Øyvind Håbrekke (KrF) [13:17:05]: «Ifølge statsbudsjettet for 2010 hadde 115 barn og unge vedtak om plassering i fosterhjem og ventet på fosterhjem pr. 31. januar 2009. Ytterligere 619 var meldt inn som aktuelle for plassering i fosterhjem. I tillegg fryktes det at det er store mørketall på området. Ideelle organisasjoner, deriblant Kirkens Sosialtjeneste og Frelsesarmeen, ønsker å drive rekruttering av fosterhjem, men får signaler fra direktoratet om at dette ikke er ønskelig.
Ønsker statsråden ideelle aktørers innsats til fosterhjemsrekruttering?»
Statsråd Audun Lysbakken [13:17:42]: Det er viktig at vi har nok fosterhjem, og at fosterhjemmene får oppfølging, sånn at de kan gi gode tilbud. Det er alvorlig at flere barn og unge mangler fosterhjem. Jeg deler representantens bekymring for dette. Barn som skal plasseres i fosterhjem, er utsatte og sårbare, med et spesielt behov for omsorg og trygghet. Det er Bufetat som har ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem, mens barnevernstjenesten i kommunene har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmene. Det jobbes systematisk og målrettet med å rekruttere nok fosterhjem. Blant annet er det iverksatt følgende strakstiltak for å redusere ventetiden:
For det første går fosterhjemstjenestene nå gjennom alle klargjorte fosterfamilier for å se om disse kan ta imot andre barn og unge enn de opprinnelig hadde tenkt.
For det andre vil Bufetat styrke fokuset på hva som er effektive rekrutteringstiltak, og kommer i 2010 til å øke satsingen på rekruttering av fosterhjem i større tettsteder og på hjem for ungdom, som er det vi har særlig mangel på.
For det tredje skal det vurderes nøyere om det finnes omsorgspersoner i barnets slekt og nære nettverk. Bufetat vil bistå kommuner som trenger hjelp med vurderingen, bl.a. gjennom bruk av familieråd, for å finne gode omsorgspersoner i barnets nærmiljø.
Videre vil fosterhjemstjenestene ta kontakt med tidligere fosterhjem for å oppfordre dem til å gjøre en ny innsats for barn i sitt nærmiljø. Dette er familier som allerede har fått opplæring, som har erfaring fra før, og som derfor kan komme inn i dette på relativt kort varsel.
Så er det også sånn at ventetiden for å adoptere fra utlandet øker, og antall barn som adopteres fra utlandet, minsker. Å bli fosterhjem kan være et alternativ for en del av dem som ønsker å gi omsorg til barn. Bufdir vil derfor kommunisere muligheten for å bli fosterforelder til alle dem som søker om å adoptere.
Det er Regjeringens politikk i størst mulig grad å bruke offentlige tjenester. Dette gjelder også innenfor barnevernet. Det er også Regjeringens politikk å prioritere ideelle aktører, i den grad vi har behov for å bruke private tjenester. Det gjelder samtlige tjenester, også fosterhjem. Den enkelte region i Bufetat må selv foreta en vurdering av hvorvidt de har behov for å kjøpe fosterhjem av private.
Selv om rekrutteringen av fosterhjem i utgangspunktet er en offentlig oppgave som tilligger Bufetat, er det ingenting i veien for å samarbeide med private aktører om rekruttering av fosterhjem. Jeg er derfor positiv til at ideelle organisasjoner bidrar til å rekruttere fosterhjem, og vil tydelig signalisere dette overfor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bufetat vil likevel fortsatt ha et overordnet ansvar for å påse at det innenfor hver region finnes et tilstrekkelig antall fosterhjem som kan ivareta de ulike plasseringsbehov.
Når det gjelder formidlingen av fosterhjem til det enkelte barn, er det statlig, regional barnevernsmyndighet som har ansvaret for dette. Det følger av barnevernloven at det er «forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn uten adopsjon for øye». Dette innebærer at private aktører ikke kan plassere barn i fosterhjem, og bestemmelsen er et uttrykk for at sånn virksomhet anses som en offentlig oppgave. Men det siste regner jeg med er ukontroversielt, og at også spørreren er enig.
Det korte svaret på representantens spørsmål er derfor ja, og jeg vil ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre det signalet.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:21:54]: Først vil jeg gjerne kommentere det momentet statsråden anfører om at Regjeringen først og fremst ønsker å bruke offentlige tjenester. Da vil jeg også minne om at barnevernet ble etablert i Norge også før det ble en statlig oppfinnelse, nettopp gjennom organisasjonenes engasjement.
Så er jeg glad for at statsråden nå åpner for at disse organisasjonenes kapasiteter og ressurser på området skal brukes. Det er uholdbart at unger står i kø for å få fosterhjem hvis vi kan gi dem mulighet for å få det.
Mitt neste spørsmål til statsråden blir da: Ser statsråden at de frivillige organisasjonenes nettverk, som Frelsesarmeen, Kirkens Sosialtjeneste og andre av deres støttespillere rundt om i landet, kan gi et større rekrutteringsgrunnlag som kan gjøre at vi får flere fosterhjem?
Statsråd Audun Lysbakken [13:22:56]: Jeg er litt forundret over at representanten er forundret over mitt signal når det gjelder prioriteringer, for meg bekjent har alle partier, også Kristelig Folkeparti, lagt vekt på at vi må utnytte den offentlige kapasitet vi har i barnevernet, noe vi ikke alltid er flinke nok til. Jeg tror heller ikke det er uenighet på Stortinget om at det er viktig at en solid andel av barnevernstjenestene våre utføres av det offentlige.
Så vil det alltid være slik, tror jeg, i barnevernet at det også er behov for private og da fortrinnsvis ideelle aktører. Dette med rekrutteringsarbeidet til fosterhjem er et godt eksempel på et område der vi vil ha god bruk for den hjelp, den kompetanse og de nettverk som ideelle organisasjoner har. Den innsatsen ønsker jeg velkommen i den veldig viktige jobben vi har med å rekruttere flere fosterforeldre. Jeg ser fram til de bidrag som Frelsesarmeen og andre kan gi til det.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:23:59]: Mitt poeng var bare å understreke at de frivillige organisasjonene alltid har hatt en plass i barnevernet, og dermed også bør ha det. Det var for så vidt ikke noe annet enn det.
Jeg er glad for at statsråden gir et tydelig signal om at han er åpen for at de frivillige organisasjonene skal få rekruttere fosterhjem, fordi mange organisasjoner i ulike regioner har opplevd, ikke minst det siste året, å få negative tilbakemeldinger fra Bufetat på nettopp det, og det er paradoksalt når barn står i kø for å få fosterhjem.
Jeg vil derfor utfordre statsråden til å gå i dialog med de frivillige organisasjonene og spørre om han er åpen for en dialog om hvordan de over tid kan få utnyttet sitt potensial i størst mulig grad for å rekruttere flere fosterhjem. Jeg vil også utfordre statsråden på fra hvilket tidspunkt de nye signalene her vil bli gjeldende overfor Bufetats praksis.
Statsråd Audun Lysbakken [13:25:04]: Som sagt vil jeg raskt ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre det signalet. Jeg vil nok tro at en del av de sakene der frivillige organisasjoner opplever at det ikke har vært et ønske om at de skulle bidra med fosterhjem, er knyttet til fosterhjemsplasseringer, som igjen er knyttet til institusjoner som vi i noen tilfeller skal ha mindre av.
Men når det gjelder ordinære fosterhjemsplasseringer, mener jeg at vi har god bruk for de frivilliges innsats, på samme måte som vi har og vil fortsette å ha det når det gjelder institusjonsbarnevernet, selv om det i størrelse og omfang vil være noe mindre i framtiden enn det tradisjonelt har vært.
Jeg er åpen for en dialog med de frivillige organisasjonene om hvordan de kan bidra, og kommer også til å legge vekt på overfor direktoratet at jeg forventer det samme fra etaten.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.