Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:00:16]: «Kraftsituasjonen er anstrengt flere steder i landet, og statistikken viser at mange av vannmagasinene har laveste fyllingsgrad på mange år. Da Senterpartiet var i opposisjon, fremmet de et forslag om å innføre krav til magasinfylling i vannkraftverk på ulike årstider.
Hvordan har statsråden fulgt dette opp i regjering, og hvordan vil statsråden sikre og unngå problemer med forsyningssikkerheten denne våren, som følge av tomme vannmagasin?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:00:43]: Magasindisponeringa er av stor betydning for kraftsystemets evne til å kunne håndtere forsyningssikkerheten og for muligheten til å dekke forbruket fram til snøsmeltinga.
Spørsmålet om magasinene blir disponert på en hensiktsmessig måte og hvorvidt endringer i reguleringa av disse kan bidra til endret forsyningssikkerhet, har vært gjennomgått en rekke ganger.
Magasindisponering var ett av temaene i Regjeringas evaluering av energiloven i forrige stortingsperiode. SINTEF fikk i oppdrag å vurdere disponeringa av disse magasinene før og etter energiloven. Rapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si at dagens magasindisponering gir en for lav fyllingsgrad. Representanten Solvik-Olsen var sjøl med på behandlinga av Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 om endringer i energiloven, hvor SINTEFs rapport og vurderinger av magasindisponering var omtalt.
I proposisjonen ble det slått fast at Regjeringa mener at produsentene utnytter magasinene på en forsvarlig måte. Det ble også presisert at på grunn av den viktige funksjonen til magasinene følger NVE fyllingsgraden i magasinene nøye. Jeg skal ikke gjengi komiteens merknader i sin helhet her, men bare kort vise til at komiteen bl.a. sa:
«Komiteen forutsetter at NVE nøye og kontinuerlig overvåker fyllingsgraden når vannkraftsystemet kan rammes av betydelig tilsigssvikt.»
Jeg synes det er uheldig med de prisutslagene vi har sett i Norden denne vinteren. Den viktige funksjonen til magasinene gjør det nødvendig at energimyndighetene følger fyllingsgraden i magasinene nøye. Kombinasjonen av kaldt vær og betydelig redusert kjernekraftproduksjon i Sverige har gitt høye priser i det nordiske markedet og en kraftigere tapping av vannmagasinene enn det ellers ville ha vært.
Statnett har en rekke tiltak for å håndtere denne situasjonen. Tiltakene omfatter opprettelse av prisområder, informasjonsformidling blant aktørene, revisjonsavlysninger og tiltak for å øke importkapasiteten til områder. Disse tiltakene iverksettes fortløpende ved behov for å sørge for at det til enhver tid er nok strøm.
Statnett har også gått til innkjøp av energiopsjoner. Dette er avtaler om frivillig forbruksreduksjon. Disse blir utløst hvis risikoen for rasjonering blir vurdert som høy. I tillegg er det investert i to reservekraftverk, som jeg tror representanten er vel kjent med, og som også vil bli idriftssatt ved høy risiko for rasjonering. I helt spesielle situasjoner kan det etter forskriftene til energiloven dispenseres midlertidig fra vilkårene i anleggskonsesjonene for igangsetting av reservekraftverkene. Statnett har varslet at foretaket vil søke energimyndighetene om en slik dispensasjon for å gjøre reservekraftverkene klare for drift.
Situasjonen vi nå har, er en påminnelse om hvor viktig det er å fortsette å bygge ut overføringsnett, øke produksjonen av fornybar energi og bruke energien mer effektivt. Derfor skal vi bygge ut mer nett i årene som kommer og fortsette opptrappinga i satsinga på fornybar energiproduksjon og energieffektivisering.
Jeg vil understreke at jeg er enig med Solvik-Olsen i at vi må unngå tomme magasiner i inneværende sesong. Statnetts tiltak vil bidra til at vi unngår problemer med forsyningssikkerheten denne våren, som følge av tomme vannmagasiner. Men for å bedre den uholdbare situasjonen på lang sikt, må vi altså gjøre mye mer enn hva som tidligere er gjort, noe jeg er i gang med og er innstilt på å gjennomføre.
Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:04:12]: Jeg er nesten litt usikker på hvordan jeg skal angripe dette, for jeg har framfor meg et forslag som Senterpartiet fremmet i 2002–2003, der de krevde innføring av minstevannsbeholdning i kraftmagasinene. Nå argumenterer statsråden for at det ikke var nødvendig likevel. Det er langt på vei historisk, men 1. mars i år derimot var energi- og miljøkomiteens leder fra Senterpartiet ute og krevde «Kraftigere lut» i energipolitikken, ifølge en sak i Avisenes Nyhetsbyrå. Han sier at tiden er inne for å drøfte «minstekrav til magasinfylling ved vannkraftverkene». Ergo: Det motsatte av det statsråden nå sier.
Ligger statsrådens politikk fast, eller ser en likevel på dette i forhold til å se på om en skal kjøpe energiopsjoner eller gjøre noe med beskatningen, der en kjøper en større grad av sikkerhet fra kraftselskapene for å holde på mer vann i magasinene når meteorologiske forhold … (presidenten klubber).
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:05:16]: Det jeg refererte til i mitt svar med hensyn til odelstingsproposisjonen som jeg fremmet for Stortinget i fjor, og komiteens merknader til den, er sjølsagt grunnlaget for min og Regjeringas politikk på dette området.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:05:35]: Det var jo en veldig kjapp avlysning av en partikollegas utspill i ANB, og det er for så vidt hyggelig. Da skal ikke jeg gå videre med det.
Det finnes fortsatt et stort potensial for opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Nå vil selvsagt enkelte hevde at det å bygge ut mer vannkraft når problemet er lite nedbør, ikke løser situasjonen. Det er jeg enig i, men samtidig er det bedre å ha ti vannkraftverk med lite vann enn bare å ha to, f.eks. Det som da blir mitt spørsmål, er: Gjør statsråden noe for å få fortgang i prosesser der en oppgraderer – og ikke minst utvider – eksisterende vannkraftverk, spesielt med magasinfylling, slik at en kan holde på enda mer vann når det er godt med nedbør, og der en har enda mer å ta av i slike situasjoner som det vi nå har for å hindre at en ser grusen i magasinene?
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:06:29]: Jeg er helt enig i at vi må unngå å se grusen i magasinene – det er et mål med hensyn til magasinfylling. Når det gjelder konsesjonsbehandling og saker rundt det, har NVE fått helt andre ressurser enn hva de tidligere har hatt. De har nå brukt noen år på å bygge seg opp, lære opp nye folk og tilpasse seg en ny ressurssituasjon. Jeg forventer klare resultater fra NVE i form av at flere saker blir behandlet ferdig og raskere saksflyt som følge av det.
Svaret på spørsmålet fra representanten Solvik-Olsen blir av den grunn: Ja, det er mer trykk på dette området nå, og den typen saker bør av den grunn bli behandlet raskere enn hva de har blitt gjort tidligere.