Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Egeland (SV) [13:41:29]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for saken er et representantforslag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande. I forslaget vises det til klimaforliket i Stortinget, som satte som mål å kutte mellom 15 og 17 millioner tonn innenlands klimautslipp. Veitransportsektoren står for 19 pst. av disse klimautslippene. Et kutt i veitransportutslippene vil være nødvendig for å nå klimaforlikets mål, skriver forslagsstillerne, og det er ikke noe problem å være enig i det.

Ladbare biler kan gi et viktig bidrag for å nå disse målene, pekes det videre på. Det er det heller ikke vanskelig å være enig i. Deretter inneholder forslaget en rekke ulike tiltak som kan øke bruken av elbiler, særlig i offentlig sektor.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser i innstillingen til at det finnes en rekke incentiver til å velge elbil i dag, samt at spørsmålet om å utvide avgiftsfritaket til også å omfatte leasing av biler ble behandlet i 2004. Da var konklusjonen at direkte støtteordninger var å foretrekke framfor utvidet avgiftsfritak.

Komiteens flertall, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, mener at det må legges til rette for at flere går over til ikke-fossilt drivstoff, og at det er viktig at det offentlige går foran og velger elbiler. Dette flertallet viser til at skatter og avgifter skal behandles i statsbudsjettet, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 får vi en gjennomgang av alle drivstoffavgifter.

Også komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et politisk ønske om å få flere til å kjøpe elbiler. Medlemmene fra Fremskrittspartiet sier at store deler av den offentlige bilflåten i dag brukes i hjemmebaserte tjenester, som er avhengig av god framkommelighet om vinteren. De peker derfor på at det er et behov for å gjøre firehjulsdrevne biler rimeligere. For øvrig vil de enkelte partiene redegjøre for sine forslag.

Det finnes i dag nærmere 2 900 elbiler i Norge. Det kan virke som et beskjedent tall, men i forhold til folketallet har vi faktisk en ganske høy andel av elbiler. Men det er jo ingen grunn til å være fornøyd. Det er også bare 2 pst. av elbilene som er eid av det offentlige.

Jeg har gjennom 20 år i kommunepolitikken – gjennom 20 år mens det har vært elbiler – kjempet for nettopp at kommunen skulle kjøpe elbiler. Jeg må si at en del av motstanden mot å kjøpe elbiler, f.eks. til hjemmebaserte tjenester, i byene forundrer meg. Sist onsdag hadde vi en anledning i Tønsberg bystyre – hvor jeg er medlem – hvor det var snakk om innkjøp av 45 elbiler, men som ikke var med i rammeavtalen som gjorde det mulig å kjøpe elbiler.

Det er ikke slik at elbiler er dyrere i innkjøp. De vil kunne konkurrere med fossilbiler på pris om de bare får slippe til. I tillegg er de atskillig billigere i drift. Størsteparten av bilflåten i det offentlige burde kunne være elbiler, men skepsisen har vært stor. Det kan likevel se ut som om noe er i ferd med å løsne. I løpet av 2011 og 2012 vil de fleste store bilprodusentene komme med egne, nye elbiler hvor vi må kunne forvente forbedret yteevne. Vi har også tre norske produsenter av elbiler. Så kommer også plug-in-hybridbiler på markedet neste år. På sikt mener SV at markedet av små biler stort sett bør kunne dekkes av elektriske biler, mens større biler bør kunne gå på biodrivstoff. Så SV er enig i at det offentlige bør legge til rette for økt salg av elbiler. Dagens avgiftsfritak er betydelig. I tillegg bør vi ha tiltak gjennom Transnova, slik som tilskudd til utbygging av ladestasjoner, som var en suksess. Vi er skeptiske til ytterligere uthuling av avgiftspolitikken, men mener altså at tilskudd og mer målrettede tiltak vil være mer effektivt. Men det er uansett forslag som hører hjemme i ordinært statsbudsjett.

Jeg konstaterer at det er en vilje til å satse på elbiler i alle de politiske partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, som altså er bekymret for at SUV-er og andre firehjulsdrevne biler er for dyre. De er i tillegg bekymret for at konkurransefortrinnene for bensin og diesel skal bli svekket. Det siste er det jo verdt å legge merke til.

Torgeir Micaelsen (A) [13:46:46]: (komiteens leder): Som saksordfører Egeland var innom, er det riktig at det er nærmere 3 000 elektriske biler som går rundt på de norske veiene. Det er også riktig at det er ganske høyt tall, målt mot antall innbyggere i verdenssammenheng. Jeg tror at mange av disse bilene har kommet på veien fordi politiske myndigheter har lagt til rette for nullutslippsbiler i form av elektriske biler på norske veier. Egeland redegjorde for flere av de fordelene som elbiler i dag har. Det er et omfattende fordelsapparat rundt disse – både på avgiftssiden og på tilgjengelighetssiden i trafikken, med parkering osv. Men på tross av omfattende avgiftsfordeler og andre fordeler var det sånn at i 2008 var 99,5 pst. av de bilene som ble solgt, forbrenningsmotorbiler. Det sier oss noe om at selv om vi nå er ganske sikre på gjennombruddet for de elektriske motorene – når det gjelder både rekkevidde og hva slags type biler som kan komme for salg – må vi ta høyde for at fram mot 2020 vil fortsatt et stort antall av de bilene som blir solgt, være biler med forbrenningsmotor eller kombinasjoner av forbrenningsmotor og andre typer framkommelighet. Derfor mener jeg at når vi diskuterer rammevilkårene for elbiler – som er viktig – må vi også ta høyde for det jeg sier om at vi må sørge for at vi ved de bilene som skal fases inn fram mot 2020, når klimaforlikets målsettinger om at vi skal ha en reduksjon i utslippene fra veitransport i Norge. Vi må sørge for å ha to tanker i hodet samtidig – både det å fase inn flere elektriske biler eller andre typer nullutslippsbiler og det å få til biler som kommer inn på markedet med ned mot rundt 100 gram CO₂ per km. Dette antallet må øke betraktelig – ja, mye mer enn de bilene som fases ut. Hvis vi klarer å kombinere de to tingene, tror jeg vi har gode muligheter til å nå klimaforlikets målsettinger.

Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til – etter mange år med omfattende avgiftsfordeler – at flere av den type fordeler er løsningen for denne typen biler i Norge, at det er veien å gå. Jeg har mer tro på andre fordeler, f.eks. gis det nå i Oslo tilskudd til etablering av offentlig tilgjengelige ladestasjoner. Jeg tror at veldig mange er bekymret for hvordan man i all verden skal få ladet en sånn bil. I Buskerud, mitt hjemfylke, har energiselskap i samarbeid med fylkeskommunen laget ladestasjon utenfor fylkeshuset. Jeg vet ikke om det er for å trekke flere besøkende til fylkeshuset eller om det er til de ansatte, eller hva. Det er helt sikkert det siste. Ikke minst i tiltakspakken for 2009 bevilget regjeringen 50 mill. kr til utbygging av den type ladestasjoner for elbiler og plug-in-hybrider. Jeg vet ikke om saksordføreren var inne på det, men vi er nå snart oppe i 2 500 slike ladestasjoner i Norge. Det er veldig, veldig bra. La oss gå videre langs det sporet og ønske av hele vårt hjerte at nå kommer det store gjennombruddet, ikke minst på rekkevidde, for det er det som har vært hovedproblemet til de elektrisk drevne bilene så langt – slik at flere enn bare de som bor akkurat i byene, kan ta dem i bruk, i trygg forvissning om at du kommer deg både til jobb og tilbake igjen.

Men til slutt vil jeg understreke igjen at selv om jeg mener at vi skal forsvare fordelene for nullutslippsbilene – for det er en helt egen kategori – må vi også ta inn over oss at flere må gå over til å kjøre kollektivt. Vi må også kjøre mindre, hvis vi skal nå de målene vi har satt oss i klimaforliket. Det som er problemet med dagens utvikling, er at selv om gjennomsnittsutslippene av CO₂ per bil per kjørte km nå går ned, øker likevel utslippene marginalt. Det er fordi vi kjører mer enn vi har gjort tidligere.

Jeg hadde veldig tro på elektriske biler. Jeg håper nå at det kommer, at det blir et skikkelig trøkk, et skikkelig gjennombrudd. Men jeg tror vi kan si med hånda på hjertet at det i hvert fall ikke skal stå på myndighetene når det gjelder tilrettelegging for den type biler i Norge.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:51:22]: Som flere har vært inne på i dag, finnes det sterke incentiver for å velge elbil. Gjennom avgiftssystemet er elbilen fritatt for engangsavgift, merverdiavgift og veibruksavgift. I tillegg ilegges elbilen den laveste årsavgiftssatsen. Det finnes også en rekke andre gunstige ordninger for elbileiere, som f.eks. rett til å kjøre i kollektivfelt, gratis parkering og fri passering i bomringer. Til sammen utgjør dette en vesentlig støtte til kjøp og bruk av elbil. Fritaket for engangsavgift alene utgjør en plass mellom 20 000 og 50 000 kr pr. elbil. Den årlige besparelsen av redusert årsavgift er på 2 400 kr. I tillegg er det sånn at ved passering av bomstasjon overføres kostnadene og finansiering av denne fra den som kjører elbil, over til den som bruker bil med fossilt brennstoff.

Jeg har forstått at representanten Egeland ikke har fått med seg at Fremskrittspartiet er for de ordningene som er, og ikke imot dem. Jeg tar det til etterretning.

Det er mange ulike behov som melder seg når en skal velge bil og biltype. Elbiler har, som sagt, gjennom forskjellige ordninger store fordeler framfor biler som bruker fossilt brennstoff. Det er viktig å kunne bygge opp et avgiftssystem og et avgiftsnivå som er tilpasset brukerne, noe som ikke er tilfellet i dag.

Forslagsstillerne skriver i dokumentet at de ønsker å innføre en tilskuddsordning for elbiler etter modell fra Enova, og at denne skal finansieres ved avgifter på avgiftspliktig drivstoff. Det betyr at de som har behov for bil, må betale mer for drivstoffet. Store deler av befolkningen bor i distriktene, plasser der det ikke er mulig å bruke elbil, plasser der det ikke er mulig å ta kollektivtransport. De skal altså betale enda mer for å komme seg inn til sentra, inn til arbeid, og inn til leikarring når ungene skal dit. Det er ikke en politikk som Fremskrittspartiet står bak.

I tillegg er det slik at store deler av den offentlige bilbruken i dag er av kommunene. En stor del av bilflåten er i bruk innenfor hjemmebasert omsorg, som også Egeland berørte. Jeg har også vært ca. 20 år i kommunepolitikken, og i det området jeg bor, brukes det stort sett biler med firehjulstrekk. Det er ikke fordi jeg har et ønske om å støtte SUV-er eller andre biler, men jeg har et ønske om at når man har behov for hjemmehjelp til faste tidspunkter for at man skal få medisinsk behandling, tabletter eller annen behandling man trenger, skal den hjemmehjelpen være til stede. Når man skal nå fram, nytter det ikke å stå i en snøskavl med en elektrisk bil uten strøm. Det er det som er bakgrunnen for at jeg ønsker at man ikke skal gjøre dette. Denne biltypen kommer dårlig ut i forhold til avgiftssystemet. Det fører til ekstra kostnader både for kommunene og for privatpersoner rundt omkring.

En slik ordning som er skissert av forslagsstillerne med økning i drivstoffavgiften for å finansiere ordningen, vil gi store kostnadsøkninger både for kommuner og privatpersoner. Fremskrittspartiet mener derimot at det er viktig at det gjøres en bred analyse av avgiftsnivået og de forskjellige ordningene som er for bil og bilbruk, men da med sikte på å redusere avgiften, slik at befolkningen kan bo der SV og Senterpartiet sier at man skal få lov til å bo hvis man ønsker det, nemlig ute i distriktene. I dag er det dyrt å bo der. Jeg vet ikke om representantene har fått det med seg, men det er en meget stor flyttestrøm ut fra distriktene og inn til sentrene. Dyrt drivstoff er én av grunnene til at dette skjer. Vi vil legge til rette for at folk i større utstrekning kan bo der de ønsker å bo. Vi legger fram forslag om dette.

Jeg vil videre vise til at det i dag er fritak for merverdiavgift ved kjøp av elbil, men hvis kunden velger å lease bilen, vil det bli beregnet merverdiavgift. Jeg mener derfor at kjøp og leasing av elbil bør likebehandles og støtter derfor del II i representantforslaget.

I tillegg vil jeg vise til dilemmaet som bladet Kapital nr. 9 for i år drar fram, nemlig at vi ikke er selvforsynt med kraft. Det vil i praksis si at ved en massiv overgang til elbiler vil disse i praksis kunne bli forsynt med strøm fra sterkt forurensende gasskraftverk eller kullkraftverk ute i Europa, fordi vi må importere strømmen. Jeg tror at den største reduksjonen i miljøgasser vil komme fra utvikling av ny teknologi som fører til lavere forbruk når det gjelder de eksisterende motorene basert på fossilt brennstoff, med et visst innslag av elbiler enten i form av ordinær elbil eller med plug-in-biler.

Jeg tar herved opp forslagene nr. 1 og 3.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Arve Kambe (H) [13:56:41]: Representantforslaget om å ha økt fokus på bruk og kjøp av elbiler skal regjeringen ta med seg fordi Stortinget sender et signal om at vi er utålmodige. Finanskomiteens leder kommer med helt korrekte tall om at 99,5 pst. av alle biler som kjøpes i Norge, ikke går på strøm. Det er tall som Stortinget må være misfornøyd med. Da må man være positiv til å gå igjennom noe av regelverket.

Det kan se ut som at veldig mange er skeptiske til bruk av elbil fordi man aldri har brukt det. Når det gjelder ett av forslagene som Høyre er med på, har vi sagt at å likestille kjøp og leasing faktisk er et poeng – det har vi sagt i forbindelse med statsbudsjettet og også revidert budsjett – for veldig mange kan bruke elbiler som en del av en bedriftsbilpakke. Andre kan bruke elbil i forbindelse med leie av bil som sitt første møte med elbil og dermed bli fristet til noe nytt.

Når det gjelder diskusjonen i forbindelse med regjeringens krisepakke om at en god del av pengene skulle brukes til nye ladestasjoner rundt omkring i landet, viser de siste tallene at veldig mange av pengene faktisk er ubrukt, at vi ikke klarer å bruke opp pengene. Det er noe som regjeringen bør gripe fatt i rimelig umiddelbart. Derfor er Høyre med på forslaget om å fjerne momsen på leasing, for der bør vi ha en likebehandling, det er ganske logisk. Provenyet er svært beskjedent, så dette burde regjeringspartiene kunnet være med på i dag. Provenyet er så lite at ordet «beskjedent» blir for beskjedent i forhold til leasing av batterier. Det er jo knapt så det kan merkes i en statsbudsjettpost. Så det er noe vi kunne tenkt oss å være med på.

Vi har hatt de samme argumentene i forbindelse med statsbudsjettet, men jeg kunne tenke meg å gjøre oppmerksom på kanskje en liten misforståelse i en av merknadene i innstillingen til Stortinget som vi behandler i dag. På side 2 i innstillingen har Høyre opprinnelig skrevet noen merknader helt nederst i venstre kolonne. Dette er egentlig til Venstre og kanskje til Kristelig Folkeparti, for det står at partiene er med på Høyres bemerkning om at man mener at dagens støtteordninger, kombinert med dem som foreslås i dag, er gode nok tiltak, og at vi stemmer derfor imot Venstres forslag om flåtedrift. Se litt på det, for Venstre er med på beskrivelsen av det.

Når det gjelder offentlig flåtedrift, har flere av talerne i dag vært inne på at det i dag finnes en rekke støtteordninger for bruk av elbiler. Dessuten er det slik at den enkelte kommune, fylkeskommune, eller foretak eller hva det måtte være må vurdere dette selv uten å ha ytterligere anmerkninger til dette. I tillegg vet vi at mange kommuner, også Oslo, har en satsing på naturgass som drivstoffkilde. Det er veldig godt for nærmiljøet også. I tillegg til det vet vi at vi gjentatte ganger i denne sal har hatt diskusjoner om biodrivstoff. Så her er det mange veier til mål. Høyre har sagt at vi ikke ønsker å legge oss opp i hvordan kommunene styrer dette – det er staten som skal komme med rammevilkårene – og ikke påvirke det på andre måter enn dette.

Vi synes at disse forslagene som slippes igjennom til Stortinget i dag, er beskjedne og avdekker to små mangler, nemlig problemet med likebehandling mellom kjøp og leasing, ikke minst det knøttlille forslaget om leasing av batterier på bilene. De er så små at til og med regjeringspartienes stortingsrepresentanter burde kunne stemme på dem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:00:53]: Det å gå over til elektriske biler er en betydelig endring, og som alle forstår, vil det innebære noe tid, sånn at en har på plass alle de deler som trengs for at det skal skje på en trygg og sikker måte.

For å få til den overgangen må en ikke ha forutsigbare rammebetingelser, en må tvert imot ha forutsigbare endrede rammebetingelser. Bare forutsigbare endrede rammebetingelser gir trygghet for både produsent, bransje og den enkelte bileier. Vi må altså ta stilling til dagens situasjon, hva som er framtidas mål, og den endringstakt som vi ønsker for at en skal nå målet. Vi må se helheten, vi må se alternative transportkilder. Vi må på dette området som på andre områder i transportsektoren se en helhet, hvor en bruker pisk på enkelte energikilder eller bilstørrelser og gulrot på andre for å dyrke fram den atferden som er mest gunstig.

Elektriske biler er i dag svært gunstig behandlet, jeg vil understreke – svært gunstig. Det er ikke engangsavgift, det er ikke moms, det er ikke veibruksavgift, det er laveste årsavgiftssats, det er rett til å kjøre i kollektivfeltene, gratis parkering og fri passering i bomringene. Hva mer er så da å kreve? Jo, det er jo kommet forslag om å kreve mer. Jeg vil si før jeg går inn på det, at det er helt riktig at en har lave introduksjonsavgifter på elektriske biler. Hvis en i et tidsperspektiv framover ser at en skal nå et mål, må en også være veldig tydelig på at da vil avgiftene øke. Det er over tid ikke riktig at elektriske biler skal fritas f.eks. for moms og veibruksavgift. Når en når målet, og en kommer opp i et visst omfang av slike biler, må en si greit ifra om at da får vi også en økning av avgiftene. Vi får altså til en annen atferd samtidig som vi finansierer de goder som er nødvendige, gjennom biltrafikken.

Når det gjelder de to konkrete forslagene, er regjeringspartiene ikke enige i dem. Jeg vil bare si kort omkring det at det er ikke hensiktsmessig å ha tilskuddsordninger til offentlig innkjøp av elektriske biler. Det blir tilskudd til seg sjøl, så det kan ordnes på mindre byråkratiske måter. Og det å gå inn på momsfritak på leasing er både kompliserende og kan ikke være et prioritert skatteletteområde for regjeringspartiene.

Det som imidlertid er det store behovet – og der skjer det gledelige ting – er behovet for å forbedre bilene teknisk. Der er de internasjonale bilselskapene langt framme. Også de som har sitt område i Norge og i Norden, påvirker med sin økonomiske kraft, og det er viktig å tilrettelegge for det. Det er også viktig å tilrettelegge for ladestasjoner utover i landet, slik at dette kan bli en energiform for kjøretøyer som er godt brukbare fra Finnmark til Sørlandets kyst. Men, til slutt, dette trenger som sagt sin tid, og vi trenger nye motorer som er tilpasset våre vanskelige klimatiske forhold i Norge. Derfor er vi inne på en god måte her gjennom en svært gunstig avgiftsbeleggelse og en positiv holdning fra regjeringa. Så det borger bra på dette området.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:05:01]: Takk til forslagsstilleren, som viser et utrettelig engasjement på dette feltet. Det kan vel ha noe med å gjøre at hun var nestleder i samferdselskomiteen i forrige periode, også, tenker jeg.

Det er jo begrensede forslag som her legges på bordet, men vi er vel ikke så veldig overrasket over at de ikke har funnet gehør hos flertallet. En proveny av dette vil være svært begrenset, og Lundteigen sa klart at dette ikke var noe man ville prioritere. Det tar vi til etterretning.

Det er ingen tvil om at elbiler er i en svært gunstig situasjon når det gjelder avgifter – både moms og engangsavgift – så mye er allerede lagt til rette for at bruken av elbiler skulle kunne øke betraktelig. Det skal i sannhetens navn sies.

Så kan man jo spørre seg: Hvorfor har ikke bruken økt mer enn det den har? Det tror jeg rett og slett går på hvilken kapasitet dagens elbilpark har, ikke minst hvor mange som kan kjøre i disse bilene, og hvor lenge det går mellom hver lading. Så dette er også en oppfordring til produsentene om at skal dette bli mer attraktivt, er det mer som kreves fra deres side også.

Myndighetene har i stor grad stilt opp på det avgiftspolitiske nivået, positivt, slik at det er ikke så veldig mye mer man kan gjøre fra politisk hånd, etter min mening. Men disse to, tre små forslagene kunne kanskje bidra litt ytterligere.

I broderskapets ånd tar jeg opp det forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak, og som representanten Kambe overlot til undertegnede å ta opp.

Presidenten: Da har representanten Hans Olav Syversen tatt opp det forslaget han selv nevnte.

Borghild Tenden (V) [14:07:21]: Jeg tror – og hører her i dag – at det er et felles mål for alle i denne sal at vi skal ha flest mulig miljøvennlige biler rullende på veiene våre. Det er mange virkemidler for å få det til, men jeg skal la hele den diskusjonen ligge.

Vårt hovedærend med det dokumentforslaget vi nå behandler, er å fremme tiltak for å øke bruken av elbiler, ikke minst når det gjelder den offentlige bilparken. Her er det et stort, uforløst potensial. Spørsmålet er hvordan dette kan forløses. Tall fra Norstart viser at det offentlige ikke eier mer enn 66 elbiler. Det store potensialet for elbiler i den offentlige bilparken er ikke hentet ut. Av de 2 850 elbilene i Norge eies 98 pst. av privatpersoner og bedrifter, mens kun 2 pst. eies av det offentlige, som flere har vært inne på i dag.

Inntil 60 pst. av den offentlige bilparken kunne vært byttet ut med elbiler. Det ville tilsvare nærmere 6 000 kjøretøyer. I dag er bare 0,6 pst. av den offentlige bilparken elektrisk drevet. Prosjektet Grønn Bil har gjennom en studie kartlagt at 90 pst. av den offentlige bilparken i Norge kjører under 10 mil per dag, altså godt innenfor rekkevidden til dagens elbiler. Derfor er et av argumentene som fremføres av regjeringspartiene, nemlig at det offentlige ikke velger elbil av praktiske årsaker som f.eks. rekkevidde, irrelevant.

Det er også grunn til å vise til klimaforliket punkt 6.9, hvor avtalepartnerne – samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet – er enige om at «offentlige virksomheter må ligge i front innen bruk av lavutslippskjøretøy i egen virksomhet».

På denne bakgrunn er jeg i og for seg skuffet over at ingen andre enn Venstre ser behovet for en tilskuddsordning, slik at spesielt kommunesektoren får et ekstra incitament til å velge elbil. Men først og fremst er jeg skuffet over regjeringen og regjeringspartiene som i den innstillingen vi nå behandler, ikke kommer med ett eneste forslag eller antydning om tiltak for hvordan den offentlige sektor kan øke sin andel av elbiler. Tvert imot skrives det med bred pensel både av statsråden og av regjeringspartiene at det er mer enn nok tiltak for å stimulere til kjøp av elbil.

Jeg er enig i at det er mange gode tiltak. De fleste av tiltakene som berømmes her i dag, ble iverksatt av den forrige regjeringen. Men det er likevel åpenbart at noe må gjøres for at det offentlige tar sitt ansvar. Problemet oppstår når «det offentlige selv», gjennom regjeringen og statsråden, ikke mener det er behov for å gjøre noe. Det er også grunn til å minne om at det i arbeidsprogrammet til det partiet saksordføreren tilhører, står følgende interessante lesing på side 17:

«SV vil etablere en belønningsordning der statlig virksomhet og kommuner gis støtte til å kjøpe inn elbiler og plugg-inn-hybridbiler.»

Dette er påfallende likt det forslaget SV stemmer imot i dag, til tross for at saksordføreren i sitt innlegg taler varmt for elbiler i offentlig sektor. Det er en underlig øvelse vi er vitne til, men saksordføreren har god mulighet til å forklare hvorfor han stemmer imot Venstres forslag her i dag.

Regjeringspartiene avviser forslaget under henvisning til at skatter og avgifter behandles i statsbudsjettet. Dette er i beste fall et vikarierende argument. For det første har komiteen nå en parallell sak til behandling, Prop. 119 LS for 2009–2010, hvor det foreslås endringer i merverdiavgiftsreglene på kultur- og idrettsområdet, med et provenyanslag på 335 mill. kr årlig og om lag 110 mill. kr i bokført effekt i 2010. Til sammenligning vil provenyeffekten av merverdiendringene i representantforslaget være på 1–2 mill. kr. For det andre er forslagene som er fremmet i representantforslaget, direkte knyttet til henholdsvis statsbudsjettet for 2011 og revidert nasjonalbudsjett for 2010 og er således nettopp i tråd med det flertallet peker på.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:12:35]: Flere har vært inne på de betydelige fordeler som elbiler har på ulike områder i dag, så det er ingen grunn til å gjenta det ytterligere. Det ser ut til å være ganske bred enighet om at de tiltakene en har i dag, bør videreføres. Og ingen har for så vidt tatt til orde for betydelige tiltak utover det.

Så kan en jo lure litt på hvorfor det er såpass få elbiler i bruk. Komiteens leder – og flere andre også – har for så vidt vært innom det. Jeg tror at noe av forklaringen kan være at også elbiler må gå igjennom en ny utvikling, dvs. på teknologisiden. Og det har f.eks. sammenheng med batterikapasitet, som noen har vært inne på, og ikke minst det som går på ytelse, effekt og rekkevidden til elbiler.

Så er det vel også slik at bilkjøpere i en del sammenhenger er litt forfengelige. Design er altså viktig, tror jeg, for å stimulere til kjøp og bruk av elbiler. Det er mange ting som for så vidt ligger utenfor det Stortinget kan bestemme over, men som mer ligger på dem som skal utvikle framtidens elbiler, design m.m., i så måte.

Jeg tror det er viktig å understreke at det er en betydelig teknologiutvikling når det gjelder biler som bruker vanlig fossilt drivstoff, eller biler som bruker fossilt drivstoff i kombinasjon med andre drivstoff. Vi ser stadig flere eksempler på at en får biler med tradisjonelt fossilt brennstoff som yter mye, og som bruker lite. Det er på mange områder en rivende utvikling innenfor motorteknologien. Det kan også være grunnen til at de store bilselskapene kanskje i begrenset grad bruker midler og krefter på å utvikle nye elbiler. Men jeg tror gjennombruddet kommer, fordi det er viktig at en går i denne retningen.

Så noen få argumenter som i grunnen taler imot ytterligere tilskuddsordninger for elbiler: Dagens ordninger er for det første omfattende. Det er jo slik at en offentlig bedrift, en kommune eller en fylkeskommune som har valget mellom å kjøpe en vanlig bil og en elbil, har de samme avgiftsfordelene ved å kjøpe elbil – de er jo der allerede i dag – slik at valget med tanke på pris burde i hvert fall være enkelt hvis man mener det er viktig å stimulere bruken av elbiler. Jeg mener at den enkelte virksomhet må være best egnet til å vurdere hva slags kjøretøy en skal velge i den sammenhengen. Jeg tror ikke det er grunn til å legge skjul på – som enkelte andre også har vært inne på – at begrenset rekkevidde, lasteevne, passasjerplasser mv. kan være årsaker til at offentlige virksomheter i dag ikke velger elbiler.

Når det gjelder momsfritak m.m., er jeg ganske restriktiv, fordi jeg mener at momsfritak som ikke er begrunnet ut fra mer avgiftsmessige hensyn, bør en helst prøve å unngå. Momssystemet er allerede i dag i ferd med å utvikle seg i feil retning, med mange forskjellige satser og mange ulike fritaksordninger. Jeg mener det er bedre å bruke direkte støtteordninger, slik en gjør i forbindelse med å stimulere til bruk av elbiler.

Når det gjelder leasing, følger vi den brede vei, som regjeringen Bondevik slo inn på i sin tid. Da mente en at det ikke var gode nok argumenter for å utvide fritaket for elbiler til også å gjelde utleie og leasing.

Det er ikke sikkert at det alltid er nødvendig med statlig støtte for å få ting til å hende. Troen på statlig støtte i mange ulike sammenhenger er vel også litt overdreven. Men en kunne jo tenke seg at en gjenopplivet det gamle slagordet om å tenke globalt og handle lokalt, slik at kommuner som i en del sammenhenger ber om hjemler for å innføre miljøtiltak for å begrense bilbruk, faktisk også kunne se det litt i den store sammenhengen og si: Vi kan kjøpe elbiler på egen kjøl uten statlig bidrag utover det som er der i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arve Kambe (H) [14:17:56]: Det er flere som har vært inne på, også finansministeren, hvorfor det går tregt, selv om man er fornøyd med x antall tusen brukere i dag. Og ja, vi er helt sikre på at design, sikkerhet, funksjonalitet, rekkevidde og infrastruktur er viktig for å få økt antall elbiler.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Etter den uheldige situasjonen man fikk når det gjaldt rammebetingelser og biodrivstoff i forbindelse med statsbudsjettet, kan det tenkes at regjeringen har mistet noe tillit med hensyn til de gode vilkårene som i dag gjelder for elbiler, og som i dag gjør det økonomisk interessant for veldig mange? Er det slik at ganske mange ikke lenger vil stole på at regjeringen vil opprettholde disse ordningene de neste årene, og at det dermed kan være med på å motvirke bruk av elbiler?

Det andre jeg ønsker svar på, er hva finansministeren vil gjøre for å sørge for at pengene fra krisebudsjettet blir brukt til infrastrukturtiltak.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:19:05]: Når det gjelder første del av spørsmålet, er det ingen planer om å endre de rammevilkår som er der i dag. Snarere har finansministeren ved en tidligere anledning uttalt at det heller ikke er aktuelt å foreslå å innføre veibruksavgift på elbiler i denne perioden. Så det burde jo være et rimelig langsiktig og bra signal.

For øvrig, når det gjelder andre del av spørsmålet, om krisetiltak og midler som blir brukt til samferdsel og ulike infrastrukturinvesteringer, tror vi at det kommer til å gå seg til, slik at de pengene som blir bevilget, brukes til de tiltak de er tenkt bevilget til. Men hvis representanten tenker på at det fra et år til annet overføres bevilgninger, f.eks., har jo det sammenheng med at det er store prosjekter, som gjør at det alltid vil bli litt ettersom hva som detter ned på den ene siden eller på den andre siden av et årsskifte – men jeg er ikke sikker på om det var det representanten mente? Men da kan han ha mulighet til å spørre en gang til, så kan jeg gi et nytt svar.

Borghild Tenden (V) [14:20:14]: Jeg hører finansministeren gjenta at den enkelte virksomhet er best egnet til å vurdere slike forhold, altså hvorvidt de skal kjøpe elbil eller ikke. Og så er han opptatt av design, at bileiere er litt jålete og vil ha flotte biler. Nå er det jo kommet ganske mange fine elbiler etter hvert – ikke alle like vakre, det er jeg enig med finansministeren i.

Men jeg er opptatt av det offentlige. Ser ikke finansministeren at det er behov for at vi fra sentralt hold gjør noe for å stimulere kommunene og det offentlige til å investere i elbiler? Det ville gjøre mye for miljøet i tettbygde strøk og i byer.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:21:03]: Nå mener jo jeg at vi faktisk gjør ganske mye gjennom de tiltak som allerede er der i dag, særlig på kjøpssiden og de fordeler som er knyttet opp mot bruk av elbiler, og for så vidt også fordeler som kommunene selv, eller i hvert fall bompengeselskaper, er med på å finansiere. Så jeg mener at hvis kommunene veldig gjerne vil, ligger det muligheter innenfor de økonomiske rammer som kommunene har i dag, til å tenke globalt og handle lokalt.

Ellers har jeg tro på at f.eks. batteriteknologien kommer, det er bare å se på det som skjer med mobiltelefoner og utviklingen av den type teknologi. Det er bare et tidsspørsmål, tror jeg, før det slår igjennom også når det gjelder elbiler. For øvrig hadde jeg tilbud om å prøve en elbil som var fryktelig kvass, men jeg turte ikke å ta sjansen. Den gikk fra null til hundre på under fem sekunder.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:22:11]: Jeg la merke til at finansministeren holdt seg til Bondevik-regjeringens ønske om å gå den brede vei. Det er vel noe mange av oss har erfart, at det er lettere å følge den brede vei enn den smale. Og særlig hvis man skal kjøre fra null til hundre på fem sekunder, bør vel veien være rimelig bred!

Jeg hadde tenkt å spørre finansministeren om både å tenke globalt og handle lokalt. Jeg skal ikke utfordre finansministeren til å bytte ut de svarte regjeringsbilene med andre typer biler, men hva er det egentlig departementene kunne bidratt med for å sørge for at det slagordet vi alle har hørt i mange år, får et konkret innhold også her?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:23:03]: Jeg tror at de ulike direktorater, f.eks., kan bidra. Vi ser eksempel på at Klima- og forurensningsdirektoratet bidrar på sykkelsiden. Så det er mange muligheter. Det ligger for så vidt ingen begrensninger i det et direktorat, lokale institusjoner og kontorer i statsforvaltningen kan gjøre av slike ting på egen hånd. Det vi fra regjeringens side selvsagt kunne bidratt med, var å komme med milde og gode oppfordringer, og kanskje også litt strengere oppfordringer, om å gjøre det på denne måten – en behøver ikke nødvendigvis ha en avgiftslette i baklomma for å få det til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Egeland (SV) [14:24:09]: Så vidt jeg har skjønt, har krisetiltaksmidlene for ladestasjoner blitt en stor suksess. Jeg er helt sikker på at om de ikke er fullt ut brukt opp nå, kommer de til å bli det. Det er nå omtrent like mange offentlige ladestasjoner som det er elbiler. Det er viktig å ha en slik infrastruktur.

Til Kenneth Svendsen har jeg lyst til å si at jeg ikke påstår at elbiler er brukbare til alle formål. Men jeg tror vi kan være enige om at det kan brukes elbiler i atskillig større grad enn i dag, og særlig i offentlig sektor. Det er det ikke noen tvil om. Det er klart at det vil bedre de totale utslippene fra veitrafikken om vi fikk større bruk av elbiler.

Så har mange lurt på hvorfor elbiler ikke blir mer brukt når prisen er så attraktiv. Når det gjelder det offentlige, har det nok noe å si at en er avhengig av biler som blir intenst brukt, en vil ikke ha noen nr. 2-bil. Det kan være i ferd med å endre seg nå. Men jeg har av og til hatt følelsen av at du nærmest må gi bort elbilene til kommunene for å få kommunene til å bruke dem. Det trengs en sterkere satsing på og ikke minst markedsføring av elbil, og bekjempelse av de mytene som er knyttet til elbiler.

Arve Kambe har helt sikkert rett i at mange er skeptiske nettopp fordi de ikke har kjørt elbil, sjøl ikke i valgkampen. Jeg har snakket med hjemmesjukepleiere som forteller at de slåss om å få bruke den ene bilen som er elbil, mens kommunens ledelse tror at bildet er et helt annet.

En illustrasjon på avgiftslettelse er at vi nå har den pussige situasjonen at elektriske scootere og motorsykler er billigere enn elektriske sykler, for på sykkelen er elmotoren et tillegg til den ordinære sykkelen.

De bilene vi nå kjøper, skal stort sett gå på norske veier fram til 2020. Derfor er det viktig, når vi skal ha en gjennomgang av avgiftspolitikken, å legge opp til en politikk som gjør at folk oppmuntres til å velge biler som ikke er avhengig av fossilt drivstoff alene. Det kan være elbiler, det kan være plug-in-biler og det kan være såkalte flexifuel-biler.

Ellers har jeg lyst til å takke for engasjementet, som har gitt oss en bra mulighet til å fokusere på viktigheten av elbil. Venstre er skuffet. Nå er det slik at denne saken er reist som en avgiftssak, ikke som en sak om hvordan – kanskje via transportkomiteen – vi kunne jobbet mer for å implementere elbil. Men jeg må si, som en forkjemper for elbil føler jeg meg vel med innstillinga. Vi har fått understreket at regjeringa vil ha flere elbiler på veiene, og det er det stort flertall for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.