Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren, vil bli besvart av miljø- og utviklingsministeren som rette vedkommende.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:07:53]: «Norge har et særnorsk strengt regelverk for tildeling av vederlagsfrie CO2-kvoter til gasskraftverk. På Kårstø har gasskraftverket vært i kontinuerlig drift de siste 12 måneder og produsert ca. 3 TWh. Dette har vært kjærkommen kraft i vinter. Kraftverket fikk tildelt ⅓ av nødvendige kvoter i forhold til full produksjon frem til 2012, og enkel matematikk tilsier at kvotebeholdningen snart er oppbrukt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at gasskraftverket ikke stenges ned som følge av særnorske CO2-kostnader?»
Statsråd Erik Solheim [12:08:38]: Stortinget vedtok de norske reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter i februar 2009. Basert på en helhetsvurdering på dette tidspunktet ble normert driftstid for gasskraftverket på Kårstø satt til i gjennomsnitt 2 500 timer pr. år for perioden 2008–2012. Klima- og forurensningsdirektoratet fattet 27. mars 2009 beslutning om å tildele Kårstø til sammen 1 617 340 kvoter for perioden 2008–2012. Dette utgjør 323 468 kvoter pr. år. Som følge av at den normerte driftstiden er satt relativt lavt i Norge, blir tildeling av vederlagsfrie kvoter til Kårstø lavere enn til sammenlignbare anlegg i andre europeiske land. Selv om det skulle vise seg at driften ved Kårstø skulle bli høyere enn Stortinget la til grunn i 2009, åpner kvotesystemet ikke for å øke tildelingen av vederlagsfrie kvoter etter at Klima- og forurensningsdirektoratet har tatt tildelingsbeslutningen.
Representanten Solvik-Olsen gir i sitt spørsmål inntrykk av at Kårstø vil måtte stenge så snart gratiskvotene er oppbrukt. Dette er meningsløst, fordi for en rasjonell aktør, som jeg forutsetter at eierne er, vil driftsbeslutningen ved gasskraftverket ikke påvirkes av hvor mange kvoter anlegget har fått tildelt vederlagsfritt. Dersom drift på Kårstø ikke er lønnsomt i en situasjon hvor anlegget må kjøpe kvoter i markedet, vil det heller ikke være rasjonelt å drive dersom anlegget får tildelt kvoter vederlagsfritt. Årsaken er at Kårstø i en slik situasjon vil tjene mer penger på å stoppe driften og selge kvoter de har fått tildelt, vederlagsfritt. Dette viser at det er kvoteprisen, ikke tildelingen av vederlagsfrie kvoter, som avgjør driftsbeslutningen på Kårstø. Kvoteprisen i Norge er den samme som i EU. Det blir dermed misvisende å gi inntrykk av at Kårstø vil måtte stenge som følge av særnorske CO2-kostnader. Det er fullt mulig for eierne av kraftverket å kjøpe kvoter i markedet dersom de skulle ønske det.
La meg til slutt legge til at det kan synes som om Fremskrittspartiet ønsker å dobbeltbelaste norske forbrukere og skattebetalere: Først går strømprisen opp, som en følge av at kvotepriseprisen øker. Det er en logisk, villet beslutning, som Fremskrittspartiet også har vært del av. Først skal da forbrukerne betale for dyrere strøm som følge av det, og dernest skal de attpåtil sende en ekstra gave til eierne av kraftverket i form av en sjekk fra skattebetalerne. Det er ikke logisk!
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:11:16]: Statsråden provoserer veldig gjennom sine ulogiske påstander om Fremskrittspartiets politikk. Det er helt meningsløst å hevde at det er likegyldig for en aktør om man må kjøpe sine kvoter i markedet eller om man får dem tildelt vederlagsfritt.
En må skjønne at hvis Naturkraft nå har brukt opp sine kvoter i løpet av kort tid, så vil det koste dem minst 150 mill. kr i året i kvotekjøp for å kunne dekke sine utslipp med kvoter, noe som deres konkurrenter i andre gasskraftverk i Europa ikke får. Det betyr altså at de må vente til strømprisene er desto høyere for eventuelt å kunne forsvare drift.
Ut fra et energipolitisk perspektiv – jeg forstår at statsråden kun er opptatt av CO2-utslipp nasjonalt – er det galskap. Det betyr at en vil tappe desto mer vann, som akkurat nå er en knapphetsressurs, fordi en ikke tillater CO2-utslipp fra Norge, men heller skal eksportere gassen til Europa. Så kutt ut kvasilogikken, og svar heller på hvordan dette vil påvirke kraftforsyningen i Norge – om en ikke heller vil bidra til det.
Statsråd Erik Solheim [12:12:30]: Jeg vet ikke om «kvasilogikk» er et parlamentarisk uttrykk. Dette er ikke kvasilogikk! Dette er absolutt logikk, nemlig at for en kvoteeier påvirkes ikke investeringsbeslutningen på den måten Solvik-Olsen her sier, i og med at kvoten kan selges hvis man har overskudd av kvoter, og den kan kjøpes hvis man har underskudd av kvoter. Det er i prinsippet likegyldig for en investeringsbeslutning om tildelingen er gratis eller den koster noe, fordi gratiskvoter kan selges. Det er jo selve hensikten – noe jeg oppfatter at også Fremskrittspartiet ønsker – nemlig å få en flyt av kvoter i markedet for å kunne få rasjonelle, enkle og ubyråkratiske investeringsbeslutninger av aktørene. Uten å være spesialist på beslutningene som tas på Kårstø, er min oppfatning at hovedspørsmålet er prisen på gass versus prisen på elektrisitet – det er det som er hovedgrunnlaget for beslutninger om lønnsomhet.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:13:32]: Jeg tror bare statsråden her bekrefter at SV ikke har peiling på hvordan næringslivet fungerer. En må skjønne at tildelingskriteriene ved norske gasskraftverk kontra utenlandske gasskraftverk – kontra andre energiprodusenter – betyr noe. Når en ikke får gratiskvoter i Norge, men en får det hos konkurrentene, kan en ikke si at det gir de samme rammebetingelsene for Naturkraft som det utenlandske gasskraftverk har, for Naturkraft får en utgift på 150 mill. kr for å kunne konkurrere i det samme markedet som gasskraftverk som får vederlagsfrie kvoter. Hvis det er et problem for statsråden at de kan selge dem, får en heller stille noen ultimate krav om at kvoter som ikke brukes, skal tilbakeleveres og ikke selges i markedet. Det er en fin måte å gjøre det på, der en kunne sørget for at det lå inne i kvoteregimet. Problemet her er at med Regjeringens tilnærming vil en forverre lønnsomheten i Naturkrafts gasskraftverk, og det vil dermed føre til at en vil bruke mer vannkraft framover, som for så vidt er miljøvennlig. Men når en sliter med at en begynner å se grusen i vannkraftverkene, må en ta i bruk den kraftproduksjonen en har – og det er f.eks. Naturkrafts gasskraftverk – for å hindre at en får en forsyningskrise i Norge.
Presidenten: Presidenten er usikker på om «ikke har peiling på» er et parlamentarisk uttrykk som bør brukes i denne salen. Men statsråd Solheim får nå ordet.
Statsråd Erik Solheim [12:14:54]: Presidenten kan iallfall trøste seg med at jeg har hørt atskillig verre ting fra Solvik-Olsen tidligere, så jeg mister ikke nattesøvnen av dette.
Det er altså fullkomment logisk for en aktør å selge kvoter for å tjene penger hvis man har for mange kvoter. Det jeg nå «senser» at Solvik-Olsen legger opp til – hvis man skal ta på alvor det som foreslås – er altså et byråkratisk system hvor staten skal trekke inn og gi ut kvoter på basis av tilfeldige svingninger i markedet, på basis av hva som akkurat nå er lønnsomt, på basis av stortingsvedtak eller regjeringsbeslutninger. Det er jo nettopp stikk i strid med selve hovedlogikken i kvotesystemet, som er at man skal få rasjonelle økonomiske beslutninger innenfor en markedsramme i et system som er ubyråkratisk og fleksibelt, og som bidrar til de riktige CO2-beslutningene – akkurat som amerikanerne løste sitt grunnleggende forurensningsproblem på 1980- og 1990-tallet ved et parallelt system hvor man «tradet» utslippskvoter.