Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [15:00:04]: (ordfører for saken): St.meld. nr. 49 for 2008–2009, Framtidas museum, gir et godt og ærlig innblikk i det norske museumslandskapet, som framstår som svært mangfoldig og innholdsrikt, men også litt uoversiktlig.

ABM-meldingen hadde fokus på strukturering, fra vel 300 enheter til ca. 75 enheter i dag, en prosess som har vært og er frivillig, men vi ser at de enhetene som har vært gjennom en konsolideringsprosess, har kommet styrket ut av det. Det er også verdt å nevne at opptrappingsplanen i ABM-meldingen er oppfylt, på vel 298 mill. kr i 2009. Bare de siste fire årene har det vært en økning på vel 73 pst., et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.

Denne meldingen har fokus på kompetanseutvikling. Det skal gjøres ved å sette fokus på selve kjernen i museenes virksomhet, nemlig de fire f-ene: forvaltning, forskning, formidling og fornying. Meldingen synliggjør ulike tiltak som skal sikre faglig utvikling over hele aktivitetsfeltet som disse fire f-ene representerer. Det er viktig å presisere at alt ikke kan skje samtidig, at det må en viss prioritering til, og, ikke minst, det meste av arbeidet må museene selv utføre, men staten skal spille på lag.

Når det gjelder behovet for nybygg, påbygg eller rehabilitering, er lista lang. Vi vet at det ligger innmeldte prosjekter på rundt 1 milliard kr fra hele landet. Det forteller litt om museenes betydning på det lokale og regionale plan. Staten er en aktiv medspiller for å få disse realisert, og hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen over kap. 320 post 73, Nasjonale kulturbygg, er på om lag ⅓, slik den også er når det gjelder tildeling av spillemidler for kulturbygg.

En av flere årsaker til at noe må gjøres med mange museumsbygg, kan knyttes til antall gjenstander museene har, og hvordan de er sikret. I et forvaltningsperspektiv gir det grunn til bekymring når vi registrerer at svært mye av det som er innsamlet, verken er tilfredsstillende registrert eller sikret. Det er en utfordring for oss alle. Komiteen er derfor fornøyd med at det skal utarbeides en nasjonal plan for samlingsforvaltning hvor sikring og bevaring av museumssamlinger skal være sentralt.

Både digitaliseringsmeldingen og denne meldingen understreker at det må legges til rette for en målrettet satsing på digitalisering av gjenstander og annet materiale i museene. Et slikt arbeid vil kreve store ressurser, og det vil utfordre museene til å utarbeide realistiske tall og prognoser når dette skal gjennomføres. Komiteen stiller seg bak en slik føring.

Det er viktig å presisere at alt ikke bare handler om digitalisering av gjenstander. Mange av museene i det nasjonale nettverket forvalter samlinger og ikke minst bygninger som krever spesialkompetanse i tradisjonelle håndverksteknikker – det som på pent heter «handlingsbåren kunnskap». Utfordringen her er å klare å rekruttere fagfolk til disse yrkene.

Skal museene utvikle seg til å bli viktige samfunnsinstitusjoner, må det arbeides for å få enda flere mennesker interessert i historien og kunnskapen som forvaltes der. Undersøkelser viser at mange velger ikke å besøke våre museer, og det av flere årsaker. Arbeidet med å øke besøkstallet bør prioriteres i årene framover. En bevisst satsing på museenes rolle som reiselivsaktører kan være et viktig bidrag til å få flere besøkende. En annen måte kan være å finne nye former for både formidling og tilgjengeliggjøring.

Et viktig element vil her være knyttet til en økt satsing på forskning. Det kan bidra til at museenes samlinger og anlegg kan framstå som enda mer spennende ved at det tilføres ny kunnskap gjennom samarbeid med andre fagmiljø. Det – sammen med bruk av ny teknologi – kan skape nye måter for å formidle det spennende og mangfoldige innholdet som finnes i våre museer. Flertallet i komiteen tror også at en slik satsing kan gi muligheter for ny spennende teknologi- og næringsutvikling innenfor museumsfeltet.

Jeg sa i min innledning at det norske museumslandskapet kan virke uoversiktlig. Årsaken til at jeg sa det, er at det finnes mange museer som ligger under andre departementer, og som dermed ikke omfattes av den meldingen som vi behandler i dag, men som allikevel er en viktig del av Museums-Norge.

For å få en tydeligere samordning av museums- og kulturminnepolitikken her i landet, mener komiteen at en bør få til et interdepartementalt samarbeid mellom de departementene som har museer i sin portefølje. Flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan det kan gjøres.

Til slutt: Komiteen vil oppfordre museene til å ta samfunnsinstitusjonsrollen på alvor, sette viktige spørsmål på dagsordenen og reise viktige samfunnsdebatter. Kunst og kultur må være tilgjengelig for alle, slik at vi får et mer tolerant og åpent og klokere samfunn. Her har museene en viktig rolle.

Ib Thomsen (FrP) [15:05:40]: Meldingen Framtidas museum er et positivt tiltak, som vil øke kompetansen innenfor publikumsutvikling for de ulike kulturinstitusjonene. Framtidas museum må bidra til utviklingen av et bedre kunst- og kulturliv, som når et bredere spekter av målgrupper i Norges befolkning.

Men norsk kulturliv er i stor grad finansiert av offentlige aktører, i tråd med ønsker og prioriteringer fra nasjonale politiske myndigheter, som kan være beklagelig for mange.

Naturlige konsekvenser av kulturlivets uavhengighet og av markedets betalingsvilje er at museene må fokusere på utstillinger som er interessante, og muligheter for å generere større inntekter. De fleste aktører innenfor det ikkekommersielle kulturlivet har et sterkt søkelys på å utvikle og prioritere kunstnerisk interessante produkter, noe som kan føre til et mer begrenset fokus på publikumsbesøk. Derimot må museene ha et kulturtilbud som når et så bredt publikum som mulig. Per i dag har museene tilgang på informasjon om antall publikummere ved de ulike museene, men liten kunnskap om hvilke grupper som nås av tilbudene, og hvilke som faller utenfor, som jeg mener er et viktig område. Nye tiltak kan være positive for å sikre at så mange som mulig av Norges innbyggere nås, og at et tilbud når et mye bredere publikum enn det som vi ser i dag.

Jeg vil understreke at vi ikke må glemme viktigheten av å ivareta vår kulturarv oppe i alt dette. Kulturminner, både i immateriell og materiell form, er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan ses og oppleves i dagens samfunn. Dette er viktig å ha med seg. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander. Vi fikk mye ros fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Ja, vi fikk også støtte for dette forslaget. Hensikten med forslaget var å etablere en ordning som tilgjengeliggjør kunsten og kulturskattene, samt øker en eventuell inntekt for museene. Seks år etter er det fortsatt ikke etablert en utleieordning som kan gjøre kunstsamlingene tilgjengelige for mange flere. Man kan lure på hvorfor departementet og statsråden ikke har fulgt opp saken skikkelig. Dette er beklagelig. Det ligger fortsatt store mengder kunst- og kulturgjenstander bortgjemt i magasiner. Publikum fortjener å få glede av disse. Mange i næringslivet er også interessert i å leie dem for dekorasjon i sine lokaler.

Statsråden har vært i England for å lære hvordan man skal få større publikumsbesøk til museene, kunne jeg lese i Aftenposten. Men det er allerede utviklet et forum for det. Norsk publikumsutvikling, som holder til i Bergen, jobber akkurat med disse tingene. Det er en medlemsorganisasjon som arbeider for å oppnå kunnskap for å øke publikumsoppslutningen i de enkelte museer. Bergen kommune skal ha ros for å ha tatt initiativ til å opprette et slikt kontor. Det er helt nytt i Norge. Statsråden behøver ikke å reise til England for å lære dette. Det hadde holdt med en tur til Bergen.

Dette vil føre til økt forståelse og vekke nysgjerrighet for kulturtilbud blant folk som ikke har kjennskap til slike tilbud fra før. Initiativet kan rette oppmerksomhet mot det viktige arbeidet som skjer i landets museer, og at det er viktig å samarbeide om tiltak, slik at man kan lære av hverandre.

De siste ti årene har det vært stor utvikling innenfor radio og tv. Jeg ser også at det er noen som tenker på å danne et sms-museum. Jeg ønsker at statsråden ser på om vi kan etablere et audiovisuelt museum, altså at vi kan ivareta alt det audiovisuelle utstyret som nå står i gangene, f.eks. hos NRK.

Olemic Thommessen (H) [15:11:05]: Man vil se av sakens merknader at her er det stor enighet og bred konsensus rundt utviklingen videre for museene – tilsynelatende. For det mest interessante når det gjelder spørsmål knyttet til museer akkurat nå, er ikke det som står i meldingen, det er det som ikke står i meldingen. Mens Stortinget har vært invitert til å slite seg gjennom hundrevis av sider med politisk sett nokså ufarlig langhalm, har departementet «kokket» sammen en skikkelig oppskrift. De har de facto nedlagt ABM-utvikling ved å ta bibliotekdelen, eller B-en, ut og flytte den over til Nasjonalbiblioteket. Gjennom det, hvis man har forstått det riktig – det er ikke så godt å forstå så mye av det, for vi har fått lite å vite – har man altså gjort et skarpt brudd med det som har vært politikken innenfor museum, bibliotek og arkiv de siste ti årene. Det er et meget dramatisk grep som reiser store spørsmål det er all grunn til å diskutere både i denne sal og ellers – langt viktigere spørsmål enn noen jeg har sett i museumsmeldingen så langt.

Hva er de egentlige, faglige vurderingene bak å gjøre dette bruddet? Det er jo slik at vi lever i en endringens tid, hvor man har ment at disse tre feltene har mye til felles og ville kunne utvikle prosjekter sammen fremover som ville styrke alle feltene, også museumsområdet – ikke minst museumsområdet, for så vidt som museene er de mest bærekraftige og sterkeste institusjonene i dette bildet. De vil mange steder være bærende.

Jeg må også spørre hva som blir igjen av ABM-u når det blir en A og en M. Hva er Regjeringens tanker videre for museene? Tenker man et eget organ? Tenker man et eget organ sammen med arkivdelen? Det er spørsmål som jeg forventer vi skal få vite mer om her i dag. Ikke minst innenfor arkivområdet er det stor bekymring, for så vidt som man ser for seg at Arkivverket kanskje er det stedet hvor man havner. Ikke minst vil det i et maktkonsentrasjonsperspektiv være til ettertanke, og grunn til å se nærmere på.

Vi mener det ville vært riktig å følge ABM-tanken videre, og bygge prosjekter videre. Jeg ser av Aftenposten – for det er jo der man må hente sin informasjon – at vi skal få et digitaliseringsråd som angivelig skal ivareta dette som skulle være felles i ABM-u. Det blir sikkert et fint råd, og vi gleder oss til å høre hva det skal gjøre, men jeg vil jo understreke at ABM-tanken har vært noe langt mer enn bare det som knytter seg til digitalisering. Her burde det vært iverksatt en bredde av prosjekter og piloter der vi kunne høstet erfaring og utviklet feltet. Det kunne dreie seg om konsolidering mellom arkiv og museumsinstitusjoner, felles lokalisering og drift av museer og bibliotek, kanskje fellesløsninger for konservering og lagring innenfor arkiv og museum, kanskje også bibliotek. Mulighetene er mange. Spørsmålet nå er: Hvem vil være motoren i slike prosjekter fremover? Hvem vil sitte på den tversgående kompetansen som faktisk skal bygge og stimulere til at slike prosjekter kommer til å se dagens lys? Kanskje er det departementets nye kulturvernavdeling? Det vil vi kanskje få vite og få høre litt mer om.

Ikke minst er det å gjøre ende på ABM-u og flytte virksomhetene over til sentrale Oslo-baserte institusjoner et ganske maktkonsentrerende grep. Det er et tema jeg vil komme tilbake til. Men jeg mener jo at de betenkelighetene vi har sett fremført fra bibliotekfeltet og ikke minst fra folkebibliotekenes side i forhold til å overflytte biblioteksektoren til Nasjonalbiblioteket, nettopp handler om de perspektivene.

Jeg ser frem til å høre statsrådens innlegg her i dag. Jeg forventer at hun har med seg svar på hva som skal skje med A-en og M-en. Jeg forventer at hun vil skissere opp den tenkningen som ligger til grunn for at ABM-u blir fjernet, og hva man tenker seg isteden. Jeg skulle også like å vite hvordan hun tenker seg at ansvarsforholdene skal ligge fremover i forhold til å utvikle dette feltet.

Avslutningsvis vil jeg også si at Høyre støtter Venstres forslag, som er lagt frem som henholdsvis forslag nr. 3, 4 og 6.

Laila Dåvøy (KrF) [15:16:31]: Meldingen gir en grundig gjennomgang av situasjonen og status for sektoren. Det påvises til dels betydelige utfordringer, særlig knyttet til sikring av gjenstandsmateriale, digitalisering av samlingene og i forhold til forskning og kunnskapsutvikling. Vi vet også at det er et sterkt behov for å styrke det interdepartementale samarbeidet. I dag er det f.eks. for stor avstand mellom museumspolitikken og kulturminnepolitikken, og vi må unngå at nødvendige tiltak utsettes som følge av uklare ansvarsforhold.

Meldingen omhandler de museene som mottar statlig tilskudd fra Kulturdepartementet. Jeg mener det også er viktig å rette et fokus mot de mindre, lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte, eller som inngår i de faglige museumsnettverkene. Det er svært viktig at også disse får nyte godt av en satsing på sektoren, bl.a. ved at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene.

Når det gjelder konsolideringsprosessen, så har jo dette vært – og er – en omfattende prosess. En rekke museer har valgt å konsolidere seg i tråd med signaler fra storting og regjering. Kristelig Folkeparti mener mye bra er oppnådd gjennom dette. Samtidig må vi respektere at forholdene ikke ligger til rette for sammenslåing alle steder. Jeg mener det må være rom for ulike løsninger, og vi må være svært varsomme med å bruke økonomisk tvang her. Men i hovedsak er Kristelig Folkeparti enig i at den omfattende strukturendringen har vært positiv for sektoren. Det var min partikollega Ola T. Lånke som var saksordfører for ABM-reformen da denne ble behandlet på Stortinget. Kristelig Folkeparti har fulgt prosessen tett både i regjering og i opposisjon. Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men vi mener at vi er på rett vei.

Et viktig mål for kulturpolitikken er å ta vare på, formidle og videreutvikle kulturarven og kulturverdier. Kulturen verner om tradisjoner. Kulturen gir oss rotfeste, trygghet og identitet. Museene har her en helt sentral rolle. Historiske impulser og tanker – og dokumentasjon på dette – må være tilgjengelig. Museene er et ankerfeste hvor vi finner gjenstandene og de nøyaktige arkivene over kulturminner som er nødvendige for å kunne hente fram fortiden. Det er en viktig statlig oppgave å sørge for at nye generasjoner kan ta del i den faktiske dokumentasjonen av våre historiske røtter.

Jeg har lyst til å understreke den grunnleggende rolle som arkivfunksjonen har i et samfunn. Betydningen av dette vil alltid ligge fast, på tross av endringer både i det indre og det ytre landskapet. Ikke minst er dette viktig i et samfunn som er i ferd med å drukne i en flom av masseprodusert informasjon av varierende kaliber.

Arkiv- og museumspolitikk dreier seg til syvende og sist om å sikre ettertiden et reservoar av autentisk dokumentasjon. Vi har en tendens til å ville omskape historien i vårt eget bilde. Fortiden består likevel av et utall faktiske hendelser, og her går det selvfølgelig an å skille mellom sant og usant. Men dette krever basiskunnskap, faste referanser og pålitelig dokumentasjon. Dette er en forutsetning for å kunne føre en meningsfylt debatt om fortiden og se historien i lys av vår egen tid.

Trine Skei Grande (V) [15:20:38]: Museene er vårt felles minne. Det er vår felles arena for å skape perspektiver på livene våre i dag. Det er en felles arena for debatt om livene våre i dag, vår kunnskap, og det er en grunnleggende dannelsesinstitusjon. Det er kompetansesenter i mange lokalmiljøer – og i mange store miljøer.

Det står mye vakkert om museum i meldingen, og mange av de perspektivene som er med, deler også Venstre. Men i Kulturløftet har museumssektoren vært en glemt sektor. Venstre har prioritert museum i alle sine alternative budsjetter fordi vi har syntes at de har lidd under de mer populære tiltakene. Det er viktig nå at vi får til en nasjonal plan for samlingene våre – for å ta vare på det vi allerede har samlet, og få digitalisert det. Det er en viktig, men også meget omfattende oppgave. Derfor er det viktig at vi får en plan for det. Det er viktig å vise vilje – og evne – til å foreta de prioriteringene.

Så er det viktig for Venstre å fokusere på at dette også er et område vi trenger mye forskning på framover – både når det gjelder formidling og også det å knytte forskning til de miljøene som i dag museene utgjør. Men vi er også veldig glad for at Universitetet i Oslo nå jobber med å ha museologi som en egen bachelor, noe vi tror kan føre til veldig mye høyere kvalitet i museumsformidling, da museologi – altså formidlings- og museumskunnskap – ikke har vært noe eget fag ved noen av utdanningsinstitusjonene i Norge, og vi som har studert historie og sånn, på en måte eier også formidlingsdelen. Jeg tror at det blir en spennende bachelor, og det blir spennende å se søknaden til faget, og jeg tror at det kommer til å føre til positive ting for norske museer.

I den sammenheng kan jeg også nevne at vi er litt mer bekymret for arkivfaget, som er i ferd med å bli et mindre og mindre fag knyttet til Universitetet. Mens det før var en egen fagutdannelse å bli arkivar, er det nå i ferd med å bli et mindre og mindre fag innenfor historiefaget. Så disse må ses i sammenheng – både arkivfaget og det nye museologifaget.

Venstre er, på lik linje med Kristelig Folkeparti, veldig kritisk til mye av tvangen i sammenslåingen. Når man i merknadene skriver at 60 pst. er fornøyd, er ikke det så veldig mye. Det er faktisk et skremmende lite tall når man skulle gjøre noe sånt som det virkelig var snakk om, nemlig å løfte museene. Jeg er grunnleggende enig i tankegangen knyttet til sammenslåing. Jeg tror at det har vært «nødvendige runder», for å bruke posisjonens merknadsbegrep, men jeg er ikke sikker på at det trengs «nødvendige runder», som det står i merknadene. Jeg tror at mye av presset og mye av størrelsene på enhetene nå er i ferd med å ta bort noe av det som har vært drivkraften i norsk museumsbevegelse. Norsk museumsbevegelse har vært preget av stor grad av frivillighet og brennende sjeler, og da bør det ikke bli så store enheter at flammen forsvinner. Flammen for faget, flammen for historien og det brennende engasjementet som man har sett når det gjelder veldig mange museer, er det som har løftet fram norsk museumsbevegelse, og vi kan ikke få så store enheter at vi mister det brennende engasjementet både hos frivillige og hos fagfolkene.

Så kort om forslagene som vi fremmer. For det første støtter vi forslag nr. 1 i saken. Vi kommer ikke til å gå for forslag nr. 2, da vi føler at det er litt underlig å trekke fram ett museumsbehov i samfunnet på den måten, uten at vi har vært med på behandlingen i komiteen.

Forslag nr. 3 er basert på at vi var ganske sjokkert da vi fikk nyheten om at man i realiteten legger ned ABM-utvikling. Vi er helt enig i alle bemerkningene som Olemic Thommessen kom med i denne sammenheng. Vi forventer at dette er saker som blir drøftet i Stortinget, og derfor har vi fremmet forslag nr. 3 og håper å få tilslutning til det, som plasserer en slik avgjørelse der en avgjørelse skal tas.

Forslag nr. 4 går på å få til den opptrappingsplanen på infrastruktur og samlingsforvaltning som jeg nevnte i innlegget mitt.

Det femte forslaget går på at vi har vedtatt en kulturlov her i Stortinget som ikke er veldig virkningsfull. Den er fin på papiret, men uten mye innhold. Vi ville hatt en felles bibliotek-, arkiv- og museumslov. Det hadde faktisk hatt en viss virkning på kulturarbeidet.

Så fremmer vi også forslag nr. 6, som går på de små og utsatte fagene, som er en viktig del av formidlingen av norsk kulturarv.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:26:00]: Vi har en stor bredde blant museene i landet vårt, fra Norsk Folkemuseum i Oslo til Baroniet Rosendal i Hardanger, fra Norsk Teknisk Museum til Nynorsk kultursentrum. Tema, profil og arbeidsmåte varierer i stor grad, og det er viktig. Vi trenger mange forskjellige typer museer i Norge for å gjenspeile mangfoldet i vårt samfunn.

Vi er enige om at museene forvalter og formidler verdifulle deler av vår kulturarv. De velger ut, tar vare på og tilgjengeliggjør samlinger. Det gir grunnlag for kunnskap og opplevelser om samfunns- og kulturutvikling. Det er et mål at alle skal ha tilgang til denne kulturarven.

I 2000 ga Stortinget sin tilslutning til hovedtrekkene i ABM-meldingen. Meldingen som behandles i dag, er en statusrapport. Den viser hvordan museumslandskapet ser ut åtte år etter reformen. Det er bl.a. gjennomført en stor strukturreform. Omfattende konsolidering har ført til større fagmiljøer og har styrket museene, slik at de har flere ressurser å spille på. De siste årene er det etablert store enheter: Hedmark fylkesmuseum, Vestfoldmuseet, Akershusmuseet, for å nevne noen. Mye er altså på plass, men i noen fylker vil det fortsatt være riktig å se på behovet for ytterligere konsolidering. Det peker også komiteen på.

I denne meldingen skisserer vi imidlertid et nytt hovedfokus. Fra nå av skal det legges vekt på faglig og kvalitativ utvikling av museene. Et overordnet perspektiv for en slik utvikling er museenes samfunnsrolle. Museene forvalter en kulturarv som alle bør få tilgang til, og kan sette viktige aktuelle spørsmål på dagsordenen. Her har det skjedd mye de siste årene. Noen eksempler: Akershusmuseet lagde en utstilling om svineinfluensaen november 2009 og stilte bl.a. følgende spørsmål: Tar myndighetene ansvar, eller er det bare hysteri? Norsk Teknisk Museums utstilling «Sanatoriebarn» høsten 2008 dokumenterer overgrep mot tuberkulosesyke barn på sanatorier på 1950-tallet. Flere aviser fulgte opp.

Jeg er ikke enig med Fremskrittspartiet, som tilsynelatende ser ut til å hevde at det er en motsetning mellom å nå et bredere publikum og å satse på kvalitet på kunstnerisk interessante utstillinger. Jeg tror det i stor grad er en sammenheng. De museumsutstillingene som har en god faglig utvikling, når også et bredere publikum. Vi har jo sett når vi de siste årene har satset på kvalitativ utvikling, at også museenes besøkstall har økt – med 30 pst. siden 2001. Jeg merker meg at komiteen er positiv til dette, og vi er også opptatt av å gjennomføre publikumsundersøkelser og utvikle mye mer målrettede formidlingstiltak. Norsk publikumsutvikling i Bergen er et godt tiltak i så henseende.

Meldingen peker også på store utfordringer å ta fatt i. Det gjelder forvaltningen av samlingene. Det er behov for bedre oversikt, registrering, utbygging av konserveringstjenester og bedre magasiner.

Når det gjelder samlingsforvaltning, har jo Norges museumsforbund kommet med veldig mange gode innspill. De ser behov for koordinering på nasjonalt nivå for å bevare og for å utvikle samlingene. Museumsforbundet peker også på den tette sammenhengen mellom samlingsforvaltning og digitalisering. Dette er verdifulle innspill som jeg vil ta med meg videre.

Vi har formulert ambisiøse mål for forvaltning, forskning, formidling og fornying i meldingen, og jeg er glad for at komiteen i så stor grad stiller seg bak hovedtrekkene i den.

Til slutt vil jeg legge til at når det gjelder organiseringen av ABM-utvikling, vil jeg komme tilbake til Stortinget med en proposisjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stortinget vil altså få rikelig anledning til å diskutere disse forholdene.

Helt til slutt vil jeg peke på at det i 2014 er 200-årsjubileum for Grunnloven. Museet er i en unik posisjon til å formidle både historien om 1814 og utviklingen av det moderne Norge de siste 200 årene. Dette vil være et arbeid som vi vil styrke fram mot 200-årsjubileet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [15:31:00]: Jeg vil innledningsvis fremme Fremskrittspartiets forslag. Jeg burde ha gjort det under innlegget mitt, men jeg gjør det nå i replikkordskiftet.

Til utleie og utlån av kunst: Staten har store mengder kunst i magasinene, de har mye på lager, de har mye stående i museene. Kommuner, skoler og gamlehjem kan få glede av dette. Også gallerier, offentlige og private bedrifter kan få glede av disse store skattene. Jeg mener sågar at staten kan tjene penger på dette, og jeg mener at mange, mange kan få glede av det.

Vi har Riksteateret, som når ut over hele landet. Jeg skulle ønske at også Distrikts-Norge kunne hatt glede av disse kunstskattene som gjemmes i Oslo.

Jeg har derfor et spørsmål til statsråden: Hvorfor følger ikke statsråden vedtak fra Stortinget når det gjelder temaet utlån av kunst? Og hvorfor kommer ikke statsråden tilbake til Stortinget hvis man har store problemer med å få dette til?

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:32:12]: Utleie av kunst er en god tanke, men det har også en del utfordringer knyttet til seg, bl.a. når det gjelder forsikring. Men vi har altså bedt ABM-utvikling om å utrede kunstutleie og vil komme tilbake med et konkret forslag på et senere tidspunkt.

Olemic Thommessen (H) [15:32:44]: Jeg merker meg at statsråden vil komme tilbake til oss med en sak om organiseringen i ABM-u. Men nå er det altså litt sent å snyte seg når nesa er vekk. Dette er noe Regjeringen tydelig har iverksatt. Styret har gått av, og jeg antar at det er noen ansatte som allerede har innstilt seg på å flytte til ny arbeidsplass.

La gå med at vi da skal få lov til å være med på å snakke om det i ettertid. Jeg hadde kanskje håpet at vi skulle fått en anledning til å mene noe om dette i fortid, men sånn ble det altså ikke. Da får vi ta til etterretning at slik blir det, og da blir det en M og en A igjen i ABM-u. Spørsmålet er da: Hva med dem? Det er jo ikke uten konsekvenser at man nå legger om dette bildet. Hva tenker statsråden om M-en og eventuelt A-en i det som er igjen? Hvordan tenker hun at dette skal håndteres fremover?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:33:47]: Jeg merker meg at representanten Olemic Thommessen er konservativ i bokstavelig forstand. Han ønsker ikke på noen måte å endre noen etablerte strukturer. Partiet Høyre snakker ofte om fornyelse av offentlig sektor, men når vi fremmer et forslag om at 20 ansatte som arbeider med bibliotek i ABM-utvikling, skal få en ny leder, sitte i omtrent samme bygg og arbeide med de samme oppgavene, er det for mye fornyelse for Høyre.

Vi kommer tilbake til Stortinget for å drøfte dette. Men jeg vil på dette området bidra til fornyelse av kultursektoren. På noen områder i Kultur-Norge er det dobbel administrasjon. Jeg vil derfor gå gjennom flere deler av kulturlivet for å se om vi kan effektivisere mer med tanke på å få mer kultur ut til folket. Derfor vil vi drøfte hvordan vi skal organisere resten av det som er med i ABM-utvikling, i tiden som kommer.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:34:59]: Jeg benytter anledningen til å presisere at Kristelig Folkeparti vil stemme for de omdelte forslagene nr. 3, 4 og 6, fra Venstre.

Så til statsråden. Det er jo gledelig å se at det i store trekk er bred oppslutning om museumspolitikken, og at det er et bredt flertall som sammen skal løfte dette området framover. Og hvis vi ser bakover i tid, ser vi at siden behandlingen av ABM-meldingen har vekslende regjeringer og vekslende politiske flertall vært med på det løftet som dette feltet nå er inne i.

Men da går mitt spørsmål til statsråden på et område som på en måte har vært litt utenfor den konsolideringsprosessen og den styrkingen som nå har skjedd, nemlig de lokale bygdemuseene, som i stor grad drives av frivillige med private og litt kommunale midler rundt omkring og ikke er med i konsolideringen. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at også de blir tilført kompetanse og kan få glede av veksten i sektoren – siden regjeringspartiene ikke var med på Kristelig Folkepartis ellers glitrende merknader på tre områder i innstillingen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:36:11]: Jeg mener at konsolideringsprosessen er en fordel for alle museer, også små, lokale bygdemuseer, for når vi bruker mindre tid på administrasjon og mer på oppbygging av kompetanse, er det en fordel for de små, lokale museene som Håbrekke er opptatt av. De har behov for kompetanse og de har behov for å få tilført kunnskap. Jeg mener derfor at på et overordnet plan er denne museumskonsolideringen en fordel for de små museene. Men så avhenger dette også av bevilgningene til kultursektoren lokalt. Vi har sett de siste årene at det har vært stor interesse for å bygge opp lokale museer, og det har også bidratt til, som representanten var inne på, mye lokal, frivillig innsats.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [15:37:28]: Det er statsrådens svar under replikkordskiftet som får meg til å ta ordet nå, for jeg må si at det var et usedvanlig dårlig svar på det som jeg synes var et meget betimelig spørsmål. Man går til drastiske politiske grep uten i det hele tatt å gi en eneste faglig begrunnelse for hvorfor man ønsket å gjøre det.

Avviklingen av B-utviklingen fremstår som reaksjonær, visjonsløs og uten nødvendige signaler om hvordan man ønsker å fornye dette feltet. Hele meningen med ABM-tanken var jo at man ønsket å se fremover, man ønsket å bygge nye konstellasjoner, og man ønsket å styrke fagområder og bygge ned barrierer mellom fagområder. Dette var et grep som hadde fremtiden for seg.

Så har det kanskje ikke vært levert slik man skulle ha ønsket, og det tror jeg har mye å gjøre med at vi har vært igjennom en krevende konsolideringsprosess på museumsområdet. Og det er vel noe med, tross alt, at man skal gjøre én ting av gangen. Men jeg hadde virkelig ventet, og Høyre hadde virkelig ventet, at når konsolideringen nå var – hva skal jeg si – mer eller mindre tilbakelagt, at man da virkelig kunne begynne å arbeide med en fremtidsrettet tenkning. Det grepet som nå gjøres, fremstår ikke som modernisering. Det fremstår som et reaksjonært grep, og det er flytting tilbake til start – vi er tilbake nærmest der vi begynte for ti år siden. I virkeligheten signaliseres det i retning av en betydelig maktkonsentrasjon rundt tunge institusjoner i Oslo. Det er underlig at i særdeleshet Senterpartiet kan være med på den måten å nærme seg denne problemstillingen på.

Modernisering handler om å forsøke å se inn i glasskulen og finne tidsmessige grep som også er besparende. Her finner man ikke tidsmessige grep, her skur man klokken tilbake, og man gir ikke en eneste faglig, fremtidsrettet begrunnelse på hvorfor man ønsker – helt grunnleggende – å legge om kursen i forhold til politikken for arkiv, bibliotek og museum. Fagmiljøene på alle tre områder er dypt sjokkert. Styret i ABM-u har gått av, fordi de mener at deres mandat ikke lenger er til stede.

Da må jeg virkelig spørre: Hva slags håndtering i departementet er dette, at man kjører løs en sak av så stor betydning uten at det er forankret i fagmiljøene? Det kommer bastante meldinger tilbake, ikke minst fra biblioteksektoren, som mener at de har vært holdt til side, at dette er en prosess det har vært et ganske tungt lokk over. Og så kjører man løs med dette. Hvorfor er det så akutt behov for at dette skal gjøres nå? Hvorfor kunne man ikke ventet, og fått en skikkelig prosess, en god faglig begrunnelse og en debatt i Stortinget, som Stortinget hadde fortjent?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at representanten Thommessen gjerne må være dypt uenig i statsrådens svar under replikkordskiftet, men å si at det var et usedvanlig dårlig svar, det vil ikke presidenten la passere i denne sal.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:40:52]: Hvis representanten hadde lyttet til mitt svar, som han åpenbart ikke var fornøyd med: Jeg sa relativt ettertrykkelig at jeg vil komme tilbake til Stortinget med denne saken. Da vil vi få bred anledning til å diskutere dette i forbindelse med en proposisjon og også i forbindelse med framleggelse av revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder denne endringen, vil jeg redegjøre ytterligere for den senere. Men det som er viktig for meg, er å se på utviklingen av bibliotekene i årene som kommer. Det er store utfordringer på bibliotekfeltet. Nasjonalbiblioteket forvalter nå store deler av musikkarkivene og filmarkivene. For å få levende biblioteker i årene som kommer tror jeg på en samordning av kompetanse. I stor grad er det en dobbeltadministrasjon, hvis vi ser på det som i dag er ABM-utviklings mandat og det som er Nasjonalbibliotekets mandat. Og statlig dobbeltadministrasjon er jeg ikke tilhenger av. Jeg er tilhenger av å samle fagkompetanse for å fornye og utvikle folkebibliotekene. Derfor har jeg lagt fram dette forslaget, som vi vil komme tilbake til Stortinget med på en helt ordinær måte på et senere tidspunkt.

Denne gjennomgangen ble varslet Stortinget i vår, i forbindelse med framleggelse av en stortingsmelding, den ble varslet Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet, og den kommer tilbake til Stortinget i form av en stortingsproposisjon og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, så dette er en grundig, helt ordinær prosess som handler om flytting av noen statlige arbeidsplasser. Olemic Thommessen og jeg kan diskutere denne saken også på et senere tidspunkt.

Presidenten: Neste taler er Olemic Thommessen. Han har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Olemic Thommessen (H) [15:43:04]: Denne saken, i den grad den overhodet har vært varslet, har vært nevnt som en halvkvedet vise i bibliotekmeldingen. Jeg antar at det er det det er vist til.

Så tar jeg til etterretning at statsråden gjennomfører en betydelig reform, at den faktisk vil være gjennomført før Stortinget har vært invitert til å diskutere den, og at hun ikke kan redegjøre for noen faglig grunn til at reformen skulle gjennomføres. Det synes jeg er til betydelig ettertanke.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:43:44]: Jeg merker meg at representanten Thommessen ikke har fått med seg det Regjeringen varslet i bibliotekmeldingen om denne saken, og heller ikke fikk med seg det vi varslet i statsbudsjettet. Det kan ikke Regjeringen ta ansvaret for, men andre har altså fått med seg disse signalene.

I det som heter Museumsnytt, har man fått med seg dette på en helt riktig måte. «I fjorårets bibliotekmelding», står det, «kom det signaler om at viktige bibliotekoppgaver kunne bli flyttet over til Nasjonalbiblioteket. Statsbudsjettet for 2010 forsterker disse signalene.»

Så Stortinget har vært holdt løpende orientert om denne saken. At Olemic Thommessen har en annen oppfatning, at han ønsker å bevare systemet slik det er, at han ikke ønsker dette, det er en annen sak, men her har det vært en grundig behandling, varsling av Stortinget, og Stortinget vil også få saken til behandling på et senere tidspunkt. Da får vi kanskje diskutere det som er innholdet, det som er substansen, hvor Høyre ønsker å holde fast på det som er, mens vi ønsker å fornye offentlig sektor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.