Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:53:19]: Eg har den gleda å stille følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:
«I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 37 for 2008–2009 vedrørende finanskrisepakken foreslo Fremskrittspartiet økt støtte til utbygging av fornybar energi i Midt-Norge. Denne vinteren har for alvor vist behovet for mer kraft i Midt-Norge.
Vil statsråden nå sørge for at det kanaliseres økte midler til utbygging av (fornybar) energi, samt vurdere å etablere et støtteprogram for slik utbygging i spesielle geografiske områder, denne gangen direkte knyttet til Midt-Norge-regionen?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:53:55]: Regjeringa har tidligere trukket opp en bred strategi for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er alt gjennomført omfattende tiltak for å bedre denne situasjonen. Regjeringa vil følge opp med ytterligere tiltak i tiden framover. Hovedelementene i strategien er henholdsvis tiltak for å styrke nettet i regi av Statnett, og satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Statnett har investert for om lag 5 milliarder kr de siste årene, og de planlegger ytterligere investeringer for 2,5 milliarder kr de nærmeste årene. En ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre er nå til behandling i departementet. En realisering av denne forbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge betydelig.
Regjeringa fører en ambisiøs politikk for å fremme fornybar energi og energieffektivisering. I år overføres 1,8 milliarder kr til Enovas arbeid med fornybar energi og energieffektivisering. I perioden 2006 til 2009 er det satt av over 5,3 milliarder kr til denne satsingen. Det er for øvrig nær to og en halv gang så mye som forrige regjering satte av. Siden 2006 er det gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på om lag 7,5 TWh. Satsingen har bidratt til å utløse mange gode prosjekter i Midt-Norge, og det er lagt til rette for en fortsatt høy aktivitet.
Vi må styrke innsatsen for å bygge ut nett i de regionene der det er blitt ubalanse mellom produksjon og forbruk. Vi skal også fortsette å drive fram utbyggingen av fornybar energi, og vi skal styrke arbeidet med å bruke energien mer effektivt. Utbyggingen av fornybar energi og energieffektivisering vil gjøre kraftbalansen mer robust når vi har et godt nett i alle deler av landet. Derfor er det nødvendig å ha svært stor oppmerksomhet på nettutbygging i den nærmeste tiden.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:55:43]: Takk for svaret.
Som nemnt foreslo Framstegspartiet 300 mill. kr. til satsing i Midt-Noreg nettopp for å møte dei straumutfordringane ein er oppe i, og som tiltak i ei tid då det var fornuftig å bidra med offentlege tiltakspakker for å halde hjula i gang. I dag ser vi at denne ekstrainnsprøytinga kunne ha bidrege til at løysinga på denne store utfordringa som mangelen på straum utgjer, hadde komme eit viktig skritt vidare.
Vi ser i media at også statsråden sine partikollegaer i Møre og Romsdal Senterparti krev ei løysing gjennom å oppheve Midt-Noreg som eige prisområde og sørgje for lik straumpris i heile landet. Dette forslaget heng også Senterpartiet i Trøndelag seg på. Skulle ein gå til ei slik løysing, så er det, slik mange beskriv det, som å stikke hovudet i sanden og tru at problemet er vekk. Men i tillegg klarer Møre og Romsdal Senterparti å mistenkjeleggjere hjørnesteinsbedrifter gjennom følgjande kraftsalve:
«Vi kan ikke risikere at hjørnesteinsbedrifter stenger ned, og sender ansatte til Nav, for så å ha en økonomisk gevinst gjennom kraftsalg.»
Kva for planar har Regjeringa for å møte denne utfordringa, også etter at kraftlina Ørskog–Fardal er ferdig? For sjølv då har ein ikkje dekt energibehovet i Midt-Noreg.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:56:56]: Min ambisjon er å fortsette det arbeidet som vi nå er godt i gang med, som bl.a. – som jeg nevnte – innbefatter å bruke 7,5 milliarder kr i området. Og med all respekt for 300 millioner kr, vil jeg nok mene at det som blirgjort i området, er betydelig mer enn det. Det er summen av disse tiltakene – nettutbygging, kraftutbygging og energieffektivisering i Midt-Norge – som kommer til å bidra til at situasjonen nå gradvis blir bedre. Det har bidratt ved at vi har fått mer av Nea–Järpströmmen på plass, det har bidratt til at kraftflyten mellom Midt-Norge og det nordiske markedet for øvrig har blitt bedre. Så er det paradoksalt nok sånn at i år har situasjonen som vi har sett i vinter i det nordiske markedet, vært så alvorlig at det også har slått inn i Midt-Norge.
Men det er – som jeg sa i forrige replikkordveksling – ingen annen vei til løsning enn å jobbe målrettet med nettinvesteringer, med energieffektivisering og med kraftutbygging i regionen. Vi driver med alle disse tre tingene.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:58:01]: Det verkar som om statsråden har begynt å få ei verkelegheitsorientering som ligg nærare Senterpartiet i dei to nemnde fylka sine konklusjoner. Og det er eg glad for – at ein ikkje leitar opp prisforskjellar som ligg på eit halvt øre og eitt øre – og kva det no er. Så det er eit framsteg.
Men når det gjeld dei direkte tiltaka som kan bli sette i gang, har Industrikraft Møre fått konsesjon, med det er avhengig av CO2-reinsing. Ser ikkje statsråden at ved å gi ein aksept til dette tiltaket utan CO2-reinsing, som utgjer 450 MW, kunne han også vore med og bidrege til at energien kunne komme raskare på plass, sjølv etter at Fardal–Ørskog-lina er på plass?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:58:52]: Det er ikke tvil om at 450 MW i Midt-Norge vil bidra til en bedret energibalanse i området. Det vil jeg nesten si er ren matematikk. Det vi har sagt, i forbindelse med at konsesjon har blitt gitt, er at vi er opptatt av energidelen, men også av klimadelen, og at håndtering av utslippene også er en del av dette.
Jeg vil nok også – i en vanskelig tid som vi nå er inne i – mane til å klare å ha fokus både på energiutfordringene og klimautfordringene. Det er ikke mer enn to måneder siden vi – omtrent alle verdens land – var samlet i København for å diskutere hvordan vi skal møte klimautfordringene framover. Resultatet derfra var ikke oppløftende. Vi i Norge er nødt til å følge opp det som er intensjonen, tenkningen, bak det globale klimaarbeidet, ved også å ha ambisjoner på hjemmebane. Og en del av den ambisjonen går på renseteknologi, rensing av kraftverk for på den måten å få ned utslippene, og det gjelder også disse spørsmålene.