Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:45:26]: (ordfører for saken): Proposisjonen vi skal behandle nå, er en samleproposisjon med forslag til endringer på en rekke områder innenfor finansieringsvirksomhetsloven. Jeg kommer til å gå gjennom de områdene som etter mitt syn representerer de viktigste endringene. Komiteen er ikke helt samlet i synet på alle endringene, men det er heller ingen store uenigheter.

Et område er regulering av adgang til å drive betalingsvirksomhet, eller hawala-virksomhet, som i dag er utenfor myndighetenes kontroll. Ved å senke kravene til registrering og tillatelse og kravet til kapital legges det til rette for at den typen virksomheter kan drives lovlig. Mange mennesker er i dag avhengige av den typen betalingstjenester for å kunne sende penger hjem til familien som bor i land uten et fungerende banksystem.

Det er viktig at den typen virksomhet som nå kommer inn under loven, også underlegges regnskaps- og revisjonsplikt, hvitvaskingsreglene samt er under tilsyn fra Finanstilsynet, for å hindre at det skjer overføring av penger til terrorformål eller hvitvasking av penger, men at de blir til hjelp for dem som bidrar til familiens opphold i land med dårlig fungerende banksystemer.

Saken har vært på en omfattende høring, og høringsinstansene er generelt positive til endringene som er foreslått, og ingen går imot forslaget.

Som saksordfører har jeg hatt møte med norsk-somaliske interessegrupper, som også er svært fornøyd med at virksomheten nå kommer inn under loven. De stiller imidlertid spørsmål ved maksimumsbeløpet for overføringer på 5 mill. kr i måneden for det enkelte foretak. De minner oss om at det også sendes penger til drift av skoler og sykehus i hjemlandet, og synes derfor beløpet er altfor lavt med tanke på den type virksomhet. Dette går jeg ut fra at statsråden har med seg i det videre arbeidet med saken.

Et annet område der det er foreslått endringer i finansieringsvirksomhetsloven, er i verdipapirhandelloven om salg av finansielle instrumenter selger ikke eier, såkalte shortsalg. Komiteen er ikke helt samlet i synet på dette instrumentet, men flertallet i komiteen støtter opp om endringsforslaget. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at forslagene til endring i regelverket medfører en hensiktsmessig innstramming som er egnet til å begrense risikoen ved shortsalg, ved at lovens personelle virkeområde nå utvides til å gjelde enhver investor som selger finansielle instrumenter investor ikke eier.

Flertallet i komiteen støtter også at Finanstilsynet gis hjemmel for midlertidig å forby salg av finansielle instrumenter selgeren ikke eier. Under spesiell uro, som f.eks. ved finansielle kriser, som rammet oss så sent som i 2008, og som vi derfor godt husker, kan normale markedsmekanismer opphøre å fungere. Midlertidig forbud mot shortsalg kan da være hensiktsmessig, og flertallet mener at de foreslåtte endringene i reglene tilknyttet shortsalg vil bidra til å styrke tilliten til verdipapirmarkedet. Mindretallet i komiteen vil ta opp sine synspunkter og begrunne disse.

Videre foreslås det endringer i verdipapirhandellovens regler om meldeplikt, det foreslås endringer i verdipapirhandelloven og finanstilsynsloven knyttet til overføring av prospektkontroll fra Oslo Børs til Finanstilsynet, mv. Det er videre oppretting av inkurier i verdipapirhandelloven og børsloven, endringer i revisorloven i tilknytning til gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF, yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og det er endringer i eiendomsmeglingsloven i tilknytning til gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF, yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Videre er det endringer i eiendomsmeglingslovens regler om avvikling av eiendomsforetak, egenhandel og fagansvarlig, og også om revisors taushetsplikt overfor tredjelands tilsynsmyndigheter. Komiteens flertall slutter seg til alle foreslåtte endringer, mens et mindretall har egne forslag til enkelte av endringene. Men det er ingen stor uenighet rundt forslagene til endringer som jeg har registrert.

Vi behandler en samleproposisjon med mange endringer innenfor et komplisert område som finansieringsvirksomhetsloven er. Med den finansielle uroen vi opplevde i forbindelse med finanskrisen i 2008 og også nå opplever i forbindelse med de store gjeldsproblemene flere land i Europa har, ser vi nytten av gode og gjennomarbeidede lovverk og tilsyn med finansmarkedene. Gjennom de endringene vi gjør i dag, og også endringer som er varslet vil komme, er vi med på å lage trygge rammer rundt denne typen virksomhet i eget land. Det er med på å styrke tilliten til en viktig næring, og dette er i tråd med en lang tradisjon vi har i Norge med et godt regulert finansmarked. Vi kan være stolte og glade over at vi har en slik tradisjon, og vi ser nå at EU og USA arbeider med et nytt lovverk nettopp for å bedre kontrollen med finansmarkedene i erkjennelsen av at banker og markeder ikke kan kontrollere seg selv.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling i saken om endringer i finansieringsvirksomhetsloven.

Ulf Leirstein (FrP) [12:51:28]: La meg starte med å takke saksordføreren for en grei gjennomgang av en på mange måter komplisert samleproposisjon. Det er mange forhold som er omhandlet i saken. Jeg slutter meg også til det saksordføreren sa innledningsvis, at på de aller fleste områdene er komiteen enstemmig og samlet, og der vi er uenige, er nok ikke uenigheten så veldig stor.

Jeg har også bare lyst til å si at jeg er veldig glad for at man nå har fått på plass et system så raskt som regjeringen har gjort når det gjelder hawala-virksomhet og dette med overføringer innenfor sånne systemer. Jeg tror man har fått på plass et godt system, og er glad for at man fikk det på plass så raskt som man faktisk gjorde.

Så ønsker jeg å knytte noen kommentarer til et par forhold i saken om midlertidig forbud mot shorthandel, hvor det kanskje er den største uenigheten i komiteens innstilling. Fremskrittspartiet har ikke ønsket å gå inn på regjeringens forslag. I forbindelse med høringen knyttet til forslaget var det stor sprik blant høringsinstansene når det gjelder endringer i verdipapirhandelloven for shortsalg. Bakgrunnen var at internasjonalt er det en debatt og et åpent spørsmål om shortsalg virker stabiliserende eller destabiliserende på markedene, og vi stiller oss derfor undrende til at departementet ikke har en forskningsbasert gjennomgang av temaet. Kunnskapen om shortsalg og dets virkninger er lav i Norge og uten en slik bred, kunnskapsbasert gjennomgang av temaet er det enkelt å tillegge shorthandel skylden for utslag i markedene som har helt andre årsaker. Videre konstaterer jeg i tråd med det vi har skrevet i saken, at det ikke er noen tall eller gjennomgang i meldingen fra regjeringen som sier noe om omfang og størrelsesorden på shortsalg i Norge i dag eller ved inngangen til finanskrisen.

Oppgjørssikkerhet og risiko er betydelige utfordringer ved shortsalg, men Fremskrittspartiets konklusjon er at vi ønsker en bredere gjennomgang av temaet for å være sikker på at tiltak som iverksettes, er effektive og målrettede uten å skade markedets effektivitet.

Det å gi Finanstilsynet adgang til midlertidig forbud mot shorthandel er omstridt blant høringsinstansene. Det påpekes bl.a. at Finanstilsynet ikke har argumentert overbevisende for behovet for adgangen til å ilegge midlertidig forbud mot shortsalg, at markedseffekten av forbudet som ble innført under finanskrisen, er uklar, og at det er store utfordringer i å avgrense forbudet i forhold til hva slags instrumenter som inkluderes.

Det er prinsipielt utfordrende å gi en tilsynsmyndighet ensidig rett til et så drastisk tiltak i gitte situasjoner uten å ha klare retningslinjer for hva som skulle kunne utløse et forbud. Jeg merker meg også at Oslo Børs dessuten er i tvil om forbudshjemmel er egnet og nødvendig. Et midlertidig forbud vil kunne gi mange investorer store utfordringer og gi utilsiktede utslag i forhold til posisjoner de har inngått.

Finanskrisen var en helt ekstraordinær situasjon. Markedene har nå i stor grad stabilisert seg, og de midlertidige forbudene som ble innført, og en del midlertidige tiltak som ble innført, er opphevet og gått ut.

I EU og i USA foregår det diskusjoner om begrensninger i shortsalg. Fremskrittspartiet mener at en felles tilnærming er fornuftig og anser det ikke som klokt å innføre et særnorsk regelverk knyttet til dette. Vi bør avvente de endelige konklusjonene i EU og i USA, og Norge bør deretter følge konsensus. Dette vil skape like rammebetingelser for alle.

Vår konklusjon er derfor at man burde ta seg tid til en grundig og forskningsbasert gjennomgang av erfaringene før man presenterer lovendringer, og vi har derfor i innstillingen fremmet forslag om at regjeringen skal komme til Stortinget med en egen sak om shorthandelens virkninger på markedene med utgangspunkt i erfaringene etter finanskrisen, og at behovet for drastiske virkemidler som innføring av midlertidige forbud må være en del av denne gjennomgangen. Videre foreslår vi også at regjeringen tar initiativ til en felles europeisk/internasjonal tilnærming til en eventuell regulering i forhold til shortsalg.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen enten alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslag han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [12:55:59]: Jeg vil slutte meg til at det var en grei gjennomgang av saksordføreren.

Jeg vil nå i starten ta opp det forslaget Høyre står sammen med Venstre om, så jeg ikke glemmer det på slutten.

Det er en rekke endringer i saken, og det er ganske mange ting som vi er helt enige om. Jeg tror vi også har lært en del. Hawala-virksomhet var vel ikke det vi var mest kjent med, men det er jo en meget interessant verden – en ganske livsviktig verden for dem som er avhengig av det. Og jeg har inntrykk av at alle er innstilt på – og synes det er bra – at det blir regulert. Men det man kanskje kunne ha kommentert, er at her må det følges opp og se om man har truffet riktig, bl.a. med begrensningene. Og det er vel mer en henstilling til regjeringen om at man følger opp regelverket, slik at det fungerer etter hensikten.

Det samme gjelder innenfor dette med betalingsvirksomhet. Det har vært en viss bekymring blant høringsinstansene når det gjelder konkurranse. Det er jo naturlig, for det er ikke hensiktsmessig å ha flere betalingssystemer. Man må følge opp de betraktninger som bl.a. Konkurransetilsynet har rundt virkningen på konkurranse og lik tilgang til system og slike ting. Det ville jeg poengtere litt før jeg går over på de tingene der det er en viss uenighet.

Shortsalg dekket Leirstein ganske inngående, men det er jo egentlig en uhyre interessant tid vi nå er inne i, med så store utslag i finansmarkedene. Og som Leirstein sier, man diskuterer jo effektene av shortsalg, om det virker stabiliserende eller destabiliserende på markedene. Ser vi bl.a. på Tysklands innføring av forbud mot udekket shortsalg, så vidt jeg vet – som det egentlig nå er ganske stor enighet om her – skapte jo det veldig stor usikkerhet. Og det å se litt på hvordan bl.a. usikkerheten nå slår ut på markedene, tror jeg ville være ganske interessant.

Jeg bet meg merke i under høringen med sentralbanksjefen da vi hadde høring om Statens pensjonsfond og finansmarkedsmeldingen, at han understreket behovet for forskning og mer kunnskap på en rekke av disse områdene, og det måtte jo være henstillingen også til regjeringen at man må følge med på hva som skjer i markedene, ganske nøye. Jeg synes jo på mange måter at man i debatten har en tendens til å skyte pianisten for at pianoet er ustemt. Spekulasjon er jo ofte et utslag av at det er store ubalanser i markedene, og det er ingen tvil om at det ligger politikk i bunnen for mye av den ubalansen som er. Det som skjer i Hellas og i Sør-Europa, er vel snarere tegn på at Europa har hatt lav vekst og lav evne til å ta den internasjonale konkurransen over lang tid, og det at man har sluttet seg til eurosamarbeidet, har skapt sprengkraft i et helt samarbeid. Dette tror jeg er uhyre viktige temaer å følge med på og kanskje også å bruke som eksempler på forskning, slik at man kan finne de riktige virkemidlene.

Vi er skeptiske til å innføre et lovverk der man gir tilgang til midlertidig forbud mot shortsalg, nettopp fordi den type grep har en tendens til å skape større usikkerhet og kanskje større utslag i markedene enn det ville ha gjort uten. Det vil også kunne skape betydelige problemer for enkeltinvestorer som sitter i markedet i visse posisjoner. Det er bakgrunnen for vår skepsis, og vi skulle gjerne ha sett at man kom tilbake med en gjennomgang av hele problematikken, slik at man fikk vite mye mer.

Så er det det neste. Det gjelder administrative sanksjoner ved overtredelse. Det er en stor problematikk, og vi ser den kommer tilbake. Den ligger også i revidert i forbindelse med gassalg. Der skal man også bruke administrative sanksjoner som en type straffeeksersis. Da bør man jo minne om at det har ligget en sak i Justisdepartementet i sju år etter at man fikk tilbakevist bruken av administrative sanksjoner av Stortinget på begynnelsen av 2000-tallet. Det går jo helt ned på Grunnloven. Grunnloven § 96 sier:

«Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom.»

Det var innvendingen den gangen man startet utredningen av denne saken. Når det har tatt sju år, illustrerer jo det at det er en ganske vanskelig problematikk. Da synes vi ikke at man skal øke bruken av administrative sanksjoner før man har fått en prinsipiell gjennomgang av hele problemstillingen.

Det siste jeg har tenkt å kommentere litt, er prospektkontroll, at den overflyttes fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Det har vi ingen innvendinger mot. Men det er viktig at det gjøres på en slik måte at det ikke øker kostnadene for næringslivet og de som bruker det. Vi synes det er ganske spesielt når man også skal innføre adgang for Finanstilsynet til å kunne fakturere et eventuelt underskudd på tjenesten til alle noterte utstederforetak. Jeg kan neppe tenke meg at man kommer til å gi blankofullmakt til alle selskaper i Norge som går med underskudd, til å fakturere kundene og utligne underskuddet på dem. Det er litt av det samme. Man får i hvert fall være såpass nøye med det at det er de utstederforetakene som faktisk har brukt dette, som skal faktureres. Men hele prinsippet er galt, for her er det god historisk kostnadsoversikt gjennom den tjenesten som Oslo Børs har ytt over flere år. De sier at risikoen for underskudd skulle være liten. Vi ser da ingen grunn til at man skal åpne opp for den type etterfakturering fra Finanstilsynet.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:03:05]: Først til verdipapirhandelloven og shortsalg. Shortsalg av verdipapirer er et salg der selgeren ikke eier verdipapiret på tidspunktet for inngåelse av salgsavtalen – med andre ord spekulerer selgeren i at aksjen eller obligasjonen vil falle i verdi.

Tyske myndigheter har besluttet å innføre et delvis forbud mot shortsalg av enkelte aksjer. De begrunner forbudet med de svært ustabile forholdene i markedet og uttaler at shortsalg i utstrakt skala vil kunne skade stabiliteten i hele det finansielle systemet. Dette fører til at myndighetene i andre europeiske land uttaler seg svært kritisk til tyske myndigheters opptreden, og at de på egen hånd gjennomfører tiltak uten å konferere med andre land. Det er vel akkurat som å høre diskusjonen her i dag, hvor Fremskrittspartiet og Høyre i dagens storting ikke ønsker at vi i Norge skal utvikle oss i samme retning som de tyske erfaringene.

Likedan vedtok Senatet i USA nå den 20. mai den mest omfattende endringen i regulering av den amerikanske finansnæringen siden 1930-tallet. Reformen innebærer bl.a. at innskuddsbanker forbys handel i eiendomsverdier, opprettelse av et statlig organ for bedre konsumentbeskyttelse og fullmakt til myndighetene til å overta systemviktige selskaper. Nyheten ble dårlig mottatt i markedene og bidro til at aksjeverdiene på amerikanske børser sank kraftig torsdag. Amerikanske myndigheter velger altså likevel å gjøre dette. Det er forbilledlig. Det er sjølsagt nødvendig for å styrke tilliten i finansmarkedene. Og det er viktig det som skjer i USA. I 1930-årene fikk amerikanerne sin Glass-Steagall Act, som medvirket til stabile finansmarkeder i nærmere 60 år. Så ble den avløst av det eksperimentet på 1990-tallet som nå har vist seg ikke å fungere. Det er derfor viktig at det norske Finanskriseutvalget nøye gjennomgår dette og tør å være systemkritiske og systemendrende, slik at vi kan få en helt annen form for stabilitet i finansmarkedet enn det vi nå har opplevd. Bare det vil være ansvarlig politikk.

Et annet felt som jeg har lyst til å vie noen ord, som ikke står i denne samleproposisjonen, men som er svært tilgrensende, er en sak under finansavtaleloven, som ligger innunder Justisdepartementet. Innunder finansavtaleloven hører Bankklagenemnda, som ble godkjent ved kgl. resolusjon 19. mai 2000. Det er forbrukernes klagenemnd for bank-, finans- og verdipapirfondsaker. Det er et tvisteløsningsorgan etablert av Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen i Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening og Forbrukerrådet. Organisering og finansiering kan reise tvil om uavhengigheten og habiliteten til styret og sekretariatet for Bankklagenemnda. Ikke minst den såkalte Røeggen-saken viste dette, til manges overraskelse. Ved Røeggen-saken uttalte daværende leder i Bankklagenemnda at han ville avvise å behandle klagen fordi saken var for komplisert. Ja, stikk den! Saken var for komplisert, men senere, etter betydelig påtrykk, ble saken tatt opp og fikk sin behandling. Det er viktig at Bankklagenemnda blir gjennomgått. Den er som sagt hjemlet i finansavtaleloven, som sorterer under Justisdepartementet, mens de ulike klagenemndene har sin offentlige forankring i Forbrukerrådet, som sorterer under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det er et viktig hovedprinsipp at aktuelle bransjer sjøl dekker det vesentlige av kostnader ved behandling av de klager som er en følge av egen virksomhet. Dette bør kunne finansieres gjennom en avgift knyttet til omsetningen av de selskapene som deltar i bransjen, og at det forvaltes av offentlige organ, slik at vi kan få en habil behandling av sakene. De bransjevise reklamasjonsnemndene eksisterer ved siden av, og fanger opp en stor del av de tvister som ikke behandles i det offentlige Forbrukertvistutvalget, som er hjemlet i forbrukertvistloven. Det er nå en gjennomgang i en NOU som kommer til høsten, av dette spørsmålet, det offentlige Forbrukertvistutvalget og de ulike bankklagenemndene. Det er da på sin plass, bl.a. med bakgrunn i eksemplet om Røeggen-saken, å se gjennom organisering, finansiering og åpenhet rundt Bankklagenemndas videre arbeid, for det er svært viktig for å sikre at forbrukernes interesser blir ivaretatt på et område som er svært komplisert, og som er vanskelig for folk flest å ha fullt innsyn i uten at vi har et trygt offentlig organ som kan påse det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:08:33]: Til det siste som representanten Lundteigen var opptatt av, nemlig forbrukerbeskyttelse og innskyterbeskyttelse: Det er et viktig tema for regjeringen. Det er også et viktig tema som blir diskutert internasjonalt. For det er ingen tvil om at det å trenge gjennom og ned til kjernen av alle ulike produkter som etter hvert har kommet, og som kommer i finansmarkedet, ikke er det enkleste her i verden.

Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til et par merknader i innstillingen – en innstilling som for øvrig er veldig bra, og som gir oppslutning om det som er regjeringens forslag, med litt variabelt flertall. Jeg synes at innstillingen på en god måte får fram det som er det viktige i saken.

Når det gjelder såkalt hawala-virksomhet, vil jeg bare kvittere ut, knyttet til merknaden fra mindretallet, at vi vil følge godt med for å sørge for at forslaget gir den ønskede virkningen. Det er i grunnen det som er poenget. Det betyr at vi skal følge opp regelverket. Dette vil også Finanstilsynet gjøre gjennom sin tilsynsoppgave i forhold til virksomheten.

Når det gjelder betalingstjenester, er det helt selvfølgelig, etter mitt syn, at en må sikre at konkurransen fungerer i det markedet, og det skal vi også etter beste evne prøve å bidra til.

Når det gjelder shortsalg, vil jeg knytte noen kommentarer til det. Her har jo Norge en lang forhistorie. Vi hadde et totalt forbud mot shortsalg i perioden 1918–1997. Og det var en grunn til at et slikt forbud kom i 1918; det kom jo som en tung erfaring av det som skjedde under første verdenskrig, og den store spekulasjonsbølgen som da for over landet. Så da en i 1997 åpnet for såkalt dekket shortsalg, var det på mange måter en slags liberalisering av den lange historiske linjen for shortsalg i Norge.

Det en nå gjør, er at en også utvider forbudet mot såkalt udekket shortsalg gjennom verdipapirforetak til også å gjelde udekket shortsalg utenom disse foretakene.

For øvrig: Når det gjelder forslaget om Finanstilsynets hjemmel til å nekte shortsalg i helt spesielle tilfeller, vil nok dette være et forbud som vil bli behandlet med nøysom hånd. Jeg tror ikke det blir et forbud som kommer til å bli veldig mye brukt, i hvert fall håper jeg det. Det skal kun benyttes i helt spesielle tilfeller. Det er også referert til et tilfelle i proposisjonen, der en faktisk omsatte aksjer i et selskap hvor antall aksjer som skulle omsettes, var langt høyere enn det antall aksjer som var tilgjengelig, og som var registrert i selskapet.

Ellers foregår det nå et ganske interessant arbeid på det internasjonale planet. Den europeiske komiteen for verdipapirtilsyn har fremmet forslag om felles europeiske regler for opplysningsplikt i forbindelse med shortsalg. Den samme komiteen vil også vurdere en bredere felleseuropeisk regulering på området.

Når det gjelder såkalt udekket shortsalg, har jo f.eks. land som Sveits, Japan, Nederland, Australia og nå Tyskland et slikt forbud, mens det i mange andre land er ganske strenge regler om flagging. Det vi vil gjøre fra regjeringens side, er å se på den utviklingen som nå skjer innenfor EU-området, og vi vil vurdere å følge opp med ytterligere tiltak dersom en blir enige om det på europeisk plan.

Så litt om meldeplikt. Det er et vanskelig område, og som det ble sagt, har man her en utredning som er fra såpass langt tilbake som 2003. Det som er et viktig poeng, er at straff i dag er den eneste sanksjonsmuligheten. Det en da ser på, og ønsker, er om overtredelsesgebyr burde være en riktig reaksjonsmåte for mindre overtredelser av meldeplikten. Det er jo allerede i dag en regel for et slikt gebyr i verdipapirhandelloven som gjelder lignende forhold. Men vi vil gjøre en ny vurdering av om reglene om overtredelsesgebyr i verdipapirhandelloven bør endres når Sanksjonslovutvalgets utredning eventuelt blir fulgt opp med en lovproposisjon på et senere tidspunkt.

La meg til slutt bare si noen få ord til om den internasjonale situasjonen. I forrige uke var jeg på en stor internasjonal konferanse i Berlin, som ledd i forberedelsene til G20-møtene i Seoul og Toronto. Temaet var her regulering, tilsyn og kontroll med finansmarkedet i lys av de kunnskaper og de erfaringer en nå kunne trekke fra finanskrisen. Det er et sterkt internasjonalt engasjement på området, og det er en sterk vilje til å prøve å vedta lover og regler og innrette seg på en slik måte at en ikke gjør om igjen feilene fra i går. Dette er en holdning som har sterk forankring i tunge politiske kretser, ikke bare i Europa, men innenfor det internasjonale området. Og som representanten Lundteigen nå henviste til, vedtok jo den amerikanske kongressen for en knapp uke siden de mest omfattende regler for finansmarkedsregulering som er gjort siden 1930-tallet. Så det vil skje mye på dette området framover, og jeg tror det er viktig for Norge at vi følger med i det som skjer. Det er også en grunn til at dette skjer, for en så at det som skjedde under finanskrisen, kom ut av kontroll og har ført til så store utfordringer både for europeiske land og ikke minst for land som er mye fattigere, og som vi var inne på i en tidligere sak i dag. Så her er ikke siste ord sagt verken i Norge eller internasjonalt.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [13:15:47]: Jeg takker for så vidt finansministeren for at han svarte på mye av det som kom opp i debatten om samleproposisjonen.

Når det gjaldt dette med overtredelsesgebyr, administrative sanksjoner, så registrerte jeg – og jeg tror ikke jeg hørte feil – at du sa noe om at dette utvalgets utredning «eventuelt» blir fulgt opp med en lovproposisjon. Det arbeidet har jo tatt ganske lang tid, og hvis jeg skjønner det riktig, ligger dette i et annet departement enn i departementet til finansministeren. Likevel prater man vel sammen i regjeringen, og det jeg er litt ute etter – og grunnen til at jeg tok replikk – er at jeg gjerne vil vite om man vil følge opp. Er det fortsatt er sånn at man ønsker å følge opp dette arbeidet, slik at vi kan få en sak knyttet til dette, noe både høringsinstanser har påpekt og Stortinget tidligere har diskutert? Kan jeg få et litt mer utfyllende svar knyttet til det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:16:37]: Det var nettopp derfor jeg brukte begrepet «eventuelt», for det sorterer under en annen statsråd. Og selv om vedkommende statsråd er fra Hedmark, tok jeg likevel det vesle forbeholdet! Men jeg tror det er viktig at dette blir fulgt opp gjennom en lovproposisjon. Og ja, jeg prater både med statsråd Storberget og andre statsråder, så det kan jo være aktuelt å snakke om spørsmålet, for å si det på den måten.

Gunnar Gundersen (H) [13:17:19]: Det er godt å høre, for jeg tror det er et ganske viktig tema å følge opp.

Men jeg skal til noe helt annet: USA dukker jo opp og blir brukt som eksempel gjentatte ganger. Situasjonen i USA er et tegn på hva som skjer når man har delvis helt uregulerte markeder, og markeder som er ganske strengt regulert. Så de er et elendig eksempel i forhold til Norge. Her har Norge på mange måter en kjempefordel ved at vi hadde vår bankkrise allerede på 1990-tallet og da fikk en ganske gjennomgående god regulering av finansieringsvirksomhet. Og det var litt av mitt poeng: Vi burde bruke det at vi i og for seg har ganske gode reguleringer på plass, til å øke kompetansen vår ytterligere, sånn at vi ikke skyter pianisten fordi pianoet er ustemt, for det synes jeg nok debatten har en stor tendens til å dreie seg om.

Jeg vil bare spørre: Er det aktuelt å fortsette å sette en del ressurser inn på rett og slett forskningsmessig å følge det som skjer i markedene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:18:24]: Når det gjelder spørsmålet om overtredelsesgebyr m.m., er jeg enig. Det er jo en vanskelig sak, og det er sikkert også hovedgrunnen til at saken har tatt så lang tid. Men så får vi se på hvilken måte vi kommer tilbake til det.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, er det helt riktig at vi var «heldige» i den forstand at vi kunne bruke erfaringene fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet til å styrke både regelverket og tilsynsvirksomheten i Norge. Og det er faktisk en grunn til at Norge er interessant i den store sammenhengen – altså internasjonalt – og jeg tror også det var en medvirkende årsak til at undertegnede var invitert nettopp til den konferansen i Berlin, som egentlig var en forberedelse til et G20-møte, og Norge er jo ikke med der. Vi prøver også i ulike sammenhenger internasjonalt å bli medlem av de ulike organer – f.eks. i EU – som jobber med disse spørsmålene, slik at en får en gjensidig informasjonsutveksling, som kan slå begge veier, og som også bidrar til at vi kan bruke internasjonale erfaringer på området framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.