Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arild Stokkan-Grande (A) [13:25:34]: (ordfører for saken): Jeg har tenkt å starte mitt innlegg med å fortelle at jeg har kun to minner fra da jeg selv gikk i barnehagen. Det ene minnet er fra da jeg og noen andre gutter tok med oss jentene bak barnehagen og viste fram – jeg sliter litt med å finne det parlamentariske uttrykket for det, men man skjønner sikkert hva jeg vil fram til. Det andre minnet er at jeg av en barnehageansatt ble kjeftet huden full for noe jeg ikke hadde gjort. De to eksemplene kan være en liten pekepinn om hvordan det kan gå hvis det er for få ansatte på jobb til å ha oversikt over hva ungene holder på med, men også hva som kan skje hvis man ikke har tilstrekkelig pedagogisk kompetanse. Disse minnene har brent seg fast i min bevissthet, men har heldigvis ikke gitt varig men. Jeg håper det heller ikke har ført til varig men hos de jentene som ble utsatt for min blotting.

Det har i den siste tiden vært stor oppmerksomhet rundt sykefravær, unge uføre, frafall fra videregående skole, ungdomspsykiatri og mange henvendelser til barnevernet. Nå er det på tide, etter mitt syn, å se disse utfordringene i en større sammenheng. Som Finn Skårderud skriver i sin bok «Uro»:

«Det er ingen dristig tanke å se sammenhenger mellom et moderne sykdomspanorama og den moderne familiens grenseproblemer.»

Det handler om hva vi putter i sekkene til våre barn. Det er i dette lys jeg vil løfte barnehagens betydning, og i dette lys vi bør se arbeidet med kvalitet i barnehagene.

Førskolelærerne og det øvrige personalet er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet. Derfor er det skuffende at Norge er det eneste av 25 undersøkte OECD-land som verken har 50 pst. med pedagogisk kompetanse eller 80 pst. med barnefaglig kompetanse. Komiteens flertall understreker derfor at pedagognormen er en minimumsbestemmelse, og ikke et mål å strekke seg mot. Det er viktig at man øker rekrutteringen, øker antallet studenter, får inn nye yrkesgrupper, får inn flere menn og flere med innvandrerbakgrunn. Det er også viktig, mener undertegnede, at man vurderer å heve pedagognormen. Flere ansatte med mer kompetanse i barnehagene vil føre til større trygghet, mer ro, at alle barn blir sett, at man kan iverksette tiltak raskt, og at styrer kan ivareta sitt ansvar som leder.

Det er et viktig mål at barn behersker norsk språk før de begynner på skolen. En samlet komité mener at gevinsten ved barnehagedeltakelse er særlig stor for barn som trenger ekstra språkstimulering utover det de får i hjemmet. Komiteen anerkjenner dermed barnehagens betydning. En samlet komité understreker at læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og at læring og omsorg skal ses i sammenheng. Det skal altså ikke bli mer skole i barnehagen, men mer læring gjennom lek.

Det har den siste tiden vært stor uro knyttet til språkkartlegging i barnehager. Det har fra flere fagpersoner vært hevdet at dette er et stort sosialt prosjekt som man ikke aner konsekvensene av. Og jeg må si at jeg har selv stusset veldig på om det er riktig å innføre dette når såpass mange fagpersoner har uttalt seg kritisk. Derfor har man måttet begynne å grave litt i hva dette faktisk handler om. Det viser seg at det ikke er noe nytt man her skal innføre. Over 90 pst. av norske kommuner rapporterer at de allerede i dag gjennomfører en form for observasjon av barn, en språkkartlegging. Det flertallet i komiteen og Regjeringen imidlertid ønsker, er å kvalitetssikre dette arbeidet gjennom at man får et godt verktøy, at man har godt trent personale, og at foreldrene får anledning til å gi sitt samtykke. Vi innfører altså valgfrihet for foreldrene. Det er ingen, heller ikke opposisjonen, som stiller spørsmål ved kartlegging av språk i helsestasjoner, som jo er et fremmed miljø for barna. Mange foreldre forteller at barna nærmest blir stumme som østers når de kommer inn på helsestasjonen. Dét er ikke noe problem, men å ha en språkkartlegging og en observasjon av barn mens de leker under normal aktivitet barnehagen, skal liksom plutselig være et stort problem. Det får jeg ikke til å stemme. Der tror jeg nok at enkelte, både fagpersoner og opposisjonen, har falt for fristelsen til faktisk å ønske å misforstå hva det her er snakk om.

Vi har også fått brev fra Hørselshemmedes Landsforbund, som har vært blant dem som har ønsket dette, nettopp for å fange opp barn med nedsatt hørsel. Mange barn med nedsatt hørsel kan gå gjennom hele barnehageløpet uten at det blir fanget opp at de har svak hørsel – fordi man kan lære seg ordene, men det er ikke sikkert man forstår betydningen av dem. Derfor vil vi understreke at dette skal være en integrert del av barnehagens hverdag, og at det verken skal gå ut over barnas lek eller personalets tidsbruk.

Komiteen er samlet i ønsket om en bedre, tettere og mer koordinert oppfølging av barn med behov, når det blir avdekket. Barnehagene må bli flinkere til å melde fra, tiltakene må iverksettes raskt og i tilstrekkelig grad, og de må koordineres. Det er ikke bra at samarbeidet varierer mye fra kommune til kommune. Investeringer på dette området kan derfor være en god investering i velferdsstatens framtid og ikke minst i den enkeltes liv. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere hvordan man kan sikre at behov meldt fra barnehagene blir fulgt opp.

Tilbake til det store bildet og til Finn Skårderud. Han skriver i sin bok at vi nå lever i et samfunn med høy omsetningshastighet hvor tradisjoner har kort levetid. Og et samfunn i forandring endrer også familien og en familie i forandring endrer også individet. I den moderne familien legges det sterk vekt på indre arv. Foreldrene skal gi sine barn psykologisk kapital som muliggjør barnas selvrealisering og selvkontroll.

Det er ikke enkelt – ikke alle klarer det, og det er ikke alle som er bevisst dette. Mange barn opplever uro, støy, forstyrrelser og et heseblesende tempo, og for noen barn er barnehagen kanskje den ene trygge havnen i deres tilværelse. Jeg tror det er et perspektiv som vil bli viktigere og viktigere i planleggingen og utviklingen av framtidens barnehager.

Ved siden av å fortsette arbeidet med å stadig gjøre barnehagene bedre bør vi også hele tiden se på hvordan vi kan unngå at noen blir stengt ute fra barnehagetilbudet. Det er et viktig mål at det ikke skal være økonomiske hindre for barnehagedeltakelse. Vi har mange gode ordninger for dette i dag, og det bør det stadig jobbes med.

Jeg ønsker å sitere fra Fordelingsutvalgets rapport, hvor de sier:

«Egenbetalingen i norske barnehager bidrar trolig til å stenge noen ute fra barnehagetilbudet av økonomiske grunner. Barn av foreldre med lav inntekt og utdanning etterspør barnhage i mindre grad enn andre, og dette er de barna som trolig har størst utbytte av barnehagen.»

En annen rapport sier at

«det er få klare slutninger å trekke om effekten av direkte pengeoverføringer, som økt barnetrygd, for barns utvikling».

Det er imidlertid god dekning for at førskoletiltak rettet mot vanskeligstilte barn har betydelig positive virkninger på kort og lang sikt. Tiltakene fører til at barna presterer bedre på skolen, samt at flere fullfører videregående skole, tar høyere utdanning og lykkes på arbeidsmarkedet.

Det er derfor flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan man kan sikre at barn fra familier med lav inntekt kan få reell mulighet til barnehageplass, og om dagens virkemidler er tilstrekkelig for å møte behovet, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en vurdering rundt disse spørsmålene.

I arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i barnehager har jeg blitt en dedikert barnehagetilhenger. Jeg har sett at det her er snakk om en avgjørende fase i barnas liv. Som far selv og som politiker er jeg svært opptatt av at vi putter best mulig ballast i sekken til barna de første leveårene. Derfor vil jeg avslutte med å hylle de ansatte i barnehagene for den fantastiske jobben de gjør – de er kanskje den viktigste yrkesgruppen vi har i Norge for velferdsstatens framtid.

Solveig Horne (FrP) [13:34:42]: Jeg kan ikke, som saksordføreren, begynne med å fortelle om min oppvekst i barnehage, for jeg har ikke gått i barnehage, men jeg har to barn – en som har hatt dagmamma, og en som har gått i en internasjonal barnhage – så litt erfaring med barnehage har jeg likevel.

Når det gjelder saken vi behandler i dag om kvalitet i barnehagen, kan vi i hvert fall med dét som eksempel si at Norge har gode barnehager.

Målet om full barnehagedekning er nå nesten nådd, og det er på tide at vi også ser på kvalitet, og det vil jeg si litt om. Helt konkret er det ikke det helt store som kommer fram av meldingen, men man er i hvert fall på god vei. God kvalitet er avhengig av om det er kommunale barnehager eller om det er private barnehager, om de er små eller store, eller nye barnehager. Uansett er det viktig at de barnehagene vi har på plass, gir et tilbud med god kvalitet til de barna som skal gå der. Barna oppholder seg der tross alt hele dagen – de er der mange timer. Derfor er det viktig at kvaliteten på disse timene er god.

Før var det slik at foreldrene var glade for at de fikk en barnehageplass. Nå får de som regel en plass, men derfor kommer kvaliteten på tilbudet de får, til å bli viktigere. Jeg tror foreldrene kommer til å ha et helt annet fokus på kvalitet i barnehagene enn før.

Jeg vil, i likhet med saksordføreren, si at det er noe som understrekes som viktig i denne meldingen, og i barnas hverdag er det, utenom foreldrene, personalet i barnehagene. Når vi overlater barna våre til personalet i barnehagene, er de ofte bare ett år, så det er en stor oppgave personalet får. Jeg har også lyst til å gi ros til dem som jobber i barnehager.

I saken sier Regjeringen at de skal ha en pedagognorm. Det mener Fremskrittspartiet er feil vei å gå. Det er ingen vits i å stadfeste eller tallfeste hvor mange pedagoger man skal ha i en barnehage. Det viktigste er at barna blir sett, og at de får den oppmerksomheten og omsorgen de trenger de timene de oppholder seg i barnehagen.

Fremskrittspartiet ønsker et mangfold i barnehagene, og vi ønsker en bredde i barnehagene. Vi ønsker også en bredde når det gjelder personalet. Det må jo være utrolig flott å kunne ha en barnehage der man kan ha dansepedagoger, man kan ha ernæringspedagoger, man kan ha idrettspedagoger – ikke bare førskolelærere. Førskolelæreren skal, som sagt, ha det overordnede ansvaret, men det må være mulig å åpne opp for andre pedagoger også i barnehagene.

Så vil jeg si at Fremskrittspartiet er veldig bekymret, selv om saksordføreren sa noe helt annet, for at barnehagene er blitt et ledd i utdanningsløpet. De snakker om sosial utjamning. Læring gjennom lek, sa saksordføreren flere ganger. Det hørtes flott ut, men jeg tror ikke på det saksordføreren sa i forhold til det som står i meldingen. Fremskrittspartiet er bekymret for at barnehagene nå blir et ledd i hele utdanningsløpet. Det mener vi er feil vei å gå. Selvfølgelig skal det være en plass der en skal lære, men en skal lære gjennom lek, og det er leken som skal være hovedfokuset i barnehagen. Det skal ikke være et ledd i et utdanningsløp.

Så er samarbeidet mellom hjem og barnehagene viktig. Hvis foreldrene får tilfredse barn hjem og foreldrene selv er tilfredse med den barnehagen de har, er det viktig at de har et godt samarbeid med barnehagen. Å begynne med at en skal ha så og så mange foreldresamtaler og så og så mange kartlegginger, må være opp til hver enkelt barnehage – det må være et samspill mellom foreldrene og de barnehagene de har barna sine i.

Jeg vil heller påpeke viktigheten av å ha et godt samarbeid mellom PP-tjenesten, helsetjenesten, skolene og barnehagene, og at en får tilrettelegging av det, slik at barnet får oppfølging. Taushetsplikt i mange profesjoner går ut over barna, slik at de ikke får det tilbudet de skal ha.

Vi har fått mange mailer. Det har vel aldri vært en sak vi har fått så mange mailer om som i denne når det gjelder obligatorisk språktesting. Det snakkes om obligatorisk språktesting. Opposisjonen har ikke misforstått det som står der. Jeg tror de eneste som er enig med Regjeringen og flertallet i denne salen, er hørselsforbundet. Jeg har full forståelse for at hørselsforbundet er bekymret. Men likevel, å begynne med en obligatorisk testing av treåringer når det gjelder språk, er ikke det rette. Hvorfor skal vi finne opp kruttet på nytt, eller hvorfor skal vi ikke ta lærdom i denne saken også – vi er så flinke til å ta lærdom av andre saker – og se til både Sverige og Danmark, som har prøvd dette i flere år og sett at det ikke virker, at dette er feil bruk av ressurser. I stedet bør en bruke ressursene på de barna som virkelig trenger det, på dem som de ser og observerer i det vanlige arbeidet sitt trenger ekstra oppfølging, og gi dem ekstra oppfølging i stedet for at alle skal bli obligatorisk testet. Derfor er Fremskrittspartiet i alle fall sterk motstander av at vi skal få en obligatorisk språktesting av disse barna.

Det å styrke kunnskapen om barn som ikke går i barnehage, stusser Fremskrittspartiet over hvorfor denne regjeringen skal bry seg med. De som velger annerledes, de foreldrene som velger dagmamma, de som velger å være hjemme selv, de som velger å ta ut kontantstøtte, de som velger å ikke ha barna sine i barnehage, har tatt et valg på lik linje med de foreldrene som har tatt et valg om å sende barna sine i barnehage. Å begynne å kartlegge dem gjør at vi får assosiasjoner til helt andre land enn Norge.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet sammen med andre partier har fremmet i saken. Jeg vil også signalisere at vi kommer til å støtte det forslaget fra Høyre som ligger på bordet i dag. Det er viktig at vi nå får fortløpende opptak til barnehage, slik at alle som trenger barnehageplass, får den plassen de skal ha.

Det er også viktig at vi får på plass en nettportal, og det håper jeg Regjeringen kan se videre på, slik at disse foreldrene kan gå inn og få kunnskap om barnehagene sine.

Presidenten: Da har representanten Solveig Horne tatt opp de forslag hun refererte til.

Lars Bjarne Tvete (H) [13:42:07]: Det er et gammelt uttrykk som heter at den som steller vugga, styrer landet. Det er vel på mange måter det denne saken om kvalitet i barnehager handler om.

Høyre er opptatt av at det fokuseres på kvalitet i barnehagene, slik at barnehagene blir det stedet der våre barn, som er vår framtid, gis et optimalt utviklingstilbud.

Høyre mener at full barnhagedekning er et viktig mål, men det må ikke gå på bekostning av kvaliteten. Det synes det som om det har gjort ved noen anledninger i det siste.

I Høyre mener vi også at private barnehager, som utgjør ca. 50 pst. av tilbudet, må behandles på like vilkår med de kommunale, dette for å sikre kapasiteten og mangfoldet i tilbudet. Fordeling av tilskudd som et rammetilskudd til kommunene for fordeling derfra kan gi et svekket tilbud i enkelte kommuner. Derfor mener Høyre fortsatt at kommunal stykkpris er et system som best sikrer tilbudet.

Det er nevnt tidligere, fra representanten Horne, at Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at det utarbeides en nettportal som gir foreldre informasjon om innhold og kvalitet i tilbudet i de enkelte barnehagene. Forslaget er godt mottatt av dem som har skoen på i saken, foreldre, ansatte i barnehagene og flere kommuner. Også Utdanningsforbundet har støttet forslaget. Vi er derfor noe overrasket over at det synes som om regjeringspartiene vil gå imot dette forslaget. At det er lett tilgjengelig informasjon om aktiviteter, kosthold, årsplaner, fysiske rammer og ikke minst åpningstider, er viktig for foreldrene, viktig for å få det tilbudet som passer for de enkelte familiers prioriteringer. Det vil også kunne føre til et mer individuelt tilpasset tilbud, som i større grad gjenspeiler det variable arbeidslivet vi har ellers i samfunnet, og de individuelle prioriteringene til hver enkelt familie.

Jeg må si at jeg har lang erfaring både som arbeidsgiver og arbeidstaker og med små barn, og vet hvilket stress det eksempelvis kan være å få tilpasset henting av barn i barnehagen, der standardisering av åpningstid fører til at barnehagebarna omtrent blir kastet ut av barnehagen klokken halv fem. Hvis det da er kø eller andre hindringer for å få hentet, er det ikke lett å være verken barn eller foreldre. Derfor synes vi det er veldig viktig også å kunne ha slik informasjon tilgjengelig for hver enkelt.

Avslutningsvis vil jeg ta opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Lars Bjarne Tvete har tatt opp det forslag han refererte til, og som er omdelt i salen.

Einar Horvei (SV) [13:45:44]: Eg synest det var ein god følelse å jobba med stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen. Med det bakteppet at ein har oppnådd det som var målsetjinga i førre periode, nemleg full barnehagedekning, har ein no ein barnehage med jamt over høg kvalitet, og, som det var nemnt av fleire, med mykje godt personale. Det har vore gjort ein kjempejobb. Dette skal likevel ikkje vera noko sovepute. Det er vel noko av bakgrunnen for denne stortingsmeldinga at me vil vidare. Arbeidet no er å sikra at barnehagen i endå større grad vert ein del av utdanningsløpet, og dermed slå fast at barnehagen er ein pedagogisk institusjon. Her skil jo vårt syn seg frå f.eks. Framstegspartiet sitt. Men barnehagen skal ikkje misse sin eigenart, den skal ikkje verta ein miniskule. Leik skal framleis vera den læringsfremmande aktiviteten. Det er heilt klart presisert i stortingsmeldinga.

Dette med det einskaplege utdanningsløpet er ikkje delt fullt ut på høgresida. Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet har uttrykt skepsis til at barnehagane ligg under Kunnskapsdepartementet og åtvarar mot å gjera barnehagen til ein del av utdanningsløpet til barna. Det er ein skepsis som SV ikkje deler. Me ønskjer jo å knyta veldig nære linjer der.

Til liks med saksordføraren og andre har eg registrert ein del støy omkring det punktet som går på språkkartlegging. Eg har ein følelse av at dette er noko overdramatisert. Det er eit tilbod, ikkje tvang, og det er ei kartlegging, ikkje ei testing. Det er altså ikkje ei ny nasjonal prøve. Og som det vart sagt tidlegare: Alt no vert jo barns kompetanse kartlagd. No er målet å få ei systematisering av dette, og ein meir einsarta metode. Helsekontrollane ved fire år skal sjølvsagt halda fram.

Eg er ikkje av dei som sluker rått alt som vert sitert frå Finland, og som det vert vist til frå den finske skulen, slik enkelte gjer, f.eks. når det gjeld resultat av PISA-undersøkinga. Men det er likevel éin ting som det er vanskeleg å tilbakevisa, og det er at Finland og Noreg har heilt ulike kurver når det gjeld spesialundervisning i skulen. I Finland byrjar dei høgt og sluttar lågt. Dei har altså mange timar i dei første klassane og veldig lite når dei kjem ut i ungdomstrinnet. I Noreg er det omvendt. Me byrjar veldig forsiktig med spesialundervisning, og så aukar det på etter kvart. Det seier seg vel eigentleg sjølv kva som bør vera målet. Finland har i veldig stor grad satsa på tidlege tiltak, og det har bore frukter. Kartlegging av språkferdigheiter i barnehagen kan vera ein reiskap for å setja inn tidlege hjelpetiltak i språkutviklinga, og satsa på at også her vil tidleg hjelp gje best resultat.

I tråd med synet at me skal snakka om eit heilskapleg syn på kunnskap, er det naturleg at skulen får tilgang til kartleggingsresultat, slik at ein også her kan følgja opp med tilpassa undervisningsopplegg, at barna ikkje byrjar på nytt når dei byrjar i skulen. Eg har stor tru på at ein vil sjå resultat av det når dei kjem i ungdomsskulen. Men ein skal ikkje så bort frå utfordringane: Ein må utvikla einsarta og gode metodar. Ein må sikra at kartlegging vert gjord av pedagogisk personell, som igjen stiller krav til tilsetjingane. Og så er det frykt for byråkratisering. Ein skal ha tid i lag med barna, ikkje driva kartlegging. Her er det vesentleg at dei metodane som er tenkt brukte, er knytte direkte til samværet med barna.

Til slutt: Det er viktig å presisera hovudpunkta i arbeidet med stortingsmeldinga:

• sikra likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar

• styrkja barnehagen som læringsarena

• alle barn skal få delta aktivt i eit inkluderande fellesskap

Jenny Klinge (Sp) [13:51:04]: Senterpartiet er oppteke av at vi skal bevare barnehagens eigenart, og at det er leik, omsorg og tryggleik som skal stå i sentrum. Det er viktig at vi ser heile ungen, og at aktivitet og læring skjer på ungen sine premissar. Denne eigenarten er framheva av mange, og står i motsetning til fokuset på testing og rangering som vi kan sjå teikn til andre plassar. Derfor er eg overraska over at det blir påstått at vi no beveger oss bort frå barnehagens eigenart, og mot ein rangeringskultur i barnehagen. Dette bidreg til å spreie ei misoppfatning av kva kvalitet i barnehagen går ut på.

Vi foreslår ikkje å innføre obligatorisk språktesting av alle ungar i barnehagen. Det vi foreslår, er å gjere det obligatorisk å gje eit tilbod om kartlegging av barnets språk ved tre års alder i barnehagen, sjølvsagt underforstått at foreldra har gjeve sitt samtykke. Det betyr at alle ungar skal ha like moglegheiter til å få den hjelpa dei treng.

Ei kartlegging vil bli gjord gjennom å observere ungen i kvardagsaktivitet og leik, det vil ikkje bli ein test der ein rangerer ungane. For å få eit godt bilete av ungane sitt språk og forståing er det viktig at det nettopp skjer i ein naturleg situasjon som ungane kjenner seg igjen i.

Veldig mange kommunar har ei form for kartlegging i dag. Eg trur at ein skikkeleg gjennomgang av korleis denne kartlegginga skal gå føre seg, vil heve kvaliteten og vere med på å hindre den testkulturen vi ikkje ønskjer oss.

92 pst. av kommunane svarer at språket til ungane blir kartlagt i deira barnehagar. Vi vil sikre at kartleggingsverktøya som blir brukte, har nødvendig kvalitet gjennom fagleg vurdering og rettleiingsmateriell. Kompetansen og det faglege skjønnet til pedagogen er avgjerande for at verktøya blir brukte med klokskap og i tråd med regelverket. Vi kan ikkje ha ein situasjon der personale utan tilstrekkeleg kompetanse bruker enkle og kjappe verktøy for å kategorisere ungane. Vi vurderer derfor også å stille krav til personalet sin kompetanse og om at kommunane hjelper barnehagar som manglar tilstrekkeleg kompetanse.

Eit likeverdig barnehagetilbod av høg kvalitet føreset eit godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og heim. Jo yngre ungane er, desto viktigare er det for både ungane og foreldra at personalet har tid til dagleg kontakt og dialog om trivselen og erfaringane til barna. Mange foreldre ønskjer meir medverknad i barnehagen. Foreldre har rett til medverknad, og leiinga i barnehagen har ansvar for å invitere foreldre til å delta aktivt i planlegginga og vurderinga av innhaldet i barnehagen.

Eit godt barnehagetilbod må sikrast uavhengig av om ein går i ein privat eller offentleg barnehage, om det er store eller små barnehagar, gamle eller nye. Lovfesting av likeverdig behandling av godkjende barnehagar vil bidra til å forhindre at det utviklar seg kvalitetsforskjellar mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar.

Med denne stortingsmeldinga tydeleggjer Regjeringa ambisjonane om å sikre eit barnehagetilbod av høg kvalitet til alle. Det store fleirtalet av ungane i alderen eit til fem år bruker mykje tid i barnehagen. Barnehagen har derfor ein viktig rolle i samfunnet og eit stor medansvar for at ungane får ein trygg og god oppvekst og eit grunnlag for eit godt liv.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:54:55]: Etter flere år med fokusering på å bygge nye barnehager er Kristelig Folkeparti glad for at Regjeringen nå endelig setter søkelyset på kvalitet og innhold i barnehagen. Det handler om å ta ungenes hverdag på alvor.

Førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. I perioden 2006–2008 økte antall dispensasjoner fra utdanningskravet med hele 125 pst. Det illustrerer behovet for et krafttak for å rekruttere og beholde kompetent personale.

Meldingen presenterer flere tiltak for rekruttering, og de støttes av Kristelig Folkeparti. Men vi mener at innsatsen på dette feltet må styrkes utover det Regjeringen legger opp til, for å rekruttere nok førskolelærere samt sikre personalet god etter- og videreutdanning.

Det er foreldrene som velger omsorgsløsning for egne unger. Foreldrene må selv få kunne velge om ett- eller toåringen har best av å være hjemme med pappa eller mamma, bli passet av besteforeldrene eller en nabo, eller gå i barnehage. Det valget skal ikke politikerne ta for dem. Reell valgfrihet betyr derfor at det må være et tilbud om kontantstøtte, som er en viktig velferdsordning som gir fleksibilitet. Reell valgfrihet krever også full barnehagedekning og et tilbud av god kvalitet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å ha et mangfoldig barnehagetilbud både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil samt mulighet for kortere oppholdstid. De private barnehagene bidrar til valgfrihet og gir større dynamikk og mangfold i barnehagesektoren. Det stimulerer til utvikling, det stimulerer til kvalitet.

Regjeringen tar videre sikte på å oppnå en likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan på inntil fem år. Kristelig Folkeparti mener likeverdig behandling må være ferdig innfaset før barnehagetilbudet legges inn i kommunenes rammer. Det er viktig for å sikre kvaliteten i de private barnehagene. Kristelig Folkeparti er også bekymret for at mangfoldet svekkes ved at private barnehager som etableres etter 2011, ikke har rett til tilskudd. I praksis betyr det at den frie etableringsretten forsvinner.

På tross av massiv motstand fra fagmiljøene, Utdanningsforbundet og andre legger Regjeringen i meldingen opp til språkkartlegging av unger i treårsalderen i alle barnehager. Selv om det også foregår i dag, er det ingen tvil om at et slikt krav representerer en ny politikk og et signal om en ny tenkning i barnehagesektoren. Det er et paradoks når regjeringspartiene på den ene siden innfører kartlegging av en del av barnets utvikling og en del av barnehagens virksomhet, og så på den andre siden hevder at det ikke skal få noen betydning for hva barnehagens ledelse skal fokusere på framover. Kartlegging av enkelte sider av en virksomhet vil alltid styre innholdet og hva ledelsen skal fokusere på.

Kristelig Folkeparti mener det er viktigere for kvaliteten i barnehagene at førskolelærerne kan være sammen med ungene enn at de bruker tiden på å skrive rapporter om dem. Erfaringer fra Danmark, som har innført språkkartlegging, viser at det brukes unødvendig mye tid på å kartlegge unger som overhodet ikke trenger noen oppfølging, i stedet for å følge opp de ungene som trenger det.

Vi ser klare signaler i meldingen om en mer resultatstyrt barnehage. Det er overraskende at SV ser ut til å være den fremste drivkraften for en slik utvikling, og driver barnehagen i retning av mer fokusering på skole, mer skriftlig vurdering, kartlegging og testing. Vi ser klare signaler om en barnehage som tar skritt i retning av en virksomhet mer på voksnes premisser enn på ungenes premisser. Kristelig Folkeparti fremmer derfor et forslag der vi ber Regjeringen ikke innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging i treårsalderen. Kristelig Folkeparti er også, til dels med samme begrunnelse, kritisk til å overføre skriftlig vurdering av alle barn fra barnehage til skole, fra et frivillig til et obligatorisk pedagogisk tilbud.

Barnehagens mål handler om verdier som ikke uten videre kan måles. Forskning viser at mer kartlegging bidrar til å snevre inn barnehagens innhold. Det er mange områder i barns liv og læring som ikke lar seg omdefinere til resultater på en kartleggingsprøve. Det gjelder bl.a. barnehagen som arena for fri lek, motorisk trening, natur- og kulturopplevelser og refleksjon.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [14:00:14]: Jeg slutter meg til saksordførerens hyllest av barnehagen, og jeg syns i og for seg at det står veldig mye pent i meldinga fra Regjeringa når det gjelder det som er hovedutfordringene, nemlig både kompetanse og kvalitet. Der er vi veldig enige. Men vi er nok litt mer skeptiske til at den ikke inneholder veldig mange konkrete tiltak, og heller ingen store forpliktelser.

Det Venstre har vært opptatt av i de siste års budsjetter, har først og fremst vært knyttet til kompetanse. Det er stor forskjell på det å synes at det er viktig å satse på å få kompetanse og kunnskap inn i barnehagen, det å sørge for at vi får gode fagfolk der – det er et stort skritt mellom det og det å si at barnehagen skal være en del av skolegangen vår. Det siste er Venstre uenig i, og vi støtter nok Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis merknader i saken på akkurat det området. Men vi er veldig for at barnehagen skal være godt faglig fundert, med gode fagfolk som kan se barn, og som kan se barn tidlig. Det er også forskjell på i barnehagesammenheng å foreta en nøyaktig kartlegging og følge alle barn, og det å ha f.eks. en 4-årskontroll med hensyn til språkutvikling, som i dag gjøres på mange helsestasjoner, for å vurdere om barn som ikke har barnehageplass, faktisk trenger en barnehageplass. Derfor mener vi at en skal satse på kompetanse, en skal satse på kunnskap i barnehagen og kunnskap om barnehagen, men det skal først og fremst være slik at barnehagen skal være en arena der barn skal få utvikle seg med basis i lek, og der det skal være lov å henge litt etter, noe som er mye vanskeligere i et skolesystem.

Vi kommer til å støtte forslag nr. 1, så klart. Da barnehageløftet ble gjennomført, sa Hill-Marta Solberg at Venstres påpeking av at en makspris vil føre til en inntektsgradering som gjør at de aller fattigste antakeligvis kommer til å betale det samme som før, mens de aller rikeste får lavere barnehagepris, bare var tull. Men nå ser vi hva følgene av det blir, nemlig at i en by som Oslo har man brukt mange, mange millioner kroner på at de aller rikeste skal få billigere barnehageplasser, mens man i kommunen krampaktig har måttet kjempe for å klare å holde de laveste prisene nede på det samme nivået man hadde før. Hvis Oslo-politikerne hadde fått lov til å disponere disse midlene sjøl og sagt at de bare skulle brukes til å få ned barnehageprisene, tror jeg de heller hadde prioritert at de med under 200 000 kr eller 250 000 kr i inntekt hadde fått gratis barnehageplass, istedenfor å prioritere at de aller rikeste skulle få billigere barnehageplass.

Ellers støtter jeg alt som står om forskning. Det er veldig viktig å få mer forskning på barnehager og på hva en barnehageplass betyr, og på hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Det som står om ufaglært kompetanse, er viktig, nemlig å bygge opp kompetansen til de ufaglærte i barnehagen. Det er det viktig å ha en plan for, og det er viktig å bruke dem. Når vi ser på hvor få varslinger som kommer fra barnehagen til barnevernet, tror jeg det har litt å gjøre med fokuset i barnehagen, der man veldig ofte oppfatter foreldrene som kunden og ikke barnet. Jeg tror det er et feil fokus i veldig mange barnehager når man oppfatter det slik at det er foreldrene som er kunden, noe som gjør at en får et lojalitetsbånd som blir feil. Men det handler også om at vi ikke har nok fagfolk som føler seg trygge på akkurat de avgjørelsene som er så vanskelige som disse er.

Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 2. Vi støtter ikke forslag nr. 3, men det forslaget som er framlagt i salen i dag, forslag nr. 4, kommer vi til å stemme for. Da tror jeg at jeg har klarlagt vår stemmegivning.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:04:58]: Denne debatten markerer en ny fase i den store barnehagesatsingen. Nå har vi hatt en dugnad som har gått land og strand rundt for å sørge for at vi kan tilby en barnehageplass til alle barn. Vi har innført rett til barnehageplass – det skjedde fra 2009. Vi har klart å gjennomføre barnehagereformen uten å senke kravene til kvalitet, og vi kommer igjennom den voldsomme opptrappingen med ca. en tredjedel førskolelærere i barnehagen fremdeles. Men nå er vi ved det stedet der vi skal løfte blikket og se hvilke enorme muligheter vi nå har til å tilby alle barn en plass i barnehagen, til å satse på kvaliteten og til å sørge for at det blir en god arena som vi vet kan stimulere alle barns utvikling, som kanskje er det viktigste virkemidlet vi kan ha for å bekjempe forskjeller mellom barn og gi alle like muligheter.

Dette er en satsing som jeg er veldig stolt av, jeg er stolt av det samarbeidet som har vært. Men jeg synes det er paradoksalt at det i mange sammenhenger hvor vi har diskutert små barns oppvekst, synes å være mindre status og oppmerksomhet knyttet til det, selv om alle, når de tenker seg om, vet at det vi investerer i de minste, er det viktigste vi kan gjøre. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå kan diskutere kvalitet og innhold i barnehagen og hvordan vi skal sørge for at vi klarer å få til et så godt tilbud som mulig til alle. Det vi da vet, er at vi kommer til å trenge flere førskolelærere for å lage en god kvalitetsbarnehage og for å oppfylle den pedagognormen vi allerede har. Vi har for mange dispensasjoner, selv om vi har klart å holde ca. en tredjedel av de ansatte i barnehagene som førskolelærere. Det er for stor variasjon mellom barnehagene, og vi trenger å sikre en likeverdig kvalitet. Vi vet at vi trenger et bedre samspill mellom de ulike kommunale tjenestene for barn – barnehagen, skolen, PP-tjenesten, barnevernet og helsetjenesten. Alle disse utfordringene er det vi nå adresserer.

Jeg er glad for at flertallet i Stortinget støtter at vi skal ha en ambisiøs barnehagepolitikk med en klar tilslutning til at barnehagen er et pedagogisk tilbud, og at det betyr at vi må ha klare krav om pedagogisk kompetanse i barnehagene. Det er et klart satsingsområde i meldingen, og det er det viktigste vi skal jobbe for framover; å sørge for at vi har god kvalitet. Vi må sørge for at den pedagognormen vi har i dag, etterleves, og – som det sies fra flertallet – vi må heve ambisjonsnivået når vi ser at vi har en mulighet til å komme lenger når det gjelder dette.

Jeg er også opptatt av alle de assistentene som jobber i barnehagene. Det er mye kompetanse blant assistentene i barnehagene, og det er mulighet for å øke den kompetansen. Jeg vet at mange av assistentene ønsker å ta fagbrev og oppfordrer kommunene til å gi dem tilbud for å utvikle seg i sin jobb, enten de ønsker å ta fagbrev eller kanskje noen av dem også ønsker å gå videre og ta førskolelærerutdanning.

Om et år står vi ved en ny milepæl i barnehagedebatten. Det er da kommunene skal overta ansvaret, og de øremerkede midlene skal inngå i rammene til kommunene. Det kommer til å sette oss overfor større utfordringer med tanke på hvordan vi skal sørge for å følge opp kvaliteten og innholdet i barnehagene, og jeg er glad for at Stortinget er opptatt av hvordan vi skal klare å sikre det godt.

Så noen kommentarer til det som har vært mest omdiskutert i forbindelse med denne meldingen, og det er spørsmålet om kartlegging av barns språkutvikling. Siden jeg er ny statsråd, så har jeg forbeholdt meg retten til å se med nye øyne på en del av de forslagene som ligger her, for å se om jeg synes at begrunnelsen var god. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er en god begrunnelse for å innføre språkkartlegging i barnehagen – ikke i form av tester eller prøver, men som et system for å ha en bedre observasjon av barns utvikling. Jeg var i en barnehage hvor de sa at de hadde dette som et verktøy for observasjon, og at de fikk et mer trent blikk for å følge barnas utvikling. Det er det som er meningen. Når vi da også vet at veldig mange kommuner allerede har innført det, trenger vi en nasjonal veiledning og retningslinjer for hvordan det skal skje, for vi har også mange tilfeller av prøver som ikke bør foregå i barnehagene. Når vi vet at de fleste barnehager allerede har et system for å følge med på dette, tilsier det også at vi har en plikt til å sikre at det er god kvalitet i det tilbudet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [14:10:28]: Fra SV har det i forrige periode, og i denne perioden, blitt veldig fokus på fattigdomsproblematikken i Norge. Det har ikke vært så mye diskutert i denne saken her, men en ting som kommer opp når det gjelder fattigdomsproblematikk og betalingsevne for dem som tjener minst, er betaling i barnehagene. Telemarksforskning har hatt en undersøkelse, som også er blitt gjengitt av PBL, Private Barnehagers Landsforening, som klart viser at maksprisen slår helt feil ut, også i forhold til søskenmoderasjon. De som skal betale minst, har faktisk fått en økning i barnehageprisen i forhold til dem som betaler makspris, som har fått en nedgang. Mitt spørsmål til statsråden er: Har hun gått inn i disse tallene og sett på dette? Hva vil statsråden gjøre for å utjevne denne forskjellen, slik at de som har problemer med betaling, får en lavere betaling?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:11:31]: Jeg er helt uenig i at det ikke skulle være et mål å få redusert prisen i barnehagene. Jeg tror utrolig mange har glemt hvor ekstremt dyr en barnehageplass var – for fattig og for rik – for kun få år siden. Prisen er redusert for de aller fleste.

Stortinget var, da vi lagde barnehagereformen, opptatt av at kommunene skulle foreslå inntektsgradering – søskengradering – og tilby rimeligere barnehageplasser til dem som hadde dårlig råd. Og så vet vi at det fins ganske mange forskjellige kommunale måter å gjennomføre det på. Problemet med det som er flertallets forslag her i dag, er at hvis man innfører det, med den kunnskapen vi har i dag, så kan enkelte risikere å få en dyrere barnehageplass. Det vi trenger, er en god nok oversikt over hvordan dette ser ut i hver enkelt kommune. Det skal vi få til gjennom barnehageundersøkelsen, og så skal vi komme tilbake til hvordan vi skal jobbe med gradert foreldrebetaling.

Olemic Thommessen (H) [14:12:38]: En del av de mange reaksjonene som har kommet når det gjelder språkkartlegging i barnehagen, tror jeg må forstås i lys av de underliggende trender som har vært, altså en del av den debatten som er om læring – læringsaspektet – i barnehagen.

Små barn vil vi det beste for, og derfor vil vi gjerne vite mye om dem. Vi vil kartlegge og vite noe om språkutviklingen, vi vil kanskje også vite noe om kunnskapsutviklingen når det gjelder tall og bokstaver – det er noe med den personlige utviklingen som det i og for seg er lett å forstå at man vil følge. Så skal altså dette barnet forhåpentligvis få med seg et stykke papir videre opp i skolen. Da tenker jeg: Mon tro om det ikke er et personvernaspekt ved dette? Mon tro om ikke også små barn faktisk har behov for å kunne begynne med blanke ark når de går inn i skolen, at det å kartlegge barns, og sånn sett enkeltmenneskers, ferdigheter og kunnskaper på alle områder, til slutt når et punkt hvor personvernet må veie tyngre? Jeg skulle gjerne høre statsråden reflektere litt rundt det.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:14:00]: Jeg skjønner godt – og jeg mener at det er sunt – at det er diskusjon rundt kartlegging av barns språkutvikling i barnehagene. Jeg mener det er helt avgjørende at man har et kritisk blikk på hvordan dette gjennomføres, og at man ikke tenker «skolsk» når man vurderer barnehagen. Barnehagen har en veldig viktig verdi i den pedagogikken som vi tradisjonelt har i den norske og nordiske barnehagetradisjonen. Men jeg mener at vi har funnet den balansen som gjør at man får et tilbud – det er jo ikke obligatorisk, det er et tilbud – om et verktøy som gjør at man kan finne ut av om barn har problemer med språkutviklingen på et tidlig stadium. Vi har altfor mange ganger opplevd at man sier om en 18-, 19- eller 20-åring, at han kunne man se slet allerede i barnehagen. Sånn kan vi ikke ha det. Hvis man ser at en treåring sliter, så skal en treåring ha hjelp. Jeg har stor forståelse for at det er diskusjon rundt dette, ikke minst fordi vi har så mange eksempler fra Høyre-styrte kommuner, som hals over hode har satt i gang de rareste tester av småbarn i barnehagen uten noen av de kritiske innvendingene som Thommessen her kommer med. Så jeg forstår den tilbakeholdenhet som har vært i barnehagesektoren når det gjelder dette. Det jeg ikke forstår noe av, er hva Høyre mener om språkkartlegging.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:15:29]: Det er mange spørsmål man kunne ha ønsket å stille statsråden om språkkartlegging, ikke minst knyttet til statsrådens siste kommentar om at man stadig vekk hører: Ja, men dette så man allerede i barnehagen; her trengs det spesiell oppfølging. Det var jo nettopp det som også ble sagt fra fagmiljøene på høringen: Dette klarer vi faktisk å kartlegge uten kartleggingsverktøy og pålegg om kartlegging.

Mitt første spørsmål går nettopp på statsrådens understreking av at dette bare er en observasjon. Men hvordan kombinerer man et tilbud om observasjon med frivillighet, siden dette bare skal være et tilbud?

Det andre spørsmålet er knyttet til det som ble sagt på høringen, om at problemet med testing og kartlegging er at man glemmer det som er det egentlige formålet, at «testene i praksis overtar som styringsredskap» – sitat etter Solveig Østrem, Høgskolen i Vestfold. Jeg ønsker at statsråden oppklarer dette: Hva er det fagmiljøene har misforstått?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:16:37]: Det er ulike oppfatninger av dette i fagmiljøene, og det er ulike former for kartlegging og testing man kan ha ulike oppfatninger om. Men det som vi har gått inn for i forbindelse med kvalitetsmeldingen i barnehagen, er nasjonale retningslinjer for kartlegging, som skal sikre kvalitet, som baserer seg på observasjon, som ikke skal endre barnehagens utgangspunkt der lek er det sentrale med tanke på læring, og der man tar utgangspunkt i det som er førskolens og barnehagens særpreg.

Denne måten å tilnærme seg diskusjonen om kartlegging på, slik flere gjør, synes jeg derfor ikke stemmer overens med det som faktisk foreslås i meldingen. Vi har i dag språkkartlegging på helsestasjonen. Barn kan være opp til fem år før de kommer på helsestasjonen, til en halvtime med en helsesøster som ikke kjenner dem. Det er klart at førskolelærere og assistenter i en barnehage er mye nærmere til å observere et barns utvikling over tid, i sitt rette element og i trygge omgivelser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunn Olsen (A) [14:18:08]: Jeg er glad for at mine barnebarn slapp å stå i den barnehagekøen som mine barn måtte gjøre. Det som er så bra, er at Regjeringa har lagt vekt på å fullføre barnehagedekninga uten at det skal gå utover kvaliteten på barnehagene, slik statsråden sa.

Barnehagene er blant de viktigste bidragsyterne når det gjelder å gi barn i et moderne samfunn en trygg hverdag. Ingen foreldre kan utføre sine daglige gjøremål på en god måte uten trygghet for barna. Det har det til nå ikke vært særlig stor politisk uenighet om.

For kvalitetsarbeidet i barnehagene har Regjeringa valgt tre viktige hovedmål: sikre likeverd og høy kvalitet, styrke barnehagen som læringsarena, og at alle barn skal få delta i et inkluderende fellesskap. Derfor er jeg veldig forundret over at denne debatten har tatt en slik vending.

Språkkartlegging i barnehagen har fra opposisjonens side tatt det meste av oppmerksomheten, og det er vanskelig å få tak i ryddigheten i begrepene og den massive motstanden. Mindretallet – altså opposisjonen – ønsker ikke obligatorisk språktest av barn i barnehagen. De ber oss om ikke å gjøre noe vi ikke har tenkt å gjøre. Vi foreslår ikke obligatorisk språktest av alle barn i barnehagene, men vi foreslår å gi et tilbud om kartlegging av barnets språk ved treårsalderen. Vi har registrert den massive tilstrømmingen av innvendinger fra ulike fagfolk. Heldigvis er også dette bildet nyansert. For eksempel mener man ved Høgskolen i Oslo i dag at debatten er unyansert, og at man mangler kunnskap om ulike former for kartlegging.

Jeg har lyst til å spørre opposisjonen: Er ikke hørselshemmedes organisasjoners argument viktig for opposisjonen? Er det ikke viktig at de som trenger det mest, vil bli fanget opp av et system? Det er ikke kartlegginga i seg sjøl som er viktig, men at barn med særlige behov for språkstimulering oppdages tidlig. Det må da være kjempebra! At barnehagene får kunnskap som gjør at de kan tilrettelegge gode språkmiljøer, øker jo bare kvaliteten i barnehagene.

Pedagogenes hovedverktøy for å finne ut om barna har forsinket språkutvikling, er observasjon. Hva er det som er så skremmende med det, når 92 pst. av kommunene svarer at barnas språk blir observert allerede i barnehagene? Vi vil jo bare sikre at kartleggingsverktøyene som brukes, har høy kvalitet gjennom faglig vurdering.

Vi vil jo så gjerne at barna våre skal være trygge og inkludert der de oppholder seg. Det er lett å falle utenfor leken og fellesskapet dersom man ikke har språk og kan gjøre seg forstått av de andre barna.

Det er stadig vist til eksempler fra Danmark, som fra 2007 har stilt krav til kommunene om at de skal tilby alle barn en språkvurdering. Foreldrene kan sjøl velge om de vil benytte seg av tilbudet, med unntak av foreldre til tospråklige barn. Tilfeldigvis har jeg sjøl barnebarn i danske barnehager, og jeg må bare si at det har vært utelukkende positivt og trygt å vite at de barna blir observert i barnehagen, at de blir fulgt opp, slik at vi også kan følge med på om de utvikler det danske språket slik at de kan følge alle aktiviteter og gjøre seg forstått blant de danske barna. At danskene nå ser ut til å endre på det, kan vel heller ses i sammenheng med en generell nedjustering av en rekke velferdsgoder i Danmark. Dette er ett av mange tiltak.

Så er det en annen ting med danskene, og det er at de er veldig opptatt av at barnehagebarna skal være klargjort for skolen. De har veldig sterk og god dialog med foreldrene på det området. De blir ikke skjøvet inn i skolen hvis ikke de er klare for det. Slik skal vi også gjøre det.

Så til det siste: Barnehagene er i en enestående posisjon til å se om barn er utsatt for omsorgssvikt. Å styrke samarbeidet med barnevernet og å styrke kompetansen hos de ansatte i barnehagen slik at de er faglig i stand til å ta de vanskelige valgene, er virkelig en investering i barns framtid.

Ib Thomsen (FrP) [14:23:14]: Det er stor enighet om at vi skal ha et godt barnehagetilbud i Norge. Det er stor enighet i Stortinget om at vi skal ha et godt og likt tilbud i alle kommuner, og det er stor enighet om at vi skal ha kvalitet i barnehagene. Det var også stor enighet om barnehageforliket i 2003, og det var stor enighet om at barnehagereformen skulle fullfinansieres med statlige midler. I år måtte kommunene selv bidra med 700 mill. kr utover det Stortingets barnehageforlik forutsetter. Når man kjenner til kommuneøkonomien, og når man kjenner til den stramme og tøffe hverdagen kommunene har med mange lovpålagte oppgaver, skjønner man at dette er tøft for kommunene.

Sverige og Danmark har ment noe om kartlegging. De har gått bort fra det eller reduserer det. De mener at det tar bort for mye verdifull tid som er viktig å ha sammen med barna når det gjelder lek og samspill, og utvikling av barna på den måten. Mange vil oppfatte denne kartleggingen som en start på en skolegang – altså en kartlegging av kompetanse.

Alle er enige om at barnehagene skal utvikles, men mange ser på kartleggingen som et minus. Det må være økonomi på plass i kommunene, og mange mener at denne kartleggingen vil ta en del av økonomien. Man mener at utvikling av lek kanskje er bedre – finne andre måter å drive barnehage på enn hva som har vært gjort fram til i dag for å definere kvalitet. Da snakker man om dans, om utebarnehager, friluftsbarnehager, og man snakker altså om en helhetlig barnehage som gjenspeiler samfunnet.

Vi må ha tillit til dem som jobber i barnehagen. Vi må ikke kalle det støy når de som jobber i barnehagen, og som er fagfolk, sier noe om dette med kartlegging. Vi kan ikke kalle det støy. Vi må lytte til denne type innspill. Disse kartleggingene kan minne noe om hva som foregår i Kina, og om hva som har foregått i det tidligere Øst-Europa. Ja, det er et kartleggingshysteri i Norge. Vi skal kartlegge alt i stedet for å se på barna som en enhet. Dette går ut over kvaliteten, og, som jeg sa tidligere, det går også ut over økonomien i barnehagene.

Av statstilskuddet til barnehagene mangler det mye. Ifølge KS mangler det 1,5 milliarder kr for å få barnehageforliket fullfinansiert. Løftene er altså ikke innfridd. Dette er pinlig. Det er et nederlag for Stortinget, der det var stor enighet om dette. Statsråden sa ikke noe i sitt innlegg om hvorfor ikke reformen var fullfinansiert, og om hvorfor det ikke var penger.

Finansieringen burde ha vært gjennomført slik Fremskrittspartiet foreslo, ved direkte overføring av midler fra staten til barnehagene. Det er ingen vits i at det går via kommunene, for kommunene blir jo overkjørt allikevel. Med de økonomiske utfordringene kommunene har i dag, burde det være en selvfølge at de kunne stole på det løftet som ble gitt av et stort flertall i Stortinget, om at barnehagereformen skulle fullfinansieres.

Kommunene bygger i økende grad barnehager som foreldrene ønsker for sine barn. Det kaller kommunene kvalitet. Enklere og billigere løsninger som korttidsbarnehager og familiebarnehager reduseres. I en situasjon med full barnehagedekning, som det er i mange kommuner i dag – kommunene har vært flinke til å følge opp Stortingets ønske om full dekning – vil det i perioder være barnehager med ledige plasser, noe som også vil øke gjennomsnittskostnadene. Dette er en utfordring for barnehagene, og det kan senke kvaliteten. Hva mener regjeringspartiene om det? Ingenting! Full barnehagedekning var et viktig prosjekt, og det bør vi fokusere på. Da bør også kvaliteten være der.

Regjeringen må ha et annet fokus enn fokus på kartlegging, som den har i dag. En kartlegging av barn bør gjøres på den måten man gjør i Danmark, gjennom lek og annen aktivitet, og ikke kalle det støy når ansatte og fagfolk sier hva de mener, og når de snakker om hvilke konsekvenser dette vil ha for de ansatte og for barna i barnehagen. Vi må spille på lag med de ansatte, ikke bare hylle i festtaler.

Olemic Thommessen (H) [14:28:37]: Jeg synes det var flott å høre statsråden peke på dette med status knyttet til det som handler om barn. Det er nemlig slik at på veldig mange områder tar man ikke barn så høytidelig – det er ikke så farlig.

Men i forlengelsen av det ble jeg nok tilsvarende skuffet over statsråden da hun på mitt spørsmål i replikkordskiftet ikke hadde en eneste refleksjon knyttet til personverndimensjonen i det vi snakker om, når vi nå diskuterer denne kartleggingen. Hun snakket om mye annet som jeg skal komme tilbake til, men selve det at barn faktisk er små mennesker som har de samme kravene til personvern som oss andre, hadde hun ingen tanker om. Det synes jeg ikke lovet så veldig bra.

Jeg mener det er viktig at vi noen ganger opp gjennom livet får mulighet til å begynne med blanke ark. Jeg mener at det er et problem i skolen, at det kan være tilløp til at man stigmatiseres opp gjennom skoleløpet. Man får et stempel som man sliter med. Til en viss grad er det vanskelig å komme rundt akkurat det. Men er det da virkelig nødvendig – jeg hadde nær sagt – å begynne før tiden? Er det virkelig nødvendig at vi allerede i barnehagen – hvor vi vel har hatt hver våre modningsløp – skal begynne å skrive på den store boka som skal følge oss videre?

Så etterlyste statsråden hva Høyre mente om språkkartlegging, og det skal hun nå få høre. Saken er at hvis statsråden hadde fulgt med i timen tidligere i denne perioden, ville hun ha sett at Høyre flere ganger har foreslått – at vi har fremmet – forslag om språkkartlegging i forbindelse med fireårskontrollen, som er en del av den helsemessige oppfølgingen av barn som vi har i vårt samfunn. Det står vi fast ved. Men det er et poeng å holde det til tanken om helse og ikke gjøre det til en del av tanken om utdanning. Det er i det perspektivet regjeringspartienes og Regjeringens forslag blir problematisk. For det er jo en debatt – og det har vært en debatt i noen år – om i hvilken grad barnehagen er et forum med utgangspunkt i lek, eller om det er et sted hvor man skal begynne et utdanningsløp, så å si. Jeg minner om at da Regjeringen hadde lave bevilgninger til forskning i forrige stortingsperiode, pleide daværende finansminister Kristin Halvorsen å svare at man hadde god samvittighet for dette på grunn av den store barnehagesatsingen, for det var starten på utdanningsløpet. Vel, jeg skal ikke trekke det for langt, men det er allikevel et perspektiv å ta med.

Det man bekymres for – og som også Høyre bekymrer seg for – er nemlig at man skal miste den grunnleggende forskjellen vi har mellom barnehage og skole. Der skole skal ha læringsfokus og bruke de virkemidler som det tilsier, skal barnehagen ha fokus på lek og utviklingen av hele bredden av det som handler om utvikling av en personlighet, altså der læring er nøkkelord i skolen, skal lek være nøkkelord i barnehagen.

Allerede i dag vil jo en godt utdannet barnehagepedagog også følge med på språk. Så jeg regner med at når man nå skal kartlegge dette, handler det om å oppgradere den innsatsen i barnehagen. Slik har jeg også forstått det. Det betyr også at det kreves ekstra kompetanse. Den manglende kompetansen vi har i dag av pedagogisk personell, blir mer penibel, og vi har helt åpenbart en ressursproblematikk når det gjelder bemanning og utdanning, som jeg synes Regjeringen har gått for enkelt forbi.

Den andre svakheten ved dette er jo at de barna som trenger det mest, går kanskje ikke i barnehage. De ville ha blitt fanget opp hvis vi hadde hatt en språkkartlegging i fireårskontrollen. De vil ikke bli fanget opp av dette. Slik sett synes jeg også det er påfallende at Regjeringen angriper spørsmålet om språkutvikling fra den enden, for det betyr jo igjen av Regjeringen setter system og systemtenkning foran egentlig å nå dem som trenger det aller mest.

Så Høyre stoler på førskolelærerne. Vi tror at språkutvikling vil bli ivaretatt med kompetente lærere, helt uavhengig av om man har en obligatorisk kartlegging eller ikke. Vår oppskrift er å ta tak i dette i forbindelse med fireårskontrollen.

Gunn Karin Gjul (A) [14:34:09]: (komiteens leder): Etter å ha hørt debatten i dag er det bare å konstatere at Regjeringen nå får bred tilslutning til å styrke kvaliteten i barnehagene. Samtidig må jeg si at jeg blir litt forundret og litt forvirret over hva som egentlig er Høyres barnehagepolitikk. Ser vi på Høyres utstillingsvindu i Oslo og det som Torger Ødegaard gjennomfører i barnehagene i Oslo, er jo det en helt annen politikk enn det Høyre på Stortinget ønsker. Torger Ødegaard har faktisk søkt departementet om å få sette i gang med læringsmål i barnehagene, og han ser jo åpenbart på barnehagene som en del av utdanningsløpet i Oslo. Da synes jeg det er litt underlig at Høyre på Stortinget er så kritisk til en regjering som ønsker at man faktisk skal kartlegge språkegenskapene til barna i treårsalderen, noe som overhodet ikke har noe å gjøre med læringsmål, og som overhodet ikke har noe å gjøre med det Høyre i Oslo prøver å gjennomføre.

Så har vi sett at Dagsavisen de siste par dagene har skrevet om foreldre som går fra privat barnehage til privat barnehage og ber på sine knær om å få en barnehageplass til barnet sitt, og gjør det til en oppsiktsvekkende sak. Situasjonen er jo at foreldrene har gjort det i mange, mange år nå. Det som er det positive, er at det er færre og færre foreldre som gjør det, og forhåpentligvis slipper alle foreldre i løpet av et års tid å gå til det skrittet at man må be på sine knær for å få en barnehageplass, fordi man faktisk har fått full barnehagedekning.

Vi har altså gått fra at barnehage var en rett for de få, til at det nå er blitt en rett for alle. I 1975 var det faktisk slik at det bare var 7 pst. av barna mellom ett og fem år som hadde barnehageplass, mens det i dag er slik at 96 pst. av alle barn som begynner i skolen, har vært innom barnehagen før de begynner på skolen. Det er altså den største velferdsreformen på 30 år. Vi har fått full barnehagedekning, og i tillegg har vi lovfestet retten til barnehageplass. Det meldingen nå dreier seg om, er at nå tar vi det neste skrittet. Nå har vi fått på plass kvantiteten, og nå skal vi sikre kvaliteten ytterligere. Det som er det positive her, er at til tross for den massive utbyggingen vi har hatt de senere årene, har vi likevel greid å holde oppe pedagogtettheten. Vel å merke er det slik at en del kommuner har fått dispensasjon, men det har ikke hatt negative utviklingstrekk. Men skal vi lykkes med å fylle opp de ubesatte førskolelærerplassene, er vi nødt til å utdanne mange nye førskolelærere de neste årene. Det har Regjeringen satt i gang med. Vi har utvidet utdanningskapasiteten med 900 nye førskolelærerutdanningsplasser, og hvis vi fortsetter med det de neste par årene, vil vi klare å dekke opp de ubemannede plassene i 2012. Likevel vil vi være langt fra å være i mål. Vi er – som sakens ordfører nevnte tidligere i dag – det eneste OECD-landet som verken har 50 pst. pedagogtetthet eller 80 pst. barnefaglig kompetanse i barnehagene. Så vi er nødt til å fortsette å utdanne flere. Etter hvert må vi også sette oss mer ambisiøse mål for bemanningen i barnehagene.

Jeg er litt overrasket over høyresidens kritikk av barnehagene som et sosialt utjamningsmål. Fra regjeringspartienes side mener vi at sosial utjamning er viktig, for det er dét som vil gi alle barn en god mulighet, og vi vet at de barna som har gått i barnehage, har bedre forutsetninger for å klare seg senere enn barn som ikke har gått i barnehage. Vi vet også at barn av ressurssterke foreldre i større grad bruker barnehage enn barn av ikke-ressurssterke foreldre. Ergo: Barnehagen er et viktig redskap for å utjevne sosiale forskjeller. Det poengterte Fordelingsutvalget da de overleverte innstillingen sin til tidligere finansminister Kristin Halvorsen. Men dette har også blitt poengtert gjennom Folkehelseinstituttets forskningsrapport.

Helt til slutt må jeg si at jeg er også litt overrasket over den store striden rundt språkkartlegging, for det framstilles som om det er noe helt nytt man skal starte med i barnehagene, og som alle førskolelærere motstridende blir revet med på. Men 90 pst. av kommunene gjør det i dag, og det er mange førskolelærere jeg har møtt i senere tid, som mener at dette er et veldig positivt tiltak for at de skal klare å kartlegge hvilke barn som trenger ekstrahjelp med språket sitt. De sier veldig tydelig og klart at skal vi klare det, er vi nødt til å sjekke alle barn, slik at vi ikke overser de barna som aller mest trenger det.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Håbrekke (KrF) [14:39:36]: Jeg tar ordet for det første for å presisere at Kristelig Folkeparti ønsker å støtte forslag nr. 4 fra Høyre, som er utdelt. Vi ser det som en riktig utvikling for barnehagetilbudet videre å få et løpende opptak, så sant det kan gjøres på en måte som gjør at kommunene har tilstrekkelig tid til å behandle søknadene, og fases inn innenfor ansvarlige budsjettrammer. Vi vil støtte forslaget.

Så tar jeg ordet for å følge opp debatten om språkkartlegging, for det sies fra regjeringspartiene at det har vært uklare argumenter mot språkkartleggingen. Vel, argumentene har kommet meget tydelig fram i mange innlegg, mens forsvaret for dette forslaget har vært desto mer uklart. Representanten Thommessen har hatt noen viktige refleksjoner og betenkninger omkring hensynet til personvern og behovet for barn til faktisk å kunne starte med blanke ark.

Når det sies at 90 pst. av kommunene allerede har denne typen tilbud, og at det er mange førskolelærere som synes dette er bra, så er det riktig. Men faktum er at førskolelærernes egen organisasjon har sagt tydelig fra i forbindelse med komiteens behandling om at dette forslaget er man faktisk imot. Det er fordi man nettopp ser at å innføre et sånt krav til kommunene og til barnehagene faktisk innebærer en ny politikk og en ny retning. Vi har heller ikke fått svar på hvordan det skal forstås at det utelukkende dreier seg om observasjon, som man heller ikke skal bruke særlig tid på, og som igjen skal være et frivillig tilbud. Hvordan kan observasjon av barn være et frivillig tilbud til foreldrene?

Så vil jeg sitere fra Solveig Østrem fra Høgskolen i Vestfold, som leder arbeidet med å innføre en ny rammeplan for barnehagen, som i komiteens høring sa:

«Barnehagens mål handler om verdier som ikke uten videre kan omskrives i termer som evidens og effekt, utbytte og lønnsomhet. Problemet med testing og kartlegging er at man glemmer hva som er det egentlige formålet, og at testene i praksis overtar som styringsredskap, slik at den daglige praksisen styres mot mer eller mindre vilkårlige detaljmål.»

Det er ikke noe som er spesielt for barnehagesektoren. Dette er en generell, anerkjent organisasjonsteori for alle organisasjoner. Dette er et redskap som innføres, og som vil påvirke ledelsen og utviklingen av barnehagesektoren videre.

Når man også viser til de hørselshemmede som bekreftet på høringen at det var hørselen det var viktig for dem at man fikk testet, så har man faktisk andre verktøy for det enn å tilby språkkartlegging i samtlige barnehager over hele landet. Debatten viser med all tydelighet at man ønsker å problematisere at noen velger andre ting – at barn ikke går i barnehage – og at det er en mer resultatstyrt og skolefokusert barnehage vi beveger oss i retning av.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:43:06]: Når denne debatten er over, tror jeg alle som har sin hverdag i barnehagen, eller som hver dag forholder seg til barnehagen som foreldre, kan senke skuldrene og ta diskusjonen om språkkartlegging med et litt annet fokus. For en del av de argumentene som er brakt til torgs når det gjelder språkkartlegging, dreier seg om testing som vi ikke foreslår.

Vi foreslår ikke «testing», vi foreslår ikke «obligatorisk». Vi foreslår verktøy som gjør det mulig å overvåke barns språkutvikling mer bevisst. Det er faktisk veldig viktig fordi språkutvikling kan man f.eks. sette i gang tiltak for i barnehagen – bli mye mer observant i forhold til hvordan man jobber med språk i barnehagen, og dermed være med på å gi ungene en bedre start.

Så til dette som dreier seg om hva slags dokumentasjon eller hva slags opplysninger man skal overføre fra barnehagen til skolen. Det er en viktig debatt, og det dreier seg både om hvordan man har jobbet i barnehagen, og om hva man skal opplyse om et barn. Det reiser spørsmål rundt personvern – det er helt riktig. Men det reiser også spørsmål som ikke egentlig er personvernspørsmål, men som dreier seg om: Er det sånn at et barn skal få lov til å begynne med blanke ark, at ingen skal vite noe om en når man møter til første skoledag? Det kan jo være et edelt mål på en måte. Men hvis det er et barn som har spesielle utfordringer, så er det klokt at skolen vet om det. Men det skal også være sånn at hvis man har spesielle interesser – om det er noe spesielt man kan – så bør skolen også vite om det. Dette skal vi nå sørge for at vi skal få sendt på høring, at vi tar den diskusjonen.

Det er viktig ikke å gjøre noe hals over hode og tenke at mest mulig ukritisk overføring av informasjon fra barnehage til skole er det beste. Det er viktig å finne en form på dette som gjør at det som er relevant, og som kan hjelpe barnet, kan overføres, men at voksne samtidig kan ha mulighet til å se på et barn med nye øyne også.

Når det gjelder Høyre, skjønner jeg rett og slett ingen ting. Høyre i Oslo foreslo en kartlegging i barnehagen som heter «Her kommer jeg …» – fra barnehage til skole. Det var en poenggiving til barn, ikke bare knyttet til språk, men til mange ulike ferdigheter. Det ble så stort opprør i Oslo at de måtte trekke den tilbake. Asker kommune, Stavanger kommune og diverse andre Høyre-styrte kommuner driver med kartlegging av språk i barnehagen. Noen gjør det ganske fornuftig. Hva er Høyres nasjonale politikk? Å pålegge Høyre lokalt å stoppe det? Å si at dette har ingen ting med språkutvikling eller læring å gjøre; dette har med helse å gjøre, så det skal foregå på helsestasjonen slik som det gjøres i dag? Men da vil jeg avvente og se hva slags nasjonale direktiver som kommer fra Høyre på Stortinget, når de har én mening lokalt – til dels ganske ekstreme meninger om testing lokalt – og en helt annen mening sentralt.

Solveig Horne (FrP) [14:46:36]: Det har vært interessant å følge debatten her. Vi behandler altså kvalitet i barnehager. Det ligger flere forslag i saken, men det eneste som får den skikkelige debatten, er språkkartlegging. Kvalitet i barnehagene må jo være mer enn akkurat språkkartlegging. Det må være et mangfold av tilbud til barna på forskjellige barnehager. Jeg tror at når man får full barnehagedekning, kommer det til å være mye mer fokus på kvalitet og på at foreldrene selv kan få lov til å velge de barnehagene som passer best for deres barn. Men når lederen for komiteen, representanten Gunn Karin Gjul, i sitt innlegg sier at de barna som går i barnehager, klarer seg bedre enn de barna som ikke går i barnehage, får det i hvert fall en representant fra Fremskrittspartiet til å steile. Dette er forskjellen mellom den sosialistiske regjeringen vi har i dag, og den borgelige siden. Sosialistene pakker det inn på en fin måte at de ønsker at i grunnen skal alle barn gå i barnehage. For Fremskrittspartiet er det viktig at foreldrene selv velger om de vil ha barna sine i barnehage eller ikke.

Så syns jeg at regjeringspartiene bortforklarer hele språktestingen. Det er ikke hvem som helst som har sendt e-post til oss, eller som har vært på høring og uttalt seg om dette. Det er både Utdanningsforbundet og førskolelærere – det er de som jobber med det til daglig.

Det vises til Danmark i flere innlegg her. Når Danmark har kommet til at de bruker unødvendige ressurser på å teste barn som i grunnen ikke trenger det, som ikke trenger å få ekstra oppfølging, og heller mener at man må bruke de ressursene på de barna som virkelig trenger det, mener jeg at Norge må se på de erfaringene som er gjort der, og ta dem med seg før vi går inn på dette.

Olemic Thommessen (H) [14:48:51]: Statsråden skjønner ingen ting av Høyres politikk. Jeg tror vi alle kan finne kommuner rundt omkring som kanskje ikke følger partipisken. Det er mulig det er noen flere Høyre-styrte kommuner som ikke følger partipisken, enn det f.eks. er arbeiderpartistyrte kommuner, men en viss bredde blir det. Vi tror det kan være et poeng at man får reaksjoner på ting, og at man har kommuner som faktisk kjører litt forskjellige løp. Det er en helt annen diskusjon enn å kjøre sentrale direktiver om å gjennomføre noe som et system, og det er det det er snakk om her.

Så er det jeg som ikke skjønner noen ting. Jeg skjønner ingen ting av hva statsråden mener om språkkartlegging. Hva er det egentlig hun snakker om? Det skal være frivillig. Det skal ikke være obligatorisk, og så skal det ikke være tester. Men hva er det egentlig? Hva skal man gjøre? Man må vel da gjøre noe for å foreta denne kartleggingen? Man må vel prøve ut noe? Hva dreier det seg om? Det er umulig å få tak i hva det dreier seg om. Så dreier det seg kanskje ikke om så mye? I så fall kan det jo tenkes at det ikke er så mye å snakke om, men det er det veldig vanskelig å sette seg inn i. Hvis man skal avmystifisere dette, må man jo kunne ha en slags konkret beskrivelse av hva språkkartlegging innebærer. Er dette en ekstra utdannelse i førskolelærerutdanningen? Er det snakk om en eller annen form for logopedisk utdannelse? Skal det komme folk utenfra for å følge opp dette? Altså en eller annen form for beskrivelse. Hvis man skal gjennomføre dette som en standard over hele landet fordi man vil rydde opp – jeg tror det gjelder atskillig flere enn de Høyre-styrte kommunene når det gjelder hvordan man gjør det – må man jo beskrive en standard som da kommunene er nødt til å følge. Ellers er jo dette innholdsløst. Så her er det flere spørsmål i luften enn det er svar, og det gjør at dette er en sak som faktisk er ganske vanskelig å forholde seg til. Da må man regne med at man får reaksjoner, og man må regne med at saken leses i lys av de diskusjoner som ellers er når det gjelder barnehage og kunnskapsmål.

Presidenten: Presidenten håper at de som sitter utenfor salen, skjønner hva vi driver med, siden man i salen ikke skjønner hverandre.

Arild Stokkan-Grande (A) [14:51:58]: Det gjenstår å se.

Først til Solveig Horne om barnehagens betydning. Vi har rapport fra Folkehelseinstituttet som forteller oss at barnehagen er positiv for barns språkutvikling, og at dette slår sterkest ut hos barn av foreldre med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk. Det kan man ikke ignorere.

Jeg skal sitere videre fra Fordelingsutvalgets rapport, hvor det står om barn i førskolealder:

«Tiltakene fører til at barna presterer bedre på skolen samt at flere fullfører videregående skole, tar høyere utdanning og lykkes på arbeidsmarkedet.»

Det er en av grunnene til at vi ønsker å løfte barnehagens betydning i forhold til velferdsstatens og ikke minst barnas framtid.

Så er det debatten om kartlegging. Det jeg hører opposisjonen si, er: Ja, vi ser hva Regjeringen skriver, vi hører hva Regjeringen sier, men vi tror ikke på det. Det minner om barnet som stikker fingrene i ørene, rister på hodet og nekter å høre hva som blir sagt. For å nå gjennom hos opposisjonen her tror jeg nesten man trenger førskolelærerutdanning for å klare å ta det rette pedagogiske grepet.

Det er altså slik at det allerede i dag gjennomføres språkkartlegging i nesten alle barnehager. Det er ikke snakk om at dette skal bli obligatorisk for barn, men det skal være obligatorisk for barnehagene å tilby det til barna. Hvis opposisjonens forslag blir vedtatt, innebærer ikke det at prosjektet språkkartlegging blir avsluttet, og at det ikke skal gjennomføres. Tvert imot vil det bety at man fortsetter med språkkartlegging og observasjon av barn, slik man f.eks. gjør i barnehagen der min datter går. Der har man drevet med dette i lang tid uten at jeg som forelder engang har visst det. Men med Regjeringens forslag vil man nå kunne få dette inn i ordnede former, med godt utviklet verktøy, med godt trenet personell til å gjøre det, og foreldrene får valgfrihet. Det betyr at det blir mindre valgfrihet med Høyre og Fremskrittspartiets forslag enn det blir med Regjeringens. Det er altså slik at vi ønsker å gjøre dette nettopp fordi det kan hjelpe mange barn. Det gir trygghet for de ansatte i barnehagen, slik at de føler større trygghet for at de ikke overser barn som trenger oppfølging og tett hjelp, og ikke minst representerer det en trygghet for oss som foreldre. Jeg skal se de foreldrene som vil velge å takke nei til en slik mulighet for sine barn. Det tror jeg heller ikke de av opposisjonens medlemmer som er foreldre, vil takke nei til når man faktisk ser hvilken stor mulighet dette er til å fange opp de barna som trenger ekstra språkstimuli, og som trenger ekstra hjelp, slik at de ikke faller fra og risikerer å gå glipp av verdifull læring for livet.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:55:16]: Jeg har ikke så mye å legge til etter det som Arild Stokkan-Grande nå sa om språkkartlegging. Det er bare to ting. Det ene er at vi nå skal sette ned en ekspertgruppe med folk fra flere nordiske land som skal finne vår form for språkkartlegging. Det er ikke rart at det er skepsis rundt dette, for det har vært prøvd introdusert språktesting, særlig i Høyre-styrte kommuner, som det er helt rett og rimelig å reagere på. Vi skal nå sørge for at dette blir en språkkartlegging basert på observasjon, med utgangspunkt i de kvalitetene og den kompetansen som førskolelærerne, dvs. heretter barnehagelærerne, har, og som barnehagepedagogikken er tuftet på. Vi skal opprette en referansegruppe som tester ut dette i praksis, slik at vi får se nytten av å ha oppmerksomhet rundt barns språkutvikling, som gjør at man raskt kan sette i gang tiltak.

Bare to stikkord om Danmark: Det er ikke slik at de har oppsummert med at språkkartleggingen i Danmark har vært så tidkrevende at de har måttet gi seg. De har funnet ut at ca. 1 pst. av pedagogenes tid har vært brukt i forbindelse med språkkartlegging. Det er en del av en større gjennomgang av rapportering på mange offentlige arenaer som har gjort at Danmark har konkludert slik de har gjort når det gjelder språkkartlegging.

Så må jeg gi uttrykk for at det blir med fryd og glede jeg kommer til å treffe Torger Ødegaard, som er skolebyråd for Høyre i Oslo, neste gang, for det viser seg altså at han ikke følger partipisken, og at det han driver med i Oslo, er i strid med Høyres partiprogram. Det synes jeg er interessant. Det viser seg også i Stavanger, i Asker og i mange andre Høyre-styrte kommuner. Jeg tror det kommer som en overraskelse på dem, og at det fremdeles er veldig vanskelig å forstå. Jeg er ikke sikker på om de forstår hva som er Høyres politikk når det gjelder språkkartlegging.

Så bare en liten kommentar til slutt. I debatten virker det som om noen snakker om lek eller læring. Jeg mener det er helt i strid med det vi og vår barnehagetradisjon står for. Der er det lek og læring. Hele poenget er jo nettopp at veldig mye av det barn lærer, læres nettopp gjennom lek. Mange av måtene man kan stimulere småbarn på, er nettopp gjennom lek. I tillegg er det utrolig viktig at man lærer å leke. Det er nemlig heller ikke alle barn som kommer i barnehagen med det som et utgangspunkt. Det er utrolig verdifullt for senere.

Så til verdien av barnehager. Det er ingen sosialister som har funnet ut hva som er verdien av barnehager. Vi vet at barn har stort utbytte av å gå i barnehager. Jo mer utfordrende utgangspunkt de har, jo større verdi har det. Men det understreker også at det må være kvalitet i barnehagene. Hvis vi skal klare å få til et godt utgangspunkt for alle barn, dreier det seg ikke bare om å skaffe en barnehageplass, det dreier seg også om å ha kvalitativt gode barnehager.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.