Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:02:39]: (ordfører for saken): Saken vi skal drøfte her, gjelder rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, en ordning som ble etablert i 2005.

I 2009 ble det vedtatt en ramme for rentekompensasjonsordningen på 1,2 mrd. kr, og i og med at det i 2009 ble gitt tilsagn om rentekompensasjon for investeringer tilsvarende 700 mill. kr, foreslår altså regjeringen å overføre den udisponerte investeringsrammen i 2009, om lag 500 mill. kr, til 2010, noe som krever et vedtak her i Stortinget.

En samlet komité har merket seg at mange kirker forfaller på grunn av år uten oppussing og vedlikehold, og at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å bedre sikring og istandsetting av kirkebygg. En samlet komité mener også at vedlikeholdsinnsatsen må intensiveres for at ikke uerstattelige kulturskatter skal forfalle og forsvinne. Etter komiteens mening er kirkebyggene en viktig del av vår felles kulturhistorie og kulturarv, samtidig som de representerer viktige møteplasser i lokalsamfunnet.

Rentekompensasjonsordningen er, slik komiteen ser det, et viktig incitament for å få kommunene til å gjøre en innsats på vedlikehold og istandsetting av disse viktige kultur- og signalbygningene. Det understrekes at det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for vedlikehold og drift av kirkebyggene. Men rentekompensasjonsordningen gir kommunene gode muligheter til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og komiteen er opptatt av at det er viktig å nå ut til kommunene og fellesrådene med informasjon om ordningen, slik at enda flere kommuner tar rentekompensasjonsordningen i bruk. Jeg er glad for at en samlet komité støtter innstillingen om at den ubrukte investeringsrammen i 2009 på ca. 0,5 mrd. kr overføres til 2010.

Et mindretall i komiteen vil allikevel påpeke at økonomien i kommunene mange steder er svært anstrengt, noe som fører til at midler som burde vært avsatt til sikring og vedlikehold av kirkebygg, lett blir skjøvet på. Det er viktig å være bevisst på at det er få – om noen – andre bygg det knytter seg så sterke følelser til både i sorg og glede som nettopp kirkebyggene våre. Sånn sett representerer disse byggene noe mer enn bare kulturhistorie. Komiteens mindretall mener derfor at det også er et statlig ansvar å sørge for nødvendige sikringstiltak knyttet til brann og tyveri for kirkebygg av nasjonal, historisk og kulturell interesse. Kristelig Folkeparti er også av den oppfatning at det er behov for en langt mer offensiv satsing på oppussing av kirkebygg, og hvor det statlige bidraget må stå i forhold til en slik offensiv satsing.

Som sagt: Kirkebyggene representerer en verdi som det er verd å ta vare på. At det knytter seg sterke følelser til disse byggene, ser vi jo ikke minst når noe så tragisk som kirkebrann oppstår. Bare i år har to kirker brent ned til grunnen – tidligere i år Hønefoss kirke, og nå rett før helgen Kopervik kirke på Karmøy.

Personlig kjenner jeg godt til dette og hva det gjør med et lokalsamfunn når en kirke blir utsatt for brann. Jeg arbeidet som kapellan i Gjerpen kirke i Skien, som ble utsatt for brann i 2003 – samme år som kirken feiret sitt 850-årsjubileum. Jeg fikk erfare at det knytter seg virkelig sterke følelser til et slikt bygg. Det er mer enn en talemåte; det er høyst reelt.

For å sikre oss enda bedre mot slike tragiske hendelser blir den saken vi behandler i dag, viktig, og jeg får håpe at informasjonen om denne ordningen fører til en langt mer offensiv satsing rundt om i kommunene når det gjelder sikring og vedlikehold av disse viktige bygningene.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:07:11]: No har saksordføraren, Bekkevold, vore inne på det meste i saka. Som det blei sagt, er det ein samrøystes komité som står bak konklusjonen og vedtaket i denne saka. Men det er litt ulike merknader frå dei forskjellige partia.

For Framstegspartiet er dette ei viktig sak. Som det blei nemnt, er dette ei ordning som blei etablert i 2005. Ho blei etablert i samband med forhandlingar mellom Framstegspartiet og Bondevik-partia. Det var eit krav frå Framstegspartiet om at ein måtte få inn ei rentekompensasjonsordning for kyrkjebygg for at vi skulle inngå eit forlik med dei dåverande regjeringspartia. Det fekk vi heldigvis til. Dette er blitt ein suksess. Beløpet har også auka dei seinare åra, og det synest vi er bra.

Men no er for så vidt ei problemstilling at det er løyvd 1,2 mrd. kr i utgangspunktet, mens det berre er brukt 700 mill. kr. 500 mill. kr blir altså overførte til 2010. Det betyr nok ikkje at det ikkje er behov for slike midlar, men det tyder nok dessverre på at kommunane har veldig dårleg økonomi. Når dette viktige incitamentet som rentekompensasjonsordninga er, ikkje blir nytta, tyder det på at kommunane slit veldig med å få endane til å møtast. Det er noko som vi må ta på alvor. Det er også på andre område forfall. Andre kommunale bygg, som skulebygg, forfell. Det har også kome ganske graverande avsløringar som tyder på at infrastruktur, som vatn og kloakk, forfell, og at det ikkje er det vedlikehaldet som det skal vere.

Dette er noko Framstegspartiet kommer til å jobbe vidare med, og vi vil foreslå vidare styrking av kommuneøkonomien. Vi vil også foreslå vurdert rentekompensasjonsordning på ulike område, for å få fortgang i vedlikehaldet på dei forskjellige områda, både når det gjeld istandsetjing av kyrkjebygg og andre kommunale bygg, og også infrastruktur.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:09:48]: Saksordføreren har redegjort for ordningen. Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som har gitt sin tilslutning til det forslaget som er lagt fram. La meg likevel få lov til å komme med noen få kommentarer.

Jeg opplever at det er stor oppmerksomhet om sikring og istandsetting av kirkebyggene våre, både lokalt og sentralt. Triste hendelser som det vi så på fredag med Kopervik kirke, er med på å bidra til det. Det som er viktig å si om Kopervik kirke, er at den kirken, etter det jeg har fått opplyst, var sikret – det var installert brannvarslingssystemer i kirken. Men det betyr ikke at det ikke er viktig at vi fokuserer på slike ordninger også i framtiden. Derfor er det bra at vi får på plass rentekompensasjonsordningen som det her er foreslått.

I innstillingen understreker komiteen at det er viktig å nå ut med informasjon om ordningen, slik at flest mulig tar den i bruk. Det er jeg enig i. Vi har sendt ut et rundskriv til kommuner og kirkelige fellesråd og varslet om den utvidede investeringsrammen i 2010, med forbehold om det vedtaket som skal gjøres i Stortinget her i dag.

Mitt inntrykk er at ordningen er rimelig godt kjent, og at den brukes aktivt. Så selv om ikke hele investeringsrammen på 1,2 mrd. kr ble benyttet i 2009, er det gitt investeringskompensasjonstilskudd på til sammen 700 mill. kr. Det er et høyere beløp enn det har vært tidligere år. Så etterspørselen er stor. Jeg går ut fra at flere har sikrings- og istandsettingsprosjekter under planlegging i kommunene, og at årets rammer kan bli benyttet til å realisere disse prosjektene.

Statens bidrag bygger på at det er kommunene som har det lovfestede ansvaret for kirkenes bygningsmessige vedlikehold. Rentekompensasjonsordningen er en stimuleringsordning fra statens side. Ansvaret for kirkebyggenes vedlikehold ligger like fullt hos kommunene, jeg mener at det er viktig å fastholde dette. Jeg nevner at staten også på andre måter gjennom flere år har bidratt med finansiering av tiltak som stimulerer til god forvaltning av kirkene. Eksempler er etablering av en sentral forsikringsordning for kirkene og en kirkebyggdatabase, som er et tjenlig verktøy for kirkeeiere i den løpende drift og forvaltning av kirkebyggene. Stavkirkene settes i stand gjennom et eget program under Miljøverndepartementet.

Jeg mener den viktigste veien å gå for å sette kommunene i stand til å ivareta sin lovbestemte oppgave overfor kirkebyggene, er å arbeide for generell forbedring av kommuneøkonomien. Det har vært en betydelig styrking av kommuneøkonomien de senere årene. Det, i kombinasjon med rentekompensasjonsordningen, har gitt betydelige resultater med hensyn til kirkenes vedlikehold. Omfanget av investeringer og istandsetting av kirkebygg viser en fordobling fra 2006 til 2008, fra et nivå på mellom 200 og 300 mill. kr i 2006 til mellom 500 og 600 mill. kr i 2008.

Siden 2005, da rentekompensasjonsordningen ble innført, har nær en tredjedel av kirkene i landet fått tilsagn om rentekompensasjon til ulike typer istandsettings- og sikringsprosjekter. Gjennom den utvidede rammen under ordningen for 2010 er det mitt håp at enda flere kirker kan bli forsvarlig istandsatt og sikret. Så får vi komme tilbake til behovet for ordningen, i nye budsjettrunder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.