Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Trældal (FrP) [18:01:10]: (ordfører for saken): Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble innledet den 16. desember 2009. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 18. februar 2010 til enighet om ny avtale, som gjelder for perioden 1. juli 2010–30. juni 2011. Rammen for Reindriftsavtalen 2010/2011 er på 101 mill. kr. Dette er tilsvarende bevilgning som for inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2010.

Sentrale utfordringer og oppgaver: Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og myndighetene. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.

Det er fortsatt en utfordring i forholdet mellom beitetrykk og ressursgrunnlag i deler av Finnmark. I tillegg har man i løpet av de siste årene registrert økte konflikter mellom reindriften og øvrige interesser i dette fylket.

Det er dissens mellom opposisjonen og regjeringspartiene bl.a. der opposisjonen ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om reindrift i løpet av 2010, som blir avvist. Det er også en dissens som går på om reinkjøttet skal beskyttes av tollvern. Regjeringen viser til Soria Moria-erklæringen om å sikre norske produsenter et sterkt importvern.

Jeg regner med at de respektive partier går inn på hva de mener, så fra nå av vil jeg ta en gjennomgang av Fremskrittspartiets syn.

Siste reindriftsår har reineierne klart å dokumentere rovviltskade på ca. 1 300 rein, men fått erstatning for om lag 20 000, og dette er en økning på ca. 50 pst. fra i fjor. Av dette er omtrent halvparten dokumenterte gaupeskader.

Anslagsvis 80 000 dyr har gått tapt av ulike årsaker det siste reindriftsåret. Av disse har reineierne søkt om erstatning for ca. 65 000 dyr. Det vil si at det forsvinner 219 rein hver dag, og at gaupa tar rundt 100 rein hver dag.

Om ikke dette skal være nok, så må også norske skattebetalere betale rovdyrerstatning i hundretusenkronersklassen til svenske reineiere. Jeg spurte mine kollegaer i Nordisk Råd om de var villige til å betale erstatning til norske samer på svensk jord. Svaret var da at de ikke var naive, og at de ikke hadde tilgang til de norske oljemilliardene.

Hvor skal dette ende? Går man inn i tallene for krav om erstatning, ser vi at bare tre reineiere i Finnmark fikk erstattet dyrene de mener er drept av fredet rovvilt. Likevel klaget bare 50 av de 392 andre på vedtaket.

Mange som har fått avslag på sin søknad om erstatning, har oppgitt å ha flere kalver enn simler. De har fått følgende begrunnelse fra fylkesmannen for avslagene: Kalvetilgangen i driftsenheten er et viktig utgangspunkt for fylkesmannens utmåling av erstatning for sannsynliggjort tap av kalv, jf. § 8 i erstatningsforskriften. Fylkesmannen finner det vanskelig å forstå hvordan antall fødte kalver kan være høyere enn antall simler i flokken.

Jeg kan ta et par tilfeldige eksempler: En reineier har søkt om erstatning for 682 dyr, og fått erstattet 35. En annen har søkt om erstatning for 646 dyr, og har fått erstattet 18. Ingen av disse har klaget på vedtaket. Spørsmålet vi kan stille statsråden, er: Hvor sannsynlig er det da at dette representerer tap reineierne selv mener er reelle? Hvilken annen næring ville kunne gjort dette uten å bli gransket?

Jeg er skuffet og ikke minst overrasket over at de andre partiene avviser dette, all den tid også reindriftsnæringen selv ønsker en gransking velkommen. I tillegg har også fylkesmannen ønsket et nytt reglement rundt erstatningsordningen.

Når det meldes inn tapstall som utgjør en tredjedel av reinsdyrbestanden i Norge, og krav om mer enn 39 mill. kr i erstatning, mener jeg det er grunnlag for å se om dette stemmer. Samtidig ser vi også at tapstall som blir avvist av fylkesmannen, ikke blir påklaget. Det synes jeg virker noe spesielt.

Vi må få på plass effektive og rettferdige kontrollordninger. Et slikt forslag bør være å øremerke reinsdyr elektronisk på samme måte som sauer. Hvert reinsdyr må ha et eget nummer. Bare på den måten kan vi kontrollere antallet og følge dem i næringskjeden.

Vi er nødt til å starte en storstilt nedslakting av tamrein, spesielt på vestvidda, slik at antall tamrein kan komme ned på et slikt antall at vi kan ha en bærekraftig næring. Istedenfor å stå for en bærekraftig utvikling av reindriftsnæringen i Finnmark velger Stortinget og dagens regjering ikke å gjøre noe. Regjeringen burde prioritere å ivareta beiteressursgrunnlaget, men isteden velger dagens regjering en politikk som ikke ivaretar bærekraftighet. Tvert imot velger man å holde seg til samiske rettigheter og krav, og ignorerer prinsippet om bærekraftighet. Dette er en bjørnetjeneste overfor reindriftsnæringen generelt, men også ødeleggende for all annen næringsetablering.

Situasjonen i Finnmark er slik at en næring som årlig mottar over 100 mill. kr i statlige subsidier og er blitt gitt eksklusive rettigheter, samtidig fungerer ekskluderende på all annen utvikling og etablering av næringsliv som har livets rett. Når skal regjeringen begynne å ta ansvar for sin mislykkede politikk?

Så vil jeg fremme Fremskrittspartiets forslag både der vi er alene, og dem vi står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arne L. Haugen (A) [18:06:35]: Jeg takker saksordføreren for en ryddig jobb, selv om jeg skulle ønske at han i større grad hadde skrevet merknader som flertallet i komiteen kunne ha sluttet seg til. Nåvel, spøk til side. Det blir i hvert fall klare skillelinjer i reindriftspolitikken, og det kan jo være nyttig.

Jeg merker meg at årets reindriftsavtale har den samme økonomiske rammen som fjorårets, og jeg har også registrert at lederen i NRL uttalte at avtalen har en ramme som er tilpasset behovet for å husholdere med budsjettmidlene. Det synes jeg er en konstruktiv tilnærming.

Fremskrittspartiet vil også i år stemme imot avtalen. Det er ikke å undres over, det er samme holdning til saken som i fjor. Det må vel sies å være helt i tråd med saksordførerens holdning om frislipp, og at det er opp til enhver, ut fra egne forutsetninger, å ivareta sin tarv – uten avtaler, uten tollvern, nær sagt prisgitt skjebnen. Men jeg merker meg at saksordføreren ikke gjentar sitt utsagn om at bønder som får rein på innmarka, må utstyres med skytevåpen. Det er da positivt, synes jeg, og et bidrag til å holde debatten på et saklig nivå.

Men jeg synes at Fremskrittspartiet representerer en trist holdning til reindriften. Reindrift er kanskje en liten næring i nasjonal målestokk – det må vel innrømmes – men spesielt i samiske samfunn i Finnmark, og i andre deler av landet, har den stor betydning både økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Den er en viktig del av den samiske kulturen, og på dette området har vi også folkerettslige forpliktelser i forhold til det samiske folk. Næringen fortjener positiv oppmerksomhet, og vi må sette fokus på tiltak som kan bidra til at næringen kan utvikle seg på en god måte og sikres for framtiden, og ikke bare svartmale.

Vel, det har tatt for lang tid å få på plass en ny organisering av reindriften noen steder og etablere et dyretall som er tilpasset beitegrunnlaget. Man er kommet for kort i noen områder. Det forutsetter jeg at det tas tak i. Men det er også områder som fungerer godt, det må ikke underslås. Det er positive signaler når slaktevekten er dobbelt så høy i deler av Øst-Finnmark som i vest.

Også Arbeiderpartiet er utålmodig og synes at implementeringen av den nye reindriftsloven tar lang tid. Det virker som dette er ekstremt krevende, og det er det. Det er et omstendelig arbeid. Mange må engasjeres, og det er ulikt hvor stort tempo det er mulig å få til på disse prosessene. Det kreves veiledningskompetanse og handlekraft i forvaltningen, og kvaliteten på dette arbeidet vil nok variere. Men det må ikke herske tvil om at den indre organiseringen av reindriften skal på plass, slik loven foreskriver.

Flertallet har i sine merknader kommentert svært viktig arbeid som foregår både i Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag, som er helt avgjørende for å håndtere rovviltproblemene og berge den sør-samiske kulturen. Det er dramatisk, men det er viktig å understreke at mange har engasjert seg i dette arbeidet i disse områdene. Det gjøres en oppofrende og helhjertet innsats. Det er noe det må bygges videre på, og det er også noe som andre distrikter kan ta lærdom av. Det skal man ikke blåse i nesen av. Reindriften er i en unik situasjon, med stor etterspørsel og gode markedsutsikter. Det er store muligheter for økt verdiskaping, men det forutsetter et godt samarbeid i hele verdikjeden.

Jeg vil avslutningsvis vektlegge at det må jobbes videre slik at målene om at reindriften skal være økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig, kan nås.

Frank Bakke Jensen (H) [18:11:24]: Fra Høyre vil vi ikke bruke veldig mye tid på å behandle selve den økonomiske delen i reindriftsmeldingen. Avtalen er for så vidt grei nok, og vi støtter opp om den sånn den ligger. Men vi vil bruke lite grann tid på det vi ser på som reindriftens kanskje største utfordringer framover.

Reindriften skal, som det står i reindriftsloven, drives etter prinsippene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft. Dette er ingen enkel målformulering for en liten næring, og fører på mange måter til at næringen blir presset både utenfra og innenfra.

Som redegjort for i reindriftsavtalen sliter store deler av næringen med å bli økonomisk bærekraftig. Det er mange heltidsansatte, og det er mange deltidsansatte, munner å mette, og dette gjør at næringens økonomi er uoversiktlig, men på de fleste områdene ikke tilfredsstillende.

Reindriften, som mange andre næringer, trenger økonomiske og organisatoriske muskler for å takle endringer. Verden snurrer fort, og tilpasninger er alltid nødvendig for å takle nye forhold. Disse musklene er næringen p.t. ikke i besittelse av.

Rovdyrproblematikken er sentral når man skal se på næringens økonomi. I innstillingen står det at den nåværende erstatningsordningen i stor grad baserer seg på krav om dokumentasjon av tap. Dette er helt feil. Det er forsvinnende lite av tapene som dokumenteres. Derimot baserer den nåværende erstatningsordningen seg veldig mye på skjønn.

Økologisk bærekraftig kan man ikke si at næringen er i nærheten av å være. Innslag i media og rapporter fra myndighetene viser ofte bilder av næringsutøvere i krise. En næring som burde ha muligheten til å fortelle de mest fantastiske historier om økologisk bærekraft, sliter med historier om nedbeitede arealer, utsultede rein, lovlig og ulovlig oppsatte reingjerder, gjerder som er falt sammen og rester etter gamle gjerder. De siste beskrivelsene er nok ikke i stort sannheten om næringen, men dessverre et inntrykk som altfor, altfor ofte får sette seg. Konflikter mellom kommuner og reinbeitedistrikt er også hyppig å lese om i media.

Jeg registrerer av merknadene i innstillingen at posisjonen er fornøyd med at Kommunaldepartementet arbeider med problemene Alta kommune har beskrevet. Reindriften setter opp skillegjerder uten å varsle noen. I snart et halvt år har man forsøkt å få brakt på det rene om reindriften må forholde seg til plan- og bygningsloven eller ikke. For meg står det soleklart at dette er problemstillinger departementet må ta på alvor, og jeg ser ingen grunn til at man skal si seg fornøyd med tingenes tilstand. At man ikke på et halvt år er i stand til å si hvem som omfattes av plan- og bygningsloven, er rett og slett en skandale. Dette bygger opp om bildet av en forvaltning og en næring i utakt med omgivelsene. Den politiske ledelsen i departementet er her med på å forsterke problemene heller enn å løse dem.

Kulturell bærekraft innebærer at det samiske skal prege næringen. Dette kan ofte bli et tveegget sverd. En næring som er avhengig av strukturelle tiltak for å oppnå de økonomiske kravene som stilles, kan ikke samtidig plasseres i fortiden under dekke av å ivareta ansvaret for den kulturelle bærekraft. De uoversiktlige tilstandene når det gjelder antall rein og antall eiere, er eksempler på at kulturell bærekraft kan tvinge næringen i kne.

Jeg er vel kjent med at det også finnes eksempler på reindriftsutøvere som driver meget godt. Det er mange utøvere og mange distrikt som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig hva gjelder både økonomi og økologi og å ivareta den samiske kulturen. Bildet er derfor ikke helt sort. Samtidig er det viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.

Det er på denne bakgrunn Høyre sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer forslag om en egen stortingsmelding om reindriften. Posisjonen sier seg fornøyd med at dette skal behandles i en varslet landbruksmelding. Det er etter vår mening ikke tilstrekkelig. Reindriften er for Norge en så viktig næring at den ikke fortjener å drukne i en landbruksmelding.

Vår begrunnelse for å justere periodiseringen av avtalen til å følge kalenderåret følger samme mal som i forrige sak, om jordbruksoppgjøret, og den redegjør jeg ikke nærmere for nå.

Alf Egil Holmelid (SV) [18:16:07]: SV er oppteken av at reindriftsnæringa skal vere berekraftig både kulturelt, økonomisk og økologisk.

Reindriftspolitikken i Noreg byggjer på to søyler. Han har eit næringspolitisk produksjonsperspektiv, og han har eit samepolitisk perspektiv. Vi har i Noreg eit særleg ansvar for at den samiske kulturen kan leve og utvikle seg, og reindriftsnæringa står sentralt i denne kulturen.

For at reindriftsnæringa skal vere berekraftig i samisk kultur, er det viktig at ho blir oppfatta og forvalta som ei næring med økonomisk verdiskaping. Ei næring som ikkje har fokus på økonomisk verdiskaping, blir ofte eit utstillingsvindauge og ikkje ein reell basis for ei normal utvikling av kultur og næring. Derfor er det viktig at reindriftsnæringa har stabile og langsiktige rammevilkår på lik linje med andre delar av landbruksnæringa. Reindriftsavtalen og reindriftslova er dei sentrale elementa i forvaltinga av reindrifta.

Reindriftsnæringa er ei viktig og tradisjonsrik næring, og ho er svært arealkrevjande. Derfor kan det lett oppstå former for arealkonflikt i forholdet mellom reindriftsnæringa og andre næringar. I delar av Finnmark er det framleis eit stort beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget. Det er viktig å følgje opp reindriftslova frå 2007 og få på plass eit godt forvaltningsregime som kan redusere konfliktnivået kring arealbruken.

Den største utfordringa i reindriftsnæringa på lang sikt er altså tilgang på areal. Det er viktig med godt samarbeid mellom kommunar og mellom kommunar og regional forvaltning. På den måten kan ein få ein meir heilskapleg forvaltning og kan leggje grunnlaget for eit mindre konfliktnivå.

I ein del område opplever næringa sviktande lønsemd. Derfor er det viktig å fokusere på tiltak som kan sikre ressursmessig og økonomisk berekraft i næringa. Reindriftsavtalen legg derfor vekt på tiltak som stimulerer til auka slakteuttak og auka verdiskaping, og det er det som må til for at vi skal få ei heilskapleg, berekraftig næring. Ei økonomisk berekraftig næring kan også vere ein betre kulturberar i det viktige perspektivet.

Den landbruksmeldinga som no er i arbeid, vil også omfatte reindriftsnæringa. Det vil gi oss ei anledning til grundigare drøfting av dei utfordringane næringa står overfor, og vi ser fram til at den kjem til å få ein sentral plass i den varsla meldinga.

Det er viktig å sikre og utvikle reindriftsnæringa, som er ei unik næring i internasjonal samanheng. Den er, som fleire har vore inne på, kanskje ikkje den heilt store næringa i forhold til andre næringar i Noreg, men Noreg har eit heilt unikt ansvar for å ta vare på denne næringa, som internasjonalt har eit unikt preg, og som også betyr mykje for rettane til samane, som er ein viktig del av vårt samfunn og vår kultur.

Irene Lange Nordahl (Sp) [18:19:43]: Reindriften som næring, kultur og livsform er unik og fortjener positiv oppmerksomhet. Det er derfor viktig at tiltakene i reindriftspolitikken innrettes slik at næringen sikres, utvikles og styrkes. Senterpartiet viser i denne sammenheng til de mål som er satt av Stortinget om at reindriften skal være bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer både for næringen og for myndighetene. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.

Gjennom den nye avtalen forsterkes tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget. Ett viktig tiltak er at tilskuddet til slakting av reinkalv økes vesentlig.

Markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt vanskelig i løpet av det siste året. Avtalen legger derfor stor vekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg. Dette mener vi i Senterpartiet er viktig for å legge til rette for videre utvikling av reindriftsnæringen.

Etter lange og grundige overveielser la den nye reindriftsloven hovedansvaret for den indre organiseringen i reindriften på reineierne selv, noe som skulle føre til ansvarliggjøring og en indre justis når det gjelder øvre reintall og en bærekraftig drift.

Senterpartiet er bekymret over at det per 1. april 2010 fortsatt er 17 pst. av distriktene som ikke har levert bruksregler til godkjenning. Det er også stor variasjon i kvalitet på de bruksreglene som er levert. Senterpartiet vil derfor understreke viktigheten av at regjeringen har en tett oppfølging av de distriktene som ennå ikke har levert bruksregler, samt de distriktene som har levert, men hvor kvaliteten på bruksreglene ikke er tilfredsstillende.

Rovdyr er et annet område som har stor betydning for reindriftsnæringen. I dag er problemet med rovdyr så omfattende at det i noen områder er uforsvarlig for næringen. Selv om det er satt inn mange tiltak, er det behov for å gjøre mer. Et sentralt tiltak vil være å få redusert bestandene til fastsatte bestandsmål.

For å redusere konfliktnivået mellom reindrift og rovvilt vil det også være av avgjørende betydning at man får en rask oppfølging av forslagene fra arbeidsgruppen ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det er også svært viktig at rovdyrpolitikken blir gjennomgått i samsvar med Soria Moria II, slik som regjeringspartiene har understreket i merknadene til denne saken.

Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte, og i deler av Finnmark er det fortsatt manglende sammenfall mellom beitetrykk og ressursgrunnlag.

En samlet komité viser videre til at det er strid om lovfortolkinger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite. I tillegg er det uklarheter om fortolkning av reindriftslov kontra plan- og bygningslov i tilknytning til reindriften. Dette er omtalt i merknadene til saken.

Det viktig at regjeringen arbeider videre med dette, og fra Senterpartiets side mener vi det vil være av sentral betydning å få avklart slike forhold så snart det er mulig.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:23:12]: Reindriftspolitikk er en avveining mellom tre områder: dyrehelse, næringsgrunnlag og økologisk bærekraft. Det er utfordringer med reindriften på alle disse tre områdene. Kristelig Folkeparti mener reindriften kan gi god utnyttelse av ressurser i marginale fjell- og utmarksområder og er en sentral bærer av samisk kultur. Kristelig Folkeparti mener tiltakene i reindriftspolitikken må innrettes slik at næringen blir bærekraftig både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand.

Vi har registrert at partene kom til enighet om ny avtale for kommende periode med en ramme på 101 mill. kr. Dette er tilsvarende bevilgning som for inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2010.

Vi har merket oss at det er strid om lovfortolkningene, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet for reinbeite. I tillegg finnes det uklarheter når det gjelder fortolkning av reindriftsloven kontra plan- og bygningsloven i tilknytning til reindriften. Dette er bekymringsfullt. Kristelig Folkeparti ser også med bekymring på interne konflikter i næringen. Næringen selv har lenge varslet at noe må gjøres, og unge etablerere ser ikke en fremtid for næringen dersom tiltakene ikke virker.

Det er nesten 20 år siden Stortinget behandlet en egen stortingsmelding om reindrift, St.meld. nr. 28 for 1991–1992. Kristelig Folkeparti mener at det må utarbeides en ny reindriftsmelding på bakgrunn av de store endringene som har skjedd i reindriften i denne perioden. Dette gjelder på det økologiske plan med arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap og klimaendringer, på det rettslige plan med økt fokus på sedvanerett, ny reindriftslov og ny reinbeitekonvensjon, og på det økonomiske plan med omlegging av tilskudds- og erstatningsordninger. I tillegg har reindriftsnæringen, særlig i Finnmark, utfordringer knyttet til produksjonsvariasjoner, lave slaktevekter, svært høye rapporterte rovdyrtap og lav produktivitet. Vi trenger altså en helhetlig gjennomgang av næringen og fremmer derfor forslag sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om en egen stortingsmelding.

Våren 2007 ble det vedtatt en ny reindriftslov i Stortinget. Loven var resultat av en lang og grundig prosess, og de nye reglene er en nyvinning både for reindriften og for samfunnet. Den nye reindriftsloven legger på en helt annen måte enn tidligere til rette for internt selvstyre i reindriften, samtidig som det gir myndighetene mulighet til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig.

Reindriftsdistriktene har en viktig rolle i arbeidet med oppfølging av ny reindriftslov og skal utarbeide bruksregler for ressursforvaltningen. Kristelig Folkeparti er derfor bekymret over at det per 1. april 2010 fortsatt er 17 pst. av distriktene som ikke har levert bruksregler til godkjenning, og viser til at det også er stor variasjon i kvaliteten på de bruksregler som er levert. Vi forutsetter derfor at regjeringen har en tett oppfølging av de distriktene som ennå ikke har levert bruksregler, og de distriktene som har levert, men hvor kvaliteten på bruksreglene ikke er tilfredsstillende.

Det ble også etablert nye virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres. De virkemidlene trenger vi nå. Situasjonen for lavbeitene på Finnmarksvidda er langt fra god nok. Gjennom avtalen gis det en kraftigere stimulans til alle reineiere i Vest-Finnmark for å redusere og tilpasse reintallet ved at de tidligere ordningene med kalveslaktetilskudd og tidligslaktetilskudd er erstattet av et nytt tilskudd hvor reineierne må oppfylle et fastsatt slaktekrav.

Kristelig Folkeparti er bekymret over at arbeidet med å redusere reintallet i de mest utsatte områdene i Finnmark tar lang tid og er opptatt av at dette viktige arbeidet følges opp, slik at man sikrer en mest mulig bærekraftig reindrift. Dette er spesielt viktig av hensyn til dyrevelferden, men også for å sikre at reindriften skjer innenfor forsvarlige økologiske og økonomiske rammer.

Statsråd Lars Peder Brekk [18:28:33]: Reindriften gjør Norge rikere. Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som kan bidra til at næringen sikres, utvikles og styrkes.

Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer både for næringen og for myndighetene. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.

Jeg er svært fornøyd med at vi også i år kom fram til en god reindriftsavtale. Etter min vurdering bidrar den nye avtalen til å ta noen nye, viktige skritt mot en mer bærekraftig reindrift, der utøverne selv tar et større ansvar for utviklingen av egen næring og en markedsrettet produksjon. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101 mill. kr. Det er tilsvarende bevilgning som for inneværende avtale. Gjennom den nye avtalen forsterkes tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget. Ett viktig tiltak er at tilskuddet til slakting av reinkalv økes vesentlig. For å bidra målrettet til likestillingsarbeidet i reindriften er partene videre enige om en klar økning i ektefelletilskuddet. Markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt vanskelig i løpet av det siste året. Avtalen legger derfor stor vekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg.

Samlet sett bekrefter den reindriftsavtalen som nå er framforhandlet, den dreining man har hatt i de senere årene, og som innebærer et sterkere næringsmessig fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. Jeg er derfor glad for at komitéflertallet slutter seg til reindriftsavtalens profil, slik at avtalen fortsatt kan nyttes som et aktivt verktøy for stimulering til økt slakting og økt produktivitet.

Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv, og utfordringene er i den sammenheng mange og sammensatte. Jeg skal nevne noen av disse.

Per i dag er det, som flere nevner, om lag 15 pst. av reinbeitedistriktene som ennå ikke har levert bruksregler. Dersom distriktene ikke er villige til eller i stand til, innenfor fastsatte frister, å utarbeide bruksregler, skal områdestyret gjøre dette. Det er en omfattende prosess som nå er i gang både i reindriften og i forvaltningen. Jeg er glad for å kunne meddele at de første bruksreglene ble stadfestet av Reindriftsstyret sist uke. De øvrige bruksreglene som er innlevert, forutsettes behandlet av styringsorganene i løpet av 2010.

I media har det vært mye oppmerksomhet omkring konfliktene med rein innenfor fredet område i Alta. Jeg har fulgt utviklingen i området tett. Gjennom både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en videreføring av ordningen med konfliktforebyggende tiltak. Denne ordningen gir grunneiere og reindriftsutøvere i fellesskap mulighet for å få finansiert inngjerding av innmark samt tilskudd for økt gjeting. I den forbindelse ser jeg det som positivt at reindriften ved Norske Reindriftsamers Landsforbund har tatt initiativ, og har tatt kontakt med Norges Bondelag for å legge til rette for en bedre dialog mellom de aktive næringsutøverne i området.

I dag er rovdyrtrykket i noen områder så høyt at reindrift er uforsvarlig både ut fra økonomiske og dyreetiske betraktninger. Dette gjelder ikke minst for reindriftsområdene i sør. Selv om det er satt inn mange tiltak, er det behov for å gjøre mer. Et sentralt tiltak vil være å få redusert bestanden til fastsatte bestandsmål. For å redusere konfliktnivået mellom reindrift og rovvilt vil det også være av avgjørende betydning at man får en rask oppfølging av forslagene fra arbeidsgruppen ledet av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Selv om reintallet i enkelte distrikter i Finnmark ikke er bærekraftig, vil jeg understreke at det ensidige bildet som fortsatt tegnes av utmagrede reinsdyr og store dyretragedier på grunn av dårlige beiter, ikke stemmer. Etter mitt syn har det skjedd mye positivt i reindriften de siste årene. Den samlede omleggingen av de reindriftspolitiske virkemidlene har brakt utviklingen i riktig retning. I tillegg registreres det en holdningsendring, og da særlig blant de yngre reindriftsutøverne. Istedenfor store reinflokker er oppmerksomheten nå rettet mot produksjon og inntjening. Dette er positivt. Godkjente bruksregler vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Av den grunn vil jeg også framover prioritere og ha stor oppmerksomhet omkring dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [18:33:26]: Komiteens medlemmer viser til Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kåre Simensen, som under behandlingen av en interpellasjon den 11. mars 2010 uttalte:

«Jeg tror denne debatten om reintallet i Finnmark er svært viktig, fordi det også er en omforent enighet om at reintallet i deler av fylket er for høyt. Ifølge den nye reindriftsloven fra 2007 skal reintallet fastsettes slik at det skal være bærekraftig både økologisk, økonomisk og kulturelt. Der er vi ikke i dag, og vi har en lang vei å gå.»

Vi ser videre at fylkesmannen vil ha en gjennomgang, og næringen selv vil ha en gjennomgang. Og fylkesmannen som statens mann, og statsrådens mann, som skal gjennomføre dette, mener at det er mange ting som mangler, og som bør gjøres.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Når man er med på en merknad der man stiller seg kritisk, hvorfor er man ikke kritisk til innstillingen? Hvorfor står ikke merknaden i stil til resten av innstillingen?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:34:20]: Jeg tror det er uriktig av meg å kommentere hvorfor enkelte representanter ikke følger flertallet eller eventuelt mindretallet i en innstilling. Det må de enkelte representanter selv stå for.

Med hensyn til spørsmålet om reintallet, har jeg lyst til å understreke at det i noen områder er en bra balanse mellom bærekraftig reintall og ressursgrunnlaget, i andre områder, særlig i vest, er det for høyt reintall. Det er samenes og reindriftsutøvernes eget ansvar å følge opp det nye lovverket, det nye regelverket, gjennom å etablere bruksregler.

Som sagt har vi kommet et stykke på vei. Det står igjen ca. 15 pst. av distriktene som ikke har levert. Jeg forutsetter jo, som jeg sa innledningsvis i innlegget mitt, at reindriftsforvaltningen, områdestyrene, nå tar tak i det, slik at vi får på plass bruksregler, og på det viset også får et arbeid mot en bærekraftig reindrift i alle områder i Finnmark.

Frank Bakke Jensen (H) [18:35:37]: I innlegget sa statsråden at han hadde fulgt situasjonen i Alta ganske nøye. Og vi vet jo at statsråden har engasjert seg i problematikken med rein som beiter på jord som ikke skal være beiteland, og rein som tar seg inn på annen manns eiendom.

Nå kan vi i dagens Altaposten igjen lese om konflikter mellom reineiere og innbyggere i Vest-Finnmark, at det kommer rein inn der man mener det ikke skal være rein. Og svarene er akkurat de samme i forhold til at det er problematisk å finne ut hvem som eier reinen og å få varslet noen.

Er statsråden fornøyd med situasjonen i Vest-Finnmark etter at han har engasjert seg og fulgt saken nøye over lang tid?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:36:28]: Det er riktig at jeg har engasjert meg og har hatt flere møter i Alta for å prøve å bidra til at de ulike aktørene i Alta – kommune, fylkesmann, reindriftsutøvere og bønder – sammen setter seg ned og prøver å finne løsninger på de utfordringene som finnes. For det er vanskelige og alvorlige utfordringer for lokalsamfunnet, for reindriften og for landbruksnæringen.

Og jeg er ikke fornøyd med – la meg bare understreke det – at jeg, da jeg kom tilbake tidlig i vår, så at det var brudd på fredningsbestemmelsene ved at det var rein i Gargia-området. Jeg så det selv. Jeg har understreket det på nytt overfor de som representerer utøverne. Jeg har understreket det overfor forvaltningen, og jeg forventer selvsagt at det blir fulgt opp og tatt tak i.

Det er helt uakseptabelt at man ikke greier å følge det som er norske lover og regler, og det er en ambisjon for meg å bidra til, gjennom både det arbeidet jeg gjør i departementet, og gjennom det arbeidet som forvaltningen gjør, at vi unngår slike ting framover.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:37:37]: Det kan synes som antallet tapte rein som skyldes rovdyr, er svært høyt. I 2009 ble det budsjettert med nærmere 40 mill. kr i erstatninger.

Ser også statsråden at tallet på rein tatt av rovdyr er litt høyt? Hva kan statsråden bidra med for redusere tapet og for at det kan bli en annen måte å dokumentere tapene på?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:38:08]: Det er relevant i reindriften å stille spørsmål om erstatningsordninger, også på grunn av at det er et alvorlig rovdyrpress i reindriften. Samtidig må jeg få understreke at det har ingenting med reindriftsavtalen å gjøre. Det er et ansvar som forvaltes av Miljøverndepartementet, og jeg må overlate til Miljøverndepartementet å svare på spørsmål som i detalj går inn på de problemstillingene.

Torgeir Trældal (FrP) [18:38:42]: Det meldes om at det er tap på 80 000 rein hvert år, og 65 000 blir tatt av rovdyr. Det vil si det samme som at det forsvinner 219 dyr per dag. Så sier en også at gaupa skal ha vært med på å ta halvparten av dem. Etter de tallene vi sitter med, skal det være ca. 70 gauper i området. Det vil si det samme som at hver gaupe tar to rein per dag.

Selv om dette, som statsråden sier, ligger under en annen statsråd, så vil jeg gjerne ha svar på fra ministeren her og nå hva han mener. Mener statsråden at disse tallene er realistiske?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:39:25]: Når det er søkt om erstatning med basis i et visst nivå på reintallet, har jeg ikke noe grunnlag for å sette spørsmålstegn ved det, for jeg har dessverre ikke vært inne i behandlingen av det. Det jeg er opptatt av, er at rovdyrene er et stort problem for reindriften, og en må ta denne utfordringen mer alvorlig, en må sørge for å få ned bestandstallene på rovdyr. Vi ser, spesielt i sørsamiske områder, at det har vært problematisk å drive bærekraftig etter at vi har fått en oppbygging av rovdyrbestandene.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning, er det som sagt et annet departement som må svare på det.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:40:18]: Da får vi håpe at statsråden kan, eller vil, svare på følgende spørsmål – det handler om individmerking av rein. Fremskrittspartiet vil ha det, både fordi vi da kan spore rein mye bedre ved tap av rein, og også med tanke på mattrygghet og dyrevelferd. Men det ser ut til at Fremskrittspartiet står alene med det ønsket.

Men kan statsråden være med på ønsket om bedre merking av rein, individmerking av rein?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:40:46]: Merkemetodene som skal benyttes ved merking av tamrein, er i dag regulert av reindriftsloven, kapittel 5. Den tradisjonelle reinmerkingen med øresnitt innebærer merking av rein med eiernes individuelle og registrerte merker. Alt av rein i samiske reinbeiteområder skal være merket med slike øresnitt, og alle reinmerker skal godkjennes av myndighetene før de tas i bruk. Merkene skal også tilfredsstille kravene i dyrevelferdslovens bestemmelser. Reindriftsforvaltningen bruker betydelige ressurser på offentlig kontrollerte reintellinger, og reintellingene gjennomføres i henhold til forskrift om offentlig kontroll av telling av rein, fastsatt i Landbruks- og matdepartementet den 22. juni i 2009. Resultatet av reintellingene og organiseringen av reintellingen som gjennomføres, er etter departementets syn slik at det oppnås stor grad av nøyaktighet for flokkene som telles. Så svaret er at vi har en god ordning i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Fuglum (Sp) [18:42:05]: «Det lèt seg ikkje løynast det som vil fram.»

Det finnes gode Olav Duun-sitater for enhver anledning, og dette utsagnet rant meg i hu i forbindelse med debatten om reindriftsavtalen.

I proposisjonen omtales rovdyrsituasjonen og dens konsekvenser for reindriftsnæringen. Men jeg undres – vet Stortinget virkelig hvor prekær rovviltsituasjonen er for sørsamene i Norge? Hvis Stortinget vet det, aksepterer man da den utviklingen man ser? Og hvis man ikke aksepterer den utviklingen man ser, hvorfor setter man ikke da inn flere tiltak fortere?

Jeg er spesielt opptatt av sørsamenes situasjon, fordi de er ekstra sårbare. De er en særlig liten gruppe i antall. Vi kan kanskje snakke om en minoritet i minoriteten.

Norge har gjennom ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter forpliktet seg til å la bl.a. sørsamene bevare og utvikle sin egenart på varig basis. I mine øyne kan det settes spørsmålstegn ved om Norge etterlever den konvensjonen i dag. Sørsamenes levesett, kultur og språk er uløselig knyttet til reindrift som næring – livet i og med naturen.

Indre Namdal, mitt hjemområde, har i mer enn 15 år vært prøvekanin, et laboratorium der norske myndigheter har testet ut en rovviltpolitikk uten forankring i lokalsamfunnet.

Denne uttestingen har hatt store konsekvenser for befolkning og næringsutøvere i regionen, og for sørsamene har konsekvensene vært særlig store. Det rapporteres om kalvetap på opp mot 70 pst. Men det er ikke bare problemer med felling. Rovviltets inntog har forstyrret reinflokkens syklus – med vandring mellom ulike steder i ulike deler av sesongen – med alle problemer det fører med seg.

Jeg er glad for at komiteens flertall i merknadene sier at de ser fram til at tiltak skal settes i verk raskt. Jeg mener imidlertid at vi ikke kommer utenom selve kjernen i problemet – selve rovviltbestandene.

I mine øyne må man snarest sette i gang et arbeid for å redusere bestandene som i dag er større enn de vedtatte bestandsmålene, til de vedtatte målene. Og jeg forventer at regjeringen setter fart i arbeidet med å fastsette de nye bestandsmålene, som omtalt i Soria Moria-erklæringen.

Sørsamenes levesett og kultur kan bare bevares gjennom aktiv reindrift. Spørsmålet er om Stortinget er villig til å ta konsekvensen av det.

Torgeir Trældal (FrP) [18:44:59]: Nå ser vi igjen dobbeltkommunikasjon fra Senterpartiet, som de er utrolig flinke til. Det er ikke lenge siden vi hadde et lovforslag oppe om å gjøre noe med tallene for rovdyrbestanden. Det ble dessverre nedstemt – av Senterpartiet, av den rød-grønne regjeringen – og det er også i strid med Soria Moria. Så det er ikke noe nytt at det dere gjør, er i strid med Soria Moria og i strid med det dere står for. Det er egentlig slik at rovdyrene aldri har hatt det bedre enn under Senterpartiet i regjering. Jeg tør si at statsråd Brekk faktisk nærmest er faren til rovdyrene. Han tar vare på dem på alle mulige måter. Så kanskje det er på tide at man setter tæring etter næring, og slutter med dobbeltkommunikasjon.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at all tale skal rettes til presidenten.

Regjeringen kan vel få skylda for mye, men at statsråd Brekk er faren til rovdyrene, er vel kanskje å trekke det litt langt.

Erlend Fuglum (Sp) [18:45:58]: Det er jo artig på den dagen man debuterer i Stortinget, å diskutere dobbeltkommunikasjon med Fremskrittspartiet hver gang man får ordet.

Jeg forventer at fast møtende stortingsrepresentanter forstår seg på grunnleggende politisk logikk og kjenner spillereglene i politikken, og vet hva som skjer når folk samarbeider i regjering, og ikke. Jeg regner med at man også vet at Senterpartiet stemte imot rovviltforliket da det ble inngått i 2004.

Selv om jeg ikke er fornøyd med den rovviltpolitikken som føres i Norge i dag, ser jo jeg med ganske klare øyne viktige forskjeller på den politikken dagens regjering fører, og den som har blitt ført av tidligere regjeringer. Bare en sånn ting som at vi har fått inn i Soria Moria II at vi faktisk skal ha en ny vurdering av bestandsmål, er jo altså en milepæl i det årvisse arbeidet med å få gjort noe med rovdyrpolitikken.

Torgeir Trældal (FrP) [18:47:04]: Det undrer meg når man skryter av at man har fått noe inn i Soria Moria. Da er det papiret man er ute etter. Det er det blekket man skriver med, fargen på blekket, man er interessert i. For når man kommer i denne salen og kan gjøre en forandring med en lov, ja da stemmer man imot. Så her må man sette tæring etter næring, og så får man begynne å være realistisk. Og så synes jeg det er greit at kanskje velgerne får vite hva slags dobbeltkommunikasjon og dobbeltmoral Senterpartiet har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.