Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [12:58:16]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne saken er den generelle ordningen med momskompensasjon som momskompensasjonsloven gir. Den loven gjelder for kommunene og fylkeskommunene, men for å motvirke konkurransevridningen er enkelte private aktører også omfattet av den ordningen. Det gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommuner eller fylkeskommuner er pålagt ved lov å utføre.

Forslagsstillerne har pekt på tvistesaker mellom staten og kommunene og deres samarbeidspartnere om forståelsen av hvilke prosjekter som faller inn under formålet «private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommuner eller fylkeskommuner er pålagt ved lov å utføre». Det har vært forskjellige forståelser av dette. Flertallet i komiteen imøteser en gjennomgang av regelverket på dette området, en gjennomgang som finansministeren gjennom brev til komiteen har sagt det kan være behov for. Det er nylig kommet en avgjørelse fra Høyesterett, som selvsagt blir et viktig premiss for det arbeidet.

Kristelig Folkeparti, som fremmet dette dokumentet i utgangspunktet, mener det bør stilles krav til at prosjekter skal være berettiget til momskompensasjon. Ett av de kravene som blir foreslått, er at eier av boligene må være en ideell aktør som selv ikke henter ut fortjeneste av prosjektet, mens de andre opposisjonspartiene har et forslag om å sikre full likebehandling mellom kommuner, ideelle aktører og vanlige private.

Det har vært mange debatter om skillet mellom private ideelle og private kommersielle, der noen mener det skillet er kunstig, mens det er en kjent sak at vi i Arbeiderpartiet generelt har mye av den samme tilnærmingen som Kristelig Folkeparti har, at det er forskjell på aktører som henter ut fortjeneste, og dem som driver arbeid med andre målsettinger.

I denne konkrete saken tror jeg likevel det er rett og viktig å avvente den gjennomgangen som Finansdepartementet nå skal ha. Jeg oppfatter det også slik at det er bred forståelse i komiteen for at det er et arbeid som en har sett som naturlig å avvente, fram til Høyesteretts avgjørelse har kommet.

Arve Kambe (H) [13:00:58]: Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Kristelig Folkepartis forslag har mye godt for seg, så godt at vi deler de aller fleste argumentene som forslagsstillerne har. Men vi har en annen innfallsvinkel til dette med sosial boligbygging. Det er ikke bare ideelle aktører, som er såkalt snille aktører, som trenger momsfritak. Det er gjerne også de private aktørene, som også kan være snille, ved å bygge i privat regi.

Det som har vært en – skal vi si – svart februar i rettssalene for Regjeringen, ved at man har klart det kunststykket å tape to svære saker i Høyesterett på under en måned, i løpet av noen uker, bør kanskje føre til at Finansdepartementet lytter lite grann mer til både rederier og den maritime næringen for øvrig. I dette tilfellet er de nødt til å lytte til dem som bygger boliger for vanskeligstilte mennesker.

Slik som departementet har tolket det hittil – og det er grunn til å tro at mange fortsatt vil mene at det skal stå sterkt – er det kun kommunen som skal ha refusjon, eller ideelle organisasjoner. Man har i tilfellet Alta og i mange andre tilfeller eksempler på at kommuner må lage et byråkrati uten like for å komme inn under momsreglene. Man finner – skal vi si – uoffisielle og offisielle kompliserte dialoger med skatteetaten for å sørge for at boligene får momsrefusjon. Man opplever, i en teoretisk, absurd situasjon, at hvis en kommune og en privat utbygger spleiser på å bygge en tomannsbolig for to 18-åringer, to 60-åringer eller to 70-åringer, vil man i det ene tilfellet få full momsrefusjon, mens man i det andre tilfellet, i et nabobygg med samme formål, og det er tilfeldig hvem som bor i hvilken av boligene, ikke får momsrefusjon.

Provenyet fra staten er nok sikkert motiverende for departementets byråkrater, men hvis alternativet er at kommunene blir tvunget til å bygge selv, vil ikke staten få proveny av momsen uansett. Derfor må man ha en likebehandling som ikke går på hvem som bor, og hvem som drifter tjenesten, men på hva bygget som bygges, har som formål og vil ha som formål i ettertid, etter at bygget har kommet opp. Det må være det store utgangspunktet for oss i Høyre.

Så er det mange kommuner som har jobbet med boligsosiale handlingsplaner som sier at ja, man trenger flere omsorgsboliger, det er snart løst. Men noe av den store bøygen, som kommunalministeren er vel kjent med, er at det er stor mangel på utleieboliger. Det er stor mangel på botilbud for rusavhengige. Kriminalomsorg i frihet rapporterer om at kommunene er veldig dårlige når det gjelder dem som nettopp har kommet ut av fengsel og skal finne seg en bolig. Dette må tas. Hvis kommunene bare skal gjøre alt dette selv, får man kø, for kommunene klarer ikke å prioritere alt på en gang.

Hvis de private, som nå tilbyr seg å finne løsninger, kan bistå kommunen og holde kostnadene nede, som statistikken viser at private klarer, i forhold til når det bare er kommunale opplegg, vil man få mer konkurranse, og man vil kanskje få flere boliger å tilby dem som faktisk trenger boliger, enten det er i kommunal eller i statlig regi.

Det har vært utgangspunktet for det forslaget som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har samlet seg om, at vi ønsker full likebehandling, men at formålet med boligen, altså at kommunen bestemmer hvem som skal bo der, og hvor lenge, også må være med. Selvfølgelig må det være en heftelse på eiendommen, at formålet opprettholdes når vedkommende flytter ut. Det forutsettes at boligene er en del av kommunenes boligsosiale handlingsplan.

Det betyr egentlig at det er likegyldig for det norske samfunn, og i hvert fall likegyldig for dem som står i boligkø, hvor momsrefusjonen gjerne gjør at noen boliger ikke bygges. I noen tilfeller bygges de allikevel, og de 25 pst. høyere byggekostnadene som er nå, reflekteres i husleien, som gjerne noen kommuner og andre klarer å få inn under den statlige bostøtteordningen. Så staten betaler «anyway». Og det er noe som vi kan bruke i den saken som statsråden har varslet.

Nå har man tapt i Høyesterett nok en gang. Kanskje man skal lytte til omgivelsene.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:06:19]: Det er et sentralt tema som Kristelig Folkeparti tar opp. Det gjelder likebehandling ved momsrefusjon for private ideelle organisasjoner kontra kommuner som bygger og driver – jeg understreker, bygger og driver – boliger for utsatte grupper i boligmarkedet.

Det er en lang rød-grønn tradisjon i helse- og omsorgspolitikken vår at en har en kombinasjon av offentlige og ideelle private organisasjoner på dette området, hvor formålet til den ideelle private organisasjonen er å drive en økonomisk virksomhet, ikke med det formål å tjene penger, men å vedlikeholde og forbedre tilbudet.

Dagens regelverk for momskompensasjon gjelder for kommuner og fylkeskommuner samt private og ideelle organisasjoner som produserer helsetjenester som kommuner eller fylkeskommuner er lovpålagt å utføre. Vi har kommet i den situasjon at det er en ulik forståelse av regelverket. Det har oppstått tvistesaker. Det er enighet i innstillinga om at det er behov for en gjennomgang fordi regelverket ikke er presist nok. Samtidig er det også enighet om at en må avvente Høyesteretts behandling av tvisten som er oppe til domstolsbehandling.

Jeg har lyst til å knytte noen korte merknader til Kristelig Folkepartis kommentarer og det som står i merknaden, der det står:

«Siden ordningen finansieres gjennom trekk i kommunerammen, bør også kommunene ha kontrollen over volumet av prosjekter under momsrefusjonsordningen».

Det er en viktig presisering, og det er veldig sentralt at en har dette i minne når man skal utvikle dette videre. I de krav som Kristelig Folkeparti har satt opp for å komme inn under ordninga, er det ikke satt opp noe krav om at man skal drifte dette, og det anser jeg vel for å være en feil, eller en forsømmelse, for i forslaget står det at kravet til de ideelle private organisasjonene er at en skal både eie og drifte virksomheten.

Ellers er det interessant å merke seg at i forslaget fra den andre delen av opposisjonen – Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre – ønsker en full likebehandling av momsrefusjonen for private og offentlige aktører. Venstre har tatt et standpunkt hvor en viderefører – etter Senterpartiets vurdering – den høyredreining i den økonomiske politikken som leder Lars Sponheim var en sterk talsperson for. Det medvirker da til at en også på dette området får en splittelse mellom de tre tidligere regjeringspartiene, og det er uheldig, men det er gledelig å se at Kristelig Folkeparti står på en linje som har brei forståelse, også i Senterpartiet.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:09:43]: Det var jo veldig til omsorg fra representanten Lundteigen for de tre tidligere regjeringspartiene, at det var uheldig at de ikke sto samlet. Jeg trodde han tvert i mot syntes det var veldig bra at de ikke var samlet. Jeg tar med meg den omsorgen, og jeg tror for så vidt at uenigheten ikke strekker seg så veldig langt.

Vi ønsker i alle fall med dette forslaget å sikre at de ideelle virksomheter som eier og – jeg understreker, som det står i forslaget – driver denne type boliger, også får ta del i momsrefusjonen. Som det er pekt på av flere her, har det vært mange konflikter knyttet til dette – så mange at det til slutt har blitt rettssaker. Enden på den visa er jo at staten tapte i Høyesterett for kort tid siden, og jeg regner med at det får konsekvenser ganske raskt når det gjelder oppfølgingsarbeidet som Regjeringen nå har sagt de vil ta fatt på.

Jeg tolker for så vidt også innleggene fra regjeringspartiene dit hen at man ser for seg at endringer ikke skal være innskrenkende, men utvidende, slik at det gis grunnlag for momsrefusjon for dem som nå har vunnet fram i rettsapparatet, og at man ikke strammer til – for det er jo det andre alternativet i lovverket – og dermed utelukker momsrefusjon. Hvis finansministeren har noe å meddele om dette, er vi selvfølgelig takknemlige for det.

Jeg deler sistnevnte talers synspunkter om det viktige samarbeidet som skjer mellom det offentlige og de ideelle virksomheter på mange områder av velferdssamfunnet. Forslaget som vi her drøfter, innebærer å sørge for at dette samarbeidet styrkes, og at vi fortsatt skal ha ideelle aktører som ønsker å bidra, og de ønsker å bidra på like vilkår, slik at det i realiteten ikke blir et mindre tilbud for utsatte grupper enn det ellers kunne vært. Det er formålet med vårt forslag, og jeg tar det opp.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:12:19]: Vi er ved slutten av en uke der moms på en måte har vært – jeg vil ikke si slager, men i hvert fall en gjenganger i media, fra riksrevisoren til diskusjonen om moms på e-bøker og til dokumentforslaget som vi ser i dag.

Jeg tror det er viktig å huske på hva dette momssystemet er. Det er en viktig bidragsyter til alle de gode formål som skal finansieres over statsbudsjettet, og det er viktig at man har både et effektivt og et godt momssystem.

Jeg tror det for så vidt er en side ved saken vi diskuterer i dag – uten at jeg skal dra det for langt – at jo flere unntak det blir, jo mer komplisert og uoversiktlig momssystemet blir, og jo flere satser vi får, desto mer utsatt blir momssystemet. Det er viktig å ha den helhetstilnærmingen til de endringer man skal gjøre i dette systemet.

Som fylkesmann var jeg mye borte i dette med momskompensasjon til kommuner. Jeg kan vel si her i Stortinget at jeg har nok reist mange pekefingre der man har brukt momskompensasjon som inntekter i driftsbudsjettet til å finansiere langsiktige utgifter. Så det har sine sider, det systemet vi her diskuterer.

Når det er sagt, sa jeg også i svaret til komiteen at jeg ser at det er grunnlag og behov for en gjennomgang av regelverket på dette området. I brevet viste jeg også til at det vil være hensiktsmessig å avvente avgjørelsen i Høyesterett før jeg gjorde det.

Nå har dommen falt i Høyesterett. Det skjedde 19. februar, og staten tapte – som det er vist til tidligere i debatten. Selvsagt er det slik at når Høyesterett har talt, tar man dommen til etterretning, og vi gjør i departementet nå en gjennomgang av premissene for å klarlegge dommens betydning for den saken som Stortinget nå diskuterer.

I lys av formålet med kompensasjonsordningen og det forhold at bygging av boliger til funksjonshemmede og pleietrengende organiseres på ulike måter i kommunene, vil jeg gå gjennom regelverket på dette området og selvsagt ta med meg de synspunkter som er kommet, også i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.