Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:29:07]: (ordfører for saken): Stortinget har i dag til behandling et representantforslag fra stortingsrepresentantene Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland og Aspaker om umiddelbar lovendring for å skjerpe straffenivået i volds-, overgreps- og voldtektssaker.

Det er en enstemmig komité som understreker betydningen av at straffenivået for disse handlingene heves, og som deler forslagsstillernes beskrivelse av at det over tid har utviklet seg et straffenivå for de mest integritetskrenkende handlinger som ligger for lavt i forhold til andre straffbare handlinger.

Det er også enighet om at straffenivået for ulike lovbrudd i størst mulig grad skal gjenspeile hvor alvorlig samfunnet anser et lovbrudd for å være.

I arbeidet med den nye straffeloven 2005 hadde en enstemmig justiskomité følgende merknad i Innst. O. nr. 73 for 2008–2009:

«Komiteen understreker at straffenivået skal skjerpes i forhold til bl.a. grov vold, drap, voldtekter, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner. Komiteen viser til de tydelige signaler som gis i form av økte strafferammer, heving av minstestraffen og ikke minst at proposisjonen går gjennom konkrete, utvalgte rettsavgjørelser. Komiteen slutter seg til denne måten å sende signaler til domstolen på for å heve straffenivået. Komiteen understreker at høyere straffenivå skal ta til å gjelde straks.»

Sakens foranledning var Soria Moria-erklæringen, hvor SV og de andre regjeringspartnerne skrev at Regjeringen vil arbeide for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser.

Komiteen slo altså fast i sine merknader at høyere straffenivå skulle ta til å gjelde straks.

Høyesterett har imidlertid vært uenig i en slik tilnærming. I to saker hvor kjennelsen ble avsagt 13. november 2009 i storkammer, drøftet Høyesterett hvilken betydning uttalelsen i forarbeidene til straffeloven 2005 om høyere straffenivå skal ha når det gjelder saker som pådømmes etter 1902-loven.

Høyesterett slår fast at når den nye straffeloven 2005 trer i kraft, plikter Høyesterett å heve straffenivået i tråd med Stortingets uttalelser. Imidlertid mente Høyesterett at når det gjelder saker i perioden fra vedtakelsen av den nye straffeloven i 2009 og fram til ikrafttredelse av denne loven, vil de gjennomføre en gradvis opptrapping av straffenivået.

Dette er en situasjon hele Stortinget og Justisdepartementet må ta på alvor. Stortinget mente selvsagt alvor da det ble uttalt at straffenivået skal skjerpes i forhold til grov vold, drap, voldtekter, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner – og at det skulle skje umiddelbart. Jeg er derfor glad for at Justisdepartementet allerede har startet arbeidet med lovendringer for å sikre at en oppnår de ønskede straffeskjerpelser raskere enn det domstolen legger opp til, og jeg forventer at proposisjonen blir lagt fram for Stortinget om kort tid.

På denne bakgrunn er komiteens tilråding at representantforslaget vedlegges protokollen.

Stine Renate Håheim (A) [11:33:20]: Arbeidet med ny straffelov har vært langt, og det er god grunn til å rose alle dem som har jobbet fram den nye straffeloven – om det så er tidligere justiskomité, ministre eller departement.

Straffeloven av 1902 bar preg av å være utformet av og for menn, og det er ingen tvil om, som også saksordføreren har vært inne på, at straffenivået for volds- og seksuallovbrudd ikke stemmer overens med den alminnelige rettsoppfatningen.

I gjennomgangen Justisdepartementet gjorde i forbindelse med den nye straffeloven, viser domsbeslutninger at til tross for skjerpet straffenivå lå straffenivået for volds- og seksuallovbrudd i nedre sjikt av strafferammen. Våren 2009 ble det derfor gjort viktige endringer for å styrke barns beskyttelse mot overgrep og for å heve straffenivået for seksuallovbrudd.

Da saken om skjerpet straffenivå ble behandlet i Stortinget, uttalte bl.a. saksordfører Anne Marit Bjørnflaten følgende:

«Vi ønsker at den betydelige straffeskjerpelsen vi legger opp til når det gjelder den individkrenkende alvorlige kriminaliteten, skal ta til å gjelde straks. Dette må politi, påtalemyndigheter og domstoler merke seg.»

Dette var tydelige og sterke signaler fra lovgiver, men da Høyesterett avsa dom i to forente saker om seksual- og voldslovbrudd i fjor, ble resultatet noe litt annet.

Men det er viktig å merke seg at dommene gir god støtte til arbeidet med å heve straffenivået i den type saker, og Høyesterett slår fast at etter at den nye straffeloven er satt i kraft, plikter domstolene å endre straffenivået. Det er positivt. Men samtidig uttaler Høyesterett at fram til ikraftsettingen av den nye straffeloven vil det i en mellomperiode være en gradvis opptrapping av straffenivået.

Jeg er derfor glad for at en samlet komité nå er utålmodig og ønsker straffeskjerpelser raskere enn det domstolene legger opp til. Og det er gledelig at Justisdepartementet og justisministeren deler det synet og har ambisjoner om å legge fram en proposisjon som Stortinget kan behandle før sommeren. For det er ved å endre straffeloven av 1902 at vi sikrer oss at de ønskede straffeskjerpelsene blir en realitet raskere enn det domstolene legger opp til.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å få et strengere rettsvern for flere sårbare grupper, og jeg er særlig glad for at vi sikrer at kvinner og barn får sterkere beskyttelse i den nye straffeloven. Men jeg har lyst til å understreke at straff alene ikke løser de utfordringene.

Voldtekt og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunnsproblem. Det skaper frykt, og for dem det rammer, har det store konsekvenser. Tidligere i år var jeg på besøk på et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep på Gjøvik, og det var en sterk opplevelse. De fortalte hvordan psykiske problemer styrer mye av livet: Angst, depresjoner og konsentrasjonsvansker er bare noen av de senvirkningene mange ofre sliter med. Jeg har derfor lyst til å understreke viktigheten av at også ofrene for overgrep får den hjelpen og støtten de har behov for og krav på.

Samtidig er det også viktig at vi ikke glemmer det faktum at mange voldtektssaker aldri blir anmeldt, og altfor mange saker blir henlagt hos politiet. Derfor har det vært viktig for den rød-grønne regjeringen å styrke kompetansen hos politiet, og at den som anmelder, blir tatt på alvor. Derfor er det et godt skritt i riktig retning når det nå er på plass familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og egne team som skal jobbe med seksuelle overgrep i de store byene, for det er gjennom en helhetlig politikk – også det vi gjør utenom å heve straffenivået – vi kan være med og bekjempe den type kriminalitet og hjelpe ofrene.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:37:18]: Når Stortinget har et omfattende lovarbeid til behandling, som vi tidligere hadde med den nye straffeloven, skapes det en stor forventning ute i samfunnet i den debatten som pågår rundt det arbeidet, om at det skal komme raske effekter av det arbeidet som Stortinget gjør, og spesielt innenfor denne typen saker, som gjelder alvorlig kriminalitet, og hvor straffenivået ikke har vært i tråd med den allmenne rettsfølelse ute hos folk flest. Det har vært et for lavt straffenivå for denne typen alvorlig kriminalitet, som Stortinget fanget opp ved å vedta skjerpelser i den nye loven.

Etter Høyesteretts dommer ble det en betydelig debatt, og jeg mener nok at det ikke er grunn til å rette kritikk mot Høyesterett i denne saken. Først må Stortinget og Regjeringen gjøre jobben sin ved å sette lover i kraft, før man kan forvente at domstolene følger fullt opp.

Nå er det, slik jeg forstår, rimelig enighet i komiteen og i Stortinget om at vi skal få gjort endringer i straffeloven av 1902, slik at vi kan få økt straffenivået på disse sakene før den endelige ikrafttredelsen av straffeloven av 2005. Fremskrittspartiet forventer at statsråd Storberget nå kommer til Stortinget med en sak om dette rimelig kjapt, og jeg kunne forvente at statsråden her fra Stortingets talerstol bekrefter overfor Stortinget at han vil komme raskt, og i hvert fall i god tid før sommeren, med et slikt forslag. Det ideelle her ville jo være at statsråden kom til Stortinget med saken så raskt at Stortinget fikk gjort de nødvendige lovendringer før Stortinget tar sommerferie. Hvis det ikke er tilfellet, vil det jo ta store deler av året før vi har lovendringene på plass, i og med at Stortinget ikke skal møtes igjen før i oktober.

Det er på representantenes plasser her i salen i dag lagt frem to forslag fra Venstre, og jeg vil bare signalisere at Fremskrittspartiet vil støtte disse to forslagene.

André Oktay Dahl (H) [11:40:34]: Jeg tror statsråden står opp om morgenen og går sent til sengs, så jeg regner med at saken kommer før sommeren. Den er også varslet i april, så vidt jeg har fått med meg.

Jeg har lyst til å berømme statsråden og flertallet for å komme Høyre og opposisjonen i møte, da dette er et felt hvor vi tverrpolitisk har stått sammen. Jeg har også lyst til å berømme statsråden for den innsatsen i det offentlige rom som han personlig har gjort i forhold til å rette fokus mot overgrep mot barn, som kampsak for ham selv og Regjeringen. Det er jo en forutsetning for at domstolene skal kunne utvikle den rettspraksis som vi alle sammen ønsker, hvor det er større samsvar mellom de straffene som utmåles for denne type kriminalitet, enn ved annen type kriminalitet.

Selv om det strafferettslig kan sies å bli mer rettferdighet, er imidlertid ikke straff fra samfunnets side overfor en gjerningsperson nødvendigvis det som en utsatt blir bedre av. Altfor ofte stopper debattene der, og medieskinnet stopper. Traumene og skammen hos den utsatte blir ikke borte med et trylleslag ved at gjerningspersonen tas og straffes, og fordommene blant folk flest og ellers også i hjelpeapparatet blir heller ikke borte.

Det har noen ganger vært litt rart å være vitne til hvordan veldig mange mennesker blir forferdelig provosert og sinte når det skjer en voldtekt, men så begrenses engasjementet til å kreve strengere straffer, mens de samme menneskene samtidig vender seg borte fra den utsattes historie. Det kan sikkert være mange grunner til det, f.eks. at det føles for privat og for ille å ta inn over seg. Men i hjelpeapparatet møtes mange jenter og gutter fortsatt med fordommer hvis de ikke inntar den offerrollen som man forventer at de skal innta. Ei tilsynelatende sterk og tøff jente har noen ganger vanskeligere for å kreve sin rett enn den jenta som ligger i fosterstilling og gråter, sånn som en del forventer at et «skikkelig» offer skal oppføre seg.

Dessverre har vi ikke kommet lenger enn at jenter med korte skjørt, og som kanskje heller ikke engang er jomfruer, på en måte forventes å takke seg selv hvis de blir utsatt for et overgrep. Det er kanskje grunnen til at det blir såpass mye overfokus på overfallsvoldtekter, som er 20 pst. av voldtektene, mens de 80 pst. som skjer via bekjente eller familie, ikke får samme oppmerksomhet, eller også straffes mildere.

En overfallsvoldtekt regnes dessverre som en «skikkelig» voldtekt, mens man i en del andre situasjoner har en tendens til å lempe ansvaret over på den utsatte, i form av at det legges for stor vekt på den fysiske voldsbruken, fremfor på totaltbildet. Man trenger rett og slett ikke å bruke så mye makt mot et barn for å få det til å gjøre som en voksen vil, det holder å manipulere. Jenter og gutter i en sårbar livsfase kan også manipuleres ganske lett.

Jeg håper at statsråden og flertallet sammen med opposisjonen blir enige om å støtte et annet Dokument nr. 8-forslag som nå ligger til behandling i komiteen, nemlig forslaget om å etablere et eget tverretatlig senter à la CEOP-senteret i England, for å koordinere arbeidet mot overgrep mot barn og ungdom bedre. Det er behov for kompetanseheving, kunnskap, bedre holdninger og at hvert enkelt voldtektsoffer eller barn som har blitt utsatt for overgrep, behandles som et individ med større grad av forståelse for at alle har sin egen historie, reagerer ulikt og kanskje stikk i strid med hva en del ville trodd var en såkalt naturlig reaksjon på det de ble utsatt for.

Å få fortgang i arbeidet med heving av straffene er bra, men jeg vil igjen si at Høyre er glad for at statsråden og flertallet støtter vårt forslag og fremlegger sak i pakt med det i vår. Jeg håper også at han kan bekrefte at han vil medvirke til at vi parallelt får opprettet et senter à la CEOP.

Jeg vil avslutningsvis stille et konkret spørsmål som ligger i gaten for dette som handler om overgrep mot barn, incest og voldtekt, og det er et konkret spørsmål knyttet til tiltak som ikke handler om straff, men om hjelp til utsatte, som man hadde store forhåpninger til, nemlig den såkalte Landsdekkende telefon for Incest- og seksuelt misbrukte, som ble åpnet i 2006, og som driftes av Incestsenteret i Vestfold. Jeg har fått med meg at det råder en del bekymring knyttet til driften av denne, statistikk, tilgjengelighet og hvorvidt denne nå kan sies å være reelt sett landsdekkene, samt kvalitetssikringen av denne såkalte landsdekkende telefonen.

På Høyres vegne var det nødvendig å si noen av disse tingene, for jeg synes at i den offentlige debatt blir det en tendens til å fokusere på plakater og den type ting og ikke like mye på ofrene og hva de opplever etter at kameraene er slått av, og de faktisk ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg synes det er viktig å straffe strengere, i pakt med annen type alvorlig kriminalitet. Jeg synes det er desto viktigere at man fokuserer på offeret, for det er offeret som har det verst, ikke samfunnet som står og ser på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:45:45]: Kristeleg Folkeparti har lenge arbeidd for å skjerpe straffenivået i valds-, overgreps- og valdtektssaker og støtta dei straffeskjerpingane som blei vedtekne i samband med behandlinga av ny straffelov. Ja, me ønskjer vel eigentleg å gå litt lenger i nokre tilfelle.

No ønskjer eg å rose forslagsstillarane bak representantforslaget og takke for det gode innlegget som blei halde rett før meg. Me i Kristeleg Folkeparti er glade for at Regjeringa òg har varsla at det er sett i gang eit arbeid for at det auka straffenivået det er einigheit om i Stortinget, blir gjennomført så raskt som mogleg.

«Så raskt som mogleg» er vel kanskje å ta litt hardt i, for eg synest i grunnen at Regjeringa kunne ha kome lenger i dag enn ein har gjort. Det kan òg stillast spørsmål ved om ikkje Regjeringa i større grad burde vore budd på Høgsteretts konklusjon i saka og kome tidlegare i gang med eit alternativt løp.

Uansett er det ein fordel at Stortingets syn i denne saka vil få sitt klare uttrykk i loven, òg i perioden fram til den nye straffeloven trer i kraft. Det vil skape ein lovgjevingsmessig ryddigare situasjon. Som Høgsterett uttrykte i dei omtalde dommane, er det viktig, ikkje minst på strafferettens område.

Eg vil rose statsråden for handlekrafta hans, og for at han har sett i gang dette arbeidet så kjapt som han har gjort, sånn at me kan få ei sak så fort som mogleg.

Eg vil òg understreke viktigheita av at det blir sikra eit godt nok IKT-system, slik at dette ikkje seinkar tida for når straffeloven tek til å gjelde. Derfor forventar Kristeleg Folkeparti at dersom det viser seg at dette kan bli eit problem, blir Stortinget orientert om det, sånn at eventuelle tiltak kan setjast i verk.

Kristeleg Folkeparti ser med forventning fram til den varsla proposisjonen, slik at Stortingets ønske om eit skjerpa straffenivå i desse viktige sakene blir oppfylt så rast som mogleg.

Trine Skei Grande (V) [11:47:58]: Dette er en sak det er bred enighet om, og ønsket fra parlamentet om å gjøre noe med straffeloven, tror jeg også gjenspeiler folks oppfatning på akkurat dette området.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at vi har fremmet to forslag i saken. Det er to forslag som jeg håper vi kan få bredt flertall for, for jeg tror det er et bredt ønske om å få gjort noe på de to områdene.

Det første forslaget går på straffenivået når det gjelder vold mot barn. Dette forslaget er først og fremst myntet på voldsdelen, da overgrepsdelen jo er godt ivaretatt. Statsråden har svart på et spørsmål fra meg at det å utøve vold mot barn bør være straffeskjerpende. Det tror jeg faller sammen med parlamentets syn og den allmenne folkeoppfatningen. Det handler om at barn ikke kan forsvare seg, ikke alltid vet hva som er rett og hva som er galt, og at de ikke kan ses på som likeverdige når de blir utsatt for vold.

I litt mer usystematiske gjennomganger som vi har sett i media i det siste, framgår det som at det ikke er straffeskjerpende at vold skjer mot barn. Derfor er det viktig at dette blir en del av lovbehandlingen, og den lovbehandlingen som har vært i Stortinget, gjenspeiler ikke det ønsket. Så grunnen til at Venstre har fremmet dette forslaget, er at vi ønsker at parlamentet i en slik behandling skal uttrykke klart at vold mot barn skal dømmes hardere, og det skal være straffeskjerpende sett i forhold til vold mot voksne, fordi voksne vet hva som er rett og hva som er galt, kan forsvare seg, kan stikke unna, og fordi de ses på som mer jevnbyrdige parter enn når det gjelder overgrep mot barn. Derfor ønsker vi at dette vedtaket skal følge behandlingen i departementet, og jeg hadde håpet at det kunne få bred tilslutning her i dag. Det tror jeg hadde vært godt for tilliten til parlamentet.

Det andre forslaget er nok basert på litt mer skuffelse fra Venstre. Nå er det snart to år siden Voldtektsutvalget la fram sin innstilling. Den ligger fortsatt godt i en skuff i Justisdepartementet, så vi vil benytte denne anledningen til å minne justisministeren om at Voldtektsutvalget har lagt fram en rekke forslag som de mener ville ha bedret oppfølgingen av voldtektsofre og ville ha ført til at vi kanskje hadde fått ned tallet på voldtekter. Derfor ønsker vi igjen å minne om at dette forslaget bør opp av skuffen, og det bør komme inn i Justisdepartementets arbeidsplaner.

Presidenten: Da går presidenten ut fra at representanten Trine Skeie Grande tar opp de to forslagene hun nå har omtalt. – Det gjør representanten.

Statsråd Knut Storberget [11:51:11]: La meg aller først si at jeg er veldig glad for, igjen, at Stortinget er så samlet i spørsmålet særlig om vold og overgrep mot barn. Et av de viktigste tiltakene vi politisk kan iverksette, er at vi er så tydelige, og at vi gjør det sammen. Her er det åpenbart mye å hente.

Når vi ser på de virkemidlene som et samlet storting har gitt sin støtte til når det gjelder vold og overgrep mot barn, ser vi at de virker. Når vi nå har etablert barnehus rundt omkring i landet, ser vi at det er mange hundre barn som får hjelp i de barnehusene. Når vi utvider bistandsadvokatsordningen, ser vi at mange flere får hjelp. Når vi samtidig bygger ut voldtektsmottak, når man setter i verk tiltak i politiet, enten det er familievoldskoordinatorer eller spesialteam, ser vi at antallet saker øker. Det betyr nødvendigvis ikke at det er blitt mer av det, men at de tiltakene som et samlet storting etter initiativ fra Regjeringa har valgt å sette i verk, nytter på dette feltet. Så vil jeg bare si at det er grunn til å glede seg over noen utviklingstrekk på akkurat dette feltet.

Jeg kan bekrefte at Regjeringa arbeider med en proposisjon om endringer i straffeloven av 1902, med det formål å skjerpe straffene for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd. Det er grunn til å påpeke at nivået er på vei oppover. Det er hevet over enhver tvil. Når det gjelder voldtekt, har vi i løpet av de siste årene i realiteten hatt en dobling av straffenivået, men det skal videre opp. Straffeskjerpelsen foreslås i form av høyere strafferammer, strengere minstestraff og klare henstillinger om skjerping av normalstraffenivået for de aktuelle lovbruddene. Målsettingen fra vår side – som et svar på representanten Asmyhrs anmodning – er å fremme proposisjonen før påske, slik at Stortinget rekker å behandle lovforslaget før sommeren.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til Venstres første forslag. Det er også viktig å få sagt tydelig fra denne talerstol at det faktisk er slik at vold mot barn er straffeskjerpende, slik at domstolene ute oppfatter at slik er det. Man trenger ingen endringer i straffeloven for å dømme ut fra en slik lovforståelse. Loven er også formulert slik. Derfor vil jeg sterkt anmode Venstre om å gjøre om sitt forslag til et oversendelsesforslag. For signalene herfra – og fra Regjeringa – er at når man går inn i straffeloven, bl.a. straffeloven § 232, som nettopp gjelder skjerpende forhold, vil overgrep og vold mot barn være straffeskjerpende under den bestemmelsen – helt åpenbart. Det er også sånn at seksuallovbrudd mot barn har egne bestemmelser som har egne strafferammer og forarbeider som helt klart gir uttrykk for at her skal det være straffeskjerping.

Så er det også tatt opp noen andre forhold, som jeg bare kort skal prøve å berøre. Når det gjelder spørsmålet om incesttelefonen i Vestfold, som representanten Oktay Dahl berørte, må jeg få lov til å gå tilbake til departementet og høre hvordan situasjonen er rundt denne. Det er grunn til å minne om at når det gjelder den telefonen som nå er åpnet opp mot overgrep mot barn, har vi behov for i stor grad å gjøre den kjent, sammen med det tilbudet som ligger i barnehusene rundt omkring.

Så til slutt når det gjelder oppfølgingen av Voldtektsutvalgets innstilling: Den er ikke lagt i en skuff i departementet. Vi mener at Voldtektsutvalget nettopp kommer med så mange gode forslag at her bør vi løpende følge opp det Voldtektsutvalget sier. Det er bakgrunnen for at Regjeringa syns det er viktig at vi får voldtektsmottak i hvert eneste fylke som kan hjelpe til – ikke bare hjelpe offeret, men samtidig også skaffe til veie bevis: ta vare på klær, ta prøver, fotografier, osv. Det var også bakgrunnen for at Regjeringa mente det var viktig at voldtektsofre hadde god hjelp fra bistandsadvokater. Forslaget – også skissert i Voldtektsutvalgets innstilling – om en egen enhet i politiet har vært årsaken til at vi innenfor Kripos har valgt å lage en enhet der oppe, som skal bistå politidistriktene i kompliserte voldtektssaker. Voldtektsutvalgets innstilling var også medvirkende til at vi syns det er helt avgjørende nå – særlig med hensyn til overfallsvoldtektene – at man får god drift i DNA-registeret, slik at man får mulighet til å få fatt på gjerningspersonen. Vi har sett både nasjonalt og internasjonalt at man har klart å få tak i gjerningspersonen i grove overfallsvoldtektssaker nettopp på bakgrunn av DNA. Så voldtektsutvalgets innstilling er slett ikke lagt i en skuff – den jobber vi aktivt med hver dag.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [11:56:32]: Jeg har et spørsmål om et tiltak som skal sikre både flere domfellelser, bedre etterforskning og behandling av utsatte barn, nemlig barnehus, som vi alle er enige om. Ett mål er å få flere saker inn for rettsapparatet. Justiskomiteen får meldinger fra både domstolene, domstolsadministrasjonen og ulike politidistrikter om at avstander – ikke minst i distrikter som har få ansatte – er problematisk i forhold til ressursbruken deres, det belaster budsjettene for mye, og de vegrer seg til dels for å bruke barnehusene. Og det er også en stor belastning i forhold til at barn jo helst skal tas vekk uten at foreldrene vet om det, og sendes dit. Så tar det to dager å sende dem dit. Det kan man ikke gjøre med et barn som f.eks. går på barneskole, skal hentes i barnehagen etc. Så det er problematisk i forhold til geografiske avstander. Det binder opp ressurser. Flere av dem etterlyser også muligheten til å kunne bruke vidoeoverføring ved avhørene, forhørene, for å avhjelpe noe av dette. Kan statsråden si noe om hvordan han vurderer utviklingen av barnehusene med sikte på å få det reelt sett landsdekkende, slik at alle barn skal ha en mulighet til å kunne få brukt disse barnehusene, og ikke bare i de helseregionene de nå ligger i?

Statsråd Knut Storberget [11:57:42]: Det er ikke så ofte jeg kan si at de løftene man ga i Soria Moria-erklæringen, bryter man i positiv forstand. Men det kan jeg kan gjøre når det gjelder barnehus, for det står i Soria Moria-erklæringen at vi skulle vurdere å opprette ett barnehus. Vi syns at det var en så viktig jobb at vi har etablert barnehus også i Tromsø, Trondheim, Bergen, Hamar, Kristiansand og Oslo. Så vi føler at vi virkelig har tatt tak når det gjelder antall barnehus. Vi må nok medgi at vi ikke kan ha barnehus i hver eneste kommune. Det er kompetansekrevende og ressurskrevende. Men vi har altså sagt i budsjettet at i år ønsker vi å etablere barnehus i Stavanger, og det neste som står for tur – og jeg har svart i Stortinget at det kommer i løpet av denne perioden, fram til 2013 – er Ålesund. Det vil bedre situasjonen betydelig, der det er lang reiseavstand. Så mener jeg også at vi må se på muligheten for – slik man har sett på bl.a. i Tromsø – i større grad å bruke teknologisk utstyr, video, slik at aktører og andre slipper å reise langt.

André Oktay Dahl (H) [11:58:54]: Det var selvfølgelig ikke noen kritikk av at Regjeringen etablerte flere barnehus – det var også det Stortinget ba om at man skulle gjøre. Her er det et dugnadsarbeid på tvers av partigrenser, så vi kan alle være medfedre og medsøstre og alt mulig i forhold til disse barnehusene.

Spørsmålet dreide seg ikke bare om antallet, om det blir ett eller to til, det dreide seg om de budsjettmessige utfordringene ved at politiets og domstolenes budsjett belastes slik at vi har problemer med å få brukt barnehusene uten å binde opp så store mannskapsmessige ressurser. Det er det jeg stilte spørsmål om og gjerne vil ha en kommentar til. Jeg følte at statsråden nå sa at barnehus er fint, og vi trenger flere. Men det som spørsmålet konkret handler om, er bl.a. et brev sendt fra Domstoladministrasjonen i juni i 2009, som tar opp en del av disse forholdene, og det har ikke blitt bedre, snarere verre for domstolene. Det er ikke noen kritikk av Regjeringen, men jeg regner med at Regjeringen er oppmerksom på det, og derfor vil jeg vite hva man konkret gjør for å avhjelpe noe av dette – f.eks. ved å si klart at man vil ta i bruk videoutstyr for å gjøre det enklere, og ikke bare si at man tar sikte på det.

Statsråd Knut Storberget [11:59:54]: Hvis representanten Oktay Dahl hadde vært ute og sett på barnehusene, og særlig det i Tromsø, ville han opplevd at man bruker nettopp videoutstyr. Jeg mener at det er en stor utfordring for store deler av offentlig sektor nettopp å kunne nyttiggjøre seg den type teknologi. Vi har åpnet opp for det i domstolene, i kriminalomsorgen. Det skulle bare mangle om vi ikke også skulle kunne bruke det i forbindelse med barnehusene. Men det går en grense, fordi når det gjelder det å håndtere barn, vil direkte kontakt være helt avgjørende. Men jeg må si at det er ikke bestandig jeg har like stor sans for argumentene fra f.eks. enkelte dommere, som må gå i ti minutter for å komme til barnehuset.

Jeg tror at når man bruker såpass mye penger på barnehusene, vil etatene også se at man blir avlastet i mange tilfeller, at det også virker avlastende at folk som faktisk har kompetanse på barneavhør, foretar disse, og at det at de ikke lenger foretas f.eks. hos politiet eller i domstolene. Man får bedre resultat, og man får avlastning.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:01:08]: Me er alle saman glade for at Stortinget står samla i denne saka og at statsråden viser handlekraft for å få sett i verk Stortinget sin intensjon om strengare straffer raskare. Men me veit òg at strengare straffer ikkje er nok aleine. Der har statsråden på ein god måte vore ute og fronta eit tiltak som gjeld rus og alkohol. Ein veit at i tilfelle med valdtekt og overgrep, er rus veldig ofte med i biletet. Statsråden har varsla at han ønskjer å kome med innskrenkingar på skjenketider.

Mitt enkle spørsmål til statsråden er: Når forventar statsråden at dette kjem til Stortinget?

Statsråd Knut Storberget [12:01:48]: La meg aller først få si at dette ligger til et annet departement, det er Helse- og omsorgsdepartementet som har forslag om innstramminger i alkohollovgivningen. Det er helseministeren som får svare når hun kommer med den saken, dette har ikke jeg full oversikt over.

Men høringen er, så vidt jeg vet, avsluttet, og det er meget oppløftende det som nå skjer ute i norske kommuner. De kommunene som allerede har strammet inn, ser at politiet blir spart for store ressurser på nattetid. Når man på Hamar, i Fredrikstad og andre steder nå – også i Trondheim – rapporterer om en betydelig nedgang i voldskriminalitet etter at man valgte å stenge tidligere, er det ikke bare en stor fordel for norsk politi, vi kan også telle antall sparte ofre, enten det gjelder grove overgrep eller akutt vold på nattetid. Det er ingen hemmelighet at vi fra Justisdepartementets side gjør hva vi kan for at man nettopp skal fortsette den utviklingen. Hvis man fra sentralt hold velger å fastsette taket til kl. 02.00, har vi gitt helt klart uttrykk for at det vil være en utrolig gevinst med tanke på å skape mer trygghet og å kunne forskyve politiressurser, slik at de ressursene vi brukte om natta, bl.a. kan brukes mot vold mot barn på både dagtid og nattetid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.