Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hver av partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:53:56]: (ordførar for saka): Heller ikkje i denne saka frå kontroll- og konstitusjonskomiteen blir det noko særleg action, for her er det sånn at ein er einig om det aller meste.

Det er eitt punkt det er dissens på, og det er at eit stort fleirtal av menn i komiteen – og berre menn – ikkje ønskjer ein kjønnsnøytral tittel på sivilombodsmannen, f.eks. «sivilombodet».

Stortinget har stor tillit til sivilombodet. Me er veldig fornøgde med det arbeidet som blir gjort. Komiteen meiner at me betrar arbeidstilhøva for sivilombodet ved at me sørgjer for noko ombodet ønskjer seg, at dersom ein anbefaler ei rettssak, og det endar dårleg, at motparten blir tilkjend erstatningsansvar, skal det offentlege dekkja sakskostnadene. Dette er prinsipielt viktig, for det betyr at det er mogleg å ha fleire saker enn det ein har i dag. Dermed kan òg ombodet sjå seg friare til å anbefala saker i retten. Det meiner me frå Stortinget si side er eit framsteg.

Så gjev òg komiteen regjeringa beskjed om at FNs torturkonvensjon må følgjast opp, og at det praktiske arbeidet med protokollen skal leggjast til ombodet. Dette ønskjer komiteen å få raskt på plass.

Det blir klaga mykje til sivilombodet. Me i regjeringa vil påstå at det ikkje er på grunn av noko me i regjeringa gjer – det har nok meir å gjera med at folk veit meir om sivilombodet. Ein auke på 30 pst. dei siste fem åra, frå 2 000 til 2 700 saker, fortel at folk flest no veit meir om ombodet.

Så ønskjer me at ein skal få anledning til å ta opp fleire av sakene som blir melde. Me meiner at det me gjorde når det gjeld motpartens sakskostnader, gjer det mogleg for ombodet å ta opp fleire saker enn dei relativt få sakene som det er sett inn tiltak på – sjølvsagt dersom det er grunnlag for det.

Lat meg avslutta med å klaga på at fleirtalet i komiteen er relativt konservativt. Det var vel direktøren for Datatilsynet som kalla ein representant i Østfold «bornert». Eg synest det er mange mannfolk i kontroll- og konstitusjonskomiteen som ikkje klarar å følgja med i tida. Eg har lyst til å spørja om ein ikkje bør gå tilbake på namna til ein del av dei omboda ein har forandra namna på. Burde det ikkje no heita «likestillings- og diskrimineringsmannen», burde det ikkje heita «forbrukarombodsmannen»? Det er jo det som må vera logikken i dette når ein ikkje vil vera med på å modernisera og gje sivilombodet eit namn som er i samsvar med tida.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det faktisk også finnes kvinnelige medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:57:42]: Det finst kvinnelege medlemer. Ingen var for å støtta dei mennene som ikkje ønskte endring.

Martin Kolberg (A) [11:58:02]: Det er fra representanten Langelands side i og for seg allerede sagt, men jeg har lyst til å si, fra mitt ståsted, at dette med tittelen på ombudet prinsipielt sett er en viktig sak. Derfor er vi med på denne merknaden, med tanke på at det er viktig at man får en nøytral tittel på flest mulig av de offentlige forvaltningsorganene. Jeg ville bare ta ordet for å si dette, slik at det blir hørt, for det er en prinsipiell betraktning rundt det.

Så vil jeg også si, som den andre betraktningen jeg har, at sivilombudsmannen skal høre fra Stortinget at vi er veldig tilfreds med det arbeidet som gjøres. Det er et veldig krevende arbeid i et åpent, demokratisk samfunn å være ombudsmann, egentlig for befolkningen. Det er det embete vi har som er av en slik karakter at det skal representere den enkelte. Det er selvfølgelig krevende i et stort demokrati, hvor så mange interesser er ute og går.

Jeg mener at det er veldig viktig at Stortinget gjennom sin behandling, men også gjennom det som sies her nå, gir ombudsmannen – gjerne personlig, men også institusjonen – den autoritet og legitimitet den egentlig trenger. For det er mange saker, og det har ikke så mye med regjering å gjøre, tror jeg, jeg tror ikke det har så mye med politikk å gjøre, men det har med forvaltningskultur å gjøre. Det er veldig viktig at vi sier at vi har et ombud som kan stå fram og representere den enkelte borger, for det er ikke alltid slik at forvaltningen gjør de riktige ting. Det er altfor mange eksempler på at man bryter de regler og lover som Stortinget har gitt. Det er altfor mange eksempler på at den enkelte borger, eller person, ikke blir hørt på en riktig og legitim måte. Der spiller ombudsmannsembetet en meget viktig rolle. Det er av stor betydning det arbeidet som gjøres, og jeg slutter meg til det som saksordføreren sa. Det skader ikke om flere i befolkningen blir oppmerksom på det arbeidet som gjøres i denne institusjonen, slik at flere kan benytte seg av den på en effektiv måte.

Det siste jeg vil si – og når jeg sier det på denne måten, regner jeg med at det blir forstått riktig – er at det i alle fall ikke er slik at sivilombudsmannen tar for hardt i. Noen ganger føler i hvert fall jeg, etter hvert som jeg nå har satt meg inn i sakene, at man gjerne kunne ta enda hardere i. Det er en del saker som fortjener harde karakteristikker.

Anders Anundsen (FrP) [12:01:50]: (komiteens leder): Bare noen korte betraktninger.

Jeg har også behov for å gi sterk honnør for det arbeidet som sivilombudsmannen gjør. Det er en utrolig viktig instans for folk flest. Det viser både det antall klager som sendes, og ikke minst det antall klager som sivilombudsmannen behandler. Det har vært relativt stabilt – noe økende. Men det er viktig at en bidrar til, som også komiteen enstemmig sier, at ordningen blir enda mer kjent. Det er på en måte en slags borgernes siste skanse, og den jobben gjør sivilombudsmannen svært godt.

Så er det et perspektiv når det gjelder tittelen på sivilombudsmannen: Når det blir hoveddebatten i stortingssalen knyttet til en så viktig og stor melding, vil jeg si, som en kollega av meg, hadde jeg nær sagt, sa: Da har vi det i grunnen ganske godt! Fra flertallet i komiteen er det ikke noen prioritert oppgave å endre navnet på sivilombudsmannen. Det er et internasjonalt begrep, og det oppfattes kjønnsnøytralt overalt ellers, bare ikke i Norge. Det er i Norge dette er en utfordring.

Så har jeg bare lyst til å nevne kort forholdet til OPCAT, som er en konvensjon som Norge har skrevet under, men ikke ratifisert. I et skriftlig spørsmål noe tidligere tok jeg dette opp med utenriksministeren. Da svarer han bl.a.:

«Ett av flere mulige alternative organer for å ivareta disse oppgavene er, som representanten påpeker, Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det gjenstår imidlertid avklaringer på enkelte områder før dette arbeidet er ferdigstilt.»

Jeg har lyst til å be regjeringens representant ta med seg til utenriksministeren at komiteen i innstillingen på side 12 skriver bl.a.:

«Komiteen ber derfor regjeringen legge til rette for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de krav OPCAT stiller, slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres.»

Jeg tror det er viktig at en nå presiserer at komiteen faktisk har bidratt til å avklare dette spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.