Svein Harberg (H) [11:09:49]: Da tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Som et resultat av store endringer i skolestrukturen i mange kommuner, ofte vedtatt i budsjettbehandlingen i desember, er det stort initiativ for å starte privat drevne skoler. Departementets lange behandlingstid og derav tidlige søknadsfrister gjør det umulig å få godkjent en ny privat skole til skolestart på høsten i det gjeldende budsjettår selv om skolen skal bygge på kjent pedagogikk.
Vil statsråden redusere den lange saksbehandlingstiden, slik at elever kan unngå et uheldig mellomår i slike saker?»
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:38]: Først et par kommentarer til det som nå foregår når det gjelder skolestruktur i mange kommuner.
For det første er det slik at det er lokalt man har god nok kjennskap til å gjøre gode avveininger. Og er det noe vi ikke har greie på i Oslo, er det detaljer rundt hvordan skolestrukturen i kommunene skal være. De avveiningene som må gjøres lokalt, dreier seg om å sørge for at det er et godt pedagogisk faglig miljø, og at det er et godt miljø for barna, man må se på hvor lang reiseveien blir, og selvfølgelig på hva lokalmiljøet ønsker. Men det fins skoler som er for små til å holde et godt faglig nivå, og som er for små til å holde et godt sosialt miljø for barna, og uten at reiseveien er avskrekkende for elevene. Men det som er situasjonen på en del steder, er at det er et stort engasjement for mange grendeskoler, og at alternativet for mange foreldre, og for lokalmiljøet, er å prøve å opprette en privat skole.
Søknadsfristen for opprettelse av nye privatskoler er i forskriften til privatskoleloven satt til 1. april året før planlagt oppstart. Det er Utdanningsdirektoratet som behandler søknader om godkjenning av privatskoler, og i år har det kommet inn mange søknader med akkurat denne problemstillingen – 37 søknader om opprettelse av nye skoler. Av hensyn til elevene er det viktig at direktoratet i hver av disse 37 sakene går grundig til verks og gir sakene en forsvarlig behandling.
Før godkjenning kan gis, må direktoratet innhente uttalelse fra vertskommunen. Samtidig må direktoratet forsikre seg om at søker oppfyller minimumskravene i loven. Før skolen kan starte opp, må skolen bl.a. framvise et realistisk budsjett, inntaksreglement og ordensreglement må godkjennes, skolen må dokumentere at lærerne ved skolen har den nødvendige kompetanse, og lokalene må godkjennes av fylkesmannen.
Drift av en privatskole som skal gi opplæring til barn og unge, er et stort og viktig ansvar man ikke skal ta lett på. Uten en forsvarlig saksbehandling vil vi ikke kunne forsikre oss om at den som søker, oppfyller de forutsetningene som må være på plass for å få tillatelse til å ta på seg dette ansvaret.
Jeg har forståelse for at et eventuelt mellomår, slik det siktes til i spørsmålet, kan være vanskelig for elevene og deres familier. Dette kan likevel ikke medføre at myndighetene skal ta lett på godkjenning av private skoler, og ikke undergi sakene en forsvarlig behandling for å sikre at barn får den opplæringen de har krav på. Jeg vil derfor ikke endre søknadsfristen slik den er i dag.
Svein Harberg (H) [11:13:31]: Jeg takker statsråden for svaret, som i stor grad viser at vi i stor grad har samme fokus i saken. Det er barnas beste, og vi skal ikke fire på vilkårene. Det som likevel er en realitet, er at ca. 360 skoler er lagt ned i løpet av den siste treårsperioden, skolestrukturen er kraftig endret, og det er noen og åtti nye skoler som er kommet i samme periode. Mange av dem har tilsvarende pedagogikk, spesielt Montessori-pedagogikken.
Konkret, i Trysil er det nå altså slik at en plan om å starte på ny struktur fra 2011 plutselig ble endret til 2010. De skolene som der søker om Montessori-skole, har alt på plass, men kan altså ikke få det i gang i år. Og de har søkt om å få hastebehandling av søknaden. Det er tre søknader i fylket, og det gjelder de tre skolene – altså likebehandling. Men allikevel legges det nå opp til at disse elevene må gå ett år i en ny skolestruktur, med lang reisevei, for så å gå over på nye skoler som de har sagt de vil gå på.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:36]: Jeg har ikke sett spesielt på skolene i Trysil, men de er altså tre av 37 søknader som foreligger, og jeg vil tippe at de andre skolene også vil hevde at de er i en tilsvarende situasjon. Da er det ganske krevende å klare å kvalitetssikre godt nok det tilbudet som barna skal ha. Barn i små privatskoler skal ha rett til det samme gode kvalitetsmessige tilbudet som barn i alle andre skoler.
Det finnes i helt spesielle tilfeller noen muligheter for unntak fra denne søknadsfristen – men da skal det være veldig spesielle grunner. Ut fra det jeg vet, riktignok litt gjennom andre, om disse problemstillingene, kan jeg ikke se at det er veldig forskjellige problemstillinger i Trysil i forhold til på andre steder hvor man også har et ønske om å opprette private skoler.
Svein Harberg (H) [11:15:32]: Jeg registrerer at statsråden konkluderer med at hun ikke vil endre noe. Dette resulterer i at barn i Trysil får en reisetid som er langt over det som en vil anse som normal reisetid for barn. De bryter opp fra lokalmiljøet sitt, for deretter å komme tilbake året etter. Prosessen er jo i gang, og søknaden om å etablere skole fra 2011 er levert. Dette kan ikke være noe bra for barna eller være til barnas beste.
Det er min forutsetning hele tiden – og slik som jeg oppfatter det, er det på plass – at pedagogikken er på plass og omgivelsene er på plass. Alt dette andre er på plass, det er statsstøtten som mangler.
Disse skolene har også sendt en henvendelse med spørsmål om de kan få hjelp til å komme i gang på andre måter. Det er en rettighetsbit i opplæringsloven som gjør at man kan ha en privat skole uten tilskudd, men det skaper usikkerhet for barna. Er det en god måte å løse det på?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:30]: Jeg tror vel at representanten Harberg har en viss forståelse for at jeg ikke kan stå og saksbehandle søknader om tre privatskoler fra Stortingets talerstol. Vi må ha kvalitetssikring, og vi må ha en viss likebehandling i forhold til andre privatskoler som også søker.
Det er ikke et riktig bilde at det har vært en massiv nedleggelse av småskoler i Norge, men det er selvfølgelig en trend som henger sammen med bosettingsmønsteret: Noen steder kan man ha problemer med å klare å opprettholde en skole av god nok kvalitet. La meg ile til med å si at mange steder i Norge vil det være små skoler fordi landet ser ut som det gjør, og det er en utfordring å sørge for at man klarer å samarbeide på litt nye måter for både å ha gode faglige miljøer blant lærerne og bedre miljøer blant elevene. Videokonferanser og andre måter å samarbeide på er mulige metoder å bruke.
Jeg har bedt fylkemennene om å foreta en undersøkelse om elevenes reisevei som følge av de endringene som har skjedd. Det vi vet, er at det er 4 pst. av barna som har mer enn to mil reisevei – hver vei. Nå sier det kanskje ikke så mye om reisetid heller, for det kan være ganske mange forskjellige forhold, men det sier i hvert fall så pass at den største utfordringen ikke dreier seg om lengden på skolevei generelt sett, men antakelig i veldig stor grad om å opprettholde et nærmiljø.