Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [13:56:21]: (ordfører for saken): Dette representantforslaget dreier seg om hvorvidt staten skal bidra til etablering av et test- og demonstrasjonsprogram «Demo 2020» for havvindteknologi i Norge.

Petroleumshistorien til Norge er en stolt historie som har bidratt til stor rikdom for landet. Det var viktige strategiske valg som ble tatt allerede på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Historien viser at det å posisjonere seg i nye markeder, se nye muligheter og ha politikere som tar grep og styring på områder som er viktig for Norge som nasjon og marked, har gitt mye tilbake til det norske folk.

Så langt er det vanskelig å si hva havenergi vil bety for norsk energiforsyning framover, fordi det er teknisk krevende, det er kostbart, og det handler om å posisjonere seg i et internasjonalt marked.

For å greie denne posisjoneringen er hjemmemarkedet viktig. Det er derfor grunnleggende viktig at vi har gode test- og demoprosjekter på plass her hjemme. Forskning, testing og piloter er faktorer som kan bidra til å bedre lønnsomheten i havvind framover. Regjeringen ønsker å bygge opp under denne utviklingen. Derfor har regjeringen satset på forskning, utvikling og fullskala demonstrasjon og vedtatt en egen lov om havenergi. Loven gir offentlig styring og kontroll med disponeringen av våre fornybare energiressurser til havs, og er basert på elementer i petroleumslovgivningen. Loven markerer også at vi satser på fornybar energi ute på havet.

Ser vi på fornybardirektivet, kan det også bidra til å øke etterspørselen og betalingsviljen for norsk fornybar energi, om vi ser langsiktig på dette. Fleksibiliteten i mekanismene kan bidra til at utenlandske aktører kommer til Norge med sine nasjonale støttesystemer i ryggen og ønsker utbygging av vindkraft akkurat her. Noe som virkelig understøtter dette, er at General Electric nå vil gjøre Norge til et sentralt land i selskapets satsing på havvind.

Det er bred enighet om at kostnadene til havvind må reduseres og nye løsninger utvikles. Regjeringens viktige redskap Norges forskningsråd gir støtte til aktiviteter som ligger tidlig i utviklingen. Enova gir støtte til fullskala demonstrasjon og kvalifisering av teknologi under reelle driftsbetingelser. Innovasjon Norge har også supplerende virkemidler som utfyller disse.

Regjeringen har hevet forskningsbudsjettene til fornybar energi og karbonfangst og -lagring med over 600 mill. kr siden 2007. Regjeringen har opprettet et nytt instrument, forskningssentre for miljøvennlig energi. To av disse sentrene forsker på nye løsninger og bedre teknologi for havvind. Et tredje senter ser bl.a. på konsekvensene ved økt integrasjon av vindkraft i kraftsystemet. Enova har fått en særskilt rolle for fullskala demonstrasjon av nye teknologier.

Dette viser at regjeringen har bidratt gjennom sitt virkemiddelapparat til å utvikle teknologi for havenergi. Energibransjen, leverandørindustrien og forskningsmiljøene har også tatt tydelige grep for å ta del i utviklingen i markedene både i sørlige Nordsjøen, ved britiske vindkraftprosjekter, utenfor Skottland og i Tyskland.

Komiteens flertall i saken viser også til at Norge har sine fortrinn på markeder ut fra den maritime klyngens verdi og muligheter til å komme inn på markedet gjennom en unik verdikjedekompetanse og godt samarbeid aktørene imellom.

Komiteen ser også på at GIEK som en viktig aktør, bør bidra inn mot dette markedet. Det er viktig at de aktivt følger opp norske verft og teknologiselskaper som går inn i prosjekter til havs innen fornybar energi.

Det er anslått et marked på mellom 700 og 900 mrd. kr som skal investeres i energiproduksjon for havvindmøller i Europa de neste ti årene. Dette viser store og spennende dimensjoner, noe som gir liten tvil om at havvind vil være et stort vekstområde framover, og at det kan åpne for store industrielle og energimessige muligheter.

Jeg vil med dette anbefale næringskomiteens innstilling i saken.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:00:41]: Dette er en sak der en i utgangspunktet ikke har særlige konflikter om de gode ønskene som en har for hva en vil få til med norsk havbasert vindkraft. Men det kan fort bli en sak som ender opp i rekken av mange andre fromme ønsker på vegne av fornybar energi i Norge, der politiske mål er store, men der en får realisert svært lite. Derfor er det viktig å ta denne debatten og se hvordan en kan stimulere norsk næringsliv, slik at en faktisk får gjennomført i hvert fall noe av det som en politisk ønsker.

Det er ingen tvil om at potensialet for havvindkraft i Norge er svært stort teknisk sett. Samtidig vet vi at det er betydelig teknologiske og ikke minst økonomiske utfordringer for at dette skal være en teknologi som kan konkurrere på egne bein i et kommersielt marked. Samtidig som dette er åpenbart, så vi i valgkampen i fjor høst at landets miljøvernminister reiste og så på den ene flytende havvindmøllen vi har i Norge, og gav uttrykk for at den møllen var en prototype som skulle hjelpe Norge å bidra til at EU innfridde sine 20-20-20-mål. Ergo: Norsk havvindkraft skulle da, ifølge miljøvernministeren, hjelpe Europa med fornybar energi. Det tror jeg ingenting på. Jeg tror ikke det kommer til å være kommersielle vindmøller til havs i særlig skala i Norge i løpet av de neste ti årene.

Det er nettopp når landets ledende politikere gir sånne inntrykk, samtidig som rammebetingelsene ikke gir noen forutsetning for at det skal bli en realitet, at politikken spiller seg selv et puss. Jeg tror at vi først – i en sånn politisk debatt – må gjøre våre vurderinger av hva vi tror skal bygges ut i Norge. Er det et hjemmemarked som skal være driveren? Eller skal vi være innrettet på en eksportrettet leverandørindustri? Jeg tror det er det siste vi må legge oss på, og da må politikkens virkemidler innrettes deretter. Hvis en mener at kommersielle vindmøller til havs i Norge skal løse dette, kan vi ha andre virkemidler gjennom støtte, subsidier, til bygging. Jeg tror det er viktig å ha støtteordninger for demonstrasjon, sånn at de leverandørbedriftene vi har på hjemmebane, som har forutsetning for å være flinke, kan demonstrere sine anlegg, få hjelp til å bevise teknologien for så å reise ut i verden og konkurrere. Hvis leverandørindustrien i Norge skal vente på at det kommer virkemidler og rammebetingelser som gjør at man kommersielt skal bygge dette i Norge, vil det aldri skje. Da vil ikke resten av aktørene kunne være tidlig ute og konkurrere med kontrakter i England, og da vil toget være gått for dem.

Vi skal huske at vi egentlig har ganske dårlig tid hvis vi skal sørge for at norsk industri er med på dette fra starten av. I England skal en gjøre investeringsbeslutninger i løpet av de neste to–tre årene. Det er ingen garanti for at norske selskap får være med på dette selv om Statkraft og Statoil er sentrale som utbyggere. For selv om Statkraft og Statoil er aldri så mye nasjonalpatrioter når de snakker med oss, drives de av kommersielle vurderinger. Den bedriften som kan levere det beste produktet til den laveste prisen, vil være den som vinner kontraktene. Hvis norske bedrifter ikke da kan vise til at de har gjort dette før, eller kan vise til at de har bygd ting som fungerer, stiller de ikke veldig sterkt. Du må bevise at du kan dette. Dette er ikke bare ren teori.

Vi vet at i veldig mange land satses det på dette. Grunnen til at vi ikke bør gjøre dette i Norge kommersielt sett er at vi har så mye ressurser på land som er langt mer robuste, langt mer fornuftige og langt mer lønnsomme å bygge ut, at vi dermed prioriterer det. Men etter at energi- og miljøkomiteen var i England i februar, er jeg samtidig blitt overbevist om at engelskmennene mener alvor når de vil bygge havvindmøller til havs, fordi de ikke har det samme ressursgrunnlaget til lands som det vi har. Det gjør det absolutt interessant seriøst å gå i den retningen for norske selskap og for norske politikere. Men nettopp derfor er det også viktig at vi får gjort vedtak om demonstrasjonsanlegg, pilotanlegg, nå, ikke nødvendigvis fordi vi tror at vi dermed skal sette spaden i havet i morgen, men fordi det vil gi oss klare politiske vedtak om at dette kommer til å skje. Da kan de begynne å investere fra industriens side for å følge opp dette.

Det er ingen som ønsker å investere i grønn teknologi i dag, som våger å gjøre det basert på at politikere har lovet at det skal komme noe i morgen, rent retorisk. Det har vi sett når det gjelder vindkraft til lands, og ikke minst når det gjelder småkraft og biodrivstoff. Tilliten der er oppbrukt. Et vedtak gir en større beslutningstrygghet for aktørene. Vi har snakket med aktører som driver med leverandørindustri innen olje, og spurt hvilken interesse de har for å satse på vindkraft. De sier at pr. i dag er det ikke penger. Interessen er derved null. Vi kan ikke forvente at andre private bedrifter skal investere i havbasert vindkraft bare på grunn av politiske ønsker. Vi må sørge for at rammebetingelsene er på plass. Da må vi ha demonstrasjonsanlegg, sånn at de vet at de har en plass å satse, med statlige midler i bunnen.

Jeg tar herved opp det forslaget som Femskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står bak.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Lange Nordahl (Sp) [14:06:30]: I Soria Moria slås det fast at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. Klimautfordringene og forventet energibehov i verden framover krever et massivt skifte fra fossile til fornybare energikilder. Havenergi kan få oss et godt stykke i retning av det målet.

Havenergi representerer en tilnærmet ubegrenset kraftreserve. Potensialet er stort. Enova har regnet ut at det fysiske potensialet for havvind i norske farvann er svimlende 14 000 TWh pr. år. Det realistiske nivået for bruk av havenergi er nok mindre, men det er ingen tvil om at havenergi har et stort potensial.

For å sette det i perspektiv: 1 TWh er omtrent det årlige strømforbruket i Drammen.

Soria Moria slår også fast at grønne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og miljøteknologi skal bli en ny vekstnæring i Norge. Satsing på havbasert fornybar energi representerer gode muligheter for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke raskt. Norge har et betydelig fortrinn gjennom vår erfaring med olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Vi har lang erfaring med å bygge, drifte og vedlikeholde havbaserte installasjoner.

Vi ser allerede at nye markeder åpner seg. Og det er gledelig at norske aktører deltar i byggingen av det som er blitt omtalt som verdens største vindmøllepark til havs.

Teknologi for havbasert kraftproduksjon er fremdeles i en tidlig fase, med både økonomiske og teknologiske utfordringer. Det er også utfordringer når det gjelder utvikling av kraftnett til havs. Verdens eneste fullskala flytende vindmølle er nettopp satt i drift.

For å få fornybar energiproduksjon til havs kommersielt tilgjengelig trengs enda mer forskning og teknologiutvikling. I tillegg til de teknologiske utfordringene skal også miljø, sikkerhet og næringsvirksomhet ivaretas.

Stortinget har nylig vedtatt havenergilova, som fastslår at energianlegg skal planlegges, bygges og disponeres i balanse med miljø, sikkerhet, fiskeri og sjøtransport.

I innstillingen er det vist til at det har vært stor aktivitet innen havvindområdet i Norge de siste årene.

Som ledd i oppfølgingen av klimaforliket har regjeringen i perioden 2008–2009 økt forskningsbevilgningen til fornybar energi og karbonfangst og -lagring med 600 mill. kr. Regjeringen har også opprettet to forskningssentre for miljøvennlig energi på havvind.

I klimaforliket var det enighet om at det opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore, med en ramme på 150 mill. kr i statsbudsjettet for 2009. Det var videre enighet om at det skal lages en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. Strategien som ble presentert i Ot.prp. nr. 107 for 2008–2009, var en oppfølging av dette.

Jeg vil også vise til at Enova har opprettet et eget demonstrasjonsprogram for ny teknologi med en ramme på 250 mill. kr i 2010. Ordningen har bl.a. støttet Statoils Hywind-demonstrasjonsprosjekt utenfor Karmøy og Sways planlagte 10 MW-turbin.

Jeg er glad for at en samlet komité understreker at norske kompetansemiljøer må gis best mulige forutsetninger for å innta en ledende posisjon i utviklingen av framtidige havvindprosjekter internasjonalt. Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at regjeringen skal legge til rette for at gode resultater kan oppnås på dette området.

Svein Flåtten (H) [14:10:52]: Jeg beklager at jeg var litt sent ute og ikke fikk hørt de innledende talerne, men jeg kan forsikre Stortinget om at jeg har lest merknadene.

Det er riktig at det er stor enighet både i tekniske og i kommersielle miljøer i Norge om at havbasert vindkraft vil være et betydelig vekstmarked i tiden fremover. Vi har mye hav og mye vind. Men vi har også økonomiske muligheter til å bidra til kommersialisering av denne type teknologi. Det er komiteen enig om. Komiteen er også enig om at Norge, med sin bakgrunn i maritim sektor, i offshoresektoren og ikke minst innen verftsindustrien, har et forsprang når det gjelder å kunne overføre slik kompetanse til havbasert vindkraft. Det er til og med en særmerknad fra regjeringspartiene som understreker overføringsverdien fra den maritime klynge. Komiteen er videre enig om at norske kompetansemiljøer må ha gode forutsetninger for å delta i den internasjonale konkurransen om nettopp slike prosjekter. Dette hørte vi nettopp om fra Senterpartiets talskvinne her.

Komiteen har også sett for seg hvilke markeder som er aktuelle, og peker på store planer som foreligger for investeringer – i Tyskland, i Storbritannia, i våre naboland. Det spesielle med dem er at de er paret med økonomiske tilskuddsordninger, som gjør det attraktivt med slik produksjon, og det er et enormt marked.

Her hjemme er det foreløpig slik at havbasert vindkraft ikke er så konkurransedyktig, men det betyr ikke at vi ikke skal delta i den industrielle utviklingen på et område som ligger godt til rette for oss.

Etter all den rørende enighet som har vært i komiteen om hvor attraktivt det må være å få Norge inn i en slik teknologisk utvikling og industriell produksjon, er jeg litt forundret over at regjeringspartiene, når det gjelder konkrete tiltak, som dette forslaget dreier seg om, viker tilbake. For å komme med i dette markedet internasjonalt er det helt nødvendig å etablere et slikt nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som opposisjonspartiene her er gått sammen om å foreslå. Man må være kvalifisert for å delta ute i den store verden. Kommersialisering og industrialisering av våre forskningsresultater trenger fødselshjelp. Og det haster.

Vi er ikke alene om å ha planer om dette. Andre land ser selvfølgelig også disse markedene, som man kanskje har beregnet opp til 1 000 mrd. kr. De ser at disse markedene finnes, og de har etablert referanser gjennom nasjonale demonstrasjonsprogram og kommersielle prosjekter basert på sin egen teknologiutvikling.

De prosjektene som kommer opp, vil være store, og de kommer til å sette store krav til referanser i en bransje som er umoden her hjemme i Norge. Og det er høyst trolig – hvis jeg kjenner sunnmøringer og andre rett – at norske verkstedbedrifter, den maritime klynge, som ikke minst saksordføreren ofte er en sterk talskvinne for, kommer til å ville være med i denne konkurransen. Men jeg tror at uten et visst bidrag fra myndighetene vil man tape. Det skal styrke til å løfte denne unge industrien i Norge. Norsk leverandørindustri er langt fremme på mange områder, men det holder ikke når det gjelder denne kraften, for dette er nytt. Andre land vil tilrettelegge for mest mulig nasjonale leveranser i sine land – det er jo det vanlige. Et slikt demonstrasjons- og referanseprosjekt som vi her snakker om, viser jo frem det nasjonale. Derfor må vi være gode, for vi har ikke hatt noen industri på dette området så langt. Jeg mener at dette haster, derfor dette forslaget. Dette er faktisk aktiv næringspolitikk på sitt beste. Derfor er jeg overrasket over at regjeringspartiene nøyer seg med lovprisninger av sin interesse. Det er jo relativt rimelig, men det er litt pussig at etter at man først har vært enige om det betydelige markedet som ligger der, og så ønsker man ikke å ta noen grep som kan materialisere disse mulighetene til arbeidsplasser og eksportinntekter. Jeg gjentar det jeg har sagt, i hvert fall én gang tidligere, at dette ikke er noen fremtidsvisjoner som ligger langt der fremme. Dette haster fordi andre gjør noe nå, og da må også vi gjøre det.

Staten skal ikke bære alle omkostninger. Høyre ønsker ikke det. Vi ønsker å sette en grense for deltakelse, og det gjør også forslagsstillerne. Men denne saken er et skoleeksempel på hvordan man kan gi signaler om at staten er en aktiv medspiller i næringspolitikken – heller ikke ukjent retorikk for regjeringspartiene.

Hva skal vi leve av etter oljen? er et munnhell som brukes i mange anliggender. Denne saken setter akkurat det utsagnet på spissen, og derfor er det nedslående å bli stående igjen kun med hyllingsmerknader om viktigheten av dette fra regjeringspartiene. Jeg håper at regjeringspartiene bruker sommeren til å tenke seg om. Det kommer et budsjett i oktober. Da har man ofte mulighet til å ta med gode ideer fra opposisjonspartiene som man har lyttet til her i Stortinget.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:16:45]: Det gjør meg lykkelig at høyresiden har forlatt sitt laissezfaireforhold til kapitalismen, som de var sterke eksponenter for sist gang de satt i regjering. Det er nå en helt annen vilje til å snakke om det offentliges rolle når det gjelder næringsutvikling, industriutvikling og klimapolitikk, noe en opplevde at verken Høyre eller Fremskrittspartiet var opptatt av da de selv utgjorde stortingsflertallet sammen med andre borgerlige.

Få ting gjør meg heller mer lykkelig enn tanken på et norsk havvindeventyr. Der tror jeg alle i salen er enige. Ikke bare har vi et stort potensial for vindprosjekter på egen sokkel, vi har også teknologimiljøer som kan gjøre dette mulig, vi har FME-er i to av landets storbyer som jobber med offshore havvind, og ikke minst har vi voldsom kompetanse på offshorefeltet gjennom oljeaktiviteten og en leverandørindustri vi alle har et ansvar for å gi en ny rolle etter hvert som oljen fases ut.

Dette kan bli en stor eksportartikkel. Fremskrittspartiet har innimellom presentert en statistikk over hvor mange hundre tusen havvindmøller vi må bygge på norsk sokkel for å tilsvare energimengden vi i dag eksporterer gjennom olje og gass. Det er jo mildest talt å misforstå poenget. Vi sitter på teknologien og ressursene for å eksportere havvindteknologi til alle de landene som en dag ikke lenger skal være avhengige av oljen og gassen vår. Det er i et slikt perspektiv vi må se denne saken også. Det er ikke Norge som skal bygge alle havvindmøllene i verden selv, men om vi satser og omstiller oss, kan vi bli en stor leverandør. Representanten Flåtten har helt rett i at dette er noe som foregår allerede. Så vidt jeg har forstått, er Storbritannia allerede inne i sin tredje konsesjonsrunde for offshore havvind.

En av de mest krevende opplevelsene jeg har hatt med energi- og miljøkomiteen så langt, er ikke behandlingen av en sak, men det er turen ut til Hywind i Rogaland. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut å sitte om bord i en båt og bli fraktet fra A til B, men jammen ble ikke flere av komitémedlemmene bleike om nebbet etter hvert som bølgene kastet oss rundt. Jeg tror både representanten Henriksen og komitéleder Sande kan skrive under på at det var en umiddelbar lindring å gå opp på dekk og se Hywind dukke opp. Det var godt for mange av oss.

Det er mye som gjenstår før det blir hundre- og tusenvis av slike havvindmøller i Norge. Teknologi skal videreutvikles, og offentlige innretninger for å hjelpe slike prosjekter til lønnsomhet skal finstilles. Vi er allerede godt i gang. I perioden 2008–2009 økte regjeringen forskningsbevilgningen til fornybar energi og karbonfangst med 600 mill. kr. I vår styrking av Enova inngår et eget demonstrasjonsprogram for ny teknologi med en ramme på 250 mill. kr. Statoil og Statkraft er inne på Doggerbank i Storbritannia og er dermed et brohode for norsk teknologi og leverandører der. General Electric etablerer et forsknings- og teknologisenter for havvind og legger produksjon og vedlikehold av testturbiner til Verdal. Selv har jeg besøkt Smartmotor, en bedrift i Trondheim som har sprunget ut av NTNU- og SINTEF-miljøet, som også jobber med slik teknologi, og som er en veldig spennende bedrift.

Vi har flere fagmiljøer for offshore vindkraft i Norge – mange bedrifter. Jeg har ikke hørt kraftfulle rop fra dem om å sentralisere denne forsknings- og utviklingsinnsatsen i et nytt statlig senter. Høyresidens, og da især Fremskrittspartiets nyvunne iver for nasjonal planstyring i en rekke saker som vi har behandlet de siste ukene, er for så vidt gledelig og interessant, som jeg kommenterte innledningsvis, men jeg tror industrien, næringslivet og forskningsmiljøene selv har god peiling på hva de holder på med. Vår jobb som politikere med tanke på det som ligger i en aktiv næringspolitikk, bør være å legge til rette for at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr ved å ha presise støtteordninger og god oppfølging gjennom Enova, og vurdere andre virkemidler, hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:20:45]: Den økte drivhuseffekten har vært på den politiske dagsordenen i over 20 år. Kristelig Folkeparti mener at nå må ord og erklæringer, som vi har hørt mye om i dag, omsettes i handling. Dette må omfatte ikke bare konkrete utslippsreduksjoner og rensing, men også storsatsing på ny fornybar energi.

For å kunne stabilisere den globale temperaturen på et nivå som man kan leve med – ca. to grader varmere enn gjennomsnittet – sier forskerne at CO₂-utslippene i verden må reduseres med 50–80 pst. innen 2050 i forhold til 1990-nivået. Dette er den realiteten vi må forholde oss til. De bærekraftige og langsiktige løsningene må prioriteres framfor det som er billigst her og nå.

Sammenlignet med andre land har Norge en spesiell energisituasjon. Norges elektrisitetsproduksjon er basert på fornybar energi, og det er fremdeles god tilgang på fornybare energiressurser på land som kan tas i bruk, og som er rimeligere enn havbasert fornybar energi. Med dagens kostnadsnivå for utbygging av havenergi utenfor kysten av Norge, ikke minst flytende produksjon, er det ikke realistisk å se for seg en storstilt utbygging av havenergi i Norge med det første. Det er likevel viktig at Norge bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi, og at norske selskaper får anledning til å bygge opp kompetanse gjennom prosjekter ute.

Norske myndigheter har bevilget midler til to forskningssentre for havvindenergi. I tillegg støtter Innovasjon Norges Arenaprogrammet to prosjekter for å utvikle slagkraftige industriklynger av leverandørindustri til havvindteknologi – den ene med base i Midt-Norge og den andre på Vestlandet. Dette «firkløveret» samarbeider om å utvikle og kvalifisere norsk industri, slik at internasjonale markedsposisjoner innen havvindteknologi kan videreutvikles. Dette ønsker de å realisere gjennom Demo 2020, som skal være en arena for test- og demonstrasjonsprosjekter.

Selv om norsk næringsliv har et godt utgangspunkt, er det ikke sannsynlig at man vil komme i posisjon til å levere uten et samordnet test- og demoprogram, med unntak for enkelte store aktører som har erfaring med å operere på eksportmarkedet.

Vi fremmer derfor et forslag sammen med de andre opposisjonspartiene, der vi ber regjeringen bidra til et statlig støttet demonstrasjonsprogram som kan kvalifisere norsk teknologi og tjenester til de store markedene i Tyskland og Storbritannia, hvor leverandørkvalifisering og anskaffelser kommer for fullt i 2013 og utover.

Den europeiske vindkraftorganisasjonen, EWEA, har som mål at det skal være installert 40 GW vindkraft i Europa innen 2020. Det vil gi en produksjon på linje med hele den norske vannkraften. Organisasjonen tror det vil bli investert nær 150 mrd. kr i vind bare i 2030. Til sammen vil Europa investere omtrent 1 200 mrd. kr i vindkraft fra i dag til 2030. Med andre ord: Her er det et stort potensial for norske aktører.

Siden det ikke finnes et norsk hjemmemarked for denne industrien, er det nødvendig å etablere et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for å gi industrien nødvendige referanser, slik at man kan bli kvalifisert for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere FoU-resultatene fra forskningssentrene. Et slikt program bør iverksettes senest i 2012.

Det er viktig å utvikle ny teknologi for å møte klimautfordringene. Dersom vi skal nå målet om et nullutslippssamfunn med en reduksjon på minst 85 pst. i verdens klimagassutslipp innen 2050, vil det kreve et teknologisk kvantesprang. Det må derfor satses maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendige dersom vi skal nå klimamålene i 2050. Vi må ta i bruk ny teknologi som gjør vår produksjon og vårt forbruk bærekraftig. Havbasert vindkraft må derfor være ett av flere satsingsområder.

Borghild Tenden (V) [14:25:55]: Bare en kort stemmeforklaring fra Venstre, for mye klokt er sagt av forslagsstillerne.

Venstre er medforslagsstiller til dette representantforslaget og støtter følgelig forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen.

Venstre overleverte allerede i 2007 et representantforslag om satsing på vindproduksjon, basert på havmøller. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene. På bakgrunn av nevnte representantforslag var det viktig for opposisjonen å få satsing på energiproduksjon til havs med i klimaforliket, og dette vil jeg tro er bakgrunnen for odelstingsproposisjonen fra regjeringen, som er nevnt flere ganger her i dag. Som Venstre skrev i representantforslaget fra 2007:

«Som et ledd i en slik offensiv satsing bør det vurderes å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor vindkraft basert på havmøller, samt å opprette en ordning for investeringsstøtte til demonstrasjonsanlegg basert på havmøller. Det bør også vurderes å pålegge alle offshorelisenser å utrede løsninger for fornybar kraftproduksjon til havs som klimatiltak.»

Det er skuffende at regjeringspartiene stemmer ned dette forslaget fra opposisjonen – et forslag som kunne generere spennende industri og forskningsmiljøer i Norge.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:27:30]: Gjennom Stortingets vedtak av havenergiloven er det etablert et regime med åpning av arealer for konsesjonssøknader om vindkraft til havs. En direktoratsgruppe ledet av NVE er nå i gang med å vurdere hvilke områder innenfor Norges havområder som kan være best egnet til dette.

Ved framleggelse av strategien for fornybar energiproduksjon til havs har regjeringa også gitt signal om at mindre vindkraftprosjekter og mindre vindkraftparker, som er ledd i utvikling og utprøving av teknologi, vil bli prioritert høyt av konsesjonsmyndighetene.

Kostnadene knyttet til havvind må imidlertid reduseres, og nye løsninger må utvikles. Forskning, utvikling og demonstrasjon vil derfor framover være noe av det aller viktigste for å fremme havbasert kraftproduksjon, både i Norge og andre land. Norges forskningsråd og Enova er regjeringas viktigste redskap i denne sammenhengen. Forskningsrådet gir støtte til aktivitet som ligger tidlig i verdikjeden og utviklingskjeden. Enova gir støtte til fullskala demonstrasjon og kvalifisering av teknologi under reelle driftsbetingelser. Innovasjon Norge har også virkemidler som utfyller Enova og Forskningsrådet.

Regjeringa har hevet forskningsbudsjettene til fornybar energi og karbonfangst og -lagring med over 600 mill. kr siden 2007. Totalbevilgningen til forskning på CCS, fornybar energi, energibruk og energisystemer er på over 800 mill. kr. Av dette er om lag 675 mill. kr rettet mot fornybar energi, energibruk og energisystemer. Vindkraft er høyt prioritert. Vi har opprettet et nytt instrument, forskningssentre for miljøvennlig energi, FME. To av de åtte sentrene forsker på nye løsninger og bedre teknologi for havvind. Et tredje senter ser bl.a. på konsekvensene av økt integrasjon av vindkraft i kraftsystemet.

Det er også på sin plass å minne om at det innenfor et sterkt økende Enova-budsjett, som har blitt økt fra 700 mill. kr i 2005 til 1,8 mrd. kr i inneværende år, er det nå satt av en bevilgning på 250 mill. kr til ulike demonstrasjonsprogrammer. Havvind vil være av de teknologiene som kan søke om dette. Det gis altså et betydelig potensial, det er en betydelig mulighet for å søke om støtte til havvindprosjekter, og slik sett nettopp få denne offentlige starthjelpen som jeg oppfatter at mange i dag har vært opptatt av.

Et viktig element i denne totale havvindstrategien er også Enovas tematiske satsing på Fornybar marin kraftproduksjon, som ble etablert i 2009. Regjeringa har gjennom disse ulike tiltakene tildelt Enova er særskilt rolle for fullskala demonstrasjon av nye teknologier.

Jeg er trygg på at den store økningen i forskningsmidler og etablering av FME-ene vil utløse nye prosjekter som krever et styrket støtteregime også for fullskala demonstrasjon. Det er også slik at vi gjennom etableringen av elsertifikatmarkedet fra 2012 har mulighet for å frigjøre ressurser i Enova og gjøre Enova til et tydeligere verktøy rettet inn mot demonstrasjonsprogrammer, og til å være en mer utviklingsrettet aktør i fornybarbransjen.

Det er mange initiativ for utprøving av nye energiteknologier. Det er viktig at initiativene i størst mulig grad er koordinerte, og at aktørene i bransjen samarbeider. Jeg er derfor positiv til de etablerte samarbeidsstrukturene under FME-ene og Arenaprosjektene for havvind.

Jeg vil også legge til, siden det internasjonale spekteret er trukket inn i debatten her i dag, at Olje- og energidepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet i 2009 etablerte INTPOW, Norwegian Renewable Energi Partners. Gjennom INTPOW ønsker departementet å bidra til at energinæringen skal bli enda bedre i stand til nettopp å utnytte det etterspurte internasjonale potensialet i denne næringen og i denne sektoren.

Det er liten tvil om at havenergi er et stort vekstområde framover, noe som åpner for store industrielle og energimessige muligheter. Regjeringa er opptatt av å kunne legge til rette for at norske aktører kan ta sin del av dette både i og utenfor Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [14:32:11]: Når jeg leser statsrådens brev til komiteen, handler dette stort sett om vindkraftutbygging i Norge og noen få linjer om det som er internasjonalt.

Dette forslaget fra opposisjonen er jo ikke ruget ut i et vakuum. Det kommer fordi næringen, verkstedindustrien og veldig mange andre etterspør støtte og muligheter til den internasjonaliseringen som man nå ser komme, og som man ikke er sterk nok til å gå inn på selv.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om følgende: Mener han at regjeringens strategier for norsk eksport av utstyr til denne næringen er tilstrekkelige?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:33:09]: Vi har jo litt erfaring på dette området. Vi har klart å utvikle en eksportindustri innenfor olje og gass over 40 år, som har blitt en formidabel suksess. Vi er i verdenstoppen når det gjelder leverandørindustri. Vi har produkter som er på et nivå teknologisk som er formidabelt, og vi har klart i et samspill mellom energiproduksjon i Norge og oppbygging av leverandørindustri også å bli best i verden.

Jeg tror det er det samspillet som må til også når det gjelder offshore vind. Vi er nødt til å ha en utvikling på norsk sokkel parallelt med at vi har en leverandørindustri som utvikler seg til også å jobbe internasjonalt. Det betyr at den tenkningen som vi nå har lagt opp til fra regjeringa, som dels går på at vi utvikler og legger rammer for et hjemmemarked når vi har teknologiene mer anvendelige enn i dag, vil gi et marked for teknologiutvikling, samtidig som vi gjennom etablering av INTPOW ved bruk av offentlige midler også skal være støttespillere når disse bedriftene ønsker å gå internasjonalt. Jeg ser svært mange synergier mellom det vi gjør i dag gjennom industrien ut mot andre markeder, og det vi kan gjøre gjennom havvindsatsing.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:34:38]: Debatten i dag har mest vært preget av ulikt syn på hvilke virkemidler en trenger for å kunne hjelpe leverandørindustrien ut i verden. En del representanter, spesielt fra de rød-grønne partiene, har hatt et inntrykk av at en vil kunne kommersialisere mye og konkurrere i utlandet fordi Statkraft og Statoil er med og har kontrakter, uten at en ser det samme sterke behovet for å få på plass test- og pilotanlegg.

Da er spørsmålet: I hvilken grad tror statsråden at det faktisk vil bli et hjemmemarked for havbaserte kommersielle vindmøller de neste 10–15 årene? Jeg minner statsråden om at han forrige gang vi diskuterte dette, i mars, sa at han ikke trodde det ble noe. Så egentlig er spørsmålet: Står statsråden fast på dette standpunktet, eller har ting endret seg?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:35:34]: Jeg kan forsikre Stortinget og representanten Solvik-Olsen om at det jeg sa i mars, gjelder fremdeles. Jeg mener jeg informerte Stortinget svært korrekt i mars 2010.

Så min holdning er at vi har en lang tidshorisont på dette i forhold til å utvikle norsk sokkel med tanke på havbasert energiproduksjon. Det er ikke fordi det mangler vilje – tvert imot har Stortinget vedtatt rammeverket for det, og vi bruker penger på dette – men rett og slett fordi det er et stykke vei å gå fra Hywind-mølla utenfor Haugesund i dag og til kommersielt drivbare prosjekter og vindmøller som takler både værutfordringer og økonomiske utfordringer knyttet til det å skulle produsere energi såpass langt fra land.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:36:48]: Framtidens energibehov må, slik Fremskrittspartiet ser det, i mye større grad dekkes av produksjon av fornybare energikilder. De fornybare energikilder vi har mer enn nok av i Norge, er bl.a. vind og vann.

I det representantforslaget som debatteres i dag, er det satt fokus på de muligheter som ligger i forskning og utnyttelse av havvind. Norge er et land med en langstrakt og mangfoldig kystlinje, som er gunstig for etablering og utvikling av havteknologi. Dessverre har vi ikke hatt noen langsiktig strategi for å utnytte dette til nå.

Fremskrittspartiet ser satsingen på vindkraft som en unik mulighet for oss til å kunne gjøre oss mer selvforsynt av energi, til å dekke behovet for energi, ikke minst for industrien. Det vises i denne sammenheng til energikrisen som oppsto julen/vinteren 2009–2010, grunnet manglende dekning av energibehovet for den kraftkrevende industrien i Midt-Norge.

I tillegg vil dette kunne sette oss i stand til å bli uavhengig av import av energi fra utlandet som er framprodusert av fossile energikilder som kull. Over tid ser Fremskrittspartiet også at det vil kunne gi oss muligheter til å eksportere kraft, slik at våre naboland kan kutte ned på sin egen forurensende energiproduksjon og dermed være med å hjelpe disse landene til langt på vei å kunne nå sine klimamål.

Det er positivt å registrere at norske selskaper som Statkraft og Statoil er sentrale ved utviklingen og etableringen av havvindparker i utlandet. Selskaper som jobber innen samme bransje, men som hver for seg har spesialutdannelse innen teknologiutvikling for utvinning og produksjon av forholdsvis fornybare og ikke-fornybare energikilder, kan i sammenheng gi store synergieffekter for utvikling av teknologi og produksjon av klimavennlig energi for framtidens behov. Et slikt samarbeid kan få store positive ringvirkninger også for kompetanse- og læreinstitusjoner innen feltet i Norge.

I tillegg registreres det med tilfredshet at utenlandske selskaper viser interesse for å satse på havvind i Norge, gjennom etablering av forsknings- og teknologisenter i Oslo.

Det er positivt å registrere at norsk kompetanse innen offshore og fornybar energi er etterspurt i internasjonal sammenheng. Imidlertid registrerer vi med bekymring at Statkraft enda ikke har fått en avklaring på sine henvendelser til sin eier Nærings- og handelsdepartementet om å sikre tilgang på kapital for å kunne utvikle sin spesialkompetanse innen forskning og produksjon av fornybar energi samt å ekspandere i det internasjonale markedet. I stedet velger den rød-grønne regjeringen å redusere selskapets egenkapital.

Akhtar Chaudhry hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Terje Aasland (A) [14:39:53]: (komiteens leder): Egentlig synes jeg denne saken er veldig grei, og i utgangspunktet er vi helt enige på alle områder.

Det er kanskje bare et par refleksjoner som det er greit å ta. For det første: Hvor hadde diskusjonen om mulighetene for norsk kompetanse til å vinne et internasjonalt marked på havvind vært hen i dag, hvis ikke det hadde vært for de initiativene som er tatt fra 2005 og fram til i dag? Ja, da hadde vi vært langt fra det steget og den posisjonen vi i utgangspunktet har nå. Jeg tror det er en erkjennelse man skal ta, for det er faktisk gjennom de siste fem årene mulighetene har kommet, og det er gjennom de siste fem årene man virkelig har fokusert på det potensialet som ligger der.

For det andre synes jeg det er viktig at man ikke overspiller i retorikkens iver, som jeg synes enkelte kan gjøre i denne saken akkurat i dag. Nå skal jeg ikke referere til spesielle innlegg, men jeg synes det er viktig å fokusere på at man i denne saken egentlig er veldig samlet.

Jeg skal si meg hundre prosent enig med Ketil Solvik-Olsen når han sier at vi må legge oss på en kommersiell linje. Det er helt nødvendig og helt riktig i et framtidig perspektiv, i hvert fall ut fra det ståstedet vi nå har. Jeg er helt enig i at de mulighetene som ligger i de store investeringene ute de nærmeste årene, må vi forsøke å posisjonere norsk industri og norsk kunnskap til å ta del i. Det er helt avgjørende viktig i et framtidig verdiskapingsscenario.

Det er faktisk sånn at alle de områdene er komiteen enig om. Det er ingen uenighet. Det er også sånn at mulighetene for å teste ut og utvikle teknologi er særdeles gode. Vi har et høyst oppegående virkemiddelapparat i Norge, nå rettet mer og mer inn mot det området som vi nå diskuterer, inn mot miljøteknologi, inn mot nye, utfordrende, spennende næringsgrener som det er viktig at vi tar del i. Da synes jeg det blir meget kunstig at man prøver å framstille denne saken som det store gapet mellom enkelte partier og regjeringspartiene. Vi er enige. Vi har felles bedt om særdeles oppmerksomhet på området. Vi er sammen enige om at man ønsker å legge til rette for at gode resultater kan oppnås på området. Det blir feil å si at det er avstand mellom posisjon og opposisjon her. Det som er realiteten, er at takket være de initiativene denne regjeringen og det rød-grønne flertallet har tatt de siste årene, så er vi i en posisjon hvor faktisk norsk kunnskap og norsk industri kan gå ut og vinne kontrakter ute, basert på teknologi som per ennå er noe usikkerhetsbetont.

Svein Flåtten (H) [14:43:11]: Komiteens leder har gitt kraftig beskjed om at egentlig er komiteen enig om det meste, slik at det skulle være unødvendig for opposisjonen å løpe opp her å holde innlegg, kanskje også å fremme forslag. Han sier at vi er enige om det meste. Ja, det er riktig. Det sa jeg også i mitt første innlegg. Men vi konkluderer forskjellig, og posisjonen stemmer ikke for et ellers godt forslag. Så vi er ikke enige, vi blir enige når posisjonen kommer etter.

Men egentlig tok jeg ordet for en liten gjenvisitt til representanten Serigstad Valen, som avla mitt innlegg et besøk. Representanten Serigstad Valen snakker, sin unge alder tatt i betraktning, veldig mye om perioden 2001–2005 i dette landet, mens vi nå er i 2010, og han burde egentlig vært mer opptatt av det som foregår nå. Han snakker om at Høyre har forlatt kapitalismen når vi har denne typen forslag. Nei, vi har alltid vært for en blandingsøkonomi. Men det som er underlig i denne saken her, er at når vi foreslår at man skal ha et demonstrasjonsprogram som betinger noe støtte fra staten, avviser bl.a. Serigstad Valens parti det i komiteen. Og hva støtter man seg på i merknadene? Jo, på det amerikanske selskapet General Electric. Det er det som skal berge det hele, i tillegg til norske bedrifters egen innsats. Når vi hører statsråden gjenta det som han har sagt tidligere i denne salen, om en veldig lang tidshorisont for vindkraft i Norge og i norske havområder, må jeg bare gjenta det jeg sa i mitt hovedinnlegg, at jeg tror det faktisk haster med denne saken, og det bærer jo også representanten Serigstad Valens innlegg preg av. Bortsett fra hans spark til Høyre om kapitalisme hyller han jo egentlig vårt forslag. Og det jeg oppfatter, er at han er svært lei seg for at han verken fikk anledning til å stemme for det i komiteen eller når det kommer opp i salen her om noen minutter.

Terje Aasland (A) [14:46:05]: Jeg synes det er greit å få klarhet i noen punkter. For det første, fra regjeringspartienes side avviser vi altså ikke forslaget. Vi ber om at forslaget blir vedlagt protokollen. Vi er i en felles komitémerknad helt tydelige på at vi er opptatt av at regjeringen faktisk legger til rette for resultater for denne teknologien i et internasjonalt perspektiv.

Likeledes mener jeg at det virkemiddelapparatet vi har etablert, som har fått en vesentlig forsterkning rettet mot eksport, rettet mot miljøteknologiutvikling, bør testes ut før man fra Stortinget instruerer ulike pilot- og demoanlegg. Jeg synes det er helt nødvendig at man bruker de mulighetene som er skapt gjennom den siste tidens – skal vi si – omdisponeringer, klargjøringer og presisjoner i virkemiddelapparatet. Mulighetene er mange, og jeg tror at vi fullt ut har mulighet til å bringe denne teknologien ut i konkurranse med andre.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [14:47:39]: Jeg kan ikke la være å bemerke følgende: Jeg forstår at også representanten Aasland egentlig helst hadde ønsket å kunne gjøre noe annet i denne saken. Det er helt riktig, rent teknisk i forhold til hvordan Stortinget behandler sine saker, at saken ikke avvises. Det som har vært essensen i innleggene fra opposisjonen, er hvorfor ikke posisjonen stemmer for forslaget. Det gjør de ikke. Dette tror jeg litt ut fra retorikken til Aasland at han vil være enig med meg i, for det står i hvert fall i det dokumentet som ligger oppe på min pult.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.