Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Linda C. Hofstad Helleland til justisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av justisministeren.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:32:52]: «I debatten om endringer av grensene for lensmannsdistrikter og plassering av lensmannskontorer skal man ivareta både politifaglige og lokaldemokratiske hensyn. Folk som bor i distriktet, har behov for et nært og sterkt politi med en akseptabel responstid. En solid grunnbemanning er en avgjørende forutsetning for å opprettholde en desentralisert politistruktur.
Hvilke styringssignaler ligger til grunn for endringer av grensene for lensmannsdistriktene?»
Statsråd Grete Faremo [11:33:27]: På vegne av justisministeren har jeg den glede å svare som følger:
Regjeringen legger stor vekt på å ivareta både politifaglige og lokaldemokratiske hensyn når vi behandler forslag om endringer i lensmannsdistriktene. Det er Regjeringens mål å sikre et politi med en tjenestestruktur og en bemanning om ivaretar publikums behov for service og beredskap.
Den politiske plattformen for flertallsregjeringen ligger til grunn for vårt arbeid med å få mer politikraft ut av tilgjenglige ressurser og videreutvikle distriktsstrukturen. Vi vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.
Vi har derfor satt i verk prøveordninger i to politidistrikter for å få prøvd ut både grensereguleringer, samlokalisering med offentlige servicekontorer og et strukturert og forpliktende samarbeid med kommunene – politiråd.
Politidirektoratet har fått instruks om å oversende enkeltsaker der det er lokal enighet om behovet for grensereguleringer, til departementet for videre behandling. Det er presisert at formålet med grensereguleringene er å styrke distriktenes evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse og å legge grunnlaget for en bedre publikumstjeneste og responstid. Det er en forutsetning at forslagene er forelagt både kommuner og fagorganisasjoner.
26. april i år presenterte Politidirektoratet en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten. Analysen bekrefter at Regjeringens betydelige styrking av politibudsjettene nå gir merkbar forbedring i politiinnsatsen. Driftsanalysen peker også på behovet for å foreta en gjennomgang av dagens organisering i politi- og lensmannsetaten.
Justisministeren følger opp analysen med en resultatreform som skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi. Politidirektøren har derfor fått i oppdrag å vurdere politiets distriktsstruktur, bemanning, arbeidsformer og administrasjon for å bygge opp under denne målsettingen. Utredningene vil foreligge ved årsskiftet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:35:46]: Jeg takker statsråden for et grundig svar.
I Sør-Trøndelag, mitt hjemfylke, er det nå åtte lensmannskontorer som ønsker å slå seg sammen til ett lensmannskontor. Dette skaper naturlig nok sterke reaksjoner i lokalsamfunnene, både fordi man der er opptatt av å ha et synlig nærpoliti i sitt distrikt, samtidig som de aller fleste forstår hvor viktig det er med et politi som kjenner til de lokale forholdene, og ikke minst den preventive effekten dette har. Det er også en forventning til at man fortsatt skal ha et sterkt nærpoliti nettopp fordi Stortinget så klart har uttrykt det.
Er det nå slik at man nå vil legge ned lensmannskontorene, slå dem sammen og ta oppgaver fra de enkelte, for å få en overordnet lensmann på toppen? Kan statsråden svare på det?
Statsråd Grete Faremo [11:37:00]: Det gjøres svært mye for å øke tjenestetilbudet til publikum. Det jobbes også derfor med nye driftsløsninger, hvor man effektiviserer administrasjonen og dermed får til større operativ evne i politiet, til glede for befolkningen, og økt tjenestetilbud.
Så må dette med endrede driftsløsninger holdes fra spørsmålet om grenser rundt f.eks. lensmannskontor/lensmannsdistrikter. Slike spørsmål behandles særskilt og av Kongen i statsråd. Dette er det gitt en grundig redegjørelse for i Innst. S. nr. 145 for 2005–2006, hvor den videre saksbehandlingen av denne type spørsmål er beskrevet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:38:07]: La meg også understreke at Høyre er opptatt av at vi skal bruke pengene på et sterkt og synlig politi og ikke på mest mulig administrasjon.
I Sverige gjennomførte de for en del år siden endringer i organiseringen av politiet på lokalt nivå, der det ble mer sentralisering av politiet. Dette ble gjort for å hente ut effektiviseringsgevinster. Sverige har såpass dårlige erfaringer med de endringene som ble gjort, at de nå vurderer å reversere de endringene som ble foretatt den gang. Den trygghetseffekten som et tilstedeværende og lokalt politi har i lokalsamfunnet, ble dessverre ikke tilrettelagt i tilstrekkelig grad.
Kan statsråden garantere for at også Regjeringen vil se på de erfaringene de har gjort i Sverige, og legge det til grunn for sitt videre arbeid – og ikke minst lære av de feilene de har gjort i Sverige, slik at ikke vi er nødt til å gjøre de samme feilene her i Norge?
Statsråd Grete Faremo [11:39:12]: Det gjøres et veldig grundig arbeid nå. Denne driftsanalysen har blitt gjort fra Politidirektoratets side, og justisministeren jobber nå med den såkalte resultatreformen, på bakgrunn av dette arbeidet som er kommet fra Politidirektoratet. Så grunnleggende sett ligger analysen av den norske politi- og lensmannsetaten til grunn for de forslag som jeg antar vil komme ut av dette resultatreformarbeidet. Og nettopp når spørreren bruker uttrykket «sentralisering av politiet», er det viktig å understreke at dette arbeidet har som grunnleggende forutsetning å sikre et bedre polititilbud over det ganske land. Man jobber altså med mer effektive løsninger knyttet til det administrative arbeidet, først og fremst for å øke den operative kraften ute blant publikum.