Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Elisabeth Aspaker til kunnskapsministeren, vil bli besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren på vegne av kunnskapsministeren.
Elisabeth Aspaker (H) [12:56:02]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Plus-Skolen i Gamlebyen/Fredrikstad representerer et verdifullt utdanningstilbud for små håndverksfag som gullsmed og skomaker. Sistnevnte utdanning er trolig Nordens eneste i sitt slag og sårbar som følge av varierende søkertall. Utdanningen er viktig også som rekruttering til ortopediske virksomheter. Endringer i finansieringsgrunnlaget gjør at utdanningens eksistens er truet.
Vil statsråden gjøre en fornyet vurdering av finansieringsmodellen for de minste håndverksfagene?»
Statsråd Tora Aasland [12:56:36]: Jeg vil framføre følgende svar på vegne av kunnskapsministeren:
Tilskudd til de private videregående skolene gis over kap. 228 post 71 i statsbudsjettet. Tilskuddet gis etter en sats pr. elev som bygger på kostnader i tilsvarende offentlige skoler. Det beregnes egne satser for hvert utdanningsprogram.
Plus-skolen, som det spørres om, er en privat videregående skole som har tilbud om utdanningsprogrammet design og håndverk, og får statstilskudd pr. elev etter satsen for dette utdanningsprogrammet. Per 1. april 2010 hadde skolen 52 elever.
Jeg er usikker på hvilke endringer i finansieringsgrunnlaget representanten Aspaker sikter til. Det er ikke gjort endringer i tilskuddsmodellen for private videregående skoler i budsjettet for 2010. Satsen for utdanningsprogram for design og håndverk har økt fra 2009 til 2010, fra 118 700 kr i 2009 til 124 600 kr i 2010.
Private skoler med tilbud om opplæring i små håndverksfag har ingen egen finansieringsmodell. Tilskuddsmodellen for private videregående skoler er bygd opp med satser for hvert utdanningsprogram som inngår i Kunnskapsløftet. Det foreligger ingen planer om å endre tilskuddsmodellen på dette punktet.
Jeg tolker spørsmålet fra representanten Aspaker dit hen at hun er opptatt av departementets arbeid for små håndverksfag generelt. Gamle håndverksferdigheter er en del av vår kulturarv som det er viktig å ta vare på. I dag står det totalt 31 fag på listen over små og verneverdige fag. Innenfor disse fagene gis det et særskilt tilskudd til lærebedrifter. Det er et svært viktig tiltak for å bidra til å videreføre opplæring i håndverkstradisjonene.
Kunnskapsdepartementet samarbeider i dag tett med partene i arbeidslivet for å ivareta og utvikle små og verneverdige fag. Når det gjelder det videre arbeidet, har Utdanningsdirektoratet fått gjennomført en kartlegging av status for små håndverksfag i regi av Econ Pöyry. Rapporten ble publisert i mars 2009, og Utdanningsdirektoratet er bedt om å vurdere denne og foreslå oppfølgingspunkter. På bakgrunn av dette vil departementet vurdere hvordan arbeidet bør følges opp videre.
Nordisk samarbeid om små og verneverdige fag vil her være et viktig element. Blant annet har Nordisk Ministerråd bevilget midler for å se på mulige modeller for nordisk samarbeid. Her vil en gruppe for nordisk skolesamarbeid og yrkesutvalgsgruppen starte et prosjekt høsten 2010 for å se på muligheter for samarbeid om opplæring i utvalgte små håndverksfag i Norden. Kunnskapsdepartementet har avsatt 1 mill. kr til arbeidet med nordisk samarbeid i Utdanningsdirektoratet i 2010.
Elisabeth Aspaker (H) [12:59:12]: Statsråden har rett i at endringen ikke har skjedd det siste året. Endringen skjedde faktisk tilbake i 2001, under Trond Giske da han var utdanningsminister.
Så viste det seg at problemene for disse minste fagene har bygd seg opp, og noen av fagene er i dag så små at det er klart at det å finansiere de minste fagene på samme måte som man finansierer de aller største fagene som har mange elever, er – for å bruke et uttrykk – nesten litt rått parti i forhold til de utfordringene de minste fagene har.
Finansieringen i dag skaper stor usikkerhet. Det kan også gjøre at elever ikke søker. Man er inne i en veldig dårlig sirkel. Samtidig ser vi at denne skomakerutdanningen leverer fagfolk til Sophies Minde, den leverer fagfolk til ortopediske verksteder, som bygger spesialfottøy til mange mennesker som trenger det. Ser statsråden at det haster med å gjøre noe med tanke på finansieringen av disse fagene, slik at de ikke dør ut mens man venter på andre rapporter?
Statsråd Tora Aasland [13:00:14]: Jeg deler selvsagt spørrerens omtanke for de små håndverksfagene, noe jeg har redegjort for i svaret. Men jeg synes jo det er noe underlag at man henviser til en endring i finansieringssystemet som faktisk skjedde i 2001 – det begynner jo å bli noen år siden.
Det har vært en utvikling siden som handler om at disse skolene har et forutsigbart system. Det gis et tilskudd etter sats pr. elev, som beregnes ut fra et tilskuddsgrunnlag. Dette grunnlaget hentes fra KOSTRA, der kommuner og fylkeskommuner rapporterer sine kostnader til skole. Det er et forutsigbart system, og i departementet har vi ikke mottatt noen henvendelser verken fra denne skolen eller fra andre med tilsvarende fagkrets om de påståtte problemene som spørreren tar opp.
Jeg noterer meg selvsagt spørrerens spørsmål og skal bringe det videre. Men vi har altså ikke – bortsett fra denne henvendelsen i spørretimen – mottatt noen meldinger om at det er et problem med finansieringssystemet for disse skolene.
Elisabeth Aspaker (H) [13:01:17]: Det er jo et problem at skomakerutdanningen spesielt nå står i fare for å bli nedlagt. Det sier seg selv at med et finansieringssystem med en stykkpris har man i en klasse på 30 en betydelig inntekt og midler å drive for, mens man i et lite fag, hvor man kanskje tar opp under ti elever – som er det søkningsgrunnlaget man har – vil ha store utfordringer knyttet til å få den driften til å gå rundt.
Jeg skulle ønske at statsråden kunne være mer imøtekommende med hensyn til å gå inn i denne problemstillingen. Jeg tror vel ikke det helt stemmer, som statsråden her sier, at dette ikke har vært tatt opp. Det har jo vært et tilbakevendende tema at de minste fagene sliter – kua sulter mens gresset gror. Det lages utredninger, men jeg – og Høyre – er veldig bekymret for at barnet her skal bli kastet ut med badevannet, fordi det tar så lang tid før man får på plass det Regjeringen mener skal være et finansieringssystem til å leve med.
Statsråd Tora Aasland [13:02:20]: Jeg vil minne spørreren om at hennes parti faktisk satt med regjeringsmakten i fire av de årene som er gått siden 2001, da dette systemet ble innført. Hvis det hastet så veldig, var det vel kanskje ikke av veien å gjøre noe på den tiden.
Her er situasjonen slik, som spørreren sikkert kjenner til, at ifølge regler for de private skolene har man en utfordring hvis det blir færre enn 15 elever. Med tre sammenhengende skoleår med under 15 elever har man et problem i forhold til tilskuddet.
Jeg viser igjen til det jeg sa i mitt svar på vegne av kunnskapsministeren, at vi ser på dette i nordisk sammenheng. Vi er opptatt av å bevare de gamle håndverksfagene og de gamle håndverkstradisjonene på best mulig måte, og foreløpig har ikke vi fått noen bekymringsmeldinger fra denne skolen eller fra lignende skoler om akkurat den utfordringen.
Jeg tar med meg det spørreren har redegjort for her, i det videre arbeidet både på norsk og på nordisk basis.
Presidenten: Stortinget går da til spørsmål 15.