Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Kristin Sund (A) [10:02:55]: La meg først knytte noen kommentarer til den konkrete energisituasjonen i Midt-Norge – og i resten av landet og Norden for øvrig. Det kan egentlig oppsummeres i ett ord, og det er: uakseptabelt.

Det er ikke akseptabelt med en situasjon der strømprisene svinger slik de har gjort i det siste. Arbeiderpartiets og Regjeringens fremste mål er arbeid til alle. Regjeringen lider derfor med alle i denne regionen som har en utrygg arbeidssituasjon som skyldes de variable og tidvis svært høye energiprisene. Vi har også veldig stor sympati med alle de menneskene i Midt-Norge og i resten av landet – og Norden for den saks skyld – som kommer til å få høyere strømregninger.

Grunnen til denne situasjonen er været, og det er det lite noen av oss kan gjøre noe med. Det har nesten ikke vært nedbør. Vi har også en situasjon med de svenske atomkraftverkene som ligger nede. Hvis en skal være ærlig, og det skal en være fra denne stol, skyldes situasjonen også mange års unnfallenhet fra ulike regjeringer gjennom veldig mange år ved at en ikke har bygd ut nettet i den grad en burde gjort. Men la nå historien tale for seg, og så får vi nå se framover.

Vår regjering har bevilget milliarder av kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Statnett skal investere titalls milliarder av kroner i utbedring og bygging av nytt linjenett i de kommende årene. Spesielt det siste er det som vil skape en varig bedre situasjon i Midt-Norge. Bare gjennom å gjøre Norge til ett energirike gjennom et godt utbygd linjenett for best mulig kraftflyt landsdelene imellom, kan vi nå vårt langsiktige mål om en felles strømpris i hele Norge. Dette er vårt mål, og dette jobber vi målbevisst for.

Så til den konkrete situasjonen i Midt-Norge og Fremskrittspartiets forslag som ligger til behandling her i dag. Vi har altså en situasjon der 4 000 MW atomkraft i Sverige er ute av produksjon. Dette har skjedd på en tid på året der vi vanligvis kan kjøpe strøm på det svenske markedet. Samtidig med dette har vi hatt sterk kulde over svært lang tid samt enkelte andre uheldige forhold. Alt dette på én og samme tid har, som jeg sa tidligere, ført oss inn i en anstrengt situasjon. Det må imidlertid understrekes at situasjonen har vært og er håndterbar. Vi har ikke – og vi står ikke overfor – en rasjonering. Det er riktig at prisene i enkelte korte perioder har vært opp mot noe over 10 kr pr. kWh, men det er ikke riktig når det søkes framstilt som om dette er den gjengse og vanlige prisen i regionen. Det er grovt villedende og ikke riktig. Prisen har vært svært høy i perioder, men i gjennomsnitt har den ikke vært i nærheten av det som her forsøkes framstilt.

Når det gjelder de mobile gasskraftverkene, kan det også være nyttig i dag å minne hverandre på at vi snakker om 300 MW installert effekt i disse verkene til sammen – dette i en situasjon der bortfallet av den svenske atomkraften alene er i størrelsesordenen 4 000 MW. Vi snakker med andre ord ikke om noen revolusjon ved oppstart av disse gasskraftverkene.

Fremskrittspartiet forsøker å framstille oppstart av disse verkene som en slags simsalabim-effekt som skal løse alle utfordringene. Det er selvsagt ikke slik. Jeg forstår at det er opposisjonens privilegium å slå politisk mynt på den utfordrende situasjonen regionen, landet og Norden står midt oppe i, men særlig ansvarlig synes jeg ikke det er fra Fremskrittspartiets side.

Statnett har søkt om dispensasjon fra konsesjonsvilkårene når det gjelder muligheten for oppstart av de mobile gasskraftverkene. Statnett ønsker å kunne stille de mobile gasskraftverkene i beredskap, slik at de kan kjøres i gang i løpet av timer og ikke uker, slik det er i dag – dette for raskt å kunne sette dem i gang ved utfall eller andre vanskelige situasjoner der systemansvarlig vurderer at bruk av disse anleggene vil være nødvendig for å håndtere situasjonen.

Denne søknaden har NVE positiv innstilling til, og den ligger nå på statsrådens bord for endelig avgjørelse. Statnett har altså ikke søkt om å endre den gjeldende konsesjonen, slik Fremskrittspartiet her foreslår i dag. Fremskrittspartiet har tydeligvis en annen vurdering av situasjonen enn det myndighetsorganet som er satt til å besørge den daglige forsyningssikkerheten i området, har. Dette er interessant nok å merke seg i seg selv.

Verre synes jeg det er at det ville bli særs uryddig om Stortinget skulle blande seg inn i den konkrete prosessen som i disse dager pågår i forbindelse med Statnetts søknad om dispensasjon.

Av den grunn stemmer Arbeiderpartiet i dag nei til forslaget som er framsatt av representantene fra Fremskrittspartiet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:07:56]: La meg starte med å ta opp forslaget, så er det gjort.

Jeg ble kraftig provosert av måten representanten Sund beskriver Fremskrittspartiets forslag på, og den slags idiotifisering av forslaget som står her. Vi sier ikke at dette er et simsalabim-forslag. Det står veldig tydelig at dette er et bidrag. Hvis dette blir tonen fra de rød-grønne partiene i denne debatten, blir det veldig uheldig med tanke på å vise at dette er et seriøst problem.

Kraftsituasjonen er alvorlig. Jeg skal ikke gå inn på det. Vi har sett skyhøye strømpriser og skyhøye gjennomsnittspriser, selv om vi ikke snakker om mange kroner. Men i alle fall var gjennomsnittsprisen 95 øre for bare et par dager siden.

Spørsmålet er: Hvordan forholder vi oss til det som landets lovgivende forsamling? Skal vi la markedet styre fullt ut, noe som åpenbart er løsningen til de rød-grønne partiene, eller skal vi sørge for at den kraftproduksjonen som staten direkte rår over, faktisk kan tas i bruk her, og endre regelverket som Regjeringen har lagt til grunn for å ta dette i bruk?

Vi har to mobile gasskraftverk, med totalt 300 MW kapasitet, som staten selv styrer 100 pst. Hvordan skal vi bruke dette for å hjelpe forbrukerne best mulig i en vanskelig situasjon? Og ikke minst: Hvordan skal vi bruke disse for å hindre at faren for kraftrasjonering senere denne vinteren og våren blir overhengende? Det er det det handler om.

Vi vet at magasinfyllingene i Norge nå er 40 pst. under normalen. Tafjord Kraft har vært oppe og målt snømengden i fjellene rundt sitt magasin. Den er 50 pst. under normalen. Det lover dårlig for denne våren. Derfor blir det litt risikofylt, mener jeg, når planen fra Regjeringen er at man kun skal ha en oppstartsberedskap hvis det blir akutt kraftmangel i effekt en kort periode.

Det som er problemet nå, er ikke et effektproblem, men et energiproblem i volum, nemlig at vi står i fare for å gå tomme for vann i løpet av denne våren. Da nytter det ikke bare å snakke om effekt, da må vi snakke om energi. Da kan mobile gasskraftverk bidra til at vi kan spare på vannet på en helt annen måte, ved at vi har 300 MW som går i bånn. Det er tross alt 8 pst. av installert effekt i denne regionen vi snakker om. Så la oss la være å bare snakke om det nordiske markedet og la det bli et lite tall – det er 8 pst. av effekten i regionen.

Blir det for dyrt?SV vil sikkert hevde i denne debatten at det koster 3–4 kr pr. kWh. Vi sendte en henvendelse til Energi Norge og til Naturkraft – det er ulike aktører som driver gasskraftverk, og som kjenner dette. De sa at med dagens gasspris, med dagens klimakvotepris og med normale driftskostnader er variabel pris ved å drifte disse maks 50 øre. Anslagene lå på mellom 45 og 50 øre. Det er altså kostnaden ute i markedet for at staten skal gå i null på å drifte dette. Så kan vi i tillegg ta med på den positive siden at en gjerne øker kraftforsyningssikkerheten, som gjør at staten faktisk betaler alt dette, og at det ikke er tatt ut i markedet – men selv om Statnett tar alt i markedet, er det altså 50 øre de må ha for at det skal gå i null, ikke 4 kr.

Jeg er helt enig i at det er langsiktige løsninger som må på plass, men uansett hvor mye vi diskuterer kabling, energisparing og grønne sertifikat, så hjelper ikke det denne våren. Det er kun de mobile gasskraftverkene som vi har å disponere, som er løsningen nå. De betyr ingenting, kan en si. Ja vel: Trønder-Avisa hadde et oppslag i går – «NTE raser over Statnett-utkobling» – fordi Statnett tok vekk 400 MW linjekapasitet til Trøndelags-regionen i fem timer. Resultatet var en strømpris som gikk rett opp.

Det var 400 MW. Det er bare lite grann mer enn de mobile gasskraftverkene gir. Dette har en effekt. Det er derfor dette er så viktig. Vi fremmet dette forslaget fordi vi så i media at mange rød-grønne representanter gikk ut og sa: Vi må få ta disse i bruk, både for å jevne ut prisene og, ikke minst, for å hindre kraftrasjonering senere i år.

«Vil bruke omstridte gasskraftverk», står det på NRK Trøndelags nettside i dag. «Om olje- og energiministeren kommer til Stortinget med et slikt forslag, får det et stort flertall», mener stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen fra Arbeiderpartiet. Det burde være «a piece of cake», men det vises til at en må gjøre endringer i regelverket for å få dette til.

Her kom invitasjonen. Når det gjelder kriterier, har vi ikke sagt hvilket prisnivå en skal sette. Vi har latt dette gå over til Regjeringen for å vise vilje til fleksibilitet fra vår side og ikke overstyre. Men vi ville at Stortinget skulle gi fullmakten, slik at en nå kunne komme i gang. Da blir jeg veldig deprimert hvis det er riktig, det som Sunnmørsposten sier, at de rød-grønne partiene tvinges til å stemme nei. Nå har vi i Stortinget en gyllen mulighet til å gi en marsjordre, en fullmakt til Regjeringen, for å løse denne situasjonen, slik at risikoen for en kraftforsyningskrise blir mindre til våren. La oss gjerne la være å diskutere pris, la oss diskutere hvordan skal vi sikre at kraften ikke forsvinner til våren. Da er det å ta i bruk mobile gasskraftverk en god måte å gjøre det på.

Siri A. Meling (H) [10:13:09]: Denne vinteren har vært både kald og nedbørsfattig. Dermed har strømforbruket naturlig nok vært høyt. Kombinasjonen av langvarig kulde, lav fyllingsgrad i vannmagasinene våre, svensk kjernekraft som har vært ute av produksjon samt feil på NorNed-kabelen har medført en økning i strømprisene. Situasjonen i vinter må sies å være ganske ekstraordinær. Den viser bl.a. vår sårbarhet ved at vi har en kraftforsyning med en høy andel av vannkraft.

For deler av Norge har denne vinteren medført ekstra høye strømpriser. Da tenker jeg selvfølgelig på prisområde Midt-Norge. Faktisk har strømprisene på enkelte tidspunkt vært på over 11 kr pr. kWh i februar i dette området. Det er forståelig at både privatpersoner og næringsliv reagerer på dette prisbildet. Mange frykter for strømregningen.

Dette er en ekstraordinær situasjon, men det er ikke første gangen dette området opplever en priskrise på strøm. Hele landet opplevde svært høye priser i tørråret 2002/2003. Det viste hvor sårbare vi er. Statnett har helt siden 2005 advart om at vi vil kunne stå overfor en svært vanskelig situasjon i Midt-Norge hvis ikke tiltak blir satt i verk for å øke lokal kraftproduksjon eller overføringskapasitet inn i området. Derfor kan denne situasjonen ikke påstås å være uventet. Snarere er det en varslet krise.

Bakgrunnen for at landet er inndelt i ulike prisområder, er, som kjent, at nettkapasiteten ikke er fullgod i hele landet, at det er noen flaskehalser, som medfører at vi i noen områder av landet må ha en spesielt høy strømpris – både for å sikre forsyningen i området og for å avpasse forbruket, slik at vi ikke kommer i en situasjon med forsyningskrise og trussel om rasjonering.

Det er liten tvil om at systemet virker. Med så høye priser vi over tid har sett i Midt-Norge, er det klart at folk flest vil spare på strømmen der de kan. Bedrifter reduserer kapasitetsutnyttelsen, enten som følge av at de har avtale med myndighetene om dette for å frigjøre energi, eller som følge av at de faktisk ikke klarer å få lønnsomhet i produksjonen med slike høye kostnader.

Dette er en svært beklagelig situasjon. Før eller siden vil strømprisene gå ned – etter at Senterpartiets tiltak for lavere priser, gjengitt i Dagbladet sist uke, nemlig mildere vær og mer regn, er blitt gjennomført. Det er bra om prisene går ned, men inntrykket som fester seg – hvor attraktiv vil bedrifts- og industrietablering i Midt-Norge være med denne type strømpriser – kan være alvorlig for regionen. Og det beklager vi i Høyre på det sterkeste. Vi er opptatt av gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Det må også gjelde for Midt-Norge.

Utfordringer med nettkapasiteten er en problemstilling som vi har kjent lenge. Allerede våren 2006 varslet daværende olje- og energiminister, i forbindelse med et representantforslag fra Høyre, at han tidlig høsten 2006 ville komme med en handlingsplan for kraftforsyningen i Midt-Norge. Denne handlingsplanen har aldri blitt lagt fram, verken av tidligere statsråder Odd Roger Enoksen og Åslaug Haga eller av nåværende statsråd Terje Riis-Johansen. En slik handlingsplan, med tilhørende oppfølging, kunne ha fjernet den flaskehalsen som har medført at Midt-Norge nå må betale en uforholdsmessig høy strømpris i forhold til resten av landet. Dessverre er ingenting gjort, og fra Høyres side vil vi rette kritikk mot Regjeringen og olje- og energiministeren for ikke å ha handlet.

Under forrige priskrise ba arbeiderpartileder Jens Stoltenberg daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs om å skjerpe seg og ta ansvar for at kraftprisene hadde gått til himmels, og uttalte til Dagbladet 16. desember 2002:

«En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. Det er det som er saken.»

De rød-grønne partiene har sittet i regjering og hatt flertall i snart fem år. De har hatt alle muligheter til å sørge for investeringer i nett. Det har de ikke gjort. Privatpersoner og næringsliv i Midt-Norge må nå betale prisen for Regjeringens unnfallenhet i disse spørsmålene.

Høyre har fremmet representantforslag som gjelder dette, hele tre ganger: våren 2006, vinteren 2009 og nå på ny, i inneværende stortingsperiode. Vi kan ikke ha en situasjon hvor en person i Midt-Norge har en mye høyere strømpris enn en person på Sørvestlandet, særlig ikke når det er Statnett, statens eget selskap, som har monopol på sentralnettet.

Det er en reservekapasitet i området i form av disse to mobile gasskraftverkene, som er innkjøpt med tanke på bruk hvis forsyningssikkerheten står i fare. Dette var ett av tiltakene fra Bondevik II-regjeringen, i kjølvannet av krisen tidlig på 2000-tallet. De mobile gasskraftverkene skulle brukes i fall vi beveget oss mot en situasjon med fare for rasjonering. Høyre stilte seg bak kriteriene for oppstart av disse.

Situasjonen vi nå er oppe i, er ingen forsyningskrise, men en priskrise. Derfor ønsker Høyre en revurdering av kriteriene. Og vi ønsker å gi Regjeringen fullmakt til å starte opp de mobile gasskraftverkene.

Jeg vil med dette ta opp de to forslagene fra Høyre og si at vi subsidiært kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:18:58]: Jeg tolker dette forslaget som en del av det bildet enkelte har prøvd å skape, at en med en oppstart av de mobile gasskraftverkene vil løse alle de prisproblemene vi har opplevd, og opplever, i Midt-Norge.

Landsdelen har opplevd effektene av en sterk markedstilknytning til andre deler av Norden. Derfor er det noe uredelig over deler av opposisjonens framstilling av situasjonen. Spesielt uheldig er det at mange mennesker i Midt-Norge kan få inntrykk av at dette ene tiltaket, oppstart av disse gasskraftverkene, i stor grad vil hjelpe forbrukerne. Det er noe baklengs over argumentasjonen, spesielt over argumentasjonen fra Fremskrittspartiet – som vanligvis vil ha så få reguleringer som mulig når det gjelder markedet – når de forsøker å framstille det som om det er de rød-grønne som hyller det frie markedet. Tvert imot, det er undertegnede som i den offentlige debatten de siste ukene har pekt på svakheter i dagens kraftmarked, og som har pekt på en rekke tiltak som vil kunne regulere markedet, tiltak som også vil kunne merkes når det gjelder langsiktighet for industrien og lavere strømregninger for folk – mens Fremskrittspartiet har brukt alle kreftene sine på ett kort.

Noe må gjøres når det har vist seg at min landsdel var nettoeksportør av kraft de timene prisene steg til vers. Det gir ikke mening at det er billigere å varme opp oppkjørselen på Frogner enn å varme opp huset i Trondheim når kulden er på sitt verste. Det er disse markedsmekanismene som må ettergås, for å bøte på strømregningen til folk. Det er tiltakene som hindrer at vi opplever dette også neste år, og året deretter, som burde diskuteres her i salen, ikke tiltak som ifølge Olje- og energidepartementet og Statnett selv ikke er, og aldri var ment å være, et pristiltak. Det synes jeg vi skylder innbyggerne i Midt-Norge.

Erling Sande (Sp) [10:21:06]: Ein kald vinter og lite nedbør har gjeve oss ein utfordrande kraftsituasjon, med høge prisar. I vårt land gjev det høge prisnivået seg særleg utslag i Midt-Noreg og Nord-Noreg.

Den felles nordiske straummarknaden gjer at dette ikkje berre er eit norsk fenomen. Òg Sverige, Finland og delar av Danmark har høg straumpris. Gjennom denne felles marknaden for straum blir norske straumprisar i stor grad prega av at store delar av den svenske kjernekrafta er ute, noko som gjer at langt mindre kraft enn vanleg er tilgjengeleg i marknaden.

Folk i Midt-Noreg, Nord-Noreg og andre delar av landet er uroa over høge kraftprisar. Det må vi ha respekt for. Lat meg starte med å peike på tre viktige langsiktige tiltak i åra framover for å unngå ein situasjon som den vi er oppe i no.

Frå Senterpartiets side har det fleire gonger vore peikt på behovet for å auke fornybar energi-produksjonen. Dagens situasjon viser at nettopp ein slik auke vil vere viktig for å sikre stabil og god straumforsyning til ein overkomeleg pris, anten det gjeld hushald, næringsliv eller kommunar, og fordi vi har eit stort uutnytta potensial både når det gjeld vasskraft, og når det gjeld vindkraft og bioenergi. Samtidig må vi drive forsking innafor dei områda som kan bli framtidas energiberarar, som t.d. offshore vind, osmotisk trykkbølgje, tidvatn, algedyrking og mykje anna. Dette er eit viktig satsingsområde om vi skal vere ein energinasjon i framtida. Det er altså ikkje berre viktig når det gjeld den situasjonen vi diskuterer i dag, nemleg viktigheita av forsyningstryggleik, men òg når det gjeld god miljøpolitikk og god næringspolitikk.

Punkt nr. 2 er nett. Det er heilt avgjerande å sikre eit robust kraftnett. Nettet er ein kritisk viktig infrastruktur, nettopp for til kvar tid å kunne bringe kraft fram til dei områda der det er størst behov for det. Satsinga på nett har ikkje vore tilstrekkeleg dei siste tiåra.

Statnett har no presentert ein strategi for utbygging av nett, og det er viktig at vi frå politisk hald legg til rette for at ein sikrar dei utbyggingane som no må til, for å få tilstrekkeleg nettkapasitet. Vi veit at 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal er heilt sentral i høve til å sikre t.d. Midt-Noreg stabil tilgang på kraft, ho er òg, til liks med mange andre linjer, svært viktig for å kunne realisere fornybar kraftproduksjon.

Den situasjonen vi er oppe i i dag, syner òg at det må bli eit enda klarere politisk mål å gjere oss mindre avhengige av elektrisitet, til t.d. oppvarming. Her har vi andre alternativ som er effektive og gode, samtidig som vi vil kunne frigjere kraft til andre formål samt gjere straumforsyninga meir robust i høve til lengre periodar med kulde, som den vi er inne i no.

Denne og andre typar energieffektivisering er altså eit viktig element òg i framtidas energipolitikk. Eg hadde håpt at også denne debatten kunne bli ein debatt – gjerne om tiltak på kort sikt, men òg på lang sikt – som kan løyse den situasjonen vi er oppe i.

Eg er einig i representanten Valen sine ord om at ein i stor grad framstiller det som om oppstarting av mobile gasskraftverk vil løyse den prissituasjonen ein har i Midt-Noreg og Nord-Noreg – det er det lite som tyder på. Det er lite som tyder på at oppstart av desse kraftverka i stor grad vil påverke prisen. Særleg, om ein skal kompensere eller redusere uttaket av vasskraft for å spare vatnet i magasina for framtida, vil ein ha tilsvarande mindre effekt ut av det. Derfor er det viktig at vi er ærlege på desse punkta overfor dei mange som no er bekymra for straumrekninga si – det har folk krav på at vi er ærlege om. Det er ingen «quick fix» på den situasjonen vi er oppe i, men det krev auka merksemd framover.

Forslagsstillarane ynskjer å endre konsesjonskrava til Statnett for dei mobile gasskraftverka, slik at ein i større grad tek omsyn til prissignal og ikkje berre til forsyningstryggleiken, som i dag. Det er eit ganske anna forslag enn det Statnett sjølv har søkt departementet om, og som no er til vurdering, som heilt konkret rettar seg mot forsyningstryggleiken og det å kunne komme opp med kraftproduksjon på kortare varsel, dersom det skulle vere mogleg.

No ser eg tida går fort, president. Senterpartiet er oppteke av den forsyningstryggleiken som desse kraftverka representerer. Derfor er det rett at beredskapen er til stades, men ut ifrå dagens situasjon er det rett å ha oppstarten til jamleg vurdering ut frå forsyningstryggleiken og ikkje ut frå den prissituasjonen som til kvar tid er rådande.

Presidenten: Heldigvis går tiden like fort for alle representanter på talerstolen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:26:39]: De siste ukers anstrengte kraftsituasjon med galopperende strømpriser i Midt-Norge, nedtapping av norske vannmagasiner og svensk atomkraft for halv maskin, har ført til en svært uheldig situasjon for strømbrukere i store deler av landet, og også for næringslivet i Midt-Norge og i Nord-Norge.

Kristelig Folkeparti mener at denne situasjonen viser at markedsstyringen i energisektoren har gått for langt, og at Regjeringen de siste årene har vært for passiv med å få på plass ny kraftproduksjon, en bedre kraftutveksling mellom landsdelene og økt energieffektivisering. Isteden er det innført stadig flere prisområder for strøm. Det å innføre prisområder er en mekanisme, men denne mekanismen flytter egentlig ansvaret fra myndighetene og markedet og over på oss forbrukere, som må forholde oss til et energisystem som ikke er optimalt. Lite energi gir høyere priser.

Det er mange ting som halter i energipolitikken vår. Vi har til gode å få en helhetlig gjennomgang av energipolitikken fra denne regjeringen. Sist vi hadde en slik gjennomgang, var under Bondevik II-regjeringen i 2003. Kristelig Folkeparti mener at tiden er overmoden for dette – at vi nå må se klima og energi sammen og lage en tiårig plan også på dette området om hvor vi skal være i 2020. Men det er slik at i denne sal er det makta som rår, og makta er ikke helt på dette sporet, men opposisjonen har ikke tenkt å gi seg på dette området.

Før energiloven ble endret i 1990, brukte man faste beslutningsreglementer for å bestemme riktig produksjonskapasitet. Et hovedmotiv for å gå bort fra dette var at denne modellen var lite optimal når det gjaldt å utnytte samfunnets ressurser. Etter konkurranseutsetting av kraftproduksjonen i 1991 forutsettes det at aktørenes kommersielle interesser er de samme som samfunnets interesser når det gjelder forsyningssikkerhet og produksjonskapasitet.

Jeg mener at dagens situasjon – som vi har stått oppe i i dette året, men også i tidligere år – viser at den forutsetningen vi la til grunn, ikke holder stikk. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er behov for å styrke energiministerens ansvar når det gjelder forsyningssikkerhet.

Den sittende regjeringen har iverksatt få nye tiltak når det gjelder den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge. Både reservekraftverkene og utredning om ny kraftledning mellom Ørskog og Fardal ble lagt til rette under Bondevik II-regjeringen i 2003.

Det er vel slik at reservekraftverkene aldri var ment å skulle sikre energibalansen på lang sikt og heller ikke være noen forsikring mot høye strømpriser. Dette reflekteres ved at reservekraftanleggene kun skal idriftsettes etter ytterligere godkjenning, i form av enkeltvedtak fra NVE.

Vi har i dag fått et brev fra statsråden, der man sier at reservekraftverkene har en kapasitet på 300 MW. Dette utgjør i størrelsesorden 8 pst. av den totale installerte produksjonskapasiteten i Midt-Norge. Ser man Midt-Norge som et eget prisområde, vil iverksettelse av disse ha en effekt på prisen. Men i den situasjonen vi nå har vært inne i, har Midt-Norge, sammen med Nord-Norge, Finland og Sverige, vært et eget prisområde, og da utgjør det – slik i alle fall statsråden skriver til Stortinget i dag – en svært begrenset virkning på prisen ved å igangsette disse to reservekraftverkene.

Kristelig Folkeparti mener at Fremskrittspartiets forslag foreskriver feil medisin til riktig diagnose. Det er behov for tiltak som kan bedre forsyningssikkerheten og kraftbalansen i Midt-Norge, og Kristelig Folkeparti fremmer forslag om utredning og etablering av miljøvennlig reservekraftløsninger i det norske kraftmarkedet, og vi foreslår også å få styrket den politiske styringen av energisektoren. Jeg er glad for at Ketil Solvik-Olsen i sitt innlegg sier at også han ser betydningen av å styrke den politiske delen av energimarkedet.

Jeg tar dermed opp de to forslagene jeg refererte til.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har da tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:31:52]: Situasjonen i kraftmarkedet i Norge er ikke tilfredsstillende. Osloområdet, Hammerfest-området og i særdeleshet Bergensområdet og Midt-Norge har et altfor svakt sentralnett. I år har det gitt dramatiske utslag.

Prisen på strøm har vært og er ulik i Norge. Statnett vurderer nå i tillegg magasinfyllinga i Midt-Norge som stram og driftssituasjonen som utfordrende i tilfelle utfall. Dette er en situasjon jeg som olje- og energiminister er svært lite komfortabel med.

Den nære forklaringa er en svært kald vinter og først og fremst at så mye som 5 000 MW svensk kjernekraft har vært borte fra markedet – det siste som følge av vedlikehold ved de svenske verkene. 5 000 MW er i overkant av 5 pst. av den installerte effekten i det felles nordiske markedet. Det er det ikke mulig å erstatte gjennom kortsiktige tiltak. I dag er det om lag 3 100 MW som er ute fra det nordiske markedet som følge av samme problemstilling.

Den mer langsiktige forklaring på at vi har ulik pris på strøm i Norge, er imidlertid en annen. Det skyldes 20 års forsømmelse i Norge. Helt siden 1990 har investeringene i sentralnettet vært lave i Norge – de har vært for lave. Det er beklagelig, og det må vi gjøre noe med, og vi gjør noe med det nå. Men som alle vet, sentralnett tar tid å bygge.

Jeg ønsker ikke store regionale prisforskjeller i Norge. Mitt mål er at alle i Norge skal ha lik pris på strøm. Det krever ny kraftproduksjon. Det krever energieffektivisering. Det krever økt bruk av direkte varme, og det krever et godt overføringsnett internt i Norge og til andre land.

Statnetts to mobile gasskraftverk i Midt-Norge utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner, situasjoner hvor risikoen for rasjonering vurderes å være høy. Formålet med bruken er å unngå alvorlig energimangel og dermed rasjonering. Dette er omtalt i Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009, og komiteen hadde ingen merknader til dette punktet da den ble behandlet i Stortinget i fjor vår.

I henhold til gjeldende konsesjoner er høy kraftpris ikke et kriterium for å starte reservekraftverkene. Dessuten skal utgangspunktet for idriftsettelse av verkene være at Statnett benytter alle andre virkemidler for å håndtere en eventuell anstrengt kraftsituasjon før de mobile kraftverkene settes i drift.

Etter energilovforskriften § 7-4 kan det i særlig tilfeller gis dispensasjon fra vilkår gitt i medhold av energiloven. NVE har nå mottatt en slik søknad fra Statnett og har allerede levert sin innstilling til Olje- og energidepartementet. Statnett må også søke Miljøverndepartementet om omgjøring av utslippstillatelsen. Det vil, ifølge Statnett, bli gjort snarest. I søknaden påpeker Statnett at det ikke foreligger svært anstrengte kraftsituasjoner, SAKS, i Midt-Norge i dag, men at kraftsituasjonen er stram. Lavt magasinnivå fører til at flere kraftverk kan få vanskeligheter med å stille til rådighet tilstrekkelig effektreserver i en effektmessig anstrengt driftssituasjon.

Ifølge NVEs innstilling til søknaden kan en eller flere enkelthendelser føre til at situasjonen endrer seg raskt. Eksempler på dette kan være redusert importkapasitet fra Sverige, enkeltutfall av viktige komponenter og høyere forbruk som følge av lav temperatur. Slike hendelser kan føre til utfordrende situasjoner for effektbalansen på kortere sikt og energibalansen på lengre sikt. Søknaden om dispensasjon er tidsbegrenset til 31. mai dette år. Søknaden er nå til behandling i departementet, og jeg kan derfor ikke uttale meg nærmere om innholdet i eller vurderinga av den nå.

Etter initiativ fra Norge har det vært avholdt møter på politisk nivå mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark om disse spørsmålene. Landene var enige om det langsiktige arbeidet for mer nett og mer produksjon. Det inkluderer bl.a. flere forbindelser over landegrensene og det norsk-svenske sertifikatmarkedet.

Torsdag 25. februar hadde jeg et telefonmøte med min svenske kollega Maud Olofsson, hvor jeg bl.a. fikk en oppdatert status på situasjonen med manglende svensk kjernekraftproduksjon.

Jeg skjønner at mange stiller spørsmål ved robustheten i det nordiske kraftsystemet når vi ser de ekstreme prisutslagene vi har hatt i Norden denne vinteren. Jeg mener sjøl at vinterens situasjon har vært uheldig. Jeg vil derfor ta initiativ overfor min svenske kollega for å starte en gjennomgang av hvordan vårt felles kraftmarked fungerer, og hvordan situasjoner vi har opplevd i vinter, kan unngås. Jeg har dessuten bedt NVE utarbeide en rapport om vinterens kraftsituasjon i Norden. Spesielt har jeg bedt dem vurdere bruken av reservekraftverkene. Dette gjør jeg fordi vinterens situasjon har vært uakseptabel.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:37:05]: Debatten i dag har vært veldig springende. De som forsøker å ignorere forslaget, argumenterer kun ut fra prisspørsmålet. Forslaget er vel så mye et spørsmål om energibalanse og energireserver denne våren. Det skal en ta inn over seg.

Det som mangler i dag, er ikke effekt. Det Statnett har mulighet til å starte opp gasskraftverkene sine for, er effektproblem. Det vi tar opp her, er at det er vel så mye et energiproblem med lave magasinfyllinger, veldig lave snøreserver. Derfor vil jeg be statsråden bekrefte om myndighetene kan utelukke at det vil oppstå en situasjon der en faktisk mangler energi i dette området, og der de mobile gasskraftverkene ikke er nok til å dekke opp mangelen, både i forhold til fare for at linjer til utlandet faller ned, settes ut på grunn av vedlikehold, eller at en rett og slett bruker for mye strøm og ikke har tatt i bruk de mobile gasskraftverkene før.

Kan statsråden garantere at det ikke blir en energimangel i Midt-Norge denne våren?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:38:15]: Jeg tror innlegget mitt bar preg av å være et innlegg fra en bekymret minister i forhold til den situasjonen vi har i deler av Norge nå.

Når det gjelder det konkrete som representanten tar opp, om effekt kontra energi og det noe mer langsiktige her, omtalte jeg også det i innlegget mitt. Jeg mener vi har en utfordrende situasjon når det gjelder energitilgangen i deler av Norge mot 2011. Per i dag mener jeg utfordringene er større i forhold til vinteren 2011 enn våren 2010. Men vi har lite snø i fjellet, og det er en utfordrende situasjon også nå.

Når det gjelder gasskraftverkene og oppstart av dem, er realiteten at det innenfor det ordinære regimet for gasskraftverkene i Midt-Norge er åpning for Statnett til å fremme søknad ut fra deres vurdering knyttet til energi i regionen. Så det som representanten nå tar opp, er dekt opp innenfor det regimet som gjelder.

Siri A. Meling (H) [10:39:34]: Det er bra at statsråden har tatt initiativ overfor sin svenske kollega og andre nordiske kollegaer når det gjelder situasjonen i Norden. Men det hadde vært enda bedre hvis statsråden kunne vist handlekraft i forhold til situasjonen her hjemme. Her snakker vi om en varslet krise. Det har skjedd før. Regjeringen har hatt flertall, de kan gjøre akkurat som de vil, og det er ingen handling.

Hvor skal smertegrensen gå med hensyn til hva folk og bedrifter i Midt-Norge skal betale, fordi denne regjeringen ikke er i stand til å handle? Det er det ene spørsmålet. Det andre er: Hvordan stiller statsråden seg til de to forslagene som er lagt fram fra Høyre i dag, om å la pris inngå som en del av kriteriegrunnlaget for oppstart, og at vi ber Stortinget gi Regjeringen fullmakt til å starte opp disse mobile gasskraftverkene i forkant av at nye kriterier og retningslinjer er på plass?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:40:27]: Til det siste spørsmålet vil jeg nesten få vise til den merknaden og den jobbinga som også representanten Meling var med på da dette spørsmålet ble vurdert i komiteen i forbindelse med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 før sommerferien i fjor, hvor det var enighet om kriteriene for oppstart av kraftverkene. Denne problemstillinga ble omtalt av Regjeringa i den forbindelsen. Så langt jeg har klart å lese innstillinga, var det ingen avvik i forhold til det synet da. Det har også framkommet i debatten så langt i dag at det som gjaldt den gangen, også er det som er regjeringspartienes holdning til det nå.

Når det gjelder det at ingenting er gjort, er jeg bare helt uenig med representanten. Jeg mener at det at vi har brukt 5 milliarder kr i regionen, at vi har fått på plass tverrforbindelsen til Sverige, Nea–Järpströmmen, er helt konkrete eksempler på at Midt-Norge er i fokus når det gjelder nettforsterkinger. Det ligger videre planer om 2,5 milliarder kr som skal brukes i regionen. Det er altså helt feil det som representanten Meling sier, at ikke noe blir gjort i regionen. Det er stort fokus, det brukes milliarder av kroner for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:41:48]: Statsråden avsluttet sitt innlegg med å si at vinterens situasjon har vært «uakseptabel». Han begynte sitt innlegg med å si at det ikke var tilfredsstillende å ikke ha lik strømpris over hele landet. Kristelig Folkeparti er enig i at det ikke er tilfredsstillende å ikke ha lik strømpris over hele landet. Dette kan løses. Det kan løses på kort sikt. Statsråden var i sitt innlegg også inne på at det er mye som tar lang tid, det å bygge ut sentralnett, det å få økt kraftproduksjon og også energieffektivisering. Men prisområder kan det gjøres noe med på kort sikt ved at man opphever de forskjellige prisområdene, fire eller fem prisområder som vi har litt til forskjellige dager for tiden. Vil statsråden vurdere nettopp det for å nå målsettingen om lik strømpris over hele landet – og dermed være handlekraftig også på kort sikt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:50]: Det er jo en svært skummel form for handlekraft. Mitt hovedanliggende, min hovedbekymring når det gjelder kraftsituasjonen i hele Norge, er beredskap, å sørge for at folk i Norge har nok strøm. Vi har åpenbart en krevende situasjon i dag som følge av at prisene har vært svært høye i deler av landet. Men i forhold til en situasjon hvor folk ville oppleve mangel på strøm, har vi allikevel et langt skritt å gå med hensyn til hva slags krise vi snakker om. Innføring av prisområder er jo et virkemiddel for å unngå den type krise. Så jeg må advare mot den tenkninga som representanten Hjemdal her kommer med. Den er rett og slett ikke forsvarlig i forhold til å sikre nok tilgang på strøm for befolkninga i hele Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:44:12]: Jeg vil følge opp noe statsråden sa i sitt første svar til meg, nemlig at han så på vinteren 2011 som en større utfordring enn våren 2010.

For et par uker sider hadde energi- og miljøkomiteen et bli kjent-treff hos NVE. Da ble faren for strømrasjonering i Midt-Norge anslått til å være ca. 10 pst. I dag, noen uker senere, er faren anslått til å være rundt 30–35 pst. I løpet av kort tid har dette steget så betydelig. Da blir jeg alvorlig bekymret når statsråden sier at han ser for seg at 2011 blir verre enn våren 2010, og da snakker vi om vinteren 2011. Men hvordan skal våren 2011 se ut når vi vet at vi har brukt enda mer av vannmagasinene i løpet av vinteren, og snøsmeltingen ikke har begynt?

Kan statsråden, for å være veldig tydelig, utelukke at det vil skje feil som gjør at vi kan komme til å mangle energi i Møre og Romsdal, som vi kunne ha unngått hvis en hadde startet opp de mobile gasskraftverkene tidligere? Altså: Kan statsråden garantere at det ikke blir en kraftforsyningssikkerhetssituasjon denne vinteren i Midt-Norge, som en kunne ha unngått hvis en hadde satt i gang de mobile gasskraftverkene nå?

Vi ønsker oss en mer offensiv tilnærming til når Statnett kan sette disse i gang. Det er ikke Statnett som har laget regelverket. Det er et politisk satt regelverk, som vi har full mulighet til å endre for å gi Statnett videre fullmakter, mer offensive fullmakter, noe jeg også tror at Statnett hadde vært veldig bekvem med om de hadde fått. Men vi vet at den underliggende problemstillingen her er at mobile gasskraftverk slipper ut CO₂, og da blir denne regjeringen handlingslammet – dessverre.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:45:54]: Nå tror jeg vi begynner å snakke samme språk. Når representanten Solvik-Olsen fokuserer på kraftforsyningssituasjonen i Midt-Norge opp mot de mobile gasskraftverkene, er vi på sporet og inne på hva dette faktisk handler om. Det er derfor Statnett ifølge egen argumentasjon har levert en dispensasjonssøknad nå. De mener at nettet nå har en så høy belastning, og at en ut fra en effektsituasjon vurderer situasjonen som potensielt alvorlig og ønsker å ha en kort oppstartstid på disse kraftverkene. Det er den ene delen.

Det andre går på energisituasjonen og det noe mer langsiktige, som også ligger inne i de vurderingene Statnett skal gjøre. Så det som representanten her tar opp, har mitt fulle fokus. Det ligger inne i de vurderingene Statnett skal gjøre. Det er ikke mulig å gi noen garantier i tilknytning til det som representanten Solvik-Olsen spør om. Det var også derfor jeg var så tydelig i mine bekymringer på talerstolen akkurat. Det å unngå at den situasjonen oppstår, er nettopp det som er viktig i denne diskusjonen som er rundt dette.

Siri A. Meling (H) [10:47:05]: Først vil jeg gjøre statsråden oppmerksom på at denne representanten ikke var på Stortinget våren 2009. Jeg var således ikke med på den behandlingen, men mitt parti Høyre sto også bak kriteriene for å gi konsesjon. Det stiller vi oss bak.

Når situasjonen er den at vi nå på ny har fått en priskrise, hvor strømprisen er veldig høy for befolkningen, industrien og næringslivet i Midt-Norge, må et relevant spørsmål være: Hvor går smertegrensen for hva de skal betale fordi Regjeringen ikke har utbedret nettkapasiteten i området? For det er mennesker i Midt-Norge, det er bedrifter, og det er arbeidsplasser vi snakker om. Det er ingen rimelighet i at jeg som er bosatt på Sør-Vestlandet, skal ha en langt mindre regning enn min kollega som er bosatt i Midt-Norge, så lenge det er staten og Statnett, som er 100 pst. statseid, som står for utbygging og drift av den nettkapasiteten som nå er flaskehalsen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:48:07]: Jeg er helt enig i at det går åpenbare smertegrenser for dette. De pristoppene vi har sett, har vært uakseptable prisnivåer. De har vært kortvarige, men de representerer nettopp et slikt nivå som en ikke er i nærheten av å kunne forsvare som en generell pris på energi. Så her er situasjonen den at vi har sett situasjoner som jeg oppfatter som uakseptable. Nettopp derfor sa jeg det som jeg sa på talerstolen nettopp, at jeg ønsker nå å gå igjennom dette og få NVEs vurderinger av det som har skjedd de siste månedene. Jeg ønsker også å gå igjennom det sammen med svenske myndigheter for nettopp å se på det samme, med ett mål for øye, nemlig å unngå at dette skjer igjen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:49:28]: Dette har vært en underlig debatt, en debatt som har vært preget av at representantene fra regjeringspartiene samt statsråden nærmest har foretatt en øvelse for å prøve å løpe lengst mulig vekk fra problemstillingen for ikke å måtte stå til ansvar for den situasjonen som man faktisk har i Midt-Norge.

Det er i hvert fall hyggelig å kunne lese at de rød-grønne representantene fra Møre og Romsdal ønsker å støtte dette forslaget, men demokratiet internt i regjeringspartiene har sagt at de ikke får lov til det, de er tvunget til å stemme nei. Det står det i dagens aviser. Det er verdt å merke seg, særlig når det gjelder Senterpartiets representanter, som snakker om det lokale selvstyret, lokaldemokrati etc.

Det har også vært interessant å ha fått med seg debatten foreløpig, at representantene fra regjeringspartiene, altså en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, etterlyser hvor det blir av den svenske atomkraften. Det i seg selv er jo et poeng for denne salen.

Jeg er litt usikker på om man har lest forslaget, særlig etter å ha hørt statsråden i et replikkordskifte med representanten Ketil Solvik-Olsen si at når man snakker om energiforsyning, ja da begynner man å snakke samme språk. Det er jo nettopp det det står i forslaget fra Fremskrittspartiet. Man henviser nettopp til problemstillingen at så lenge vi produserer og tapper ytterligere ut av vannmagasinene, i en situasjon der det er lite snø i fjellet, det er lite vann i magasinene, skaper vi faktisk en vanskelig situasjon for neste år. Hvis vi får en tørr vår eller en tørr høst, klarer man faktisk ikke å fylle opp igjen vannmagasinene. Da kommer vi til å få en enda verre situasjon neste år.

Det er faretruende når vi ser at industrien allerede permitterer. Det er faretruende når mange bedrifter varsler at hvis vi ikke får noe på plass nå, kommer de også til å måtte permittere og si opp ansatte. Bedrifter kan gå over ende fordi de ikke takler prisene.

Denne saken dreier seg ikke utelukkende om å få ned prisen. Denne saken dreier seg også om å få på plass kapasitet. Når vi også har en regjering som har ført en utbyttepolitikk overfor Statnett der man har tatt ut mellom 85 og 98 pst. i utbytte av et selskap som skal finansiere sentralnettet, har man allerede varslet at man ikke tar situasjonen på alvor.

Det skal bli svært spennende å se på denne voteringen i dag. Det skal bli svært spennende å se om man tar inn over seg situasjonen, eller om man må gå baklengs også inn i neste år, vel vitende om at innbyggerne i Midt-Norge nok en gang vil få høye strømpriser, ja faktisk også mulighet for rasjonering.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [10:52:51]: Det har blitt framført mange gode argument for oppstart av dei mobile gasskraftverka så langt i debatten. Som reservekjelde for Midt-Noreg er det inga forståing blant folk flest for at krava for oppstart er så uhensiktsmessige at vi er på veg lukt inn i krisa utan å kunne ta i bruk dei reservane som finst. Når det gjeld dei representantane frå dei raud-grøne som har vore framme i dag, er det jo ikkje eitt tiltak som dei har vist til, som ikkje har eit tidsperspektiv på fem–ti år.

Vi ser at dagens situasjon er at vassmagasina er kraftig nedtappa, og fyllingsgraden i heile det midtnorske marknadsområdet er no nede på 25,8 pst., altså langt under normalnivået, og snømengdene i fjellet er òg vurderte til å vere langt under eit normalår. Alle lampene lyser raudt, men framleis er ikkje dette nok, og det er ikkje definert til å vere underlagt dagens rammevilkår for å kunne starte opp gasskraftverk.

Så ser vi at det er søkt NVE om løyve til oppstart under gitte føresetnader, men heller ikkje desse dekkjer opp under dagens utfordringar som låge magasin eller skyhøg straumpris.

Vidare les vi i media at om tre veker blir linja frå Tydal til Sverige kopla ned grunna oppgradering, med ein berekna auke i straumprisen som utgjer ei ekstrarekning for forbrukarane på i beste fall 500 mill. kr, i verste fall 4,2 milliardar kr. Dette er heilt uhaldbart.

Då er mitt spørsmål: Kvar er alle desse raud-grøne politikarane som ville stemme for oppstart, annonsert gjennom media? Ei sak er å meine at det er uforsvarleg å starte opp gasskraftverka – det respekterer eg – men det er direkte uærleg å fortelje at dei forstår problemet og vil stemme for eit forslag om oppstart, dersom det blir lagt fram eit slikt forslag i Stortinget. I dag ligg det forslaget føre, og det er høve til å stemme for det.

Eg vil gjere senterpartiordførar Bergsvein Brøskes ord til mine: No må ein ta makta frå bokhaldarane i departementet og fyre opp gasskraftverka omgåande; Regjeringa kan ikkje fortsetje å svikte folk og næringsliv i Midt-Noreg.

Robert Eriksson (FrP) [10:55:20]: Som enkelte andre representanter har sagt tidligere, har dette vært en meget rar debatt. Det har også vært en debatt der regjeringspartiene så til de grader har vist sin unnfallenhet, både når det gjelder tiltak på lang sikt og ikke minst på kort sikt, som dette forslaget dreier seg om.

Vi vet at prisen i og situasjonen for Midt-Norge er dramatisk. Det er ikke noe nytt. Det har den vært i mange, mange år. Vi har debattert det hvert eneste år, forskjellen er bare at det blir verre for hvert år som går. Hvor er de konkrete handlingene fra regjeringspartiene? En er flink til å bruke valgkampen til å fly ut i media og framstå som garantister for å løse problemet. Så fort valgkampen er ferdig, skjer det ingen verdens ting. Jeg regner med at velgerne begynner å bli lei av å bli lurt gang på gang på gang, og har merket seg ganske tydelig hvordan denne regjeringen håndterer kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Men så har jeg noen spørsmål om noe som jeg ikke egentlig helt skjønner, når statsråden sier at det å sette i gang de mobile gasskraftverkene vil ha liten effekt og også begrenset effekt med hensyn til pris. I Trønder-Avisa i går står det at når man kobler ut 400 MW, går gjennomsnittsprisen opp med 30 øre, men det å tilføre 300 MW vil ikke ha noen effekt – altså nesten det samme. Der er det, iallfall etter mitt skjønn, en logisk brist som jeg ikke skjønner fullt og helt.

Så stiller jeg også et annet spørsmål: Hvor høy skal prisen bli, hvor stor skal krisen bli, og hvor alvorlig skal det bli før man iverksetter tiltak og starter de mobile gasskraftverkene? Her har man altså kjøpt inn mobile gasskraftverk til 2,5 milliarder kr som ikke skal benyttes. Det synes jeg også er en meget spesiell situasjon.

Vi vet at mye av situasjonen som har oppstått, skyldes unnfallenhet over lang tid. Vi vet at mange av de grepene skulle vært tatt allerede i 1996–1997, spesielt fra 1997 og fram mot 2000. Den gangen satt vel Marit Arnstad fra Senterpartiet som olje- og energiminister. I dag har vi en ny senterpartirepresentant som olje- og energiminister. For å si det ganske mildt: Iallfall i Nord-Trøndelag har vi dårlig erfaring med statsråder i det departementet fra Senterpartiet. Det har gang på gang vist seg at det skjer ingenting, men at de er med på å bidra til at krisene forsterkes, noe som jeg synes er sørgelig. Jeg kunne ha ønsket at de representantene fra regjeringspartiene, og som representerer Midt-Norge, hadde vært i salen i dag og stemt for det de har sagt de skal stemme for i media, istedenfor å springe ut av dette huset.

Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld minne om at voteringen ikke skjer nå, men senere i dag.

Tord Lien (FrP) [10:58:31]: Flere av de rød-grønne talerne har i dag skyldt på at dette handler om fravær av svensk atomkraft. Det er en situasjon som har oppstått vinteren 2009–2010. Kraftkrisen i Midt-Norge begynte Stortinget å diskutere så tidlig som i 2005. Det blir også noe paradoksalt når jeg hører rød-grønne politikere rase rundt på talerstolen i Stortinget og er bekymret for at vi ikke har nok atomkraft i Norge, når en debatt om nettopp produksjon av atomkraft i Norge er helt utenkelig for den samme gjengen.

Så er det mange som sier at gasskraft ikke vil ha effekt. Det er jo en virkelighetsforståelse som er langt unna der jeg, næringslivet og kraftprodusentene i Trøndelag og Midt-Norge er.

Vi har to problemer i Trøndelag. Det ene er effektbalansen, momentankapasiteten, med hensyn til leveranse av kraft til enhver tid. Det andre er energibalansen. Å tro at 2,5 TW, altså ca. 2 pst. økning, i den norske kraftproduksjonen i Midt-Norge ikke vil påvirke både effektbalansen og energibalansen og dermed også prisen – og i hvert fall ta ut situasjoner der vi har 11–14 kr/kWt i Trøndelag – mener jeg er på grensen til å være kunnskapsløst.

Vi har i løpet av de siste 14 dagene gått fra 15 til 35 pst. sjanse for en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Vi har hatt flere stenginger og permitteringer i industrien i regionen. Og så sier man fra rød-grønn side at bygging av linjen Ørskog–Fardal er en stor del av løsningen. Det er helt korrekt. Da vi satt og diskuterte dette høsten 2005, sa den rød-grønne regjeringen at linjen vil være klar i 2010. Nå sier den samme regjeringen at den kanskje er ferdig i 2015. Vi har ikke kommet en eneste centimeter nærmere realisering av Ørskog–Fardal etter fire–fem år med rød-grønt styre. Olje- og energidepartementet kan jo gi konsesjon til Ørskog–Fardal i morgen. Hvis man har vilje til å bygge denne linjen og sikre kraftforsyningen i Midt-Norge, så kan man gi konsesjon til Ørskog–Fardal i morgen.

Men så må jeg innom representantene Serigstad Valen og Sande, som lesser på med vikarierende argumenter: Når det gjelder klimadebatten, skal man være før var. Men når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge, antar man at muligens har ikke 2,5 TWh mer produksjon noen effekt, så derfor skal man i hvert fall ikke sette i gang den produksjonen.

Det er altså sånn at Senterpartiet i samtlige midtnorske fylker forlanger at gasskraftverkene skal startes. Hva er det Senterpartiet i Midt-Norge har forstått som Erling Sande tilsynelatende ikke har forstått? Og til Snorre Serigstad Valen må jeg bare si at det er artig at han også er bekymret for svensk atomkraft, men vi vet alle sammen at den egentlige årsaken til at Snorre Serigstad Valen ikke vil ha åpning av gasskraftproduksjon i Midt-Norge, er at han er, ideologisk betinget, imot gasskraft, og er villig til å ofre forbrukere og industriarbeidsplasser i Trøndelag på gasskraftmotstandens alter.

Presidenten: Presidenten vil nok bemerke at det finnes mer velegnede parlamentariske omtaler av medrepresentanter enn «den samme gjengen» – til overveielse.

Bjørn Lødemel (H) [11:01:56]: Eg er svært skuffa over at raud-grøne politikarar ikkje tek inn over seg den alvorlege situasjonen som er for næringslivet i Midt-Noreg. Det finst mange eksempel på at den situasjonen som er i dag, er fullstendig uakseptabel.

Norske Skog på Skogn har ei avtale med kraftleverandøren om å stanse ei papirmaskin når prisen kjem over 70 øre/kWt. Dei har hatt ni stopp i vinter med ekstrakostnader i millionklassen kvar gong.

Fesil i Orkanger har 150 arbeidsplassar, Washington Mills på Orkanger har 150 arbeidsplassar og ringverknadene i lokalmiljøet er på 340 mill. kr, og Holla smelteverk i Hemne har 150 arbeidsplassar. Dette er svært viktig, og eg er svært skuffa over at raud-grøne politikarar ikkje har teke inn over seg den situasjonen i tilstrekkeleg grad. Eg er også svært skuffa over den spriken som er mellom dei ulike partia på raud-grøn side.

Eg er heilt einig med statsråden i dei langsiktige utfordringane i forhold til kraftnettet i Midt-Noreg og den prosessen som går fram mot å finne endeleg løysing også for Ørskog–Fardal. Det som dette handlar om, er dei kortsiktige løysingane. Høgre har eit forslag om at Regjeringa får fullmakt til oppstart av dei mobile gasskraftverka på Tjeldbergodden og Aukra. Det kan også vere interessant å sjå kva konsekvensar 300 MW vil ha for prisen bl.a. i Midt-Noreg, også for å kunne ha eit faktisk forhold å sjå på når ein skal vurdere dette seinare.

Elles vil eg minne om at Høgre tidlegare, heilt tilbake til 2006, har fremma forslag om at vi skal ha ein handlingsplan for å sjå på kraftsituasjonen i Midt-Noreg. Det forslaget kjem på grunn av at dette er kompliserte spørsmål, og ein må vurdere ulike løysingar.

Eg er svært skuffa over at denne handlingsplanen ikkje er komen på plass, og eg vil minne om at Høgre no også har fremma eit nytt forslag om ein handlingsplan for Midt-Noreg, nettopp for å kunne finne framtidige løysingar og bruke dei erfaringane vi har for å finne løysingar i Midt-Noreg og også andre stader.

Vi treng eit sterkt nett for å få fram energi til alle delar av landet, og vi treng ulike måtar å gjere det på. Derfor er det også viktig at ein handlingsplan for Midt-Noreg kan vurdere ulike løysingar i dette området.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:04:34]: Jeg synes denne debatten eksemplifiserer litt av det hele demokratidebatten i Norge har gått på, nemlig at Stortinget ikke lenger har noen praktisk makt så lenge vi har en flertallsregjering. Her har vi altså hatt minimalt med rød-grønne representanter oppe. Man har tatt de pliktløp man er forventet å ta med fem minutter, men ingenting mer. Men i media har de samme representantene og flere til vært svært aktive i å komme med alle mulige krav. Jeg tror at vi her bare kan se at de rød-grønne forstår at de har ingen makt i denne salen over sin egen regjering, de har blitt diktert til å stemme imot – det beklager jeg sterkt.

Den avmakten fikk vi også eksemplifisert gjennom representanten Serigstad Valens innlegg, der han hevdet at han, i motsetning til Fremskrittspartiet, kjemper for en annen type kraftmarked og en annen type kraftpolitikk i dette land. Da tror ikke jeg at representanten var til stede i onsdagens spørretime, der statsministeren hyllet det systemet vi har i dag, mente det var gjennomregulert og at politikerne hadde all den makt de trengte over nettopp dette kraftmarkedet. Men representanten Serigstad Valen er jo åpenbart noen ganger i opposisjon til den regjeringen som sitter.

Jeg skulle ønske at mange av dem som egentlig er i opposisjon til sin egen regjering, brukte denne saken til å statuere et eksempel på at Stortinget har makt, at vi ikke aksepterer at en skal være så konservativ i forhold til forsyningssikkerheten at en skal ha en over 50 pst. risiko for at det skal gå i svart før staten skal kunne agere. For det er jo det dette handler om. Dette forslaget handler ikke bare om pris, selv om pris er en viktig del. Det handler om å vise en forståelse, og egentlig en sympati – en solidaritetserklæring, skulle jeg vel ha sagt for at rød-grønne politikere skal forstå det – en solidaritetserklæring overfor kraftkunder i Midt-Norge om at vi forstår at de skyhøye strømprisene er et problem for mange. Mange klarer det greit, de som har mye penger, selv om det er ubehagelig å betale 95 øre/kWt i snittpris, sånn som en gjorde i Trondheim i går. Men de som ikke har penger, har heller ikke alternativer, som, som mange her snakker om, å drive med storstilt enøk. Folk som ikke har råd til å betale neste måneds strømregning, har ikke 150 000 kr til å legge inn vannbåren varme i sitt hus. Det skal vi ta inn over oss.

Men i tillegg til pris, så handler dette om hvor offensive vi skal være i forhold til å forsikre oss om at kraftforsyningssikkerheten ivaretas. For meg er det helt uaktuelt å begynne å snakke om at det skal være en fifty-fifty sjanse for at systemet kollapser i morgen, med de kriteriene som Statnett i praksis må styre etter i dag. Det er ikke Statnett, som mange her skjuler seg bak, som sitter og gjør disse vurderingene. Statnett forholder seg til det regelverket de har fått levert av en regjering. Det regelverket er altfor konservativt. Vi skal ikke tillate en så treg innfasing av reservekapasitet som staten styrer 100 pst. Og når vi i tillegg vet at den variable kostnaden for å drifte disse sannsynligvis er rundt 50 øre/kWt., er heller ikke det med på å dra opp strømprisen. Det er med på å dra ned strømprisen, blir de satt i verk.

Så både av forsyningssikkerhetsgrunner og av prisgrunner bør dette forslaget vedtas i dag. Det er godt for de rød-grønne partiene å få lov til å bryte ut av flokken.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:07:59]: De rød-grønne partiene har i debatten i dag skissert at man ønsker en løsning på lang sikt. Det er det ingen som er uenig i, for vi trenger å få på plass virkemidler som gjør oss mer robuste for framtiden.

Problemet er at vi pr. i dag står med begge beina plantet i problemer. Situasjonen er den at for hver eneste dag som går uten at det er kapasitet i nettet, og uten at det er kapasitet på produksjon i Midt-Norge, tapper vi allerede relativt lave magasinfyllinger ytterligere ned. For hver dag som går, øker sannsynligheten for at det i framtiden vil kunne bli strømrasjonering i området. For hver eneste dag som går, blir risikoen større og større for at man kan komme til å få en utkobling. For hver eneste dag som går, øker strømregningen for innbyggerne i Midt-Norge.

Den som sitter som eier – altså 100 pst. eier – av Statnett, er jo staten selv. Den som er eneveldig, hvis man ønsker å gjøre noe med forskriften, er jo Regjeringen. Forskriften er laget av Regjeringen, kan endres og oppheves av Regjeringen.

Det er på tide at man får hodet opp av sanden og kommer seg ut for å se hvordan virkeligheten er der ute, og iverksetter tiltak som hjelper.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.