Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [13:05:56]: (ordfører for saken): Det er en glede for meg å være saksordfører for et forslag som viser interesse for norsk bergindustri. Vi i Arbeiderpartiet har i en tid arbeidet med en politikk for bergindustrien, og jeg blir både inspirert og i godt humør når jeg ser at Høyre kommer på banen.

Jeg kan ikke slutte meg til alle de elementene som forslagsstillerne lanserer, men alt i alt er det – etter Arbeiderpartiets og mitt syn – mye positivt. Når vi ikke slutter oss til forslaget, har det sammenheng med at vi trolig trenger en noe bredere tilnærming til disse problemstillingene enn det et arbeid med en strategi innebærer. Men la meg først takke komiteen for et godt samarbeid om innstillingen.

Så til saken. For over 20 år siden begynte bergindustrien å etterlyse en ny og moderne minerallov. Selv var jeg så heldig å få være med på det arbeidet sammen med kompetansemiljøer i næringen – NGU, SINTEF, Bergmesteren, osv. – og vi kunngjorde konferansen «Nye veier for norsk bergindustri». Hele bransjen var med, og industrikomiteen på Stortinget deltok med stor begeistring. Alle landets fylkesgeologer var med – det var bare én instans som var fraværende, og det var landets regjering. Vi ble møtt med øredøvende taushet og null interesse.

Dette er ikke anledningen til å dvele mer ved det, men det er forklaringen på min glede og forventning over å få være med på å vedta en ny, moderne minerallov ved slutten av forrige periode. I debatten ved framleggelsen av den nye mineralloven uttalte sakens ordfører følgende:

«Jeg vil videre understreke hvor viktig det er at vi får utviklet en nasjonal politikk også på dette området. Ved starten av oljeeventyret tok vi som nasjon politiske grep for å sikre en bærekraftig forvaltning. Det samme bør gjøres når det gjelder ressursene på land. Strukturert samarbeid mellom de forskjellige kompetansemiljøene, næringen og staten må til for å sikre tilstrekkelig bevissthet og kunnskap om mulighetene og dermed grunnlag for at mineralnæringen i sterkere grad kan bidra til aktivitet og bosetting i hele landet.»

Dette synes jeg var alvorlig klokt sagt. Og det er der vi er nå. Med det fravær av interesse og bevissthet som denne næringen har vært møtt med tidligere – helt fram til at Stoltenberg-regjeringen la fram sitt første statsbudsjett høsten 2005 – er det etter mitt skjønn behov for en stortingsmelding, en stortingsmelding som tar for seg hele bredden av problemstillinger som denne næringen er en del av. For det må ikke stikkes under stol at det nesten alltid er miljøutfordringer og også mange andre typer utfordringer, som kommunikasjoner, arealpolitikk osv. knyttet til gruvedrift. Og de må på bordet. Disse hensynene må veies mot hverandre, og det haster. Det haster med å få plassert bergverksnæringen ved bordet, slik at næringens interesser blir ivaretatt på forsvarlig vis.

Europa er delvis selvforsynt med industrimineraler, men helt avhengig av import av metaller. Europa forbruker mellom 20 og 30 pst. av verdens produksjonsvolum av metaller, men produserer selv bare 3 pst. Det sier noe om potensialet for Norge. Europas øyne rettes nå mot det fennoskandiske skjold, som Nord-Norge er en del av. Her er det behov for ytterligere kartlegging. Norge ligger enormt langt etter våre naboland, Sverige og Finland, når det gjelder geologisk kartlegging. Dette er også en av oppgavene som det er stort behov for å komme etter med.

Jeg kan forstå at sentrale politiske miljøer har bortprioritert denne næringen under den oljerusen vi har levd i, men det har vi ikke råd til lenger. Vi fikk på plass en ny minerallov i forrige periode. Nå må vi lage en helhetlig politikk for mineralnæringen, og det gjør vi etter mitt skjønn best ved å få en omfattende stortingsmelding. I og med at vi har en regjering som er ambisiøs på mineralnæringens vegne, har jeg for min del tid – og tillit – til å la departementet få nødvendig handlingsrom til å foreta en vurdering av hvilken form en slik samordnet politikk skal få. Derfor foreslår flertallet å legge dette i og for seg gode forslaget ved protokollen. Altså: Det er ikke avvist, men det foreslås lagt ved protokollen.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:11:15]: Dokument 8:100 S for 2009–2010 om en strategi for norsk bergindustri er en viktig sak – ikke fordi vi ikke har hatt bergindustri i Norge tidligere og kjenner til den, men fordi vi må få en strategi for hvordan vi skal kunne utnytte denne store ressursen på en bedre måte, samt kartlegge forekomster, muligheter m.m. Dette er en næring som er en typisk distriktsnæring, hvor næringslivet i utgangspunktet er forholdsvis magert på de fleste av stedene. Bergindustrien eksporterte i 2008 for 7,2 mrd. kr. Dette er kanskje ikke så veldig mye, men tallet er dog imponerende når man ser på antall sysselsatte. Men forekomstene og mulighetene er store for at næringen kan vokse mye.

Historien til norsk bergindustri er lang og imponerende. Det er nok å nevne Kongsberg, Mo i Rana og ikke minst Røros, som alle er bygd opp rundt denne næringen. Mye av den tradisjonelle norske gruveindustrien er nå borte, men vi har en samfunnsutvikling som stadig krever nye råstoffer, og som tar i bruk mineralressursene på stadig flere nye områder. Derfor er behovet for mineraler økende, og mulighetene for arbeidsplasser og økte inntektsmuligheter er der. Det gjelder ikke bare å være med på denne utviklingen og se mulighetene – vi må samtidig være klar over at markedet forandrer seg raskt. Det så vi i fjor, da det i flere år hadde vært et stort behov for stål, og prisene var høye. Enkelte firmaer tjente gode penger på å reise rundt og kjøpe opp jernskrot, for så å videresende dette til bl.a. Kina. Så, plutselig, var markedet mettet for en stund, og prisene sank.

Fremskrittspartiet registrerer at norsk bergindustri også mener det er behov for en strategi for mineralressurser i Norge. I sin rapport viser de til bl.a. Norges geologiske undersøkelse, hvor de anslår verdien av norske mineraler til 1 000 mrd. kr. Bare Bjørnevatn-forekomsten i Finnmark har en anslått verdi på mer enn 100 mrd. kr alene. Man skjønner da at verdiene – og mulighetene – er der.

Ellers er det vel ikke alle av oss som tenker på hvilke mineraler vi egentlig snakker om – bl.a. mineralske råstoffer som brukes i forskjellige produkter som pc-er, mobiltelefoner, sminke, maling, batterier, solceller mfl., i tillegg til de vanlige, som bl.a. i sement og betong. Dette kommer da i tillegg til bergindustriens vanlige produkter, altså masse forskjellig.

Mineralloven, som kom i 2009, var et steg i riktig retning, men man må også mene noe mer, slik at det ikke bare blir ord. Man må ha en strategi og samarbeid over departementsgrenser. Man snakker om nordområdesatsingen, energiutviklingen i Barentshavet samt muligheter for å finne mineraler der hvor vi før ikke så mulighetene, eller der forekomstene ikke ga positive resultater.

Med dagens utvikling også på dette området skulle dette nå være mulig. Derfor må vi få denne strategien opp og fram. Fremskrittspartiet ønsker at denne strategien forankres i Stortinget, og at den må være konkret, med forslag om hvordan næringens ressurser og muligheter kan nyttes. Dette skal ses på både på kort og lang sikt. Grunnen til at Fremskrittspartiet ønsker denne forankringen, er bl.a. den at den mineralloven som ble vedtatt i 2009, hadde det vært jobbet med i over 15 år. Dette kan vi ikke fortsette med, men raskt og med kvalitet komme fram til en strategi som bergindustrien kan leve med, og ikke bare leve med, men også gi den mulighet til å vokse samt å ta vare på de ressursene som finnes.

Fremskrittspartiet registrerer av statsrådens brev til næringskomiteen av 29. april 2010 at Nærings- og handelsdepartementet har bergverksnæringen som ett av sine satsingsområder. Det er selvfølgelig bra. Men spørsmålet er om det er nok, og hvor raskt man jobber. Det kan være fristende å vise til det som kan være en skandale på Svalbard, hvor regjeringen har hemmeligholdt en rapport i 15 måneder. Dette er ikke bra, og uansett hva som er riktig og feil, så tjener det ikke saken. Jeg registrerer at saksordføreren er fornøyd med forslaget, men jeg synes det er synd at regjeringspartiene ikke vil være med på å støtte forslaget.

Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet ønsker at næringen skal få gode rammebetingelser, som gir næringen forutsigbarhet, og som kan stimulere til økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter. Det er vi alle tjent med, og det vil – i tillegg til det næringsmessige – gi gode distriktsarbeidsplasser og positive ringvirkninger.

Jeg legger fram forslaget.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Frank Bakke Jensen (H) [13:16:36]: Forslaget om en egen bergverksstrategi er motivert av våre møter med bergverksnæringen og av våre opplevelser av debatten om mineralutvinning i flere deler av landet, bl.a. fra mitt fylke Finnmark. I tillegg er situasjonen på verdensmarkedet slik at behovet for mineraler øker og øker. Klimautfordringen og nyutviklet teknologi for å takle dette, økonomisk vekst i store, folkerike land i Asia og Afrika og de vestlige lands kamp for å beholde sine ledende posisjoner vil skape enorme behov for mineraler i framtiden.

Den nye mineralloven som kom i fjor, blir både av næringen og av politikerne beskrevet som et godt grunnlag for å løfte en næring som har hatt en periode med ganske lav aktivitet. Samtidig har vi registrert at fortolkningen av den nye loven har vært gjenstand for høylytte diskusjoner i enkelte av regjeringspartienes forskjellige fora. Her tenker jeg bl.a. på rekken av ministre som måtte besøke Sametinget i fjor høst. Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremmet da et høringsnotat om den nye mineralloven. Notatet tok mål av seg til å avgjøre om man skulle bry seg med den nye loven, og – hvis man skulle bry seg – hvordan man i så tilfelle skulle tolke den. Dette var ikke en prosess som ga næringen forhåpninger om langsiktige og forutsigbare rammevilkår, noe som faktisk er viktig for alt næringsliv.

Nye og bedre priser, nye og større markeder og utsikt til utvidede bruksområder og den nye utviklingen i Barentshavet, med muligheter for å kombinere store mengder ren energi med nye mineralforekomster i Finnmark, er alle momenter som taler for en bredt forankret strategi, og i bredt forankret inkluderer jeg også Stortinget. De siste ukene har lært oss at for en flertallsregjering kommer den praktiske politikken litt i annen rekke, da hensynet til koalisjonen må komme først. Jeg viser her til uttalelser fra representanten Lundteigen, og sist, i går, til vår finansministers uttalelser om at en flertallsregjering først og fremst måtte stemme ned mindretallet – men at han også hadde hørt om tilfeller der man kunne lytte til gode forslag fra opposisjonen. I etterpåklokskapens lys må jeg bare beklage at vi ikke formulerte forslaget slik at vi ba regjeringen komme til Stortinget med statsrådens strategi for bergverksindustrien. Lykken er jo at jeg er ung og lærevillig, og da vil det som regel gå bedre og bedre.

Kort oppsummert er det slik at statsråden mener vi må ha en slik strategi, storkoalisjonen i næringskomiteen mener vi bør ha en slik strategi, den parlamentariske leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, mener regjeringen trenger en slik strategi, og opposisjonen er i stort enige om en slik strategi. Til Helga Pedersen vil jeg si: Det kan jo være viktig å forankre en slik strategi i Stortinget. Før man vet ordet av det, kan det jo komme en regjering som man ikke synes er like fantastisk som den som sitter nå. Hvis dette med mineraler er så viktig som Pedersen antyder, må det være ønskelig å kunne påvirke i et litt lengre perspektiv.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg på næringslivets vegne er ganske så fornøyd. Vi har fått løftet saken, strategien kommer. Jeg vil bare be statsråden om å skynde litt på. Her trenger vi ingen hvileskjær, her trenger vi resultater.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:20:04]: Det er eit viktig saksfelt som blir teke opp i forslaget. Mineral i naturleg og foredla form er basisen for vårt moderne industrisamfunn. Det er vanskeleg å tenkje seg eit samfunn utan mineral og produkt som ein får fram av dei, som metall. Noreg har lange tradisjonar for gruvedrift og metallurgisk industri. Dette er ofte distriktsnæringar som har betydd veldig mykje for lokalsamfunn, og framleis vil gjere det. Mange tradisjonelle gruver er lagde ned, men det er framleis store mineralressursar i Noreg. Det er framleis 4 000 tilsette i mineralnæringa, og marknaden for mineral og metall har ein positiv langsikt trend. Noreg har store føresetnader for å byggje på den kompetansen vi har innanfor dette fagområdet, til å byggje ei viktig næring som kan vere med på å gjere Noreg litt mindre oljeavhengig.

Med minerallova som blei vedteken i 2009, blei det på nytt fokusert på mineralnæringa, og regjeringa er no i gang med å utvikle ein politikk på dette området. Mineral og mineralindustri er viktige for verdiskapinga og for industriell utvikling. Men erfaringar viser også at det er mange utfordringar med mineralindustrien. Det er mange lokalsamfunn som framleis slit med problem etter nedlagde mineralgruver. Frå mitt heimfylke kan eg nemne Knaben gruver, som har valda oss ein del problem opp gjennom tidene. Dette viser at det må stillast strenge krav til gruvedrift, og det er viktig at vi legg føre-var-prinsippet til grunn når vi skal stille miljøkrav til gruvedrifta. Det må stillast krav til utslepp, og det må også stillast gode garantiar for opprydding og tilbakeføring når gruvedrifta er over. Poenget med å setje strenge miljøkrav til gruvedrifta er at det er viktig for miljøet, men også at det er viktig for at gruvedrifta og mineralindustrien skal få ei økonomisk berekraftig utvikling. Det viser seg veldig ofte i industrien, og i mineralindustrien også, at det er samanfallande interesser mellom god miljøpolitikk og god næringspolitikk.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:22:44]: Bergverksnæringen er en viktig distriktsnæring, og en næring som særlig betyr mye i de nordligste fylkene og på Vestlandet. Det er også en næring med et betydelig potensial. Senterpartiet og regjeringen er opptatt av å legge til rette for at bergverksnæringen har gode rammebetingelser som kan stimulere til arbeidsplasser, økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter.

I brev av 29. april understreker statsråden næringens betydning og muligheter, samt at det er et potensial for å koordinere virkemidler og regelverk for næringen. Statsråden viser videre til at regjeringen har bergverksnæringen som et av sine satsingsområder. Det er positivt at det er bred enighet i komiteen om at det er et stort behov for å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringen, der hensynene til sysselsetting, verdiskaping og miljø blir avveid, slik at næringen kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Dette viser at det er et stort engasjement i Stortinget for en slik satsing.

Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimuleres det til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. Mineralloven er et viktig bidrag i regjeringens satsing på utnyttelse av landets naturressurser.

I denne sammenheng er det viktig å se ønsket om nasjonal satsing i en større internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vi på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, samt at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller. I Senterpartiet har vi merket oss at interessen for leting etter metaller har økt over hele verden, også i Norge.

I de nordligste fylkene er det knyttet særlige forventninger til bergverksnæringen. Jeg viser i denne sammenheng til driften ved Sydvaranger Gruve som vil gi store muligheter for Kirkenes og Finnmark. Fra mange hold blir det understreket at dette kan bli et nytt industrieventyr i et område med rik industrihistorie.

Jeg kan også nevne at det i forrige uke var oppslag i media om at det er gjort gullfunn i Målselv i Troms. Det er foreløpig for tidlig å si om dette vil ha et potensial for utvinning, men det er tydelig interesse for å undersøke dette nærmere.

På Nordkalotten for øvrig pågår det nå planlegging av utvinning av store mengder jernmalm i nordlige del av Finland og Sverige. Det er et ønske om å skipe denne malmen ut fra isfri havn i Norge, og det er etablert kontakt og et eget prosjekt med Storfjord kommune i Troms som er med i Tornedalsrådet. Ideen er å bygge jernbane mellom Kolari i Finland og Skibotn i Norge, der en har mulighet til å bygge dypvannskai ved den dype Lyngenfjorden og skipe malmen ut derfra til resten av verden. Dette er svært interessant, og jeg hadde gleden av å møte representanter for gruveselskapet for kort tid siden.

Dette vil helt klart være nordområdesatsing i praksis, og jeg viser til at satsing på bergverk har et meget stort potensial på hele Nordkalotten. I tilknytning til dette må en også planlegge logistikk, og jeg ser fram til at transportutredningen for nordområdene, som nå er under utarbeidelse, blir ferdigstilt.

Satsingen på bergverk er viktig og spennende, med et stort potensial. I Senterpartiet er vi opptatt av at regjeringen skal gi området høy prioritet, slik at dette kan stimulere til arbeidsplasser, økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter. Senterpartiet mener regjeringen må vurdere å legge fram en stortingsmelding, slik at Stortinget får mulighet til å behandle elementene i en slik politikk.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:26:37]: Norge er et land med store mineralske ressurser og med lang erfaring og høy kompetanse innenfor gruvevirksomhet. Utvinning og foredling av industrimineraler er en næring i vekst. Selv om det norske fastlandet har store mineralressurser, er det betydelig lavere leteaktivitet i Norge enn i andre nordiske land. Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for nye muligheter for industrivirksomhet. Mineralutvinning er en viktig nisje, og norske mineralressurser representerer et stort potensial for industrielle muligheter i Fastlands-Norge, ikke minst i distriktene.

Forslagsstillerne tar opp en sak som helt klart er i vinden. Nordområdesatsingen, energiindustriutviklingen i Barentshavet, inkludert den nye delelinjeavtalen, samt muligheter for at det også finnes store forekomster av mineraler, åpner muligheten for å etablere store industriprosjekt i nord. Endrede markedsforhold på verdensbasis, og den nylig vedtatte mineralloven som forenkler regelverket, samt ønsket fra næringen selv om mer forutsigbare rammevilkår, er alle momenter som bekrefter behovet for en offensiv satsing.

Rammebetingelsene for norsk bergverksindustri påvirkes også av internasjonale forhold. Det pågår i EU et viktig arbeid for å legge en strategi for å sikre Europa tilgang til mineralske råstoffer. Det spanske formannskapet har tatt initiativ til en konferanse for å belyse akkurat dette. Den foregår denne uken i Madrid, 16.–18. juni.

Norge, som ikke er EU-medlem, har fått beskjed om at vi i utgangspunktet ikke får være med i arbeidsgruppene i regi av dette arbeidet. Det er nedsatt to arbeidsgrupper: Best Practice og Strategic/Critical Minerals, som begge vil presentere sitt arbeid på møtet i Madrid. Vi har imidlertid fått anledning til å kommentere dette arbeidet i etterkant. Her er det viktig at interessene til norsk bergverksindustri blir ivaretatt på en god måte.

Norsk bergindustri utmerker seg også internasjonalt. UEPG Awards of Sustainability ble utdelt i München nylig. NorStone ble tildelt Certificate of Excellence i sin kategori for et restaureringsprosjekt fra Årdal. En uavhengig jury, bestående av fire eksperter innen HMS, biodiversitet, miljø og omdømme, hadde vurdert 30 ulike bidrag fra ti europeiske land. NorStones prosjekt var det eneste nominerte prosjektet fra Skandinavia.

Bergverksnæringen trenger gode rammebetingelser som kan stimulere til økt verdiskaping og lønnsomme bedrifter. Verdenshandelen fokuserer stadig sterkere på mineralske råstoffer. Skal denne næringen bygges opp, er det behov for statlige rammevilkår og virkemidler. For å få til økt satsing i Norge, og særlig i Nord-Norge, er kapitaltilgangen viktig. Kristelig Folkeparti mener det bl.a. trengs tiltak som styrker egenkapitalen i kompetente eierskap, skattemessige incentiver til prosjektering og infrastrukturtiltak for å nå mineralforekomstene.

Ellers vil jeg understreke at det er viktig å sikre finansiering av opprydding, både i forbindelse med undersøkelses- og driftsfasen og ved avslutning av virksomheten. Dessuten må grunneierne ha kontroll med forvaltningen av egne ressurser, og det skal varsles i forbindelse med leting før det settes i gang undersøkelser og utvinning.

Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes intensjon, men ønsker en bred behandling av saken i Stortinget for å sikre en helhetlig politikk for bergverksnæringen. Jeg vil derfor fremme forslaget som ligger i innstillingen, om å be regjeringen komme med en stortingsmelding om bergverksnæringen. Vi vil subsidiært støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om en strategi for norsk bergverksindustri.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til, og har også gitt uttrykk for subsidiær støtte til forslag nr. 1.

Statsråd Trond Giske [13:31:45]: Veksten i verdensøkonomien de siste årene har gitt en formidabel velstandsøkning i store deler av verden. Ikke minst har det vært en betydelig vekst i land som Kina, Brasil og India. For eksempel har Kina tidoblet sitt BNP fra 1978 til 2008 og doblet det bare fra 2002 fram til i dag. Kinas andel av verdens BNP har i perioden 2002–2009 økt fra 7 pst. til 14 pst., og Indias andel av verdens BNP har i samme periode økt fra 3,6 pst. til 5,4 pst. Samtidig har produksjonen av goder som mobiltelefoner, biler og datamaskiner blitt billigere. Denne utviklingen har gitt en økning i etterspørselen etter alle typer konsumvarer og økt den globale etterspørselen etter råvarer, særlig energivarer, metaller og mineraler. Det har bidratt til velstandsutvikling i Norge og økte muligheter for norsk næringsliv.

Den sterke økonomiske veksten over tid har samtidig medvirket til en betydelig økning i prisene på metaller og mineraler. Forekomster av metaller og mineraler som tidligere ikke ble vurdert som drivverdige, har nå blitt mer aktuelle for nasjonale og internasjonale bedrifter. Et konkret eksempel på dette er Sydvaranger Gruve AS. I 1996 ble jernproduksjonen i Sydvaranger Gruve avviklet på grunn av lave priser. I 2009 startet produksjonen opp igjen med nye eiere etter en kraftig prisøkning de siste årene. Som eksempel vil jeg vise til at prisen på jernmalm på verdensmarkedet lå stabilt i området rundt 30 cent pr. tonn på 1980- og 1990-tallet. Fra ca. 2004 startet en økning til en pris i 2009 og begynnelsen av 2010 på rundt 100 cent pr. tonn og en pris i april/mai 2010 på rundt 170 cent pr. tonn. I dag sysselsetter Sydvaranger Gruve AS om lag 300 mennesker.

I de senere årene har EU, Kina og USA blitt stadig mer opptatt av å sikre stabil og langsiktig tilgang til mineraler og metaller for egen industri. Denne utviklingen kan gi økte muligheter for å utløse verdiskaping i Norge basert på mineral- og metallressurser.

Vi er nå i en situasjon der etterspørselen og prisøkningen på metaller og mineraler åpner nye muligheter for en hel næring. Da er det etter min mening viktig at vi også benytter anledningen til å se nærmere på politikken på området. Jeg tror det er et potensial for å koordinere virkemidler og regelverk på bergverksområdet.

Bergverksnæringen er en viktig distriktsnæring, og den betyr mye på Vestlandet og i de tre nordligste fylkene. Næringen har også betydelige muligheter: Norges geologiske undersøkelse har tidligere sagt at det i Norge er uutnyttede mineral- og metallressurser til en omsetningsverdi på over 1 000 mrd. kr. Det er et stort tall. Viktigere enn tallet er likevel verdiskapingspotensialet og mulighetene for arbeidsplasser som ligger i utnyttingen av disse ressursene. I det videre arbeidet med en samordnet politikk for næringen vil derfor mulighetene for lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping stå sentralt.

Næringskomiteens flertall viser i innstillingen til Norsk Bergindustris notat «Mineralske råstoffer som mulighet – Behovet for en mineralstrategi i Norge». Dette notatet er jeg godt kjent med, og slike konkrete innspill er meget verdifulle.

Vi arbeider nå med å innhente ytterligere informasjon og kartlegge aktuelle problemstillinger. Det er ennå ikke tatt stilling til hvilken form dette arbeidet vil få. Jeg har imidlertid merket meg at næringskomiteens flertall ber om at det vurderes om det skal skrives en stortingsmelding om bergverksnæringen. Det som uansett er sikkert, er at dette er et område vi har stor oppmerksomhet om, for vi ser det store potensialet, og vi ser på Næringsdepartementets og regjeringens rolle som pådriver og tilrettelegger for at dette kan bli gode arbeidsplasser og god næringsutvikling i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til tre replikker.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:35:33]: Først vil jeg si at jeg synes det er synd at det ikke ble en samlet komité om dette, for jeg tror komiteen er enig i målet.

Spørsmålet mitt til statsråden går på det brevet statsråden sendte til komiteen 29. april i år. I siste avsnitt der står det bl.a.:

«Om dette får form av en nasjonal strategi, stortingsmelding eller annet er ennå ikke besluttet.»

Med friskt i minnet den tiden det tok med den forrige mineralloven, den som kom i 2009, da det ble brukt 15 år, hvilket tidsperspektiv har statsråden på dette?

Statsråd Trond Giske [13:36:13]: Raskere enn mineralloven, vil jeg egentlig si. Men det er jo godt innarbeidet praksis at regjeringen får velge sin arbeidsform. Vi kommer til Stortinget med de relevante dokumentene i ulike former, men jeg ser det som nyttig å ha Stortingets støtte til et slikt arbeid og Stortingets engasjement i et slikt arbeid.

Vi vet fra vår egen verdensdel at Europa har et stort forbruk av verdens mineralressurser, men har et lite tilfang av egne ressurser. Skal også vår verdensdel i større grad være egenforsynt med de råvarene som det nå er stor etterspørsel etter verden over, er Norge nøkkellandet. Det er vi som har det store potensialet. Så dette vil nok være et potensial som skal utløses lenge før de 15 årene som Bredvold er bekymret for.

Frank Bakke Jensen (H) [13:37:22]: Da vi hørte innledningen til saksordføreren, Haugen, rant det meg i hu et ordtak om å skrive løkkeskrift i marmor. Det var antakelig slik man jobbet med mineralloven.

Litt av problematikken rundt mineralnæringen er at det er en finanskrevende næring, det er store anlegg. Og siden vi nå har en slik hyggelig passiar, kanskje statsråden kan synse litt om hvilke virkemidler på den finansielle siden han tror det kan være mulig å legge fram, for å skaffe kapital nok til å etablere de mange lønnsomme arbeidsplassene i det store distriktet Norge?

Statsråd Trond Giske [13:37:55]: Det er helt vesentlig at det også når vi skal utvinne disse ressursene, er bedrifter som har et lønnsomt potensial, som utvikles. Som NHO-presidenten pleier å si: Norsk næringsliv må til sjuende og sist gå med overskudd og ikke med tilskudd. Det ligger i bunnen. Men man har den samme kombinasjonen av private og offentlige finansieringskilder. Det må være private og de ulike bankene som bærer mye av finansieringsmetodene, om det er å reise egenkapital gjennom børsen, osv. I tillegg ser jeg for meg at Innovasjon Norge, SIVA og de andre offentlige virkemidlene vi har, kan spille en rolle innenfor denne næringen som innenfor andre næringer.

Jeg tror at samspillet mellom offentlige og private ordninger og en sterk og aktiv offentlig næringspolitikk, med mange verktøy i verktøykassen, er en vesentlig forklaring på at vi klarer oss så godt i Norge, også gjennom en finanskrise.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:39:12]: Mitt spørsmål er i forlengelsen av representanten Bredvolds spørsmål. Det er fint at statsråden i hvert fall skal bli ferdig med arbeidet innenfor et kortere tidsperspektiv enn det man hadde når det gjaldt mineralloven. Det er positivt. Men jeg har lyst til å følge det litt opp og stille følgende to spørsmål:

Spørsmål 1: Er man nå godt i gang med strategiarbeidet? Jeg lurer på om statsråden kan si litt om det, for det sier jo også litt om hvilket perspektiv vi kan ha når det gjelder dette. Men det viktigste er ikke minst spørsmål 2: På hvilken måte vil statsråden involvere Stortinget i dette arbeidet? Vil han sørge for at Stortinget som organ får være med på å behandle dette på et eller annet vis, og ikke bare får det som et vedheng til et budsjett eller noe slikt? Det synes jeg saken faktisk ikke fortjener. Fra alle partiene, både regjeringspartiene og opposisjonen, har vi hørt at dette er et viktig felt, der man ønsker å delta. Da bør Stortinget få si sitt når det gjelder behandlingen. Det andre spørsmålet mitt til statsråden er altså: Hvordan vil statsråden sørge for å involvere Stortinget i denne saken?

Statsråd Trond Giske [13:40:17]: Det første er vel nesten det samme spørsmålet som det vi svarte på i brevet til komiteen. Måten denne strategien blir utformet på, om det blir en stortingsmelding, en nasjonal strategi eller en annen type dokument, er ennå ikke bestemt. Og det er jo ikke slik at vi starter arbeidet med en bergverksstrategi nå, vi er allerede godt i gang.

Mineralloven var jo et stort grep. Det har riktignok tatt lang tid, men det at min forgjenger fikk dette på plass, er blitt mottatt med veldig glede i næringen selv. Vi jobber i disse dager også med informasjonsarbeidet rundt dette, med veiledere og med tilrettelegging, slik at informasjon skal komme ut. Vi har også bevilget mye penger til kartlegging av mineralressursene, et felles prosjekt som det offentlige må ta ansvar for. Så skal vi komme tilbake til dette i den form vi synes er naturlig, og involvere Stortinget så godt vi kan.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Helga Pedersen (A) [13:41:32]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for å ha tatt initiativ til denne debatten, om en næring som er viktig for framtiden til mange distrikter i Norge, ikke minst i den nordnorske landsdelen.

Etter å ha hørt på debatten her kunne det innledningsvis selvfølgelig være fristende å spørre om man i partiet Høyre er i ferd med å ta et internt, ideologisk oppgjør. I forrige uke kunne vi lese i Klassekampen at det er intern debatt om hvorvidt man skal videreføre partiets skattekuttlinje, som jo er partiets varemerke. Dette representantforslaget kan jo også tolkes som en selvransakelse i forhold til et annet av høyresidens store mantra, nemlig «næringsnøytralitet». Jeg registrerer at man også her i debatten ønsker en aktiv stat når det gjelder å utvikle bergverksnæringen, man ønsker ikke bare å la markedet styre utviklingen.

Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om å fokusere særskilt på bergverksnæringen. Da den nye mineralloven ble vedtatt i fjor, var det et etterlengtet og modernisert lovverk som kom på plass, og en veldig viktig rammebetingelse for det som skal skje i årene som kommer. Det er helt naturlig at man i kjølvannet av loven diskuterer bergverkspolitikken vår i et bredere perspektiv, for å legge til rette for ny aktivitet. Jeg mener at viktige stikkord i det videre arbeidet må være «leting, forskning og utdanning».

Andre viktige stikkord og avveininger som må gjøres, er knyttet til miljøkrav og hensynet til samisk kultur, og andre næringer som ikke har vært nevnt i debatten her i dag. Jeg mener at bergverksnæringen kan gi svært verdifulle bidrag til det samiske samfunnet, fordi aktiviteter og arbeidsplasser i de tradisjonelle samiske områdene er en forutsetning for at denne kulturen skal kunne overleve. Tidligere i vår tok Arbeiderpartiet initiativ til et samråd om bergindustri i Kautokeino. Der kom det mange nyttige innspill. Jeg har tro på at bergverksnæring og reindrift kan leve side om side, men man må gjøre veldig grundige avveininger. Det finnes ingen lettvinte løsninger, men jeg tror det finnes løsninger.

Når det gjelder det representanten Bakke Jensen tok opp, om Sametingets rolle, mener jeg vi skal være veldig tydelige på at Sametinget ikke skal kunne diktere norsk bergverkspolitikk, men de har krav på å bli lyttet til. Storsamfunnet skal ikke overkjøre samiske interesser eller tradisjonelle samiske næringer. Her må respekt og en god dialog ligge til grunn.

For å kvittere ut andre ting som ble sagt i representanten Bakke Jensens innlegg: Jeg vil si at vi har en fantastisk regjering. Den er i hvert fall en svært god regjering for bergverksnæringen, fordi mineralloven er ferdigstilt, og fordi bergverksnæringen har en rolle i nordområdestrategien. Og nå er det også varslet en gjennomgang av bergverkspolitikken.

Frank Bakke Jensen (H) [13:44:56]: Jeg skal gjøre det kort.

Når det gjelder Høyres skattepolitikk og Høyres skatteregime, vil jeg anbefale representanten Pedersen å lese noe annet enn Klassekampen, for det er nok ikke fyllestgjørende.

Når det gjelder strategien, ber vi om at dette skal forankres spredt, og at man skal jobbe utover. Det er jo for å engasjere bredt. Litt av problematikken rundt Sametinget er kanskje at man ikke helt har forstått alle rollene. Det å utarbeide en strategi og la mange få delta i den gjør faktisk at man engasjerer bredere og får fram flere meninger. Så er det jo sånn at markedet i mye større grad enn en sosialdemokratisk regjering har sørget for at lokaldemokratiet kan få lov til å si sitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering se side 4210)

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.