Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:26:24]: Det er en enstemmig innstilling fra komiteen, og det kan i utgangspunktet synes unødvendig å ta en stor debatt omkring det. Det skal jeg heller ikke legge opp til. Likevel inviterer saken til noen viktige refleksjoner omkring kulturpolitikk og samfunnsutvikling som jeg synes fortjener å komme fram i denne sammenheng.

Det er både kulturpolitiske og kontrollmessige behov som har gjort at vi har hatt en konsesjonsordning for omsetning av video. Et viktig forhold har bl.a. vært kontroll med videobransjen av hensyn til vern av barn og unge.

Kristelig Folkeparti deler imidlertid departementets vurdering, at det er grunn til å tro at ordningen i liten grad blir brukt som kontrollinstrument. Den fungerer heller ikke etter intensjonen. Vi ser at slik det er i dag, og slik utviklingen har vært, ikke minst på det teknologiske området, er det gode grunner for å gjøre noe med ordningen. Den har på mange måter utspilt sin rolle.

Når det gjelder aldersgrensen for salg over disk, er Kristelig Folkeparti tilfreds med at grensen fortsatt skal være 18 år, som departementet har kommet fram til etter høring.

Selv om opphevelsen av dagens konsesjonsregime er en rasjonell tilpasning, medfører det likevel at den eneste kontrollinstansen på dette området nå blir politiet.

En samfunnsutvikling der reguleringsvirkemidler forsvinner, gjør at vi i enda større grad blir avhengig av samfunnets holdninger og verdier. Uønsket innhold i media, film og video er f.eks. vold og pornografi. I den nye virkeligheten mister vi en del av de tradisjonelle virkemidlene. Dermed blir betydningen av gode holdninger i skole og oppdragelse stadig viktigere. Kampen mot vold og kampen mot porno og dermed også kampen for likestilling må styrkes gjennom holdningsskapende arbeid både i skolen og ellers. Frihet er en forutsetning for et verdig liv. Frihet forutsetter trygghet og mulighet for utfoldelse. Sex- og voldsindustrien fører til ufrihet, ikke minst for kvinner. Kampen mot vold og porno er en kamp for likestilling. I et samfunn der vi stadig mister flere reguleringsmuligheter, er nettopp samfunnets rådende holdninger, hva som defineres som godt og riktig, og den individuelle bevisstheten om det, veldig viktig for å få et likestilt samfunn og et godt samfunn.

Kristendemokratiets helhetlige menneskesyn betoner sterkt den personlige friheten, men også det personlige ansvaret. Egen frihet må aldri gå på bekostning av vår nestes frihet. Vi står alle i relasjon til våre medmennesker og er avhengige av fellesskap med andre.

Medieinnhold som krenker andre mennesker på det groveste, skaper ikke frihet, og slappe holdninger til filmer der kvinner utnyttes, er et svakhetstegn ved et samfunn. Derfor er holdningsskapende arbeid og bevisstheten om grunnverdiene våre så viktig i møte med den nye virkeligheten. I kampen for likestilling har heller ikke krenkende filmer eller annet medieinnhold med pornografi noen plass.

Den saken vi behandler, handler for så vidt om teknikk og en nødvendig tilpasning til et moderne samfunn. Likevel utfordrer den oss til å reflektere over hvordan vi bygger trygge samfunn, likestilte samfunn og gode samfunn i møte med den nye virkeligheten. Og nettopp der er bygging av gode holdninger og verdibevissthet stadig viktigere i møte med den teknologiske virkeligheten.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:31:09]: Jeg er glad for at en samlet komité har stilt seg bak regjeringens forslag til endringer i film- og videogramloven. Endringene innebærer at den kommunale konsesjonsordningen for omsetning av video oppheves.

Den gangen jeg var liten og slo opp i leksikon når jeg lurte på noe, ble det innført en lov som skulle regulere omsetning av video. Den gangen var debatten en helt annen enn i dag. Da var den generelle grunntonen i debatten at video i utgangspunktet var negativt. Man mente da at hvis man hadde kontroll gjennom at kommunen førte kontroll med dem som skulle leie ut videoer, ville man få en god kontroll. Det var kanskje et virkemiddel som passet for den tiden, men i dag laster man jo ned filmer på helt andre måter enn i den videosjappa som finnes i Storgata på Jessheim. Derfor er det, etter mitt syn, en ordning som tiden har gått fra.

Som kontrollordning for videokonsesjoner betyr dette stadig mindre, ikke minst fordi film og video i dag formidles i så mange andre kanaler enn ved salg og utleie av DVD. Loven tillater ikke lenger at konsesjonsordningen benyttes som et aktivt kulturpolitisk instrument. Det betyr at kommunene har svært få anledninger til å si nei til at det etableres videoutleiebutikker.

En konsesjonsordning er en svært inngripende form for regulering, fordi det innebærer at en viss type forretningsmessig virksomhet er forbudt, med mindre det offentlige gir en uttrykkelig tillatelse. På medieområdet skal man jo være særlig varsom med å bruke et slikt virkemiddel, i og med at mediene har klare oppgaver med tanke på å legge til rette for ytringsfrihet og overvåke privat og offentlig maktbruk i samfunnet.

Jeg ser dette som et første steg på veien til en mer moderne regulering på området. Men jeg synes representanten Håbrekke inviterer til en viktig debatt om hvordan vi kan forandre lovgivningen i tråd med den nye tid. Det handler både om å sikre at foreldre og andre har ansvar og utvikler kritisk sans, og det handler om at vi må gå i gang med en generell revisjon av film- og videogramloven. Medietilsynet skal fortsatt påse at distributørene selger filmer som er i tråd med loven, men vi vil allikevel se på generelle endringer i film- og videogramloven. I dette arbeidet vil jeg legge vekt på å utvikle et regelverk som framstår som enhetlig og konsistent, og som kan ivareta målet om beskyttelse av barn og unge på alle medieplattformer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.