Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bent Høie (H) [14:46:23]: (komiteens leder og ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for å ta initiativ til å få reist denne problemstillingen for Stortinget igjen – forslag om å omgjøre eller etablere Radiumhospitalet som et nasjonalt kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet.

En kan på mange måter si at forslaget er unødvendig fordi Radiumhospitalet allerede er et nasjonalt kompetansesenter på disse områdene. Men problemet er at det foreligger klare planer som vil innebære at Radiumhospitalet som begrep forsvinner, og dermed svekker en den muligheten og de rammebetingelsene en har for å videreutvikle dette som et nasjonalt kompetansesenter innenfor behandling, forskning og utvikling på kreftområdet. Dermed blir litt av kjernen i denne saken knyttet til merkenavnet «Radiumhospitalet», som er et svært viktig element i det som i dag utgjør Oslo Cancer Cluster, som faktisk er et av de fremste medisinske forskningsmiljøene vi har i dette landet, og et av de få som også har en lysende stjerne internasjonalt.

Så kan en spørre om det er nødvendig å ta den typen diskusjon i Stortinget. Ja, det er det, for dette er et så viktig område og et begrep som over lang tid er blitt etablert både i Norge og internasjonalt, at Stortinget ikke kan sitte stille og se på at en gjennom byråkratiske ordninger og murer prøver å unngå å ta ansvar for den utviklingen som nå skjer, nemlig at dette navnet er i ferd med å bli et navn som står i parentes bak på noen visittkort.

Stortinget har tidligere engasjert seg i dette spørsmålet og satt foten ned, og det er derfor veldig skuffende å se at regjeringspartiene i helse- og omsorgskomiteen i denne stortingsperioden ikke har det samme motet til å sette foten ned overfor byråkratiet som det regjeringspartiene hadde i den forrige storingsperioden. Det er synd å registrere, og det vil sannsynligvis innebære at begrepet «Radiumhospitalet» kanskje blir et historisk begrep i løpet av ganske kort tid.

Mindretallet som består av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen sørge for at Radiumhospitalet sikres rammebetingelser for videre utvikling som et nasjonalt kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet. Det samme mindretallet ber også Regjeringen sørge for at Radiumhospitalet videreføres som et merkenavn, uavhengig av den organisatoriske plasseringen. Vi mener det er fullt mulig å gjøre dette innenfor den omorganiseringen som er planlagt innenfor Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus.

Dette berører også diskusjonen knyttet til det andre flaggskipet i Oslo Cancer Cluster, nemlig Kreftregisteret, der en har sett både gjennom en utredning under departementet om de nasjonale helseregistrene og ikke minst gjennom uttalelser fra statssekretær Ingebrigtsen at det fra byråkratiet og embetsverket igjen gjøres forsøk på omkamper knyttet til Kreftregisterets merkenavn og organisatoriske plassering. Stortinget har tidligere ved flere anledninger slått ned på den typen forsøk og slått fast at Kreftregisteret skal beholdes som en egen organisatorisk enhet under Helse Sør-Øst. Dette tas også opp i merknadene, og jeg er i den videre debatten spent på å høre helseministerens tilbakemelding på det, og ikke minst, hvis helseministeren har tenkt å gi etter for presset fra embetsverket, på hvilken måte helseministeren har tenkt å komme tilbake til Stortinget for eventuelt å få en vurdering av en slik endring, siden Stortinget har ment noe om dette spørsmålet tidligere.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslag han refererte til.

Per Arne Olsen (FrP) [14:51:16]: Radiumhospitalet er kanskje det medisinske kompetansesenteret og kunnskapsmiljøet som er lengst fremme når det gjelder forskning, behandling og utvikling i Norge, sett i en internasjonal sammenheng. Det er av avgjørende betydning at vi videreutvikler dette på en så god måte som overhodet mulig, slik at dette kan utvikles til å bli et lokomotiv i den nasjonale og globale kampen mot kreft.

Det er en utfordring og en fare ved at Radiumhospitalet nå blir underlagt Oslo universitetssykehus. Dette medfører at merkevaren og kompetansen blir fragmentert. Dette kan vi ikke la skje.

I dag behandler vi et forslag fra Fremskrittspartiet om å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for kreft. Miljøet på Montebello, hvor Radiumhospitalet, Oslo Cancer Cluster og Kreftregisteret utgjør pilarene i det som bør utgjøre kompetansesenteret, er et unikt miljø som har høstet stor internasjonal anerkjennelse.

I forrige uke var jeg i Houston, hvor jeg besøkte MD Anderson Cancer Center. Senteret har i dag 18 000 ansatte som er dedikert til å forske, behandle og kurere kreftsykdommen. Det var på en måte helt fantastisk å se, men det var dessverre også noen framtidsutsikter for kreftområdet som ble oss fortalt, som bare understreker viktigheten av fortsatt oppmerksomhet mot dette området. De regnet faktisk med at 40 pst. av den amerikanske befolkning fikk kontakt med en kreftdiagnose på en eller annen måte i løpet av livet. Tallene for Norge er dessverre ikke spesielt mye lavere.

Men det varmet spesielt at uansett hvem vi snakket med, i dette som må kalles et av verdens viktigste forskningsmiljø på kreft, så talte de varmt om samarbeidet de hadde med Radiumhospitalet i lille Norge. Det sier lite grann om hvilken «standing» Radiumhospitalet har i den store verden. Vi liker å tro at vi er en viktig nasjon på mange områder. På dette området er vi faktisk det. Dette må dyrkes og videreutvikles.

Alle merkevarer, enten det er forskning, mineralvann eller joggesko, må opprettholdes ved at det ligger et kontinuerlig, bevisst og målrettet arbeid bak. Det er faktisk slik at merkevarer i seg selv blir en kvalitet, selv om vi vet at det er pasientbehandlingen og forskningen som bringer oss videre. Men det å få delta i et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø med skikkelig fokus og, ikke minst, skikkelige og forutsigbare rammer vil kunne trekke til seg forskningskompetanse fra hele verden.

En annen ting vi ble orientert om i Houston, var den stamcelleforskningen som der ble foretatt, og hvor langt de var kommet. De har allerede, etter lang tids forskning, begynt å behandle mennesker med adulte stamceller, og det med stort hell. For en viktig del av kreftbehandlingen var faktisk å ikke la noe være uprøvd. Pasientene fikk ikke beskjed om at sykehuset ikke hadde flere muligheter, men ble gjort oppmerksom på de mulighetene som f.eks. også lå i eksperimentell behandling, med de muligheter og de farer dette innebar, selvfølgelig. Dette hadde bl.a. bidratt til store sprang innen spesielt stamcelleforskningen.

Også i Norge har vi tatt de første skritt ved opprettelsen av Stamcellesenteret. All honnør til Arbeiderpartiet, som sto sammen med Fremskrittspartiet om det. Men nå er faktisk tiden inne til å gå videre. Ikke minst trenger man en målbevisst ressurssatsing. Et nasjonalt kompetansesenter vil ha en helt egen mulighet til å være et lokomotiv, og det lokomotivet ønsker vi at Radiumhospitalet skal være. Dette vil kunne understøttes gjennom en egen post på statsbudsjettet. Dette er viktig, slik at man ikke kommer i en situasjon hvor de økonomiske prioriteringene i en presset hverdag ved Oslo universitetssykehus ikke skal måtte gå ut over Radiumhospitalet og den forskning og det arbeid som der foregår.

Det er viktig at vi bygger opp et nasjonalt lokomotiv på kreftområdet og på flere andre områder. Vi kan ikke fragmentere kompetansen på dette området utover vårt langstrakte land. Både hensynet til pasienten og til forskningen tilsier at vi bør samle kompetanse og legge forholdene til rette for videreutvikling på Montebello. Jeg håper at stortingsflertallet ser viktigheten av dette.

Kjersti Toppe (Sp) [14:56:26]: Regjeringspartia vil i denne saka visa til at dei forslaga som her blir tekne opp, på kort tid er grundig kommenterte og drøfta ved to anledningar i Stortinget – ved helse- og omsorgsministeren sitt svar på skriftleg spørsmål og i interpellasjonsdebatt 4. februar. Forslagsstillarane meiner at Radiumhospitalet bør omdannast til eit nasjonalt kompetansesenter som direkte er underlagt sentrale myndigheiter, og ikkje, slik det er i dag, underlagt Helse Sør-Aust. Dei vil òg at Radiumhospitalet, som eit nasjonalt kompetansesenter, bør innlemmast som eigen post på statsbudsjettet. Forslagsstillarane ber òg Regjeringa sørgja for at «Radiumhospitalet» blir vidareført som merkenamn.

Helse Sør og Helse Aust blei slått saman i 2007. Gjennom St.prp. nr. 44 for 2006–2007 fekk den samanslåtte regionen i oppdrag å få til ei betre samordning og ressursutnytting i regionen generelt og i hovudstadsområdet spesielt, til beste for pasientane. Fleirtalet i Stortingets helse- og omsorgskomité, også representantane frå Framstegspartiet, slutta seg til Regjeringa si avgjerd om samanslåing.

Føretaksmøtet i Helse Sør-Aust den 27. november 2008 stadfesta vedtaket om at det skulle opprettast sju sjukehusområde. Eitt av dei, Oslo universitetssykehus, blei etablert og skulle omfatta det tidlegare Ullevål universitetssykehus, Aker universitetssykehus og Rikshospitalet, som bestod av Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Ut frå dette meiner regjeringspartia at det ikkje er rett å støtta representantforslaget om ei ny omorganisering, der kreftområdet blir trekt ut frå ei heilskapleg organisering av spesialisthelsetenesta. Vi vil visa til overordna mål og organisering av spesialisthelsetenesta slik ho kjem fram i lov om helseforetak. Ei samla organisering av spesialisthelsetenesta vil fremma samhandling mellom fagområda, til beste for pasientane.

Når det gjeld om «Radiumhospitalet» skal vidareførast som merkevarenamn, vil regjeringspartia visa til at dette er grundig debattert og avklart av helse- og omsorgsministeren, både gjennom svar på skriftleg spørsmål og i interpellasjonsdebatten i februar. Namnet skal vidareførast på eigna måte innanfor den sjukehusorganiseringa Stortinget har bestemt skal gjelda i hovudstadsområdet.

Filip Rygg (KrF) [14:59:23]: Denne saken viser, som mange andre saker, at sykehuspolitikken opptar folk og skaper et stort engasjement.

Sykehusinstitusjonene skal ivareta vår helse og vår trygghet. Vi må derfor sikre at navnet formidler denne tryggheten. Derfor støtter Kristelig Folkeparti at navnet «Radiumhospitalet» opprettholdes, fordi navnet har etablert seg i Norge som noe vi setter vår lit til. Alle kjenner sannsynligvis noen som har fått god behandling der.

Kreft rammer ca. hver tredje person i Norge i løpet av livet, ca. 26 000 mennesker hvert år. Derfor er det avgjørende å sikre god behandling av og forskning om kreft. Radiumhospitalet bør derfor bygges opp videre som et nasjonalt kompetansesenter.

Kristelig Folkeparti er også enig med representanten Bent Høie når det gjelder Kreftregisteret. Kristelig Folkeparti mener at registeret skal beholde dagens organisatoriske plassering.

Hovedstadsprosessen har som formål å sikre en helhetlig sykehusstruktur i hovedstaden. Det skal satses på å koordinere fag og forskning i hovedstaden. Det er bra, men i en slik prosess er det avgjørende at ikke barnet kastes ut med badevannet. Endringene må føre til bedre fagmiljøer totalt sett. Endringer skaper ofte frykt, fordi vi ikke vet hva som kommer ut av det. Slik jeg ser dette forslaget, er det ment som et innspill i den pågående prosessen om hva som er viktig å bevare og utvikle videre.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:00:57]: Forslagsstillerne ber Regjeringen om å igangsette arbeidet med å omdanne Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter for behandling, forskning og utvikling på kreftområdet direkte underlagt departementet, og ikke underlagt Helse Sør-Øst RHF, slik det er i dag.

Et nasjonalt medisinsk kompetansesenter har som formål å drive kompetanseoppbygging ved forskning, formidling og kunnskap, bedre nasjonal kostnadseffektivitet og sikre likeverdig tilgang til kompetanse. Et nasjonalt kompetansesenter har imidlertid ikke som primært formål å drive pasientbehandling. Ansvaret for nasjonale kompetansesentre er knyttet til de regionale helseforetakene og regulert gjennom en egen forskrift. Det finnes allerede en rekke landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentre på kreftområdet, organisert ved Radiumhospitalet.

De regionale helseforetakene har overordnet ansvar for organisering av spesialisthelsetjenesten, herunder kreftbehandling. Kreftbehandling og kreftforskning foregår i dag i alle de regionale helseforetakene. Dette er i tråd med føringene i Nasjonal strategi for kreftområdet, der likeverdighet i tilgang til kreftbehandling uansett bosted fremheves. Kreftbehandling skjer i dag i samspill med andre medisinske fagmiljøer og er ikke en isolert spesialitet. For å sikre god samhandling og helhetlige pasientforløp er det viktig at vi ikke rykker kreftbehandling ut av denne helheten. Jeg mener derfor at det ikke er aktuelt å etablere Radiumhospitalet som et nasjonalt kompetansesenter med en egen post på statsbudsjettet.

Forslagsstillerne ber også Regjeringen om å sikre at Radiumhospitalet videreføres som merkenavn. Denne saken har blitt behandlet ved en tidligere anledning, da Stortinget behandlet interpellasjon fra Per Arne Olsen den 4. februar i år. Som jeg formidlet da, mener også jeg at det er viktig å ivareta merkenavnet Radiumhospitalet.

Som kjent har det sammenslåtte Oslo universitetssykehus HF, som består av de tidligere universitetssykehusene Ullevål, Aker og Rikshospitalet, arbeidet med ny logo og valg av profil. Konklusjonene fra en bredt sammensatt gruppe med representanter fra alle tidligere helseforetak ble presentert for styret i Oslo universitetssykehus HF i desember 2009. Styret ved Oslo universitetssykehus HF støttet dette. Gjennom valg av profil og uttrykksmåte ønsker de å få til en god balanse mellom det å bygge en klar og tydelig profil rundt det nye helseforetaket og å ivareta identitet, særegenhet og historie ved de tidligere sykehusene, som f.eks. Radiumhospitalet. Styret var fornøyd med prosessen og sluttet seg til konklusjonene i arbeidet.

Helse Sør-Øst har tidligere gjort det klart for Helse- og omsorgsdepartementet, i brev av 19. juni 2008, at merkenavnet Radiumhospitalet vil bli videreført basert på helse- og omsorgskomiteens innstilling, og at de vil følge med på at navnet Radiumhospitalet får den identitets- og profilmessige eksponering i Oslo universitetssykehus som forutsatt. I et skriftlig svar til representanten Olsen understreket jeg også dette. I brevet står det:

«Helse Sør-Øst RHF har tidligere gjort det klart for Helse- og omsorgsdepartementet (…) at merkenavnet Radiumhospitalet vil bli videreført basert på helse- og omsorgskomiteens innstilling, og at de ville følge med på at navnet Radiumhospitalet får den forutsatte identitets- og profilmessige eksponering.»

Jeg vil selvfølgelig påse dette.

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg ser det som svært viktig å ivareta og videreutvikle våre topp behandlings- og forskningsmiljøer innen kreft, fordi mennesker med kreft er en stor og stadig økende gruppe. Det er store muligheter for å utvikle nye og bedre metoder for tidligere diagnose og mer effektiv behandling.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [15:05:33]: Jeg takker for innlegget. Jeg registrerer hva som sies om merkevare. Jeg har også registrert tidligere svar og setter pris på det.

Men jeg har dessverre også sett noe av det som Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har gjort med profilarbeidet. Det er ikke betryggende så langt. Som representanten Høie sa i sitt innlegg: Man tar ikke vare på en merkevare ved å ha navnet nederst, i fjerde linje i en parentes. Men jeg velger å tro at statsråden kommer til å følge opp dette, og venter i spenning i så måte.

I mitt innlegg var jeg innom stamcelleforskning. Der har Arbeiderpartiet prisverdig vært med på et initiativ fra Fremskrittspartiet. Vi vet alle at framtiden ligger i den type forskning. Ikke minst fikk vi se i Houston hva vi kan oppnå.

Til nå har man altså opprettet registre, men det har ikke vært noe særlig mer enn ord. Kan vi forvente skikkelige bevilgninger på neste års statsbudsjett til stamcelleforskning?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:06:41]: Jeg har selv vært og åpnet Nasjonalt senter for stamcelleforskning. Jeg er enig i at dette er en veldig viktig sak og et veldig viktig område innenfor forskningen og kreftforskning ikke minst. Dette er selvfølgelig noe som vi prioriterer høyt, og som nettopp er et viktig område innenfor kreft og det forskningsmiljøet som er tatt opp i denne saken.

Bent Høie (H) [15:07:22]: Foruten Radiumhospitalet er Kreftregisteret et flaggskip i Norge knyttet opp til Oslo Cancer Cluster og det miljøet som vi ser igjen internasjonalt. Det har vært veldig avgjørende at Kreftregisteret beholder en organisatorisk plassering som gjør at det er et pasientnært forskningsregister, nær den kliniske praksisen. Det er også hovedgrunnen til at Stortinget ved flere anledninger har grepet inn mot et ivrig embetsverks forsøk på å legge Kreftregisteret inn under Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vi ser igjen nye framstøt knyttet til dette, og hvis helseministeren har planer om å bli den første helseministeren som gir etter for dette presset, på hvilken måte har helseministeren eventuelt tenkt å involvere Stortinget i en slik vurdering?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:08:15]: Kreftregisteret er et viktig personidentifiserbart register som har gitt mye kunnskap fra det ble etablert i 1951.

Jeg er veldig opptatt av at man på flere områder, som innenfor kreft, har et fellesregister og et underliggende kvalitetsregister, slik som Stortinget vedtok like før påske. Det er svært viktig, og det er viktig at vi har dette på ulike områder.

Samtidig er det viktig at disse registrene er tilknyttet et topp fagmiljø og forskningsmiljø, slik Kreftregisteret nå er. Det er ingen motsetning mellom det, og det å ha en enhetlig felles nasjonal politikk for helseregistre. Det ser jeg på som svært viktig for å ha den nødvendige kontroll med registrene, som ikke minst Høyre har vært veldig opptatt av – hvordan de er organisert, hvordan de er innrettet, og hvordan de brukes til forskning og til kunnskap for pasientbehandling. Dette er et område jeg er svært opptatt av, og som jeg vil følge opp videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:09:44]: Først av alt vil jeg påpeke at den saken som ligger her, er av relativt stor betydning. Dette er en sak som også gir signaler utad, om hvorvidt man fra norsk side er villig til å være med og vise at krafttaket mot kreft er noe vi også ønsker å delta i.

Av og til er det slik at vi er nødt til å gjøre noen veldig gode for at andre skal komme etter og bli gode de også. Radiumhospitalet er faktisk, og har gjennom tidene vært, et av de behandlingsstedene i Norge som også har gitt gjenklang internasjonalt, ikke bare i Europa, men også i Amerika, med det som har vært gjort ved Det norske radiumhospital.

Så er det store spørsmålet: Er den organiseringen vi i dag har valgt, riktig for nettopp dette sykehuset? Mitt personlige ståsted er klokkeklart: Nei, det er det ikke. Jeg skal nevne noen eksempler som nettopp viser at man har gått i gal retning: Først var det navnet som skulle tas bort, etter vedtak og diskusjoner internt i helseforetaket. Så var det stadig problemer og diskusjoner knyttet til pasienthotellet. Så har vi også sett diskusjoner knyttet til Kreftregisteret, plasseringen av Kreftregisteret, hvem som skal ha ansvar for og kontroll med dette, etc. Ja, gang på gang har vi sett måter å angripe dette på som ikke har vært heldig.

Radiumhospitalet burde vært et rendyrket høykompetansesenter som skulle heve kompetansen også andre steder i landet, for å sørge for at de som er ute ved universitetssykehusene etc., skal kunne få veiledning og rådgivning, og dermed kunne bli enda bedre i sin behandling.

Oslo Cancer Cluster er også veldig viktig å se på i denne sammenheng, som representanten Per Arne Olsen har vært inne på, også det som har med oppbygging av et slikt senter for stamcelleforskning å gjøre.

Jeg er veldig overrasket over den avvisende holdningen som Regjeringen har i denne saken. For alle i denne sal har, i hvert fall tidligere, uttrykt at nettopp kampen mot kreft kommer til å bli en av de virkelig store utfordringene som møter oss i årene som kommer. Da er det underlig at man bruker den argumentasjonen som statsråden her gjør for hvorfor man ikke skal ha et eget kompetansesenter for stamcelleforskning, og også å kunne opprettholde Radiumhospitalet som et eget nasjonalt senter.

Jeg håper at Regjeringen på sikt vil snu her. Norge trenger et sykehus som Radiumhospitalet som et nasjonalt senter for at vi skal kunne bli bedre ute og lokalt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.