Sak 2-3 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [11:14:07]: (ordførar for sak nr. 3): Me skal i dag, som presidenten sa, diskutera to saker. Den eine er om ein gjennomgang av vilkåra for enkeltpersonføretak, og den andre er om investeringsfond for enkeltpersonføretak, med mål om å få vekst i talet på nyetableringar. Det er viktig å leggja til rette for ny lønsam næringsverksemd som me kan leva av i framtida. Ein viktig del av ein god næringspolitikk er å føra ein stabil økonomisk politikk og gje næringslivet stabile og gode rammevilkår som gjeld for alle, også for enkeltpersonføretak.

Me er veldig einige om at det å få vekst i talet på nyetableringar er viktig. Og det er gledeleg når Ole Petter Nyhaug i Synovate hevdar at det vil verta ein vekst av gründerbedrifter i 2010. Då er det viktig at det er attraktivt å vera gründer, og at me let entreprenørskapsånda verta ein del av den norske kulturen. Derfor har regjeringa m.a. lagt fram ein eigen handlingsplan for entreprenørskap i utanninga. Me ønskjer at ei slik utdanning skal halda høgare kvalitet, og at det skal verta meir entreprenørskapsutdanning i heile Noreg, frå grunnskule til universitet og høgskule.

Regjeringa har varsla at i samband med evalueringa av Skattereforma vil ein viktig del av ho vera å vurdera om skattesystemet likebehandlar ulike former for verksemder. I samband med dette skal ein òg sjå på skilnadene i skattlegging og sosiale rettar mellom lønstakarar og enkeltpersonføretak. Det er viktig at dette vert greidd ut ordentleg, og me vil koma tilbake til debatten på dette området i samband med saka som vert lagd fram våren 2011. Likevel vil eg påpeika dei endringane som vart gjorde i 2008 for fødsels- og adopsjonspengar for sjølvstendig næringsdrivande. Dette var ei viktig sak for mange kvinner som driv bedrifter, og da det vart ei raud-grøn regjering, vart det orden på det. I dei fem åra eg har vore på Stortinget, har satsing på gründerar og entreprenørskap vore ei stor fokusering frå regjeringa.

Forenkling, kapitaltilgang og det offentlege verkemiddelapparatet er viktig. Når det gjeld forenkling, er regjeringa godt i gang med tiltak, m.a. elektronisk innrapportering gjennom satsing på Altinn. Men eit av dei viktigaste tiltaka, meiner eg, er at kvar gong me innfører nye reglar, må me alltid sjekka om dette er naudsynt òg for dei små bedriftene.

Me starta i det første budsjettet rett etter Bondevik II med ei viktig styrking av verkemiddelapparatet. Innovasjon Norge har vorte styrkt kvart einaste år, til glede for mange gründerar og selskap rundt om i heile landet. At opposisjonen i sin merknad ikkje meiner dette er viktig, får stå for deira rekning. På den eine sida omhandlar forslaget tilgang på kapital, og på den andre sida skriv forslagsstillarane, saman med resten av opposisjonen, at det å styrkja Innovasjon Norge ikkje er interessant. Og så syner dei til ei undersøking som meiner at dette ikkje er viktig. Eg veit ikkje om ei einaste bedrift eller ein einaste gründer som har fått pengar frå Innovasjon Norge, som ikkje synest det er viktig at regjeringa har styrkt dette.

I løpet av dei fire åra eg sat i næringskomiteen, fekk eg innspel frå utallige små bedrifter som ønskte sterkare tilgang til oppstartskapital, og da regjeringa som ein del av tiltakspakka la inn eit ekstra landsdekkjande etablerarstipend på 150 mill. kr, var søknaden veldig stor og midlane brukte opp etter berre kort tid. Det er stor etterspørsel etter midlane i Innovasjon Norge, og gründerar og dei som driv små bedrifter, bør merka seg haldninga til opposisjonen her.

Men eg er einig med opposisjonen i at både Forskingsrådet og SkatteFUNN er viktige verkemiddel. Evalueringa av SkatteFUNN synte at dette var eit godt fungerande verkemiddel for mange små og mellomstore bedrifter. Derfor er det vidareført.

Når det gjeld investeringsfond, vil eg seia at dette har vore greidd ut før, og anbefalinga har så langt vore ikkje å gå for eit slikt fond.

Det eg lurar på, er om ein ikkje like godt kunne driva eit AS, om utfordringa ligg i at ein ikkje kan setja av kapital på same måten som i eit AS. I dette tilfellet kan det ikkje vera revisjonskostnaden som hindrar det. Eg registrerer at opposisjonen skriv at dei ikkje kan det på grunn av revisjonskostnadane, men det er ein liten logisk brest i det resonnementet, slik eg ser, fordi dei samanliknar det med AS som får lov å ha pengane sine ståande i bedrifta, men dei betalar jo revisjonsrekninga si.

No er det ein eigen debatt om revisjonsplikt for små selskap, som regjeringa skal koma tilbake til. Eg erkjenner at ikkje alle enkeltpersonføretak kan gjera seg om til eit AS, og for desse kan kanskje eit slikt fond vera ei løysing.

Jørund Rytman (FrP) [11:19:30]: (ordfører for sak nr. 2): Som saksordfører for Dokument 8:67 S for 2009–2010, representantforslag fra Høyre om investeringsfond for enkeltpersonforetak, vil jeg først si noen ord om dette.

Forslaget går helt konkret ut på at man ber regjeringen utrede innføring av et investeringsfond for selvstendig næringsdrivende og legger fram en sak om dette for Stortinget. Det er et forslag som støttes av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mens flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avviser dette. Dette flertallet mener at det er flere grunner for ikke å utrede dette. Hovedgrunnen er at et offentlig utvalg, det såkalte Uttaksutvalget som vurderte skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling, utredet dette i sitt arbeid. Dette utvalget avviste et slikt fond, bl.a. med henvisning til Skattereformen i 1992, som bl.a. gikk ut på å bli kvitt slike fond, da dette i praksis er å gi skattekreditt. Flertallet mener også at det ikke er vesentlig skattemessig forskjell mellom å være organisert som et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Flertallet sier imidlertid i sine merknader at det for enkeltpersonforetak kan være en utfordring at overskudd skattlegges fortløpende som personinntekt, mens en aksjonær kun skattlegges ekstra ved utdelingstidspunktet.

Et samlet mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det er nettopp dette som er noe av utfordringen. Videre må det tas med i betraktningen at andre nordiske land har fått på plass liknende ordninger som representantforslaget lanserer. Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg i saken, er positive til forslaget. Dette gjelder NHO, Bedriftsforbundet, Norskog, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Disse påpeker bl.a. at enkeltpersonforetak har kommet dårlig ut av Skattereformen i 2006, der skattebyrden ble økt.

Jeg vil også påpeke og minne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at det i Soria Moria II-erklæringen sies at man vil evaluere

«de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonforetak sammenliknet med aksjeselskap».

Da synes jeg det er rart at en fondsordning for investeringsfond ikke blir med i en slik vurdering. Uttaksutvalget presenterte sitt arbeid i januar 2005, altså lenge før valget. Da blir det litt underlig å dekke seg bak denne utredningen, med mindre man rett og slett ikke var kjent med den under arbeidet med Soria Moria-erklæringen.

Jeg vil også minne om at Senterpartiet i merknads form for ca. fem–seks år siden sa at de ønsket en slik utreding velkommen og foreslo det.

I anledning denne sak om forslag om investeringsfond for enkeltpersonforetak vises det til det såkalte Uttaksutvalget, som vurderte uttaksmodell. Utvalget avviste som kjent dette, og anbefalte i stedet et risikotillegg i skjermingsrenten i foretaksmodellen. Fremskrittspartiet foreslår også derfor at man i tråd med Uttaksutvalgets anbefaling øker skjermingsfradraget i foretaksmodellen med et risikotillegg. Da vil man oppnå noe av det samme som det representantforslaget vi nå behandler, tar sikte på å oppnå.

Når det gjelder representantforslaget fra Venstre, Dokument 8:85 S for 2009–1010, der man ber om en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak, støtter vi i Fremskrittspartiet helhjertet dette. Dette er også noe vi i Fremskrittspartiet for knapt ett år siden foreslo i et representantforslag, Dokument nr. 8:74 for 2008–2009, om å få en sak om bedre regler for næringsdrivende og gründere som driver enkeltpersonforetak. Jeg viser også til representantforslag Dokument 8:50 S for 2009–2010 fra Fremskrittspartiet om at det utarbeides en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, som nylig har blitt behandlet i næringskomiteen og debattert her i Stortinget. Det er også andre forslag, bl.a. fra Høyre, som omhandler bedre rammevilkår for næringsdrivende, som har vært oppe til behandling og debatt her i Stortinget.

Felles for alle forslagene er at de blir møtt med samme uvilje fra regjeringspartiene, selv om jeg i siste stortingsvalgkamp hørte partiene si noe annet, og selv om det i Soria Moria II sies noe annet. Så spørsmålet er når det kommer noen saker fra regjeringen om bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. Når vil f.eks. Stortinget bli forelagt sak om revisorplikten for små bedrifter? Hva vil finansministeren gjøre for at det igjen blir attraktivt å etablere enkeltpersonforetak framfor f.eks. NUF, og at det blir mer attraktivt å etablere et vanlig norsk aksjeselskap framfor NUF? Og hvorfor tror regjeringen at det i år gikk 1. mai-tog med paroler om like sosiale rettigheter for dem som driver enkeltpersonforetak?

Jeg savner en offensiv holdning fra regjeringen på dette området. Er det noe vi nettopp bør stimulere til i disse tider, er det å få flere til å etablere eget firma og bidra til verdiskaping og flere skatteinntekter.

Jeg vil avslutningsvis ta opp forslagene som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre i sakene nr. 2 og 3.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har framsatt de forslag som han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [11:24:51]: Det er riktig, som forrige taler sier, at de små bedriftene står for veldig mye av innovasjonen og nyskapingen i økonomien. Det kan være mye som tyder på at regjeringen har en større kapitalslitasje enn man har innsats for å stimulere til det. Det viser bl.a. Verdensbankens Doing Business-rapport, som man har en tendens til å prøve å dra fram, men som viser at vi faller på indeksene over konkurransedyktighet. Det er alvorlig.

Men SMB – eller de små og mellomstore bedriftene – står for en uhyre stor andel av både sysselsetting og verdiskaping i Norge. Det er mer enn 99 pst. av alle bedrifter. De står for ca. 50 pst. av verdiskapingen, og de sysselsetter ca. 1 million nordmenn.

Nå er det jo begge deler av små og mellomstore bedrifter – de er organisert både som enkeltpersonforetak og som aksjeselskap. Særlig for en god del små er det uhensiktsmessig å organisere seg som aksjeselskap. Det er for dyrt, man pådrar seg ganske høye kostnader, og den enkelte velger da heller å ta risikoen gjennom enkeltpersonforetak. Så har vi landbruket, som er nokså spesielt, gjennom at de i konsesjonsloven er pålagt å velge enkeltpersonforetak som selskapsform.

Det er mye i statistikken som tilsier at man skal være litt bekymret over enkeltpersonforetakenes stilling, bl.a. den store veksten i NUF-er. Det er en vekst som man ikke har sett tilsvarende av i Sverige, bl.a. Det er en av grunnene til at Høyre har foreslått investeringsfond, for der har man en tilsvarende ordning. Men jeg merker meg at man i flertallsinnstillingen argumenterer veldig sterkt rundt dette med at det er en oppfatning av at aksjonærer har en gunstigere skattebehandling enn enkeltpersonforetak.

Det er mulig at det bare er en oppfatning, og at finansministeren der kan finne støtte i det, men jeg merker meg også at man sier at det er tungtveiende grunner mot å innføre det, og man sier at det egentlig bare er begrensninger i kapitalmarkedet fordi det er skattekreditter vi snakker om. Men skattekreditter betyr faktisk noe for de fleste. Det har noe med egenkapital og det å komme til en bank å gjøre, og det har også noe med realisering av eksisterende kapital i bedriften å gjøre. Hvis man blir underlagt gevinstbeskatning før man reinvesterer, bl.a., svekker det åpenbart bedriften.

Når Senterpartiet i 2004 faktisk selv foreslo å innføre et investeringsfond à la det vi nå har foreslått, må det jo falle Senterpartiet uhyre tungt for brystet at man kan bruke så klare ord når man avviser det forslaget som Høyre her har fremmet. Det skal bli litt interessant å høre hvordan man skal gli ut av det. For det er også, som saksordføreren fra Fremskrittspartiet sa, en bred støtte for dette ute blant høringsinstansene. Det sies også i Soria Moria II at man skal evaluere de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonforetak sammenlignet med AS. Så det ser jeg fram til å høre en forklaring på.

Så litt til Dokument 8:85 S. Vi støtter helhjertet en gjennomgang av betingelsene for enkeltpersonforetak. Men jeg synes den gjennomgangen finansministeren hadde av lønn, var spesielt interessant. Det er jo riktig at arbeidsgiveravgiften er en del av lønn. Men det er kanskje også der vi finner mye av grunnen til at det er en oppfatning av at enkeltpersonforetak har så mye mer ugunstig skattebetraktning. De aller, aller fleste regner ikke arbeidsgiveravgift som en del av lønn. Det å få synliggjort at arbeidsgiveravgift faktisk er en godtgjørelse, tror jeg ville bli meget interessant, både fordi man ville få rettet offentlig oppmerksomhet rundt det faktiske lønnsnivået i Norge, og fordi man ville få en reell debatt rundt det faktiske skattenivået hvis man synliggjorde det. Derfor har vi framsatt forslag om at man skal komme tilbake i statsbudsjettet med en diskusjon om hvordan dette kan synliggjøres på lønnsoppgaven til folk.

Lars Egeland (SV) [11:30:08]: Enkeltpersonforetak er viktige som etablererbedrifter – og for enkelte som vil drive en beskjeden næringsvirksomhet. Og det er viktig at de får forhold som gjør at de kan utvikle seg, som saksordføreren Eldegard redegjorde for i sitt innlegg.

Men det er et dilemma her. Det er all grunn til å advare mot at enkeltpersonforetak skal avløse det vanlige ansettelsesforholdet i arbeidslivet og bidra til sosial dumping, for det er ingen grunn til å legge skjul på at vi ser mange enkeltpersonforetak i forbindelse med kontraktørvirksomhet og sosial dumping. En del av veksten i antall enkeltpersonforetak kan føres tilbake til dette.

Vi ser en utvikling der ulike selskaper, som f.eks. ferdighusfabrikker eller vikarbyråer, benytter enkeltpersonforetak i stedet for å ha egne ansatte, eventuelt driver utleie av slik arbeidskraft. I en del næringer har vi sett at folk må slutte som ansatte, kommer inn igjen som enkeltpersonforetak og leverer faktura i stedet for timelister. Det er ingen positiv utvikling. En overgang til enkeltpersonforetak gjør det vanskeligere å følge opp helse, miljø og sikkerhet, personalutvikling og kompetanseutvikling.

Finansministeren har i saken redegjort for at det ikke er slik at enkeltpersonforetak kommer verre ut skattemessig. Faktisk er det jo slik at enkeltpersonforetak ofte kan komme bedre ut i forhold til arbeidstakere ved at de kan trekke fra utgifter til bil, utstyr, faglitteratur, campingvogn osv. Men de må også ta medaljens bakside, og det viktigste er at de ikke har noen oppsigelsestid og får svekket økonomi ved permittering.

Fagbevegelsens folk forteller at de fleste skitne konkurser, med mislighold av arbeidsgiveransvar, som de møter, er nettopp gjennom enkeltpersonforetak, spesielt de som er registrert som norsk avdeling av utenlandsk foretak. De er oftest representert ved konkurser som baserer seg på useriøsitet – ikke utbetalt lønn/feriepenger, ikke betalt skatt/moms.

Slik arbeidslivet utvikler seg, og ikke minst reglene fra EU og EØS, er flere enkeltpersonforetak en farlig vei, da selskapene brukes til å omgå regler og forhold i arbeidslivet, som f.eks. allmenngjøringsinstituttet, solidaransvar, innsynsrett osv.

Utviklinga i bruk av enkeltpersonforetak har svekket fagbevegelsen alvorlig i flere europeiske land, f.eks. Tyskland og England. I England har vi sett en enorm bruk av kontraktører og en sterkt svekket byggebransje. I Tyskland er både slakteriene og byggebransjen svekket av den samme utviklinga.

En utvikling der det gis lettelser for å bli registrert, og som gjør det mer attraktivt å drive «selvstendig næringsvirksomhet» uten å avklare arbeidstakerbegrepet opp mot sjølstendig næringsvirksomhet, mener jeg uten tvil vil være en trussel mot det ordinære arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet, en effektiv måte å drive fagforeningsknusing på.

SV mener derfor at det er riktig å satse på støttetiltak til reelle enkeltpersonforetak, på veiledning og annen hjelp – en aktiv entreprenørskapspolitikk. Men vi har ikke behov for å gjøre det enda mer attraktivt å drive enkeltpersonforetak på bekostning av vanlig tilsetting.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:33:58]: En av årsakene til at vi i Norge står der vi står, er at vi har et seriøst næringsliv. I det ligger at en kontinuerlig har et våkent øye for useriøs næringsvirksomhet, enten det dreier seg om en selskapsform der aksjeselskapet har begrenset ansvar, eller det er sjølstendig næringsdrivende. Det har historisk vært ulike selskapsformer, og sånn vil det være. Det krever at en følger det opp, og at en sikrer at den ene selskapsformen ikke er bedre enn den andre når det gjelder å tilrettelegge for useriøs virksomhet. Det har jeg lyst til å si, på bakgrunn av det siste innlegget.

Vilkårene for sjølstendig næringsdrivende er et viktig spørsmål, og det er viktige dokumenter som behandles. Det er i Norge en lang historisk tradisjon for sjølstendig næringsdrivende, en tradisjon som har vært byggende, og der en har lagt til rette for en flittig arbeidslivskultur. Etter Senterpartiets vurdering er det behov for flere som starter sin næringsvirksomhet i en slik form for arbeidsliv, og for at en også tar godt vare på dem som driver slik virksomhet. De positive sidene ved sjølstendig næringsvirksomhet er langt større enn de eventuelt negative.

I Soria Moria II-erklæringen heter det at regjeringen vil

«i forbindelse med evalueringen av skattereformen vurdere de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonsforetak sammenliknet med aksjeselskap».

Senterpartiets linje er altså både enkeltpersonforetak – det som kalles sjølstendig næringsdrivende – og aksjeselskaper. Det er nødvendige selskapsformer for selskapsvirksomhet av ulik karakter. Når en har stor risiko, mange ansatte og en virksomhet som vokser utover sin start, finner de fleste det naturlig å etablere virksomheten som aksjeselskap. Det er rett og riktig. Sjølstendig næringsvirksomhet er mest attraktivt for gründere, for økonomiske virksomheter der familien i all hovedsak er arbeidskrafta, eller for virksomheter som har få ansatte.

Det er viktig med rammebetingelser både for aksjeselskaper og for sjølstendig næringsdrivende, slik at selskaper under NUF, Norskregistrert Utenlandsk Foretak, blir mindre aktuelt enn i dag. Jeg håper finansministeren legger seg på minne at vi skal få vilkår for sjølstendig næringsdrivende og aksjeselskaper slik at NUF ikke utvikler seg slik vi har sett, men går i motsatt retning, slik at vi får færre av disse selskapskonstruksjonene.

Sjølstendig næringsdrivende er altså – som et punkt nr. 1 – privatpersoner og næringsvirksomhet i ett og samme. Privatpersonene må skatte etter evne. Det betyr at hvis det overskuddet som er i selskapet, er stort, så gir det grunnlag for toppskatt. Sånn er systemet, det er systemets iboende logikk.

Punkt nr. 2: Når det så gjelder næringsvirksomheten, er det slik at det er større risiko ved å drive næring som sjølstendig næringsdrivende enn i aksjeselskapsform, for i aksjeselskapsformen har en begrenset økonomisk ansvar. Det skulle tilsi at beskatningen av næringsvirksomheten løpende tilrettelegges slik at den blir gunstigere enn for aksjeselskapsformen, i hvert fall ikke motsatt.

Det som blir prinsippene til Senterpartiet i den evaluering som nå skal skje i regjeringa, er at inntektsbeskatningen skjer på en slik måte at en får en forbedring av de muligheter som der ligger. En aktuell måte å gjøre det på er at sjølvstendig næringsdrivende som opparbeider inntekt fra ulike kilder, kan avsette det til en sperret konto. Det akkumuleres inntil et visst punkt og kan så brukes til engangsavskrivninger på det investeringsobjektet en har som sjølvstendig næringsdrivende, altså, du har en opparbeiding av investeringskapital som står på en sperret konto, og som, når investeringen skjer, brukes til engangsavskrivninger på beløpet. Dermed er det i virkeligheten en omplassering av kapital fra ett punkt til et annet innenfor selskapsformen sjølvstendig næringsdrivende.

Likeledes, når det gjelder formuesbeskatningen, er det jo vår linje at en bør ha et fritak for arbeidende kapital for sjølvstendig næringsdrivende, fordi hele poenget med formuesskatt er jo at det er en ekstraskatt på den arbeidsfrie inntekt over en viss størrelse. Og i enkeltpersonforetak vil beskatningen skje i form av inntekt, og dermed vil det bli en naturlig beskatning på inntektssida, og da er formuessida ulogisk.

Sosiale rettigheter er også en del, og det kommer med i de vurderingene som kommer.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:39:16]: Det er alltid interessant først å høre Lars Egeland og så Per Olaf Lundteigen. Jeg tenker som så, at du verden, det må være mye interessant som skjer i de storfraksjonsmøtene som regjeringspartiene har, for maken til ulik tilnærming til sentrale politikkområder skal du lete lenge etter!

Til Lars Egeland, med all respekt: Det var nesten slik at enkeltmannsforetak var en vederstyggelighet som stort sett bare var åsted for sosial dumping og andre fortredeligheter i denne verden – mens jeg føler meg mye mer på linje med Lundteigens tilnærming, at det er langt mer positivt enn negativt ved enkeltpersonforetakene. Så jeg er jo spent på – når regjeringen i arbeidet med en gjennomgang av skattereformen, hvor de ikke minst skal se på ulike former for beskatning på ulike områder – hvordan dette til syvende og sist skal ende, med så ulik tilnærming.

Fra Kristelig Folkepartis side ser vi på enkeltpersonforetak som noe positivt. Vi har en tung offentlig sektor i dette landet, så tung at den bærer oss gjennom både finanskriser og det som måtte være. Men det gjør jo ikke at vi kan legge oss helt i hvilestilling når det gjelder å sørge for gode arbeidsvilkår for dem som faktisk satser selv – satser egenkapital, kanskje legger ned utallige arbeidstimer. Vi må som offentlige myndigheter interessere oss for hvordan vi kan tilrettelegge slik at arbeidsplasser og næringsvirksomhet kan skapes. Og det er utgangspunktet for at vi stemmer for forslagene slik de foreligger.

Jeg hadde egentlig lyst til å utfordre regjeringspartiene på ett poeng knyttet til dette. Og fordi vi har en likelønnsdebatt som pågår nå – vi har ønsker om at det skal bli mer jevnbyrdighet innenfor arbeidslivet – kommer man ikke utenom at sosiale rettigheter er en viktig del knyttet til de foretakene vi her snakker om. Så mitt spørsmål er, siden opposisjonen for så vidt har fremmet flere forslag i den retning også: Hva vil man prioritere for å bidra til å nå det større målet man har, nemlig mer likestilling innenfor også denne delen av arbeidslivet? Har man noe å komme med, eller kan vi ikke forvente noe på den fronten? Det kunne i hvert fall vært interessant å høre om man har noen signaler å gi. Selv om man selvfølgelig ikke stemmer for forslagene, er det jo mulig å gi et signal eller to.

Borghild Tenden (V) [11:42:46]: Sammen med hundretalls andre gikk Trine Skei Grande og undertegnede i tog 1. mai for å slåss for bedre rettigheter og mindre forskjellsbehandling for de selvstendig næringsdrivende. Representanten Egeland skulle vært der og snakket med alle de unge, kreative, flotte kvinnene som ønsket å starte for seg selv, skape en arbeidsplass for seg selv og for andre. Mens regjering og regjeringspartiene viser en rørende omsorg for alle fagorganiserte når det gjelder å utstede garantier om at sykelønnsordningen og pensjonsrettigheter som AFP skal videreføres, fradrag fra fagforeningskontingenter skal utvides og arbeidstakernes rettigheter skal styrkes, er det fravær av omsorg og vilje for å gjøre noe med de selvstendig næringsdrivende, slik jeg ser det.

I den nye regjeringsplattformen Soria Moria II er gründere og/eller selvstendig næringsdrivende ikke nevnt en eneste gang. Enkeltpersonforetak er nevnt én gang, da i forbindelse med en lenge varslet gjennomgang av enkelte konsekvenser av skattereformen. Til sammenligning har omtale av arbeidstakernes rettigheter et eget omfattende avsnitt på to sider.

De selvstendig næringsdrivende skaper sine egne arbeidsplasser, bærer personlig den økonomiske risikoen for virksomheten og har verken rett til sykepenger eller arbeidsledighetstrygd. Likevel betaler de vesentlig mer skatt enn vanlige arbeidstakere med samme inntekt. En beregning utført av Skattebetalerforeningen viser at en inntekt på 300 000 kr gir 38 pst. høyere skatt i et enkeltpersonforetak enn den samme inntekten som mottatt lønn. Denne forskjellen er grovt urettferdig og svært diskriminerende. Venstre har ved en rekke anledninger fremmet forslag om å endre dette, regjeringspartiene har like ofte stemt imot.

Problemet er fraværet av argumentasjon fra regjeringen og regjeringspartiene. Det er ikke slik at de aller fleste enkeltpersonforetak er millionbutikker hvor den næringsdrivende nærmest kan skalte og valte med penger, gjøre tilpasninger eller komme unna med lite skatt. Tvert imot er inntektsnivået blant de selvstendig næringsdrivende ofte svært lavt. I et brev statsråden mottok fra Norsk jazzforum, GramArt og Musikernes fellesorganisasjon i fjor høst, framgår det at gjennomsnittsinntekten for musikere, sangere og dirigenter organisert i enkeltpersonforetak var i underkant av 185 000 kr. Essensen i brevet er for øvrig svært likt det som framgår av Venstres representantforslag: bedre sosiale rettigheter og skattemessig likebehandling, som også representanten Lundteigen var inne på.

Selvstendig næringsdrivende eller enkeltpersonforetak omfatter rundt 200 000 norske arbeidsplasser og utgjør rundt 50 pst. av alle norske foretak. Det å starte som selvstendig næringsdrivende er ofte en startfase for nye fremtidsrettede bedrifter, som Venstre vil ha flere av. Derfor er en diskriminering av selvstendig næringsdrivende et direkte hinder for fremtidsrettet innovasjon, som er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. Det kveler industrigründere, som ellers ville vært sentrale pionerer i teknologisk nyvinningsarbeid mot et karbonnøytralt samfunn, og dårlige sosiale rettigheter er det største hinderet for å få kvinnelige gründere i gang med egen virksomhet.

Når man leser svarbrevet fra statsråden, kan det virke som om det nærmest er en mistenkelig holdning til småbedrifter og selvstendig næringsdrivende med hensyn til hva de kan finne på om reglene endres. Jeg håper inderlig at dette ikke er tilfellet. Venstre ønsker en politikk som støtter nyskaperne og gründerne. Vi må støtte dem som tør å satse, som tror på en idé og som er villig til å ta sjansen for å skape morgendagens arbeidsplasser. Det må kort sagt bli ærefullt å tjene penger på å starte egen bedrift.

Det minste vi kunne gjøre, var å foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende. Dessverre blir dette avvist av regjeringspartiene under henvisning til en rekke tiltak som en eller annen gang skal vurderes av regjeringen, og som stort sett ikke har noen som helst relevans for enkeltpersonforetakene.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:47:34]: For det første vil jeg få lov til å si at det er både bra og positivt at folk starter egne selskaper, og at vi har mange gode gründere – jeg har hatt gleden av å møte noen den siste tiden. Så er det nok litt uenighet om hva slags virkemidler som er de beste, men en har bygd opp virkemiddelapparatet ikke minst for å kunne hjelpe både gründere og andre til å komme i gang med egen virksomhet.

Når det gjelder investeringsfond for selvstendig næringsdrivende, er det et spørsmål som tidligere har vært utredet. Det såkalte Uttaksutvalget vurderte dette i en innstilling som ble lagt fram i 2005. Det avviste et slikt forslag, bl.a. med henvisning til at en viktig del av skattereformen i 1992 var å bli kvitt slike fondsordninger. Disse ga i praksis en skattekreditt til virksomheter som hadde økonomi til å foreta avsetninger, noe som reelt sett betydde lavere skattesatser for slike firmaer. En mente at den type skattekreditter brøt med prinsippene om målene som ble lagt til grunn for skattereformen.

Jeg ser at det for mange enkeltpersonforetak kan være en utfordring at overskudd skattlegges fortløpende som personinntekt, mens en aksjonær kun skattlegges ekstra ved tidspunktet for utbytte eller aksjesalg. I en ideell verden kunne det kanskje vært slik at også enkeltpersonforetak hadde hatt den tøyeligheten. Dette ble imidlertid grundig utredet, og en kom i den utredningen fram til at en skulle ha det skillet som en har, mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Et annet forhold som også var inne i bildet, var at en så det som ganske komplisert å måtte ha nye regler både for regnskaps- og revisjonsplikt for enkeltpersonforetakene. Utvalget fikk bred støtte, og heller ikke regjeringen Bondevik valgte i sin tid å etablere en slik ordning for enkeltpersonforetak.

Når det gjelder den andre saken, som dreier seg om en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak, er jeg enig med forslagsstillerne i at det er selvsagt viktig å legge til rette for en ny og lønnsom næringsvirksomhet. Dette er noe regjeringen jobber for og skal jobbe for framover. Her er det mange ting en kan gjøre. Det ene er å skape trygge rammer i økonomien, slik at næringslivet har gode og stabile rammebetingelser som gjelder alle, inkludert enkeltpersonforetak. Forenklinger som blir gjort, kapitaltilgang og det offentlige virkemiddelapparatet er viktige deler av regjeringens næringspolitikk.

Regjeringen satser sterkt på elektronisk innrapportering og utvikling av gode elektroniske tjenester for næringslivet. Systemet med Altinn er kanskje en av de viktigste forenklinger som er gjort både for små bedrifter og mange andre den siste tiden. Etter mitt syn har regjeringen gjennomført flere tiltak som gjør det bedre for næringsdrivende og innovasjon, bl.a. også gjennom en betydelig satsing på Innovasjon Norge.

Etter mitt syn er det ikke behov for en ny, særskilt gjennomgang av tiltak utover det som er regjeringens politikk på de ulike områder. Så har flere vist til at når det gjelder likebehandling med hensyn til skatt, sosiale rettigheter m.m., vil dette bli sett på i forbindelse med evalueringen av skattereformen av 2006.

Jeg kan også bekrefte, på spørsmål fra representanten Syversen, at spørsmålet om sosiale rettigheter m.m. blir en del av den evalueringen som regjeringen skal legge fram for Stortinget om knapt et års tid, altså våren 2011.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [11:52:12]: Nå svarte statsråden avslutningsvis på det jeg egentlig lurte på: Når vil regjeringen legge fram en sak som gjelder den skattemessige forskjellsbehandlingen av enkeltpersonforetak og små bedrifter?

Men det statsråden ikke svarte på, og som jeg etterlyste i mitt innlegg, var spørsmålet om revisorplikt for små bedrifter. Jeg tror det for noen år siden, i hvert fall for en god stund siden, var et utvalg som så på dette. Jeg vil derfor se det som naturlig at det blir forelagt en sak for Stortinget om dette, som berører veldig mange små bedrifter.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:52:49]: Når det gjelder revisjonsplikten for små og mellomstore bedrifter, er nok den saken nærmere enn evalueringen som skal komme våren 2011. Vi jobber nå med saken i departementet, og det svaret jeg kan gi, er at her gjør man en vurdering av hvor langt man skal gå i revisjonsplikten for små bedrifter. Det er mange som har tatt opp dette spørsmålet med meg, ønsket om å ha en litt enklere revisjonsplikt enn for større selskaper. Det som taler imot det, er selvsagt kontrollaspektet. Men jeg kan bekrefte at vi har den saken til behandling nå, og tar sikte på å legge den fram så snart råd er.

Gunnar Gundersen (H) [11:53:33]: Jeg er av den oppfatning at de aller fleste som driver små enkeltpersonforetak, er ærlige, hederlige mennesker som jobber hardt. De tror på en idé, og det er ganske viktig både for omstillingsevne og verdiskaping i det norske samfunnet.

Så står vi her og hører en lang tirade fra SV-representanten Egeland, som stort sett går på å mistenkeliggjøre dem som driver egen virksomhet, og som egentlig innebærer at man har en mistanke om at dersom de ikke har gjort noe galt, kommer de til å planlegge å gjøre noe galt. Støtter finansministeren denne type innfallsvinkel til enkeltpersonforetak generelt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:54:24]: Folk som driver enkeltpersonforetak eller bedrifter for øvrig, er gjennomgående bra folk. Det tror jeg vi kan underskrive på. Men en skal ikke utelukke at det finnes brodne kar både blant folk som driver vanlige firmaer, og blant folk som driver enkeltmannsforetak. Men utgangspunktet er at det er folk som jobber hardt, som tror på en idé, og som bidrar betydelig både til sysselsetting og verdiskaping i Norge. Jeg hadde gleden av å treffe noen av dem på Hedmarken for en uke siden, og jeg er imponert over den jobben som blir gjort. Men jeg ser jo også at det er ting som kan bli gjort for å gjøre betingelsene bedre, ikke minst når det gjelder det å kunne komme over den vanskelige fasen fra å ha etablert en idé og fram til markedet. Et spørsmål som jeg tror vi bør diskutere i framtiden, er større støtte i det mer markedsrettede arbeidet for å få gjennomslag for ideen ute i markedet. Det er ofte det det skorter på, og det er ofte der det stopper.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:35]: Jeg hadde tenkt å fortsette med det besøket finansministeren har hatt hos gründere på Hedmarken, og da har jeg lyst til å spørre: Hva var det som opptok dem når det gjelder det vi som regjering og storting kan gjøre i forhold til det regelverket og de ordninger vi administrerer? Hva var det klare signalet man fikk i så måte som gjorde inntrykk på finansministeren?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:56:09]: Det sterkeste inntrykket var den troen de hadde på ideen sin og den måten som mange hadde satset på. Det imponerte meg. Så var de opptatt av dette med rapportering, skjemaer, som vi etter mitt syn er i god gjenge med når det gjelder å forenkle hverdagen for folk. Jeg viste jo i innlegget mitt til Altinn-systemet, som jeg mener er en betydelig hjelp for å gjøre det enklere å forholde seg til offentlige myndigheter. Så var de også opptatt av at én ting er å ha en idé, men noe annet er det å få solgt ideen, å få solgt et produkt. Så jeg ser jo tydelig at det kanskje er behov for noe større oppmerksomhet rundt det vi kan kalle markedsleddet.

Dette var tre ting som de var opptatt av. Men ellers er det også mitt inntrykk at en føler at det er gode ordninger for å komme i gang, altså i startfasen. Men det er helt sikkert mer vi kan gjøre. Jeg skal ved senere anledninger med glede komme tilbake til dette i Stortinget.

Borghild Tenden (V) [11:57:22]: Både i eierskapsmeldingen og i Soria Moria I ble det varslet en gjennomgang av gründerfinansieringen, herunder opprettelsen av en gründerbank. Mitt spørsmål er: Hvordan går det med denne gründerbanken? Det kunne jo hjelpe, som statsråden var inne på.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:57:46]: Jeg er ikke i stand til å gi noe svar på hvor den banken er. Men jeg har notert meg det, så jeg skal ta det med videre til rette vedkommende, som er næringsministeren. Generelt sett er det jo viktig at en har god tilgang på kapital, og det er også ett av de hinder som en ofte må over i en gründerbedrift, det som populært kalles for jernbadet, altså den perioden fra du har fått etablert troen på ideen til du skal kommersialisere den. Der har en jo hatt flere offentlige ordninger som skulle bidra til det, såkornkapital mv. Men jeg noterer meg begrepet «gründerbank», og så skal jeg overbringe spørsmålet til rette vedkommende.

Svein Flåtten (H) [11:58:48]: Jeg synes også at statsrådens besøk på Hedmarken blant forhåpentligvis lovlydige enkeltmannsforetak var interessant.

I diskusjonen om investeringsfond skriver statsråden til Stortinget at ideelt sett hadde det vært en fordel hvis man kunne hatt den samme skattekreditten for enkeltmannsforetak som man har for selskaper. Så sier han videre – og det sier også flertallet her – at det ikke er noe som har endret seg siden Uttaksutvalget sa noe om dette. Men dette gjelder egentlig tilgangen til kapital. Mener ikke statsråden at tilgangen til kapital og forholdet til bankene har endret seg betydelig siden 2005 da vi var på vei opp mot toppen av høykonjunkturen, i forhold til det som enkeltmannsforetakene nå sliter med? Ville ikke investeringsfond vært en atskillig bedre idé nå enn tidligere?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:59:49]: Jeg kan bekrefte at hedmarkinger er støe folk, selv om det er vanskelig å gå på rulleski når en ikke holder seg på beina, men det er en annen skål.

Ellers vil jeg for så vidt bare vise til det jeg har svart i tidligere replikker, at det er ting som har endret seg, og én ting som har endret seg, er at vi er inne i noen andre økonomiske omgivelser nå enn det vi var i, særlig i perioden 2006–2008. Det at vi nå også skal evaluere skattereformen fra 2006, er for så vidt også en imøtekommelse av det Flåtten tar opp, nemlig at det kan være ting som har endret seg siden 2006, og som gjør at en må se på dette med kapitaltilgang bl.a. til enkeltmannsforetak i lys av det. Jeg vil ikke forskuttere evalueringen, men jeg skal love at jeg også skal ta med meg de synspunktene som Flåtten her gir uttrykk for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Flåtten (H) [12:01:03]: Jeg tror jeg kan bekrefte at det ikke bare er på Hedmarken det finnes lovlydige enkeltmannsforetak. De finnes stort sett over hele landet, i hvert eneste fylke. Derfor faller et slikt innlegg som det representanten Egeland hadde her i dag, fullstendig på steingrunn i denne diskusjonen. Det er et understatement. Jeg synes det er alvorlige anklager mot dem som starter i det små, som bygger dette landet, og som har tenkt seg over i aksjeselskaper.

Til dette med aksjeselskap: Det er jo ikke en deling mellom det ene og det andre. Man må over i det etter hvert, men da må også det gjøres enklere. Da må det bli enklere å etablere aksjeselskaper, med en lavere aksjekapital, man må se på revisjonsplikt, og man må ikke minst se på skjemaveldet.

Så jeg må si at jeg er overrasket over den forskjellige tilnærmingen fra de forskjellige regjeringspartiene her, og ikke minst når jeg hører representanten Lundteigen som bruker betegnelsen «flittig» kultur i det norske samfunnet om enkeltmannsforetakene. Ja, det er helt riktig.

Jeg er for øvrig forundret over at han ikke i det hele tatt nevnte landbruket i sitt innlegg, for det er nemlig der enkeltmannsforetakene er særs viktige. Jeg må si, særlig til Lundteigens innlegg, for jeg oppfatter Senterpartiet som et parti som kjemper for de små foretakenes vilkår, at likevel skriver man merknader hvor ikke noe av det som representanten Lundteigen sier fra denne talerstolen, reflekteres i det hele tatt. Merknadene fra flertallet er i det store og hele bare en gjentagelse av brevet fra statsråden. Det synes jeg er ganske merkelig, særlig i en tid da vi vet at kapitalsituasjonen i landbruket er noe av det aller, aller viktigste, og at f.eks. dette kunne vært en liten del av en forbedring.

Så sa imidlertid Lundteigen at vårt forslag om investeringsfond vil være noe som man vil komme tilbake til siden. Det skal han kjempe for når man kommer så langt at det skal være en evaluering av skattereformen. Men han har ikke gjennomslag for en eneste setning i de merknadene som er skrevet denne gangen. Før jeg velger å tro på den typen utsagn til fordel for småbedriftene og enkeltmannsforetakene, må representanten Lundteigen overbevise meg om at han har gjennomslag også i merknader i en så vidt liten sak som dette.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Harberg (H) [12:04:13]: Det har vært sagt flere ganger her i dag og understreket at enkeltmannsforetak er en viktig bidragsyter i næringslivet, at det er viktige initiativ som tas, og de er en viktig start til mange av de større selskapene som vi har i dag. Det startet med enkeltmannsforetak, det startet med en idé, et engasjement, en innsats og noen som var villige til å ta risiko.

Da er det, som min forgjenger på talerstolen også sa, skremmende å høre retorikken fra SV, som altså ser helt bort fra den gruppen enkeltmannsforetak som altså har skapt disse verdiene, men bare snakker om svartmaling og enkelttilfeller som faller utenfor det systemet som vi alle sammen vil ha. Det kan vi finne i mange selskapsformer.

Det som jeg også la merke til, var at det her hørtes ut som, bl.a. fra saksordføreren, at det var så enkelt å velge hvilken selskapsform en ville ha. Nei, det er altså ikke det, for mange som skal starte opp i dag, skal skaffe kapital, og det skal stilles sikkerhet for den kapitalen. Det gjør at mange anbefales å ha nettopp et selvstendig firma, et enkeltmannsforetak, i den startfasen, som gjør at en lettere kan få kapital og få finansiert på en grei måte det de skal drive med. Da har de ikke tenkt på at dette kanskje blir en suksess som utvikler seg, og som andre skal overta. Da starter problemene. Når de har vist initiativ, når de har gjort en enorm innsats, når de har drevet verdiskaping og skapt noe som virkelig går, men ser at det kanskje er tid for at andre overtar, får de problemer når de skal selge dette og kanskje har lyst til å bruke kapitalen på nye ideer. Da forsvinner det i skatt, for de har ikke de samme mulighetene som de hadde hatt med et aksjeselskap.

For litt siden var det et stort oppslag i Agderposten om nettopp en slik sak. En dame, en gründer, tok over et falleferdig bygg og lagde en flott overnattingsbedrift. Nå ser en altså at hvis hun skal selge det, forsvinner kapitalen som hun kunne brukt til å starte opp noe annet. Den lokale arbeiderpartirepresentanten de Ruiter gikk ut med store ord i avisen og sa at slik kan vi ikke ha det, dette blir feil, dette rammer urettferdig. Siden har jeg ikke hørt noe fra de Ruiter. Jeg har heller ikke sett noe til hans uttalelser i de merknadene som ligger i saken, og jeg har ikke hørt noe i denne sal om at en vil følge opp nettopp det at dette blir feil, dette blir urettferdig.

Flere her har sagt at dette må vi se på. Likevel sitter vi altså i denne sal i dag og stemmer antakelig mot at vi skal se på det. Det må være tungt å svelge.

Gunvor Eldegard (A) [12:07:29]: Eg synest det er moro å diskutera næringspolitikk, og det er fint å vera medlem i eit parti som har eit engasjement for dette.

Eg vil seia at eg har i alle fall litt kjennskap til både det å vera tilsett og det å driva små selskap. Eg må seia at i løpet av alle dei åra høyrde eg aldri at dette var veldig vanskeleg. Fokuset i dei selskapa var mest på teknologiutvikling. Men så kom eg hit til Stortinget, og det første som skjedde, var at det kom lobbyistar som fortalde at det var så utruleg vanskeleg å driva bedrifter i dette landet. Eg meiner det går veldig fint an å driva bedrifter her i dag, men eg er heilt einig i at det alltid går an å verta betre. Derfor har regjeringa oppretta eit strategisk råd for SMB-ar, som skal støtta arbeidet når det skal leggjast fram ein eigen strategi for små og mellomstore bedrifter.

Eg kjenner godt til Kvinnenettverket i Follo, og dei fleste damene som var der, var organiserte i enkeltmannsbedrifter. Den utfordringa dei hadde, var støtte – kanskje frå Innovasjon Norge – i oppstartsfasen, noko som opposisjonen faktisk skriv i merknadene ikkje er interessant. Det synest eg er utruleg alvorleg. Eg er veldig glad for at regjeringa fokuserer på kvinnelege entreprenørar og gir dei moglegheit for oppstartskapital, for det er faktisk ikkje så ofte at desse kvinnene brukar SkatteFUNN-ordninga eller Forskingsrådet som verkemiddel.

Det kom spørsmål her om likestilling. Det var faktisk vår regjering som innførte fødselspengar og adopsjonspengar for sjølvstendig næringsdrivande kvinner – som er viktig.

Så skriv opposisjonen i merknads form om formuesskatten. Når det gjeld dei endringane som er gjorde i formuesskatten det siste året, med ganske stort botnfrådrag, trur eg faktisk at det er enkeltmannsføretak som bedriftsform som verkeleg får glede av det som er gjort der.

Den siste talaren før meg iretteset meg med omsyn til at ein som ikkje ønskjer å starte eit aksjeselskap, kan gå over til det seinare. Eg er heilt einig med han i at når bedrifta er komen dit at ein er avhengig av å få eit investeringsfond på grunn av skattebyrder og slikt, burde ein kanskje ha moglegheit til å gå over til eit aksjeselskap, sjølv om eg, som eg sa i mitt første innlegg, erkjenner at det ikkje er alle bedrifter som kan gå over til aksjeselskapsform.

Lars Egeland (SV) [12:10:19]: Når de fleste frisører som tidligere var ansatte, nå er enkeltpersonforetak som leier stolen sin av salongeier, er det sannsynligvis ikke dem Borghild Tenden gikk i tog sammen med 1. mai. Jeg gikk også i tog da, sammen med fagbevegelsen, som nettopp hadde sosial dumping som hovedsak.

Jeg visste at de fleste her kom til å snakke positivt om enkeltpersonforetak. Derfor var det viktig i det første innlegget mitt å bruke mesteparten av tida mi på de negative sidene, som vi vil bekjempe, og som alle her egentlig har forbigått i taushet. Det beklager jeg, for det betyr at man avviser at dette er et problem.

Jeg kan også skrive under på det spørsmålet som finansministeren fikk om synet på enkeltpersonforetak, at det er folk som stort sett er driftige, ærlige og hardt arbeidende folk. Kona mi driver et enkeltpersonforetak – og det er slik jeg kjenner henne – og hun trives godt med det. Men det er altså viktig å ha to tanker i hodet samtidig: legge til rette for entreprenørskap, legge til rette for reelle etableringer, forenklinger i næringslivet, men samtidig bekjempe en utvikling der folk som har vært tilsatte, går til fristilling som enkeltpersonforetak.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:12:03]: Jeg føler behov for å gjenta det jeg sa om den lange historiske tradisjonen vi har i Norge med sjølstendig næringsdrivende som en flittig byggende arbeidslivskultur og næringslivskultur. Det er en unik tradisjon vi har. Jeg har ikke noe problem med å slutte meg til dem som ser at det innenfor denne selskapsformen er enkelte som utvikler en virksomhet som er på kanten av loven i forbindelse med kontraktørvirksomhet med sosial dumping som formål. Det har ikke Senterpartiets støtte.

Når det gjelder sjølstendig næringsdrivende, er det ikke noen tilfeldighet at vilkårene er som de er. Det er ulike vurderinger både blant opposisjonspartiene og blant regjeringspartiene på det punktet. Slik har det vært gjennom alle år. Bondevik II-regjeringas vurdering av dette i Ot.prp. nr. 92 for 2004–2005, hvor en ikke tilrådde å innføre en skatt på uttellingstidspunktet for enkeltpersonforetak, var ett eksempel på det.

I denne debatten kan en kritisere eller se framover. En kan kritisere det som ikke blir gjort, eller det som blir gjort. Jeg velger å se framover, velger å se på mulighetene som åpner seg for å forbedre situasjonen for sjølstendig næringsdrivende, ut fra det faktum at ved sjølstendig næringsdrivende vil en få en løpende beskatning av inntekten, mens ved et aksjeselskap er det bare uttaket som beskattes utover næringsbeskatningen. Som statsråden sa, er dét et faktum. Hvis vi går inn i den problemstillinga, kan – og jeg vil understreke det – ett alternativ være at en gis mulighet til å akkumulere en viss kapital, under forutsetning av at det er sikkerhet for at skatten blir betalt, om det blir nødvendig, men at det akkumulerte beløpet brukes som engangsavskrivning for avskrivbare driftsmidler. Det som da blir forbedringa for de sjølstendig næringsdrivende, er altså at den avskrivbare investeringa ikke avskrives over mange år, men over færre år. Det er en praktikabel endring som det kan være mulig å få til, og jeg synes vi i større grad burde diskutere de mulighetene som er for å forbedre det, samtidig som mest mulig av systematikken i skattesystemet ivaretas, istedenfor å gå inn på billige poenger med hensyn til hvem som har sagt hva, når det er sagt, og hvorfor en ikke får ordnet opp nå. Til slutt blir jo dette tatt opp i regjeringas gjennomgang av evaluering av skattereformen, hvor det står spesifikt at nettopp forholdene mellom sjølstendig næringsdrivende og aksjeselskaper skal behandles grundig.

Jørund Rytman (FrP) [12:15:21]: Jeg vil bare oppklare en – tydeligvis – misforståelse. Den andre saksordføreren, Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet, påpekte i begge sine innlegg at opposisjonen kritiserer Innovasjon Norge i merknader, hvis jeg hørte henne riktig. Nå har jeg lest begge sakene, og jeg kan ikke finne noe sted at opposisjonen kritiserer Innovasjon Norge. Det vi derimot i noen merknader påpeker, er at vi reagerer på flertallets merknader, hvor de viser til at man styrker Innovasjon Norge – og det er bra, det tror jeg alle sammen her synes er kjempeflott, selv om det selvfølgelig ikke alltid er like relevant for enkeltpersonforetak. Hvis man ser på hva som er regelen for hva Innovasjon Norge kan gi støtte til, er det masse kriterier for hvor nyskapingen skal være, osv. Men jeg lar det ligge. Det vi i opposisjonen bemerker, er at flertallet nevner at man oppretter Investinor, som om det har noen relevans for enkeltpersonforetak. Det har det etter min mening ikke, for det er vel ikke intensjonen at Investinor skal gi støtte til enkeltpersonforetak som gjerne har en, to eller kanskje tre ansatte. Men det er nettopp etablerte bedrifter med flere ansatte som har globale eksportmuligheter, og som skal vokse seg enda større. Men det er mulig jeg har misforstått, at Invstinor nå har endret sine kriterier for hva de skal investere i. Men det var i hvert fall det jeg mente, og jeg tror også det gjelder de andre opposisjonspartiene.

Svein Flåtten (H) [12:17:29]: Bare et par kommentarer til representanten Egeland først. Jeg er glad for den smule botsgang han har gått i sin treminutter her, angående det første innlegget han hadde, og han fikk jo også en relativt klar irettesettelse, ikke minst av finansministeren. Nå sier han i sitt innlegg at man må ha to tanker i hodet når det gjelder næringsutvikling for enkeltmannsforetak. Ja, det er jeg helt enig i, men kunne vi ikke hatt de positive tankene i hodet først og så komme med motforestillingene etterpå?

Så til representanten Lundteigen, som antakelig til mitt innlegg snakker om at man burde se fremover i stedet for å kritisere. Jeg synes ikke det er noe kritikkverdig i det å etterspørre i denne saken hva Senterpartiet og representanten Lundteigen mener, fremfor å få høre hva han har tenkt å gjøre siden. Men så synes jeg det er utmerket det han har tenkt å gjøre siden, for han snakker om å akkumulere kapital for å kunne ha engangsavskrivninger siden. Men det er jo det dette forslaget dreier seg om. Det dreier seg jo faktisk om å gjøre bedriften i stand til å ha mer kapital, og skattekreditter er jo meget viktig når det gjelder å disponere kapitalen. Det vil representanten Lundteigen vite aldeles utmerket, for han var, i hvert fall etter eget sigende, en av de store arkitektene bak forliket med rederiene i 1992, og der var jo nevnelig skattekreditter helt vesentlig. Det er jo de som har brakt norsk shipping og den maritime klyngen fremover. Han har flere ganger i denne salen gitt uttrykk for at det er riktig. Så jeg ser med glede frem til at han nå skal få gjennomslag, når vi får denne evalueringen. Han kan med sin erfaring fra skattekreditter bidra sterkt inn i regjeringen. I parentes må det være tillatt å bemerke at han fikk det ikke til da vi gjorde om rederiskatteordningen, men det går alltid nye tog, og nye muligheter kommer.

Gunnar Gundersen (H) [12:20:08]: Jeg vil også ta noen ting som dukker opp i debatten. Det vi har sagt om Innovasjon Norge, gjelder den ensidige vektleggingen av økningen. Norsk Industri hadde en spørreundersøkelse, og den viser at økning til Innovasjon Norge kom ganske lavt ned på prioriteringslisten fra bedriftene. Det var økning av tilskudd til Forskningsrådet, det var styrking av SkatteFUNN, det var økte bevilgninger til UH-sektoren, som var mye viktigere for mange bedrifter og innovasjonsevnen rundt omkring. Så det er det vi har sagt om det. Det tok i og for seg også Rytman opp.

Så er det interessant å se Egeland gå botsgang innenfor familien her, etter at han ble irettesatt av finansministeren. Men dette med sosial dumping er jo interessant. Jeg tør påstå at den eneste garantien mot sosial dumping er å ha et sterkt arbeidsmarked. Skal man ha et sterkt arbeidsmarked, er man avhengig av at ganske mange skaper arbeidsplasser. Det er det enkeltpersonforetak og småbedrifter som gjør. Så Egeland biter seg selv i halen på det meste av det han argumenterer med her i dag.

Så til det siste, som var Eldegards kommentar om formuesskatten og dette med bunnfradrag. Det er ingen tvil om at formuesskatten – jamfør Lundteigens innlegg om fritak på arbeidende kapital – i den forrige perioden var en ren knipetangsoperasjon overfor eierskap i norske bedrifter. Formuesskatten rammer nå stort sett bare eiere i norske bedrifter samt noen med store boliger og den type ting. Men i overveiende grad er økningen kommet på eierskap i bedriften. Jeg tror de rød-grønne kommer til å oppleve en stor problematikk i det at man vil ha arbeidsplasser, men man vil ikke ha eierne. Den balansegangen blir uhyre vanskelig. Det illustreres jo veldig godt i disse tider. Som representanten Flåtten var inne på, er finansieringsproblematikken ingen liten problematikk for mange småbedrifter i dag. Dermed kommer jo hele flertallsmerknaden i et underlig lys, etter det som har skjedd de siste dagene. Men at man i tillegg fortsetter en politikk som er en ren knipetangsoperasjon overfor eierskap av norske bedrifter, er nesten uforståelig. Det må jo være, som representanten fra Kristelig Folkeparti var inne på, interessant å være på storfraksjonsmøtene når dette debatteres, for her spriker det uhyre mye i regjeringen.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om uttrykket «bite seg selv i halen» er et parlamentarisk uttrykk.

Gunvor Eldegard (A) [12:23:06]: Eg skal prøva å gje eit svar til representanten Rytman.

Først må eg berre forklara at ein god del av forslaget frå Venstre, som er eit ganske langt forslag, gjaldt tilgang på kapital for gründarar. Då er det kanskje ikkje rart at me ønskjer å fortelja om Investinor. Eg er heilt einig i at det er veldig mange små enkeltpersonføretak som kanskje ikkje kjem til å søkja Investinor om pengar, men Investinor har inga avgrensing med tanke på føretaksmodell. Investinor skal primært investera i bedrifter som er i tidleg vekstfase, og bedrifter som har moglegheiter til å ta risiko i utlandet. Det er Investinor, og det er ein viktig tilgang til kapital for bedrifter i Noreg.

Det andre me skriv, er at me har styrkt Innovasjon Norge. For dei små enkeltpersonføretaka er Innovasjon Norge kanskje det viktigaste verkemiddelet. Derfor vert eg ganska overraska når det står i merknadene:

«Disse medlemmer forundrer seg over flertallets poengtering av at tilskuddene til Innovasjon Norge er økt.»

Eg forundrar meg over at ein i det heile kan seia det, for for veldig mange små enkeltpersonføretak i Noreg er Innovasjon Noreg kanskje det første verkemiddelapparatet dei kjem til, og det er der dei har moglegheiter. Det er kanskje ikkje dei som er dei største brukarane av SkatteFUNN og Forskingsrådet. Eg trur veldig mange av dei små enkeltpersonføretaka som me snakkar om, er dei som no har fått glede av det store botnfrådraget på formuesskatten.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:59]: Til representanten Flåtten: Det er viktig å ha tunga rett i munnen, spesielt når det gjelder rederiskatten. Den var fra 1996, og den inneholdt ingen skattekreditter. Nei, den inneholdt nullskatt på varig basis dersom en oppfylte pliktene knyttet til den nullskatteordningen. Det var det Høyesterett også slo fast – og gledelig var det.

Ellers: Poenget i det som vi diskuterer nå, er sparepenger fra ulike kilder til investeringer i næringsutvikling i bedriftene. Vi snakker ikke her om fritak for beskatning, for pengene blir beskattet på den måten at de reduserer framtidig avskrivningsgrunnlag – så det øker altså framtidig skatt. Men det er med på å bygge bedriften, og det er det som er det sentrale. Derfor tror jeg at en slik startavskrivning har mulighet til å få gjennomslag, for det er et rimelig omforent kompromiss – bør være – mellom ulike interesser for å videreutvikle vårt skattesystem for sjølstendig næringsdrivende.

Borghild Tenden (V) [12:26:22]: Det var representanten Gunvor Eldegard som fikk meg til å ta ordet. Hun er som vanlig strålende fornøyd med egen regjering og i dag også strålende fornøyd med egen bedrift. Det er bra. Men jeg oppfattet finansministeren mer dit hen at han var ute og lyttet litt og så på hvilke utfordringer som f.eks. enkeltpersonforetak står overfor, som også jeg har gjort ved en rekke bedriftsbesøk.

Men det som fikk meg til å ta ordet, var Innovasjon Norge, for det er jo slik – og det burde representanten Eldegard vite, som har sittet i næringskomiteen – at mye av pengene i Innovasjon Norge går til allerede eksisterende bedrifter. Som representant for Akershus burde hun også ha oversikt over hvor lite av pengene som går nettopp til Akershus. Den innsikten burde hun i alle fall ha.

I den forbindelse burde hun se på Venstres forslag om å dele Innovasjon Norge i to, for å synliggjøre hvor mye som går til eksisterende bedrifter, og hvor lite som går til nyskaping. Venstre ønsker at mer av de pengene skal gå til nyskaping. Jeg håper at vi kan være enige om at litt mer av de pengene bør gå til Oslo og Akershus.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [12:28:04]: Jeg tror ikke årstallet for rederiskatteordningen spiller så veldig stor rolle. Jeg er enig i at Lundteigen har rett i akkurat dette.

Jeg har lyst til å bruke noen sekunder på å si at jeg er glad for at han gleder seg over dommen i Høyesterett, og det utfallet den fikk. Men jeg synes det er synd at han ikke etterpå har påvirket sin regjering i en annen retning enn til å ta den omkampen som de gjorde etterpå, kanskje ikke minst når det gjelder den forutsigbarheten som næringen allerede hadde fått gjennom innføringen av investeringsfonddelen av de tilbakeførte skattekredittene, for det var jo det regjeringen til slutt snakket om at det var. Det synes jeg var synd for næringen, og jeg synes det var synd at heller ikke der kunne Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen bidra med noe.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.