Stortinget - Møte onsdag den 17. mars 2010 kl. 10

Dato: 17.03.2010

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Trine Skei Grande (V) [11:59:07]: «I media har det kommet fram at politiets STOP-gruppe har bøtelagt flere for kjøp av sex mens de prostituerte selv ikke har fått den bistanden som Stortinget forutsatte da loven ble vedtatt. Venstre har vært opptatt av at individuelle tiltak for å få prostituerte ut av prostitusjon og inn i opplæring/arbeidstrening måtte på plass før loven trådte i kraft. Det synes ikke å ha skjedd.

Mener statsråden at forbudet mot kjøp av sex ikke bare har ryddet gatene for synlig prostitusjon, men også har hjulpet de prostituerte?»

Statsråd Knut Storberget [11:59:42]: Politiet har, som representanten nevner, tatt kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester på alvor. Både gjennom å bøtelegge kunder og ved andre tiltak søker politiet i de berørte byer å bruke straffebudet som et virkemiddel i kampen mot menneskehandel og seksuell utnyttelse.

I Pro Sentrets årsmelding for 2009 er det vist til at politiet på landsbasis bøtela 260 personer for overtredelse av forbudet i 2009, hvorav 109 i Oslo. Tallet er høyt – høyere enn hva vi forventet i debatten om kriminalisering, og også i forhold til de svenske erfaringene i tilsvarende periode, og henger nok sammen med politiets håndheving og prioritering av dette. La meg tilføye at Oslo-politiet har uttalt at innsatsen ikke bør bli vurdert bare på bakgrunn av antall anmeldelser, idet de bl.a. vektlegger forebyggende tiltak, som ikke så enkelt opptrer i statistikker.

Prostituerte som ønsker seg ut av virksomheten, har behov for hjelpetiltak. Da lovendringen ble vedtatt, var det klart at eksisterende tiltak måtte videreføres og styrkes. Stortinget opprettet i statsbudsjettet for 2009 en prosjektpott på 10 mill. kr under Justisdepartementets budsjett til prosjekter/tiltak som kunne bedre situasjonen for prostituerte, og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon – utover det arbeidet som allerede gjøres, og som faktisk også fikk en god oppstart, bl.a. under den forrige regjeringa. Jeg nevner bl.a. ROSA-prosjektet og også mye av den innsatsen som gjøres av Pro Sentret i Oslo.

Justisdepartementet fordelte i 2009 midlene til 15 ulike organisasjoner/myndigheter etter samråd med berørte departementer og etter diskusjon med sentrale organisasjoner på området. Det ble understreket at man ønsket å prioritere samarbeidstiltak mellom ulike organisasjoner/myndigheter, at prosjektene i størst mulig grad kunne iverksettes og gjennomføres raskt, og at det skulle være høy kvalitet på det som skulle gjennomføres.

Som forventet var det grunnet omfanget på enkelte av de prosjektene som fikk tildelt til dels store beløp, ikke mulig for alle søknadsmottakerne å bruke alle midlene i løpet av 2009. Departementet påser sjølsagt at tildelte midler enten brukes som forutsatt, eller blir tilbakeført for fordeling til andre prosjekter. Vanlige regler om krav til rapportering gjelder for alle tildelinger, samt at beløp som ikke er benyttet innen rimelig tid, skal tilbakebetales.

Det kan ikke trekkes klare konklusjoner etter kun ett år med forbud, men det foregår nå en positiv, bred og forsterket innsats for å hjelpe flest mulig mennesker ut av prostitusjon. Særlig ser vi det i krysningspunktet mellom frivillige organisasjoner og flere offentlige institusjoner, Nav og kommunene. Jeg nevner særlig Bergen og Oslo på dette feltet.

Dette er et område med mange krevende utfordringer, og det skal finne sted en forsvarlig bruk av de viktige prosjektmidlene som bevilges.

Trine Skei Grande (V) [12:02:55]: Jeg er faktisk alvorlig bekymret når det gjelder denne gruppen.

Man kan ikke anklage statsråden for ikke å overføre sin iver til politiet, for den er ganske stor. Den er faktisk så stor at vi har hatt oppslag i media, senest nå 11. mars, om at også prostituerte settes på glattcelle. Det blir vist til en politibetjent som sa: Vi vet hva du gjør. Problemet er at det ikke er ulovlig å selge, selv om det er ulovlig å kjøpe.

Og så setter man folk på glattcelle.

Vi har også sett en rekke overgrep mot prostituerte de siste ukene, og noen fagmyndigheter mener at det kan føres tilbake til at vi nå har fått en lov som man har vært veldig opptatt av å håndheve, men at man ikke har vært så opptatt av de prostituerte. Marit Nybakk sa i en debatt i Stortinget at man skulle ha dette på plass, og at hvis det sto ubrukte midler rundt omkring, måtte både fagkomiteen og statsråden se på den saken så fort som overhodet mulig.

Er ikke statsråden bekymret?

Statsråd Knut Storberget [12:04:02]: Jeg er – og har vært det lenge – bekymret for særlig yngre jenter som kommer til Norge, men også norske jenter som er en del av den trafikken som vi bl.a. ser i våre gater. Det er all grunn til å være oppmerksom på at mange av de opplevelser og behov som disse, og også noen yngre gutter, har, må møtes med helt andre virkemidler enn de strafferettslige. Og det har jo vært motivet for Regjeringa bl.a. til den tilskuddspotten som jeg refererte til i mitt innlegg i stad. Det er også motivet for at vi har ønsket å videreføre de gode prosjektene som faktisk ble startet i forrige regjeringsperiode – all honnør, for det gjøres veldig mye bra arbeid, bl.a. i ROSA-prosjektet og av Pro Sentret. Men jeg er så pass bekymret at jeg mener vi må ha et veldig intenst søkelys på dette for å gjøre tiltakene bedre.

Så er jeg glad for å se at politiet griper så resolutt inn når prostituerte utsettes for overgrep, og nettopp prioriterer å etterforske disse sakene.

Trine Skei Grande (V) [12:05:07]: Jeg er enig i det statsråden sier om at det er viktig at politiet virkelig tar på alvor de grusomme overgrepssakene som vi har sett. Det er jeg også glad for. Men vi har også opplevd at den nye loven fører til at veldig mange av de prostituerte sier at de ikke lenger føler at de har politiet med på laget, nettopp fordi man ikke alltid tør å si fra, og at det kanskje er de groveste sakene vi ser, og at mange av de mindre grove sakene ikke engang kommer på politiets bord fordi man ikke føler trygghet for at politiet ikke skal være mer opptatt av å ta kunden enn av å beskytte de prostituerte. Og akkurat det tillitsforholdet er ganske viktig å ha for å kunne hjelpe i noen av de verste overgrepssakene vi kanskje ser, som nettopp går ut over denne gruppen kvinner. Og det er jo heller ikke noen liten gruppe; det er fortsatt flere hundre kvinner som vi vet selger sex både på gata og på innemarkedet. Det er viktig at denne gruppen både føler at det er hjelpetiltak klare for dem, og at politiet faktisk er på deres side, og at ikke faren for å havne på glattcelle er til stede. Så jeg håper at justisministeren vil si at det ikke skal skje igjen.

Statsråd Knut Storberget [12:06:23]: Det er vanskelig for meg å ta stilling til én enkelt hendelse, slik det er beskrevet i avisene, men i den grad det er riktig, så er det jo ikke sånn vi ønsker at det skal være, la det ikke herske noen tvil om det.

Et av dilemmaene med sexkjøploven var jo nettopp dialogen med politiet, for å komme inn i de vanskelige menneskehandelsakene og få rapporter fra jentene og guttene som går ute, og også de på innemarkedet. Men da er det en forutsetning at politiet oppfører seg sånn vi ser man gjør i hvert fall i de fleste av disse sakene, nemlig at man retter innsatsen mot kjøperne når det gjelder de strafferettslige virkemidlene, og at man bruker alle anledninger til å markere det tydelig, slik også politiavdelingssjefen ved Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde, gjorde da hun ble konfrontert med voldtektssakene og voldtektsanklagene fra noen prostituerte nå nylig. Hun gikk tydelig ut og sa at dette er alvorlig kriminalitet, dette er ofre som i aller høyeste grad skal tas på alvor. Det er ikke bestandig at opinionen gjør det. Det er dessuten viktig at de sivile hjelpetiltakene gir effekt.