Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Trældal til landbruks- og matministeren, vil bli besvart av miljø- og utviklingsministeren som rette vedkommende.
Torgeir Trældal (FrP) [12:18:00]: «Norske bønder sliter med å drive lønnsomt. Mattilsynet uttaler at der tapstallene overstiger 10 pst., bør beitet vurderes som uegnet. Den nye dyrevelferdsloven gir Mattilsynet hjemmel til å fatte nødvendige tiltak for å sikre akseptabel dyrevelferd.
Vil statsråden iverksette tiltak mot rovdyr, slik at de norske bøndene kan velge om de vil ha kulturlandskap eller nedgrodde områder der rovdyr ferdes fritt?»
Statsråd Erik Solheim [12:18:36]: Som presidenten bemerket, var spørsmålet stilt til landbruks- og matministeren. Siden det er mitt formelle ansvar, er det jeg som svarer. Men her er vi i den luksussituasjonen at landbruksministeren også kan passe på at svaret er godt og riktig. Jeg er sikker på at han kunne besvart det enda bedre, men jeg svarer altså på regjeringens vegne.
Det grunnleggende på dette området er rovdyrforliket som Stortinget inngikk våren 2004. Det var et bredt forlik, og det fastsatte bestandsmålene for de store rovdyrene i Norge. For gaupe og jerv ligger de bestandsmålene fast. De er nådd. Det betyr også at vi har åpnet for bred jakt på både jerv og gaupe, nettopp fordi man har nådd bestandsmålene. For ulv og bjørn er bestandsmålene ikke nådd, men også for de rovdyrene har det vært en oppgang, og det er selvfølgelig årsaken til at det også er en god del konflikter knyttet til dette.
Nå har regjeringen invitert Stortinget til et nytt og bredt forlik om bestandsmål for disse to artene, og det vil vi komme tilbake i løpet av 2010. Jeg håper vi da kan få et bredt forlik, og at vi også kan se det i sammenheng med hva svenskene gjør, i og med at både ulv og bjørn beveger seg på tvers mellom Norge og Sverige.
Når det gjelder det spørsmålet direkte går på, har vi en todelt målsetting i norsk rovviltpolitikk. Det er å kombinere beitebruk i Distrikts-Norge og rovdyr. Jeg har snakket om dette veldig mange ganger i Stortinget. Det er en veldig vanskelig kombinasjon – en kombinasjon som veldig få land har. De fleste land som har rovvilt og beitebruk driver gjeting. Det gjør vi i liten grad i Norge. Sverige har f.eks. ikke den samme dobbelte målsetting i distriktene.
For å få dette bedre til har vi også nå arealdifferensiert forvaltning med prioriterte beiteområder, hvor det skal være en lav terskel for felling av rovdyr, og prioriterte rovdyrområder, hvor beitenæringene må gjøre mye for å tilpasse seg det at det skal være rovvilt i disse områdene. Hensikten med denne geografisk differensierte forvaltningen er å bidra til en langsiktig og målrettet strategi for både å få tap av husdyr så lavt som overhodet mulig – ingen bonde, ingen miljøvernminister og ingen andre ønsker å se tap av husdyr – og samtidig å nå Stortingets mål om at vi skal ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene.
Så må jeg si at i et veldig godt samarbeid mellom landbruksministeren og meg – og mange andre også – har denne regjeringen innført en serie tiltak for å forsøke å dempe de konflikter det fører til at vi har rovdyr i Norge. Stortinget behandlet senest for bare et par uker siden – var det vel – nye regler for nødverge. Vi har satt opp gjerder – et kontroversielt tiltak, men et tiltak som virker. Vi har satt i gang tiltak for raskere uttak av rovdyr når beslutning er fattet. Og vi annonserte senest for et par uker siden i Hedmark at vi nå vil gi jaktlag i Hedmark lønn fra første dag for å ta ut rovvilt når beslutningen om uttak er tatt. Så det gjøres masse for å redusere konflikter, men konflikter er dessverre uunngåelig gitt den dobbelte målsetting som Stortinget har fastsatt, og som det er bred, bred støtte for i den norske befolkningen.
Torgeir Trældal (FrP) [12:21:55]: Jeg takker først statsråden for svaret. Men når han prater om at man har prøvd å dempe konfliktene, er i alle fall ikke det noe vi som prater med folk rundt om som ser hva som rører seg, ser, for konfliktene blir bare verre og verre.
Jeg kan sitere fra Nationen den 10. mai, der tre arbeiderpartiordførere i Indre Helgeland frykter nedlagte sauebruk dersom myndighetene ikke åpner for felling av skadebjørn. Der uttaler ordføreren i Grane følgende:
«Viss beitenæringa skal fortsette med å oppleve massakre i utmarka hver sommer, er det ikke lenge før indre Helgeland er uten sauebønder.»
Dette er jo ganske alvorlig for næringen. Næringen er nærmest i fritt fall på grunn av rovdyrpolitikken. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva er viktigst for statsråden? Er det å verne alle rovdyrene, eller er det å ta vare på en næring som vi også trenger for å skaffe mat i landet og i verden?
Statsråd Erik Solheim [12:22:52]: Med all ærbødighet for spørreren er dette den type spørsmål som ikke reduserer konflikter i Norge, og det bidrar ikke til noen opplyst debatt. Jeg kjenner ingen, overhodet ingen – ikke i Stortinget, ikke engang selv i de tøffeste miljøorganisasjonene – som mener at man skal verne alle rovdyr i Norge, som var spørsmålet. Det et bredt flertall i Stortinget har fastsatt, som alle meningsmålinger viser at et dundrende flertall i befolkningen er enig om, er at vi skal ha beitenæring i Distrikts-Norge. Det er en sunn, viktig næring. Det er også en miljømessig næring, som utnytter utmarksressurser på en fornuftig måte. Men vi skal også ha levedyktige bestander av de fire store rovdyrene. Dette er konfliktfylt, og nettopp derfor har regjeringen gjennomført en serie tiltak for å redusere konfliktene. Man kan litt polemisk si at grunnen til at det fortsatt er betydelige konflikter rundt dette, er at politikken virker. Vi har nå fått levedyktige bestander av flere av rovdyrene. Det har gjort at vi får normalisert situasjonen med vanlig jakt. Det langsiktige målet er at vi skal kunne drive alle rovdyrbestandene med normal jakt på høsten.
Torgeir Trældal (FrP) [12:24:03]: Det er jo litt søtt å høre på statsråden, som erklærer at man ved å stille spørsmål ikke reduserer konflikten. Da blir altså det å stille spørsmål i denne salen om en konflikt et demokratisk problem. Det finner jeg merkelig som svar.
Næringen melder om flere nedlagte bruk enn noen gang før. Den ønsker at man skal bevare kulturlandskap. Statsråd Brekk har ofte stått og fortalt hvor viktig det er å holde kulturlandskapet i orden, noe som jeg er enig med statsråd Brekk i. Men det er klart at man da må velge om man klarer å drive en næring videre. Jeg forstår godt at statsråden vil verne rovdyrene, for SV er jo ikke akkurat et parti som er næringsvennlig. Så mitt spørsmål til rovdyrenes beste venn, Solheim, blir: Når har du tenkt å ta næringen på alvor?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.
Statsråd Erik Solheim [12:24:57]: Det er selvsagt ikke noe problem at det stilles spørsmål i Stortinget. Det er stortingsrepresentantenes ikke bare rett, men plikt, dvs. at stortingsrepresentanter som ikke stiller et betydelig antall kritiske spørsmål til regjeringen når de kommer fra opposisjonen, ville ikke gjøre jobben sin. Det som derimot er et problem, er når partier som Fremskrittspartiet hamrer løs på synspunkter som ingen har. For det kunne tenkes at det fantes noen der ute som hadde tiltro til Fremskrittspartiet, og siden Fremskrittspartiet hamret løs på disse standpunktene, trodde at det var noen som mente det. Det er ingen – jeg gjentar ingen – som mener at alle rovdyr i Norge skal vernes, at det ikke skal tas ut rovdyr. Spørsmålet er hvordan vi skal finne den fornuftige balansen og den vanskelige balansen mellom å ha utmarksbasert sauebruk, og for den del også andre utmarksbaserte næringer, og rovdyr. Det er vanskelig, men det er altså noe Stortinget har vedtatt med et bredt flertall. Det er noe det er et bredt flertall for i befolkningen, og noe som vi skal fortsette med.