i sine egne miljøproblemer og løse dem.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:12:43]: Vi kan gjerne fortsette med miljøvernministeren siden han allerede står her oppe.
I forrige uke hadde jeg gleden av å diskutere disse problemene i næringsministerens egen valgkrets, i Sør-Trøndelag, med Kurt Oddekalv og ikke minst med alle som er tilknyttet laksenæringen, som driver turisme der, elveeiere, grunneiere og ikke minst fylkespolitikere og kommunepolitikere.
Det som kommer frem der, både når det gjelder oppdrettsnæringen og det å ta vare på villaksen, og ikke minst når det gjelder næringsliv, sier meg at vi trenger en litt mer overgripende debatt om dette. Derfor kan jeg glede for så vidt både miljøvernministeren og næringsministeren med at Høyre på mandag sendte en interpellasjon til statsministeren med ønske om at de angjeldende departement kommer til Stortinget for å diskutere dette. Jeg håper at miljøvernministeren mener at dette er et godt initiativ, og nå kan si at dette vil han støtte, at vi får en bred debatt om det.
Statsråd Erik Solheim [10:13:55]: Jeg tror det er helt avgjørende med en bred debatt om de utfordringene som oppdrettsnæringen står overfor. Oppdrettsnæringen er på den ene siden en utrolig viktig næring for Norge, en av de viktigste kystnæringene, en av de største eksportinntektstjenerne Norge har. Så den er en utrolig viktig næring for det norske samfunnet og for norsk bosetting. Men den er også en næring som kanskje har et av de største miljøproblemene noen norsk næring har.
Vi har sett lakselussituasjonen i det siste, og vi ser det store antall rømt oppdrettsfisk. Vi har hatt en nedgang i villaksbestanden i Norge, som nå er bare ca. en fjerdedel av hva den var på 1980-tallet, noe som er dramatisk, og som ikke skyldes oppdrettsnæringen alene, men som også skyldes oppdrettsnæringen. Min oppfordring til oppdrettsnæringen er å se seg selv i samme situasjon som industrien var på 1970–1980-tallet: en viktig næring, men med et stort miljøproblem.
Industrien har tatt tak i det. I dag er industriforurensing et nesten ikke-eksisterende problem i det norske samfunnet, og hvis oppdrettsnæringen kan opptre på samme måte som industrien, vil den gå fra å være en positiv næring med store problemer til bare å være en positiv næring.
Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:15:13]: Oppfølgingsspørsmålet går også til miljøvernministeren.
Kristelig Folkeparti vil ikke gi noen uforbeholden støtte til Kurt Oddekalv – tvert imot. Vi er veldig glad og lettet over å høre Regjeringen være så tydelig i denne omgangen på at man skiller mellom statsstøtte og vurdering av de ulike organisasjonenes meninger.
Nå har miljøvernministeren gjort det tydelig at han ser at oppdrettsnæringen har store miljøutfordringer. Han har faktisk skrevet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og sagt at hovedårsaken til dagens situasjon for villaksen er at vi ikke har kontroll med miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen.
Spørsmålene til miljøvernministeren blir da: Er miljøvernministeren enig med næringsministeren, som nettopp har sagt at opprettsnæringen er en suksesshistorie? Er miljøvernministeren enig i at det kan være behov for å vurdere mottiltak mot kampanjer i utlandet, som sier at oppdrettsnæringen ikke er bærekraftig?
Statsråd Erik Solheim [10:16:22]: La meg først si at Kurt Oddekalv må være kjempefornøyd med den oppmerksomheten han får her. Jeg tror det er akkurat det han ønsker. Dersom Kurt Oddekalv setter fram påstander som er gale, vil selvsagt norske utenriksstasjoner bidra til å få plassert sannheten på en riktig måte, altså sørge for at påstandene blir imøtegått.
Vi må skille mellom det å imøtegå Kurt Oddekalvs påstander og det å trekke tilbake penger fordi man er uenig i det Miljøvernforbundet gjør. Jeg tror ærlig talt at Stortinget skjønner hva slags galei vi begir oss ut på hvis regjering og storting skulle begynne å dele ut penger avhengig av om vi er enig eller uenig i hva ulike organisasjoner gjør.
Så til om oppdrettsnæringen er en suksesshistorie. Ja, det er en dundrende suksesshistorie økonomisk, som bosettingsfaktor og når det gjelder å tjene eksportinntekter til Norge, men det er kanskje også den næringen i Norge med det største miljøproblemet. Det miljøproblemet må næringen løse. Det er ingen andre som kan løse det for dem. Vi kan bidra, men næringen må nå ta fatt i det med en annen kraft enn den har gjort til nå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:17:43]: Spørsmålet er til næringsministeren.
Jeg vil gjerne først rose næringsministeren for hans nyslåtte og sterke interesse for både næringsliv og små og store kapitalister, for å si det slik. Under NHO-konferansen toppet dette seg med et par uttalelser, hvor næringsministeren sa: La oss i det næringslivsvennlige Norge stille opp for dem som har mot og vilje til å satse. Høyre kunne ikke sagt det bedre.
Videre: Et sted i Norge er det en eldre bedriftseier som forbereder seg på å overføre bedriften til neste generasjon. Vi skal også være der for ham. Men i Troms Folkeblad i forrige uke skriver man om Nergård-konsernet. Der oppfatter man ikke at næringsministeren er der for dem. Der må de unge, som skulle kommet inn i bedriften om noen år, selge aksjene sine på grunn av at de må ha penger til å betale formuesskatt. Da er ikke Regjeringen der for dem.
Jeg må si at intensjonen Regjeringen har med formuesskatten, ser man nå resultatene av. Spørsmålet mitt i dag er: Etter denne utstrakte kontakten som næringsministeren har hatt, har han fått et inntrykk av at formuesskatt og arveavgift er en betydelig ulempe for norskeide bedrifter, slik det fremstilles fra bedriftene og fra ti næringslivsorganisasjoner? Det å stille opp for dem som har mot og vilje til å satse, inkluderer det også en endring i disse reglene for formuesbeskatning? Dette er noe næringsministeren kan påvirke, i motsetning til verftskontrakter som går ut av landet, og som han ikke kan gjøre noe med.
Statsråd Trond Giske [10:19:53]: La meg først anbefale Flåtten å fortsette å sitere fra mine taler. Det kler ham godt, og det gir innleggene hans høy kvalitet.
Det betyr ikke at selv om vi er enig i en del målsettinger, er vi nødvendigvis enige om alle virkemidlene. Det er derfor vi er ulike partier og har ulike oppfatninger.
Jeg er klar over hva en del i næringslivet sier om formuesbeskatningen og også om arveavgift. Jeg er også klar over at veldig mange i næringslivet mener at vi i Norge har en veldig god selskapsbeskatning, og at det er et godt land å drive næringsliv i.
Jeg vil si at måten Norge har klart seg gjennom finanskrisen på, viser med all mulig tydelighet at den norske modellen for samarbeid mellom det offentlige og det private, med virkemidler som trår til når det går dårlig i finansmarkedene eller i realøkonomien, er veldig god. Vi har fortsatt en arbeidsløshet i Norge ned mot 3 pst. I EU og USA er den nå på 10 pst. I enkelte land begynner den å nærme seg 20 pst. I Spania har man en ungdomsledighet på opp mot 50 pst. Vi er en mirakelhistorie. Så det kan ikke være slik at Norge er et veldig vanskelig land å drive næringsliv i.
Så har jeg sagt, og det er helt riktig, at vi skal være der for dem som forebereder generasjonsskifter i selskapene. Det dreier seg om rammebetingelser, helt sikkert, men det dreier seg også om slike ting som kompetansestøttesystemer, hvor den som skal gi fra seg livsverket sitt, som han har bygd opp i mange år, slippe taket i bedriften og gi nye generasjoner muligheten, får råd, støtte og veiledning, men kanskje også om at den generasjonen som skal overta, som kanskje ser ting på en litt annen måte, og som trenger en annen kilde til hjelp og støtte enn den som har drevet bedriften tidligere, også får det. Den typen systemer tror jeg vi kan gjøre mye med for å bidra til gode generasjonsskifter. Det står mange familieeide bedrifter klare til å bli tatt over av nye generasjoner, og der må vi stille opp også med de systemene som skal til for å hjelpe dem.
Svein Flåtten (H) [10:21:58]: Jeg er skuffet, og det tror jeg også alle de næringslivsfolkene som fylte Operaen i januar, ville vært hvis de hadde hørt næringsministeren nå falle tilbake til alminnelig retorikk om den norske modellen og hvordan man løste finanskrisen.
Det er faktisk ikke det det er snakk om. Det som er mitt ærend her, er om det ikke gjør inntrykk på næringsministeren når vi leser denne typen historier om at generasjonsoverganger blir vanskeliggjort, nærmest umuliggjort, fordi vi har regler som støter ungdommen ut ved det at de må selge, i stedet for at vi kan ha regler som bringer dem inn. Det er det svaret næringsministeren må gi her, ikke alminneligheter om hvordan man har løst tidligere problemer, og at arbeidsledigheten er lav. Det vet jeg, det vet mange, men Nergård-konsernet ønsker å høre noe annet.
Statsråd Trond Giske [10:23:05]: Jeg aksepterer at det helt sikkert er bedrifter, enkeltpersoner og næringslivsorganisasjoner som mener ting som er annerledes enn det Regjeringen mener, og vi skal lytte til dem. Vi skal lytte til argumentene, synspunktene og erfaringene. Men jeg må bare konstatere at heller ikke Høyre da de satt i regjering i fire år og ga skattelette på 20 milliarder kr, fant rom for å fjerne formuesskatten – daværende finansminister sitter i salen her – man prioriterte annerledes enn det. Så selv ikke Høyre mente at dette var det mest prekære problemet for norsk næringsliv. De så kanskje til og med at dette fikk noen fordelingsvirkninger som ikke bare var urettferdige, men som kanskje også ødela grunnlaget for hele skattesystemet – på den måten at man helst skal unngå disse nullene nedover i tabellen hos de menneskene som har aller mest penger i Norge.
Jeg er åpen for å diskutere alle regler og systemer. Men vi må ha et system som er rettferdig, og som fungerer, som sikrer fellesskapets inntekter, og som legger til rette for god næringsutvikling. Jeg konstaterer at heller ikke Høyre prioriterte det da de satt i regjering i fire år.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:24:23]: Jeg vil anbefale næringsministeren å komme seg ned fra sin høye pidestall hvis han skal lykkes som næringsminister, for det er ingen tvil om at den regjeringen vi nå har, har strammet til formuesskatten og økt den betraktelig siden 2005.
Det eierskapet som Nergård utgjør, er utrolig viktig for hele Distrikts-Norge, og nå begynner det å bli alvor mange steder. Næringsministeren sier at man skal gi råd, støtte og veiledning. Det er spørsmål om man har råd til å sitte som eier. Det må kunne gjøre inntrykk på næringsministeren når umyndige arvinger kanskje blir presset til å selge farens livsverk fordi man har skatter og avgifter som tar livet av eierskapet. Formuesskatten slår veldig negativt ut når det gjelder arbeidsplasser, for muligheten til å skape nye arbeidsplasser, og den rammer spesielt hardt ute i Distrikts-Norge.
Nergård har vist samfunnsansvar. Jeg vil spørre næringsministeren, hvis han skjønner noe om samfunnsansvar: Vil næringsministeren også vise det samfunnsansvaret at han går til sin sjef og sier at skal jeg unngå å bli en flopp som næringsminister, må formuesskatten bort?
Statsråd Trond Giske [10:25:31]: Jeg tror ikke jeg skal gjøre min næringsministerkarriere avhengig av et ja eller nei til formuesskatten. Jeg tror næringspolitikk handler om veldig mye mer. Jeg tror også at næringspolitikk handler om veldig mye mer enn skattepolitikk. Selv om rammebetingelsene rundt skatter og avgifter er viktig, er det det store samspillet mellom det offentliges virkemiddelapparat – om det er å hjelpe gründerbedrifter med kapital eller veiledning, eller om det er å gjøre en ekstraordinær innsats i en finanskrise, eller om det er det utdanningssystemet som gjør at vi får en kvalifisert arbeidsstyrke, sørger for kompetanse til bedriftene – som gjør at Norge klarer seg så utrolig godt. Det ble sagt her at næringslivet ikke ville høre tale om finanskrisen. Vel, det er i hvert fall slik at jeg tror veldig mange bedrifter er glad for at de befinner seg i Norge og ikke i andre land.
Jeg konstaterer igjen at med formuesskatten gjorde Høyre lite da de satt i regjering. Når det gjelder arveavgift, som var det andre temaet her, har vi gjort mye mer i løpet av de siste fem årene, bl.a. ved å øke fribeløpene, enn det Høyre noensinne gjorde i regjering. Det er når du sitter med makten det gjelder å gjøre de riktige tingene.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:48]: Det er vel snart på tide at Regjeringen snakker om sin egen politikk og ikke om den regjeringen som gikk av for relativt mange år siden, etter hvert.
Jeg la merke til at statsråden i sitt svar til representanten Flåtten sa at det man ville satse på, var kompetanse og støttesystemer for dem som skulle ta over bedriftene. Men problemet er bare det at en del av de familieeide bedriftene har ikke den neste generasjon råd til å ta over. Det er det som er spørsmålet her. Det tjener statsråden til ære at han har reist mye rundt og hentet inn kompetanse både fra store og forhåpentligvis også små og mellomstore bedrifter og familieeide bedrifter.
Det store spørsmålet til statsråden er følgende: Vil statsråden med et åpent sinn nå være med og vurdere å fjerne og senke formuesskatten og arveavgiften, for ute i distriktene er det jo nettopp det lokale eierskapet og de familieeide bedriftene som det norske næringslivet på mange måter er tuftet på?
Statsråd Trond Giske [10:27:51]: Jeg skal ikke stå her og åpne for å fjerne formuesskatten. Delvis er det et annet departement som håndterer den type regler, og delvis er dette spørsmål som vi håndterer i hvert enkelt budsjett. Men å ha et åpent sinn er jeg veldig positiv til. Å lytte til bedriftene, være ute og snakke med dem og oppleve hvordan de ser på sine muligheter til vekst, til å sysselsette flere, til å eksportere mer og til å skape livskraftige bedrifter, er den måten vi skal jobbe på – snakke med dem som hver eneste dag prøver å få produktivitet, prøver å få nye markedsandeler og prøver å vinne konkurransen med ikke bare andre norske bedrifter, men i tøffe globale markeder hvor norsk teknologi og norske bedrifter gjør fremragende innsats hver eneste dag.
Dette er etter mitt syn noe som dreier seg om veldig mye mer enn formuesbeskatningen. Generelt mener jeg at vi i Norge har en god selskapsbeskatning – positivt for bedriftene – som gjør at norske bedrifter er konkurransedyktige, selv med det høye kostnadsnivået og den levestandarden vi har i Norge. Det skal vi ta vare på og videreutvikle.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:04]: Jeg skjønner at sinnelagsetikken har fått et oppsving i Regjeringen. Det lover jo godt.
Jeg har tenkt å ta fram et av partiene som har et klart syn på formuesskatten og arbeidende kapital, nemlig Senterpartiet. Her står jo Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ganske så godt sammen – det kan det jo være verdt å minne om i disse dager også.
Lundteigen, som drev en tøff valgkamp på dette, sa til Avisenes Nyhetsbyrå:
«Vi er opptatt av å fjerne skatten på driftsmidler som traktorer, lastebiler og bygninger. I Senterpartiet har vi nå konkludert med at aksjer ikke skal regnes som arbeidende kapital.»
Og han fortsatte:
«Dette forslaget har jeg tenkt ut i fjøset. Det nytter ikke å få slike tanker på Stortinget».
For meg er det ganske likegyldig hvor de gode tankene kommer fra, og hvor de tenkes, men det står faktisk også noe i Soria-Moria om dette. Mitt spørsmål er ikke hvor statsråden tenker på dette, men hva han tenker om dette, og hvilke tanker han tror et norsk næringsliv kan få nytte av i så måte.
Statsråd Trond Giske [10:30:13]: Som etterkommer etter småbruksfamilier på både mors- og farssiden har jeg stor respekt for det som tenkes ut i fjøset, og for folk som jobber praktisk hver eneste dag for å få hjulene til å gå rundt også i landbruksnæringen. Jeg tror jeg skal overlate til min kollega Brekk å ta rammebetingelsene for landbruksnæringen. Men igjen: Der er det også mange som bruker av sine egne sparepenger og investerer i utstyr, sørger for å ansette folk, driver sine bedrifter, noe som er enormt viktig i distriktssysselsettingen.
Nå hører jeg også Kristelig Folkeparti slutte seg til Høyres og Fremskrittspartiets kritikk av formuesbeskatningen. Hvis nå Venstre, som er neste spørrer, også slutter seg til det, blir det store mysteriet: Hvorfor gjorde man ingen verdens ting med dette da de fire partiene hadde flertall? Det må da være slik at selv om årene går, må man stå til rette for hva man faktisk gjør når man vedtar statsbudsjettet fire år på rad, og ikke hva man sier i fine ord når man endelig har kommet seg i opposisjon igjen.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:31:25]: Det er nok en virkelighet som kommer til å komme innover Regjeringa, at inntekter og utgifter må henge sammen, og at man har hatt et veldig stort handlingsrom de siste åra som man kanskje ikke har hatt før. Men jeg har egentlig tenkt å spørre om bare en liten del av formuesskatten, nemlig aksjerabatten, som denne regjeringa har strupt gang på gang på gang på gang, som gjør det vanskeligere og vanskeligere å bruke sparepengene sine til å skape arbeidsplasser.
Nå er det slik at denne statsråden har vist stor frimodighet i å rydde opp etter tidligere næringsministere på mange områder når det gjelder forholdet til de store guttene. Er statsråden villig til også å rydde opp i forhold til de små – de som er villige til å bruke pengene sine til å skape arbeidsplasser i stedet for å plassere dem i hus? Det som Regjeringa har lagt opp til nå, er at man skal spare penger i hus hvis man skal gjøre noe, ikke spare penger for å skape arbeidsplasser.
Statsråd Trond Giske [10:32:23]: Det er en del i næringslivet som sier at de er bekymret for at noen kapitalobjekter, f.eks. investering i næringseiendom, men også annen type boligmasse, er annerledes beskattet enn produksjonskapital. Men jeg har ikke det inntrykket at opposisjonen huger etter å få endret eiendoms- og boligbeskatningen. Tvert imot, i denne byen, hvor de borgerlige styrer, har man jo fjernet eiendomsskatten. Dermed fratar man fellesskapet inntekter, og man gjør at disse investeringsobjektene blir mer gunstige enn aksjer og produksjonsmidler. Det er realiteten med det styret som Venstre er med på å holde ved like i Oslo.
Igjen er det noe med liv og lære her. Man kan ikke både si at dette er helt galt, og samtidig gjennomføre den politikken i enda sterkere grad der man faktisk sitter med makten. Vi har ikke noen skattesystemer som er hogd i stein. Tvert imot har vi stått for reformer som har vært til gunst for næringslivet, og vi vil lytte til dem også i framtiden.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:33:42]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
2010 er et krevende år for industrien i Norge. Mange bedrifter varsler nedgang i investeringene, og det er laber omsetningsvekst på tross av betydelig omstillingsevne i mange bransjer og enkeltbedrifter. En del bransjer og bedrifter har hittil vært skjermet fra krisen på grunn av velfylte ordrebøker fra før krisen inntraff, men nå går disse vanskelige tider i møte. Det gjelder bedrifter langs hele kysten, og dette handler om arbeidsplasser.
Derfor var det knyttet stor spenning til om kontrakten for levering av en flytende enhet for oljeproduksjon til Goliat-feltet ville tilfalle norsk leverandørindustri. Mandag kom svaret om at koreanske Hyundai er valgt framfor norske Aker Solutions – en kontrakt som ville ha gitt vel 7 000 årsverk i Norge.
Petroleumsloven slår fast at forvaltningen av ressursene skal bidra til å «styrke norsk næringsliv og industriell utvikling». Jeg vil be Regjeringen se nærmere på hvilke virkemidler vi har til å håndheve loven på dette punktet. Det kan bl.a. være strengere krav ved tildeling av lisenser og sterkere krav til nasjonalt innhold når utbyggingsplanene godkjennes. Dette gjelder den aktuelle saken om Goliat, men også kommende prosjekter, som utbygging av Gudrun og ny boligplattform på Ekofisk, som det nå skapes forventninger til.
Det spekuleres i om Korea subsidierer egne kriserammede bedrifter. I så fall vil dette være en sak for WTO.
Ansattrepresentant Atle Teigland i Aker Solutions mener tildelingen av Goliat-utbyggingen blir stående som et monument over norsk politisk naivitet og unnfallenhet. Hva er statsrådens kommentar til det?
Statsråd Trond Giske [10:35:45]: Det er ikke noen tvil om at det var skuffende at Aker Solutions ikke vant den store Goliat-kontrakten. Men slik er det i næringslivet: Man vinner noen kontrakter, og man taper noen. På samme måte som at Norge vinner kontrakter internasjonalt, og at norske bedrifter gjør seg konkurransedyktige i utbygging både av olje- og gassfelt i Brasil, i Russland eller i andre land, må vi også akseptere at noen ganger går kontrakter på norske felt til utenlandske bedrifter.
Det betyr likevel ikke at vi ikke skal være aktive og sørge for at norske bedrifter får kontrakter. Det står sågar i petroleumsloven at det skal bidra til ringvirkninger å bygge ut i Norge. Vi skal være like aktive som andre land når det gjelder å legge til rette for nasjonalt innhold. Jeg er ikke tilhenger av en ond sirkel hvor land lukker seg mer og mer inne og sørger for å øremerke kontraktene bare til egne selskaper, ikke bare fordi jeg tror det er dårlig butikk å ødelegge konkurransekraften og utviklingen i alle lands økonomi, men jeg tror også det vil skade norske bedrifter, for jeg tror norske bedrifter har teknologi, muligheter, kompetanse og konkurransekraft langt utover egne grenser.
Balansen mellom det å sørge for at norske bedrifter har teknologi og kompetanse og konkurransevilkår som gjør dem slagkraftige, og det å ta det opp internasjonalt når vi ser at land med ulike virkemidler går inn i en gråsone eller over grensen i forhold til internasjonalt regelverk, og sørge for at disse ordningene fjernes, vil være min innfallsvinkel. Derfor tar jeg opp dette hvor jeg enn reiser. Om jeg så er i Kina, om jeg er i Brussel og snakker med EU-kommissæren som har ansvaret for konkurranse, eller om jeg er i andre land, så tar vi opp dette med konkurransevilkårene – at vi må ha like vilkår for alle, og at vi må unngå subsidiering av egne bedrifter.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:37:52]: Jeg regner med at statsråden mener – og at vi er enige om – at det er krise i næringen, og at det er en vanskelig periode vi går inn i langs hele kysten. Statsråden har jo selv skapt enorme forventninger. Jeg var selv på verftskonferansen i Ålesund i høst, og det som statsråden ga uttrykk for da, var at vi skal følge utviklingen i næringen nøye. Men siden har det stått ganske stille. Og Kristelig Folkeparti har gjennom flere spørsmål i spørretimen utfordret statsråden på ulike forslag til tiltak som vi mener er viktige for næringen. Da lurer jeg på: Hva vil statsråden gjøre for å styrke konkurranseevnen til norsk verftsindustri, slik at vi kan komme helskinnet gjennom den finanskrisen som nå rammer denne næringen så hardt?
Statsråd Trond Giske [10:38:43]: La meg først si at jeg har all mulig sympati og medfølelse med dem som blir rammet, som mister arbeidsplassen sin, som har tatt sjansen på en karriere i en konkurranseutsatt industri, og som opplever at arbeidsplassen forsvinner. Det er tøft. Først og fremst må vi stille opp for alle dem og for familiene deres, og sørge for at det er mulig å få nytt arbeid, sørge for at nye kontrakter kommer inn, og også legge til rette for en eventuell omstilling til andre næringer der det er nødvendig. Det som er ekstra tøft i denne bransjen, er at dette er store bedrifter i små lokalsamfunn – det kjenner representanten godt til fra sitt eget fylke. Derfor blir det enda tøffere.
Det vi må se i øynene, er at det globale markedet har ramlet sammen. Antallet skipskontraheringer ble 95 pst. lavere enn man regnet med i 2009. Det rammer også norske verft. Vi kan ikke bygge båter det ikke er bruk for. Da må vi omstille, da må vi legge til rette for nyskaping og ny teknologi. Der kan staten bruke sine virkemidler aktivt. Så må vi bruke de finansieringsmekanismene vi har – om det er GIEK eller Eksportfinans – for å sørge for at norske bedrifter klarer å vinne de kontraktene som faktisk blir utlyst. Der tror jeg også vi kan forbedre ordningene og legge enda bedre til rette.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:40:02]: Det er viktige problemstillinger som representanten Andersen Eide har tatt opp i spørsmålet.
Statsråden har utfordret Stortinget opptil flere ganger i løpet av den korte tiden han har hatt ordet, på at vi alle sammen skal ta ansvar for vår fortid. Da må jeg jo si at for dem av oss som husker tilbake, er det fascinerende å høre rød-grønne statsråder nå kommentere tildelingen av kontrakten på Goliat i forhold til det daværende energipolitisk talskvinne Sylvia Brustad for to stortingsperioder siden kommenterte, både her i salen og andre steder, den gangen Snøhvit-kontrakten var tildelt. Da var det en helt annen tilnærming.
Offshoreindustrien har utfordringer. Vi vet at skipsverftsindustrien har store utfordringer. Felles er at de trenger forskning og innovasjon for å komme seg ut av den krevende situasjonen, ikke minst innenfor fornybar energi, og utnytte kjernemarkedene sine.
Spørsmålet er: Vil statsråden ta initiativ til et forsknings- og innovasjonsprogram for maritim industri og offshoreindustri for å utnytte det potensialet som ligger der både i framtidige kontrakter og innenfor fornybar energi?
Statsråd Trond Giske [10:41:14]: President – og tidligere næringsminister! Dette er jo et område som vi har jobbet med i mange år. Blant annet sørget den rød-grønne regjeringen for å bevilge 7 mill. kr til en forstudie i forbindelse med et nytt marinteknologisk senter i en by som representanten skulle kjenne godt, for nettopp å være i forkant teknologisk.
Vi kommer aldri til å kunne konkurrere med kinesiske verft eller sørkoreanske verft på lønnskostnader, vi skal heller ikke konkurrere på det. Men vi kan konkurrere ved å være i front på teknologi. Vi kan utvikle nye skrog som er mer miljøvennlige, som sparer ressurser. Vi kan utnytte andre energikilder og redusere utslipp. Vi kan være i front når det gjelder navigasjonsteknologi eller andre typer teknologier. Og vi kan være med på det eventyret som heter offshore vind, vindkraft til havs. Statoil og Statkraft vant jo nettopp lisensen for verdens største offshore vindkraftfelt, og det at vi skal delta med våre bedrifter og utvikle teknologi, er absolutt noe som vi jobber med, sammen med olje- og energiministeren og sammen med Enova, SIVA og alle de instrumentene vi har for å legge til rette for det. Så der skal vi gjøre en stor innsats.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:42:40]: Jeg er glad for at statsråden så klokkeklart påpeker at noe av det vanskeligste og farligste som kan komme ut av finanskrisen, er proteksjonisme. Vi ser dessverre en del tegn på – og det kommer stadig nye påstander om – at så skjer. I forbindelse med Goliat-utbyggingen antydet man at man kunne tro at Korea også kan drive med subsidiering av sine skipsverft eller sine virksomheter. La det ligge.
Jeg vil på mer generell bakgrunn spørre statsråden om det nå pågår et internasjonalt arbeid for nettopp å gjennomgå disse påstandene som kommer. Og vurderer Norge også å åpne WTO-sak knyttet til noen av de mistankene man har om statssubsidiering av verft, bl.a.?
Videre har jeg enda et spørsmål til statsråden. Statsråden har gang på gang sagt at man vil komme tilbake situasjonen innnenfor verftsindustrien. Når kan vi se resultatet av det arbeidet statsråden har lagt ned der?
Statsråd Trond Giske [10:43:49]: For det første: Ja, vi tar opp i de internasjonale organisasjonene og også bilateralt spørsmålet om subsidiering av verftsindustrien. Det kan dreie seg om ulike ordninger. Vi var f.eks. bekymret for den spanske tax-lease-ordningen, som vi tok opp både med Spania og med EU-kommisjonen, men fant ikke grunnlag for å reise noen sak om det. Vi er bekymret for hvordan kinesiske verft får statlig kapital til å finansiere utbyggingsprosjekter som er billigere enn det verft i f.eks. Europa kan skaffe seg.
Vi må hele tiden være oppmerksom på den type subsidiering. Svaret er ikke at vi skal delta i den samme spiralen, der tror jeg vi er helt enige. Svaret er å sørge for like konkurransevilkår, ved at andre følger de samme spillereglene.
Nå er det jo ikke slik at hver gang vi taper en kontrakt, er det noen som har subsidiert. Det minner meg litt om skiidretten, hvor man har en tendens til å tro at hver gang en norsk skiløper taper, er motstanderne dopet. Slik er det ikke. Det finnes gode skiløpere i andre land (presidenten klubber), det finnes gode bedrifter i andre land, og vi må finne oss i (presidenten klubber igjen) at vi av og til taper kontrakter.
Presidenten: Når det gjelder skiløp, er tid viktig. Det er det for så vidt også på Stortinget – når det gjelder taletiden. Det er meningen at vi skal holde oss innenfor den.
Elisabeth Røbekk Nørve – til oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:45:15]: Arbeiderpartiet liker å framstille seg som «partiet for gutta på gølvet». Men kritikken øker nå også fra dette holdet, siden jobbene deres er avhengige av gode rammevilkår og ikke minst egenkapital. Konsekvensene av at norske bedrifter ikke er konkurransedyktige, kan vi se bl.a. når store kontrakter tapes til utlandet.
Regjeringen har et ansvar for dette ettersom den avviser å se på f.eks. muligheten for endringer i petroleumsloven, å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og arveavgiften samt å heve avskrivningssatsene. Ser statsråden at Regjeringen nå er nesten alene om å mene at den fører en god nok politikk for verfts- og leverandørindustrien?
Statsråd Trond Giske [10:46:05]: Med all mulig respekt for at vi har ulike syn på skattepolitikken, er det altså ikke avskrivningsregler, formuesbeskatning eller arveavgift som nå rammer verftsindustrien. Det er en finanskrise som har ført til at i stedet for 6 000 skip som var planlagt kontrahert i 2009, ble det rundt 300. Det er ikke norsk arveavgift som har ført til dette. Det er tvert imot et markedsliberalistisk system, hvor en krise i et lite marked i USA fikk spre seg til en global finanskrise, som har slått kraftig inn, først i finansmarkedene, deretter i realøkonomien, særlig ved at internasjonal handel har falt kraftig.
Nå jobber Regjeringen verden over med å få oss ut av finanskrisen, og bruker store midler også i Norge på å få til det. Igjen viser det at det å ha en stat med økonomiske muskler som i Norge, det å ha en blandingsøkonomi, det å kunne bruke disse virkemidlene, har vært helt avgjørende. Det skal vi fortsette med. Det er dette som til sjuende og sist også vil danne fundamentet for gode verft i Norge, nemlig at markedene gjenreises, og at prosjektene og kontraktene kommer. Da skal vi være konkurransedyktige og teknologisk ledende.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:47:26]: Mitt hovedspørsmål går til kommunalministeren.
For få år siden var Norge fortsatt ett av få land i Vest-Europa uten et nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Det har vi nå. Vi har fått kunnskap, og kunnskap gjør en forskjell. Kommuner som systematisk kartlegger og følger opp elevenes læringsutbytte, lykkes også i å heve resultatene og bedre elevenes læring.
Direktøren i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, ropte et varsku gjennom Dagsavisen i går. Han advarer mot det han betegner som framveksten av et A- og B-lag i den norske skolen, og maner til opprør mot dårlige skoler. A-laget er skoler som forvaltes av aktive og ambisiøse skoleeiere som måler resultater, setter konkrete mål for forbedring, følger opp den enkelte skole og stiller krav til rektorene. B-laget er de kommunene som ikke har et system for oppfølging, og som lar dårlig praksis få fortsette uten at det gripes inn fra skoleeierens side.
En fersk rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at små kommuner sakker akterut på de nasjonale prøvene, og elevenes resultater blir dårligere jo mindre kommunene er. Utdanningsdirektoratet oppgir videre at store kommuner, i motsetning til mange små kommuner, har systemer for å følge opp resultatene fra de nasjonale prøvene og elevundersøkelsene. Utdanningsdirektør Skarheim etterlyser også større engasjement fra foreldrene. Jeg siterer:
«Dårlige resultater på nasjonale prøver burde føre til et folkeopprør på lik linje med at det avdekkes dårlig vannkvalitet i kommunen.»
Men de som ønsker informasjon om elevenes faglige utbytte på den lokale skolen, møter stort sett stengte dører.
Hvorfor er Regjeringen handlingslammet og ute av stand til å hindre framveksten av en offentlig forskjellsskole i Norge, og mener kommunalministeren at større kommuner er viktig for å sikre kvalitet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:49:25]: I Aftenposten kunne me 5. januar lese eit oppslag med overskrifta:
«Små kommuner må slås sammen.»
Vidare:
«De største kommunene har de beste skolene.»
Det er det same som vart følgt opp i Dagsavisen gjennom Utdanningsdirektoratet og oppslaget der.
Eg synest det er bra at Utdanningsdirektoratet har gitt Senter for økonomisk forskning i oppdrag å finne ut kva som kjenneteiknar skular og kommunar med dei beste resultata frå dei nasjonale prøvane. Dette er eitt bidrag til å få opp kvaliteten i dei norske skulane.
Så baserer rapporten seg på, som òg oppslaget baserer seg på, at elevprestasjonane i gjennomsnitt er betre i kommunar med over 50 000 innbyggjarar enn i kommunar med under 50 000 innbyggjarar. Oslo-skulen kjem best ut, men det er eit gjennomsnitt. Innanfor gjennomsnittet er det store variasjonar. Fleire små kommunar er mellom dei med dei beste elevprestasjonane i landet. For meg, som kjem frå Sogn og Fjordane, er det interessant å lese at nettopp eit fylke med dei små kommunane, som kjenneteiknar Sogn og Fjordane, kjem særdeles godt ut, og fleire kommunar i Sogn og Fjordane kjem betre ut enn Oslo. Det er éin fellesnemnar for store og små kommunar som kjem godt ut, nemleg at ein gjennom lang tid har arbeidd med kvalitetsheving. Ein har gjennom lang tid samarbeidd med høgskular, med kompetansemiljø, og sett læring i høgsetet. Det har ein òg oppnådd på mange småskular som i t.d. Ørskog, Grong, Agdenes, Røyrvik, Leikanger og Balestrand, kommunar med under 2 500 innbyggjarar. Dei har altså teke læring på alvor. Ein har teke samarbeid med heimen på alvor, ein har teke trivsel i skulen på alvor. Ein har hatt dyktige utdanningsdirektørar hjå fylkesmannen som har vore bidragsytarar inn mot kommunane i dette kvalitetsarbeidet.
Elisabeth Aspaker (H) [10:51:34]: Jeg er ikke beroliget av kommunalministerens svar. Skolen føyer seg nå inn i en lang rekke av tjenester der små kommuner svikter når det gjelder kvalitet. Det store bildet er at større kommuner har mer kompetanse og er bedre i stand til å følge opp skolen. Faktum er at forskjellsskolen er her. Det er det Utdanningsdirektoratet advarer mot, og det er en trussel mot norske barns rett til et likeverdig skoletilbud.
Det engasjementet direktøren i Utdanningsdirektoratet ønsker seg for skolen, kveles i dag av hemmelighetskremmeriet rundt resultatet av de nasjonale prøvene. Når Regjeringen gjør det den kan for å vanskeliggjøre tilgangen til resultatene, er det også vanskelig å få den store debatten. Selv om det i Sogn og Fjordane er tatt noen grep for å heve kvaliteten i skolen, så er det unntaket og ikke regelen for små kommuner.
Har statsråden en strategi for å sikre alle elever en god skole, uavhengig av hvilken kommune foreldrene har valgt å bosette seg i?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:52:35]: For det fyrste er ikkje dei fleste av dei kommunane eg ramsa opp, i Sogn og Fjordane. Det er òg mange små kommunar i andre fylke som har greidd gode resultat.
For det andre ligg sjølvsagt fagansvaret for kvalitet i skulen hjå kunnskapsministeren, slik at det eg kan snakke om her i dag, går meir på det generelle. Det er kunnskapsministeren som jobbar med innhaldet, og som sjølsagt då kjem tilbake til Stortinget med gode og fornuftige tiltak for å heve kunnskapsnivået i skulen i heile landet, for det er det det handlar om. Det handlar om at alle elevar skal ha eit godt læringsmiljø i sine nærmiljø. Ingen kan heller oppheve avstandar i dette landet gjennom å slå saman kommunar. For å ta Solund i Sogn og Fjordane som eit eksempel: Eg trur ikkje at Hardbakke i Solund vil rekruttere betre kvalifiserte lærarar om det vert utkant i ein storkommune enn ein gjer som kommunesenter i Solund. Det må ein òg ta omsyn til. Det er store avstandar i dette landet, og mange elevar må ha eit tilbod i sitt nærområde, om ikkje livskvaliteten skal verte svekt av andre årsaker.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [10:53:55]: Skole er ikke det eneste området der stat, regjering og storting har store krav til kommunene, og hvor pasienter, elever, brukere og innbyggere forventer kvalitet på de tjenestene som leveres. I disse dager går debatten om Samhandlingsreformen, hvor staten vil stille store og mange krav til kommunene. I går var barneombudet ute i Dagsavisen og mente at barnevernet fungerte best i de store kommunene. De funksjonshemmedes organisasjoner var på høring i Stortinget i forrige uke og mente at små kommuner mangler kompetanse og fagfolk til å gi innbyggere med funksjonshemninger et godt nok tilbud. Samtidig løfter ikke Regjeringen en eneste finger for å gi kommunene stimulanser for å slå seg sammen. I dag favoriserer inntektssystemet de minste kommunene, noe som gjør frivillig sammenslåing lite aktuelt.
Hvilke grep vil kommunalministeren ta for å skape en kommunestruktur som er i tråd med de krav og forventninger staten har til kvalitet og kompetanse i kommunene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:54:53]: Svaret er kommunesamanslåing, men av og til må ein stille spørsmålet: Kva var spørsmålet?
Me ser at kommunane løyser sine utfordringar på ulike måtar. Me ser at mange kommunar som har behov for kompetanse, vel å samarbeide over kommunegrensene og gjer det med godt resultat. Innherred samkommune, der Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid samarbeider, har elleve årsverk innanfor barnevernet – 20 000 menneske i sitt nedslagsfelt. Dei har ingen problem med rekruttering, dei har høg kvalitet, og dei har kontordagar i alle kommunane. Det same gjer ein i Hemnes og Snillfjord, ein samarbeider, ein har fått betre kompetanse, ein har fått betre rekruttering, og ein gjer det mange andre stader i landet.
Mange viser til Finland når det gjeld god kvalitet både i skule og andre tenester. Der har kommunane ansvaret. Det er kommunar av ulik storleik – små og store – men dei samarbeider. Dei finn gode lokale løysingar. Eg meiner det er òg ein god veg å gå i Noreg, når ein har bruk for å heve kompetansen og auke rekrutteringa, som kan vere ei utfordring i mindre kommunar.
Presidenten: Torkil Åmland – til oppfølgingsspørsmål.
Torkil Åmland (FrP) [10:56:13]: Jeg vil tilbake til skoletilbudet i kommunene.
Hvis vi ser litt på resultatene fra de nasjonale prøvene, ser vi også et litt annet mønster enn når det gjelder forskjellen mellom store og små kommuner, som vi har vært inne på her. Det gjelder forskjellen mellom de private og de offentlige skolene. For eksempel i engelsk, lesing og regning ser vi at de private skolene resultatmessig ligger godt over de offentlige skolene. Dette gjelder de tre siste årene. Så statistikken viser jo at de private skolene bidrar til å heve kvaliteten generelt i det norske skoleverket.
Nå er det kommunen som har det overordnede ansvaret for skoletilbudet i kommunen, og de private skolene er også en del av dette tilbudet. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er statsråden enig i at de private skolene bidrar til å løfte kvaliteten på undervisningstilbudet i kommunene? Og vil statsråden se det som positivt dersom det etableres private skoler også i kommuner som sliter med dårlige resultater?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:57:12]: Igjen må eg minne om at det er kunnskapsministeren som har fagansvaret på dette området, slik at eg vil vere litt forsiktig med å gå for langt inn i hennar område.
Men eg vil reint generelt seie: Når det gjeld dei rapportane som har kome – anten det gjeld barnevern, skule eller anna – og dei resultata ein viser til i forhold til offentlege og private skular, trur eg det er viktig at me no går inn i dei rapportane og analyserer dei litt grundigare enn det ein har gjort, for å sjå på kva dei eigenleg seier, og kva spørsmål dei reiser. Som kommunal- og regionalminister er eg oppteken av å gå inn i dei problemstillingane, for eg har ei målsetjing, nemleg at alle, uavhengig av kommune og bustad i dette landet, skal ha best moglege tenester. Når det gjeld offentlege og private skular, må ein òg sjå på kva elevgrunnlag ein har. Altså: Har ein alle typar elevar òg i dei private skulane? Då tenkjer eg på elevar som kanskje har litt større problem med skulekvardagen enn gjennomsnittet. Der må ein òg gå inn og sjå på bakgrunnsmaterialet før ein kan gi eit eksakt svar på spørsmålet.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:58:24]: Statsråden og jeg er i hvert fall enige når det hevdes at det ikke nødvendigvis er størrelsen på kommunen som avgjør kvaliteten i skolen. For egen regning vil jeg også legge til at jeg tror ikke det nødvendigvis er størrelsen på skolen som avgjør kvaliteten. Men det som er et uomtvistelig faktum, er at de rammer som skoleeierne og i all vesentlig grad kommuner og fylkeskommuner har å arbeide etter, kan være helt avgjørende for kvaliteten i skolen. Da er vi inne på et område som er statsrådens ansvar, nemlig det som har med kommuneøkonomi å gjøre.
De siste årene har vi vært vitne til en massenedleggelse av bl.a. grendeskoler, noe lokalpolitikerne har vært nødt til å gjøre på grunn av trange økonomiske rammer. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil hun gjøre for å stoppe denne trenden? Og hva kan hun innenfor sitt ansvarsområde gjøre for å heve kvaliteten i skolen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:59:21]: Ifølgje den rapporten som det har vore vist til her i dag, er det nok rett at kommunestorleiken ikkje gir nokon grunn til systematisk å snakke om kvalitetsforskjellar. Det kan, ifølgje rapporten, vere nokre forskjellar når det gjeld storleiken på skulane, men ein må gå inn og sjå litt nærare på kva grunnlag som er brukt i det materialet.
Det er viktig med ein god økonomi. Men av dei kommunane som eg nemnde som ligg høgst på kvalitet, er bl.a. Balestrand kommune – ein liten kommune med ein stram økonomi, for å bruke eit nøytralt ord. Eg trur at òg innanfor dei ulike økonomiske rammene som kommunane har – for dei er ulike frå kommune til kommune – vert det gjort ulike prioriteringar. Når det gjeld kvalitet i skulen, vil eg tilbake til det eg sa i eit tidlegare svar. Det å samarbeide med høgskular, det å tenkje kompetanse, det å vere oppteken av innhaldet og trivselen i skulen saman med kompetente lærarar, er nokre nøklar som går igjen der ein lukkast i dette landet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen, deretter hovedspørsmål fra representanten Borghild Tenden.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:00:48]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.
E-postlekkasjene ved East Anglia University i England satte i gang en betydelig debatt om klimavitenskapen, klimapanelets rapport og ikke minst om arbeidsmetodene innen klimapanelet.
E-postene avslørte kameraderi blant en gruppe forskere som står ansvarlig for hovedtesene i rapporten, og viser bl.a. at de bevisst støtter hverandres arbeid, bevisst prøver å holde unna kritiske røster, prøver å påvirke vitenskapelige magasiners holdninger til hva de publiserer og holde tilbake tallmateriale fra andre som vil etterprøve forskningen deres. De har nå fått smekk på fingrene for brudd på offentlighetsloven, og ikke minst på god forskningsskikk.
Innen klimadebatten får en alltid henvisning til at det står 2 500 forskere bak, og at de kun holder seg til publisert fagfellevurdert forskning. I etterkant av denne avsløringen i England har det kommet en rekke eksempler som viser at det ikke er tilfellet.
Isen skulle ifølge FNs klimapanel ha smeltet i Himalaya innen 2035. Dette var de 90 pst. sikre på, ifølge sin egen terminologi. Nå viser det seg at anslaget kommer fra et intervju i bladet New Scientist fra 1999, der en indisk professor antok dette, uten å ha publisert det. Men WWF spilte det videre, og IPCC tok det. Nå er det altså ikke sant, selv om de var 90 pst. sikre i 2007.
IPCC knytter global oppvarming til flere og verre naturkatastrofer, men rapporten de viser til, har ingen dekning for dette. Da klimapanelets rapport ble publisert i 2007, var denne rapporten ikke fagfellevurdert. Da den ble fagfellevurdert og publisert i 2008, konkluderte forfatteren med at en ikke kunne påvise noen sammenheng.
40 pst. av Amazonas’ regnskoger skulle ifølge FNs klimapanel stå i fare ved nedgang i nedbør som følge av klimaendringer. Forskere avviste dette. Rapporten var laget av WWF, og var ikke fagfellevurdert (presidenten klubber).
Hva mener statsråden vi bør gjøre i forhold til FNs klimapanel (presidenten klubber) og troverdigheten i rapporteringen deres?
Statsråd Erik Solheim [11:03:06]: Det er ingen tvil om at det den siste tid har blitt avdekket feil ved FNs klimapanel. Det motsatte ville nesten vært mer overraskende – om det i et materiale på tusenvis av sider ikke skulle forekommet feil. De to viktigste kritikkpunktene, som begge er tatt opp av representanten Solvik-Olsen, er denne e-postutvekslingen mellom forskere i England og feilen i årstall når det gjelder bresmeltingen i Himalaya.
La meg ta fatt i det siste. Det er altså ikke slik at de landene det mest angår, dvs. India, Nepal og Kina, har protestert mot dette. De har tvert imot sagt veldig tydelig fra at de ønsker å bygge videre på FNs klimapanel. Det er ikke slik at det er feil med hensyn til at det foregår en bresmelting. Feilen er at man har angitt galt årstall.
Det er veldig nyttig at klimaskeptikerne påviser denne type feil i materialet. Klimavitenskapen er jo en ny vitenskap. En forsker sier at det største nye som har skjedd i verdens vitenskap i perioden 2000–2010, er klimavitenskapens dramatiske inntog. At det innenfor dette vil være god og dårlig forskning, er bare hva vi må forvente. Vi må bygge videre på den, og så må klimaskeptikere og andre korrigere alt som måtte vise seg å være feil.
Til sjuende og sist er FNs klimapanel en gigantisk triumf for internasjonal vitenskap, for aldri har verdens politikere lagt til grunn en konsensus mellom et bredt spekter av vitenskapsfolk på den måten som her har skjedd. USAs president, Kinas president, Indias statsminister og EUs ledere – hele verden – bygger på dette. Dette er et materiale som må forbedres, og som må kritiseres. Vitenskapen i årene framover vil helt sikkert komme fram til både nye, overraskende og mer presise konklusjoner på de aller fleste punktene.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:04:57]: Jeg blir litt overrasket over holdningen. Vi skal ikke lenger tilbake enn til i fjor vår, da var statsrådens holdning at klimaskeptikere kunne sammenliknes med dem som benektet at Hitler startet annen verdenskrig, ifølge en artikkel i Bergens Tidende.
I 2007 sa Kristin Halvorsen på SVs landsmøte at klimaskeptikerne må være korrupte. De må være kjøpt og betalt av oljeindustrien eller andre.
Vi ser altså at klimapanelet ikke baserer seg på fagfellevurdert forskning i den utstrekning en prøver å gi inntrykk av. Dette har gjort at f.eks. India nå ikke er så positiv som Solheim prøver å gi inntrykk av. De har opprettet sitt eget klimaråd for å etterprøve det som FN kommer med. Greenpeace i England har nå gått ut og bedt om at FNs klimapanels leder går av, og vi vet at debatten pågår. Jeg har listet opp ti andre punkter, som også viser at dette ikke bare består av to enkeltsaker.
Spørsmålet til statsråden er: Vil Norge gå i bresjen for at FN neste gang kun skal holde seg til fagfellevurdert forskning? Vil han opprette en uavhengig forskergruppe som går gjennom påstandene mot FNs klimapanel? Og ikke minst, vil han sørge for at (presidenten klubber) neste gang FN publiserer, publiserer de alt samtidig, og ikke kommer med (presidenten klubber) miljøpolitikken først og vitenskapen etterpå?
Statsråd Erik Solheim [11:06:06]: Det mest grunnleggende spørsmålet i rekken av alle, er: Hva skal man basere politisk handling på? Det er det vi må ta stilling til. Vi tilskynder selvsagt best mulig vitenskapelig forskning, best mulig oppsummering fra FNs klimapanel og å lytte til alle kritikere – det har vi gjort hele tiden. Men så er spørsmålet: Når skal politikere starte å handle – og politikere må starte å handle på basis av det som det er en bred vitenskapelig enighet om, og som kommer til uttrykk i klimapanelet og i mye annen internasjonal forskning. Det er også det som legges til grunn av alle verdens statsledere – ikke av Fremskrittspartiet åpenbart, men alle andre legger til grunn at dette er den brede konsensus som man starter med. Det er en parallell til andre vitenskapelige områder. Vi legger til grunn evolusjonslæren, selv om mange forskere er uenig i den. Vi legger til grunn at Hitler startet annen verdenskrig. Selv om det finnes – jeg understreker: ikke nynazister – forskere som har et helt annet syn på dette, anstendige britiske forskere, bygger vi likevel all undervisning på det som en vitenskapelig erkjennelse. Det samme må det være her. (Presidenten klubber.) Det er en tilstrekkelig bred vitenskapelig erkjennelse til at vi kan starte politisk handling.
Presidenten: Av hensyn til tidsbruken, og siden presidenten allerede har annonsert ytterligere ett tilleggsspørsmål, blir det gitt anledning til bare ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Arne Sortevik.
Arne Sortevik (FrP) [11:07:34]: Det er synd det bare er ett oppfølgingsspørsmål på et så viktig område.
Det er jo interessant å høre miljøvernministeren svare på hovedspørsmålet og nå fremvise litt mer ydmykhet og åpenhet enn det vi har vært vant til å høre fra den siden hittil, der nettopp denne statsråden har møtt en del såkalte skeptikere med uttrykk som voodoo-vitenskap, altså heksevitenskap.
Det er slik at i klimasammenheng er det viktig å vite mest mulig. Det er viktig å ha en «open mind» – en åpen holdning til andre syn på årsaker som kommer frem, nettopp fordi klimapolitikken er så omfattende og gjør så store inngrep for folk flest i verden. Kineserne sier nå at den neste IPCC-rapporten bør inneholde «sceptical views», og at man skal ha ««open mind» about cause of climate change».
Er det en holdning som statsråden vil forfølge og være åpen for?
Statsråd Erik Solheim [11:08:42]: Ja, absolutt. Som Trond Giske understreket tidligere, prøver vi å være åpne for alle holdninger. Men la oss være klar over at klimaskeptikerne jo ikke er en enhetlig gruppe med ett ståsted. Noen klimaskeptikere sier at jorda varmes ikke opp i det hele tatt. Andre klimaskeptikere sier at jorda varmes opp, på samme måte som FNs klimapanel sier, men at det bare skjer på naturlig vis, ikke gjennom menneskeskapt påvirkning. En tredje gruppe, som f.eks. representeres i Danmark ved Lomborg, sier at det FNs klimapanel er kommet fram til, i bunn og grunn er riktig, men fattigdommen i den tredje verden er et større problem, så vi må løse det først. Så klimaskeptikerne angriper dette materialet fra mange forskjellige ståsteder, mange forskjellig faglige og politiske ståsteder. Den kritikken er nyttig, men klimaskepsisen gir ikke noe grunnlag for politisk handling, for den spriker i alle mulige retninger. FNs klimapanel er den bredeste, vitenskapelige enighet vi kan komme til, men den må selvsagt daglig utfordres av folk med ulike andre faglige ståsteder.
Presidenten: Da går vi til dagens siste hovedspørsmål – Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [11:09:46]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
For få dager siden kom det fram at næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk kun er redusert med 0,5 pst. de siste årene, til tross for gjentatte løfter om en kraftig forenkling. Mens andre land rundt oss har satt seg ambisiøse mål om reduksjon av næringslivets kostnader knyttet til rapportering, nøler Regjeringen.
Den 16. juni 2009 sendte daværende næringsminister Sylvia Brustad ut en pressemelding hvor det ble lovet at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på hvordan forenklinger i det norske regelverket kunne gjennomføres, bl.a. skulle innspill fra Revisorforeningen, arbeidet i EU og i andre land danne bakgrunnen for utvalgets arbeid.
Nå har det gått 238 dager siden Brustads pressemelding, og det har ikke skjedd noen ting. Det er det verken noe utvalg eller noe klart mandat på plass. Norsk næringsliv bruker i dag 54 milliarder kr på rapportering ut fra regler og skjemabelastning. Når kan vi forvente at Regjeringen setter ned et konkret utvalg eller konkrete mål, og når kan vi forvente at næringsministeren følger opp den tidligere næringsministerens lovnader?
Statsråd Trond Giske [11:11:20]: Det er riktig som representanten sier, at vi ikke er kommet langt nok i forenklingsarbeidet for å lette bedriftenes administrative ressursbruk. Dette tror jeg er noe som vekslende regjeringer, vekslende stortingsflertall og vekslende statsråder får ta et delansvar for. Jeg skal ikke legge ansvaret på noen bestemt av mine forgjengere – det ville da også være vanskelig siden det omtrent har vært en ny pr. år. De færreste har sittet over lang tid, og vi får dele det ansvaret på tvers av både partier og personer.
Jeg tror likevel at vi skal si at det er gjort viktige ting, som f.eks. utviklingen av portalen Altinn, hvor kommunikasjonen fra bedriftene inn til offentlige myndigheter blir vesentlig forenklet. Det er utarbeidet en handlingsplan med mange ulike forenklingstiltak som er gjennomført, eller som blir gjennomført, og handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som kom i august 2008, hadde 120 ulike tiltak som nå iverksettes for å redusere næringslivets administrative kostnader.
Jeg er likevel enig med representanten i at vi må sette oss mer konkrete mål. Vi ser hvordan land rundt omkring i Europa setter målbare ambisjoner for hvor mye kostnadene i bedriftene skal ned. Jeg tror vi må utvikle norsk politikk på dette området i samme retning, slik at vi får konkrete mål på området, konkrete tiltak og konkret gjennomføring. Dette dreier seg om veldig mange departementer og veldig mange regelverk, og det er alltid gode begrunnelser for ulike bestemmelser, både regnskapslov, aksjelov, rapporteringskrav osv., men summen blir for stor for bedriftene. Vi må avveie nytteverdien mot den belastningen vi pålegger bedriftene, særlig de små bedriftene som dette er svært krevende for. Det er et arbeid som jeg skal ta på alvor, og hvor vi skal ha store ambisjoner.
Borghild Tenden (V) [11:13:29]: Jeg takker statsråden for at han er løsningsorientert.
Tidligere i dag la Venstre fram et representantforslag om at Norge skal etablere et eget regelråd etter modell fra tilsvarende råd i Sverige. Det er åpenbart at vi behøver et uavhengig organ som kan kontrollere effekten av nytt regelverk og endringer i eksisterende, før det effektueres overfor næringslivet. I Sverige er et slikt regelråd den svenske regjeringens viktigste grep for å nå målet om å kutte bedriftenes administrative kostnader knyttet til regelverk og skjemabelastning med 25 pst.
Mitt spørsmål til statsråden er om han synes dette forslaget fra Venstre er en god idé.
Statsråd Trond Giske [11:14:16]: Jeg synes i hvert fall at det er en veldig god idé å lytte til næringslivet selv og sørge for at de i ulike sammenhenger kan komme med innspill til hvordan de opplever mengden av krav, forventninger, regler og forskrifter som sier hva de skal rapportere, hvordan de skal føre sine regnskap, hvordan de skal oppbevare dokumentasjon osv. Det er bedriftene som kjenner best til dette. Om da det beste skrittet å ta i et forenklingsarbeid er å opprette noen nye råd, kan man alltids sette spørsmålstegn ved. Jeg tror også forenklingsarbeidet bør være enkelt og ikke bidra til nye byråkratier, men bidra til gode kommunikasjonsarenaer hvor bedriftene kan si klart ifra til myndighetene om hvilke regler som fungerer, eller ikke fungerer, og hvordan belastningen er. Det bør vi definitivt ha. Vi skal selvsagt også lytte til forslag fra Venstre, eller fra Sverige, og lære av hva andre rundt omkring i Europa har gjort i forenklingsarbeidet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [11:15:32]: Jeg kan begynne med å forsikre statsråden om at vår idé ikke er tatt ut av Venstres partiskuffer, men fra innspill vi får i møte med småbedriftseiere.
Det jeg har vært litt bekymret over i statsrådens første dager, og som han skal få muligheten til å utdype, handler om at det har vært et stort fokus på de store gutta, det har vært et stort fokus på det store utland, og det har vært et stort fokus på å bli venn med dem som er de store bedriftseierne.
Men så er det sånn at det meste av næringslivet i dette landet er de små. Det er den lille rørleggeren i Gamlebyen som skal gi anbud til meg, eller det er den lille bedriftseieren i Forskningsparken som skal utvikle en idé. Jeg er redd for at statsråden sitt fokus handler om bare å holde på de store og ikke utvikle de små. Derfor er det faktisk ganske viktig å få til sånne typer regelendringer, for de betyr noe for de store. De klarer alltids å fylle ut skjemaene sine. Det er de små som ikke får tid til å gjøre det.
Statsråd Trond Giske [11:16:36]: Jeg tror vi må ha en næringspolitikk som tar vare på både de store, internasjonale, slagkraftige konsernene våre, om det er Aker eller om det er Statoil eller om det er Orkla eller hvem det er som ansetter tusenvis og titusenvis av mennesker, og de små – han eller hun som har startet en bedrift, satt inn sparepengene sine, sagt opp en trygg jobb og prøver seg for seg selv og som opplever at det er krevende å klare å gjennomføre gründerideen sin samtidig som man skal følge opp regelverk og lover og forskrifter.
Jeg er helt enig i at det helt sikkert er slik at det er for de minste bedriftene at den belastningen blir størst, for man har ikke de store systemene til å kunne ivareta det. Derfor finnes det også regler som er forskjellige for små og store bedrifter. Men det er helt sikkert mye å gjøre. Så jeg tror man ikke må ha en enten–eller-holdning til dette, men en både–og-holdning – en politikk for både de store og de små. Vi skal lytte til småbedriftene, like mye som til de store, selv om det ikke gir så store avisoppslag. De små har også gode innspill. Det er også derfor vi lytter til Venstre.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi går over til den ordinære spørretimen.