Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:50:42]: (ordfører for saken): Vi har til behandling et representantforslag fra flere stortingsrepresentanter fra Høyre om bedre, raskere og mer rettssikker analyse ved bruk av DNA-spor. I forslaget har representantene fremmet to forslag.

Det første er at Stortinget ber Regjeringen sørge for med hjemmel i påtaleinstruksen umiddelbart å ta i bruk akkrediterte rettsgenetiske laboratorier med ledig kapasitet som kan nyttes for på en rask og hensiktsmessig måte realisere Stortingets intensjoner bak den nylig vedtatte DNA-reformen.

Det andre forslaget fra representantene er at man ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremlegge oppdatert og kvalitetssikret statistikk over saksbehandlingstid, kostnader mv. knyttet til Rettsmedisinsk institutts DNA-tjenester til strafferettspleien. Man ber også om en gjennomgang av andre lands DNA-reformer og peker bl.a. på Sverige og Storbritannia som to sammenlignbare land.

Komiteen stiller seg bak forslagsstillernes ønske om større kvalitetssikring når det gjelder bruk av DNA i straffesaker. DNA er vår tids fingeravtrykk, og i straffesaker er det helt avgjørende å ha DNA-spor – og god tilgang på gode DNA-spor. Derfor er man også avhengig av at man har tilstrekkelig laboratoriekapasitet, slik at DNA-spor kan analyseres på et tidlig tidspunkt, og også slik at politi og etterforskere kan få resultatet raskt, for at nettopp instituttene ikke skal bli en flaskehals med hensyn til å få fart på etterforskningen i sakene.

En samlet komité påpeker at det er svært viktig at DNA benyttes i alle de saker hvor genetisk materiale foreligger, og komiteen slutter opp om at Norge bør være ledende i verden når det gjelder bruk av DNA i straffesaker.

Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall, og jeg regner med at flertallet vil redegjøre for sine synspunkter. Mindretallet, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at i den høringen som komiteen holdt den 8. februar 2010, kom det en rekke kritiske synspunkter når det gjelder hvordan Rettsmedisinsk institutt håndterer behandlingen, analyseringen, av DNA. Det ble også stilt klare spørsmål ved om det er god nok kvalitet ved det arbeidet som gjøres ved Rettsmedisinsk institutt, og om det ikke nå er på tide at Rettsmedisinsk institutt ISO-sertifiseres.

Det er også fremkommet at det forefinnes i hvert fall ett svært kompetent miljø i Norge, GENA i Stavanger, som ønsker å ta oppdrag for politiet. Mindretallet ser ingen grunn til at dette kun skal være reservert for offentlige instanser og Rettsmedisinsk institutt. Det er viktig at politiet har tilgang på flere miljøer, nettopp med tanke på det jeg sa om å få fortgang i sakene. Det er også innenfor alle deler av samfunnet vårt viktig at vi har konkurranse og miljøer som kan gi andre analyser, gi en «second opinion», i slike viktige saker som vi her står overfor.

Jeg tar opp de to forslagene fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslagene han refererte til.

André Oktay Dahl (H) [12:56:20]: Jeg beklager at Høyre er et så lite parti at jeg må ta ordet så ofte at jeg blir en møteplager, helt ufrivillig.

Hele Stortinget mener at DNA-analyse og DNA-reform er et viktig virkemiddel for å oppklare saker raskere. Store midler er brukt på å kurse politifolk og andre over hele landet. Det er et godt og viktig mål når en samlet komité, i likhet med Regjeringen, uttaler at Norge skal være ledende i verden på bruk av DNA i straffesaker, og at det finnes et godt apparat som kan bidra til å analysere slike funn.

Når Høyre vil ha en sammenligning av måloppnåelse i DNA-prosjektet og sammenligne Norge med Sverige og Storbritannia, som har gjennomført lignende reformer, er det riktig at det har skjedd for en tid tilbake – sammenlignet med hva vi har gjort selv. Men når flertallet sier at det vil ta noe tid før man har full effekt av registrene etter at lovendringene trer i kraft, er det en halv sannhet. Av ren og skjær ideologi velger man altså å verne en statsinstitusjon som har hatt år på seg til å bli akkreditert, mens man velger ikke å bruke et delvis privatfinansiert analyseinstitutt som er det, og der erfaringer fra England med all mulig tydelighet viser at dette vil det være naturlig å satse på.

Jeg synes det hele blir en parodi når man i Næringsdepartementets skrytevideo for hvordan man satser på kvinnelige gründere, bruker GENAs primus motor Ragne Farmen, mens Justisdepartementet i en overgangsfase ikke engang vil kjøpe de tjenestene som Næringsdepartementet skryter av at hun får til. Og for å gjøre parodien enda større velger man av distriktspolitiske hensyn ikke å overta GENA, slik at man umiddelbart kan nytte etablert kompetanse og fjerne de ideologiske sperrene, men bruker heller år og dag på å etablere noe i Tromsø. Med rette kan man forstå GENAs frustrasjon på vegne av alle de voldtekts- og kriminalitetsofrene man kunne ha bidratt til å oppklare saker raskere for, og når en ser at personers faglighet og dyktighet er av null interesse for det sittende rød-grønne regimet. I stedet bruker statsråden i sitt svar til komiteen lederen av sporseksjonen ved RMI sin deltakelse i en europeisk nettverksorganisasjon, bestående av statseide laboratorier, som en forsikring om kompetansen. For å sjekke ut dette sendte jeg et brev til grunnleggeren av ENFSI, nemlig professor Brian Caddy. Rettsmedisinsk institutt har hele tiden falt utenfor kravene for å kunne representere Norge i medlemskapet fullt ut, og er bare invitert på nåde med i en arbeidsgruppe, fordi man kun er et DNA-laboratorium underlagt et universitet. Det er ganske interessant at denne professoren faktisk ser åpenbare problemer med universitetseide DNA-laboratorier, og at ENFSI rett og slett ikke er kjent med lederen av sporseksjonen sine kvalifikasjoner, og omtrent ikke oppfatter at Norge deltar. Når vi i tillegg husker hvordan McKinsey hudflettet Universitetet i Oslo i Dagens Næringsliv den 11. januar og kalte Universitetet i Oslo et «anarki», kan det settes spørsmålstegn ved hvorfor RMI trives så godt som man gjør her.

GENA i Stavanger er kvalifisert og kompetent, og til nå har de vært de eneste i Norge som oppfyller kravene til akkreditering, som anbefalt i Europarådets rekommandasjon No. R (92) 1, og som nå er foreslått som krav i EU. Det er faktisk en uttalt bekymring at RMI ikke er akkreditert – det som DNA Working Group i ENFSI oppfordrer alle sine medlemmer til å ta seriøst. Og det er altså den eneste rådgiveren til EU i denne typen spørsmål, som Sverige og Spania i juni 2009 foreslo skal bli obligatorisk.

GENA underviser i rettsgenetikk ved Universitetet i Stavanger og har altså vært DNA-sakkyndig ved «second opinion» ved norske domstoler siden 2006.

Etableringen av flere fagmiljøer styrker rettssikkerheten gjennom muligheten for «second opinion», analyse og fortolkning av DNA. Det gir økt tilgjengelighet og styrker tjenesten nasjonalt.

RMI kunne jo da f.eks. kjøpe tjenester fra GENA. Det ble tilbudt i august 2006, i desember 2008, men hadde altså, ifølge egne oppfatninger, ingen restanser, ingen utfordringer i forhold til saksbehandlingstiden.

Og når vi ser i Aftenposten at det tydeligvis er så store personkonflikter ved RMI at man ikke får gjennomført det et samlet storting har av intensjoner, er jo det for så vidt et argument i seg selv – man er altfor sårbar når personkonflikter kan medføre at et helt institutt, et statseid monopol, ødelegger for Stortingets intensjoner, som har vært å oppklare kriminalitet raskere, bedre og mer rettssikkert.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på: Når er Tromsø oppe og står og kan levere nøyaktig det samme som GENA kan i dag?

Statsråd Knut Storberget [13:01:33]: Analyse av DNA er et av de viktigste redskapene for politiet i oppklaringen av kriminalitet. Det er derfor Regjeringa har satset så mye på DNA-reformen når det gjelder både regelendringer, og ikke minst når det gjelder ressurser.

En ordning med sentral finansiering av DNA-analyser medfører fra samme tidspunkt at politiet ikke selv skal betale for denne analysen. Med en satsing på 60 mill. kr i 2008, 100 mill. kr i 2009 og nær 120 mill. kr i år er DNA-satsingen betydelig. Det er derfor investert i personell, opplæring, effektivitet og kvalitet i alle ledd, fra aktørene som skal sikre at spor på åsted og DNA-profiler framstilles og registreres, til resultatene brukes i etterforskning og iretteføring.

Volumet av DNA-analyser har økt betraktelig under DNA-reformen. Antall sporsaker fra politidistriktene har økt fra ca. 350 saker pr. måned før 1. september 2008 til over 1 000 saker pr. måned i november–desember 2009. Dette er en tredobling fra tiden før reformen.

Kripos har nå 17 000–18 000 søkbare personprofiler i sine registre. Over 2 000 uidentifiserte sporprofiler fra åsteder ble sendt til sporregisteret til Kripos. Halvparten av de spor som legges inn i registeret, treffer mot registerte personer. Politiet fikk i fjor treff i DNA-registeret 988 ganger, som er en økning på ca. 60 pst. Nær 3 000 politifolk er i DNA-reformen utdannet for å sikre gjennomføringen av dette, og det er ca. 5 000 som skal tilegne seg denne kompetansen totalt sett. Det betyr at her ser vi allerede betydelige resultater.

Til tross for denne store økningen i saksmengden er, ifølge Politidirektoratet, alle prioriterte analysesaker behandlet innenfor gitte tidsfrister i prosjektperioden. Det er jeg imponert over.

Innsamling og sikring av bevis er jo et kjerneområde for politi og påtalemyndighet. Behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker er håndtering av bevismateriale og et ledd i en bevissikringskjede. Regjeringa og et flertall i Stortinget har av hensyn til rettssikkerheten derfor ikke ønsket å sette slik virksomhet ut på anbud til kommersielle leverandører. Rettsmedisinsk institutt – RMI – ved Universitetet i Oslo foretar i dag analysene for politiet og påtalemyndigheten. Etter ønske fra Stortinget har Regjeringa også bevilget penger i forbindelse med forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø.

Ved å gi rom for en mer målrettet avgrensning og gradvis utvidelse av registreringsadgangen i forskrift la Regjeringa i lovforslaget til grunn at antall faktisk registrerte vil være lavere enn de som kvalifiserer for registrering etter loven.

Så er det slik at flere profiler til registeret nå vil kunne skape flaskehalser, og før rutinene knyttet til registeret er skikkelig på plass vil dette ikke være forsvarlig. Vi kan synes det tar tid med reformens innføringsfase, men den tiden tjener vi igjen senere. En slipper stadig å rydde i etterkant. Flere laboratorier vil ikke være til hjelp. Å måtte forholde seg til flere vil tvert imot vanskeliggjøre arbeidet med å strømlinjeforme hele denne prosessen.

Så vil jeg også peke på at det nå er tatt grep, i et samarbeid med Riksadvokaten, for å øke kvaliteten på de sporprøver som sendes inn til analyse. Andre land, som Sverige og England, har vesentlig strengere kvalitetskrav til hvilke sporprøver som kan sendes inn til analyse i vinningskriminalitetssaker.

I svært mange saker er politiet ved etterforskningsledelsen avhengig av direkte samhandling med analyselaboratoriet. RMI gir også faglige råd og orientering på mer generell basis etter ønske fra politiet. Politiet må da ha tillit til at det ikke er utsiktene til privatøkonomisk fortjeneste som er styrende. RMI, Folkehelseinstituttet og Kripos nyter i dag stor respekt og tillit i norske domstoler, blant norske forsvarere og i norsk politi- og påtalemyndighet. Jeg vil ikke sette dette på spill med en kommersialisering av DNA-analyser eller kriminaltekniske tjenester.

I strafferettspleien er vi avhengige av å benytte godt etablerte og utprøvde metoder som det er tilrettelagt for i hele kjeden, fra spor sikres til DNA-analysen er avsluttet. Det er ikke et spørsmål om teknologi og fasiliteter alene. Nyere teknologi og metoder for analyse av berørings-DNA er omstridt – teknologi og metoder som f.eks. Rettsmedisinsk institutt i Danmark sier de ikke tør bruke fordi resultatene er såpass usikre, eller som i Sverige, benyttes i helt spesielle saker.

Et flertall, finner jeg grunn til å minne om, av medlemmene i det regjeringsoppnevnte DNA-utvalget og som avga NOU 2005:19, advarte mot at rettsmedisinske tjenester kommersialiseres, fordi dette kan skape behov for utstrakt bruk av sakkyndighet vedrørende DNA.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:06:48]: Jeg må si jeg synes statsrådens innlegg var relativt oppsiktsvekkende. Det er merkelig at man i et lite land ikke skal ta i bruk gode ressurser, gode miljøer, som er tilgjengelig i landet. Her snakker vi ikke om at man skal ta i bruk noen form for bakgårdsfirmaer, dette skal være godkjente selskaper. Men det er lett å konkludere her – Regjeringen og stastråden har inntatt den typen holdninger fordi man har fullstendig skrekk for miljøer som ikke er 100 pst. statskontrollert.

Derfor spør jeg statsråden: Er det det som er tilfellet? Det kan ikke være noen andre grunner til at man ikke skal ta i bruk gode miljøer som har stor kompetanse på det faget som de skal utføre.

Statsråd Knut Storberget [13:07:52]: Dette har vært et tema som har vært diskutert mange ganger.

Jeg tror at vi noen ganger i politikken må konstatere at vi er uenige. Det er flere grunner til at Regjeringa og stortingsflertallet har inntatt det standpunktet vi har gjort, både ved innføringa av reformen, gjennomføringa av reformen, og slik jeg også leser innstillinga i dag. Det går både på økonomisk forvaltning totalt sett, det går på spørsmålet om å få en strømlinjeformet reform og et resultat, og det går på spørsmålet om rettssikkerhet, som vi mener ivaretas best ved den metoden og den strukturen på opplegget som man nå har med DNA-reformen.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at når det gjelder de resultatene som vi allerede har fått av DNA-reformen, er det grunn til å gi stor honnør til de involverte når det gjelder omfang, antall prøver, og hvor mange som er registrert – men ikke minst, som jeg også sa i mitt innlegg, når det gjelder de resultatene vi nå ser ved at vi får så mange treff.

André Oktay Dahl (H) [13:09:00]: Jeg skal forsøke meg med noe som er i nærheten av statsrådens ideologi, nemlig komme med et forslag som kan passe ham og flertallet.

Jeg har ikke oppfattet at man betviler at GENA har kompetanse og kvalitet, men at problemet er at de er styrt av kommersielle interesser. Det er jo interessant med tanke på at de som driver det, ikke har tatt ut lønn på flere år. Det sier jo sitt!

Men, hvis det er problemet: Hvorfor kjøper ikke statsråden seg inn i privatandelen av GENA, slik at man kvitter seg med de prinsipielle motforestillingene mot at det er kommersielle interesser her? GENA kan da brukes med en gang, fremfor at man skal vente i flere år på at det kanskje etableres noe lignende i Tromsø.

Statsråd Knut Storberget [13:09:43]: Jeg må – med respekt å melde – si at det er ganske spesielt å bli konfrontert i Stortinget med å skulle ta stilling til et konkret kommersielt firma. Der kreves det egne prosesser som gjør sitt til at det kan man vanskelig gjøre her i Stortinget.

Men Regjeringa har valgt å satse store ressurser, og vi mener at vi har fått de beste resultater, nettopp med den modellen som vi her har valgt.

Nå er det ganske unaturlig at man nesten ved hver eneste anledning man drøfter DNA i Stortinget, begynner å diskutere alternative modeller. Vi har ingen erfaring fra gjennomføringa av denne store reformen som skulle tale for at vi skulle fravike den modellen som Regjeringa faktisk har valgt. Vi mener at den er konstruktiv, at den er god, og at den på sikt også vil gi svært gode resultater når det gjelder å bekjempe kriminalitet – og oppdage den, ikke minst.

André Oktay Dahl (H) [13:10:48]: Ja, den er så god at nesten hver eneste politimann og politimester jeg møter, synes at det går for sakte. Så god er den.

Men nå later altså statsråden her som om dette er et ukjent forslag for ham – at det er et forslag som kommer over bordet. Dette har vært foreslått før. Hva er bakgrunnen for at statsråden i løpet av de siste fire årene har valgt ikke å forholde seg til et etablert kompetansemiljø, der man også er åpen for å bli overtatt av staten? Det er ikke ukjent for statsråden. Det har vi foreslått før, så han behøver ikke late som om han ikke har hørt det.

Det andre er: Hvordan kan det ha seg at man har prinsipielle motforestillinger mot at RMI kan ha en samarbeidsavtale med dette analyseinstituttet i en situasjon hvor det faktisk ikke er slik at Stortingets intensjoner og mål med DNA-analyser er nådd med tanke på antall registreringer som skal være i DNA-registeret?

Statsråd Knut Storberget [13:11:42]: DNA-reformen er en svær reform for Regjeringa. Vi bruker mye politiske krefter på det, og vi bruker mye økonomiske ressurser på det, som angitt tidligere. Da er det jo om å gjøre å finne en modell som vi mener vil fungere best mulig, ikke bare opp mot det rasjonelle, at man skal ha rask saksbehandling osv., men også opp mot kvalitet og rettssikkerhet.

Vi har argumentert rundt det mange ganger. Jeg finner det ikke overraskende at man trekker fram et konkret firma her i Stortinget. Det har vi hørt om hver gang vi har diskutert dette. Det som jeg syns er spesielt, er at man krever at man nærmest skal ta stilling til en forretningsforbindelse med dette firmaet her i Stortinget – for det krever sine prosesser.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:12:29]: Det er jo ikke slik at replikanten her foreslår at Stortinget skal inngå avtale med et konkret firma. Her snakker man om et fagmiljø på et område hvor det er svært få fagmiljøer i Norge. Når man har et godt miljø, er det jo ganske spesielt at politiet ikke skal kunne ha frihet til å kunne gå til det miljøet, hvis man mener det er riktig.

Det er også grunn til å gjøre statsråden oppmerksom på at det i Stortingets høring om dette forslaget fremkom svært sterk kritikk når det gjelder måten RMI jobber på, og kvaliteten på det arbeidet de gjør.

Da er mitt spørsmål: Hvor fort vil statsråden få Rettsmedisinsk institutt opp på et internasjonalt faglig forsvarlig nivå?

Statsråd Knut Storberget [13:13:35]: Jeg har over lang tid hatt tro på – og jeg har ikke mistet den troen – og mener at RMI holder en meget høy faglig standard. Det er derfor vi mener at det er så viktig at man håndterer disse prøvene der.

Når det gjelder reformens implementering, er jeg imponert over i hvilken grad både politiet og RMI har klart å håndtere DNA, for dette er altså en fase i reformen hvor vi bygger opp registeret. Det er helt åpenbart at de resultatene som vi nå har fått, er svært gode.

Det som Politidirektoratet også har rapportert om når det gjelder de prioriterte sakene, viser jo at man også klarer å levere godt på tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [13:14:41]: DNA-reformen ble i sin tid behandlet her i Stortinget med tverrpolitisk, full støtte i denne salen. Det er et viktig grep for å bekjempe kriminalitet, og det er et viktig grep for at både politi og påtalemyndighet skal få et verktøy som gjør at rettsprosessene blir både sikrere og bedre. Derfor så vi som er forslagsstillere, på dette som en positiv mulighet for Stortinget til ytterligere å forsterke og forbedre arbeidet med DNA-reformen.

Vi kan registrere at vi nå har lagt alle hovedinnleggene i denne saken bak oss, vi registrerer at statsråden forsvarer Regjeringens standpunkt, og vi registrerer at ikke én eneste av komiteens flertallspartier har forsvart sitt standpunkt under hovedinnleggene.

Det eneste vesentlige argumentet som er framført – som også statsråden har vært inne på som begrunnelse – er at disse DNA-analysene ikke skal kommersialiseres. Men fra vår side har vi sett dette som en mulighet til både å forsterke og forbedre DNA-reformen, og dermed gi et bidrag til kriminalitetsbekjempelsen. Men vi kan altså registrere at det er ideologien som går foran i denne sak – dessverre!

André Oktay Dahl (H) [13:16:47]: Vi skjønner jo når vi stanger hodet i veggen. Men jeg skal starte med å si noe positivt før jeg kommer med resten av ramsen når det gjelder det negative.

Det er positivt at det nå kommer statistikk fra RMI om volum, saksbehandlingstid og kostnader. Vi får håpe at det blir godt og kvalitetssikkert, og at politiet arbeider med å kvalitetssikre sporprøvene som sendes til DNA-analyse. Det er bra.

Men så er man altså fornøyd med de tidsfristene som er holdt. Statsråden sa ikke hvilken tidsfrist det var. Er det fire uker? Jeg har lyst til å stille spørsmålet: Hvorfor er man så fornøyd med at det tar fire uker i Norge, mens det tar noen dager i en del andre land? Jeg synes faktisk vi burde ha ambisjon om å sammenlikne oss med disse, spesielt siden vi sier selv at vi skal være verdensledende.

Så stilte jeg et spørsmål om Universitetet i Tromsø, hvor man synes det er fantastisk med etablering. Det betyr at man synes det er fint med flere fagmiljøer, men man vil altså ikke bruke et fagmiljø som er finansiert delvis av det offentlige og delvis av private. Forslag om å overta deler av GENA er ikke noe over bordet-forslag. Det har statsråden vært kjent med i flere år. Men han vil ikke, han vil heller vente på at det skal bli etablert i Tromsø.

Siden det er Tromsø man satser på, har jeg et konkret spørsmål til statsråden: Hvordan kan det ha seg at Tromsø ennå ikke er akkreditert? I åpen høring i justiskomiteen i forrige periode var man i gang. Det sier man fortsatt: Man er i gang med akkrediteringsarbeidet. Hvordan i all verden skal et akkrediteringsarbeid gjennomføres uten et laboratorium, uten analyserutiner, uten en akkreditering basert på rutiner på et konkret laboratorium – jeg har ikke fått med meg at det er etablert i Tromsø – samt uten opplysninger om opplæringsrutiner for nye ansatte, avvikshåndtering, skjemaer og retningslinjer for samarbeid? Ikke noe av det er på plass i Tromsø. Og da er spørsmålet: Hvorfor satser man alt på det kortet, framfor å kvitte seg med de prinsipielle motforestillingene mot å benytte noe som er startet med en blanding av offentlige og private midler? Næringsdepartementet skryter i sine videoer av hvor flink Regjeringen er til å satse på kvinnelige gründere. Jeg må virkelig si at jeg synes det er en underdrivelse å si at det er spesielt: Jeg kunne godt tenke meg å si: Er det slik at statsråden har noe «spesielt» imot å overta noe som har vært privat? Eller: Er det slik at statsråden satser alt på at Tromsø skal bli en suksess, uansett hvor mange år og hvor lang tid det måtte ta?

Jan Bøhler (A) [13:19:58]: Vi deltar gjerne i debatten om en svært viktig sak, DNA-reformen, og effektiviteten i bruken av DNA-spor. Det har skjedd en eller annen misforståelse når det gjelder å tegne seg på talerlisten her i starten, så vi kommer inn i debatten nå.

Det er all grunn til å legge vekt på effektivitet i behandlingen av DNA-spor, og det tror jeg alle på Stortinget – og også ministeren, slik han understreket – er veldig opptatt av. Vi vil, som det er varslet i forbindelse med revidert budsjett, få en ny statistikk bygd på ny statistikkmetode om effektiviteten i behandlingen av DNA-spor i Norge, ved Rettsmedisinsk institutt, og også få mulighet til å vurdere om situasjonen er tilfredsstillende.

Men det vi vet, og som vi får opplyst fra DNA-prosjektet i Politidirektoratet, er at de ikke har mottatt én eneste klage på at saksbehandlingstiden ved RMI har gått ut over etterforskningen. Det vi vet, er at man holder fristene i alle prioriterte saker – fristene vil være ulike i ulike typer saker. Når det f.eks. gjelder ulike former for sporanalyser, vil det være et samspill mellom dem som etterforsker, dem som driver påtalearbeid, og Rettsmedisinsk institutt, hvor man vil kunne drive DNA-analyse i ulike etapper. Det er komplisert arbeid, komplisert bevismateriale, som gjør at det ikke er like lett å kunne fastslå samme korte saksbehandlingstider som man kan for andre typer analyser, som bl.a. personprøver, hvor RMI har langt større kapasitet enn det man i dag får bruk for.

Vi i regjeringspartiene er opptatt av å følge dette, og vi er opptatt av å komme tilbake til saken. Vi ser at det er noen prinsipielle problemstillinger hvis man skal legge ut anbud på dette området. Det overrasker oss litt, med tanke på det vi har av regelverk for offentlige anskaffelser, at man legger så stor vekt på ett bestemt privat firma i diskusjonen her, for det er vel snakk om prinsippet om å ta i bruk anbud på dette området, som opposisjonen er opptatt av.

Det som gjelder for vår del, er at vi nå vil studere disse resultatene grundig når de kommer. Vi ser at det i forhold til rettssikkerhet, personvern og samspillet mellom de ulike aktørene her har betydning å ha dette organisert på offentlig hånd, men det er ikke umulig å kunne diskutere alle de spørsmålene (presidenten klubber) når vi får svar på om kapasiteten i framtiden vil være god nok.

Presidenten: Presidenten bare minner om at det er anledning til å tegne seg på talerlisten også til 5-minutters innlegg, og det er slått opp på to sider av salen. Når man ikke gjør det, blir man avskrevet med en taletid på 3 minutter – derfor dette.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:23:33]: Jeg har registrert at vi har blitt beskyldt for å være prinsipielle og ideologiske. Jeg tar det som en hedersbetegnelse. Vi har noen prinsipper, og vi har noen ideologier.

Det har også Høyre. Høyres iver etter å privatisere er godt kjent, og det er dypt. Høyre har villet privatisere en stor del av norsk offentlig eid vannkraft – de har ønsket at dette skulle børsnoteres og privatiseres. Høyre har ønsket å åpne flere privatskoler, gi statsstøtte til dem – og dermed ville de privatisere skolesystemet. Høyre har ønsket å børsnotere Posten, konkurranseutsette NSB og selge ut alle jernbaneeiendommene. Det er å privatisere. Høyre har villet privatisere Entra, Flytoget, SAS, Statskonsult, og jeg kunne nevne mange andre ting.

Men i dag ble jeg litt overrasket. Jeg anbefaler at Høyres representanter leser sine egne innlegg i debatten i dag. Jeg opplever at de ikke er opptatt av saken. I dag opptrer de – med all respekt – som betalte lobbyister for ett firma. Det gjelder å lese egne innlegg.

Det er ikke bare Høyre som snakker med politiet og politimestere, det gjør også vi i SV og i Arbeiderpartiet. Vi sier det gang på gang – slik vi har latt oss fortelle både av departementet og politiet – at prøvene leveres innenfor de rammene som politiet trenger. I de sakene hvor det er behov for å levere raske prøver, leveres det raske prøver. Så er vi opptatt av at dette er et saksfelt hvor det er sensitive prosesser, det er sensitive opplysninger, og da er det viktig at de holdes innenfor de riktige rammene.

Så hørte jeg også at sammenlignbare land har mange forskjellige leverandører. De virkelig sammenlignbare landene er jo Sverige og Danmark. Der vet vi at det er ett institutt, og det er ett organ, på samme måte som i Norge, som er leverandør av denne typen sensitive prøver og har kontroll over prosesser. Så jeg håper at vi senere ikke blir beskyldt for å fortelle halve sannheter, men at man også fra Høyres side ser hvordan man framlegger saken og realitetene i saken.

Presidenten: Presidenten mener at det å beskylde medrepresentanter for å være «betalte lobbyister», faller klart utenfor enhver parlamentarisk akseptert språkbruk.

Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [13:26:39]: Hvis Høyre skal lese, vil jeg anbefale representanten Akhtar Chaudhry å lytte. Jeg foreslo altså at statsråden igjen vurderer overtakelse av det delvis privateide GENA. Hvis det er å være for kommersielle interesser og være ekstremt prinsippfast i forhold til private, anbefaler jeg Akhtar Chaudhry å bruke den proppen på øret enda litt flittigere.

Jeg konstaterer at flertallet da ikke i det hele tatt er bekymret over de tydelige personkonfliktene som er ved RMI, at det lammer deler av DNA-reformen. Jeg konstaterer at man ikke er bekymret over alle de avdekkingene av rettssikkerhetsproblemer ved RMI som kom gjennom media i hele fjor, da Randi Rosenqvist varslet. Jeg konstaterer at man ikke ønsker å bruke tilgjengelig fagkompetanse – for det er det som er motivet for Høyre, ikke å tekkes private selskaper. Men det er det eneste miljøet i Norge som er akkreditert, kvalifisert og har kompetanse, og at man da ikke engang vil vurdere å overta det, da begynner jeg å lure på om det er noen prinsipper igjen i det hele tatt i f.eks. SV.

Thor Lillehovde (A) [13:27:56]: Jeg tror jeg skal begynne med å slå fast at det er under denne regjeringen DNA-reformen har skutt fart. Det er under denne regjeringen det faktisk har skjedd noe innenfor dette saksfeltet. Det er altså under regjeringen Stoltenberg vi har fått et DNA-registser og en DNA-reform på plass. Det er til de rød-grønnes ære, og da særlig til statsråd Knut Storbergets store ære, at vi er der vi er, i dag. 1 000 saker pr. måned er betydelig, og det bidrar selvfølgelig til mer trygghet i dette landet.

Det er egentlig underlig at vi i en sak som vi er ganske enige om i komiteen – det er jo stort sett bare komiteen som er her – ender opp med såpass mye kritikk. Særlig er det da Høyre som i nær fortid hadde muligheter til å prege utvikingen av DNA-reformen. De hadde muligheter til å legge hele løpet for hvordan vi ville ha den i framtiden. De unnlot å gjøre det. Nå er det et annet politisk regime, og vi har også da noen andre ting vi vil prioritere. Det er altså ikke spørsmål om å privatisere denne tjenesten. Her ønsker vi at laboratoriet – et statlig, eller offentlig, laboratorium – skal være i førersetet.

Det jeg kunne være litt åpen for, er nok – og det synes jeg faktisk – at det statlige laboratoriet på linje med andre laboratorier som skal utføre tjenester for det offentlige, burde være akkreditert. Den delen av kritikken synes jeg kanskje vi skulle ta inn over oss, men ellers synes jeg at det nå er viktig at vi ser framover, og at det er DNA-reformens utvikling som blir viktig.

Anders B. Werp (H) [13:30:49]: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, ser vi som står bak dette forslaget, på saken som et positivt innspill for å forsterke og forbedre arbeidet med DNA-reformen. Så konstaterer vi i løpet av debatten at flertallspartiene ønsker å gi staten monopol på dette arbeidet, en ikke akkreditert institusjon. Vi ønsker å åpne opp for at også en akkreditert institusjon kan bidra med sin kompetanse i dette viktige arbeidet. Det er de politiske realitetene i saken slik, ikke minst, representanten Chaudhry understreket i sitt innlegg.

Jeg er veldig glad for presidentens påpekning i forhold til representanten Chaudhrys innlegg, og jeg har lyst til også å presisere fra talerstolen at jeg ikke på noe tidspunkt har hatt kontakt med dette firmaet. Jeg hadde permisjon under høringen. Så den påstanden som representanten kom med, synes jeg på ingen måte hører hjemme i eller er verdig denne sal.

Elisabeth Aspaker (H) [13:32:20]: Dette er en uhyre viktig debatt, for det handler, som statsråden sa selv, om rettssikkerhet.

Men denne debatten har tatt en svært merkelig vending. Denne debatten er ikke et spørsmål om GENA eller ikke GENA, men det er et spørsmål om det prinsipielt viktige i om vi skal ha en «second opinion»-mulighet i Norge knyttet til analyse av DNA.

For litt over en uke siden sto det en helsides kronikk i Nordlys skrevet av tidligere medlem av justiskomiteen Olav Gunnar Ballo, nå direktør ved Rettsmedisinsk institutt. Hans tunge budskap i denne artikkelen var nettopp behovet for en «second opinion» og for å styrke rettssikkerheten i Norge på dette området. Men hans svar var kanskje ikke uventet. Han pekte på det nye miljøet som skal komme en gang i Tromsø.

Så er altså problemet i dag at vi har et internasjonalt anerkjent institutt i vår midte som kan gi oss den «second opinion»-muligheten fra i morgen, hvis statsråden og Regjeringen vil bryte et av sine kanskje mest hellige prinsipper: at private, nesten uansett hva de driver med, er noe forferdelig og ikke til å stole på, til tross for at man vet at Rettsmedisinsk institutt har samarbeidsavtaler med det samme GENA som er spedalsk, i denne sammenhengen, i denne debatten i dag.

Når det da er sånn at det er høyst usikkert når Tromsø-miljøet vil kunne være etablert, når Tromsø-miljøet vil være kvalitetssikret nok til å kunne gå i gang med det viktige arbeidet på dette området, så er det svært uforståelig at vi har en regjering og en justisminister som synes at prinsippet og hensynet til rettssikkerheten får fare fordi prøven kunne komme i skade for å bli analysert ved et institutt som er delvis – til og med delvis – offentlig eid, men som da også har – dessverre, får vi si for GENA – en del private eiere involvert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.