Ingjerd Schou (H) [11:25:43]: «14 av Norges festningsanlegg befinner seg i Østfold, en kulturarv det er viktig å ta vare på. Det foregår mye godt restaureringsarbeid i dag. Det er imidlertid ikke tvil om etterslep og behov for ytterligere innsats.
Vil statsråden ta initiativ til at Forsvarsbygg kan ta opp lån slik Statsbygg kan gjøre?»
Statsråd Grete Faremo [11:26:09]: Forsvarsbygg gjennomførte i løpet av 2007 tilstandsanalyser av samtlige 14 nasjonale festningsverk, hvorav to ligger i Østfold. Analysene avdekket, slik representanten Schou riktig påpeker, et betydelig vedlikeholdsbehov.
Vedlikeholdsbehovet er av en slik størrelse at det i sin helhet ikke vil kunne dekkes gjennom de ordinære bevilgningene og de årlige inntektene fra festningsverkene. Det er derfor nødvendig å tilføre midler over tid til ekstraordinært vedlikehold. Analysene var således et nødvendig grunnlag for å iverksette målrettede tiltak.
Regjeringen ser det som viktig å sørge for at festningsverkene overleveres til kommende generasjoner i god stand. Det er jeg sikker på at det er oppslutning om i alle politiske partier.
Bevilgningene har gjennom mange år ikke vært tilstrekkelige. Regjeringen har siden 2008 bevilget 273 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold av festningene, inkludert 88 mill. kr i 2009 gjennom Regjeringens tiltakspakke for å stimulere aktiviteten i norsk økonomi. Dette er bevilgninger som kommer i tillegg til det årlige ordinære tilskuddet til festningsverkene og Forsvarsbyggs egne leieinntekter fra festningene, som skal dekke ordinært vedlikehold.
Forsvarsbygg ble etablert i 2002 som et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. I henhold til økonomireglementet i staten har forvaltningsorganer ikke anledning til å ta opp lån.
Statsbygg, som er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, er en forvaltningsbedrift med andre særregler enn Forsvarsbygg. Men heller ikke Statsbygg har anledning til å ta opp lån, verken til investeringer eller til vedlikehold av bygninger som Statsbygg forvalter.
Å ta opp lån er således ikke en mulighet, men jeg vil arbeide aktivt for å oppnå Regjeringens målsetting om at festningene skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
Ingjerd Schou (H) [11:28:14]: Jeg takker for svaret.
Jeg hører at statsråden ikke vil jobbe for at de samme særreglene som i dag er for Statsbygg, skal gjelde for Forsvarsbygg. Men jeg merker meg også at statsråden er opptatt av å holde midlene på et godt nivå, slik at vi fortsatt kan restaurere og rehabilitere.
Det er slik at to av de nasjonale festningsanleggene, Gamlebyen i Fredrikstad og Fredriksten festning, ligger i Østfold. Det er imidlertid en rekke andre festningsanlegg i mitt fylke, sikkert fordi det har vært strategisk plassert, og er det fortsatt. Er det slik at statsråden kan tenke seg å vurdere særregler også for Forsvarsbygg, på samme måte som for Statsbygg, og ikke bare bevilge midler over de årlige budsjettene? Tiltakspakker kommer som kjent ikke nødvendigvis hvert år.
Statsråd Grete Faremo [11:29:10]: Som jeg sa, er det særregler for Statsbygg. De er likevel ikke av en slik art at Statsbygg har anledning til å ta opp lån. Byggeprosjektene som Statsbygg er byggherre for, blir finansiert etter to ulike modeller – ordinære byggeprosjekter og såkalte kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter blir fremmet enkeltvis for Stortinget. Kurantprosjektene er prosjekter der de statlige oppdragsgiverne selv dekker husleiekostnadene innenfor sine eksisterende budsjettrammer. Slike prosjekter blir behandlet etter forenklede budsjettprosedyrer på grunnlag av særskilt fullmakt og egne budsjettrammer fra Stortinget. Så slik sett ser jeg ikke at det å ta en diskusjon om lik ordning for Forsvarsbygg bringer oss dit hen spørreren ønsker, nemlig hvordan vi kan løse de utfordringene som vi begge ser for festningsverkene framover.
Ingjerd Schou (H) [11:30:20]: Jeg takker for svaret.
Når det gjelder både Fredriksten festning og Gamlebyen, er det slik at det er viktig å verne ved samtidig å bruke. Det er krevende – det er store bygningsmasser. Det er også krevende å få inn leietakere som over lang tid, fortløpende og forpliktende, kan inngå i leieavtaler, fordi restaurerings- og rehabiliteringsarbeidene nødvendigvis ikke er tilpasset det spesielle formålet de har, det være seg opera, «Allsang på grensen» eller andre passende leietakere som i dag har noe leie i disse lokalene, særlig på Fredriksten festning. Det er noe av grunnen til at jeg tar opp den problemstillingen med å ha midler fortløpende og over lang tid, hvor man ikke bare ser det enkelte år.
En siste problemstilling: I mitt fylke og ellers i landet har vi gamle middelalderkirker, vi har herregårder, og vi har festningsanlegg. Det krever spesiell håndverkskompetanse som man ikke nødvendigvis finner hos dem som går rett ut av videregående skole – de skal være erfarne. Gjør statsråden seg noen tanker om hvordan denne kompetansen kan sikres, i samarbeid med andre statsrådskollegaer?
Statsråd Grete Faremo [11:31:32]: De virkemidlene som har vært aktuelle de senere år – utover det ordinære vedlikeholdet som er sikret på budsjettet innenfor Forsvarsdepartementet – har blitt supplert med tilleggsbevilgninger. Så legger vi vekt på å utvikle festningene til attraktive arenaer både for næringsvirksomhet og for aktivitet innenfor kultur og rekreasjon.
Det spesielle spørsmålet som representanten Schou tar opp knyttet til det å videreføre gammelt håndverk, opplever jeg blir en helt ny diskusjon, og det er egentlig svært vanskelig å gå inn i dette med mening i dette formatet, så det får vi heller komme tilbake til ved en senere anledning.
Presidenten: Da går vi til spørsmålene 8 og 9.