Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette er et forslag som behandles i henhold til § 28 c i forretningsordenen. Siden det ikke har vært komitébehandling av saken, vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siden det ikke er saksordfører i denne saken, vil presidenten foreslå at rekkefølgen på talerne følger partienes størrelse i Stortinget.

– Det anses også vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:48:17]: Konsekvensene av utbruddet av vulkanen under Eyjafjalljökull på Island er langt mer omfattende enn det en kan få inntrykk av i forslaget fra de tre fremskrittspartirepresentantene. Vulkanaske har stoppet flytrafikken, og det rammer selvsagt flyselskapene. Men konsekvensene er store langt ut over dette, og rammer store deler av reiselivet og næringslivet. Det er imidlertid liten grunn til å trekke representantenes engasjement for flyselskapene i tvil. Men når jeg leser begrunnelsen for forslaget, finner jeg en sammenblanding av en rekke gamle – og etter min mening dårlige – forslag fra Fremskrittspartiet og en repetering av den samme gamle leksa om å kutte skatter og avgifter. Det skinner tydelig gjennom at dette er mer fremskrittsparti-ideologi enn omsorg for flyselskapene. Representantene angriper til og med småflyplassene og den solidariske ordningen med at de store flyplassene finansierer de små, i et forslag om midlertidig fritak for landingsavgifter.

Jeg er engasjert i konsekvensene av vulkanutbruddet og askeskyen, men vil se det i et langt videre perspektiv enn det som ligger i dette hastige forslaget. De første dagene var hotellene fulle av askefaste flypassasjerer. Nå er hotellene tomme fordi folk ikke tør å reise – enten fordi de er usikre på om de kommer hjem igjen, eller fordi de er blitt usikre på tryggheten i lufta. Hvor lang tid vil det ta før aktiviteten er oppe på gammelt nivå? Hva slags ringvirkninger har dette? Er aktiviteten i næringslivet generelt påvirket av dette og i hvor stor grad? Et annet viktig spørsmål: Hva har inntektstapet til Avinor vært, og hva ville de ha tapt dersom dette forslaget hadde blitt vedtatt? Det er mange spørsmål, og forslaget gir ikke svaret – i beste fall bare på en bitte liten del av spørsmålet.

Flybransjen er en global bransje og det er viktig at vi ser på hvordan EU håndterer situasjonen. Det er ikke nok å se til Sverige, som har en flybransje og en flytrafikk som skiller seg vesentlig fra Norge. Vi må altså vurdere situasjonen grundigere og bredere enn det forslagsstillerne vil, og dette kan jeg forsikre om at både Arbeiderpartiet og Regjeringen vil gjøre. På denne bakgrunn kan ikke Arbeiderpartiet støtte representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19:51:01]: Hva gjelder bruken av småflyplasser, kan jeg trøste representanten Bjørnflaten med at Fremskrittspartiet i langt større grad enn dagens regjering ønsker mer statlig kjøp av tjenester fra våre flyplasser som ikke går med overskudd.

Flyforbudet over store deler av Europa har fått dramatiske konsekvenser for flytrafikken, og har satt både reisende og flyselskapene i en svært vanskelig situasjon. Som vi alle vet, var deler av flybransjen allerede i en økonomisk utsatt situasjon etter finanskrisen. Det er heller ikke slik at det kun er flyselskapene dette får betydning for, også reiselivsnæringer og andre næringer er blitt påført økonomiske skader. En svekket økonomisk situasjon for flyselskapene vil ikke bare ramme selskapene, men vil også få stor betydning for driften av Avinor og driften av 46 andre lufthavner. Dette vil fort kunne gå ut over dagens kryssfinansieringsmodell, og i tillegg har vi også driften av Rygge, Torp og Stord, som står på utsiden av Avinorsystemet. Vulkanutbruddet på Island har vist at Norge er sårbart overfor slike naturhendelser, og at norsk og skandinavisk beredskap for målinger av aske og partikler ikke er tilstrekkelig til å fange opp nasjonale beredskapsbehov.

Det forslaget Fremskrittspartiet her legger fram, foreslår å fjerne landingsavgiften for flyselskapene og kompensere det økonomiske tapet i perioden det har vært flyforbud, gjennom å frita flyselskapene for flyplassavgifter i en periode. Dette må gjelde for alle fly som flyr i Norge. SAS, Norwegian og andre selskaper har tapt i størrelsesorden rundt eller over 500 mill. kr, og er rammet av forhold de selv ikke er herre over eller kan forutse – helt særegne forhold, hvor Fremskrittspartiet mener Regjeringen må rydde opp gjennom økonomiske kompensasjoner og fjerning av flyplassavgifter for å kompensere tapet til selskapene i den perioden luftrommet har vært stengt. Dette er viktig, og det er ikke minst viktig for distriktene at vi faktisk gir en hjelpende hånd, slik at vi i framtiden kan opprettholde eksisterende konkurranse innen flyfart blant selskapene. For ingen vil vel tilbake til monopolselskaper og dobbelt så høye billettpriser.

Hva gjør andre land? EU har uttalt at alle medlemslandene kan gi nødhjelp til flyselskapene. Alle i denne sal er kjent med terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, der 3 000 mennesker ble drept av terrorister. Denne hendelsen rammet den globale flytrafikken i mange år. Det som er mindre kjent, er at amerikanske myndigheter valgte å kompensere flyselskapene for de tre dagene luftrommet over USA var stengt, med 5 milliarder dollar, eller nærmere 30 milliarder kr, noe bl.a. British Airways nøt godt av.

Flyselskapene har i denne saken blitt rammet av særlige forhold og restriksjoner ingen kunne forutse. Da er det slik Fremskrittspartiet ser det, naturlig at Norge legger seg på en linje som Amerika gjorde i 2001, gjennom å kompensere for tapte inntekter.

Det store paradokset ved den inntrufne situasjonen er at Norsk Flygerforbund har uttalt at de reisende i Norge har for gode rettigheter, og viser til alternativer når flyene ikke går. Jeg vet ikke om Norsk Flygerforbund har forstått at kundene eller flypassasjerene faktisk er grunnlaget for de ansatte og eksistensen til fagforeningen. Her har vi altså et forbund som flere ganger har ropt om at staten må redde SAS, mens de på den andre siden vil frata passasjerene rettigheter. Med respekt å melde er flyselskapene til for kundene, og ikke motsatt.

Til slutt: Flyselskapene er utrolig viktige for å holde hjulene i gang i vårt samfunn, både relatert til den daglige driften av AS Norge, og relatert til de reisendes interesser.

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [19:56:01]: Vulkanutbruddet på Island har fått uheldige konsekvenser for svært mange samfunnsaktører. Talere før meg har nevnt viktige næringer, som reiselivsnæringen, men også mange andre har blitt rammet av dette. Vi har diskutert dette forslaget i vår gruppe og kommet til at det vil være relativt uoversiktlig på denne måten og uten en bredere saksforberedelse å gi én spesiell gruppe en støtteordning over statsbudsjettet, så vi vil ikke støtte det forslaget som her er lagt fram. Skal vi ta forslagsstillerne på ordet, vil vi i neste omgang også få et finansieringsbehov overfor Avinor, så det er mange ting det kunne være grunnlag for å diskutere bredere i denne saken. Vi skjønner forslagets gode hensikt, men vi syns det er et altfor dårlig grunnlag å ta en slik beslutning på.

Jeg vil også peke på, og det skyldes selvfølgelig at vi ikke har hatt tid til å behandle det, den smule motsetning som ligger i saken om sådan, og det som står i forslaget. I saken står det at man refererer til et spesifikt flyselskap, og man sier at man her vil ha fritak for landingsavgifter i en periode, mens i forslaget står det at det fremmes forslag om et midlertidig fritak for landingsavgifter ved norske flyplasser så lenge man har en uavklart situasjon knyttet til flyrestriksjoner. Det er ikke samme sak. Det er jo slik at hvis man ønsker å kompensere for bortfallet av en inntekt ved at man gir fritak for landingsavgifter i ettertid, er det én sak. Men å gi fritak for landingsavgifter i perioden hvor ting er uavklart, er noe helt annet. Paradokset i det er jo at i den perioden betaler man jo heller ikke landingsavgift, for da lander man ikke. Så den kompensasjonsordningen man her lanserer, burde vært med i forslaget til vedtak.

Alt i alt syns vi at dette er for upresist og litt for lite gjennomarbeidet til at vi på stående fot kan støtte dette. Vi tror også at hvis det er avdekket urimeligheter blant næringsaktører som følge av vulkanutbruddet, har vi den forventning at Regjeringen kommer med et opplegg for det i revidert nasjonalbudsjett, og da vil vi vurdere det når det skjer.

Bård Vegar Solhjell (SV) [20:00:01]: Det er positivt at vi har oppmerksemd rundt situasjonen for flyselskap og for den saks skuld andre næringar som kan ha vorte ramma i samband med denne oskesituasjonen, som vi kallar det. Så vil eg berre i parentes nemne at eg kanskje synest samanlikninga med 11. september 2001 ikkje bør vere med vidare i debatten.

Det er positivt at det er oppmerksemd rundt det, men vi vil likevel ikkje støtte forslaget. Det er dels fordi vi vurderer det som eit lite gjennomarbeidd og gjennomtenkt forslag, dels fordi vi synest det er upresist. Og eg kan ikkje forstå at det harmoniserer og tek inn over seg dei andre løysingane, som andre land no ser på i denne situasjonen. Men det er òg fordi vi ikkje har det fulle biletet av situasjonen enno, og då er det ikkje naturleg å ta endeleg stilling til det no. Vi veit ikkje sikkert om det kjem nye skyer som vil skape problem for luftfarten. Og sjølv om det no skulle vere slik at oskeproblema er over, må vi alle fall føresetje at vi har det fulle kostnadsbiletet både for luftfartsnæringa og andre næringar før vi set i verk eventuelle tiltak.

Eg synest det som er naturleg no, er at ein får det fulle biletet av situasjonen for luftfartsnæringa, får det vurdert òg for andre aktuelle næringar, og at både SV og Regjeringa kjem tilbake og ser på det når ein har det fulle biletet, og vurderer om det er behov for tiltak når ein har den fulle oversikta.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:01:28]: Det er ingen tvil om at vulkanutbruddet har hatt en rekke negative konsekvenser for det norske samfunn, og det har vel vist til fulle at vi noen ganger er helt avhengige av naturens luner. Av det mer kuriøse slaget har vi fått etablert nye ord og begrep i situasjonen. Jeg har aldri hørt ordet «askefast» før, men det er nå etablert som begrep.

Askekrisen, hvis vi kan definere det som det, har ført til en debatt om offentlige støttetiltak i en rekke land. Både våre skandinaviske naboer og øvrige europeiske naboer diskuterer det. Norge er et land som er veldig avhengig av flytrafikk, og Senterpartiet mener at det er viktig at vi sikrer flytilbudet også i framtiden rundt omkring i det ganske land.

Askekrisen har som sagt vist at vi får store utfordringer når flyene står, enten det er for næringslivet eller for transport av pasienter fra hjemsted til sykehus og tilbake, og det er viktig at vi får sett konsekvensene for det øvrige næringslivet, som bl.a. reiseliv. Senterpartiet vil følge ettervirkningene av askekrisen nøye, og er det behov for å foreslå tiltak, vil vi komme tilbake til det på et senere tidspunkt.

Jeg synes ikke dette Dokument 8-forslaget tar inn over seg alle sidene ved de utfordringene vi har sett knyttet til aske fra vulkanutbruddet på Island. På den bakgrunnen er Senterpartiets tilråding å avvise forslaget.

Knut Arild Hareide (KrF) [20:03:45]: Til liks med tidlegare talarar meiner eg at det er veldig greitt å få ein runde på den situasjonen me har, også i stortingssalen. Det har vore ein krevjande situasjon for mange som er råka, og særleg for flybransjen.

Eg er einig i den oppsummeringa som representantane Bjørnflaten og Halleraker har gitt av situasjonen. Ja, det er ein krevjande situasjon som må følgjast nøye. Eg har òg lagt merke til at Regjeringa har hatt ein tett dialog med EU. Nettopp med denne typen problemstillingar må det vere eit samsvar mellom det Noreg gjer, og det andre europeiske land gjer. Det er fordi dette er ein konkurransesituasjon. Me har òg eit statsstøtteregelverk som me må sjå det i høve til. Eg er einig med representanten Sjelmo Nordås, som peiker på den særlege utfordringa Noreg har fordi me er eit land som er avhengig av å ha ein god flytransport.

Den svenske regjeringa har teke grep, og eg reknar med at den norske regjeringa vurderer den typen grep. Eg kjenner ikkje i detalj dei grepa som den svenske regjeringa har teke, men dei har vore knytte til likviditet.

Når representanten Bjørnflaten seier at Arbeidarpartiet og Regjeringa vil vurdere situasjonen nøye og følgje han, tolkar eg det som at Regjeringa vil følgje denne situasjonen nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom dei ser det nødvendig. Kristeleg Folkeparti kjem ikkje til å støtte dette forslaget, men eg håper at statsråden kan bekrefte at dette er noko som Regjeringa vil følgje nøye, og eventuelt, dersom ein meiner det er nødvendig, komme til Stortinget med tiltak. Da vil sjølvsagt Kristeleg Folkeparti vurdere det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:05:57]: Vulkanutbrotet på Island førte til at luftrommet over Noreg og Europa var heilt eller delvis stengt i ein periode på ei veke etter 15. april i år. Som følgje av lange avstandar og spreidd busetnad er Noreg meir avhengig av luftfarten enn dei fleste andre land i Europa. Når all lufttransport stoppar opp, slik vi har opplevd det den siste tida, rammar det det norske samfunnet på heilt vesentlege område. Takk vere stor innsats frå ei lang rekkje aktørar og det faktum at krisa førebels har glidd over, har vi klart å avgrensa skadeverknadene. Mest kritisk var nok situasjonen for helsevesenet, som er avhengig av lufttransport i akuttmedisinen.

Ser vi på det økonomiske, ser det ut som det i fyrste omgang er luftfartsnæringa sjølv som er sterkast råka, ved at flyselskapa har måtta kansellera flygingar og ta hand om såkalla oskefaste passasjerar. For perioden 15.–21. april har SAS rapportert eit nettotap på rundt 380 mill. norske kroner. Talet gjeld heile konsernet og omfattar òg verksemd i Noreg, medrekna Widerøe. Norwegian melder om eit nettotap i den same perioden på 100 mill. kr. Vi i Samferdselsdepartementet følgjer utviklinga tett. Vi har lagt til rette for ei eiga kontaktgruppe med NHO Luftfart og dei tre største flyselskapa og vil halda eit møte med Norsk Flyoperatør Forbund i morgon. Eg har òg hatt møte med organisasjonane til dei tilsette om krisa.

Avinor, som forvaltar mesteparten av infrastrukturen for luftfarten i Noreg, har tapt pengar på krisa. Som forvaltar av den statlege eigarskapen i Avinor følgjer eg utviklinga i selskapet tett.

Oskekrisa har ført til ein debatt om offentlege støttetiltak i fleire land. Vi har fått signal om at EU-kommisjonen ville kunngjera retningsliner for statleg støtte som følgje av krisa i dag. Slike retningsliner har så langt ikkje kome, men EU-kommisjonen har stadfesta at dei arbeider med dette spørsmålet.

Eg har ikkje fått informasjon om at det fram til no er sett i verk konkrete tiltak i Danmark, men Transportministeriet har etablert ei arbeidsgruppe med flyselskapa som følgje av krisa.

I Sverige har styresmaktene, som eit strakstiltak, vedteke at betalingsfristen for tenester frå luftfartsverksemda til Transportstyrelsen, tilsvarande våre gebyr til Luftfartstilsynet, skal utvidast frå 30 til 90 dagar. Ei tilsvarande ordning er òg innførd for avgifta som finansierer tryggleikskontrollen av passasjerar og bagasje. Styresmaktene i Sverige har vidare opplyst næringa om ei eksisterande ordning der selskap kan søkja om å få utsetjing på å betala skattar og avgifter til det offentlege. Eg forstår at bakgrunnen for desse tiltaka er at fleire flyselskap i Sverige før helga stod i fare for ikkje å klara forpliktingane sine som følgje av denne krisa.

For Regjeringa er det viktig å halda ved lag eit landsomfattande flyrutetilbod. Situasjonen for luftfartsnæringa i Noreg er framleis uavklart. Vi veit ikkje sikkert om det kjem nye skyer med vulkanoske som vil skapa problem for luftfarten, og sjølv om oskeproblema no skulle vera over, kjenner vi enno ikkje alle kostnadene for luftfartsnæringa av den krisa som vi no har vore igjennom. Regjeringa følgjer difor situasjonen nøye. Vi vil koma attende til Stortinget med forslag om eventuelle tiltak, om vi vurderer det som nødvendig.

Regjeringa er oppteken av at næringslivet, medrekna flyselskapa, skal ha konkurransedyktige rammevilkår. I den samanhengen er det nødvendig å følgja utviklinga i andre land tett og òg vurdera dei varsla retningslinene frå EU-kommisjonen nøye. Luftfartsavgiftene til Avinor er elles eit viktig verkemiddel for styresmaktene, og vi vil vurdera nivået på desse avgiftene nøye i tida framover.

Forslaget frå Framstegspartiet er, som fleire har vore inne på, i prinsippet upresist. Om vi skulle vurdera forslag til tiltak, måtte vi i tilfelle vurdera fleire. Så eg er glad for å registrera at det forslaget som ligg føre i dag, ser ut til å bli avvist.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:11:28]: Statsråden har helt rett når hun slår fast at det ikke er noen som vet om det kommer nye askeskyer og nytt nedfall – det forstår vi i Fremskrittspartiet også. Men det hjelper ikke de involverte partene.

Vi trenger å få på plass en forutsigbarhet for flyselskapene, som ved flere utbrudd og stans i flygingen fort kan havne i en situasjon med både permitteringer og oppsigelser – og gå en veldig usikker framtid i møte. Derfor er det viktig å gi noen signaler der man garanterer for økonomi og forutsigbarhet på en sådan måte at de selskapene som vi har i dag, ivaretas på en god måte. Kan statsråden love å komme til Stortinget på egnet måte med dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:12:29]: Det er for det fyrste slik at vi ikkje heilt kjenner omfanget av dei meirbelastingane som flyselskapa måtte ha hatt, heller ikkje kva ringverknader dette vil få for andre næringar.

Eg kan streka under endå ein gong at vi følgjer situasjonen for dei av selskapa som høyrer til i Noreg, nøye. Vi følgjer òg dei retningslinene og dei regelverka som det måtte vera aktuelt å innføra i andre land, inklusiv det som EU no har varsla.

Så høyrer eg at Framstegspartiet no er oppteke av permitteringar osv. Men eg registrerte at i ei sak nyleg som galdt emisjon for å ta vare på SAS, dei tilsette der og den betydinga det selskapet har, ynskte ikkje Framstegspartiet å stilla opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [20:13:58]: Dokument 8:119 S for 2009–2010 handler om mye mer enn om noen avgifter. Det handler også om hvordan staten raskt kan snu seg rundt for å redde arbeidsplasser der man helt uforskyldt har blitt rammet av en krise, i dette tilfellet et vulkanutbrudd i et av våre naboland. Ingen kunne ha forutsett dette og gjort sine forberedelser. En annen gang kan det være en annen type katastrofe som rammer en gruppe personer eller selskaper.

I dette tilfellet er det bl.a. flybransjen som uskyldig er blitt skadelidende. En svekket økonomisk situasjon for flyselskapene vil ramme passasjerene, ansatte og ikke minst flyplassene. Fremskrittspartiet mener at istedenfor eventuelle støttepakker, som det har vært litt snakk om, vil det være mye mer fornuftig med målrettede skatte- og avgiftsreduksjoner.

Staten har siden 2004 tatt ut nærmere 900 mill. kr i utbytte fra Avinor, noe som heller kunne ha vært brukt til å investere i flyplassene, bl.a. når det gjelder sikkerhet. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om tilbakeføring av midler til Avinor.

For Fremskrittspartiet er det fornuftig på det nåværende tidspunkt å gi fritak for landingsavgifter i en periode. Dette vil være med på å støtte alle, også de flyplasser som ikke er finansiert gjennom Avinor-systemet.

Dag Ole Teigen (A) [20:15:45]: Vulkankrisen minner oss om hvor viktige alle byggeklossene i samfunnet er for at alle de andre skal kunne fungere. At flyene er satt på bakken, merkes nok ikke minst i Norge, et land som, sett med europeiske øyne, har store avstander og et stort antall flyplasser. Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim er blant de mest trafikkerte flystrekningene i Europa. Ord som «vulkanaske» og «askefast» har blitt en del av vårt hverdagsvokabular.

Det er viktig å takke de menneskene i NSB og busselskapene og andre som har stått på for å få folk fram, mens flyene har måttet stå på bakken. Mitt inntrykk er at for de fleste av oss har dette gått veldig bra. Men for andre har vulkankrisen rammet langt mer alvorlig, både økonomisk og menneskelig. Når flyene ikke kan lette, rammes alt fra luftambulansen til hoteller, turistmål og forretningsreisende. Enkeltmennesket risikerer plutselig ikke å komme hjem til en fødsel, til et bryllup eller en begravelse.

Økonomisk sett er det kanskje flyselskapene selv som har merket vulkankrisen mest. Jeg er enig i at det nå er viktig å følge de økonomiske konsekvensene av vulkankrisen nøye, men jeg mener likevel at forslaget om fritak for landingsavgifter i dag bør stemmes ned.

For det første er forslaget ikke komitébehandlet. Spørsmålet blir da: Har Stortinget opplysninger som tilsier at flyselskapenes likviditet eller egenkapital er svekket på en slik måte at Stortinget skal vedta å sette i gang strakstiltak uten å ha vurdert ulike typer tiltak opp mot hverandre, uten å ha full oversikt over behovet og konsekvensene, og uten at departementet har fått anledning til å uttale seg eller behandle saken? Jeg er ikke kjent med slike opplysninger.

For det andre er det som kjent slik at landingsavgiftene ikke er som merverdiavgiften eller andre avgifter som går inn på statsbudsjettets inntektsside, og som kan brukes til forskjellige gode formål, som sykehus, miljø eller eldreomsorg. Landingsavgiftene går til Avinor og blir brukt til tiltak på flyplassene. Da bør man ha oversikt over hvilke konsekvenser det vil ha for dem.

Når det er sagt, vil jeg si at hvis det fremdeles kommer til å bli begrensninger for flytrafikken på grunn av vulkanasken eller hvis færre mennesker velger å fly, vil det på sikt få alvorlige følger, både for flyselskapene og for Avinor. Derfor mener jeg det er all grunn til å ta situasjonen på alvor og følge situasjonen nøye.

Hvis Regjeringen mener det er behov for å gripe inn, er det full anledning til å komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger og eventuelle forslag. Det mener jeg er den best egnede behandlingsformen og saklig sett en bedre måte å håndtere situasjonen på enn å vedta et hasteforslag i stortingssalen i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [20:18:50]: Først vil jeg si at man kan gjøre som Teigen og strutsen, stikke hodet i sanden og late som om man ikke vet. Det er i hvert fall ikke tvil om at alle som har vært på talerstolen før Teigen, har vært veldig klar over den viktige problemstillingen. Alle har sagt at dette er en viktig problemstilling som vi må se nærmere på – at vi må få helheten. Problemet er at det kan bli slik at man snart ikke har noen fly som kan fly lenger, fordi selskapene har store problemer og store utfordringer med fortsatt å kunne få fly fordi de har store underskudd på bakgrunn av den situasjonen som har oppstått.

Og så prøvde statsråden seg på en frekkis da hun sa at Fremskrittspartiet hadde vært opptatt av en emisjon i et visst selskap. Forskjellen på det å gjøre noe med disse avgiftene og det å gå inn i en emisjon er at man ved en emisjon går direkte inn i et selskap. Det vi her snakker om, ville faktisk være til god hjelp for alle selskap som flyr på norske flyplasser. Det er jo hele poenget med dette forslaget. I motsetning til det å gå inn i ett selskap som staten er eier i, ønsker man faktisk å si at alle selskap som frekventerer i Norge, har den samme utfordringen.

Når representanten Bjørnflaten sier at dette er ett av mange gamle fremskrittspartiforslag, vil jeg si at gamle forslag, hvis de er gode, gjerne kan gjentas mange ganger. Det er hele poenget. Dette er gode forslag, og det er forslag som selskapene sier de ønsker, nettopp fordi den situasjonen som har oppstått, har oppstått.

Jeg synes det er alvorlig og bekymringsfullt at denne situasjonen, som statsråden sa, har kostet SAS 380 mill. kr og at for Norwegian er kostnaden ca. 100 mill. kr. Det bør være et varsko, og det viser den utfordringen som selskapene nå står overfor.

Noen er opptatt av at dette er et dårlig forslag fordi man ikke lenger er i den samme situasjonen som vi var i. Nei, vi er ikke det akkurat nå, men da forslaget ble levert inn, var man i en situasjon der det var store utfordringer. Vi vet heller ikke når, eller om, det kommer et nytt vulkanutbrudd som gjør at vi kommer i den samme situasjonen som vi var i for kort tid siden. Da vil det være veldig bra om man fra statens og Regjeringens side har mulighet til faktisk å kunne sette i verk tiltak umiddelbart for å hindre at selskap går overende og at vi får store problemer med å få etablert selskaper på nytt igjen. Det er det dette handler om.

Dette er også et forslag som vil sørge for at man fra Regjeringens side har verktøy når, og dersom, den samme situasjonen med problemer med aske skulle oppstå igjen. Derfor håper jeg at man får flertall for og støtte til dette forslaget fordi flyselskapene er veldig opptatt av dette og ønsker å få på plass en slik ordning.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at representanten beveger seg på grensen til hva som er parlamentarisk akseptabelt, med kommentarer om Teigen og strutsen og frekkis fra statsråden.

For øvrig har presidenten registrert at også det parlamentariske språket har fått nye ord som «askefast» og «askekrise».

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.