Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [18:45:44]: (ordfører for saken): Denne saken vi behandler i dag, dreier seg om å innføre konkrete mål for hva som er god veg, med sanksjons- og tilsynsmuligheter.

Komiteen har hatt høring i saken. De fleste relevante organisasjoner som er opptatt av veg og sikkerhet på vegnettet vårt, møtte på høringen. Også Opplysningsrådet for Veitrafikken, som utgjør en slags paraplyorganisasjon for disse, var til stede. De henviste til sine dokumenter, de såkalte Folkets veikrav, og et forslag om funksjonskrav for vegsystemet, som de har fått utarbeidet. Pussig nok viste de til at Magnus Lagabøte allerede hadde lover for hva som skulle være en god veg, og temmelig strenge restriksjoner og sanksjoner hvis man ikke holdt vegen på den standard som han hadde definert.

Men nå er vi i 2010. Bakgrunnen for dette forslaget og for disse organisasjonenes bekymring er at vegkvaliteten stadig blir dårligere, til tross for, vil jeg si, en mer allmenn oppfatning, også blant oss politikere, om at vedlikeholdsetterslepet har fått vokse seg altfor stort over veldig mange år.

Det er slik at det går fram av Statens vegvesens handlingsprogram for den neste fireårsperiode at vegkvaliteten faktisk ikke blir bedre. Selv om det i det senere har blitt tilbakevist at det ikke er så galt som det kunne se ut i første omgang, vil det iallfall ikke bli bedre framover. Det er fortsatt en stor kategori med dårlig veg og en økende kategori med svært dårlig veg.

I Høyre mener vi at dette Dokument nr. 8-forslaget er velkomment. Vi tror at definerte og ufravikelige krav til eksisterende veger kan være et viktig virkemiddel for å bedre norske veger og vil minske antall ulykker. Derfor mener også flertallet sammen med Høyre at måloppnåelsen for etappemålene i Nasjonal transportplan bør baseres på presise og kvantifiserbare indikatorer. Målstruktur og indikatorer bør være objektive og upolitiske virkemidler. Det bør angis et ambisjonsnivå for hver enkelt indikator i Nasjonal transportplan. Så tror vi at en fastsettelse av ambisjonsnivået bør vurderes i sammenheng med rammene for marginalvurderinger.

Det ville også være hensiktsmessig om tilstanden for norske veger ble vurdert oftere enn hvert fjerde år. Dette bør man gjøre gjennom en rapportering om måloppnåelse i henhold til de fastsatte indikatorene.

Flertallet i komiteen står bak innstillingen, hvor det heter at det bør utarbeides «enkle kvantifiserbare og tidsfestede målsettinger knyttet til norsk samferdselspolitikk». Det fremmes det forslag om.

Høyre har også gått inn for at det bør etableres «et uavhengig offentlig veitilsyn, med tilsynsmyndighet overfor både vei, biler og trafikanter». Dette er et viktig punkt i vår alternative transportplan.

Fremskrittspartiet har et forslag om å samle alle tilsynsmyndighetene innen transportsektoren i ett tilsyn. Vi mener at det er for dårlig utredet, så det ønsker ikke vi å slutte oss til. Vi tror på de uavhengige tilsynsinstituttene, men vi mangler et for vei, kjøretøy og trafikanter.

Jeg vil få lov til å ta opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Sortevik (FrP) [18:50:40]: Jeg skal ta en kortversjon.

Jeg fremmer Fremskrittspartiets to forslag og omtaler dem. De har fyldige merknader, og det er ingen grunn til å gjenta dem. Men forslagene er ganske tydelige på hva Fremskrittspartiet vil ha.

Forslag 2:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for hhv. stamvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet ihht. fastlagt standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.»

Forslag 3:

«Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:52:05]: I Nasjonal transportplan 2010–2019 ligger det til grunn en målstruktur, som også representantene beskriver i sitt Dokument 8:86 S for 2009–2010. Formålet med målstrukturen er å få bedre fram hva som oppnås med politikken, og få et bedre grunnlag for avveininger mellom politiske mål. De transportpolitiske målene skal være førende for etatens arbeid med handlingsprogrammene og oppfølgingen av Nasjonal transportplan i de årlige budsjettene.

Denne målstrukturen er ikke komplett i den forstand at den uttrykker alle politiske mål knyttet til transportsektoren. Regjeringspartiene mener det er riktig å begrense antall mål til politisk fokuserte områder på et litt overordnet nivå. Det vil være en rekke områder som ikke er omtalt i målstrukturen, som likevel er viktige for å sikre at politiske mål og prioriteringer nås.

Regjeringspartiene er enig i målstrukturen som inneholder fire hovedmål knyttet til områdene framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. Under hvert hovedmål er det formulert etappemål som konkretiserer disse, og viser hvilke områder regjeringen vil ha fokus på i planperioden.

Det vil være naturlig, mener jeg, at konkrete avveininger mellom de ulike målene skjer som en del av arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan. Det vises i denne sammenhengen til St.meld. nr. 16 for 2008–2009, under kap. 5 Mål og hovedprioriteringer, der det heter at «Regjeringen vil i planperioden særlig prioritere å øke trafikksikkerheten, forbedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene.» Det har altså vært de områdene man har fokusert på i inneværende plan.

I den forbindelse er det utviklet indikatorer som skal måle hvor langt en kommer i oppfølgingen av etappemålene. For å illustrere hva som forventes oppnådd med den foreslåtte satsingen, er det for hver enkelt indikator gjort beregninger som viser forventede resultat i planperioden, bl.a. avkortinger i reisetiden og en del andre prosjekt som viser hvordan det utvikler seg i forhold til regional tilhørighet og reisetidsgevinster.

Nå skal Nasjonal transportplan rulleres. Det er sendt ut brev om det arbeidet. Transportetatene og Avinor skal i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014–2023 ta utgangspunkt i målstrukturen i inneværende transportplan, og de blir også oppfordret til å melde tilbake behov for endringer i målstrukturen. På den bakgrunn vil Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet fastsette den endelige målstrukturen i arbeidet med planforslaget.

Jeg har stor tro på at den framgangsmåten som her er skissert, er den rette med tanke på det arbeidet som skal gjøres. Det betyr ikke at regjeringspartiene ikke ser at det kan være behov for å diskutere andre typer mål, men vi tror det er klokt å gjøre det som et ledd i rulleringen av Nasjonal transportplan.

For spørsmålet om en eventuell etablering av et sektorovergripende transporttilsyn vil jeg vise til at regjeringen vil orientere om videre prosess i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2011.

På den bakgrunn mener regjeringspartiene at det er rett å avvise forslagene fra forslagsstillerne, og anbefaler derfor at Dokument 8:86 S ikke bifalles.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:56:09]: (leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti sluttar seg til vedtaket om at me må få utarbeidd enkle, kvantifiserbare og tidfesta målsetjingar knytte til norsk samferdselspolitikk.

Eg synest saksordføraren på ein veldig god måte gjorde greie for saka, og eg skal ikkje gå meir inn på dei tekniske delane der. Men eg må jo seie at då eg såg TV2-nyheitene 10. mai 2010, lurte eg på om Per Olaf Lundteigen òg hadde lyst til å vere med og støtte dette forslaget. For vi kan altså lese at «SP-topp mener veistandarden er en stor skam», og at «Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er kritisk til den rødgrønne regjeringens samferdselssatsing».

«Det er for lite penger til å vedlikeholde og oppruste veiene i Norge. Det er en stor skam og det er noe den rødgrønne regjeringen må se å få gjort noe med, sier Lundteigen.»

Og:

«På tur i Flesberg kommune i Buskerud slår bilen til Per Olaf Lundteigen ned på grusdekket, og lokalpolitiker Oddvar Garås (Sp) advarer mot å kjøre for fort på de dårlige veiene. – Du må kjøre i 15–20 km i timen for å komme velberget fram, sier Garås.»

Eg er einig i beskrivinga til Lundteigen og Garås og meiner derfor at det å få kvalitative standardar er viktig.

Eg har òg lyst til å gi ein kort kommentar til det som går på tilsyn, som òg saksordføraren var inne på. I lufta har vi eit luftfartsverk, men vi har òg eit luftfartstilsyn. Når det gjeld toga våre, har vi eit jernbaneverk som jobbar og står på, men vi har òg eit jernbanetilsyn. På ulykkesutsette vegar finst det derimot ikkje noko uavhengig tilsyn. Her er det kommunar, fylket og Statens vegvesen som har ansvaret, og vegeigar, Statens vegvesen, er kontrollmyndigheit. Slik burde det ikkje vere.

Utvalet som fekk i oppgåve å sjå på dette, har med stort fleirtal sagt at me treng eit uavhengig tilsyn. I denne saka er det i svaret frå statsråden kome fram at ein vil orientere om prosessen i statsbudsjettet for 2011. Det synest eg er bra. Men det er ei sak det er viktig å ha trykk på. Det var altså i februar 2009 dette utvalet konkluderte så tydeleg. Dette gjeld sikkerheit, og derfor meiner eg dette er ei sak regjeringa absolutt bør prioritere.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:59:21]: Lat meg knyta nokre kommentarar til debatten så langt.

For det fyrste er det vel kjent at denne regjeringa har ein ambisiøs nasjonal transportplan, som vi er fem månader inne i no, og som i ein tiårsperiode skal innebera 100 mrd. kr til veg, bane, hamner og farleier. Det er òg slik at vi har auka løyvingane til vedlikehald frå 6 til 9 mrd. kr, og vi har auka nivået på løyvingane til samferdsel med 9 mrd. kr.

Eg skal ikkje bruka mykje tid på tal, men det er viktig å minna om at det er eit engasjement både for å styrkja vedlikehaldet på det eksisterande vegnettet vårt og for å sikra meir ny veg. Det er òg slik at det er rapportar som vi no ser på på kva måte vi kan følgja opp, f.eks. den frå Dovre Group, som gjev råd om korleis vi kan få endå meir vedlikehald for pengane. Eg tykkjer det høyrer med her.

Så har eg i brevet mitt svart på målstrukturen, dei hovudmåla som Nasjonal transportplan er bygd på. Eg viser til representanten Janne Sjelmo Nordås, som gjekk grundigare igjennom kva som ligg til grunn i dag. No i rulleringa av Nasjonal transportplan har vi bede etatane sjå på målstrukturen, om det er behov for å justera, eventuelt utvikla, nye etappemål og indikatorar.

Det er i dag i Nasjonal transportplan 38 forskjellige indikatorar for å sjå på kor langt vi kjem i oppfølginga av målet. Eg trur det er noko anna fleirtalet i komiteen vil det skal styrast etter i planperioden. Eg trur ikkje nokon vil at vi skal styra etter 38 mål. Det er eit lite handterleg og svært komplisert system. Indikatorane er likevel eit hjelpemiddel for å visa om utviklinga går i rett retning, og vi har slike i dag.

I det andre settet vårt av retningslinjer, som vi tek sikte på å senda ut i mars neste år, skal vi fastsetja målstrukturane som etatane og Avinor skal leggja til grunn i sitt arbeid med planforslaget, og vi skal òg sjå på om det er ynskjeleg og fagleg tilrådeleg å utvikla fleire kvantifiserte mål enn det eine som vi i dag har på trafikktryggleik.

Når det gjeld spørsmålet om eit eige vegtilsyn, registrerer eg at bodskapen der er teken imot. Det vil bli vurdert nærmare i samband med budsjettet for 2011. Men eg finn grunn til å understreka at det ikkje er slik at det er totalt lovlause tilstandar i vegsektoren i dag. Det er ikkje slik at det ikkje er nokon som følgjer med på korleis kvaliteten på vegane er. Tvert imot har vi eit godt utbygt system i Statens vegvesen, der ein har regionkontor og regionale aktørar som følgjer med på vegane, i tillegg til at det er funksjonskontraktar som er inngått, som gjeld vedlikehald og oppfølginga der. Desse kontraktane er noko ulike, men eg har sagt det før i denne salen – og eg finn grunn til å understreka det igjen – at om det skjer ei ulykke, er jo i tillegg til at politi og ambulanse og andre instansar som er på plass, som regel alltid Statens vegvesen tidleg ute og ser på om det er noko med vegen som har medverka til ulykka.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [19:04:38]: Til dette siste med tilsyn: Det er jo slik at når vi har et velfungerende jernbanetilsyn og et velfungerende luftfartstilsyn, er det for å forhindre ulykker. Det er altså for å sjekke at de som har det operative ansvaret, faktisk følger de retningslinjer og de mål, de krav og spesifikasjoner som er stilt. Det fungerer greit innenfor Jernbaneverket og innenfor luftfarten. Hva er fordelen med å ha en annen tilsynsmodell innenfor veisektoren, der vi faktisk har de aller fleste transportulykkene? Hva er fordelen med å ha en annen modell innenfor veisektoren, hvor det er fagetaten selv som driver tilsyn med sin egen virksomhet? Hva er fordelen for trafikantene med den formen for tilsyn, som jeg ikke tror noen av oss ville finne på å innføre når det gjelder luftfart, og når det gjelder jernbanevirksomhet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:05:37]: Eg tykkjer faktisk at desse ulike transportårene er veldig forskjellige. Det er det eine.

Det andre er at Statens vegvesen òg har i oppdrag å følgja med når det gjeld førebygging og å forhindra ulykker.

Så har dette utvalet delt seg i eit fleirtal og eit mindretal. Dei stiller f.eks. spørsmål ved om det er rett ressursbruk å oppretta eit eige tilsyn på vegsektoren, sidan ein trass alt her har instansar som varetek i alle fall delar av dette i dag.

Vi har ikkje konkludert. Det er nokon som trur vi har førehandskonkludert, slik er det ikkje. Så eg skal få lov til å koma tilbake til dette i statsbudsjettet for 2011.

Øyvind Halleraker (H) [19:06:53]: Jeg vil også spørre om tilsynet, for det er jo slik at f.eks. Jernbanetilsynet også har tilsynsmyndighet overfor all skinnegående transport, ikke bare Jernbaneverkets virksomhet, men også bybane og T-bane osv. Luftfartstilsynet har f.eks. også godkjenningsordninger for skoler, opplæring og mønsterplaner for flyvere.

Men det statsråden tilsynelatende ikke skjønner – jeg tror hun skjønner det, men hun omgår det litt – er at på vei er det bukken-og-havresekken-prinsippet som praktiseres. Det tror jeg vi kan være ganske åpne på. Vegvesenet har jo til og med selv en ganske streng tilsynsmyndighet med biler og trafikanter, men altså på veien, som de selv har ansvaret for, har en ikke det.

Nå har fylkeskommunene fått 18 000 km mer vei å ha ansvar for. Syns statsråden det er grunn god nok til at vi har et uavhengig tilsyn?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:07:59]: Eg forstår at fleirtalet i komiteen, om enn ikkje i salen, ynskjer ein førehandskonklusjon. Det har eg ikkje tenkt å gje.

Men eg kunne godt ha tenkt meg å stilla eit motspørsmål, for kva er det no som er dei viktigaste utfordringane på veg? Er det tilsyn, eller er det å sikra eit betre vedlikehald, å sikra større trafikktryggleik og å bruka meir midlar her på å sikra nye vegar og etter vegnormalar som er nedfelte? Eg er ikkje så sikker på kva representanten Halleraker heller her ville prioritera fyrst. Når det kjem til stykket, er det nok her snakk om fleire element for å få til både betre trafikktryggleik og betre vegar.

Knut Arild Hareide (KrF) [19:09:06]: Eg er glad for det svaret statsråden gir, at ein ikkje har førehandskonkludert når det gjeld tilsyn. Eg vil be regjeringa bruke god tid på å konkludere klokt – ein snakkar då om uavhengigheit.

Men mitt spørsmål gjeld finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, som absolutt bør vere kjend med løyvingane på vegsida, men som likevel då konkluderer med at «veistandarden er en stor skam». Eg skal ikkje ta heile sitatet på nytt, men eg har lyst til å seie at det er for lite pengar til vedlikehald og til å rusta opp vegane i Noreg. Det er faktisk presensform Lundteigen bruker her. Det er ein stor skam, og det er noko den raud-grøne regjeringa må sjå å få gjort noko med.

Er statsråden einig i Lundteigen sin karakteristikk?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:10:13]: Per Olaf Lundteigen har prisverdig peikt på eksempel på ein vegstandard som eg gjerne skulle ynskt meg ikkje fanst i dagens Noreg. Det er samtidig slik at både Hareide og eg er klar over at her er det eit etterslep på vedlikehald som det er viktig å få gjort noko med. Det er òg difor Regjeringa år for år har auka løyvingane til vedlikehald.

Om Lundteigen brukte uttrykket «skam» om dagens vegar, er eg litt usikker på kva uttrykk som ville vore sterkt nok om tilstanden få år tilbake. Eg håpar at vi både skal klara å ta igjen etterslepet og forbetra standarden, slik at korkje Lundteigen eller nokon andre skal bruka uttrykket «skam» framover. Men det vil enno ta noko tid.

Bård Hoksrud (FrP) [19:11:41]: Jeg registrerer at statsråden svarer svært unnvikende når det gjelder Per Olaf Lundteigens karakteristikk av det norske veinettet som skammelig. Vi skjønner jo at det kanskje er behov for å ro litt.

Men når det gjelder veitilsyn, har jeg lyst til å utfordre statsråden, for hun sier at Statens vegvesen allerede har ressursene. Ja, da kan det i hvert fall ikke være noe stort problem å opprette et tilsyn, for da er jo store deler av kostnadene ved å opprette et tilsyn allerede betalt. Statsråden må vel være enig i at det er ikke kostnadene som er årsaken til uviljen her, det er andre ting som gjør at man er uvillig til dette.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden på en annen ting som også er viktig i denne sammenheng. Jeg har møtt utrykningspersonell som er veldig bekymret over en del av de såkalte trafikksikkerhetstiltakene, fordi de har helt andre konsekvenser for dem som skal prøve å redde liv og mennesker og få transportert pasienter til sykehus, og ikke minst når de også skal prøve å komme seg ut til et ulykkessted. På bakgrunn av en del av de tiltakene, vil statsråden ta initiativ overfor helseministeren for å gjøre noe med de problemene der også?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:12:47]: Representanten Hoksrud peiker på ei viktig sak. I nokre tilfelle, på nokre vegar, har ein opna for snupunkt og forbikøyringspunkt, for å ha ei slik moglegheit.

Så er det jo slik at det er på den eine sida eit engasjement for å sikra fleire kilometer med midtdelarar. Eg har òg stått her og blitt stilt til ansvar for at det er for få kilometer. Og vi legg stadig inn nokre fleire. Så trur eg at det på den enkelte vegen vil måtta vera avvegingar av kva tiltak som skal setjast i verk – om det skal vera midtdelar, om det skal vera rumlefelt eller gjerast på annen måte.

Det som heldigvis er tilfellet, er at det er veldig få ulykker med utrykkingskøyretøy, trass i at dei til tider har problem med å koma fram.

Arne Sortevik (FrP) [19:13:59]: Jeg vil til slutt tilbake til første del av representantforslaget, altså det som munner ut i forslag nr. 2, om å få minstestandard på stamvei og fylkesvei.

Jeg er jo glad for å registrere at Samferdselsdepartementet – og det må jo også bety statsråden – iallfall delvis er enig med oss. På onsdag skal vi behandle kommuneproposisjonen for 2011. Der er det signal fra Samferdselsdepartementet om at det i forbindelse med føringer for fylkesvei arbeides med en samlet vurdering av behovet for nasjonale føringer for minstestandard etter veglov og vegtrafikklov. Altså: Det ser ut som om det er klare signaler om at man vil sette krav til fylkesveinettet etter at fylkene har fått denne milde gaven fra staten. Hva er motforestillingene mot å ha minstestandard, slik Fremskrittspartiet gjerne vil ha, også på stamveinettet i Norge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:15:06]: Det er jo slik i dag at det er visse krav som stamvegane blir bygde etter, og dei krava blir vurderte til kvar tid.

Når det gjeld fylkesvegane, er det særleg eitt dilemma som har dukka opp no, og som det ville vera ein fordel for både fylkeskommunane, trafikantane, Stortinget og regjeringa å få avklart nærmare. Det er dei svære utfordringane som er knytte til bruer og tunnelar. Så dette er nok spørsmål som vi kjem tilbake til, både i budsjettsamanheng og i rulleringa av Nasjonal transportplan.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [19:16:18]: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på i hvert fall to av de konkrete spørsmålene når det gjaldt ressursbruken. Når vi vet at Statens vegvesen har – noe som statsråden har vært veldig tydelig på å få fram – en egen ressursgruppe som både skal følge med og følge opp der det har vært ulykker, og har andre typer oppgaver som ville være helt naturlig for et tilsyn, betyr det at kostnadene sannsynligvis langt fra vil være så høye som jeg vet statsråden svarte på et spørsmål i en spørretime – det var vel sist onsdag eller onsdagen før det igjen. Så det er jo fullt mulig å ta en del av disse grepene og få et skikkelig tilsyn.

Hele poenget med tilsynet er jo at man ønsker å ha det på samme måte som man f.eks. har det på luftfartssiden. Hvis det skjer en ulykke med en flytype, kan Luftfartstilsynet i ytterste konsekvens sette flyene på bakken og sørge for at de ikke får fly før de har funnet ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva man skal gjøre for å rydde opp i det. Hvis det er sånn at det er dårlig asfalt på flyplasstripa, kan det bety at man stenger flyplassen til man har fått ryddet opp i problemene.

Men på veisiden er det helt andre forhold som gjelder. Der lager man en rapport, og så blir den sendt inn, og så skjer det ikke noe mer. Det er noe av det som i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av. Vi ønsker at når man ser ting, når man oppdager ting, skal det faktisk få en konsekvens. Det skal skje noe. Vi vil ha action og sørge for å rydde opp i de problemene, på samme måte som man gjør innenfor de andre transportområdene.

Så registrerer jeg som sagt at når det gjelder Per Olaf Lundteigen, var statsråden svært uvillig til å svare konkret hva hun mente om hans uttalelser. Men dette er ikke noe bare Per Olaf Lundteigen mener. Dette er definitivt noe som veldig mange andre politikere, også fra Senterpartiet og regjeringspartiene, er like opptatt av når man ser hvordan tilstanden er på veinettet vårt. Det er nettopp derfor man må ha noen konkrete mål, så det er mulig å følge opp at ting blir utbedret.

Statsråden valgte ikke å svare, men jeg ser det dilemmaet som statsråden tar opp når det gjelder midtdelere, og en del av den problematikken der – definitivt. Men jeg opplever veldig ofte tilbakemeldinger fra utrykningspersonell, om at de veldig sjelden hører noe fra Statens vegvesen når det gjelder å få innspill til hvordan man kan gjøre ting på en bedre måte, som også gjør hverdagen for de menneskene som prøver å redde menneskeliv hver eneste dag, bedre, ved å sørge for at de unngår en del av de problemene de har i hverdagen sin når de skal transportere pasienter til sykehus, som å kjøre over fartsdumper som ikke er merket, eller å komme forbi andre biler.

Derfor har jeg fortsatt lyst til å utfordre statsråden på om hun vil sørge for at Statens vegvesen tar kontakt med helsemyndighetene nettopp for å få vurdert en del av den problematikken når man kommer med nye tiltak for trafikksikkerhet og andre veitiltak.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:19:38]: Lat meg for det fyrste berre presisera at når det gjeld tilsyn, er det fleirtalet i NOU-en, altså i den offentlege utgreiinga om tilsyn, som har sagt at dersom det skal opprettast eit uavhengig vegtilsyn, kan det reknast til 50–100 personar og kanskje opptil 100 mill kr. Difor vil det vera ei avveging korleis ein skal bruka midlane. Det vil vera ein del av den avveginga som skal gjerast i budsjettet for 2011.

Lat meg seia litt meir om trafikktryggleik og utrykkingskøyretøy, fordi møteulykker er verkeleg eit stort problem, og tiltak er nødvendig. Erfaringar frå både Sverige og Noreg viser at midtrekkverk gjev god trafikktryggleikgevinst. Eg har fått opplyst frå Statens vegvesen at dei kjenner ikkje til at det har vore ulykker med utrykkingskøyretøy på dei strekningane som er sikra med midtdelar.

Før nye anlegg blir monterte, tek Vegvesenet kontakt med utrykkingsetatane. Dei er òg i dialog med Helsetilsynet og ambulansepersonell om saka. Ifølgje dei nye vegnormalane skal ein tofelts veg med midtrekkverk vera 12,5 meter brei. Då er det mogleg for eit utrykkingskjøretøy å koma forbi andre køyretøy. Der det kan byggjast smalare køyrefelt, skal det lagast lommer der andre køyretøy kan køyra ut for å la utrykkingskøyretøy passera.

Så er det mogleg å tenkja seg tilfelle der uttrykkingskøyretøy står fast. I enkelttilfelle har ein då rydda plass for dei til å snu eller koma forbi.

Eg kan gjerne ta ein runde med helseministeren, men slik eg skjøner praksisen i Statens vegvesen, er det kontakt i forkant av nye anlegg. Eg kan for all del sjekka ut om det er noko meir her som skulle ha vore gjort, men eg trur nok at praksisen er noko betre enn representanten Hoksrud her framstiller han.

Øyvind Halleraker (H) [19:22:43]: Det var et tall og en logisk sammenheng som statsråden dro opp, som jeg reagerte litt på. Det går på kostnaden med å etablere tilsynet. Hvis det er slik at vi i dag har et tilnærmet like godt tilsyn som vi ville fått med et eget fristilt tilsyn, er det vel ikke helt riktig å balansere det regnskapet så enkelt, for da brukes det vel ganske betydelig med ressurser på den tilsynsvirksomheten i dag også, som kan overføres. Ganske særlig gjelder vel det kjøretøy- og trafikantsiden, vil jeg tro.

Jeg ble litt forvirret av det tallet. Vi kan sikkert ta det etterpå, men jeg syns kanskje det iallfall burde rettes et spørsmål herfra siden det tallet ble presentert. Det er første gang jeg har hørt det.

Bård Hoksrud (FrP) [19:23:51]: Statsråden kommer på talerstolen her og sier at det alltid blir klarert ut i forhold til redningsetaten og nødetatene, men jeg kjenner til tre helt konkrete tilfeller hvor dette ikke har skjedd. Vi har sett det på Sørlandet. Vi har sett det i Telemark. Vi har sett det i Vestfold. De som driver utrykning og er ute på veien for å prøve å redde menneskeliv, opplever ikke det statsråden nå sa fra talerstolen. Så jeg håper virkelig at statsråden går tilbake igjen på det. For det kan ikke være slik.

I Telemark ble det tatt kontakt etter at tiltakene var gjennomført. Det samme skjedde på Sørlandet, men der fikk jo også helsepersonellet munnkurv. De fikk ikke lov til å fortelle om hvordan hverdagen deres var på veien. Det faktiske forhold er at etter at tiltakene var iverksatt, etter at problemene oppsto, tok Statens vegvesen kontakt. Det synes jeg ikke er bra nok. Det er den utfordringen jeg ønsker å sende til statsråden, når vi nå får opplysninger fra flere deler av landet om at man opplever at Statens vegvesen ikke tar en dialog med etater som også har en viktig jobb å gjøre på veien, før man iverksetter tiltakene. Jeg vet også at statsråden bl.a. har fått flere brev fra den ene av disse, som gjelder problematikken på veien i forbindelse med trafikksikkerhetstiltak, som man altså opplever ikke har fungert etter intensjonen. I etterkant har man fått en dialog, men den dialogen burde vært der før, slik at man kanskje kunne sørget for å gjøre det best mulig før man iverksatte tiltakene, slik at man slapp å kaste bort mangfoldige millioner kroner, som kunne vært brukt på andre ting, i stedet for at man må gå tilbake på de tiltakene som er iverksatt, fordi de ikke fungerer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.