Bakgrunn

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er anstrengt, etter flere vellykkede industriprosjekter uten tilsvarende utbygging av kraftforsyningen i regionen. Spesielt viser forslagsstillerne til vedtaket om utbygging av Ormen Lange, hvor Stortinget ønsket prosjektet velkomment, men hvor stortingsflertallet unnlot å forholde seg til kraftsituasjonen. For å redusere risikoen for en kollaps i kraftforsyningen har regjeringen gjennom Statnett bygget to mobile kraftverk til en verdi av 2,5 mrd. kroner. I konsesjonsvilkårene står det blant annet:

«Utgangspunktet for bruken av reservekraftverkene skal være at Statnett benytter alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon før det mobile reservekraftverket settes i drift. Høy kraftpris skal ikke være kriteriet for idriftsettelse, men høy risiko for rasjonering.»

Blant stadig flere stortingspolitikere, lokale politikere, næringslivsfolk og folk flest er det et krav om at de mobile gasskraftverkene også skal tas i bruk for i større grad å forebygge en eventuell strømkrise, samt bidra til å redusere skyhøye topper på priskurvene. Det har Statnett ikke mulighet til med dagens konsesjonsregler.

En oppstart av gasskraftverkene vil bidra med 300 MW. Det er usikkert hva en oppstart av disse kraftverkene nøyaktig vil bety for prisnivået, men man kan anta at de i et dynamisk marked vil medføre en endret produksjonsprofil og prisforlangende for vannkraftprodusentene. Ved at mobile gasskraftverk kan ta over litt bunnlast-produksjon fra vannmagasin, kan trolig vannkraftprodusenter tilby sitt vann billigere når markedet etterspør maksimalt med kraft (effekt). Dermed kan de mobile anleggene bidra til lavere priser og redusert fare for at vannmagasiner går tomme denne våren. Spesielt sistnevnte er svært viktig.

Motstandere av å starte opp de mobile gasskraftverkene skjuler seg bak dagens konsesjonsregelverk som ikke tillater bruk med mindre det er akutt fare for rasjonering, og hevder markedet må få fungere gjennom høyere prisnivå. Forslagsstillerne mener at et prisnivå på over 10 kr/kwt er langt over hva man kan kalle et normalt fungerende strømmarked. Forslagsstillerne er også av den oppfatning at markedet alltid vil sørge for balanse gjennom endring i prisnivået, og at en slik tilnærming gjør de mobile gasskraftverkene mer eller mindre overflødige. En strømpris på 100 kr/kwt ville garantert brakt markedet i balanse. Spørsmålet er om myndighetene rolig kan la kraftmarkedet løse forsyningsutfordringer gjennom slike utslag i prisnivået. Konsekvensene for samfunnet er utvilsomt svært negative, både for folk flest, hvor det kan stå om liv og helse ved at man sparer uforsvarlig mye på varmen i kalde perioder, og for næringslivet som opplever sviktende lønnsomhet og risiko ved å være etablert i Midt-/Nord-Norge.

Forslagsstillerne er enig med de kritiske røstene som hevder at mobile gasskraftverk ikke er en optimal eller langsiktig løsning på Norges kraftutfordringer. Samtidig må det understrekes at mobile gasskraftverk er den eneste tilgjengelige, ubrukte produksjonskapasitet som myndighetene rår over. Derfor bør denne disponeres mer aktivt enn konsesjonsregelverket tillater. Forslagsstillerne er svært positive til å stimulere mer langsiktige løsninger gjennom utbygging av mer vannkraft, vindkraft, bioenergi og gasskraftverk, samt en betydelig satsing på energieffektivisering. Man må likevel se forskjeller i tidshorisontene på de ulike prosjektene, og derfor må konsesjonsregelverket for de mobile gasskraftverkene endres.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen snarest endre konsesjonsvilkårene for oppstart av de mobile gasskraftverkene, slik at de også skal ta hensyn til prissignaler i markedet, samt i større grad brukes til å forebygge en kraftkrise på grunn av tomme vannmagasin.