Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til saksordføreren, inntil 5 minutter til hver av de øvrige partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anette Trettebergstuen (A) [13:07:33]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for at vi har fått denne saken til behandling i Stortinget, er ulike oppslag i pressen i januar måned, der det kom fram at fanger fra EØS-området som soner mer enn ett års fengselstraff, kan anses som medlemmer av folketrygden, og da ikke bare ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp under soning, men også opparbeidelse av rettigheter de kan bringe med seg etter endt soning og utvisning.

Det har etter disse oppslagene kommet relativt sterke reaksjoner. Det som i utgangspunktet er gjort i regelverket for å finne en praktisk løsning for å sikre rett til helsehjelp under soning, kan tydeligvis ha konsekvenser som ingen av oss politisk støtter, nemlig at kriminelle som ikke er bosatt i Norge, og som kommer hit og utfører kriminelle handlinger, opparbeider seg rett til ytelser de kan hente ut etter endt soning og utvisning.

Dette er åpenbart helt urimelig, og det strider mot folks rettsfølelse. En skal ikke tjene på kriminalitet. Det sender et svært uheldig signal, og det gjør ikke akkurat arbeidet med å bekjempe såkalt charterkriminalitet begått av utenlandske borgere i Norge lettere.

Bare så det er sagt: Det er klinkende klart at så lenge utenlandske kriminelle sitter i norske fengsler og soner dom, skal de ha rett til å få dekket nødvendige helsetjenester og akutt hjelp, som alle andre. Det som derimot må forhindres, er at de samme kriminelle under soning opparbeider seg økonomiske rettigheter de kan hente ut etter endt soning. Dette er blitt konstatert av Regjeringen før. Så har man hatt en tolkningsstrid. Og det er dette vi må få klarhet i: Hvilke begrensninger kan vi legge inn i eget lovverk slik at de nødvendige utgiftene til f.eks. helsehjelp dekkes i bunnen – at grensen trekkes på et rimelig sted, slik at vi unngår at utenlandske borgere opparbeider seg rettigheter de kan ta med seg videre etter endt soning og utvisning?

Jeg er veldig glad for at arbeidsministeren og for så vidt også justisministeren var klinkende klare på dette allerede den dagen saken for første gang ble tatt opp, i spørretimen, at her skulle de sette i gang et arbeid for å rydde opp i regelverket og sørge for at det ikke gjøres lukrativt å begå kriminelle handlinger og sone dom i norske fengsler.

Alle i denne salen er enige om at kriminell aktivitet og utenlandske borgeres soning i Norge ikke skal lønne seg ved at man får nyte godt av folketrygdens ytelser etter at man er ute av fengselet. Men i innstillingen til saken går opposisjonen lenger. Man problematiserer ikke bare innsattes rett til ytelser etter soning, men også under soning. Opposisjonen sier i sine merknader og i sitt forslag at innsatte ikke skal ha rett til medlemskap i folketrygden under eller etter soning, noe som da også vil bety at rettigheter til bistand de i anstendighetens navn skal ha mens de oppholder seg i norske fengsler, vil måtte falle bort. Vi snakker da om dekking av elementære helsetjenester. La det være klart: Det har ikke vært snakk om, og det er ikke snakk om fra Regjeringens side å frata folk som soner i norske fengsler, rett til helsehjelp. Så lenge de oppholder seg i norske fengsler, skal de ha en slik rett. De har også krav på dette. Opposisjonen får selv redegjøre for sitt syn på det – om de mener at innsatte i norske fengsler ved behov for behandling skal forskjellsbehandles på grunn av opprinnelsesland. Det er i så fall en usolidarisk praksis som posisjonen ikke støtter.

Jeg er glad for at statsråden så tydelig har sagt at gjeldende praksis og lovverk skal ryddes opp i, slik at lovgivningen, og praktiseringen av den, blir i samsvar med folks rettsfølelse, og ikke minst at vi får en lovgivning på dette området som bidrar til å forsterke den kampen vi fører for å bekjempe kriminalitet generelt, særlig rettet mot utlendinger som begår kriminalitet i Norge, og som også skal understøtte det arbeidet som gjøres med å få utenlandske kriminelle til å sone i hjemlandet. At kriminelle opparbeider seg lukrative rettigheter etter endt soning i norske fengsler, er ikke en akseptabel praksis.

Robert Eriksson (FrP) [13:12:13]: (komiteens leder): Jeg tror – som også saksordføreren var inne på – at det var mange av oss som ble lettere sjokkert da vi så de avsløringene media kom med i denne saken. Jeg tror også det som kom fram i bl.a. Aftenposten rett over nyttår, går litt utover den rettsoppfatningen folk har.

Jeg er veldig glad for – og har lyst til å understreke det – at statsråden tar problematikken på alvor, og at hun har igangsatt et arbeid knyttet til det. Jeg er også veldig glad for at hele komiteen ser de urimelighetene som bl.a. ble avslørt i media. Det ville være urimelig at en fra Bulgaria – hvis det er riktig det Aftenposten skrev i sin artikkel, at en årslønn der ligger på mellom 18 000 og 19 000 – etter f.eks. 14 års soning i Norge kunne ta med seg mer enn én årslønn hjem i pensjon. Jeg tror ingen av oss ønsker at det skal være sånn, og jeg er veldig glad for at det blir ryddet opp i det.

Så til vårt forslag, som saksordføreren nevnte. Hele poenget er jo at man under soning mister rettighetene til opptjening. For hvis man ikke fratas rettigheter til opptjening i folketrygden mens man soner, betyr det jo heller ingen endring i forhold til dagens praksis. Selvfølgelig skal alle som sitter i norske fengsler, ha de samme rettigheter til helsemessig oppfølging ved alvorlig sykdom. Det ligger ingenting i dette forslaget som går på begrensninger på det området. Det vi snakker om, er de trygdeytelsene som man tjener opp og kan ta med seg i ettertid. Og jeg håper som sagt at arbeidet skjer fort, og at vi får en rask avgjørelse i saken og en rask opprydding i lovverket.

Det hadde også vært interessant å utfordre statsråden på hvilke typer velferdsordninger utenlandske kriminelle som soner i norske fengsler, kan ta med seg. Finnes det en sånn oversikt, og i så fall: Hvilke velferdsordninger er det som er innbakt i det systemet? Det kunne jeg tenke meg å få vite. Det hadde også vært ønskelig å få nærmere klarhet i når man kan forvente at Stortinget vil få seg forelagt en sak med endringer i lovverket.

Med det velger jeg å avslutte, og jeg tar opp det forslaget som vi fremmer, og som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:15:22]: Jeg slutter meg til det store flertallet – Høyre er en del av det store flertallet – som reagerte ganske kraftig på denne saken. Jeg har lyst til å gi honnør til Regjeringen, og til statsrådene, for at man allerede første dag sa klart fra om dette er en uakseptabel praksis, ikke bare fordi det oppleves som grovt urimelig og urettferdig, men også fordi det utfordrer vår rettsoppfatning – vår tro på straffesystemet – og i ytterste forstand også oppslutningen om velferdsordningene våre.

Jeg tror dette i verste fall bidrar til økt fremmedfrykt og stigmatisering. For nettopp slike utslag – som er åpenbart urimelige – blir veldig lett sauset sammen med andre debatter. Det fører til at det blir vanskeligere å få fram at Norge på mange måter har en vellykket integreringspolitikk, og at vi på mange måter også har en rask og kontant behandling av mennesker som kommer hit utelukkende i den hensikt å begå kriminelle handlinger.

Velferdsordningene i Norge er basert på prinsippet om opptjente rettigheter. De som mottar trygd eller pensjon i en eller annen forstand, får denne utmålt i forhold til hva man har betalt inn gjennom vanlig arbeid og betalt trygdeavgift. At kriminelle utenlandske statsborgere som sitter i fengsel og aldri har gjort et arbeidsslag i Norge, skal få samme rettigheter simpelthen fordi de er tatt av politiet og dømt i norsk rettsvesen, er selvfølgelig absurd.

Når Høyre også støtter forslaget om at det skal legges fram en sak om dette allerede til våren, er det for å understreke sakens alvor og at dette er en sak der man kan ta raske avgjørelser – og der man bør ta raske avgjørelser.

Jeg har lyst til, før jeg avslutter, å avlegge en visitt til representanten Trettebergstuen, for jeg er helt enig i at i anstendighetens navn skal man selvfølgelig også som ikke-norsk statsborger – som utlending – få tilgang til elementære helsetjenester o.l. i norske fengsler. Men det er meg bekjent ikke knyttet til trygderettigheter som sådanne. Det er jo ikke sånn at man er nødt til å gi folk rett til å tjene opp rettigheter i den norske folketrygden for at vi f.eks. skal kunne gi dem et anstendig helsetilbud – i hvert fall et minstemål av helsetilbud – som vi som et sivilisert og anstendig samfunn bør gjøre. Så jeg forstår ikke at opposisjonens merknader om det skal kunne oppfattes som et angrep på grunnleggende menneskelig behandling også av utlendinger i fengsel. Men det er å slå fast et prinsipp, nemlig at man ikke trenger å gi trygderettigheter til mennesker som er i fengsel, som ikke er norske statsborgere og heller ikke har noe å gjøre i Norge når de har sonet sin dom.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at uttrykket «sause sammen» er et uparlamentarisk uttrykk.

Karin Andersen (SV) [13:18:42]: Jeg tror de fleste er enige i denne saken, og jeg er helt enig i det saksordføreren sa.

Men jeg må innrømme at jeg synes det er en litt rar innstilling. Grunnen til at det blir stilt spørsmål om den, er jo bl.a. at det står at man er opptatt av at dette skal gå raskt. Samtidig stiller man nå en rekke spørsmål: Hva gjelder dette egentlig? Vi vet ikke helt hva det gjelder – hvilke regler, hvilke velferdsordninger er det, spør representanten Eriksson. Og så har man altså ut fra et oppslag i en avis fremmet helt konkrete forslag som skal gjennomføres i vår – uten at man egentlig vet hva det handler om!

Statsråden og Regjeringen har sagt at man skal gjøre dette så fort som mulig. Jeg er kanskje mest forundret over Høyre og Kristelig Folkeparti som har blitt med på dette. Dette hadde de ikke gjort hvis de hadde sittet i regjering, for her sier Regjeringen at den skal gjøre det så fort som mulig: Greier man det i vår, så greier man det i vår. Jeg tror ikke det er noen uenighet om det. Men jeg synes man har gått litt vel langt. I merknadene står det faktisk at det dreier seg om helse- og pensjonsutgifter, og derfor er det grunn til å stille disse spørsmålene. Så her tror jeg man her latt opposisjonsrollen gå litt utover det som har vært fornuftig.

Jeg er overbevist om at Regjeringen vil komme med en løsning på dette, for jeg tror dette krenker rettsfølelsen hos oss alle akkurat like mye. Men vi må gå igjennom disse ordningene sånn at vi gjør det korrekt, både i forhold til internasjonale forpliktelser og slik at vi vet hva vi snakker om.

Jeg har erfaring med at avisene av og til skriver noe som ikke er helt sant. Noen ganger overdriver de tallene, eller virkningen, eller de spekulerer litt i hva som kan ha skjedd, men som kanskje ikke har skjedd – jeg vet ikke. Derfor mener jeg vi må gjøre dette på den seriøse måten. Det er ikke å vedta tidspunktet for når denne saken skal komme til Stortinget, men å støtte Regjeringen fullt ut i at den skal komme til Stortinget så fort som mulig med en ordning og en klargjøring – eller en endring av reglene – som gjør at vi oppnår det vi alle er enige om.

Geir Pollestad (Sp) [13:21:15]: Dette er den andre saken som blir debattert her i dag, som går på det jeg ønsker å kalle EØS-avtalens bakside. Det skrives i innstillingen at dette er resultat av et regelverk som inngår i Norges EØS-forpliktelser.

Jeg er glad for at denne saken blir tatt opp, men jeg undrer meg litt over den rollen som bl.a. Kristelig Folkeparti har inntatt. De tok dette opp med justisministeren i spørretimen, og de fikk et tindrende klart svar. Men likevel har de altså ikke tillit til at dette blir fulgt opp av Regjeringen.

Når det gjelder sakens innhold, har vi i dag gode velferdsordninger i Norge. Det skal vi ha. Det er også kostbare ordninger. Folk har en vilje til å stille opp og være med på spleiselaget.

Men denne type oppslag som Aftenposten her hadde, om at utenlandske kriminelle skal opptjene sosiale rettigheter under soning, kan være med på å svekke tilliten til våre trygdeordninger og viljen til å være med og stille på spleiselaget. Jeg er derfor så glad for at både justisministeren og arbeidsministeren var tidlig ute og slo fast at dette ikke er akseptabelt.

Jeg ser fram til å høre statsrådens beskrivelse både av de faktiske forhold i saken, hva som er mulig handlingsrom innenfor gjeldende lovverk, og hvorvidt det er behov for å gjøre regelverksendringer.

For Senterpartiets del er tilliten til folketrygden viktigere enn respekten for EØS-avtalen. Jeg har vanskelig for å tro at EØS-avtalen vil pålegge Norge å la utenlandske kriminelle opptjene pensjonspoeng og rettigheter under soning, men dersom det ikke er mulig å finne løsninger innenfor EØS-avtalen, mener jeg, og Senterpartiet, at dette er en kamp som er egnet til å ta opp i Brussel. Dette er en så urimelig ordning at den må en ta opp i Brussel. Det er langt fra kjernen i de fire friheter vi snakker om, vi snakker her om respekten for de norske velferdsordningene. De er viktige for Senterpartiet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:24:05]: Først vil eg rose statsrådane, som gjekk saman då denne saka blei kjend, og klart og tydeleg sa at ein ønskte ei endring. For kva er det eigentleg dette dreier seg om? Jo, det er forståinga av folketrygdloven og korleis den loven blir tolka. Og det som er interessant, er at han blei tolka på ein heilt annan måte så seint som i revidert i fjor. Det betyr jo at det me eigentleg diskuterer, er om me kan gå tilbake til den gamle forståinga som var, og som ein veit at det har vore litt intern strid om.

For kva er det me snakkar om? Jo, me snakkar om menneske som oppheld seg ulovleg i Noreg, som gjer seg skuldige i kriminelle handlingar, som blir sette i fengsel og dermed opparbeider seg helserettar og automatisk blir medlem i folketrygda, slik at dei får helserettar og pensjonsrettar. Det betyr at når du kjem ulovleg til Noreg og blir dømt, opparbeider du ein del rettar. Det betyr òg at du rokkar litt ved den rettskjensla som eg trur dei fleste nordmenn sit med. For det interessante er jo at dersom du blir fengsla i eit år, vil du få nokon rettar. Dersom du blir fengsla i tre år – altså: du gjer deg skuldig i grovare kriminalitet – vil du òg bli lønt med å ha rett til grunnpensjon frå fylte 67 år. Signaleffekten av det trur eg er veldig dårleg. Derfor er eg glad for at Regjeringa har varsla at ho ønskjer å kome tilbake med det. For det strir mot folks rettskjensle at ein løner kriminalitet på den måten, og særleg når det er slik at jo grovare kriminaliteten er, jo fleire rettar får ein.

Dette er jo snakk om menneske som kanskje gjerne bør sone i sine heimland. Derfor tenkjer eg at me må gjere noko med det når det gjeld helserettar, og når det gjeld rett til å bli medlem av folketrygda. Men når me seier det, seier me jo ikkje at det ikkje skal vere ein rett til helsehjelp. I merknadene som representanten Andersen påpeiker, seier me berre at det er rettar som dei får i dag, me seier ikkje at dei ikkje skal få dei. Det synest eg er viktig å presisere for Kristeleg Folkeparti sin del.

Det som eg òg vil påpeike i den forstand, er kanskje ein vanskeleg parallell å trekkje: Me er jo inne i ei anna sak som no blir behandla i Stortinget, i helsekomiteen, som gjeld rett til nødvendig helsehjelp for papirlause innvandrarar, og eg òg har registrert – om ikkje i merknadene i komiteen, så har eg sett det i avisoppslag – at Regjeringa ønskjer å gjere noko for å sikre dei nødvendig helsehjelp. Då tenkjer eg at noko liknande må det vere mogleg å gi til desse menneska òg – at ein kan sikre seg at dei får nødvendig helsehjelp, men at dei ikkje blir medlem i folketrygda, at vi altså går tilbake til den gamle forståinga.

Grunnen til at Kristeleg Folkeparti har gått med på forslaget som ligg her, er ganske enkelt at me ønskjer å presse på. Eg kan ikkje la vere å trekkje parallellar til den førre saka som me behandla, der me har sett utsetjingar på det eine og det andre.

Den 6. januar sa statsråd Storberget, rett nok, klart og tydeleg då eg utfordra han på om det var mogleg å kome kjapt tilbake, at han hadde hatt dialog med statsråd Bjurstrøm, og at han trudde at det ville «gå raskt». Etter mi oppfatning, utan å ha sete i regjering, er seks månader relativt raskt. Derfor synest eg ikkje det er problematisk i det heile å gå inn på eit forslag som seier at Regjeringa skal leggje fram ei sak i løpet av våren. Dersom det ikkje er noko problem, og dersom me er einige osv., bør det vere mogleg å finne ordningar som enkelt kan fikse opp i dette. Derfor ventar eg òg at statsråden, når ho no tek ordet etterpå, kan gjere greie for ein prosess vidare, slik at me kan vere trygge på at det vil kome. Grunnen til at me for vår del går inn for forslaget, er at me ønskjer at det skal kome så fort – i løpet av våren, før sommaren.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:28:20]: Innstillingen tar opp trygdeforholdene for utenlandske innsatte under soning av straff. Folketrygdloven har ikke egne regler om medlemskap i slike tilfeller. Spørsmålet må avgjøres ved en tolkning av de generelle reglene i folketrygdloven om bosted i Norge. Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

Kriminelle i norske fengsler kan deles i to atskilte grupper: personer som var medlemmer i folketrygden fram til soningen tok til, og personer som ikke har annen tilknytning til Norge enn de straffbare handlingene og soningen.

For personer som var medlemmer fram til soningen, opprettholdes medlemskapet også under fengselsoppholdet. Disse vil i tillegg til rett til helsetjenester opptjene rett til pensjon. Loven har ingen regler om bortfall av medlemskap på grunn av straffbare forhold eller utvisning, men det finnes regler om bortfall eller reduksjon av ytelser under soningen. Men dette dreier seg altså om de som var medlemmer før soningen.

Når det gjelder personer uten annen tilknytning til Norge enn de straffbare forholdene, har departementet lagt til grunn at avsoning i norske fengsler i samsvar med rettskraftig dom ikke er å anse som ulovlig opphold i Norge. I praksis har dette til nå vært tolket slik at personer med dommer på tolv måneder eller mer, derfor er å anse som medlemmer av folketrygden med rett til helsetjenester. Reelt sett har spørsmålet om trygdeforholdet for innsatte som skal utvises etter soning, dreid seg om å finne en praktisk løsning for å dekke helsehjelp til denne gruppen. Direktoratet har ingen oversikt over pensjonsrettigheter opptjent kun ved soning i norske fengsler av personer som ellers ikke har lovlig opphold her.

Under den grundige gjennomgangen som jeg nå har iverksatt, har jeg sett at frihetsberøvelse i seg selv nok ikke kan regnes som tilstrekkelig grunnlag for ordinært medlemskap i folketrygden som bosatt her. Saken har vist at den manglende direkte reguleringen av trygdemedlemskap under frihetsberøvelse gir grunnlag for ulike tolkninger og mulighet for avvikende løsninger.

Jeg vil derfor om kort tid – og jeg understreker kort tid – sende på høring et forslag til konkret regulering av spørsmålet om trygdemedlemskap under soning. Jeg vil også sørge for å sikre en riktig praksis og lovfortolkning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Innstillingen tar opp spørsmålet om mulige begrensninger i norsk handlefrihet som følge av trygdereglene i EØS-avtalen. Det må også her legges til grunn et skille mellom personer som var medlemmer før soningen, og personer som bare har de straffbare forholdene å vise til. EØS-reglene beskytter bare den første gruppen.

Under gjeldende trygdeforordning 1408/71 forutsetter norsk ansvar at den innsatte var arbeidstaker i Norge før soningen eller hadde trygdeytelser på grunnlag av et arbeidsforhold her. En slik person vil bevare rettighetene under soningen.

Den nye trygdeforordningen 883/2004 utvider mulighetene for norsk ansvar ved at også personer som er bosatt her, kan bli omfattet. Vi legger til grunn at kriminell aktivitet og soning ikke vil bli regnet som bosted etter forordningen.

Det vesentlige punktet i forhold til EØS-reglene er kravet om likebehandling av norske statsborgere og andre EØS-borgere, og videre kravet om likestilling av opphold i andre EØS-land med opphold i Norge. For å kunne begrense ytelser for EØS-borgere som soner, må tilsvarende begrensninger også gjøres gjeldende for norske borgere. Det er ikke aktuell politikk.

Forslagene som med det første sendes på høring, vil ivareta kravene etter EØS-avtalen. Jeg har for øvrig merket meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bl.a. ser ut til å problematisere dekningen av helsehjelp for innsatte på bakgrunn av at dette kan føre til store utgifter. Dersom Norge fortsatt skal kunne regne seg som et humanitært samfunn som respekterer menneskerettene, tror jeg det er uunngåelig å sikre at de innsatte får nødvendig helsehjelp, selv om det koster penger. Jeg registrerer med glede at kanskje har jeg lest dette mer negativt enn jeg har grunnlag for å gjøre.

Jeg er imidlertid enig i at vi av hensyn til utgiftene, og særlig av hensyn til mulighetene for å rehabilitere de innsatte, så langt som mulig bør arbeide for overføring til soning i hjemlandet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [13:32:54]: Jeg registrerer at statsråden sier at hun i løpet av kort tid vil sende ut et høringsnotat. Da kunne jeg tenke meg å utfordre statsråden på at hun sier litt mer om når hun forventer at det høringsnotatet går ut. Er det før påske, eller blir det før 1. mai? Hva er høringsfristen hun kommer til å legge opp til? Slik jeg forstår det, er endringsforslagene allerede laget i departementet. Statsråden har laget dem. Det er de som skal ut på høring. Ser da statsråden for seg at den saken kan legges fram for Stortinget og behandles før sommeren?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:33:33]: Jeg opererer her med alminnelig høringsfrist. Det er de reglene som gjelder. Så vidt jeg erindrer fra min tid med høringsfrister, er det tre måneder. Men den kommer raskt, så jeg vil tro at Stortinget vil kunne behandle den hvis de ønsker å behandle den. Men det er ikke min jobb å organisere hvordan Stortinget behandler sine saker.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:34:03]: Eg tek ordet vel så mykje for å seie at statsråden har registrert riktig, og at eg er einig i veldig mykje av det ho seier i innlegget sitt. Eg syntest det var eit godt innlegg.

Mitt spørsmål følgjer opp litt av det den førre replikanten sa. Det gjeld kort tid. Det var flott å høyre at statsråden understreka at det skal vere kort tid. Me har tidlegare i debatten fått litt kritikk, og ein synest at forslaget er useriøst. Mitt spørsmål er derfor til statsråden: Opplever ho at det er useriøst og vanskeleg å kunne komme tilbake med ei sak i løpet av våren 2010?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:34:42]: Jeg tror først at jeg må understreke at jeg nå ikke helt husker hvordan høringsfristene er etter regelverksinstruksen, så jeg må ta forbehold. Jeg sender dette ut på alminnelig høring etter de reglene som gjelder. Jeg tror at jeg tok litt for hardt i.

Men spørsmålet var om jeg kan understreke at det kommer i løpet av 2010. Var det det som var spørsmålet?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:35:01]: Om forslaget er useriøst.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:35:04]: Vi vil legge fram et forslag på høring som inneholder den måten som departementet og jeg mener dette bør behandles på. Jeg vil ikke karakterisere andres forslag. Jeg tror, etter å ha hørt debatten og innleggene her, at alle har grunnlag for å kunne være fornøyd med det som kommer til å komme på høring.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.