Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:27:03]: (ordfører for saken): Den foregående debatten og regjeringspartienes innlegg står i stor kontrast til den saken vi nå skal behandle, nemlig avviklingen av driften ved Norske Kvinners Sanitetsforenings institusjon Kløverhagen i Ringebu.

Dette er en institusjon med 18 døgnplasser fordelt på to avdelinger, én for alderspsykiatri og én for aldersdemente med psykiatriske tilleggssymptomer og/eller vanskelig atferd.

Institusjonen har 33 ansatte, og behandlingstilbudet retter seg i hovedsak mot psykososial habilitering og rehabilitering og miljøterapi. Det tilbys også ambulante tjenester. Tilbudet ved Kløverhagen er definert som spesialisthelsetjeneste, og blir finansiert gjennom en driftsavtale med Sykehuset Innlandet HF.

Avtaleforholdet mellom Kløverhagen og Sykehuset Innlandet opphører i juni 2010 etter at Sykehuset Innlandet i 2008 vedtok å si opp avtalen. Nå er altså Kløverhagen i ferd med å bli nedlagt. I forslaget fra Fremskrittspartiet, som støttes av Høyre og Kristelig Folkeparti, bes regjeringen om å sørge for at tilbudet og kompetansen ved institusjonen opprettholdes inntil det foreligger et faglig minst like godt alternativt tilbud til denne pasientgruppen.

Protestene mot nedleggelsen av Kløverhagen og det alderspsykiatriske kompetansemiljøet har vært svært mange, og det er gitt uttrykk for at det ikke kan være forsvarlig at et så kompetent og nødvendig tilbud legges ned når behovet er så stort, og det øvrige psykiatriske tilbudet i regionene også bygges ned. Et likeverdig tilbud synes å være langt unna realisering, tatt i betraktning de nedskjæringene som er vedtatt for psykiatrien i regionen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener, i motsetning til mindretallet, at det er forsvarlig å legge ned tilbudet ved Kløverhagen til de sykeste eldre og demente. Jeg regner med at de selv vil redegjøre for sitt standpunkt.

Det er behov for å utvikle flere tilbud med ambulante tjenester i tillegg til å ha flere tilpassede sykehjemstilbud. Det er også i tråd med Samhandlingsreformen, men disse ambulante tjenestene må ikke fortrenge et nødvendig institusjonstilbud for dem som har behov for dette. Omleggingen av helsetilbudet fra døgnbaserte tiltak til polikliniske og ambulante tjenester krever at nye tilbud bygges opp før eksisterende tilbud avvikles. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at Sykehuset Innlandet avvikler døgntilbudet med Kløverhagen samtidig som døgntilbudet ved DPS ikke styrkes som forutsatt.

Helse- og omsorgsministeren som helseforetakenes eier er ansvarlig for at spesialisthelsetjenestens tilbud utvikles i tråd med helsepolitiske føringer. Derfor må statsråden i kraft av sin eierrolle forhindre at pasienter med demens får et dårligere tilbud om døgnbehandling som følge av de planlagte endringene i Helse Innlandet.

Tilbud i regi av frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforenings tilbud på Kløverhagen, har en viktig verdi som et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten. Sanitetskvinnene og andre private organisasjoner har en lang tradisjon for å vise vei i utviklingen av helsetjenesten. Derfor er det svært uheldig at slik virksomhet overtas av den offentlige helsetjenesten, uten at dette er godt begrunnet av hensynet til pasientene. Dette fører til at mangfoldet i helsetjenesten svekkes, noe som også forringer tilbudet til pasientene.

Norske Kvinners Sanitetsforening har også tatt kontakt med kommunene i Gudbrandsdalen, med sikte på å samarbeide om utviklingen av et forsterket sykehjemstilbud for demente. Det fremstår som et veldig fremtidsrettet prosjekt, i tråd med Samhandlingsreformen. Men de aktuelle kommunene har altså avslått et samarbeid, med henvisning til manglende forutsigbarhet når det gjelder organisering og finansiering av samhandlingstiltakene. Dette illustrerer etter vår vurdering at regjeringen Stoltenberg ikke har sørget for tilstrekkelig forutsigbarhet i implementeringen av Samhandlingsreformen, noe som altså rammer pasientene.

Norske Kvinners Sanitetsforening var også til åpen høring, og det kom klart fram at de hadde fått lovnad fra tidligere helseminister om at de skulle få prosjektstøtte for utvikling av Samhandlingsreformen. Dette var jo et godt initiativ fra statsrådens side, som beklagelig nok den samme regjeringen Stoltenberg ikke har fulgt opp.

Jeg tar hermed opp de forslagene som er fremmet i innstillingen, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:32:31]: NKS Kløverhagen, som dette representantforslaget omhandler, har i mange år, som saksordføreren også sa, hatt et godt og viktig samarbeid med Helse Sør-Øst om å gi et tilbud til eldre med demens og psykiske tilleggsproblemer. Nå vurderer helseforetaket å bruke ressursene til denne gruppa på andre måter, og har gitt signal om gradvis nedtrapping av samarbeidet med Kløverhagen. I den forbindelse opplyser Sykehuset Innlandet følgende:

«Sykehuset Innlandet HF har bygd ut DPS i alle regionene med både døgntilbud, ambulante funksjoner og poliklinikk, og åpnet senest døgnavdelingen på DPS Hamar i 2010. Helseforetaket er imidlertid fortsatt i en omstillingsfase og jobber med hvor raskt og hvor mye DPS-ene skal overta av sykehusfunksjoner. Dette har ført til noen endringer i tidsplanen for utviklingen av enkelte funksjoner på noen av DPS-ene.»

Så sier Helse Sør-Øst følgende om sin beslutning vedrørende Kløverhagen:

«Ingen pasienter vil bli skrevet ut uten et adekvat tilbud i kommunehelsetjenesten, alternativt gitt videre behandling ved Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet. Avdelingen har enheter lokalisert til SI Reinsvoll og SI Sanderud.»

Ut fra dette forutsetter jeg og regjeringspartiene at de omlegginger man nå gjør med det opplegget som skisseres fra Helse Sør-Øst, vil gi eldre med psykiske lidelser og demens minst like gode og tilpassede helse- og omsorgstjenester som tidligere, og at ingen skal miste det tilbudet de har, uten at et reelt alternativ finnes. Det understrekes også – og det er forståelig og naturlig – at man i større grad trenger en spesialisthelsetjeneste for denne gruppa som kan arbeide utadrettet i forhold til sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjeneste, bl.a. gjennom ambulante team som kan sikre at pasienter med alvorlig demens kan få behandling i sitt kjente miljø. Det er også slik at mange av disse pasientene trenger behandling for somatiske sykdommer. En slik erkjennelse må nødvendigvis bety at endringer kan komme, også når det gjelder private, ideelle aktører.

Ideelle organisasjoner er viktige og kompetente samarbeidspartnere for det offentlige helsevesenet, og de vil spille en positiv rolle også i en framtidig organisering av helsetjenestene, i tråd med intensjonene i samhandlingsmeldinga og den saken vi nettopp hadde en debatt om. For eksempel vil jeg peke på et eget forskningsprosjekt som nå er startet opp i innlandsregionen i regi av Alderspsykiatrisk forskningssenter. Prosjektet tar sikte på å heve kompetansen innen kommunehelsetjenesten og skal gi tilbud til sykehjemmene i Lillehammer/Gudbrandsdalen, i tillegg til at man skal utarbeide undervisningsmateriell for høyskolene. I dette prosjektet benyttes kompetanse nettopp fra Kløverhagen. Det er et godt eksempel på et fruktbart samspill mellom offentlige og ideelle aktører.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse og Demensplan 2015 er virkemidlene i særlig grad innrettet på å styrke tilbudet i kommunene, understøttet av både distriktspsykiatriske sentre og spesialisthelsetjenesten for øvrig. Samhandlingsmeldinga understreker spesielt behovet for mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og bedre samhandling innen og mellom nivåene. De regionale helseforetakene har ansvar for å vurdere oppgave- og ressursfordelingen mellom distriktspsykiatriske sentre og de alderspsykiatriske spesialavdelingene og følge dette opp med egne regionale planer som også, vil jeg gå ut fra, innbefatter et samarbeid med ideelle aktører.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:36:48]: Norske Kvinners Sanitetsforening melder at Kløverhagen på Ringebu er nedlagt. Dette kan bli en trist dag – trist, hvis vi ikke kan få et vedtak om å videreføre drift ved Kløverhagen, og trist, hvis vi nå ser at brukere blir skrevet ut av institusjonen, uten at vi er sikre på at de får et adekvat tilbud. Det er trist hvis et godt fagmiljø blir brutt opp og viktig kompetanse blir spredd for alle vinder.

Jeg er ikke det minste i tvil om at dette er nok et utslag av regjeringens retorikk mot private institusjoner. Selv om regjeringspartiene i denne saken og i sine festskrift legger inn et godt ord for institusjoner drevet av frivillig sektor, er fortsatt deres hovedbudskap at det offentlige nærmest har monopol på å kunne levere tjenester av god kvalitet, og at andre leverandører kan være litt suspekte profitører som kun er på jakt etter å få et sugerør inn i fellesskapets kasse. Kløverhagen, med sine 18 døgnplasser, har i en årrekke vært en viktig leverandør av tjenester til psykiatriske pasienter og til demente med tilleggssymptomer, hvorav en del har hatt en vanskelig og utfordrende adferd.

Når Sykehuset Innlandet nå har sagt opp avtalen med Kløverhagen, begrunnes det med at tilbudet til brukerne i større grad skal ivaretas ved et av de distriktspsykiatriske sentrene som bygges opp. Samtidig trekkes det fram at Oppland per i dag har flere døgnplasser enn Hedmark, og at antallet døgnplasser derfor må reduseres. Dette er en begrunnelse som halter. Forutsetningen for å redusere antallet døgnplasser må jo være at pasientenes behov er dekket, det kan ikke være en tilnærming i retning av at alle skal ha det like ille. Leger i både Hedmark og Oppland sliter i dag med å få lagt inn pasienter. Et poliklinisk tilbud er neppe et fullgodt og reelt alternativ.

Kløverhagen har bygd opp en spesialkompetanse innen psykiatri og demens, og vi vet at pasientgruppen som har behov for et tilbud av denne art, vil være sterkt økende i årene som kommer. I dag møtes disse pasientene i stor grad av ufaglærte og fagpersonell uten nødvendig tilleggsutdannelse. Vi skal altså legge ned et velfungerende tilbud som vi har behov for i dag, og som vi vil få enda større behov for i tiden som kommer. Og hvorfor skal det legges ned? Jo, for å bygge opp et nytt tilbud i offentlig regi. Dette er ikke fornuftig. Tanken på pasientene, tanken på de ansatte og tanken på det samfunnsøkonomiske er totalt fraværende.

Kløverhagen har kommet med innspill om at de kunne utnytte den kompetansen de har, og institusjonens flotte beliggenhet, til å gi et tilbud til kommunene i regionen. I Samhandlingsreformens ånd ble det tatt til orde for å ha et tilbud om en interkommunal skjermet enhet til bl.a. svært syke demente, som kan ha en utagerende adferd. Kommunene tør ikke binde seg til dette, fordi finansieringen i Samhandlingsreformen ikke er avklart.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen tente på ideen og ga løfter om at det kunne settes i gang et pilotprosjekt som skulle få 3–5 mill. kr. Ledelsen ved Kløverhagen gikk videre med prosjektplanene – og så kom statsrådsskiftet. Når så ledelsen ved Kløverhagen kontakter departementet, etterlyser prosjektmidler og viser til løftet fra statsråden, får de etter sigende som svar fra departementet at Bjarne Håkon Hanssen sa jo så mye rart. Hvis dette er måten departementet under denne politiske ledelsen møter seriøse tjenesteleverandører på, må jeg si jeg blir mektig irritert og opprørt. Her hadde vi hatt en unik mulighet til å få utnyttet institusjonen og fagkompetansen til noe det virkelig er et skrikende behov for.

Vi hadde en runde i komiteen på om vi skulle bruke begrepet «utagerende demente» i innstillingen, og vi landet på å skrive «svært syke demente». Men jeg velger å kalle en spade for en spade.

Vi vet at Høgskolen i Oslo har hatt en egen undersøkelse om utagerende demente og ansatte som er redde for vold på arbeidsplassen. Fylkeslederen for Sykepleierforbundet i Oslo uttalte at «det er svært alvorlig at ansatte som jobber med demente er redde for å gå på jobb og for utagerende demente». Videre sa hun at dette må det gjøres noe med.

Knutepunkt Sørlandet er syv kommuner som samarbeider. De har satt ned en arbeidsgruppe for samarbeid rundt utagerende demente, og de vil utarbeide forslag til et felles kompetanseprogram for ansatte som jobber med denne brukergruppen. Vi vet at Helsetilsynet har rettet sitt tilsyn mot hvordan kommuner sikrer at utagerende/aggressive demente ikke blir utsatt for rettighetsbegrensninger.

Vi vet at mange institusjoner med utagerende demente sliter med høyt sykefravær grunnet skader på personalet. Det meldes også om at det er flere avvik der medpasienter blir skadet. Det siste vi nå fikk høre, var at en dement 81-åring er siktet for å ha forårsaket dødsfallet til en 76-åring i Harstad. Denne problematikken må tas på alvor.

Kløverhagen har bygd opp kompetanse til å kunne håndtere disse pasientene, og hvis miljøet på Kløverhagen fikk leve, ville det helt sikkert også fått en viktig kompetanseoverføringseffekt overfor kommunene i regionen – helt i tråd med Samhandlingsreformen. Men hvis det skal bli en realitet, må Stortinget i dag vedta forslaget fra opposisjonen. Da sikrer vi også at pasientene får et adekvat tilbud, og det er som kjent for sent å snyte seg når nesa er borte.

Så merket jeg meg at Tove Karoline Knutsen sa at det er viktig med et godt samspill mellom det offentlige og ideelle organisasjoner. Det eneste samspillet jeg har merket i denne saken, er at de ansatte har fått tilbud om jobbsøkerkurs på Nav.

Laila Dåvøy (KrF) [13:42:09]: Denne saken illustrerer dessverre med all tydelighet det den forrige saken handlet om, nemlig mangelen på forutsigbare og stabile rammevilkår for ideelle aktører som driver institusjoner – mange har drevet i mange tiår – og behovet for å rette opp i dette.

Det som i tillegg bekymrer meg sterkt i denne saken og i mange saker som dukker opp for tiden, er den store irrasjonaliteten i å legge ned gode helsetilbud før nye tilbud er bygget opp fullverdig. Dette har skjedd flere ganger, og jeg synes dette er forferdelig trist å se.

Pasienter og brukere lider på grunn av denne politikken. Vi ser gang på gang at fagmiljøer går i oppløsning, og at kompetanse går tapt. Ansatte mister jobben, og samfunnet påføres store ekstrautgifter. Dette er ganske opprørende, slik jeg ser det.

Det er også bekymringsfullt at Sykehuset Innlandet avvikler døgntilbudet ved Kløverhagen samtidig som døgntilbudet ved det distriktspsykiatriske senteret ikke blir styrket slik som forutsatt – slik jeg har oppfattet det.

Helse- og omsorgsministeren som helseforetakenes eier er ansvarlig for at spesialisthelsetjenestens tilbud utvikles i tråd med helsepolitiske føringer, og ikke minst i tråd med pasientenes behov.

Jeg mener at statsråden i denne saken må forhindre at pasienter med demens får et dårligere tilbud om døgnbehandling som følge av de planlagte endringene i Helse Innlandet. Jeg merket meg at representanten Tove Karoline Knutsen sa at ingen skulle skrives ut uten at de hadde fått et alternativt og bedre tilbud. Jeg vet ikke om alle de pasientene som var der, har fått et bedre tilbud eller et alternativt like godt tilbud.

Noe av bakgrunnen for at jeg ønsker å si noen ord om en annen institusjon, er nettopp at dette har skjedd flere ganger før. La meg ta Solbu som eksempel, også en kløverinstitusjon, som opererte her i Oslo, og som var en god institusjon for unge med psykiske lidelser. Den ble avviklet. Da sa tidligere helseminister i Stoltenberg-regjeringen at alle disse klientene, pasientene, ville få et like godt og tilsvarende tilbud før institusjonen ble nedlagt. Det var statsråden blitt forsikret om.

Det som skjedde i den institusjonen da den ble avviklet, var at to eller tre av disse ungdommene ikke fikk noe alternativt tilbud. De reiste hjem til gamle foreldre, og jeg vet ikke hvordan det gikk med dem. Jeg har prøvd selv å finne ut hva som skjedde med disse klientene, og hvilket tilbud de fikk. Problemet er at når man legger ned en institusjon, da splitter man hele fagmiljøet. Da er de ansatte spredt for alle vinder i løpet av kort tid, og pasientene har ikke lenger kontakt med hverandre. Organisasjonen som drev denne institusjonen, vet heller ikke hva som skjer med klientene, fordi tilbudet blir borte.

Jeg håper inderlig at dette ikke skjer med de klientene som har vært på Kløverhagen, at de ikke får et like godt tilbud. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan forsikre om at hver eneste én av dem som var der, har fått et tilsvarende eller bedre tilbud.

Jeg er selvfølgelig lei meg, for kompetansemiljøet var veldig bra, og her har det ikke vært snakk om at dette har vært et dårlig tilbud eller at kvaliteten har vært annerledes enn i det offentlige. I mange tilfeller ser vi jo at det å ha en ideell institusjon som driver nonprofit, enkelte ganger faktisk klarer å gi et enda bedre tilbud enn det vi noen ganger ser innenfor det offentlige.

Jeg håper at statsråden i dag kan forsikre oss om at alle klientene har fått et bedre tilbud.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:46:57]: La meg med én gang slå fast at eldre med psykiske lidelser skal sikres tilgang til utredning og behandling i det psykiske helsevernet, når de har behov for det.

Det overordnede målet i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å legge til rette for at mennesker med psykisk lidelse skal kunne mestre et mest mulig vanlig liv i eget hjem og i nærmiljøet. Dette gjelder selvsagt også for eldre med psykiske lidelser. Sentrale elementer er brukermedvirkning og etablering av en lokalbasert tjeneste med vekt på kommunale tiltak og en desentralisert spesialisthelsetjeneste. Regjeringen har videreført dette verdigrunnlaget etter opptrappingsplanen, jf. statsbudsjettet for 2009–2010.

Av Helsedirektoratets veileder for distriktspsykiatriske sentre går det frem at sentrene skal ha kompetanse innenfor utredning og behandling av de fleste psykiatriske tilstander hos eldre. Det er nå etablert 79 distriktspsykiatriske sentre i Norge. Noen er fortsatt under etablering, og sentrene skal styrkes ytterligere. Det har jeg gitt klar melding om i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene både for 2009 og 2010. De regionale helseforetakene skal gjennomføre en omstilling fra institusjonsbehandling til et mer utadrettet og ambulant tilbud. Det er stilt krav om at de distriktspsykiatriske sentrene skal oppgraderes faglig og bemanningsmessig, slik at de kan ivareta det generelle behandlingsbehovet i psykisk helsevern. Jeg har videre stilt krav om at ressursene skal tilpasses befolkningens behov og dimensjoneres mellom distriktspsykiatriske sentre og sykehusavdelingene, i tråd med føringene.

Regjeringen er opptatt av å styrke tilbudet til eldre med psykiske lidelser og demens. Virkemidlene i Opptrappingsplanen for psykisk helse og Demensplan 2015 er innrettet mot å styrke tilbudet i kommunene. Distriktspsykiatriske sentre og øvrig spesialisthelsetjeneste skal støtte det kommunale tilbudet. Gjennom Samhandlingsreformen vil vi videre legge til rette for bedre koordinerte tjenester, noe som er særlig viktig for eldre med et sammensatt sykdomsbilde.

Gjennom Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre 2008–2012 er det gitt anbefalinger om hvordan helsetjenesten kan innrettes for å ivareta syke eldres behov for tjenester. Psykisk helse er en del av denne strategien. De regionale helseforetakene følger opp strategien. De har, eller er i ferd med, å utarbeide regionale planer med konkrete tiltak for gjennomføring. Enkelte planer omfatter etablering av alderspsykiatri med øremerkede senger og poliklinikk med ambulant tjeneste der dette ikke er opprettet, som i Helse Sør-Øst RHF.

Jeg har videre gitt Helsedirektoratet i oppdrag å komme med anbefalinger om hvordan vi skal utvikle tilbudet om spesialisthelsetjenester innen psykisk helse til eldre.

Jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst ivaretar sitt sørge-for-ansvar for denne pasientgruppen, og at de vurderer hvordan de samlede ressursene i regionen best mulig kan utnyttes. De aller fleste som har demenslidelser, bor i kommunale sykehjem, omsorgsboliger eller i egen bolig med hjelp fra den kommunale hjemmetjenesten. Det er derfor nødvendig å etablere en spesialisthelsetjeneste som arbeider utadrettet og når frem til alle dem som trenger slik hjelp. Dette er i tråd med regjeringens styringssignal, at omstilling av psykisk helsevern fortsatt er nødvendig. Dreiningen skal skje fra hovedvekt på døgnbehandling til større vekt på polikliniske og ambulante tilbud.

Jeg vil understreke at ideelle organisasjoner representerer en betydelig ressurs og er viktige samarbeidspartnere for offentlig helsetjeneste. Jeg har tiltro til at kommunene og spesialisthelsetjenesten i regionen vil bygge videre på den erfaringen som virksomheten ved Kløverhagen besitter.

Helse Sør-Øst har forsikret om at ingen pasienter vil bli skrevet ut fra NKS Kløverhagen uten at de får et adekvat tilbud i kommunehelsetjenesten, alternativt at de får videre behandling ved alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet HF.

Jeg forventer at Helse Sør-Øst utvikler et kvalitativt godt tilbud til eldre med psykiske lidelser, i tråd med målsettingen i Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester for eldre og departementets føringer i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Arne Olsen (FrP) [13:52:15]: I kjent stil, kan man vel si, sier statsråden i sitt innlegg at hun stort sett har tillit til sitt eget byråkrati og til rød-grønn politikk. Det er svaret vi får på nærmest alt. Også i brevet til komiteen skriver hun at Helse Sør-Øst har forsikret henne om at «ingen pasienter vil bli skrevet ut uten et adekvat tilbud», osv. Det ble også referert av en annen representant.

Samtidig vet vi, bl.a. fra media, at legevaktlege Rasmus Englund har reagert på at Sykehuset Innlandet stadig avviser psykiatriske pasienter som han mener trenger akutt hjelp. Det står i grell kontrast til denne tilliten og forsikringen. Nå har han til og med klaget Sykehuset Innlandet inn for Helsetilsynet.

Mitt spørsmål blir da: Har ministeren tilsvarende tillit til denne legevaktlegen – og til alle de pasientene som ikke får et adekvat tilbud?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:53:24]: Når det skal gjøres omlegging i tilbudet til de psykiatriske pasientene som det her dreier seg om, de eldre som er på Kløverhagen – det er den saken jeg forholder meg til – er det viktig at tilbudet er innrettet for å ivareta disse pasientene. En av grunnene til at man har gjort endringen, er jo nettopp at disse pasientene kanskje feiler mange andre ting. Man ønsker bedre integrering når det gjelder både dem som trenger sykehusinnleggelse, de distriktspsykiatriske sentrene og det kommunale tilbudet. Alle disse tre må samspille på en god måte.

Det er en spesielt viktig gruppe å ivareta. Jeg har stor forståelse for at man ønsker å ha det som det alltid har vært, men samtidig er det slik at når man gjør denne omstillingen, er det for at det skal bli bedre for dem som trenger det.

Bent Høie (H) [13:54:34]: Jeg regner med at statsråden er enig med meg i at det å utvikle og utvide tilbudet til eldre psykiatriske pasienter og til demente er en av de store hovedutfordringene for det norske helsevesenet i årene framover. Jeg tror også at helsestatsråden er enig med meg i at Kløverhagen er et godt, faglig tilbud. Jeg håper også at helsestatsråden er enig med meg i at Kløverhagen som et desentralisert spesialisttilbud svarer til de føringene som ligger i Samhandlingsreformen. Jeg regner også med at statsråden er enig med meg i at Kløverhagen passer inn som hånd i hanske med tanke på statsrådens innlegg i den foregående debatten om de frivilliges rolle i helsetjenesten.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden på en folkelig måte forklare hvorfor hun aksepterer at dette tilbudet legges ned, slik at vi som hører på debatten, forstår det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:55:36]: Jeg er veldig enig med representanten Høie i at det å utvikle og utvide tilbudet til dem som har demens, er særdeles viktig. Det er en stor utfordring for oss politisk. Det vil være en stor utfordring fremover når vi ser at det blir flere eldre som har mange typer sykdommer, også demens.

Man har valgt å gjøre en endring i organiseringen av tilbudet til pasienter som har utfordringer når det gjelder psykisk helse. Det gjelder yngre, og det gjelder eldre. Nå er vi opptatt av en gruppe eldre som har vært på Kløverhagen. Frivillige organisasjoner gjør en særdeles viktig jobb, men samtidig er det her valgt en endring i hele strukturen på tilbudet i forbindelse med Sykehuset Innlandet og kommunene i denne regionen. Det arbeidet må følges opp. Det er ikke meningen at pasientene skal få et dårligere tilbud. Det er sykehussenger, det er distriktspsykiatriske sentre, og det er kommunale tilbud. Disse skal spille sammen.

Laila Dåvøy (KrF) [13:56:51]: Jeg merket meg at statsråden i sitt innlegg snakket om alderspsykiatriske tilbud generelt, og at distriktspsykiatriske sentre skal oppgraderes. De vil legge til rette for bedre tjenester, og de regionale helseforetakene er i ferd med å utarbeide planer. Helsedirektoratet skal komme med planer, altså inn i framtid. Ut fra det blir jeg enda mer bekymret når Kløverhagen i disse dager avvikler sitt tilbud.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vet statsråden med sikkerhet at hver eneste av de pasientene som er ved Kløverhagen i dag, eller som kanskje allerede er utskrevet, har eller skal få et like godt eller bedre tilbud? Kan vi være sikre på at ikke det samme skjer som skjedde ved Solbu?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:57:46]: Representanten Dåvøy er veldig godt kjent med de 79 distriktspsykiatriske sentrene som bygges rundt omkring i hele landet, og også når det gjelder den omstillingen som har vært – arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse, som har vært viktig, og som har pågått i mange år, også under andre regjeringer.

Også i innstillingen fra komiteen er det referert fra brevet fra Helse Sør-Øst om pasientene ved Kløverhagen. Jeg må si at jeg forventer at Helse Sør-Øst følger opp dette. Jeg hører hva representanten Dåvøy sier om en annen sak. Det er særdeles alvorlig, men jeg forventer at det her følges opp, for her er det faktisk flere ulike tilbud som kan være adekvate, både sykehustilbud, kommunale tilbud og tilbud ved distriktspsykiatriske sentre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:59:13]: NKS Kløverhagen i Ringebu var en institusjon med lang erfaring og enorm kompetanse innen alderspsykiatri og aldersdemens med tilleggssymptomer. Dette var erfaring og kompetanse som hele Norge trenger, og som folk med demenslidelser absolutt trenger.

Etter Fremskrittspartiets mening er det derfor tragisk at institusjoner som Kløverhagen nå må legges ned. Helse Sør-Øst RHF skriver i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet:

«Sykehuset Innlandet HF har bygd ut DPS i alle regionene med både døgntilbud, ambulante funksjoner og poliklinikk, og åpnet senest døgnavdelingen på DPS Hamar i 2010. Helseforetaket er imidlertid fortsatt i en omstillingsfase og jobber med hvor raskt og hvor mye DPS-ene skal overta av sykehusfunksjoner. Dette har ført til noen endringer i tidsplanen for utviklingen av enkelte funksjoner på noen av DPS-ene.»

Problemet her er at det til nå ikke er bygd ut et godt tilbud som kan erstatte Kløverhagen. Med det tempoet og den organiseringen vi ser i dagens helsevesen, vil det ta lang tid før et godt, alternativt tilbud er på plass – hvis det i det hele tatt kommer på plass.

For meg virker det som om poenget i denne saken, som i en del andre saker som omhandler helsevesenet, er å spare penger, ikke å gi befolkningen et best mulig tilbud. Det illustreres godt gjennom et oppslag i Oppland Arbeiderblad den 18. februar i år, der divisjonsdirektør for psykisk helsevern uttaler at det skal kuttes 21 mill. kr i driftsbudsjettet for divisjonen. Dette innebærer at nye døgnplasser på DPS ikke tas i bruk. Her tyder det på dårlig og lite framtidsrettet planlegging.

Det er også beklagelig at tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen lovte Kløverhagen prosjektmidler, og dermed ga falske forhåpninger til både ansatte og brukere av Kløverhagen.

Til slutt: Nå er Kløverhagen avviklet. En del ansatte har fått vikariater andre steder, men brukerne har ikke fått et alternativt, godt tilbud. De fleste står uten tilbud på tross av lovnader om det motsatte. Det er en skam. Jeg skal ikke, som i går, si at noen har driti på draget, for det sa presidenten at ikke var et parlamentarisk uttrykk. Men det er helt tydelig at her er det noen som ikke har gjort jobben sin.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Jeg tror nok at presidenten er enig i at det ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:02:11]: Jeg har merket meg at både representanten Knutsen og statsråden i sine innlegg sa at de forutsetter og legger til grunn at helseforetaket skal samarbeide med Kløverhagen om å benytte den kompetansen som er der. Men de har jo lagt ned. Hvordan skal det da være mulig å samarbeide om den kompetansen? Jeg kunne tenke meg å høre hvordan de har tenkt seg det samarbeidet.

Kløverhagen er et eksempel på et frivillig tilbud som bør styrkes, ikke legges ned. Det gir syke eldre et godt helsetilbud utenfor sykehus, nærmere der de bor. Vi hørte også foregående taler si at det ikke er gitt et godt nok tilbud til dem som nå mister tilbudet ved Kløverhagen.

Regjeringen snakker mye om at den vil styrke helsetilbudet utenfor sykehus, men den gjør det stikk motsatte når Kløverhagen nå legges ned. Det er oppsiktsvekkende at løfter som er gitt av den foregående statsråden, ikke følges opp.

Ledelsen ved Kløverhagen hadde et møte med daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen den 24. september 2009, og under dette møtet ble det signalisert at departementet ville stille opp med et pilotprosjekt der en kunne høste viktige erfaringer, og der institusjonen ville bli hjulpet over kneika i forhold til det vakuum som nå ligger i forkant av Samhandlingsreformen. De omkringliggende kommunene hadde ikke sett seg i stand til å finansiere kjøp av plasser ved Kløverhagen. De sendte en prosjektsøknad til Helsedirektoratet, der de skisserte et tilbud til demente i hele gudbrandsdalsregionen og også et lærings- og mestringssenter. Dette kunne være et interkommunalt tilbud i samarbeid med Distriktsmedisinsk senter på Otta. Men siden det ikke en gang foreligger svar på den søknaden, har altså ledelsen ved Kløverhagen vært nødt til å avvikle sitt tilbud. Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden mener, hva hun synes, eller hva hun tenker om det løftebruddet fra regjeringen.

Jeg beklager sterkt at regjeringspartiene ikke vil bidra til å opprettholde og videreutvikle det gode tilbudet til de svakeste og mest sårbare av alle eldre – de demente. De stemmer ned de forslagene som foreligger, og da bryter de altså opp et særdeles godt og kompetent fagmiljø, og det vil føre til et dårligere tilbud til disse pasientene.

Jorodd Asphjell (A) [14:05:10]: Norske Kvinners Sanitetsforening har en veldig lang historie og tradisjon i hele landet vårt, og de gjør i dag en kjempeviktig jobb på mange områder. Det vil de også gjøre i mange år framover.

Det har vært en omforent enighet mellom opposisjon og posisjon om opptrappingsplanen innenfor psykisk helse, hvor vi skal legge vekt på å bygge ut distriktspsykiatriske sentre som skal gi gode polikliniske tilbud og ikke minst gode døgnbehandlingstilbud – ikke bare det, men også ambulerende tilbud ute i kommunene våre.

Regjeringen har også i sine styringsdokumenter, gjennom statsråden, sagt overfor helseforetakene at vi skal ha en større vekst innenfor psykisk helse enn vi skal ha innenfor somatikken, og det bekrefter at denne regjeringen og dette stortingsflertallet ønsker å videreføre den satsingen framover også. Psykisk helsetjeneste er under kraftig omlegging, og det er ikke en omlegging som skal bidra til dårligere kvalitet, men til en bedre kvalitet, hvor fagmiljøene er omforent om å være med på å styrke dette.

Når NKS Kløverhagen da avvikles, skrives jo ikke pasientene ut til ingen ting. Pasientene skrives jo ut til alternative tilbud. Hvis vi tenker tilbake til HVPU-reformen eller PU-reformen i 1991, da vi avviklet en rekke sentrale institusjoner, hvor skulle da brukerne skrives ut hen? Jo, de ble skrevet ut til kommunehelsetjenesten – til kommuner hvor både familie og pårørende bodde, og hvor de kunne komme nærmere sine pårørende. Ingen vil vel skru klokka tilbake og si at det er et dårligere tilbud enn det det var før 1991. Dette handler om hvordan vi skal tilpasse vår utvikling framover. Hvis vi tenker på tiden før foretaksreformen kom i 2002, da fylkeskommunene hadde ansvaret både for somatikken, rusomsorgen og psykisk helse, var det mange psykiatriske institusjoner rundt omkring, men som ble overført fra fylket til kommunene på grunn av oppgaveendringer og for at de demente også skulle få være i sitt nærområde.

Samhandlingsreformen handler også om dette. Vi sentraliserer det vi må, men så har vi også desentralisert det vi skal. Det er viktig at den kompetansen som nå er her, blir videreført. Jeg tenker på min egen kommune, Orkdal. Sanitetsforeningen i Orkdal med 17 lokalforeninger drev Orkdal sykehus, men de gjør ikke det i dag. De har solgt sykehuset til Helse Midt-Norge og sitter i dag med en kapitalbase på over 100 mill. kr, som de bruker til mange gode forebyggende helsetiltak, ikke minst innenfor kvinnehelse, som er et av NKS' viktige satsingsområder både nasjonalt og internasjonalt. Kanskje vi på den måten kan frigjøre både ressurser og kompetanse til videre arbeid.

Laila Dåvøy (KrF) [14:08:34]: Først har jeg lyst til å si at jeg synes rett og slett det er pinlig – riktignok for regjeringen – at ikke tidligere helt klare løfter som kom frem i høringen i komiteen, blir fulgt opp av departementet.

Jeg må si at jeg reagerer enormt både på Jorodd Asphjells innlegg og kanskje også til dels på det som statsråden sa. Begge tar til orde for at med opptrappingsplanen nå har vi fått så mange distriktspsykiatriske sentre. Mener statsråden og Jorodd Asphjell at det i Opptrappingsplanen for psykisk helse står eller var tenkt at man skulle sørge for at de ideelle institusjonene ble avviklet?

Det høres helt utrolig ut for meg når man bruker denne argumentasjonen. Det er faktisk slik at Norske Kvinners Sanitetsforening, i samarbeid med Helse Vest, driver et distriktspsykiatrisk senter på Jæren på en formidabel god måte. Det kunne de jo egentlig ha gjort i dette området også hvis man ville det.

Det har aldri vært meningen i opptrappingsplanen at det offentlige skulle overta driften fra ideelle og private institusjoner. Det står ikke noe om det – som jeg husker.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:10:18]: Jeg er helt enig med representanten Laila Dåvøy i at det hjelper ikke bare å bygge noen distriktspsykiatriske sentre, man må jo også ha innhold i dem. Når man velger å legge om hele tilbudet til denne gruppen, altså både unge og eldre innenfor psykisk helse, må man gjøre det på en god måte og imøtekomme de behovene som er der.

Så er det like fullt slik at disse tilbudene organiseres gjennom helseforetakene, av helseforetakene. Det faktum at alderspsykiatriske pasienter ofte har en kombinasjon av somatisk og psykiatrisk sykelighet, gjør at man har valgt en endret organisering bl.a. Ved Sykehuset Innlandet og i kommunene der skal det etableres – og det er etablert – et tilbud, og jeg fastholder at jeg forutsetter at ingen er uten et tilbud som er like godt som det som har vært.

Så har jeg bare lyst til å svare representanten Sjøli på dette med samhandlingsmidler. I forbindelse med nasjonalt statsbudsjett ble det 73 mill. kr totalt i samhandlingsmidler som kommunene kunne søke på. Disse søknadene er til behandling i Helsedirektoratet. Så vidt jeg vet, foreligger det en søknad fra kommuner i dette området, men den er ikke behandlet endelig ennå, og derfor må jeg eventuelt komme tilbake til det.

Per Arne Olsen (FrP) [14:12:42]: Jeg føler nok behov for å ta ordet en gang til i saken, for jeg opplever at det i denne saken som i mange andre saker dessverre er en dobbeltkommunikasjon fra de rød-grønnes side. Det er mange festtaler om hvor mye bra arbeid som gjøres, både frivillig og ikke minst faglig av de frivillige og ideelle organisasjonene. Også i den foregående saken hørte vi godord om det. Men hver gang vi kommer til en institusjon som kan vise til gode resultater, hvor brukerne er fornøyde, hvor kommunen er fornøyd, hvor de faglige myndigheter er fornøyde, skal altså alt kastes på båten fordi man har tenkt å bygge opp noe nytt i offentlig regi.

Det er ikke slik som statsråden forsøkte å gi inntrykk av her tidligere, at noen av oss er opptatt av å bevare alt som har vært. Men noen av oss er faktisk også opptatt av å bevare det som er bra, og som fungerer, i hvert fall bevare det inntil det har kommet et nytt og godt tilbud. Det er hele poenget med opposisjonens forslag her. Vi har ikke sagt at Kløverhagen skal bestå til evig tid. Vi har sagt at det i det minste skal bestå inntil det finnes et godt og adekvat annet tilbud. Vi opplever ikke at det finnes, og det har flere av oss vært innom.

Jeg synes også det er en pinlig seanse i forhold til det vi fikk høre i høringen, at da Kløverhagen henvendte seg til departementet, fikk de beskjed om at denne Bjarne Håkon Hanssen sa så mye rart. Det er i og for seg opposisjonen helt enig i, men når han for en gangs skyld sa noe klokt, er det jo litt forstemmende at det er akkurat det departementet oppfatter som rart.

Jeg opplever ikke minst det siste innlegget, men også det statsråden har skrevet i saken, om at Helse Sør-Øst har forsikret om at ingen pasienter «vil bli skrevet ut uten et adekvat tilbud i kommunehelsetjenesten» eller «alternativt gitt videre behandling ved Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet» som en garanti her i dag, og vi kommer ikke til å slå oss til ro før vi har forsikret oss om at alle de som var på Kløverhagen, har fått dette tilbudet.

Jeg har lyst til å henge meg på det som også representanten Høie sa fra denne talerstolen, om at sjelden har jeg sett en institusjon som passer bedre inn i tankegangen til Samhandlingsreformen. Dette er en innertier og burde vært et glitrende eksempel på hvordan vi kunne fått det offentlige og det ideelle til å samhandle.

Ikke minst, helt til slutt: Her bryter man opp et kompetansemiljø, og når representanten fra Arbeiderpartiet sier at det er viktig å ta vare på dette kompetansemiljøet, vil jeg bare få lov til å gjøre oppmerksom på at de som ikke har fått annet arbeid, og det er de fleste av dem, har allerede fått brev fra Nav med tilbud om arbeidssøkerkurs. Da tar man ikke vare på kompetansen.

Olemic Thommessen (H) [14:15:58]: Det gjør inntrykk når man møter et fagmiljø som slåss for å overleve. Det har man møtt på Kløverhagen i lang tid. Det gjør inntrykk når man opplever at et miljø som ellers er opptatt å konsentrere seg om å gjøre en god faglig jobb, styrke sin egen kompetanse og drive en god virksomhet, blir presset mellom uklarheter i det offentlige forvaltningssystem, blir presset mellom kommuner som ikke helt finner frem til hva de skal gjøre, blir presset mellom nye og gamle forvaltningssystemer fra statens side og, ikke minst, blir presset fra en oppdragsgiver som åpenbart selv har tanker om å bygge opp et tilsvarende tilbud. Jeg mener at denne institusjonen tjener som et godt eksempel på hvordan vi ikke bør håndtere utviklingen i helsevesenet, og den tjener som et eksempel på hvilke utfordringer vi møter mellom et nytt og et gammelt system.

Inngangen til Samhandlingsreformen må også handle om hvordan man får kompetansemiljøer og det beste av kompetansen til å gå inn i en ny sammenheng og i en ny struktur. I dette tilfellet ser vi kommuner som har vært usikre fordi de har hatt problemer med å skjønne Samhandlingsreformens innhold. Det dreier seg også om et stort geografisk område der samhandlingen, altså samarbeidet rundt disse spørsmålene, i liten grad har vært etablert i forkant.

Jeg merket meg at statsråden sa at ingen er uten et tilbud. Nei, det kan være det – på papiret. Men vi vet altså at i dette tilfellet er det alternative tilbudet, i den grad det finnes – jeg tror det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved om tilbudet finnes – delvis på Hamar, og vi vet også at det er forespurt om mulig kapasitet på Gjøvik. Fra Kløverhagen snakker vi altså om et par timers kjøring ekstra, i forhold til en avstand som i utgangspunktet var ganske lang, hvis vi ser på de aktuelle kommunene i dette området. Ja, kanskje finnes det et tilbud, men tilbudet er i alle fall dårligere fra et praktisk synspunkt. Det er forferdelig trist at det nå ser ut som om et viktig kompetansemiljø i en region som trenger kompetansen for pasientene, men også faglig ellers, smuldrer opp fordi det offentlige nettverket eller det offentlige systemet rundt det ikke greier å ivareta det i en overgangsperiode.

Jorodd Asphjell (A) [14:19:22]: Det virker som om opposisjon prøver å gi inntrykk av at regjeringspartiene fører et korstog mot private institusjoner og mot ideelle organisasjoner som driver institusjoner. Men innenfor helsesektoren er det i dag en voldsom omstilling på mange områder – innenfor barnevern, rus, psykiatri og somatikk. Hovedstadsprosessen er en bit. Om du jobber i privat sektor, i offentlig sektor, i ideell sektor, så er alle sammen i en omstrukturering for hvordan tilbudene skal bygges opp kvalitetsmessig og kvantitetsmessig. Da vil det være behov for å gjøre noen endringer fra tid til annen på forskjellige områder. Men det viktigste her er alltid å sette pasienten og brukeren i sentrum. Det er dét vi må ha fokus på, og jeg er sikker på at både Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet vil sørge for at disse pasientene får et adekvat tilbud.

Når man snakker om å bygge ned kompetanse, er det ikke alltid sånn at om du splitter kompetansen, så bygger du ned. Hvis du splitter kompetansen og den kompetansen jobber på flere områder, vil man kanskje måtte heve kompetansen i institusjonene på de områdene ved at de ansatte kan dele sin kompetanse med andre ansatte. Det er også viktig, for da er det flere som vil ta dette i bruk. Jeg tror det er viktig at vi nå har fokus på det, og som jeg hørte statsråden sa, hvis det nå også foreligger en søknad om samhandlingsmidler, og hvis det finnes muligheter til å sette dette ekstra på dagsordenen innenfor de områdene, så ville det vært viktig. Men som sagt, NKS gjør i dag et viktig arbeid på mange områder, og jeg tror at det vil de også gjøre i framtiden. Men vi må se på det som nå bygges opp gjennom den psykiske helseplanen, slik at vi får på plass et bedre tilbud. Ikke dermed sagt at det tilbudet som har vært, var dårlig, men det er tid for å gå nye veier hvor man bruker sine ressurser og sin kompetanse på andre områder.

Olemic Thommessen (H) [14:21:54]: Jeg er så enig, så enig med foregående taler i at vi har et helsevesen bestående av private og av offentlige. Men hvis det er slik som regjeringspartiene hevder, at man vil ivareta også de private organisasjonene på dette området, så er det ganske påfallende at hver eneste gang vi møter den problemstillingen, handler det om en privat virksomhet som nedgraderes, og en offentlig virksomhet som oppgraderes. Vi kan selvfølgelig undre oss over om dette er en slags naturlov, eller om det handler om en politisk agenda. Vi ser det innenfor barnevernet, vi ser det innenfor rusomsorgen, og vi ser det altså i dette tilfellet innenfor alderspsykiatrien.

Det ble også snakket om at man her kunne splitte kompetanse for å øke den. Jo, det er meget mulig, men jeg må virkelig spørre: Hvor langt unna realitetenes verden går det an å være? Hva slags miljøer er det disse ansatte på Kløverhagen skulle la seg engasjere i, som skulle gjøre at de da skulle øke sin kompetanse? Hvor mange spesialiserte arbeidsplasser finnes det – vi snakker altså nå om et spesialisert tilbud innenfor helsevesenet – hvor mange relevante, alternative arbeidsplasser er det i Gudbrandsdalen for den type kompetanse, ved andre institusjoner, som altså skulle bidra til at denne skulle økes? Jeg vil imøtese at man eksemplifiserer for meg hvilke det er snakk om. Alternativet for disse vil være å flytte, og det vil være å flytte langt.

Det som derimot var utgangspunktet for å opprettholde denne virksomheten, var å koble den opp til en felles driftsenhet ved Distriktsmedisinsk senter på Otta, som er en god virksomhet i vekst. Det kunne kanskje vært en tanke å bringe den inn i den sammenheng, hvor man altså hadde fått økt kompetansen, men det handler jo nettopp om å holde dette samlet, for det er en virksomhet som faktisk også opprettholder et gitt antall stillinger, som samlet sett også utgjør et kompetansemiljø. Jeg tror dessverre at vi må konstatere at det ikke er noen faktisk vilje til å gjøre de særlige grep som er nødvendig for at små og kompetente, private virksomheter også skal finne en plass i den fremtidige helsevesenstrukturen. De får overleve som best de kan, de som klarer seg, og de ønskes sikkert i og for seg velkommen, men det virker ikke som det er noen uttrykt vilje til å gjøre de særlige grep som er nødvendige for å ivareta de institusjoner som faktisk trenger en særlig hjelpende hånd for å komme seg over den kneika som innføring av Samhandlingsreformen representerer.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) [14:25:00]: I motsetning til forrige talere må jeg erkjenne at jeg ikke kjenner institusjonsstrukturen til Innlandet godt nok, men jeg må jo si at gjennom fem år i helse- og omsorgskomiteen har jeg besøkt veldig mange kommuner i Norge. Jeg har besøkt veldig mange institusjoner, både sykehus, distriktspsykiatriske sentre, lokalmedisinske sentre, men ikke minst har jeg besøkt veldig mange sykehjem i Norge. Det er mange sykehjem som har demente pasienter på avdelingene, og jeg har også sett at mange av disse kommunene har etterspurt kompetanse og arbeidskraft innenfor disse områdene. Jeg vil jo tro at også i Innlandet finnes det sykehjem kanskje i både angjeldende kommuner og i nærliggende kommuner, hvor behovet for arbeidskraft, og ikke minst den kompetansen disse ansatte har, kan nyttiggjøres på en god måte, og at den kompetansen også kan overføres til øvrige ansatte.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:26:21]: Etter å ha hørt på debatten har jeg overhodet ikke problemer med å forstå de argumentene som opposisjonen kommer med når det gjelder spørsmålet om å bevare den institusjonen som vi diskuterer nå, Kløverhagen, og den store betydningen den har for det spesielle behandlingstilbudet til demente, nemlig psykiatri/omsorg.

Denne debatten reiser jo et annet aspekt ved hele styringen av helsesektoren på mange måter. For ti år siden vedtok Stortinget – under daværende Jagland-regjeringen – at staten skulle overta spesialisthelsetjenesten. Vi skulle få regionale helseforetak. Spesialisthelsetjenesten skulle styres av de regionale helseforetakene. Foretakene fikk i oppdrag å gjennomføre den overordnende politikken som Stortinget vedtok. Dette var en reform som særlig Fremskrittspartiet var med på å bidra til å gjennomføre, støttet av Høyre. Det som Helse Sør-Øst her har gjort, er å etterleve intensjonene i den loven som disse partiene var med på å gjennomføre. Så får man en debatt i Stortinget om enkeltbeslutninger tatt i helseforetakene, denne gangen om Kløverhagen.

Spørsmålet blir jo da om disse partiene mener at vi i framtiden skal ha det på den måten at denne type beslutninger skal tas av Stortinget – om de mange enkeltbeslutninger som helseforetakene tar, som får betydning for enkeltinstitusjoner av denne typen, i framtiden skal tas av Stortinget.

Da framtrer en interessant debatt, og SV har jo vært kritisk til denne måten å styre på. Da ser jeg fram til en interessant debatt om en ny organisering av spesialisthelsetjenesten – en ny beslutningsstruktur i spesialisthelsetjenesten hvor alle typer beslutninger av denne karakter skal inn til Stortinget. Da må vi selvfølgelig også ha en saksutredning og en forberedelse av sakene som setter Stortinget i stand til å se helheten. Det har vi ikke i denne saken nå. Så det blir jo da utfordringen til opposisjonen, etter å ha hørt på denne debatten.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:29:04]: Som det har vært sagt tidligere i denne debatten, gjøres det mye godt arbeid i frivillige organisasjoner, og det gjøres mye godt faglig arbeid innen helsesektoren. Det er synd at jeg ikke kan si det samme om regjeringen.

Opposisjonen er blitt beskyldt for å si at regjeringspartiene driver et korstog mot private institusjoner. Det var det Arbeiderpartiet som sa. Det er absolutt ikke slik at vi prøver å skape det inntrykket, men Arbeiderpartiet selv prøver kanskje å skape det inntrykket. Det som dette gjelder, er å spare penger. Det er om å gjøre å spare penger, og det er ikke som regjeringen sier, at de prøver å sette pasienten i sentrum. For prøver man å sette pasienten i sentrum, får ikke institusjonene beskjed om å kutte 21 mill. kr og la være å åpne nye, alternative plasser. Det er ikke å sette pasienten i sentrum.

Når det gjelder det å heve kompetansen: De som har blitt sagt opp på Kløverhagen, har en enorm kompetanse. Men den kompetansen er det ikke Nav som behøver. Den er det faktisk institusjonene rundt omkring som behøver. Men problemet er at kommunene faktisk ikke har råd til å ansette denne kompetansen. Dette er spesialkompetanse, spisskompetanse, som kommunene ikke ser seg råd til å ansette.

Så ble jeg litt imponert over representanten Asphjell. Han kjenner ikke godt nok strukturen til helseforetakene i Innlandet. Enda står han her og forsvarer nedleggelse av Kløverhagen og fjerning av et stort kompetansemiljø. Det står det respekt av.

Representanten Geir-Ketil Hansen var inne på at Stortinget skal ikke befatte seg med enkeltbeslutninger. Dette er ikke en enkeltbeslutning. Dette er et prinsipp: Skal vi gjøre endringer i Helse-Norge, skal vi gjøre endringer for at det skal bli bedre. Da skal vi ikke legge ned institusjoner før vi har et godt alternativt tilbud å overføre brukerne til. Da er det ikke en enkeltbeslutning som vi diskuterer, det er et prinsipp om hvordan vi skal utvikle Helse-Norge.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [14:31:43]: Det var til representanten Asphjell: Visst er det aldershjem i Nord-Gudbrandsdalen. Spørsmålet er bare: Skal den enkelte kommune være henvist til å bygge opp et tilbud for en høyst spesialisert gruppe, som er veldig ressurskrevende? Den enkelte kommune vil altså måtte avveie kostnadene som ligger i den løsningen, der man sprer klientene rundt i et område, mot det sentraliserte tilbudet Sykehuset Innlandet bygger opp to timers kjøring lenger syd. Det sier seg selv hva som kommer til å bli løsningen på det. I realitetenes verden er det ingen grunn til å tro at man i fremtiden vil løse dette lokalt.

Til spørsmålet om enkeltbeslutninger i Stortinget: Nei, det skal vi ikke ta, men i overgangen fra et system til et annet har man faktisk ansvar for å sørge for hvordan kompetanse videreføres. Slik sett gjelder dette også en generell problemstilling.

Erna Solberg (H) [14:33:08]: Representanten Geir-Ketil Hansen lurte på om vi skulle ta alle enkeltsaker til behandling i Stortinget, for det var jo en konsekvens av den styringsmodellen som hadde blitt fattet, og som han hadde vært imot. Nei, vi skal ikke ta alle enkeltsaker til behandling i Stortinget. Men vi skal ta de enkeltsakene til behandling i Stortinget som eksemplifiserer konsekvensene av rød-grønn politikk. Det er den rød-grønne regjeringen som i sitt første styringsdokument til helseforetakene instruerte om at man skulle bruke egen kapasitet først før man kjøpte av private eller andre. Det ble uttrykt i valgkampen som ble drevet i 2005, mot den såkalte privatiseringen. Det er derfor vi har fått økende helsekøer, og det er derfor vi får eksempel på eksempel på institusjoner som bygges ned. For den måten denne regjeringen forvalter anbudsprosesser på, har som basis at det skal bli færre av de institusjonene som leverer tjenester, for man har skrevet til helseforetakene at de skal bruke egen kapasitet først, uansett om egen kapasitet betyr timevis av kjøring for pårørende, som gjerne er gamle damer med eldre menn som er plassert på en institusjon i et av de mest grisgrendte strøkene våre i Sør-Norge. Det er relativt langt fra Skjåk til Gjøvik. Til og med jeg som bergenser har etter hvert oppdaget at det er lange avstander internt i dette landet. Men det betyr i praksis at en del av disse eldre mennene som er på institusjon fordi de er blitt demente, ikke kommer til å få besøk av sin kone, fordi det er for langt å reise. Det er det menneskelige aspektet ved dette.

Det andre aspektet ved dette er at vi faktisk ble lovet dette av den forrige helseministeren. Jeg har vært på Kløverhagen. Jeg har snakket med Arbeiderpartiets ordfører i kommunen, som er rasende på Arbeiderpartiets og regjeringens behandling av denne saken. Bjarne Håkon Hanssen sa at det var det beste samhandlingsprosjektet han hadde sett. Nå må jeg innrømme at det har han sagt mange steder, så jeg visste jo på en måte at det var noe han pleide å si alle steder han var. Men dette sa han i valgkampen, og han var helt sikker på at man skulle finne penger til dette på statsbudsjettet. Men så valgte man altså å lage et statsbudsjett der man flyttet pengene til samhandling vekk fra politisk styring over til bare en byråkratisk behandling i direktoratet.

Dette er konsekvensen av politikken til de rød-grønne partiene. Dette må dere ta inn over dere! Dette har ikke noe med styringsprinsippene å gjøre. Det har å gjøre med at sånn blir det når man utøver allergi mot private løsninger, og når man lover og ikke holder – for å snakke pent – det man reiser rundt i en valgkamp og sier.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Laila Dåvøy (KrF) [14:36:13]: Det var representanten Geir-Ketil Hansen som fikk meg til å ta ordet til slutt her, i og med at han går over til å begynne å diskutere foretaksreformen, som om det er årsaken til det som skjer.

Det ble vel aldri sagt i forbindelse med foretaksreformen at man skulle avvikle ideell sektor, at man skulle avvikle ideelle, gode institusjoner, eller at en skulle få full frihet til å ta alle beslutninger. Vi har riktignok et departement fortsatt, og vi har en helseminister som har et politisk ansvar, og som skal sørge for at ikke pasienter får et dårligere tilbud. Jeg blir jo litt skremt når jeg hører fra dem som kanskje har bedre kjennskap til dette, at enkeltpasienter som har vært på Kløverhagen, faktisk har fått et dårligere tilbud. Jeg må vel si at vi i Stortinget også er valgt som ombudsmenn, og at vi har et overordnet ansvar for å sørge for at pasienter ikke får et dårligere tilbud. Vi må i hvert fall rope et varsku. Og det er en høyst relevant debatt vi fører her i dag på dette området.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:37:41]: I mitt innlegg påpekte jeg inkonsekvensen fra opposisjonen – og det var jo den delen av opposisjonen som var pådrivere og var med på å gjennomføre foretaksreformen, nemlig den reformen som gjør at det er helseforetakene som skal ta denne typen beslutninger. Og når de så har tatt de beslutningene, tar man disse sakene inn i stortingssalen og foreslår at de skal omgjøres. Jeg har forståelse for at opposisjonen har behov for å drive politikk på den måten. SV var motstander av dette. Vi mente at denne type beslutninger skulle tas av politisk myndighet, men det ble ikke vedtatt. Derfor blir det praktisert på den måten som det gjøres nå, fordi bl.a. Fremskrittspartiet ville det den gangen.

Så har jeg ikke fått svar på spørsmålene. Kommentaren fra representanten Solberg var ikke et svar på om man skal ta opp denne type enkeltsaker hver gang man skal markere misnøye med rød-grønn politikk.

Det er heller ikke tilfellet at disse helseforetakene nå avvikler privat sektor innenfor helsesektoren. Det gjøres definitivt ikke. Det er i forbindelse med omstillinger dette har skjedd.

Det er en inkonsekvens, en prinsipiell inkonsekvens, i måten Fremskrittspartiet og Høyre, særlig, driver politikk på her, når vi får enkeltsaker på bordet i Stortinget og man foreslår at man skal omgjøre vedtak fattet av helseforetakene, som man tidligere har gått inn for skulle være den gjeldende måten å styre helsevesenet på.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to ganger, men får likevel en taletid på 3 minutter, da hun er sakens ordfører.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:39:30]: Det er jo riktig som representanten Solberg sier, at Kløverhagen bare er ett eksempel på den nedbyggingen av de private, frivillige, ideelle institusjonene som nå skjer. Et annet eksempel er Feiringklinikken. Tidligere helseminister Hanssen, i den samme regjeringen som sitter nå, lovte at Feiringklinikken skulle få 900 pasienter. Og hvis de ikke fikk nok, skulle de få penger. Det har ikke skjedd. Det er et gedigent løftebrudd på noe som arbeiderpartirepresentanter fra Akershus drev valgkamp på i uker og måneder. I tillegg sa Hanssen at Feiringklinikken i forbindelse med hovedstadsprosessen ikke bare skulle være et supplement, men det skulle faktisk være en del av det totale tilbudet når det gjelder hjertebehandling i Helse Sør-Øst. Så skulle de andre helseregionene bruke Feiringklinikken innenfor Fritt sykehusvalg. Det har heller ikke skjedd.

Nå bygges Feiringklinikken ned. Det er sagt opp 20–30 personer. De har søkt om å starte en ablasjonsbehandling. Det har de heller ikke fått svar på. Det er helt taust fra regjeringspartiene nå når det gjelder Feiringklinikken.

Dette er et annet eksempel på at denne regjeringen gjennom ikke å gjøre det de har lovet, bidrar til at en så viktig faglig god institusjon som Kløverhagen nå er nedlagt, og at Feiringklinikken må redusere. Det er rød-grønn politikk.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:41:37]: Det har vært noe merkelig å høre på opposisjonen i dag. Både når det gjelder Samhandlingsreformen, og når det gjelder opptrappingsplanen for psykiatri, er alle faglige tilrådinger at vi skal ha mer av helsetjenestene, ikke minst psykiatriske helsetjenester, i kommunene, og nær der folk bor. Derfor må det nødvendigvis gjøres noe med ressursfordelingen mellom det som skjer i institusjoner, og det som skjer på andre nivå. Men det er ikke slik at det under denne regjeringa f.eks. har blitt kjøpt færre rehabiliteringsplasser på private institusjoner; det har tvert imot blitt nesten 20 pst. flere kjøp av private plasser innenfor rehabiliteringsfeltet og innenfor ulike sykdomsgrupper.

Så mener jeg også, som representanten Geir-Ketil Hansen, at det er merkelig om vi skal sitte i Stortinget og ta avgjørelser om enkeltinstitusjoner. Det jeg mener vi skal be statsråden gjøre, er å følge opp dialogen med helseforetaket, som har et sørge-for-ansvar også for disse demente pasientene, som jeg i det siste har hørt mange fagpersoner mene har bedre av å ha psykiatriske tilbud der de har sitt hjem, der de bor – enten det nå er sykehjem, omsorgsbolig eller en annen bolig. Det gjør at de kan føle seg trygge og få hjelp i et miljø som er kjent.

Det betyr ikke at jeg ikke forstår at man ønsker Kløverhagen. Kløverhagen er, slik jeg har forstått det, en god institusjon. Det er heller ikke riktig at den fagkompetansen som er der, ikke blir brukt i dag. Jeg sa nettopp i mitt innlegg at kompetansen som Kløverhagen har, som jeg håper kan bli brukt i kommunene i regionen, er inne i et veldig spennende forskningsprosjekt sammen med det offentlige innenfor demensomsorg og behandling av eldres sykdom. Det er jeg veldig glad for, og jeg har tro på at statsråden vil følge opp at de pasientene som har fått hjelp ved Kløverhagen, nå får et godt tilbud nær der de bor.

Per Arne Olsen (FrP) [14:44:44]: Etter å ha hørt innlegget til representanten Geir-Ketil Hansen syntes jeg at jeg måtte gå opp igjen. Når han omtaler opposisjonen som inkonsekvent, skal man jo langt på vei lytte, for han representerer et parti som i hvert fall etter mitt syn har en politikk som er inkonsekvens satt i system. Så dette har han faktisk greie på. Men når han får seg til å stå på denne talerstolen og nærmest gi inntrykk av at dette ikke er politisk villet, dette er bare noe som har skjedd, og det er nærmest uhørt at vi tar sakene til Stortinget, vet jeg ikke om vi skal forstå representanten Hansen dit hen at helsestatsråden har abdisert, at hun ikke har noen kontroll lenger, og at det ikke ligger noen politikk i de oppdragsdokumentene som sendes ut. Det høres nesten sånn ut.

Jeg tror, som representanten Solberg, at dette er en villet politikk, og det synes jeg er realt. Men da bør man stå oppreist og si at sånn er det: Vi har ikke den tiltroen til private og ideelle institusjoner, vi ønsker å bygge det ned, vi ønsker å bygge opp offentlig sektor. Det er mer realt faktisk å si det enn å gi inntrykk av at man ikke mener det, men allikevel gjør det.

Jeg er faktisk stolt av at vi er ombud i denne salen, som tar opp saker som engasjerer oss. Vi tar ikke opp alle saker som kommer, men vi tar opp de sakene som også representanten Solberg påpekte er gode eksempler på hvorfor vi synes rød-grønn politikk feiler. Jeg forstår veldig godt at det er ubehagelig å tilhøre rød-grønne partier og skulle forsvare i dag at man bygger ned et så godt tilbud, bygger ned den kompetansen og det miljøet som er der oppe, med de avstandene som vi har fått godt illustrert her. Jeg forstår at det er ubehagelig. Nå har man to valg: Man kan stå oppreist og forsvare det, eller man kan synes det er for ubehagelig og eventuelt stemme for opposisjonens forslag og sørge for videre drift for Kløverhagen inntil det er god nok kapasitet annetsteds.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:47:10]: Representanten Geir-Ketil Hansen prater om inkonsekvens, og er det noe SV virkelig har greie på, så er det vel nettopp det.

Vi skal være ombudsmenn i denne sal. Vi er ombudsmenn for brukerne, for innbyggerne, og når regjeringen ikke er det, må i hvert fall vi i Stortinget være det. Vi skal ha tjenester i kommunene. Vi skal ha gode tjenester i kommunene. Vi skal bygge ut tjenestene i kommunene. Ja da, helt i orden det, men vi kan da vel ikke legge ned det tilbudet vi har – det gode tilbudet vi har – før vi har opprettet de nye tjenestene i kommunene. Da er det inkonsekvent, og da tar vi i hvert fall ikke vare på brukerne.

Bent Høie (H) [14:48:03]: (komiteens leder): Hvis jeg nå skal oppsummere denne debatten og innleggene fra de rød-grønne politikerne, inkludert helse- og omsorgsministeren, må jo det være at dette er et av de kraftigste oppgjørene en regjeringsfraksjon noen gang har gjort med sin tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han grep faktisk inn i denne saken og lovet direkte over bordet statlige penger for å sikre et tilbud som han mente var helt i tråd med en samhandlingsreform, som han selv hadde ansvaret for. Nå har vi hørt i hele denne debatten en voldsom kritikk av opposisjonen, som faktisk er de eneste som nå forsvarer den forrige helseministerens handlemåte i denne saken, nemlig at det som skjedde her fra helseforetakets side, er i strid med de politiske føringene som ligger fra Stortinget og fra et samlet politisk miljø – både i forhold til private, i forhold til denne pasientgruppen og i forhold til Samhandlingsreformen. Områder som jeg trodde en var enig om, er altså opposisjonen – i likhet med Bjarne Håkon Hanssen – enig om at dette burde man ha grepet inn i, gitt penger til og sikret videre. Men regjeringspartiene er i dag mer systemforsvarere enn forsvarere av den enkelte pasient og den politikken vi faktisk trodde de sto for.

Når det gjelder Tove Karoline Knutsens påstand om at en ikke har redusert bruken av rehabiliteringsdøgn ved private institusjoner under denne regjeringen, er det feil. I 2005 brukte en 769 931 oppholdsdøgn, i 2009 brukte en 707 560 oppholdsdøgn. Det er en reduksjon på over 60 000.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.