Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er sakens ordfører, Arne Sortevik. Presidenten kan ikke se at saksordføreren er til stede, og vi går videre til neste taler, Susanne Bratli.

(Saksordføreren kommer inn i salen.)

Da vil presidenten gi ordet til saksordføreren. Det gjelder ikke bare statsråder at man skal være til stede når sakene begynner.

Arne Sortevik (FrP) [19:38:13]: (ordfører for saken): Jeg beklager det! Det gikk litt fort i svingene nå, men det kan vi sikkert ta inn igjen ved å ta en kortversjon.

Det er blitt et stykke ut på kvelden, og vi tar også en kortversjon i denne saken, som er et representantforslag fra flere stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet, bl.a. undertegnede, om fullfinansiering av Trondheimspakken. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet foreslår statlig finansiering av trinn 1 av miljøpakke for transport i Trondheim. Representantene fra de øvrige partiene, det vil si regjeringspartiene samt Høyre og Kristelig Folkeparti, går alle inn for at forslaget ikke bifalles. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Så kommer kortversjonen av begrunnelsen for det: Denne saken og denne pakken og denne bomringen viser igjen hvor ulikt og urimelig bompengekostnader rammer dem som må betale. Også i Trondheim er det slik at gjennomgangstrafikk rammes, og man må betale fullt ut for virkning og tiltak som man mener man får til dels ingen nytte og glede av, og også beskjeden nytte og glede av. Og også i denne bompakken og denne bomringen er det slik at noen faktisk er «innringet og omringet» av bompenger, og må betale for å gjøre sine høyst nødvendige gjøremål – faktisk for å komme til og fra stedet hvor de bor – selv med en svært liten transportavstand. Og det har jo allerede vist seg – har vi forstått av media – at noen får unntak når det rammer som mest urimelig, men mange kan si at det rammer urimelig. Det har vært tverrpolitiske innspill fra ulike formannskap i nabokommunene til Trondheim, og det er i fellespolitiske og tverrpolitiske uttalelser pekt på nettopp dette.

Det er hovedgrunnen til at Fremskrittspartiet foreslår at vi skal ha en statlig finansiering av pakken, og spesielt av veitiltakene i pakken. Det er vårt forslag – herved opptatt, og herved gjennomført som kortversjon.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Susanne Bratli (A) [19:41:08]: Jeg setter stor pris at vi kan ta kortversjonene i dag. Det har jeg også tenkt å gjøre. Jeg har nemlig fødselsdag i dag og setter pris på å feire den her i salen sammen med dere, men jeg setter også stor pris på å kunne komme meg ut fra salen og feire fødselsdagen min på en annen måte, mens det fremdeles er på denne siden av midnatt.

Det var det ene ønsket. Men jeg har ett ønske til i forbindelse med at jeg har fødselsdag, og det er rettet kanskje spesielt mot Fremskrittspartiet. Det handler om at en eller annen gang må man innse at det å drive omkamper på saker som er behandlet i Stortinget for ikke mer enn ett år siden, er det ikke noen særlig god grobunn for, og det bør man helst ikke gjøre. 11. juni 2009 ble innstillingen fra komiteen underskrevet, den som ble behandlet i Stortinget før sommerferien i fjor. Så kommer da Fremskrittspartiet tilbake nå og vil ha en omkamp om finansieringen, for det er finansieringen man snakker om i denne sammenhengen. Og da har man samme innfallsvinkel som Fremskrittspartiet har i alle saker når det gjelder bomveifinansiering: det er man imot. Og det må man jo få lov til å være. Men da må man innse at man taper saken, og så får man la det være med det.

Vi snakker altså om, samlet sett, mellom 25 og 30 mrd. kr med bompenger som må innløses hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk. Det skal man altså gjøre i tillegg til de påplussingene som Fremskrittspartiet selv – i sin egen nasjonale transportplan – påstår at man skal gjøre. Dette er en politikk som gang på gang har vist seg ikke å henge på greip. Det er en politikk som til syvende og sist vil føre til økt inflasjon, som vil føre til økt kronekurs og som vil føre til økt arbeidsledighet, og det er ingen i dette landet tjent med.

Så jeg håper Fremskrittspartiet har merket seg mitt fødselsdagsønske: Vær så snill, slutt med omkampene!

Lars Myraune (H) [19:43:46]: Transporten ut og inn av Trondheim, særlig fra den sørlige siden, har vært et problem over lengre tid. Det offentlige transporttilbudet har også vært begrenset, og derfor har det vært et stort behov for å rette på dette. Derfor var det bred enighet om å etablere en miljøpakke for transport i Trondheim, og det er ca. et år siden det ble bevilget.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 85 for 2008–2009 våren 2009 var Høyres medlemmer i komiteen sterkt kritiske til saksbehandlingen, ettersom det etter deres mening ble avsatt altfor kort tid. En så stor og komplisert sak hadde hatt krav på vesentlig lengre tid og mulighet til å gå grundig inn i saken. Høyres medlemmer pekte da på at det var altfor mange uavklarte spørsmål som var knyttet til pakken. I ettertid har det også vist seg at det var klare hold i den antakelsen. Det ble også pekt på den manglende sammenhengen mellom innkreving av bompenger og utbygging av veiparsell, og man minnet om hva regjeringen skrev da saken ble fremmet:

«Viss konsekvensane av prioriteringane i formannskapet og fylkesutvalet er at det ikkje er rom for å bygge ut E6 Jaktøyen – Tonstad som ein del av miljøpakka, er det grunn til å stille spørsmål om det er riktig å krevje inn bompengar i bompengesnittet på Klett. Utan ei satsing på utbygging av E6 Jaktøyen – Tonstad som det er lagt opp til i St.meld. nr. 16 (2008–2009)

Nasjonal transportplan 2010–2019, vil det ikkje vere god samanheng mellom betaling og nytte for dei trafikantane som passerer denne bomstasjonen. Det vil derfor vere naturleg å kome tilbake til dei konkrete prioriteringane av riksvegprosjekta i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for riksvegar i trinn 2 av miljøpakka.»

Høyre sa seg enig i denne vurderingen. Vi ser nå at når beboerne både på Klett og på Være er blitt fritatt for bomavgiften, er nettopp en av grunnene til det at deres nytte av utbyggingen ikke står i forhold til innkrevingen. Høyre har hele tiden sagt i sitt program at E6 sør for Trondheim er en høyt prioritert strekning. Nord for Trondheim er det bygd ut en del med bruk av bompenger for ganske mange år siden, og det fungerer rimelig bra. Høyre har gitt høy prioritering til E6, særlig parsellen Trondheim–Oppdal, og har foreslått at dette burde ha vært finansiert gjennom et OPS-prosjekt, men nå skjønner vi at begrepet OPS ikke har særlig god gjenklang i denne regjeringen. Høyre mener kortsiktig nå at det ville ha vært fornuftig å komme i gang med utbygging av prosjektet Tonstad–Jaktøyen, som også regjeringen pekte på i framleggelsen av saken, fordi dette ville være avgjørende for å få et godt transporttilbud ut og inn av Trondheim fra sør. Høyre mener Trondheim trenger en miljøpakke, men støtter ikke planene som ble lagt fram i St.prp. nr. 85 for 2008–2009, og jeg registrerer nå den urettferdige belastningen trafikantene har blitt påført etter innføringen. Vi kan likevel ikke støtte Fremskrittspartiets forslag, som vi ikke kan se at det er dekning for i budsjettet. Høyre mener derimot det er behov for en vurdering av hele ordningen, og ber om at det blir tatt opp i sin fulle bredde ved behandlingen av trinn 2 i miljøpakke for transport i Trondheim.

Knut Arild Hareide (KrF) [19:48:02]: (leiar i komiteen): I dag har vi fleire representantforslag frå Framstegspartiet. Kristeleg Folkeparti har innteke ei veldig pragmatisk halding til dei. Dei gode, kloke forslaga går vi inn og støttar, og så går vi mot det vi er ueinig i. Når det gjeld denne saka, er Kristeleg Folkeparti sterkt ueinig i det som Framstegspartiet foreslår. Eg opplever òg, som representanten Bratli sa, at det er ein omkamp, og at det tar bort finansieringa av tiltak som vi alle er heilt einige i. No ble det også kommentert at vi kanskje også skulle ta dei korte variantane. Delar av denne diskusjonen hadde vi òg da vi diskuterte Bergensprogrammet tidlegare i dag. Men viss vi tar bort bompengeløysinga, tar vi òg bort finansieringa av ordningane. Da må vi anten auke skattane, eller kutte i andre kostnader.

Det ble òg sagt frå Arne Sortevik i debatten rundt Bergensprogrammet, at det òg finst løysingar som føretaksmodellar og låneopptak. Men skal dei modellane fungere, er vi òg avhengige av å få inn inntekt. Kvifor fungerer føretaksmodellen innanfor luftfarten? Jo, fordi vi har brukarbetaling gjennom luftfartsavgifter. Det same vil det vere på dette området.

Kristeleg Folkeparti har vore for Trondheimspakken, dei gode tiltaka som ligg der. Skal det vere realisme i det, må vi òg vere for finansieringa. Derfor går vi mot dette representantforslaget frå Framstegspartiet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [19:50:06]: I forbindelse med miljøpakken for transport i Trondheim ble det innført en rekke tiltak som var ment å redusere trafikk og forurensing i byen. Tiltakene har så langt ført til at forurensingen av sentrale gater i byen er økt. Det motsatte av det som Stortinget ønsket seg, har skjedd. I tillegg til at miljøpakken i Trondheim har ført til at forurensingen har økt, har også køproblemene økt. Så man kan vel ikke si at de rød-grønnes miljøpakke i Trondheim er spesielt vellykket, for å si det forsiktig. Trondheim sentrum trues samtidig av at byen blir langt mindre attraktiv for næringsdrivende. Man tvinger nå all handel i byen ut i kjøpesentre utenfor bykjernen, og Høyre er veldig bekymret for de rød-grønnes håndtering av miljøpakken, og hvordan man ønsker at Trondheim by skal utvikles videre.

Senterpartiet har den siste tiden vært ganske tydelig på at de er svært misfornøyde med miljøpakken. Ola Borten Moe har klart slått det fast; for kort tid tilbake, i Adresseavisen den 6. mai, sier han:

«En del av disse bompunktene, på Klett og Være blant annet, må flyttes eller vurderes om de i hele tatt skal stå der.»

Borten Moe sier videre til avisen at «Sp vil kreve betydelige endringer i dagens system for å si ja til en ny konsesjon».

Han sier også at Senterpartiet vil ha flere bommer i byen, og at Senterpartiet vil ha andre takster. Videre ønsker Senterpartiet at den nye veien mellom Heimdal og Klett/Melhus flyttes lenger fram i planen.

Det er ganske forvirrende for oss som bor i regionen, å vite hva Senterpartiet mener når dets parlamentariske nestleder går så klart ut og gir store forhåpninger til innbyggerne i byen og innbyggerne i nærkommunene rundt Trondheim. Det hadde vært fint om også samferdselsministeren kunne klargjøre hva Senterpartiet mener. Skal vi tro på Ola Borten Moe? Eller er det statsrådens orienteringer for Stortinget som ligger fast? Det er i hvert fall veldig forvirrende for oss, og det hadde vært fint med en oppklaring.

Arne Sortevik (FrP) [19:53:21]: Jeg skjønner at det ikke gikk med kortversjonen.

Jeg tror jeg skal få lov til å vise til forslaget fra Fremskrittspartiet, hvor det avslutningsvis står:

«Stortinget legger til grunn at igangsatte og planlagte veitiltak innenfor trinn 1 av Miljøpakken forskotteres av staten i 2010, og at ny sak om finansiering av trinn 1 av Miljøpakke for transport i Trondheim legges frem høsten 2010.»

Jeg vil si at det er snakk om fritak i forbindelse med urimelig bompengebetaling i denne saken. Det beste fritaket, etter Fremskrittspartiets mening, er jo å fjerne bompengene. Den nest beste løsningen for å få en mer rimelig ordning hvis man skal tviholde på en bompengefinansiert løsning, som flertallet åpenbart ønsker, er i alle fall å få en ny behandling høsten 2010.

Så en liten visitt til Knut Arild Hareide, som igjen kommer inn på foretaksmodell og finansiering. Da er det jo slik at alle vakre ord fra Kristelig Folkeparti om å bruke foretaksmodellen, bare er en annen måte å operere bompengefinansiering på. Det er en klarering og en klargjøring som det er verdt å merke seg. Fremskrittspartiet har en annen modell. Vi kan sortere og håndtere statlige lån via en foretaksmodell gjennom de årlige statsbudsjettene. Da slipper man bompengene. Men vi har åpenbart ulikt syn på det.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:55:23]: Eg tenkte, som Sortevik, at eg ikkje skulla bidra til å forlengja debatten. Dette er, som det allereie er sagt her, ei sak der det er vedteke eit finansieringsopplegg tidlegare. Det er òg slik at Stortinget kjem til å behandla trinn 1 av miljøpakken i samband med samleproposisjonen som skal drøftast komande tysdag.

Lat meg likevel berre slå fast, med erfaringa som eg no har i departementet, at dersom vi skal nå dei ambisiøse måla som vi har i dagens nasjonale transportplan, ligg det der til grunn ein kombinasjon av statlege midlar og bompengar. Eg registrerer eit stort engasjement rundt om i landet for å få på plass fleire prosjekt gjennom å bidra med bompengar. Miljøpakken for Trondheim er meint å redusera CO₂-utsleppa med 20 pst. innan 2012. Det ville vorte redusert langt seinare dersom ein her ikkje hadde fått ein kombinasjon med bompengar på plass.

Så har det vore reist spørsmål knytt til nokre konkrete prosjekt, t.d. delstrekninga Sentervegen–Tonstad. Den starta i 2010. Men det som Høgre var inne på her, E6 Jaktøyen–Tonstad, skal vi, som Høgre inviterte til, koma tilbake til i samband med trinn 2 av miljøpakken. Trinn 2 vil vera ei samla framstilling som viser heilskapen i pakken, og med endeleg prioritering av prosjekt og tiltak. Her er ein KVU/KS1 i gang. Regjeringa legg opp til å fremma trinn 2 for Stortinget i løpet av 2011.

Så fekk eg eit konkret spørsmål her om kva Senterpartiet meiner. Senterpartiet står bak det som er lagt fram så langt. Representanten Hofstad Helleland sitt eksempel her er nok eitt av fleire eksempel på at det pågår debattar lokalt om kva som er dei beste løysingane. Det vil det nok òg gjera i samband med miljøpakken trinn 2, og eg ser fram til dei avklaringane som skal gjerast der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.