Presidenten: Her begynner det å bli komplisert!
Dette spørsmålet, fra Øyvind Håbrekke til kommunal- og regionalministeren, er overført til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet besvares imidlertid av kunnskapsministeren på vegne av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, som er bortreist.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:18:30]: «Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren uttaler til Stavanger Aftenblad 3. mai at det er en kritisk situasjon i det kommunale barnevernet.
Hvordan vil statsråden bidra til å løse disse utfordringene og sikre at det kommunale barnevernet får ressurser til den nødvendige opptrappingen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:52]: Som presidenten var inne på, svarer jeg nå på vegne av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Lysbakken, som er ansvarlig statsråd.
Vi har en betydelig utfordring når det gjelder barnevernet, fordi utsatte barn og unge må få best mulig hjelp når de trenger det fra barnevernet. Det er kommunene som har et hovedansvar for å følge opp barnevernsbarna. Ca. 80 pst. av alle tiltak i barnevernet er i kommunal regi. Kommunene har også de beste forutsetningene for å gi hjelpen – de kan komme tidlig inn i familien, og de kan samarbeide med andre viktige tjenester som barnehage, skole og helsestasjon.
En styrking av barnevernet har høy prioritet i vår regjering. Det statlige barnevernet har gjennom flere år fått tilført betydelige bevilgningsøkninger. Nå er det på tide å styrke det kommunale barnevernet.
Selv om barnevernet er en lovpålagt tjeneste for kommunene og kommunene har ansvaret for å sørge for at barnevernet gis nødvendige rammer for å gi best mulig hjelp, ser vi at mange kommuner sliter med å gjøre nettopp det. Vi vet at det er brudd på behandlingsfrister i barnevernet, det er mangel på lovpålagte tiltaks- og omsorgsplaner, og det er barn som ikke får tilsyn. Saker henlegges til tross for at de er alvorlige. Mange barn får ikke rett hjelp til rett tid, og det er en uakseptabel situasjon. Halvårsrapporteringer fra kommunene viser at det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder hvor mange meldinger, undersøkelser og barn i tiltak det er per ansatt i den kommunale barnevernstjenesten. Dette er alvorlig og kan tyde på at kvaliteten på det tilbudet barn og unge får fra barnevernet, er avhengig av hvor i landet man bor.
Regjeringens mål er at barnevernsbarna skal ha et godt og likeverdig tilbud. Dette forutsetter et barnevern med høy faglig kompetanse, og ikke minst nok kapasitet i den kommunale barnevernstjenesten.
Små kommuner er særlig sårbare. Vi har derfor vist en svært positiv holdning til interkommunalt samarbeid. Jeg mener langt flere kommuner må vurdere interkommunale løsninger på dette området. Dette er noe KS også er enig i, og som vi arbeider sammen om å legge til rette for.
Vi vet at antall stillinger i det kommunale barnevernet ikke har holdt tritt med veksten i antall saker. Det betyr mindre tid til å jobbe med til dels komplekse saker. I verste fall kan dette være en trussel mot barns rettssikkerhet. Regjeringen har tatt tak i denne utfordringen gjennom å øke kommunenes frie inntekter for 2010 med 4,2 mrd. kr. Dette gir rom for å opprette 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Jeg vil understreke at kommunene selv har ansvaret for å vurdere bemanningssituasjonen og å opprette flere stillinger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet følger nøye med på om barnevernet prioriteres i 2010.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har bl.a. bedt fylkesmennene om å gi en vurdering av tilstanden i den enkelte kommune basert på kommunenes egne rapporteringer samt fylkesmannens tilsyn med kommunene – dette for å få en indikasjon på hvilke kommuner som er mest utsatt, og for å kunne følge med i utviklingen og se om kommunene framover prioriterer barnevernet.
I tillegg til egne vurderinger fra fylkesmennene følger regjeringen nøye med på utviklingen i antall årsverk gjennom halvårlige rapporteringer fra kommunene. Vi vil høsten 2010 kunne si noe mer om hvorvidt kommunene har prioritert flere stillinger til det kommunale barnevernet. Dersom det viser seg at målet om å styrke det kommunale barnevernet med 400 årsverk ikke vil nås i 2010, vil regjeringen vurdere andre virkemidler for å sikre at det kommunale barnevernet styrkes.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:22:42]: Spørsmålet var jo opprinnelig stilt til kommunalministeren, og jeg tillater meg å si at når spørsmålet stilles til kommunalministeren om hvordan hun vil bidra til at utfordringene i det kommunale barnevernet løses, er ikke barne- og likestillingsministeren rette vedkommende. Men når heller ikke han kunne møte, synes jeg det er interessant å høre kunnskapsministerens, og for så vidt også SVs partileders, vurdering av situasjonen i barnevernet, som nå da beskrives som uakseptabel, alvorlig og kritisk – også av barneministeren tidligere.
Spørsmålene er: Hvorfor blir det kommunale barnevernet underprioritert i kommunene? Er det fordi dette er en gruppe som ikke har de sterkeste støttegruppene i samfunnet bak seg? Er kunnskapsministeren enig i det? Er statsråden også enig i at det forplikter desto mer regjeringen og oss som politikere til å støtte opp om nettopp denne gruppen som er avhengig av det kommunale barnevernet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:53]: Ja, det er jeg. Dette er noen av de mest sårbare innbyggerne vi har i Norge. Dette er barn som ofte trenger å bli oppdaget av andre voksne enn sine egne foreldre. Dette er barn som ofte trenger tiltak og samarbeid mellom ulike aktører i sitt liv, enten det er barnehage eller skole, helsesøster eller PP-tjeneste. De trenger rett og slett involvering av mange i de tjenestene som kommunene har ansvaret for.
Jeg tror det er flere grunner til at det er krevende å få en standard på barnevernet som vi vil si oss fornøyd med, dels fordi dette er problemstillinger som mange av oss ikke nødvendigvis ser, eller som velgerne ikke har fremst i pannebrasken når de leter etter hvilket parti de har tillit til, dels kan det være komplekse saker, altså vanskelige saker å nærme seg. Summen av det gjør at det er spesielt krevende å få barnevernet opp på en standard som vi vil være fornøyd med. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre alt vi kan, og det holder vi på med.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:24:59]: Jeg takker for svaret.
Jeg setter pris på at vi er enige om at nettopp denne gruppen krever en spesiell oppmerksomhet fordi de ikke har de sterke interessegruppene i ryggen som andre grupper som – på en måte – slåss om velferdsmilliardene, har. Men det er da også desto mer forpliktende for oss. Når vi da i tillegg har en regjering som beskriver situasjonen i det kommunale barnevernet som kritisk, er det alvorlig, og det forplikter til handling. Som statsrådens første svar også ga uttrykk for, er det uakseptable forhold som beskrives som alvorlig.
Når vi da har sett at kommunene har fått økte midler, og vi fortsatt sitter med den situasjonen i barnevernet, er spørsmålet, som var utgangspunktet for mitt første spørsmål: Hvilke virkemidler er regjeringen villig til å ta i bruk for å sørge for at kommunene faktisk prioriterer barnevernet? Er regjeringen villig til å ta i bruk øremerking av midler for å sikre at barnevernet trappes opp til et anstendig nivå?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:11]: Som jeg var inne på i mitt første svar, har man altså lagt rammene for kommunene for 2010, hvor man også har tatt høyde for 400 nye stillinger innenfor barnevernet. Så langt kan vi ikke dokumentere at det har kommet 400 nye stillinger rundt omkring i Kommune-Norge knyttet til det kommunale barnevernet, men vi har en bedre oversikt over det spørsmålet til høsten.
Så vil jeg si at vi må vurdere øremerking. Vi må vurdere om lovverket er godt nok. Vi må vurdere om det er andre typer tiltak vi må sette i gang hvis ikke det vi allerede har gjort, har gitt virkning som merkes for de barna det faktisk gjelder. Så ingen virkemidler kan utelukkes hvis vi finner at det er nødvendig for å nå målet om et barnevern med en kvalitet som gjør at vi føler oss rimelig trygge på at barn som er i en kritisk situasjon, får hjelp.