Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:34:52]: (ordfører for saken): En helt sentral del av vår innsats i Afghanistan er å bygge afghansk kapasitet og eierskap med sikte på gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter, noe som også er helt på linje med det USA har som langsiktig strategi i Afghanistan. Dette gjøres ved trening og mentorering, i tillegg til at norske styrker følger de afghanske sikkerhetsstyrkene når de gjennomfører operasjoner. Dette er også kalt partnering. I Afghanistan er sikkerhetssituasjonen betydelig forverret, og norske styrker deltar oftere i operasjoner sammen med afghanske sikkerhetsstyrker. At situasjonen er forverret gjennom økt aktivitet fra Taliban, gjør at forutsetningene som lå til grunn i budsjettet for 2010, nå er endret. Det betyr at hvis det norske styrkebidraget skal gi de afghanske sikkerhetsstyrkene nødvendig støtte og være den tiltenkte partneringsenheten, må kap. 1792 økes med 102 mill. kr.

I tillegg er det besluttet at det norske helikopterbidraget skal videreføres til oktober 2010. Men man ser at behovet for dette bidraget vil være stort også utover dette. Det er helt avgjørende for sikkerheten til norske styrker at det finnes helikoptre til medisinsk evakuering. I proposisjonen står det at helikoptermiljøet i Norge ikke har den nødvendige robusthet til å stå utenlands over lang tid, og hvis man forlenger dette utover 1. oktober 2010, må man innrette miljøet på andre måter gjennom omorganisering av de hjemlige helikopteravdelingene og FLO.

Komiteen er fornøyd med at man viderefører infanterienheten i PRT Meymaneh, og at denne etableres som en partneringsenhet for afghanske sikkerhetsstyrker. Komiteen er også fornøyd med at det norske helikopterbidraget NAD er besluttet videreført fram til oktober 2010. Komiteen har også registrert at behovet vil være stort ut 2010. Når det gjelder robustheten til det norske helikoptermiljøet og dets manglende evne til å stå utenlands over lang tid, forutsetter komiteen at Regjeringen finner en løsning som sikrer nødvendig helikopterkapasitet også etter 2010. Det forutsettes også at komiteen blir holdt løpende orientert om planene for dette.

Et flertall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, finner at omleggingen til en partneringsenhet er i tråd med målsettingen om å styrke afghanske sivile og militære myndigheter. Men dette flertallet vil advare mot at denne målsettingen vil kunne være nådd meget snart, slik uttalelser fra regjeringshold kan tyde på.

Flertallet vil også peke på at partneringsenheten må ha kapasitet til å kunne gjennomføre selvstendige oppdrag, samt at de trenger nødvendig og moderne utrustning.

Flertallet forutsetter også at Regjeringen kompenserer og forsøker å redusere slitasjen som blir på Luftforsvarets helikoptermiljø, og ber derfor Regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hvordan NADs engasjement påvirker Forsvarets øvrige bruk av helikopter.

Så vil jeg gå over til Fremskrittspartiets særmerknad og forslag. At Fremskrittspartiet ønsker å styrke forsvarsbudsjettet generelt og styrkebidraget i Afghanistan spesielt, kan neppe være en overraskelse for noen. Vi har ønsket dette gjennom mange år, både i enkeltsaker og under budsjettbehandling. Fremskrittspartiet er opptatt av at norske styrker i Afghanistan skal ha tilgang på best mulig utstyr, av åpenbare sikkerhetsmessige årsaker, særlig når vi nå blir gjort kjent med at sikkerhetssituasjonen er betydelig forverret. Den jobben det norske styrkebidraget i Afghanistan gjør for å bekjempe terror og undertrykkelse for et annet folk, fortjener at de har det beste utstyret. I tillegg må vi også forsikre oss om at de får all den nødvendige trening og øving de har behov for, for å være godt forberedt til oppholdet i Afghanistan. Dette er grunnen til at vi ønsker å øke posten med ytterligere 30 mill. kr. Og hvis noen skulle finne det underlig at Fremskrittspartiet ønsker det, bør de nok lese hva vi har fremmet av forslag de siste årene.

Hvis det skulle vise seg at man likevel ikke greier å bruke opp det foreslåtte beløpet fra Fremskrittspartiet, er vi de første til å foreslå at disse pengene blir flyttet til andre steder i Forsvaret. Det er nok av hull å fylle. Med dette tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sverre Myrli (A) [12:39:49]: La oss understreke, som for så vidt også saksordføreren gjorde, at innretningen på både Norges og øvrige internasjonal virksomhet i Afghanistan nå må være at afghanske kapasiteter og institusjoner skal bygges opp litt etter litt. Litt etter litt må sikkerhetsansvaret overføres til afghanernes egne myndigheter. Vår tilstedeværelse i Afghanistan er av midlertidig art. Vi skal være i Afghanistan til situasjonen er slik at afghanerne sjøl kan ta over.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende, til tider svært krevende. Det er ingenting å legge skjul på. Det gjør også at norske styrker blir stilt overfor mer krevende oppgaver. At infanterienheten i PRT Meymaneh videreføres og nå etableres som en såkalt partneringenhet, er et viktig grep, og at enheten kan operere sammen med afghanske styrker, er i tråd med det som er det overordnede målet for vårt engasjement i Afghanistan. La meg også understreke at lederansvaret for sikkerheten i hele Faryab bør overføres til afghanske myndigheter så raskt som mulig. Sjølsagt må situasjonen tillate det.

Det er også bra at det norske helikopterbidraget videreføres, men, som mange har vært opptatt av, et så stort helikopterbidrag utenlands er utfordrende for det hjemlige helikoptermiljøet. Jeg er sikker på at forsvarsministeren er opptatt av det, har merket seg hva komiteen sier i innstillinga, og framover vil fokusere nettopp på de utfordringene, og, i samarbeid med Forsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon vil finne løsninger slik at vi ivaretar helikoptermiljøet i Norge.

Jeg vil også legge til at helikopterbidraget i Afghanistan høster stor internasjonal anerkjennelse. De gjør en meget solid innsats, og bidraget er viktig for sikkerheten til norske soldater og til andre soldater. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg bare veldig kort si: Vi støtter tilleggsbevilgningen på 188 mill. kr. Norsk Afghanistan-politikk ligger fast.

Ivar Kristiansen (H) [12:43:03]: Som det fremgår i proposisjonen, er sikkerhetssituasjonen i regionen hvor de norsk styrkene deltar, blitt betydelig forverret – en situasjon som saksordfører på en utmerket måte berørte bl.a. i sin innledning, og en situasjon som har foranlediget dagens stortingsbehandling.

De norske styrkene og den militære innsatsen vil i enda større grad fremover innrettes mot begrepet «afghanisering», som også de to foregående talerne var inne på – en enda sterkere støtte til de afghanske styrkene i regionen. Dette er naturlig nok en meget, meget krevende utfordring, med all den kulturforskjell og alle andre forskjeller som eksisterer på dette området.

Begrepet «tid» tror jeg vi skal ta inn over oss i enda større grad enn hva vi har vært villige til å gjøre hittil, for å klare å stå løpet ut og løse den utfordringen vi er ganske bredt enige om skal løses.

I stor grad handler også denne saken om det norske helikopterbidraget, som er besluttet videreført til oktober i år. Det er imidlertid liten tvil om at en videreføring av helikopterstøtten må videreføres også utover oktober måned. Helikopteret har en helt vesentlig plass i enhver form for sikkerhetsvurdering, og så lenge ingen andre land melder seg til tjeneste på dette området, må vi være forberedt på en videreføring.

Fra Høyres side mener vi at videre helikopterstøtte er helt nødvendig for i det hele tatt å kunne lykkes i regionen. Dette er en situasjon som er blitt meget krevende for luftforsvarets helikoptermiljø, som jo på alle måter, kapasitetsmessig og arbeidsmessig, er under et meget stort press. Jeg håper statsråden vil kommentere dette temaet særskilt i sin innledning hvis det er mulig.

Helikopteranvendelsen i Afghanistan har også store konsekvenser for helikopterkapasiteten i den innenlandske situasjonen i Norge. Jeg mener at det er rimelig at Stortinget blir informert om hvordan NAD-engasjementet påvirker Forsvarets øvrige bruk av helikopter. Muligheten til å få høre om dette kan jo være til stede enten i dag eller ved en senere anledning. Høyre støtter selvfølgelig den fremlagte proposisjonen.

Vi må hele tiden være forberedt på at forutsetningene for vårt engasjement i Afghanistan kan endre seg. Alle involverte og berørte parter er naturlig nok opptatt av at vi i våre operasjoner i Afghanistan er utstyrt optimalt. Norske soldaters utrustning må stå i forhold til det trusselbildet som disse møter. Her ønsker jeg å tilføye at styrkene i noen tid har etterlyst bl.a. bombekastere og panservernvåpen. I denne sammenhengen er vi fra Høyres side svært fornøyd med at våre allierte, og nå i særdeleshet USA, kommer oss til unnsetning i Faryab-provinsen. Taliban er blitt mer aktiv, og de norske styrkene kan påregne å operere i enda større grad ute i felten i tiden fremover.

Selv om vårt engasjement i Afghanistan er meget krevende for det norske forsvaret og det røyner på både personellmessig, utstyrsmessig og ikke minst økonomisk, er jeg glad for at debatten i dag nok en gang viser at det er bred enighet om vårt engasjement. Terror må bekjempes hvor terror eksisterer, og hvor terrorister befinner seg. I Stortinget er det vel kun SV som ser ut til å lukke øynene for dette faktum.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [12:46:45]: Det er positivt at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité støtter opp om Norges militære bidrag til Afghanistan i 2010 og vil øke bevilgningen for å kunne styrke innsatsen. Når våre soldater står ute i et militært utenlandsoppdrag som både er krevende og farlig, er det godt at de kan oppleve å ha et samlet storting i ryggen.

Bakgrunnen for de endringer som nå blir gjennomført, er alvorlig nok. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er betydelig forverret. Våre styrker deltar ofte i krigsoperasjoner sammen med afghanske hærstyrker i Nord-Afghanistan. Den krevende situasjonen i Afghanistan ble diskutert i Stortinget i februar i år på bakgrunn av en egen redegjørelse om Afghanistan fra utenriksministeren. Jeg vil derfor ikke gå inn på de bredere problemstillingene knyttet til krigen i Afghanistan, men vise til det som da ble sagt fra Kristelig Folkepartis side om de store utfordringene både på den militære fronten, den politiske utviklingen knyttet til valget, menneskerettighetene og korrupsjonen samt behovet for å få til en sosial og økonomisk utvikling som bedrer situasjonen for folk rundt i dette krigsherjede landet. Erfaringene viser at det er behov for å endre strategi om det skal lykkes å stabilisere Afghanistan, redusere sivile tap og styrke afghanernes egen kapasitet til å skape sikkerhet og utvikling.

I arbeidet for å styrke den afghanske regjeringshærens egen evne til å håndtere sikkerhetsutfordringene fra Taliban og andre grupperinger gjennomfører allierte styrker endringer i sitt samarbeid for å kunne bidra med en rekke trenings- og støtteoppgaver. Det skaper også behov for en tilpasning av det norske styrkebidraget. Norge må øke evnen til å gi afghanske sikkerhetsstyrker nødvendig støtte til å opprettholde en akseptabel sikkerhet.

Det vil derfor bli en endring i innretningen av det norske militære bidraget i forhold til opplegget som ble lagt til grunn da Stortinget vedtok forsvarsbudsjettet sist høst. Det er nødvendig å videreføre det norske styrkebidraget omtrent på dagens nivå, men med noen tilpasninger, bl.a. ved at det fra sommeren av etableres en egen partneringenhet med nødvendig støtte. Denne enheten skal operere sammen med afghanske styrker i feltoperasjoner og løse andre oppdrag som krever hurtig unnsetningsinnsats.

Når det gjelder det norske helikopterbidraget, har det en viktig funksjon, for det trengs en slik kapasitet bl.a. til medisinsk evakuering i dette konfliktfylte området. Denne oppgaven er blitt enda viktigere på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen og enda større etter at operasjonsområdet for de norske styrkene ble økt i fjor.

Kristelig Folkeparti mener – i likhet med flertallet i komiteen – at dette oppdraget setter Luftforsvarets helikoptermiljø under betydelig press, både operativt og teknisk. Det er et høyt spesialisert, men tross alt et lite miljø som vi skal hente bemanningen fra. Vi må unngå at slitasje på disse nøkkelmannskapene blir for stor, for det er viktig å beholde og rekruttere tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse.

Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn støtte forslaget om å øke bevilgningen på kapittel 1792, Norske styrker i utlandet, med 218 mill. kr for å kunne gjennomføre de militære oppdrag i Afghanistan som er beskrevet i Prop. 69 S.

Statsråd Grete Faremo [12:50:48]: Hensikten med den framlagte proposisjonen er å be om Stortingets tilslutning til å øke bevilgningen til det norske styrkebidraget i Afghanistan i 2010. Forsvaret vil ikke ha mulighet til å dekke utgiftene knyttet til opprettelsen av en partneringenhet fra sommeren 2010, og utgiftene knyttet til videreføring av helikopterbidraget ut året innen den rammen som er vedtatt for kapittel 1792.

I den framlagte proposisjonen foreslår Regjeringen av innretningen av PRT Meymaneh tilpasses fra sommeren 2010 ved at det etableres en egen dedikert partneringenhet med nødvendig støtte. Enheten vil ivareta mange av de samme funksjonene som dagens infanterienhet, men med hovedfokus på partnering med afghanske sikkerhetsstyrker. Partneringenheten vil måtte kunne settes hurtig inn i situasjoner som oppstår. PRT Meymaneh vil fortsatt opprettholde kapasitet til å gjennomføre vakt-, sikrings- og eskorteoppgaver.

Helikopteret til medisinsk evakuering er helt avgjørende for sikkerheten til våre soldater og for afghanske og allierte soldater som opererer i det samme området. Behovet for denne kapasiteten vil imidlertid fortsatt være stort også ut året. Vi ser på muligheter for tilførsel av andre lands helikoptre med medisinsk evakueringskapasitet, men dialog med andre land om dette har hittil ikke ført fram.

Regjeringen er klar over utfordringene som helikoptermiljøet i Forsvaret står foran, og vi arbeider med å løse disse utfordringene på en best mulig måte.

Jeg merker meg utenriks- og forsvarskomiteens merknader på dette punktet. Forsvaret ble derfor bedt om å utarbeide en grundig utredning av konsekvensene, og den konkluderte med at forlengelse medfører negative konsekvenser for helikoptertjenesten her hjemme. Dette skyldes i hovedsak at helikoptermiljøet har meget begrensede ressurser for både teknisk personell og operative flygere. Forsvarssjefen har likevel anbefalt en forlengelse av helikopterbidraget i Afghanistan, under forutsetning av at enkelte tiltak iverksettes i Luftforsvaret og i Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO. Tiltakene innebærer bl.a. å øke styrkeproduksjonen av helikopterbesetninger og teknikere samt å øke tilgangen til operative helikoptre her hjemme. Disse tiltakene er i ferd med å bli iverksatt. Det medfører at Forsvaret blir påført en rekke merutgifter. De samlede tiltakene er utgiftsberegnet til 86 mill. kr for inneværende år.

I tråd med FN-mandatet som ligger til grunn for vår innsats i Afghanistan, er vårt mål å støtte afghanske myndigheter i å skape stabilitet og utvikling i Afghanistan. Det er bred enighet om at bygging av kapasitet og eierskap hos den afghanske sikkerhetsstyrken skal være hovedfokus for det internasjonale militære engasjementet. Norge ønsker å være pådrivere for at overføringen av lederansvaret for sikkerheten til afghanske myndigheter i Faryab-provinsen skjer så snart situasjonen tillater det. Vi vil fortsatt være til stede etter en slik overføring, men da i en enda tydeligere støtterolle.

Det er nylig besluttet å gjennomføre en betydelig økning i antall afghanske sikkerhetsstyrker også i Nord-Afghanistan. Dette medfører et økt behov for personell til å drive opplæring og partnering, og en rekke ISAF-nasjoner styrker nå sin militære innsats i Afghanistan betydelig, primært for å drive slik opplæring og partnering. Norge har et stort og relevant bidrag i Afghanistan, som er tilpasset det ISAF har etterspurt. Dette anerkjennes av våre partnere. Regjeringen vil videreføre det norske bidraget på dagens nivå, samtidig som vi tilpasser styrkebidraget i retning av økt fokus på å bygge opp kapasiteten til afghanske sikkerhetsstyrker, slik jeg nettopp har beskrevet.

Budsjettnivået som Regjeringen nå legger opp til, er basert på forsvarssjefens vurdering av sikkerhetssituasjonen og hans anbefaling av nødvendige ressurser for å kunne ivareta oppdraget så vel som personellets sikkerhet. I gjennomføringen av oppdraget er våre soldaters sikkerhet alltid høyest prioritert, og vi gjør vårt ytterste for å utstyre Forsvaret med godt og moderne utstyr.

Jeg ber derfor om at Stortinget gir sin tilslutning til å øke bevilgningene til det norske styrkebidraget i Afghanistan i 2010 med til sammen 188 mill. kr, som beskrevet i framlagte proposisjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.