Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 10 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:56:53]: (ordfører for saken): Dette er vel strengt tatt mer eller mindre den siste saken på kartet i dag, med unntak av Referat, og kanskje den mest høytflygende, selv om vi hadde en interessant utenrikspolitisk debatt. Og det er god grunn til det, for Stortinget skal i dag gjøre vedtak om å gå videre med et prosjekt om å framskaffe en kommunikasjonssatellitt til Forsvaret.

Forsvarsministeren sa i forrige sak at det er viktig å skaffe til veie alt nødvendig utstyr, slik at styrkene ute og hjemme er best mulig i stand til å løse oppgavene de står overfor. I så måte er kommunikasjon utvilsomt et nøkkelverktøy til suksess for begge elementene, ikke minst på sikkerhetssiden.

Proposisjonen har en budsjettramme på i underkant av 1 milliard kr, så det er en forholdsvis kostbar investering, men likevel en fornuftig en. Man har foreslått fra Regjeringens side å gå videre på en norsk-spansk løsning, og det slutter Stortinget seg til i dag.

Komiteen har også i sine merknader vært opptatt av å vise til at denne satellitten skal komme soldater her i landet til gode i de områder der Norge har suverenitet, men at man også kan nyttiggjøre seg den i utenlandsoperasjoner.

Det man har vært kritisk til, har vært at proposisjonen er forholdsvis begrenset når det gjelder informasjon. Man vil selvfølgelig kunne si at det meste er her, og det tyngste fins å få tak i. Man har sågar kunnet stille spørsmål, og det har komiteen gjort. Komiteen har stilt ganske mange spørsmål for å etterspørre en del fakta som vi følte ikke lå ved eller var direkte belyst. Hvis man skal si at noe burde ha vært gjort annerledes, hadde det ikke gjort noe om det hadde vært flere drøftinger rundt valg av satellitt, og kanskje litt mer om hvorfor man ikke valgte – skal vi kalle det – den norske modellen, som var en av de tingene som var framme og ble diskutert. Men vi tar til etterretning at Regjeringen har valgt.

I tillegg har jeg lyst til å påpeke at man i proposisjonen bruker forskjellige begrep. Jeg vet ikke om det er bevisst eller ubevisst. Man bruker begrepet at man skal i dag anbefale et prosjekt for å gå videre med finansieringsprosjektet. Et annet sted står det at man skal gå til anskaffelse av en satellitt. Jeg går ut fra at prosjektet skal følge satellitten, men det hadde ikke gjort noe om man – med all mulig respekt – hadde brukt de samme begrepene gjennomgående i proposisjonen, for det ville ha gjort det hele mer ryddig, etter mitt skjønn i hvert fall.

Kritikken går som sagt ikke på behovet, men på at man med fordel kunne ha drøftet mer. En sak som har en budsjettramme på opp mot en 1 milliard kr, kunne med fordel ha fått med seg mer enn en og en halv side med tekst.

Med dette anser jeg saken som framlagt.

Sverre Myrli (A) [12:59:56]: Jeg er enig med saksordføreren i at det er en høytflygende sak, og jeg ser jo fram til den dagen komiteen skal på befaring og se på anskaffelsen som Stortinget i dag slutter seg til!

Dersom vi på en effektiv og god måte skal kunne overvåke de områder som er av interesse for Norge, og dersom vi skal kunne håndtere de episoder som måtte oppstå, raskt, er vi nødt til å benytte moderne teknologi. Og dersom vi skal benytte moderne teknologi, trenger vi gode kommunikasjonssystemer.

Gjentatte ganger har Stortinget diskutert nordområdene. Økt oppmerksomhet om og fokus på nordområdene gjør at også det militære nærværet i nord blir viktigere. Samtidig deltar norske styrker i betydelig grad i internasjonale operasjoner i områder der infrastruktur for kommunikasjon er dårlig utbygd, eller kanskje ikke utbygd i det hele tatt.

Det er vanskelig å spå om framtida, men det er ganske sikkert at nordområdene og internasjonale operasjoner i åra som kommer vil bli svært viktig for det norske forsvaret, antagelig enda viktigere enn i dag. Og da trenger vi effektive og sikre kommunikasjonskanaler.

Det er bare satellittbasert kommunikasjon som på en tilfredsstillende måte kan sikre god kommunikasjon over lange avstander til Forsvaret sine fartøy og avdelinger hjemme og ute. Så langt har det norske forsvaret løst sitt behov for satellittkommunikasjon ved å leie satellittkapasitet. Etter hvert har det vist seg at det er blitt vanskelig å leie slik kapasitet; markedet – dersom en kan bruke et slikt uttrykk – for det er presset. I tillegg er det svært kostbart å leie slik satellittkapasitet av andre.

Jeg nevnte nordområdenes viktighet. I de satellittene som det i dag er mulig å leie kapasitet i, er det dårlig dekning av nordområdene. Det skyldes dels tekniske forhold, men det skyldes også at de fleste kommersielle satellittene retter seg mot områder med høye befolkningstall og dermed større kundegrunnlag. En kan si mye om nordområdene, og det gjør også Stortinget, men særlig høyt befolkningstall er det ikke der, i alle fall ikke foreløpig. Derfor trenger vi en satellitt med norsk eierskap som kan prioritere kapasitet mot nordområdene.

For å få på plass dette er flere ulike alternativer vurdert, i alt sju stykker. Til slutt gjensto to alternativer: Det ene var et samarbeidsprosjekt med Nærings- og handelsdepartementet, StatSat, og det andre et materiellprosjekt i samarbeid med Spania, Hisdesat.

Den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med at et samarbeid med Spania og Hisdesat var bedre og billigere for Norge og Norges forsvar enn en løsning med den norske StatSat. Og da bør saken være ganske opplagt for Stortinget. Vi må velge den beste løsningen. Vi kan ikke «gamble» med norske soldaters sikkerhet. Vi må ha kommunikasjonssystemer som fungerer. Samarbeidet med Hisdesat er den løsningen som teknisk og operativt blir vurdert som både best og billigst. Jeg skulle likt å høre hva Stortinget hadde sagt om Regjeringa hadde foreslått noe annet enn det alternativet som kvalitetssikrere har definert som det beste og samtidig det billigste alternativet.

Hisdesat er en anerkjent og erfaren leverandør av satellittkommunikasjonstjenester. Vi får nå en satellittkapasitet med et dekningsområde som strekker seg fra Brasil i vest til Indonesia i øst, og fra Svalbard i nord til Dronning Mauds land i sør.

For Norge, Norges interesser og norske soldater er kun det beste godt nok. Derfor velger vi i dag den beste satellittløsningen.

Ivar Kristiansen (H) [13:04:43]: I det forsvars- og sikkerhetsmessige bildet er teknologi på de fleste områdene et nøkkelord, også for Forsvaret. Teknologiutfordringene er meget krevende, spesielt fordi Norge er et befolkningsmessig veldig lite land, men har myndighetsutøvelse over nær ⅓ av Vest-Europas land- og sjøareal. Blant annet har jo Stoltenberg-utvalget i sin innstilling skrevet adskillig om teknologiutfordringen i sin anbefaling om økt nordisk samarbeid på forsvarsområdet.

Krevende og dyrt er vel dekkende uttrykk for denne utfordringen. Satellittkommunikasjon med tilstrekkelig båndbredde er en forutsetning for å operere et moderne forsvar, og høyteknologisk og nettbasert utstyr til Forsvaret må til enhver tid ha svært så høy prioritet. Og bokstavelig talt er jo verden blitt større også for det norske forsvaret, hvor overvåkning og kontroll til norske myndigheter fra Afghanistan til Nordishavet nå er svært påkrevd.

Høyre støtter selvfølgelig oppstarten av et nytt investeringsprosjekt for anskaffelse av kommunikasjonssatellitt til Forsvaret, og innstillingen fra komiteen er da også enstemmig. Imidlertid krever Regjeringens håndtering av saken nokså mange kommentarer. En serie spørsmål er blitt stilt fra komiteens side til departementet. I hovedsak gjelder dette prosessen rundt valg av samarbeidspartner. Det er nok i beste fall i høyeste grad diskuterbart hvor godt og nøyaktig statsråden har besvart spørsmålene. Fra Høyres og hele opposisjonens side setter vi store spørsmålstegn ved prosessen rundt veivalgene, hvor det kan se ut til at Forsvarsdepartementet har sett bort fra de normale anskaffelsesprosedyrer som eksisterer. Proposisjonen og valget av den spanske leverandøren kom meget overraskende på et samlet norsk teknologi- og satellittmiljø, herunder Telenor, Kongsberg m.fl., i tillegg til sentrale internasjonale forsvarsleverandører, som alle hadde fått inntrykk av at kapasiteten skulle anskaffes gjennom en normal anbudsprosess. Ingen ser ut til å ha fått anledning til å levere pristilbud på gitte kravspesifikasjoner, og jeg gjentar: på gitte kravspesifikasjoner.

Det er en betydelig grad av sinne i leverandørmiljøet i Norge rundt departementets håndtering av saken. Vi snakker her om en investering på rundt 1 milliard norske kroner, og tatt i betraktning at Stortinget tidligere har vært meget tydelig på hvilke prosedyrer som bør følges i slike offentlige anskaffelser, herunder forsvarsinnkjøp, kan det virkelig synes som om departementet neppe har hatt denne instruksen foran seg i behandlingen av satellittsaken.

Høyre mener at departementet ikke har gitt fullgode svar på hvorfor man har gjennomført prosessen som man har gjort, eller tilstrekkelig begrunnet valget av den spanske leverandøren ut fra tekniske og operative hensyn. En kan med god grunn diskutere hvordan prinsipper for gjenkjøp håndteres, samtidig som instruksen om å invitere norske selskaper inn i prosessen neppe kan sies å være fulgt i særlig tilfredsstillende grad.

Man konkluderer altså med at det nasjonale alternativet besto av to departement, Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, hvor satellittkunnskaper i beste fall kan diskuteres. Svaret fra statsråden på spørsmål om Telenor har fått forespørsel om å gjøre det samme som spanske Hisdesat, er uklart. I ett av svarene fra departementet vises det til at det har blitt orientert om satellittanskaffelsen på et seminar. Svaret gir også inntrykk av at Forsvarsdepartementet har antatt et «fiktivt» tilbud fra Telenor, som verken Telenor har utarbeidet eller formelt blitt bedt om å gi, for deretter å bruke sin egen antakelse som et slags argument for at Telenor heller ikke burde bli invitert til å gi tilbud. Antakelser eller spekulasjoner om hvordan Telenors tilbud ville sett ut, eventuelt hvordan samarbeidet med en internasjonal part kunne vært passet inn i Telenors tilbud, synes å danne grunnlag for å utelate å la Telenor få formell invitasjon til å delta – jeg gjentar: formell invitasjon.

Vi snakker her om en milliardinvestering – som jeg har sagt tidligere – hvor kravet til innkjøpsprosesser må settes høyt. Vi har bl.a. sett av én av kvalitetssikringsrapportene at utvalget som fikk i oppdrag å utrede alternativet, ikke ble nedsatt før 23. juni 2009. De fikk altså fire uker på seg. Da hadde det allerede foreligget et kvalitetssikret og anbefalt spansk alternativ siden 30. april 2009.

Vi registrerer at økonomi brukes som argument i denne saken uten at det foreligger noen form for dokumentasjon på dette.

Statsråd Grete Faremo [13:10:13]: Regjeringen har gjennom Prop. 56 S for 2009–2010 lagt fram forslag om godkjenning av et nytt materiellprosjekt, «Framskaffing av ein kommunikasjonssatellitt til Forsvaret». Forslaget i proposisjonen er i tråd med de prioriteringer som er lagt til grunn i langtidsplanen for Forsvaret, som ble behandlet i Stortinget våren 2008.

Gode kommunikasjonssystemer er avgjørende for at Forsvaret skal kunne bidra til stabilitet og effektiv overvåking av norske interesseområder, samt kunne håndtere episoder raskt og troverdig. Dette behovet forsterkes ytterligere gjennom Forsvarets deltakelse i operasjoner i utlandet, der det ikke finnes tilstrekkelig kommunikasjonsinfrastruktur.

Anskaffelse av kommunikasjonssatellitt til Forsvaret er i så måte et viktig prosjekt for å dekke Forsvarets økende behov for langtrekkende samband, både nasjonalt og i tilknytning til operasjoner i utlandet. Jeg registrerer derfor med tilfredshet at det er en enstemmig utenriks- og forsvarskomité som har sluttet seg til forslaget i proposisjonen.

I mitt videre innlegg vil jeg legge vekt på å redegjøre for den omfattende og grundige prosessen som lå forut for Regjeringens valg av løsning.

Som Stortinget tidligere er orientert om, innledet Forsvarsdepartementet allerede i februar 2006 arbeidet med anskaffelse av satellittkapasitet til Forsvaret. Forsvarsdepartementet har siden våren 2007 løpende informert industrien om den planlagte anskaffelsen av kapasitet for satellittkommunikasjon til Forsvaret.

Jeg registrerer at medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg kritiske til prosessen som har ført fram til forslaget om å anskaffe kommunikasjonssatellitt gjennom et samarbeid med spanske myndigheter og selskapet Hisdesat.

Som en del av den omfattende anskaffelsesprosessen har Forsvarsdepartementet, i tillegg til et alternativ som innebar fortsatt leie av kapasitet på det åpne markedet, vurdert to alternative strategier for å framskaffe en egen kommunikasjonssatellitt til Forsvaret. Den ene var at Forsvaret anskaffet en egen satellitt, og den andre var å finne en samarbeidspartner hvor begge parters behov kunne dekkes av en felles satellitt.

Forsvaret har erfart at leiemarkedet for satellittkapasitet er presset. Forsvaret har også ved flere anledninger ikke fått tilgang på den kapasiteten det har vært behov for. I tillegg har presset i markedet ført til høye priser.

Et eierskap til en satellitt vil gi en betydelig innsparing sammenlignet med leie av kapasitet, samtidig som Forsvaret sikres tilgang til og kontroll over denne kritiske ressursen. En egen satellitt viste seg å ha en investeringskostnad langt utover den avsatte rammen til prosjektet, og basert på dette ble det videre arbeidet innrettet mot å finne en samarbeidsløsning.

Forsvarsdepartementet har vurdert både nasjonale og internasjonale samarbeidsløsninger. Helt fram til Regjeringens beslutning ble det lagt ned et betydelig arbeid i å finne nasjonale alternativer til et internasjonalt materiellsamarbeid.

Forsvaret mottok til sammen fire tilbud fra internasjonale aktører om bilateralt satellittsamarbeid. På nasjonal side var det aktuelle alternativet et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, det såkalte StatSat-alternativet, hvor aktørene ville gå sammen om å anskaffe en satellitt.

Alle alternative løsninger ble vurdert i forhold til et fast sett av kriterier: operative krav, økonomi, investeringskostnad og levetidskostnader samt usikkerhet. Kun løsninger som tilfredsstilte Forsvarets operative krav, ble vurdert videre.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anfører at de gjennom de spørsmål og svar som har vært utvekslet mellom komité og regjering i denne saken, ikke har funnet informasjon som underbygger konklusjonen utover de framsatte påstander og beregninger Regjeringen har framlagt gjennom proposisjonen. Jeg har, på bakgrunn av spørsmål fra komiteen, derfor oversendt rapportene fra ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Disse går i detalj gjennom vurderingene av de ulike alternativer, både i forhold til Forsvarets operative krav og alternativenes økonomi. Bare et materiellsamarbeid med Spania og Hisdesat, samt den nasjonale samarbeidsløsningen StatSat, tilfredsstilte Forsvarets krav innenfor en akseptabel kostnad.

Valg av alternativ har selvsagt gjennomgått ekstern kvalitetssikring i henhold til retningslinjene fra Finansdepartementet knyttet til statlige investeringer over 500 mill. kr. I valget mellom et samarbeid med Spania og Hisdesat og StatSat konkluderte den eksterne kvalitetssikringen med at et materiellsamarbeid med Spania var den beste løsningen for Forsvaret og staten, bl.a. med hensyn til levetidskostnader, organisering og gjennomføringsevne.

I et samarbeid med Spania og Hisdesat får Forsvaret dekket sine behov med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad.

Jeg registrerer videre en bekymring fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti knyttet til norsk industris mulighet til medvirkning, og at ledende satellittleverandører ikke har fått mulighet til å levere tilbud på anskaffelsen. Jeg vil i denne sammenhengen understreke at selve anskaffelsen av satellitten skal ut på åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Kostnadsrammen for den norske andelen av anskaffelsen er 982 mill. kr. Valg av leverandør vil bli gjort i en felles prosess mellom Norge og Spania, basert på en omforent seleksjonsprosess av innkomne tilbud. Alle satellittleverandører vil i denne sammenhengen ha mulighet til å levere tilbud på satellitten når anbudet blir utlyst.

Når det gjelder spørsmålet om gjenkjøp, er det lovmessige grunnlaget for å kreve gjenkjøp så langt ikke avklart. Det skyldes bl.a. prosjektets kommersielle side knyttet til utleie av ledig kapasitet. Basert på Stortingets vedtak i dag vil Forsvarsdepartementet innlede forhandlinger med Hisdesat og spanske myndigheter, og spørsmålet om gjenkjøp vil bli adressert i denne sammenhengen. Det er ikke klart om spanske myndigheter vil kreve gjenkjøp. Dersom det er lovmessig grunn til å kreve gjenkjøp, vil det bli krevd gjenkjøp også fra norsk side.

Gjennom et samarbeid med Spania og Hisdesat får Forsvaret dekket sine behov for satellittkapasitet med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad. Anskaffelsen vil dekke Forsvarets behov for satellittkommunikasjon i nordområdene og i de områder norske styrker er eller har vært engasjert i operasjoner i utlandet de senere år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:17:29]: Jeg har et enkelt spørsmål til statsråden: Synes statsråden at proposisjonen, sånn som den ble forelagt Stortinget, var fyllestgjørende, fullt ut dekkende og god nok – ikke minst sett i lys av den brede redegjørelsen forsvarsministeren nå nettopp har gitt fra Stortingets talerstol?

Statsråd Grete Faremo [13:17:47]: Dette er en sak som er omfattende når det gjelder økonomisk ramme, men som er rimelig enkel å presentere når det gjelder valg av samarbeidspartner, basert på de hensyn som det er redegjort for både i proposisjonen og i det jeg gjentok her. Men fordi jeg ønsker å bidra til åpenhet om hvordan de forskjellige alternativene utdypende er vurdert, valgte jeg å bruke en så stor del av innlegget på å forklare prosessen, slik at vi har best mulig oversikt over den når anbudsrunden på kjøpet av selve satellitten går i gang. Jeg skjønner at norsk industri er opptatt av dette, og jeg ønsker derfor å belyse de mulighetene denne industrien har i dette viktige prosjektet når vi går videre.

Ivar Kristiansen (H) [13:18:59]: Jeg synes faktisk ikke statsråden har bidratt til å belyse denne saken. Hele poenget med saken er jo valget av samarbeidspartnere – altså de som skal ha begge hender på rattet i utviklingen av dette satellittprosjektet.

Har ikke departementet fått med seg at en samlet norsk satellittbransje, sammen med internasjonale aktører, er i opprør over den mangel på prosedyre som departementet har gitt seg i kast med i denne saken – og som har gjort at bordet på mange måter har fanget? Jeg vil spørre statsråden: Har Telenor fått formelt tilbud om å bli samarbeidspartner ut fra gitte kravspesifikasjoner, eller har de ikke?

Statsråd Grete Faremo [13:19:56]: Det er riktig at Telenor gjennom flere henvendelser til Forsvarsdepartementet har vært kritiske til og stilt flere spørsmål ved anskaffelsesprosessen. Og jeg registrerer også at Telenors kritikk i hovedsak er videreført i flertallsmerknaden fra komiteen.

Jeg synes ikke det er enkelt å se bort fra de krav til kvalitet, erfaring, pris og levetidskostnader som er vurdert av en ekstern kvalitetssikrer – som også kom med en entydig anbefaling til Regjeringen.

Forut for den endelige anbefalingen skal representanten Kristiansen vite at vi jobbet lenge og grundig med å identifisere mulighetene for et norsk alternativ, også fra Forsvarsdepartementets side.

Ivar Kristiansen (H) [13:20:59]: Det siste kan neppe stemme. Man har overhodet ikke jobbet grundig nok med denne saken. Når statsråden nå slår fast at man begrunner dette med kvalitet, pris og sikkerhet – hva slags dom er det man da gir seg i kast med å tildele norsk teknologi og norsk satellittmiljø? Man har ikke noe grunnlag i departementet for å hevde dette, og man lager noen fiktive regnestykker som man presenterer overfor Stortinget. Man sier at den spanske varianten har en prislapp på 982 mill. kr, mens det norske tilbudet som departementet ikke har tatt seg bryderiet med å hente inn, har en prislapp på over 1,6 milliarder kr. Teknisk Ukeblad har en vel dokumentert artikkel, som jeg går ut fra at departementet har fått med seg, som illustrerer at også det norske alternativet – hvis departementet hadde tatt seg bryderiet med å hente det inn – hadde hatt en inntektsside som økonomisk kunne gitt et sammenlignbart resultat når det gjelder disse to løsningene.

Statsråd Grete Faremo [13:22:08]: Jeg kan bare gjenta at her har det vært en grundig prosess – ikke minst med sikte på å identifisere et mulig norsk alternativ. Når den endelige vurdering skulle oppsummeres, var det basert på enhetlige krav som var stilt knyttet til kvalitet, erfaring og pris, og det ble gjennomgått av en ekstern kvalitetssikrer som kom med sin anbefaling – som Regjeringen da også har valgt å følge.

Ivar Kristiansen (H) [13:22:52]: Man viser til en ekstern kvalitetssikrer. Dette blir jo et skudd i mørke, for å si det mildt. Man gir altså en ekstern kvalitetssikrer i oppdrag å kvalitetssikre et tilbud som er levert inn av den som Regjeringen har valgt – altså et spansk selskap som er 40 pst. eid av den spanske stat – og ikke tilbud fra andre, og så foretar man en kvalitetssikring av det som egentlig er noe departementet antar å være et fiktivt tilbud.

Man har etter min oppfatning ikke grunnlag for å kunne hevde det som statsråden hevder her i dag. Det er ganske godt dokumentert i Teknisk Ukeblad at Telenor, bl.a. ut fra de kravspesifikasjonene som de ikke fikk mulighet til å levere inn til departementet, kunne ha vært en partner som også kunne ha gitt sammenlignbar økonomisk tjeneste til departementet. Det er veldig trasig at Telenor ikke fikk anledning til å komme inn i bildet.

Statsråd Grete Faremo [13:24:01]: Jeg vil råde representanten Kristiansen til å gå gjennom den grundige vurderingen av de ulike alternativene som er framlagt, gjort av ekstern kvalitetssikrer.

Det er selvsagt ikke grunnlag for å hevde at ikke normale anskaffelsesregler er fulgt. Som jeg sier: Anskaffelse av satellitten skal ut på anbud. Det er vel heller ikke slik at representanten Ivar Kristiansen betviler departementets anledning til å gjøre et strategisk valg av samarbeidspartner basert på et åpent sett av kriterier, som jeg også har redegjort for. Jeg synes det også er grunn til å understreke – kall det – grundigheten i det materialet som er lagt fram, når representanten Kristiansen henviser til en artikkel i Teknisk Ukeblad som dokumentasjon for et prosjektvalg.

Ivar Kristiansen (H) [13:25:19]: Man er dessverre nødt til, siden denne saken er full av manglende informasjon om alternative varianter, å holde seg til andre kilder enn de offisielle dokumenter. Statsråden har selvfølgelig helt rett i, og henviser til, at man formelt sett har rett til å gå utenom standard EØS-regelverk for innkjøp av forsvarsmateriell, og det er jo en forklaring man står på. Men man bryter samtidig også andre vedtatte retningslinjer som er vedtatt av Stortinget. Og her velger man nå på nytt igjen, i en meget stor investering for Forsvaret, å bruke varianter av innkjøpsmodeller som vekker en betydelig grad av sinne i hele det norske satellittmiljøet og det teknologiske miljøet. Jeg synes faktisk – bare for å avslutte herfra – at dette er en sak som fortjener at kontrollkomiteen her tar noen runder.

Statsråd Grete Faremo [13:26:27]: Jeg vet ikke om jeg skal tolke det slik, men jeg regner med at representanten Kristiansen ikke mener at det utløser sinne at norske satellittleverandører kan være med og konkurrere om et oppdrag på drøye 980 mill. kr. Det er viktig for meg å understreke at både Forsvarsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet lenge jobbet grundig med tanke på å identifisere et norsk alternativ til også å drifte og eie satellitt. Vi kom ikke i mål med det, og Forsvaret måtte da gjøre et valg, som det framgår av proposisjonen, for det var viktig for oss å sikre den kommunikasjonskapasiteten for Forsvaret framover, ikke bare knyttet til virksomheten hjemme, men også knyttet til de operasjonene vi deltar i ute.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.