André Oktay Dahl (H) [22:16:24]: Beklager at det ble sent, men sånn er timeplanen her på huset.
I Danmark har det i lengre tid pågått en bandekonflikt i København mellom MC-miljøet, i form av Hells Angels og dens støttegruppe AK 81, på den ene siden og unge med en annen etnisk eller kulturell bakgrunn på den andre. I 2008 ble det registrert ca. 900 bandemedlemmer, mens tallet i 2009 var på 1 250. Skyteepisodene mellom bandene har utvidet seg fra bydelen Nørrebro til andre deler av København.
I 2008 var det over 60 skyteepisoder. Siden 1. august 2008 og frem til 20. oktober i fjor har politiet registrert 339 skyteepisoder i Danmark. 109 av dem har vært relatert til bandekonflikten, og disse har kostet seks menneskeliv, 59 har blitt såret og 40 personer med relasjon til bandemiljøet er blitt siktet av politiet. I andre kvartal i 2009 var det 22 skyteepisoder hvor politiet mener det er snakk om oppgjør i bandemiljøet, i tredje kvartal var det registrert 21.
I mars 2009 presenterte den danske regjeringen den såkalte bandepakken. Bandepakken gir rom for strengere straffer og en innstramming av utvisningsreglene knyttet til overtredelse av våpenlovgivningen. Gjennom denne pakken har det også blitt bevilget mer penger til å øke mengden av politi i gatene. Politiet i København og på Sjælland følte et behov for å øke innsatsen mot disse bandekrigene, og man opprettet en egen spesialenhet. Denne enheten skal styrke den videre etterforskningen mot de personene som direkte eller indirekte spiller en hovedrolle i konfliktene. Den kalles «Task Force Øst» og vil samarbeide tett med andre instanser i politiet, bl.a. med Politiets etterretningstjeneste. Dette er altså situasjonen i Danmark.
I Norge er det tidligere blitt kjent at flere sikkerhetsselskaper opererer med en paramilitær struktur og står bak ulovlig avlytting, overvåking, bruk av vold, trusler og drap og kan antas å stå bak trening av MC-klubbmedlemmer i Norge.
Leder ved avdelingen for organisert kriminalitet i Kripos, Atle Roll-Matthiesen, har tidligere uttalt at dette er det samme som skjer i utenlandske broderklubber. I 2007 uttalte han til TV 2 at man ikke ennå har konkrete holdepunkter for å spå en bandekrig i Norge, men at man fra tidligere vet at små, marginale hendelser har utløst store konflikter. Derfor er det grunn til å ta det som nå skjer på alvor, sa han da. Dette budskapet har også blitt gjentatt senere i år.
At man oppfatter disse som en trussel, kommer det for så vidt en rekke henvendelser om fra landet rundt. Kripos slår fast at det er kriminelle MC-bander og sympatisører til disse i mer enn 70 kommuner i Norge. Med kriminelle MC-klubber mener politiet såkalte én-prosent-motorsykkelklubber, der medlemmene definerer seg selv som den ene prosenten av befolkningen som har meldt seg ut av samfunnet, med sine egne spilleregler. Dette er blant de mest og best organiserte kriminelle nettverkene i Norge, ifølge Kripos.
Mange medlemmer av motorsykkelklubber er selvfølgelig familiefedre – og kanskje noen mødre også – med ærlige jobber og motorsykler som hobby. Det kan være langt fra å være supportgruppe til en direkte støttegruppe. Men blant supporterne finnes også medlemmer som er involvert i kriminalitet – på oppdrag eller bestilling fra moderklubben.
Vi så nå nylig at danske Hells Angels har besøkt Arendal flere ganger og gjort seg kjent med deler av det lokale MC-miljøet. I januar ble en 32 år gammel dansk statsborger varetektsfengslet for det politiet mener er grov vold mot en av gjestene på en lokal pub. En arendalsmann i 20-årene skal ha fått slått ut to tenner – og flere fått skadet andre kroppsdeler. Politiet knytter hendelsen til Hells Angels og har foreslått å nekte medlemmer adgang til utesteder ikledd klubbenes symboler.
Politiet i Danmark tror at bandekrigen der startet som en krangel om salg av narkotika, men at det har utviklet seg til også å gjelde andre typer kriminalitet, som menneskehandel, bestikkelser og torpedovirksomhet. Norge har til nå vært forskånet for en sammenlignbar situasjon, men det er grunn – og det vet jeg at statsråden gjør – til å tenke preventivt i forhold til at vårt lille, rike land i fremtiden kan risikere det samme og lære av danskenes positive, negative erfaringer. Norske myndigheter reagerte kontant i etterkant av NOKAS, men vi er på etterskudd – det ser alle – i forhold til organisert vinningskriminalitet fra Øst-Europa. Øst-europeiske bander har stort sett tatt over markedet fra norske ransligaer, og det er en stor trussel. Dem vi kjenner til i dag, har beskrevet seg selv som en fortropp, som en diger sverm av kriminelle. De ler av oss og synes at vi er vasne.
Midt i denne situasjonen ser det ut som det er i ferd med å oppstå en ny politikrise, med kutt i årsverk sammenlignet med hva man forutsatte. Vi har diskutert kriminalomsorgen og situasjonen i den, og domstolene varsler bemanningsstopp. Mens politiet til dels har analysert trusselbildet, men mener at vi er på etterskudd, så har man valgt å gjøre soningsforholdene vesentlig mer lempelig for en fangesammensetning som man ikke på forhånd hadde vurdert trusselbildet i forhold til.
Det er ingen «quick fix» på dette, og Høyre ber Regjeringen om å ta initiativ til et bredt forlik, sånn at samfunnet slår tilbake før det er for sent og noen av disse gruppene begynner å slåss om markeder, eventuelt samarbeide. Om det er slik at man i budsjettforhandlingene har fått beskjed om at penger må spares, bør det ikke gå ut over en av statens grunnoppgaver.
Vi ser at offentliggjøring av skattelister, kobling til nye søkemotorer, sosiale medier o.l. bidrar til å fremme økonomisk, organisert kriminalitet og ID-tyverier, både i regi av øst-europeere og muligens også i regi av MC-bander.
I går uttalte If Skadeforsikring at de gir penger fra NOKAS-ranet til tyveriregisteret Ettersøkt. Ifølge If er dette et av de beste midlene som finnes for å hindre spredning av tyvegods, enten de genereres av østeuropeiske bander eller også av MC-bander. If understreket samtidig at de håpet at «rette myndigheter vil legge forholdene til rette slik at de som står bak nettsiden får best mulig arbeidsforhold». Dette viser hvor alvorlig private aktører ser på fremtiden.
Tidligere har statsråden avvist å kjøpe fengselsplasser i kriminelles hjemland, f.eks. ved bruk av EØS-finansieringsmekanisme, selv om det er god grunn til å anta at flere kriminelle bak murene i norske fengsel videreforedler allerede godt etablerte nettverk, men også bygger nye.
Det er grunn til å tro at importen av denne form for kriminalitet kan medføre flere og grovere voldsepisoder fremover, f.eks. hvis det oppstår kamp om marked eller revir, eller også, som nevnt, hvis de ulike miljøene samarbeider på tvers. Vi er nå også midt inne i en grunnleggende debatt om integrering av mennesker med en annen etnisk og kulturell bagasje enn flertallet i Norge. Det vokser opp et stort antall sinte, unge menn som lever på siden av samfunnet med en annen kulturell bakgrunn. Vi ser at enkelte med til dels fundamentalistiske religiøse/kulturelle holdninger, MC-gjenger og andre kriminelle nettverk søker å rekruttere disse til nettverkene sine. PST sa f.eks. i sin siste rapport at unge norsk-somaliere, norsk-pakistanere, norsk-afghanere og norsk-irakere rekrutteres til voldelig ekstremisme fra utlandet. Her ser man mulige nettverk som kan skape store problemer på kort eller lengre sikt. Det er bakgrunnen for at jeg stiller følgende spørsmål: Hvorledes vurderer statsråden Norges beredskap for å håndtere liknende situasjoner som dem man over tid har sett utvikle seg i vårt naboland Danmark, og de pågående «bandekrigene» der? Hva har vi å lære, og hva har vi ikke å lære av Danmark når det gjelder å løse disse utfordringene?
Statsråd Knut Storberget [22:24:48]: Det er et omfattende bilde representanten Oktay Dahl trekker opp i sitt innlegg. Jeg er glad for at han gjør det så omfattende, først og fremst fordi vi her må ha omfattende tiltak – omfattende i den forstand at det er forskjellige typer tiltak.
Men til Danmark først: Jeg skal om kort tid ha et bilateralt møte med den danske justisministeren, og noe av det temaet som trekkes opp i interpellasjonen, vil også være et tema der. Vi har mye å lære, og vi har mye å lære bort.
La meg innledningsvis minne om at kriminalitetsbildet i Norge og Danmark er ulikt, sjøl om vi har mange felles utfordringer. Det totale konfliktbildet i rocke- og bandemiljøene i Danmark er komplekst og består av mange ulike konflikter. Resultatet er som kjent blitt en situasjon preget av ekstreme motsetninger og et meget høyt antall skyteepisoder, hvorav flere har medført at liv har gått tapt.
Det er likevel ingen tvil om at framveksten av kriminelle gjenger er en betydelig utfordring også for Norge. Sommeren 2006 oppsto et skuddrama mellom rivaliserende gjenger midt blant publikum på Aker Brygge. Dette utløste som kjent den største samlede politiinnsats mot gjengkriminalitet i Norge noensinne, der målet var å bekjempe gjengrelatert kriminalitet i Oslo-området. Politiet har gjennomført en betydelig innsats gjennom gjengprosjektet med beslag av store mengder våpen, narkotika, penger og andre verdier. Gjennom politiets aktive tilstedeværelse og stadig bedre miljøkunnskap ser man tendens til at antallet grove voldshandlinger i det offentlige rom er redusert, og at de aktuelle gjengenes kapasitet og gjennomslagskraft er svekket. Men vi er slett ikke ferdig.
I Politidirektoratets rapport om organisert kriminalitet fra mai 2009 påpekes det at gjengbekjempelse krever kontinuitet og langsiktige tiltak. Rapporten nevner at flere politidistrikt melder om framvekst av gjenger som markerer seg ved grov og mildere narkotikakriminalitet, ran og bruk av grov vold. Rapporten anbefaler en helhetlig forebyggende innsats mot unge gjengangere som er i faresonen for utvikling av en kriminell karriere og/eller står i fare for å bli rekruttert inn i etablerte gjenger.
Regjeringas brede satsing på politiet gjør det mulig å bekjempe gjengkriminalitet, hindre nyrekruttering og hindre nyetablering av kriminelle gjenger.
Representanten André Oktay Dahl nevner at norske myndigheter «reagerte adekvat i etterkant av NOKAS», men antyder at vi skal ha kommet på etterskudd i forhold til organisert vinningskriminalitet. Det er viktig å minne om at det gjennom målrettet satsing lyktes å knekke sentrale deler av det tunge ransmiljøet i Norge. Ingen av oss ville jo ha kunnet spådd for noen år siden at vi skulle nærme oss null, og også oppnår null, når det gjaldt bl.a. ran av verditransport, post og bank. Det viser at det nytter å gjennomføre målrettede tiltak mot alvorlig kriminalitet. Vi må ta inn over oss at kriminalitet ikke er konstant i et samfunn. Vi vil stadig utfordres av nye former for ulovlig virksomhet og må ha evnen til å identifisere nye problemområder og sette inn tiltak. Den økte vinningskriminaliteten vi har sett knyttet til utenlandske tilreisende, er jo ikke et fenomen som bare er i Norge. Det er jo et fellestema vi diskuterer med alle justisministrene i Europa. Det er ikke slik at noe land har kunnet presentere noen som helst triks i forhold til den utfordringen.
Det er et faktum at kriminalitet begått av mobile kriminelle, ofte østeuropeiske borgere, har økt de senere år. Situasjonen stiller politiet overfor utfordringer i forhold til distriktsovergripende samarbeid både på etterretnings- og etterforskningssiden. Flere politidistrikt har grepet tak i problemstillingene og kan vise til meget positive resultater i de ulike prosjektene som er etablert. Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør til alle i politiet som har bidratt i løpet av det siste året i disse prosjektene. De har gjort en formidabel jobb. Som eksempel kan nevnes samarbeidsprosjektet «Grenseløs» som omfatter Vestfold, Telemark, Agder, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud. Gruppa arbeider både strategisk og operativt og samarbeider innen etterforskning.
Videre kan jeg trekke fram Oslo politidistrikt, der man i mai 2009 opprettet en operativ gruppe ved Majorstua politistasjon for å redusere grove tyverier fra boliger i hele Oslo samt å straffeforfølge de mobile vinningskriminelle som står bak. Gruppa på 20 personer har hatt særlig fokus på rumenere og grovt tyveri fra villaer. Gruppas pådriverrolle har ført til – og nå ber jeg alle om å få med seg dette, for det er tross alt positivt – at antall grove tyverier fra boliger i Oslo er redusert fra 355 for månedene januar–februar 2009 til 170 i januar–februar 2010, en nedgang på 52 pst.
Hordaland politidistrikt har spesialisert seg på såkalt skimming knyttet til rumenske kriminelle. Troms, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland og Østfinnmark politidistrikter har innledet et samarbeid med politiet i Sverige og Finland.
I flere av prosjektene er det lagt vekt på aktiv bruk av varetektsfengsling – og det har vi jo merket – samtidig som etterforskningen målrettes med sikte på høy kvalitet og hurtig rettsbehandling. Det er dessuten en målsetting at straffereaksjonene tilpasses dette alvorlige samfunnsproblemet, og at soning følges opp med utvisning.
Den økte innsatsen har gitt en større bevissthet blant alle involverte myndigheter om behovet for en offensiv tilnærming til mobile vinningskriminelle.
Politidirektoratet og riksadvokaten har i samarbeid med Kripos – på vår oppfordring – sørget for en koordinering av innsatsen mot mobil organisert kriminalitet, herunder nødvendig samarbeid mellom politidistriktene og Utrykningspolitiet. UP har de siste årene gjort en stor innsats mot mobile vinningskriminelle, noe som har ført til en kraftig økning i pågrepne personer. Jeg leste forleden om en svær sak som ble innledet etter god aktivitet fra Utrykningspolitiets side, at man etter en trafikkontroll rullet opp narkotikaforbrytelser av svært alvorlig grad. Derfor er jeg meget skeptisk til Fremskrittspartiets forslag om å legge ned Utrykningspolitiet.
Ved å prioritere kriminalitetsbekjempelse på veien har Utrykningspolitiet en mulighet til å avdekke kriminalitet på transportårene hvor kriminelle ferdes og ofte utgjør en risiko i trafikken.
I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått opprettet 45 årsverk for å styrke innsatsen mot mobile vinningskriminelle. Dette er stillinger i den såkalte innsatsstyrken som er foreslått fordelt mellom Kripos, Utrykningspolitiet, Oslo politidistrikt og Hedmark politidistrikt. Det vil gi betydelig ressursmessig styrking av denne innsatsen.
I tillegg kommer grenseinnsatsen som er i ferd med å bli etablert. Man får nå på plass et betydelig antall nye stillinger i Østfold. Det er et viktig forebyggende tiltak for å forhindre at mennesker som ikke skal komme inn i landet, kommer hit.
Jeg vil også peke på at det er helt avgjørende, hvis man skal stå sterkt rustet, at vi har gode muligheter til bl.a. å bruke DNA, som vi ser har stor betydning for å avdekke internasjonal kriminalitet. Det har også stor betydning i forebyggende hensikt at man har mulighet for å kunne etterspore bl.a. trafikkdata. Så debatten rundt datalagringsdirektivet er et viktig element for å kunne nå den organiserte kriminaliteten og forebygge bedre.
Videre kan det etter min mening være hensiktsmessig at Stortinget drøfter en del sider ved vår bekjempelse av organisert kriminalitet. For å ha et godt utgangspunkt for en slik debatt – og for så vidt fange opp det som interpellanten er opptatt av, en samlet strategi utover det man allerede gjør i dag, for her må vi gjøre noe på kort sikt og noe på lang sikt – tar jeg sikte på å fremme en stortingsmelding om organisert kriminalitet. Meldingen vil gi en framstilling av politiets innsats, herunder også peke på viktigheten av det tverrsektorielle samarbeidet med instanser som f.eks. Tollvesenet, Finanstilsynet, skatteetaten og bank- og forsikringsbransjen.
Jeg vil sammenfatte med å beskrive vår beredskap mot nye negative endringer i kriminalitetsbildet som tilfredsstillende på kort og lang sikt. Vi er et åpent samfunn og er derfor i utgangspunktet sårbare for anslag fra kriminelle. Vi har imidlertid et politi som i dag disponerer over store ressurser, og som også i framtida, bl.a. gjennom vår sterke økning av opptaket til Politihøgskolen, vil være rustet til å takle nye utfordringer.
Det er også viktig, og det vil bli berørt i framtidige framlegg for Stortinget, at man i kampen mot gjenger, slik vi kjenner dem i Norge, og også mot motorsykkelmiljøer, tar i bruk det jeg kanskje vil kalle utradisjonelle virkemidler når man bekjemper denne type kriminalitet. Vi må være kontante mot alvorlig kriminalitet og ha politiære virkemidler og reagere med straff og fengsel. Men det er helt avgjørende at vi også lokalt må gjøre hva vi kan for å «forkludre» muligheten for etablering. En av grunnene til at vi har valgt å etablere politirådene rundt omkring i det ganske land, er å få aktivisert særlig kommunalpolitikerne og bruke de hjemler man har, både i skjenkelovgivningen, i plan- og bygningslovgivningen og tilslektede lovgivninger, for å markere at man ikke aksepterer den type gjengdannelser og etablering, og faktisk også gjøre det vanskelig. Jeg er ganske overbevist om at en av grunnene til at vi ikke har sett en utvikling i Norge som den vi ser i Danmark, er at man ikke bare gjennom denne regjeringsperioden, men også den forrige regjeringsperioden og lenger tilbake, har hatt fokus på forebygging og vært kontante når vi har sett spirer gro. Men vi er ikke ferdige. Derfor hilser jeg denne interpellasjonen velkommen. Det vil også kunne være en god mulighet for å komme med forslag som man kan vurdere i den samlede strategien som vil komme.
Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.
André Oktay Dahl (H) [22:35:03]: Jeg takker for svaret.
Er det et område der vi er avhengige av at vi står sammen, er det ved bekjempelse av denne type kriminalitet på bredest mulig front. Der oppfatter jeg at statsråden og Høyre har veldig mange sammenfallende synspunkter. Nå kunne jeg selvfølgelig har dratt opp en DNA-debatt og diskutert CEOP-senteret og overgrep mot barn, menneskehandel osv. Det får vi ta senere, og vi diskuterte det på en måte i forrige uke. Det er noen utfordringer som jeg mener statsråden fortsatt har i forhold til gjennomføringen av noen av de løftene som han ga i forbindelse med DNA-reformen – men nok om det.
Det å belønne samarbeid på tvers mellom politidistrikter er fortsatt en stor jobb. Det å utvikle måter å inspirere politidistriktene til å samarbeide enda mer er noe som en slik stortingsmelding som statsråden skisserte, er nødt til å ta inn over seg. Da man begynte å diskutere omorganisering av politidistriktene, synes jeg en god start måtte være å diskutere kommunestrukturen, for det er de samme kommunene som de 27 politidistriktene må forholde seg til. Det er altfor mange kommuner som ikke driver god forebygging fordi de er for små, slik at barnevernet og andre rett og slett ikke evner å ha kompetanse og mulighet til å forebygge bl.a. nyrekruttering til en del miljøer.
Så er det spørsmål om utenlandske kriminelle. I en del fengsler er det flere utenlandske kriminelle enn det er etnisk norske. Da er et vanskelig spørsmål: Hvilke soningsoverføringsavtaler kan komme på plass? Spørsmålet er om statsråden fortsatt er uvillig til å kjøpe fengselsplasser i enkeltes hjemland, også innenfor EØS, rett og slett for å forebygge at de videreforedler og utvikler nettverk som de har fra før.
Så er det spørsmål som representanten Werp har tatt opp tidligere i spørretimen, om å ha et samarbeid på tvers mellom ulike offentlige etater, lokalmiljøet og politiet. Der har vi mye å gå på. Jeg regner med at statsråden på egnet måte kan redegjøre for det i timevis ved en senere anledning, men det er en stor utfordring som Høyre fortsatt kommer til å utfordre statsråden på.
Så er det spørsmål om statsråden er villig til å ta initiativ til et tverrpolitisk forlik. Man kan si at det kan være veldig mye forskjellig. Det kommer altså en stortingsmelding. Jeg håper at kombinert med den stortingsmeldingen viser man vilje til å forhandle og diskutere med opposisjonen her på Stortinget, slik at man sørger for at vi får et bredest mulig flertall. Det er antageligvis en ny regjering som kommer på om tre og et halvt år, eller mindre enn det. Da kan det være fornuftig at man er enige om felles strategier, og hvordan man gjennomfører dem. Det kan også tenkes at opposisjonen kan riste mer penger ut til statsrådens sektor enn det han greier selv i regjeringskonferansene.
Helt til slutt: Et spørsmål som ikke ble tatt opp av statsråden, er integreringsutfordringene. Det er så viktig nå at vi i den debatten som er, som egentlig handler om fem forskjellige ting, greier å skille mellom det å reagere hardt og kontant mot uakseptable utsagn i den offentlige debatt – ikke blander det sammen med burka og hijab og den type ting – og samtidig ha respekt for de unge mennene som er i ferd med å falle utenfor samfunnet, som vi må integrere og få inn igjen.
Statsråd Knut Storberget [22:38:11]: La meg aller først si at de fire punktene som representanten nå trekker fram, er viktige punkter, men jeg skal se hva jeg rekker.
Når det gjelder samarbeid på tvers, mener jeg at det er en av de store utfordringene vi står overfor. Jeg har jo sagt lenge, og mener det fortsatt, at hovedutfordringene i kriminalitetsbekjempelsen nå ikke nødvendigvis handler bare om flere kroner og flere stillinger, selv om vi øker på med både stillinger og utdanningskapasitet på Politihøgskolen, men om at vi er helt avhengige av å få dratt lasset sammen, både mellom politidistriktene og med andre etater. Det er derfor vi har etablert politirådene, men det er også derfor vi har tatt det initiativet vi nå har gjort knyttet til det vi har kalt innsatsstyrken, og hvor man har disse regionale prosjektene. Jeg er ganske overbevist om at man har fått frigjort veldig mye kapasitet ved å samarbeide på den måten. Det er jo derfor det er veldig viktig at vi også får en informasjonsflyt politiet imellom, som gjør det lettere å drive den typen samarbeid. Jeg hørte representanten Ørsal Johansen si i sitt innlegg i forrige debatt at det å satse på IKT ville redusere driftsmulighetene. Men det er jo faktisk motsatt. Satsingen på IKT vil bidra til at man bl.a. får bedre informasjonsflyt, får på plass ny straffelov, får muligheten til å drive DNA-arbeid bl.a. overfor andre europeiske land. Det er helt avgjørende.
Så til utenlandske kriminelle som soner i norske fengsler: Ja, vi har tatt en rekke initiativ for å få til soningsoverføringsavtaler utover Europarådets konvensjon og tilleggsprotokoll, bl.a. overfor Romania, det har jeg sagt i Stortinget før, men også overfor Serbia, og vi kommer til å gjøre det nå under det baltiske justisministermøtet som skal holdes om litt. Men «it takes two to tango» – en må være to for å danse tango – vi kan ikke diktere rumenske myndigheter, men vi håper å få gjennomslag for å få lettere soningsoverføring.
Når det gjelder det å kjøpe soningsplasser ute, er jeg fascinert av tanken, men jeg har spurt mange, og det er veldig lite til salgs, for å si det pent. Det er fulle fengsler. Men det betyr ikke at vi ikke kan få til bedre soningsoverføring, og at vi faktisk får gratis soningsplasser ute. Det er jo det soningsoverføringen vil bidra til.
Så til å bruke EØS-midler: Ja, det er en stor fordel hvis vi klarer det. Det er derfor vi har vridd en del av EØS-midlene til bl.a. kriminalomsorg i en del land hvor vi har interesse av også å få til soningsoverføring.
Så er jeg åpen for at man i debatten framover, ikke bare når det gjelder det dagsaktuelle, men også når det gjelder hva som skal være framtidas strategi inn mot gjenger, organisert kriminalitet og mobile vinningskriminelle, lytter til de innspill som kommer. Så svaret er ja på om vi vil være med og diskutere det. Det er jo det vi egentlig gjør her, så vi har en god start og har muligheter for å fortsette det.
Jan Bøhler (A) [22:41:45]: Dette er en viktig debatt. Den er kanskje også preget av at den favner veldig bredt nå, fra å ta utgangspunkt i MC-kriminelle, de såkalte én-prosent-miljøene, til mobile vinningskriminelle, mulige voldelige ekstremister, burka og niqab osv.
Jeg vil ta utgangspunkt i det som var grunnlaget for interpellasjonen, nemlig MC-kriminaliteten, altså én-prosent-gjengene. Hvorfor er det slik i Norge at vi i hovedsak har vært forskånet for dramatiske bandekriger, utenom perioden 1995–1997, da bl.a. attentatet i Drammen skjedde? Hvorfor har vi for øvrig greid å møte denne trusselen på en god måte i Norge? I hvert fall ser det slik ut når vi ser på antallet hendelser. Jeg har snakket mye med politiet om det, og jeg opplever at de har vært flinke, i hvert fall i Oslo-området en 20 års tid, til å være veldig tett på miljøene. De har hatt god oversikt, de er i dialog også med klubbene, setter grenser for dem, samarbeider med kommunen slik at kommunen bruker det som er kommunale verktøyer, og definerer hvordan disse klubbene må opptre for at politiet ikke skal gripe inn. Og de griper inn – senest i februar gjorde de f.eks. et betydelig våpenbeslag i HA-miljøet, i HA-klubben i Oslo.
Arbeidet for å hindre rekruttering til gjengene, altså hindre at disse husene, møtestedene landet rundt som er omtalt her, blir steder som også andre ungdomsgrupper som kan føle seg tiltrukket av disse miljøene – hangarounds, som det er sagt – strømmer til, er noe av det politiet har tatt aller mest alvorlig, og de har vært i stand til å ta tak i ungdommer som har vært på vei inn, og advare mot det. Jeg tror vi har bedre informasjon. Politiet har hatt bedre informasjon og vært mye tettere på det miljøet vi snakker om i utgangspunktet i dag, enn på en del av den øvrige alvorlige kriminaliteten som man har kommet inn på senere i debatten. Det gjelder østeuropeiske bandemiljøer, det gjelder mobile vinningskriminelle, det gjelder ulike etniske bandemiljøer, det gjelder også rekruttgjenger som har fått utvikle seg over for lang tid bl.a. her i byen. Jeg tror at det er viktig ikke å skape for mange myter også, for hvis vi monstererklærer noen av disse én-prosent-gjengene for mye, kan det føre til at de faktisk blir mer tiltrekkende for enkelte elementer i Norge som har de sidene. Det kan også føre til at de som skal stille opp som vitner, de som skal gi informasjon til politiet om disse gjengene, kan bli for skremt. Og én av de tingene i omtalen av én-prosent-miljøene den senere tiden som jeg synes vi bør ta veldig alvorlig, er beskrivelsen av hvordan de er i stand til å skremme vitner, i stand til å skremme folk fra å si noe om virksomheten.
Representanten Oktay Dahl nevnte at de kunne le av oss. Jeg tror én av de tingene de har kunnet le av, er når de har sett at saker som politiet har jobbet med, f.eks. alvorlige narkotikasaker, har måttet legges bort fordi man ikke har vært i stand til skjule informasjon til inngangen til sakene på en betryggende måte på grunn av truslene som bl.a. disse én-prosent-miljøene er i stand til å stille opp med. Så oppfølgingen av den NOU-en som har vært ute til høring, fra Metodeutvalget, som handler om kildebeskyttelse, beskyttelse av vitner, beskyttelse av annen type informasjon som politiet trenger for å jobbe med denne typen miljøer, blir en veldig viktig sak i forhold til hvordan vi skal jobbe med organiserte kriminelle miljøer.
På samme måte tror jeg de vil le av oss hvis vi gjør feil når vi nå skal behandle spørsmål om lagring av trafikkdata. Hvis det blir sånn i Norge når f.eks. mobile vinningskriminelle opererer landet rundt, og vi tar dem i ett tilfelle og får tak i en mobiltelefon, at vi ikke er i stand til å spore dette tilbake og gå tilbake i flere måneder, som vi vil trenge for å se hvordan de har operert landet rundt, og for virkelig å rulle det opp, så vil de le av oss. Så jeg tror en viktig side ved dette handler om metoder.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [22:47:13]: På Brennpunkt i forrige uke så vi en meget opplagt og daværende advokat Storberget som ble presentert som en nyfønet skolegutt. Jeg vil ikke omtale statsråden som verken nyfønet eller skolegutt, men én ting skal han ha: Han bærer alderen sin godt og har ikke forandret seg mye de siste 13 årene!
Jeg er enig med statsråden i en del av det han sa i det brennpunktprogrammet, fra 1997. Han sa at MC-klubber har et godt sosialt samhold. Han sa at MC-klubber og medlemmer i slike klubber stiller opp for hverandre. Det er sant, og det er faktisk positivt, i det som jeg da omtaler som ordinære, gode MC-klubber. Han sa også noe annet klokt, den daværende advokat Storberget: at en skal ikke skjære alle klubber over én kam. Det er helt riktig; vi skal ikke skjære alle klubber over én kam. De det dreier seg om, og som denne interpellasjonen dreier seg om, er de såkalte én-prosent-klubbene, som HA, Bandidos, Outlaws, Coffin Cheaters pluss deres prospect- og hangaround-klubber.
Daværende advokat Storberget sa også den gangen at en ikke skal ødelegge det sosiale miljøet ved å skape mer frustrasjon i miljøet. Der er jeg ikke helt enig med den gang advokat Storberget. Jeg tror heller ikke at statsråd Storberget er enig i den uttalelsen. Det er nemlig om å gjøre å skape frustrasjon for disse klubbene, det er om å gjøre å skape uro for dem, det er om å gjøre ikke å gi dem ro, så de hele tiden er under press og holdes under oppsikt.
Interpellanten tar i sin interpellasjon opp situasjonen i Danmark og krigen mellom HA og gjenger med innvandrerbakgrunn. Det er stor grunn til å tro at dette kan spre seg til Norge også. Om dette vil føre til at situasjonen mellom de forskjellige mafiaklubbene, som jeg vil kalle dem, tilspisser seg, eller om de får et bedre samarbeid seg imellom, gjenstår å se. Uansett vil vi få en alvorlig situasjon.
Det som gjør det ekstra ille, er at disse mafiaklubbene har sine løpegutter som tar støyten for medlemmene i klubbene. Det er vanskelig å knytte det enkelte medlem direkte til handlinger. Vi ser også at disse klubbene har sosiale tilstelninger for å knytte gode relasjoner til nærmiljøene og til samfunnet for øvrig, og dermed prøver å virke ufarlige. Vi må slå fast høyt og tydelig at disse klubbene ikke er ufarlige. Det er kriminelle bander som står bak narko, vold og drap, og må behandles deretter.
Jeg var i desember 2009 i Montreal, der jeg bl.a. hadde et møte med Royal Canadian Mounted Police, og hadde en god samtale med lederen for orgkrim-avdelingen der. Der har de en litt spesiell situasjon, nemlig den italienske mafiaen som står meget sterkt i USA og Canada. Der har det blitt inngått et samarbeid mellom Hells Angels og den italienske mafiaen. Det har sågar blitt slik at den italienske mafiaen bruker noen av disse klubbene som sine løpegutter. Dette kan også skje i Norge. Vi har østeuropeisk mafia som begynner å bli sterke og mektige i Norge, og en situasjon der de kriminelle MC-klubbene, eller mafia-klubbene, får samarbeide med eller bli løpegutter for denne mafiaen, er en situasjon vi lett kan få. Ifølge norsk politi har det ikke skjedd ennå, men de frykter det, og det må forhindres med nær sagt alle midler.
Vi har ikke klart å hindre etablering av disse kriminelle miljøene i Norge. Der må vi si vi har mislyktes. Det vi må hindre, er nye etableringer, og vi må prøve å fjerne de etableringene som er. Jeg ser fram til den stortingsmeldingen som kommer angående organisert kriminalitet. Jeg ser fram til en god debatt om den stortingsmeldingen, og jeg ser fram til at vi kan få et godt samarbeid, der hele Stortinget sammen kjemper mot den organiserte kriminaliteten.
Anders B. Werp (H) [22:52:02]: Den rød-grønne regjeringen har i flere år sagt at bekjempelse av organisert kriminalitet er en prioritert oppgave. Stortinget har gitt tverrpolitisk støtte til dette. Men likevel ser vi at den organiserte kriminaliteten øker. Kripos, som er politiets spydspiss i kampen mot organisert kriminalitet, beskriver utviklingen slik:
«Kriminalitetsbildet i Norge er preget av økt globalisering som har medført en tilstrømming av utenlandske kriminelle aktører og nettverk, og utenlandske kriminelle grupper er i stadig økende grad involvert i organisert kriminalitet.»
Bakenfor dette litt byråkratiske språket er det en alarmerende situasjonsbeskrivelse Kripos gir oss. Politiet gjør en betydelig innsats på dette området. Men etter Høyres mening kan ikke politiet løse denne oppgaven helt alene. Det ligger i sakens natur at bekjempelsen av organisert kriminalitet må skje ut fra en sentralisert, tverrfaglig og koordinert innsats på nasjonalt nivå.
Organisert kriminalitet er samfunnsskadelig virksomhet, fordi den er bygget opp rundt et fundamentalt fravær av medmenneskelighet, f.eks. knyttet til narkotikaomsetning, pengeinnkreving og prostitusjon. Videre er det store økonomiske verdier involvert, og vi ser at brutalitet er en viktig faktor for å skape lojalitet internt i miljøet, og frykt hos omgivelsene. På den måten skaper miljøene arbeidsro for sin kriminelle virksomhet.
NRK Brennpunkt den 2. mars viste på en skremmende måte hvordan én-prosent-MC-klubbene effektivt bruker frykt som våpen. Det kom fram at trusler og ulike former for press benyttes i forhold til også rettsvesenet. For hvert vitne som presses til taushet, blir det lettere for de organiserte kriminelle å fortsette sin virksomhet. For hver kommune som sitter stille og bare observerer utviklingen innen sine kommunegrenser, vil gjengene og bandene bare forsterke sitt fotfeste i samfunnet.
Kriminalitetsutviklingen i Norge er ofte en del av et mønster, hvor man først møter nye former for kriminalitet i Sverige og Danmark, og så tre til fem år senere møter vi de samme utfordringene her hjemme. I våre naboland har vi i lengre tid sett en alarmerende brutalisering og rivalisering i det organiserte kriminelle miljøet. Dette forsterker betydningen av at vi allerede burde hatt på plass en helhetlig strategi for å møte dette. På den måten kunne vi satt i verk brede, forebyggende tiltak, mens vi nå kan bli tvunget til å etablere en strategi som i hovedsak må konsentrere seg om brannslukking, fordi utviklingen allerede har innhentet oss.
For å møte denne massive utfordringen er det ikke nok med adhocløsninger, gode intensjoner eller fagre ord. Vi burde hatt en overordnet strategi på plass for flere år siden, en strategi som involverer flere statsetater enn politiet, f.eks. toll-, avgifts- og skattemyndighetene samt Nav. Kommunene har også en viktig plass i en slik strategi i forhold til deres unike muligheter til å iverksette lokale tiltak. Næringslivet er også helt sentralt i en helhetlig strategi for å bekjempe organisert kriminalitet, ikke minst for å etablere barrierer mot hvitvasking av penger. I det hele tatt er innsatsen for å hindre de illegale pengestrømmene en avgjørende faktor for å lykkes i denne kampen.
Justisministeren har tidligere opplyst at Stortinget vil få en stortingsmelding om organisert kriminalitet i neste sesjon. I Høyre stiller vi oss undrende til at man ikke har startet dette arbeidet tidligere. Vi har over flere år sett utviklingen med at den organiserte kriminaliteten øker. Det har vært tverrpolitisk enighet om viktigheten av å bekjempe denne, og Høyre mener derfor det er grunn til å kritisere Regjeringen for at den ikke allerede har på plass en overordnet strategi.
Dette dreier seg ikke om penger – ikke fra statens side, og ikke på dette stadiet. Først og fremst er dette snakk om at vi fra myndighetenes side må sørge for å organisere innsatsen mot samfunnsskadelig virksomhet. Derfor inviterer vi fra Høyre til et tverrpolitisk samarbeid om dette, for å etablere et robust bolverk mot organisert kriminalitet.
Akhtar Chaudhry (SV) [22:57:04]: Norske borgere har rett til et fredelig liv. Det er en prioritert oppgave for SV og Regjeringen å gjøre alt vi kan for å ivareta trygghet og sikkerhet for norske borgere.
Det er derfor vi har satset høyt på politiet. Politibudsjettet er om lag doblet i løpet av de siste årene. Bare i den rød-grønne regjeringens tid har vi tredoblet tallet på politistudenter, økt antallet sivile ansatte, styrket den generelle driften og innført DNA-reform. Alt dette gjør politiet bedre i stand til å kunne bekjempe den kriminalitet som det her er snakk om.
La meg innledningsvis også si at det er to grupper kriminelle som truer vår trygghet: våre egne kriminelle og utlendinger som er på «jobb» i Norge. Det gjelder å gjøre en jobb i forhold til begge.
Når det gjelder våre egne, er det viktig å huske at den beste kriminalitetsbekjempelse er å forebygge. Tidligere i dag var Høyre-representanten Ivar Kristiansen på talerstolen og siterte en tidligere statsminister, som sa følgende: «Alt henger sammen med alt.» Jeg synes det var klokt sagt. En billig og tilgjengelig barnehage, en engasjerende skole, et godt utbygd fritidstilbud for de unge, et robust arbeidsmarked, et rasismefritt samfunn – alt dette er avgjørende for å holde de unge på rett sti. Det er god kriminalitetsbekjempelse.
Så er det de utenlandske kriminelle, som har gjort livet surt for mange mennesker. Flere politidistrikter melder om framvekst av gjenger. Disse kriminelle driver med alt fra tyveri fra villaer og butikker til menneskehandel, narkotikasmugling, grov vold, hvitvasking osv. De må tas på alvor. Det gjør norsk politi i dag. Operasjon «Grenseløs» er et eksempel på det. Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Agder, Telemark og Vestfold politidistrikter har gått sammen og virkelig strammet grepet. Her kommer Regjeringens innsats for å styrke politiet godt med.
Det som er behovet nå, er å ha en ny måte å tenke kriminalitetsbekjempelse på i Norge. Politiet må klare å tenke grenseløst. De må være minst like mye grenseløse som de kriminelle. Økt, tett, kontinuerlig samarbeid over distriktsgrenser må til. Videre må politisamarbeidet, både forebyggende og også etterforskende, være grenseløst mellom landene.
Først og fremst er det viktig at vi klarer å samarbeide i Europa. Et grenseløst Europa har gjort at de kriminelle reiser rundt og driver med kriminalitet. Da er lille, rike Norge et godt mål. Det er, som noen har sagt, en godteributikk for dem. Det er avgjørende viktig at politimyndighetene klarer å samarbeide over landegrensene. Det må bli bedre utveksling av kunnskap mellom dem.
Men det er ikke bare i Europa dette må skje. Vi vet at kriminalitet kjenner virkelig ingen grenser: Menneskehandel drives fra Thailand og mange andre land i Østen og Afrika, narkotika kommer fra Afghanistan og Latin-Amerika – her må vi bli virkelig grenseløse.
Vi må få flere avtaler med andre land når det gjelder utlevering av de kriminelle – begge veier. Vi kan selvsagt ikke utlevere mennesker der de kan utsettes for tortur og dødsdom, men det må være rom for at mange flere enn i dag kan sendes til sine hjemland, uten at de blir utsatt for tortur og dødsdom. Det må være mulig å lage avtaler som gjør det mulig at domfelte utlendinger kan sendes hjem for soning. Det vil senke presset på kriminalomsorgen her hjemme, og jeg tror det vil virke avskrekkende for en god del.
Det er i det hele tatt på tide at vi virkelig drøfter organisert kriminalitet og viktige utfordringer. Justisministeren har varslet en stortingsmelding om organisert kriminalitet, og jeg hilser den velkommen og ser fram til det. Og jeg vil si at jeg tar imot invitasjonen fra Høyre om et bredere forlik, eller om drøftelse for å oppnå enighet i Stortinget. Det har vi gjort tidligere i forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen, og det kan vi gjøre nå også. Her har vi en felles utfordring, og vi må stå sammen om bekjempelsen av det.
Lise Christoffersen (A) [23:02:15]: Interpellanten reiser en viktig debatt om samfunnets beredskap til å håndtere bandekriger à la dem vi har sett bl.a. i København. Kampen mellom Hells Angels og gjenger med innvandrerbakgrunn har eskalert til et nivå langt over MC-krigen fra litt over ti år tilbake. Det var en bandekrig som også satte sine spor i Norge. Selv var jeg ordfører på vei hjem fra jobb natten mellom 4. og 5. juni 1997 da klubbhuset til Bandidos i mitt eget nabolag, Nybyen i Drammen, gikk i lufta fem minutter etter at jeg hadde gått forbi. Jeg husker det som om det var i går. Som Drammens Tidende skrev:
«I løpet av sekunder var Konnerudgata forvandlet til en krigsskueplass. Overtente hus. Voldsomme branner. Utblåste vinduer i flere hundre meters omkrets. Midt i gata et utbrent bilvrak.»
Et uskyldig liv gikk tapt. «Lille Beirut» var ordene media brukte da de beskrev synet som møtte dem i et av Drammens til da fredelige boområder.
Bandekrigen ti til tolv år etter er ifølge dansk politi mye verre. Den er farligere for utenforstående. Mens den forrige bandekrigen foregikk mellom identifiserbare grupper, er dagens bilde mer komplekst: fortsatt MC-bander, men nå mot et bredere spekter av bander med tilknytning til ulike kriminelle innvandrermiljøer.
Det understreker at beredskap er viktig. Danmark er ikke langt unna. Beredskap handler om å ha tenkt nøye gjennom hvordan man skal agere når kriser oppstår. Spørsmålet er rettet til justisministeren. Det er logisk. Statsrådens svar viser at dette tas på alvor. De kriminelle MC-miljøene i Norge overvåkes nøye. Mye blir gjort for å hindre etablering og rekruttering. Mye tyder på at vi til en viss grad lykkes.
Men interpellasjonen kunne vært formulert annerledes: Hvordan kan vi forebygge slike bandetilstander? Da kunne spørsmålet i stedet vært stilt til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Da kunne også svaret vært vektet litt annerledes. Da kunne hovedsaken ha vært betydningen av et godt lokalt forebyggende arbeid og en god nasjonal og lokal inkluderingspolitikk. Det aller viktigste må jo være å hindre grobunn for rekruttering. Inkluderingsministeren ville også hatt noen gode svar. Handlingsplanen for integrering og inkludering er styrket ved hvert budsjett siden 2007. Oppvekst, utdanning, språk og deltakelse er viktige satsingsområder. Den norske inkluderingspolitikken har lyktes bedre enn i mange andre land. Selv om noen også her helst vil ha fokus på konflikt og motsetning, har vi et bedre utgangspunkt enn både Sverige og Danmark.
Men vi må også være obs på faresignaler. Det er et slikt faresignal når vi ser ungdom med innvandrerbakgrunn droppe ut av skole og unge voksne stenges ute fra arbeidslivet, oftere gutter enn jenter. Det er et faresignal når vi ser at sosiale forskjeller følger etniske skillelinjer. Vi har gjengdannelser, men det er mulig å bryte opp miljøene. I min egen kommune, Drammen, innvandrerby nr. 2 etter Oslo, var vi tidlig ute med SLT-arbeid, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, i et rutinemessig samarbeid mellom politi og ulike kommunale etater. Det ga resultater. Tendenser til gjengdannelser ble slått ned på umiddelbart, positive tiltak ble satt inn. Gjenger fra Oslo som prøvde seg i Drammen, ble effektivt stoppet før de greide å slå rot.
For en måned siden var Arbeiderpartiets kommunalfraksjon på byvandring på Grønland. Der traff vi tilfeldig, eller kanskje ikkje helt tilfeldig likevel, Oslo-politiets seniorpatrulje, sju politifolk med til sammen 220 års erfaring, som kunne ha tatt ut pensjon, men som i stedet valgte å gå over i en tjeneste som de opplevde som meget meningsfylt. Seniorpatruljen la hovedvekt på å være til stede, prate med folk, uten at noe kriminelt hadde skjedd. Det fins mange slike eksempler.
Hovedpoenget mitt er at et samfunn med plass til alle er et samfunn med mindre grunnlag for rekruttering til kriminelle bander. Det er vår beste beredskap.
André Oktay Dahl (H) [23:06:42]: Vi kan kanskje greie å inngå forlik om en samhandlingsreform. Det har vært mer enn en diskusjon i salen her. Jeg håper at vi etter hvert kan forhandle utenfor denne salen og komme til en god enighet mellom opposisjon og posisjon når det gjelder samhandling for å bekjempe organisert kriminalitet og MC-miljøene, som er negative.
Representanten Chaudhry nevnte en del eksempler på hva som er bra. Mye av det er bra, men jeg kunne tatt en ny runde på DNA-reformen. Vi kommer inn i Prüm, men vi leverer ikke bra nok på hjemmebane. Der har vi fortsatt noe å gjøre
Vi ser av den diskusjonen vi hadde i sted om faglighet i kriminalomsorgen, at en viktig bit at den fagligheten består i at vi må ha færre ufaglærte, rett og slett fordi en del av de utenlandske kriminelle setter de ansatte i kriminalomsorgen på så stor prøve, ikke bare når det gjelder å håndheve tryggheten, men også å holde oversikten over hvordan de kommuniserer med omverdenen og faktisk driver kriminalitet bak murene og samarbeider med dem på utsiden.
Vi ser nå at utenlandske prostituerte utsettes for grove overgrep. Politiet antar at det har en nær sammenheng med kamp om markeder, at man slåss om markedsandelene. Det er en utvikling som er skremmende, og som vi må ta inn over oss. Vi ser at det er mer våpen i omløp. Stadig yngre får befatning med våpen i denne byen. Det er mer enn nok av faresignaler som en slik forhandling med opposisjonen kan ta utgangspunkt i.
Når det gjelder Politihøgskolen, er det bra. Men det er grunn til å se på kvaliteten på dem vi tar inn i politiet fremover. Antallet øker, ja. Spørsmålet er: Får vi inn mennesker i politiet nå som er like skikket som de vi har i dag til å håndtere et mer komplekst kriminalitetsbilde? Polititallet kan vi ta en debatt om senere. Det ser vel ikke akkurat ut til at vi får 1 100 nye årsverk som lovt i 2009 og 2010. Det er et minimumstall hvis vi skal ha en illusjon om å nå de felles målene våre om politidekning.
Jeg synes, avslutningsvis, at det har vært en grei start på en debatt. Jeg håper som sagt at vi ikke bare debatterer dette i stortingssalen, men at vi etter mønster av hva man har gjort for å få et bredt forlik, kanskje, om Samhandlingsreformen – jeg håper at den kommer på plass – får mye god Høyre-politikk, mye god arbeiderpartipolitikk, SV-politikk, fremskrittspartipolitikk også, alt i en god forening, for å sørge for at vi har mest mulig enighet om et samfunnsproblem som vi må bekjempe.
Jeg oppfatter statsråden dit hen at han vil ta initiativ til en sånn dialog, men håper mer enn bare en dialog over talerstolen her i Stortinget. Man kan faktisk også formelt invitere opposisjonslederne til å inngå et forlik og finne forpliktende avtaler om hvordan vi skal bekjempe et samfunnsproblem.
Statsråd Knut Storberget [23:10:11]: Det begynner å bli seint, vi får avslutte i fred.
Det vi etter denne debatten sitter igjen med inntrykk av – og det er bra – er at det er en felles vilje til å satse spesielt mot denne type kriminalitet som det her er pekt på. Det er derfor jeg har sagt at dette er så viktig for oss at vi kommer til å legge fram en stortingsmelding om det. Vi kommer ikke til å legge fram en stortingsmelding om alt det vi syns er viktig, men akkurat dette er viktigere enn mye annet. Man bruker, særlig fra representanten Werps side, det som et argument for at man ikke i dag har noen samlet strategi. Det vil jeg ta sterkt avstand fra. Det at man nå skal bruke tid på å komme til Stortinget med et dokument, betyr ikke at vi ikke har en strategi. Jeg holdt på å si: snarere tvert imot. Det er ikke sånn at vi har begynt å jobbe med dette når vi varsler Stortinget om at vi ønsker å komme med en stortingsmelding. En av grunnene til at vi har etablert innsatsstyrken og disse prosjektene ute, som fungerer veldig bra, en av grunnene til at vi har gjengprosjekter i Oslo som har vært oppe og gått i flere år, er jo at vi har sett denne utfordringen og tatt tak i den. Jeg mener det er viktig å kunne få en alminnelig debatt om de tiltakene i Stortinget for å få inn nye forslag, men også få økt politisk press mot det, helt åpenbart. Det er viktig.
Så får jeg et inntrykk av når jeg hører på interpellanten Oktay Dahl, at kanskje det brede forliket er viktigere enn tiltakene. Jeg mener jo at Regjeringa i stor grad får stå på egne bein og ha ansvar for den politikken vi fører. Jeg har sagt at jeg ønsker en dialog og en debatt rundt dette og hilser alle innspill hjertelig velkommen. Men kriminalpolitikken utformes ikke i utgangspunktet gjennom bredere forlik enn det vi sjøl danner i regjeringspartiene. Så jeg håper ikke det nødvendigvis kommer til å prege den framtidige debatten om arbeidet her. Jeg har sagt og står ved at vi er lydhøre overfor forslag. Vi vil benytte enhver anledning og kanskje også anstrenge oss sjøl til å bli mer konkret i forhold til hva slags forslag det er Høyre ønsker skal gjennomføres for å bekjempe denne typen organisert kriminalitet. Det er vi mottakelige for.
Jeg vil gjerne også diskutere det i andre fora enn her, men så langt må jeg si at de innspill som er kommet, har gått mer i prosessuell retning. Men vi er åpne og ser fram til fortsatt kamp mot denne typen organisert kriminalitet.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 11 avsluttet.