Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:19:14]: (ordfører for saken): Saken vi nå har til behandling, finansiering og utbygging av rv. 7 på strekningen Sokna–Ørgenvika i Buskerud fylke, har vært på snakk i mer enn 70 år. En hovedplan for strekningen ble godkjent så tidlig som i 1974. Så dette må være en bra dag for de kommunene som er berørt, og for Buskerud fylkeskommune.

Flertallet i komiteen, som består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at utbyggingen vil gjøre veien tryggere og mer trafikksikker. Den blir 20 km kortere enn i dag, og vi får en reisetidsreduksjon på ca. 18 minutter. Redusert kjørelengde er bra for miljøet og vil lette transporten mellom Hallingdal og Oslo-området og gjøre det enda mer attraktivt å bo i Hallingdal. Veien er viktig for utviklingen av næringslivet i området, og Hallingdal er i tillegg et viktig turist- og hytteområde der de fleste tilreisende kommer med bil. Rv. 7 sammen med rv. 52 Gol–Borlaug og rv. 50 Hol–Aurland utgjør også et viktig veisamband mellom Oslo-regionen og Vestlandet.

Utbyggingen har høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og en regner med at den nye veistrekningen uten kryss, med midtmarkering og forbikjøringsfelt, vil redusere antall ulykkessituasjoner betraktelig.

Når det gjelder finansieringen, er styringsrammen – og jeg understreker styringsrammen – satt til 1 520 mill. kr og kostnadsrammen til 1 620 mill. kr. Det innebærer at prosjektet er kalkulert til 1 520 mill. kr. Dette framgår av finansieringsplanen.

Jeg nevner at dette er et prosjekt det er stor etterspørsel etter lokalt, og kommunene og fylkeskommunen har fattet vedtak om delvis bompengefinansiering. I dette tilfellet er det også vedtatt lokalt at bompengeselskapene kan forskuttere deler av de statlige midlene, slik at prosjektet blir gjennomført enda tidligere enn det som Nasjonal transportplan legger opp til. Dette gir naturligvis økte rentekostnader.

Netto nytte for prosjektet er beregnet til 1,8 mrd. kr. Så vidt jeg vet, er dette et av de mest samfunnsøkonomiske prosjekt i Nasjonal transportplan i denne tiårsperioden. Det er derfor viktig å komme raskt i gang.

Som jeg nevnte: Åtte kommuner og Buskerud fylkeskommune har gjennom den lokale behandlingen av saken sluttet seg til bompengeopplegget. I proposisjonen kan en få inntrykk av at det kun er seks kommuner som har sluttet seg til opplegget, men jeg presiserer at det er åtte vertskommuner som går for dette. Det er Ringerike, Krødsherad samt Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal. De kan nå sammen med Buskerud fylkeskommune se fram til åpningen av denne viktige veien for denne delen av landet høsten 2014.

I denne saken har Fremskrittspartiet en egen merknad og et eget forslag som jeg regner med at de selv vil redegjøre for. Jeg legger med dette fram flertallets innstilling i saken.

Arne Sortevik (FrP) [13:23:01]: Bygging av ny rv. 7 mellom Sokna og Ørgenvika i Buskerud fylke er et viktig prosjekt som vil redusere avstanden mellom Oslo/Hønefossområdet og Hallingdal/Vestlandet med 20 km.

Prosjektet er en del av den nødvendige opprustning av veinettet i Norge, som er viktig for å styrke langsiktig verdiskaping, forbedre trafikksikkerheten og redusere miljøulemper. Fremskrittspartiet gir sin fulle tilslutning til prosjektet. Det er et viktig veiprosjekt – jeg gjentar det. Det har nasjonale føringer – jeg gjentar det. Derfor gir vi vår fulle tilslutning til prosjektet. Vi er derimot helt avvisende til bruk av bompengefinansiering.

Landets finansminister har nylig lagt frem statsbudsjettet for 2011, der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen av 2010 er på over 3 000 mrd. kr. Nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig og fornuftig disponering av oljepenger – også fornuftig og forsvarlig i et generasjonsperspektiv.

Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet, slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan for 2010–2019, vil derfor også være en investering for kommende generasjoner.

Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på transport. Det er en ekstraskatt som nå er blitt en av hovedpilarene for regjeringen når det gjelder veiutbygging, og som bare vil øke så lenge denne regjeringen får holde på. For regjeringen er dette blitt en viktig ekstraskatt som den ønsker å supplere med andre varianter: både rushtidsavgift og veiprising. Fremskrittspartiet er helt imot en slik utvikling. God infrastruktur skal betales av staten.

Bompengefinansiering, som i dette prosjektet, er den dyreste form for finansiering. Av saken fremgår det at av finansieringsplanen på totalt 1,5 mrd. kr for prosjektet, skal bilistene bidra gjennom bompenger med ca. 800 mill. kr – tilsynelatende. Det er før man leser resten. Bompenger skal dekke renteutgifter på ca. 770 mill. kr og innkrevingskostnader på 45 mill. kr. Brutto bompengeinntekter, det er jo det samme som den samlede innbetalingen fra bilistene, blir på hele 1 615 mill. kr på et prosjekt det er anslått vil koste 1 520 mill. kr å bygge.

Gjennomsnittlig passeringspris er oppgitt til 73 kr. Det betyr 11 164 383 passeringer uten at én meter ny vei bygges. Eller for å bruke et annet bilde som kanskje illustrerer det enda tydeligere: Annenhver passering går til å betale ekstrakostnader grunnet finansieringsvalget. Annenhver passering gir ingen kroner til ny vei.

Å betale mer i bompenger enn det veien koster å bygge, mener vi i Fremskrittspartiet faktisk er uanstendig.

Fremskrittspartiet er igjen helt alene om å vise motstand mot bompengefinansiering og helt alene om å fremme forslag om statlig finansiering i stedet for bompengefinansiering. Det er synd at alle de andre partiene uten reservasjoner applauderer nok et prosjekt finansiert med bompenger.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trond Helleland (H) [13:27:39]: Endelig skal Stortinget fatte vedtak om ny vei mellom Sokna og Ørgenvika. I lang tid har dette prosjektet figurert som det mest lønnsomme samferdselsprosjektet i Norge, med best kost–nytte. I over 40 år – saksordføreren sa 70, det kan hende, jeg er ikke mer enn 48 selv, men i alle fall så lenge jeg kan huske – har det vært debatt om denne innkortingen av rv. 7 som vil gi vestlendinger og østlendinger 20 km kortere vei mellom landets to største byer.

Sokna–Ørgenvika vil også gi de mer enn 15 000 hytteeierne i Hallingdal kortere og sikrere vei. Hallingdal er landets største reiselivsregion. Det er mellom fem og seks millioner gjestedøgn på hytter, hotell og andre overnattingssteder hvert år. Det betyr at det i Hallingdal, med sine 20 000 innbyggere, i snitt er 35 000 personer samtidig, dvs. over 15 000 tilreisende som til enhver tid befinner seg i dalen.

Riksvei 7 har en ekstrem belastning i helger og ferier. Årsdøgntrafikken på Flå er i snitt litt over 5 000, men i helgene spretter dette opp til 10 000, og i ferieutfarter, naturligvis aller verst i påsken, til over 13 000 biler. Deriblant er det også svært mye tungtransport som går mellom øst og vest.

Derfor er det gledelig at et samlet politisk miljø og et samlet næringsliv med reiselivet i Hallingdal i spissen samstemt har ivret for dette prosjektet i mange tiår. Ja, reiselivet i Hallingdal skal ha ekstra honnør i dag. De har ivret så mye for prosjektet at de har sponset en av sine hovedkonkurrenter, nemlig Norefjell og Noresund og Krødsherad kommune med 15 mill. kr for å få fortgang i reguleringsarbeidet. Jeg tror en skal lete ganske lenge etter et lignende eksempel, at reiselivet i én region sponser sentrumsutviklingen hos en konkurrent, Norefjell, for å få fortgang i et veiprosjekt.

Konsekvensutredningen av prosjektet begynte i 1990, og veien vil stå ferdig i 2014. Det vil si 25 år – 20 år med planlegging og 4 år med utbygging.

Det er et stort tankekors at et prosjekt som er det mest lønnsomme i NTP, som har unison politisk oppslutning, og som vil bli enstemmig vedtatt her i dag – med Fremskrittspartiets vanlige unntak – og som i tillegg finansieres med bompenger, tar så lang tid å realisere. Her kunne prosjektfinansiering eller OPS vært viktige verktøy for å komme raskere i gang med prosjektet og å få det raskere fullført.

Riksvei 7 er en viktig øst–vest-korridor. Den 1. januar 2004 ble rv. 7 fram til Gol stamvei – nå heter det vel riksvei. Nå vil snart utbyggingen mellom Hønefoss og Sokna være på plass, det vil si Ramsrudhellinga, og i 2014 til Sokna–Ørgenvika stå klar. Da er det på tide å tenke framover. Strekningen Ørgenvika–Gol har mange farlige veistrekninger og stor trafikk. Hallingdalskommunene ønsker å bygge ut denne strekningen, gjerne med prosjektfinansiering. La oss ta dette på alvor, slik at det ikke går 25 år til neste veiutbedring på denne viktige strekningen. I vest reiser Hardangerbrua seg. Det er lansert spennende planer om villreinsikker vei over Hardangervidda. Dette er også saker som må følges opp i årene som kommer.

Men nå skal vi gledes over det vedtaket vi skal fatte i dag. I dag tar det ca. to og en halv time å kjøre til Gol. Med dette veiprosjektet kan man komme til Gol på litt i overkant av to timer. Man vil bruke ca. 1 time og 20 minutter for å komme til Hallingporten og Bjørneparken i Flå. Dette knytter Hallingdal sterkere til det sentrale østlandsområdet. Dette er etter min og Høyres mening den beste form for distriktspolitikk: å bygge infrastruktur som knytter landsdelene sammen, som i tillegg harmonerer med ønskene fra det lokale næringsliv.

I Hallingdal er en av tre ansatt i reiselivet. Ringvirkningene for handels- og håndverksnæringen er enorme. Men også i et øst–vest-perspektiv er veien viktig. Tungtrafikken over fjellet, særlig via Lærdal og Hemsedal, er stor. Det å få kuttet reisetiden med 40 minutter på en tur fra Vestlandet til Oslo og tilbake, betyr mye. Det betyr også mye for klimautslippene, som vil gå ned med 20 kilometer kortere vei. Derfor er dette en merkedag for øst–vest-trafikken og for landets største reiselivsregion, Hallingdal.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:32:38]: Det er en sterkt etterlengtet sak som vi skal gjøre vedtak om i Stortinget i dag. Vi har kommuner som virkelig har tatt sin innsats alvorlig. Vi har en fylkeskommune som har vært veldig engasjert i saken. Så jeg sier på vegne av Senterpartiet: Gratulerer så mye med dagen.

Riksvei 7, som rv. 52 over Hemsedal, er et viktig ledd i transporttilbudet mellom Østlandet og Vestlandet. Det er viktig at vi sikrer oss at slike transportkorridorer har god framføring, slik at det er mulig på en effektiv måte å transportere folk og gods sikkert mellom de ulike landsdelene. Dette er et slikt bidrag. Hemsedal og Hallingdal er viktige turistområder. Jeg har selv vært og sett dette nylig. Det er stor aktivitet, og man satser bevisst framover. Det er også et stort hytteområde, og som veldig mange kjører til og fra. De utnytter veien i fullt monn, som flere i salen har vært inne på tidligere.

I tillegg mener vi i Senterpartiet at dette vil gjøre det enda mer attraktivt å bo i disse områdene. Ved å bygge infrastruktur – vei i dette tilfellet – er man med på å gjøre det mer attraktivt i Hallingdal.

Sokna–Ørgenvika-strekningen gir en stor tidsgevinst for trafikantene. 20 kilometer nedkortet kjørelengde og 18 minutter nedkortet kjøretid betyr mye for dem som trafikkerer dette området. Det vil gi en tryggere og mer trafikksikker vei. Jeg tenker at det er mange som gleder seg til at den står ferdig høsten 2014. Jeg avslutter kort og godt med å si at dette er å bygge landet, og det støtter vi stolt opp om i den rød-grønne regjeringen.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:35:00]: (leiar i komiteen): 70 år har vore nemnt. Det er iallfall ikkje den sitjande transport- og kommunikasjonskomiteen si skuld at det har teke 70 år. Eg vil gi honnør til heile komiteen for veldig rask og god behandling, og særleg til saksordførar Sønsterud.

Men eg har òg lyst til å koste på meg å gi litt honnør til departementet. Det er ikkje kvardagskost. Det er fordi at her opplever me at eit prosjekt som faktisk har lege lenger ute i NTP, har kome fram tidlegare. Årsaka til det er sjølvsagt at dei regionale styresmaktene har stilt opp når det gjeld forskottering, og er viljuge til å ta på seg den belastinga det er med bompengar.

Men når det gjeld å gi honnør, er det slutt når eg høyrer kva Framstegspartiet seier i denne saka. Det blir jo litt hult når Framstegspartiet seier at dei gir si fulle tilslutning til prosjektet – det er berre finansieringa dei er ueinige i. Det står jo ikkje til truande. Det er veldig lett å seie: Me er einige i prosjektet, men me stiller ikkje opp med pengane. Når Framstegspartiet må velje mellom eit godt vegprosjekt og kampen mot bompengar, høyrer me veldig tydeleg at Framstegspartiet meiner at kampen mot bompengar er viktigare enn å få gjennom gode vegprosjekt. Det er eit tydeleg signal til Buskerud i dag: Hadde Framstegspartiet styrt, hadde ikkje denne saka kome gjennom. Så enkelt er det. Men det er ei stor glede å sjå at resten av Stortinget står samla opp mot dette og bidreg til det som regionen ønskjer, å få dette prosjektet på plass. Dei som har venta i 70 år, ønskjer Framstegspartiet skulle vente enda lenger. Men Høgre, Senterpartiet, SV, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti står samla om at så ikkje skal skje. Det er eg glad for.

Eg deler òg representanten Helleland sine vurderingar, at dette prosjektet nettopp kunne vore gjennomført som eit OPS-prosjekt og dermed kome tidlegare. Det synest eg var ei klok tilnærming.

Eg synest det er ei veldig god innstilling. Me kunne gjerne òg skrive noko om dei gode miljømessige delane som ligg i dette prosjektet. Me sparer altså 20 km. Det har ein miljøeffekt som er positiv.

Om eg berre til slutt skal kome med eit synspunkt, er det det at Ringerikstunnelen blir desto viktigare når me gjennomfører denne type prosjekt. Ønskjer vi å ha ein god konkurranse mellom jernbane og veg, har me fått endå ein god grunn til å få Ringerikstunnelen på plass.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:38:32]: Riksveg 7 utgjer saman med rv. 52 Gol–Borlaug og rv. 50 Hol–Aurland eit viktig vegsamband mellom Oslo-regionen og Vestlandet, med eit stort innslag av nyttetrafikk. Hallingdal er, som fleire allereie har vore inne på, i tillegg eit viktig turist- og hytteområde med mykje trafikk i utfartshelgane og i feriane. Årsdøgntrafikken på strekninga er høg; mellom 3 500 og 5 000 bilar passerer her i døgnet. Det er derfor mange trafikantar og bedrifter som vil ha glede og nytte av ei utbygging mellom Sokna og Ørgenvika.

Transport av gods og folk mellom aust og vest i landet vårt må gjerast på ein miljøvennleg og effektiv måte. Forkorting av reisetid landsdelane imellom er eit viktig arbeid. Dagens veg mellom Sokna og Ørgenvika er 37,5 km lang og går i ein boge via Noresund. Ny trasé reduserer avstanden mellom Oslo-området og Hallingdal og Vestlandet med 20 km. Den nye traseen er 17 km lang og tek av frå dagens riksveg like nord for sentrum i Sokna. Prosjektet vil gje heile 18 minutt kortare reisetid på denne viktige ruta.

Trafikktryggleik er eit viktig satsingsområde i transportpolitikken. På strekninga Sokna–Ørgenvika har vel 25 pst. av vegen nedsett fartsgrense. I perioden 2000–2009 var det 71 ulukker med personskade på strekninga. 124 personar vart drepne eller skadde – av desse mista fem livet og 16 vart hardt skadde.

Kombinasjonen av betra trafikktryggleik, høg årsdøgntrafikk og den kraftige nedkortinga i reisetid på denne strekninga gjer at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønsamt. Netto nytte for prosjektet er rekna til 1,8 mrd. kr – med netto nytte over totale kostnader på 1,1. Netto nytte per budsjettkrone er 2,2. Det betyr i praksis at for kvar budsjettkrone vi investerer i Sokna–Ørgenvika, får samfunnet 3,2 kr tilbake.

Prosjektet vil vera delvis finansiert med bompengar. Eg er glad for at kommunane Ringerike, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol og Hemsedal og Buskerud fylkeskommune, alle har fatta vedtak der dei gjev si tilslutning til delvis finansiering med bompengar i prosjektet.

I omtalen i Nasjonal transportplan 2010–2019 er prosjektet planlagt med oppstart i planperioden 2010–2013, og med planlagd fullføring i den siste seksårsperioden. I samsvar med dei lokale vedtaka om delvis bompengefinansiering legg regjeringa opp til ei forsering av prosjektet, med anleggsstart i 2011 og opning for trafikk i 2014. Kommunane si behandling av bompengefinansieringa viser at ein lokalt ynskjer å starta opp anlegget så tidleg som mogleg for å få den nye vegen så raskt som råd er. Bompengefinanseringa legg til rette for forsering, bompengeselskapet forskotterer dei midlane ein treng for å starta opp arbeidet i 2011. Etter at prosjektet har vore gjennom ekstern kvalitetssikring, er styringsramma fastsett til 1 520 mill. kr og kostnadsramma til 1 620 mill. kr.

Finansieringa er altså basert både på bompengar og statlege midlar. Samferdselsdepartementet legg til grunn 720 mill. kr i statlege midlar – i tråd med Nasjonal transportplan. Dette inneber 800 mill. kr i bompengar til prosjektet. Ifølgje Nasjonal transportplan er det lagt opp til at størstedelen av dei statlege midlane kjem i siste seksårsperioden. Slik vil det også vera, sjølv om prosjektet blir forsert. Forskotteringa som bompengeselskapet gjer, vil bli refundert på det same tidspunktet som føresett i Nasjonal transportplan.

Så føreslår regjeringa at det blir lagt opp til tovegs innkrevjing i ein automatisk bomstasjon, som blir sett i drift når prosjektet opnar for trafikk. Takstane som er lagde til grunn, er 63 kr for lette køyretøy og 160 kr for køyretøy med totalvekt over 3 500 kg. Dei som bruker AutoPASS-brikke, vil få 10 pst. rabatt. Innkrevjingsperioden er rekna til om lag 15 år. Bompengane skal dekkja renteutgifter på om lag 770 mill. kr og kostnader til innkrevjing på 45 mill. kr, i tillegg til utbyggingskostnader på 800 mill. kr. Dei brutto bompengeinntektene er venta å utgjera om lag 1 650 mill. kr. Rentekostnadene er høge, men slik er det på alle område i samfunnet. Ynskjer ein å framskunde investeringar eller forbruk, har det ein rentekostnad. Motposten her er at dei vegfarande får ein 20 km kortare veg på eit langt tidlegare tidspunkt enn om prosjektet skulle vore finansiert med berre statlege midlar. Difor er det i dag grunn til å gratulera brukarane av vegen – når vi kjem så langt – men òg lokale og sentrale folkevalde som i saman har fått dette til.

Presidenten: Hvis noen representanter synes statsråden fikk lang taletid, skyldes det at datasystemet løp litt løpsk her oppe da hun startet.

Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:44:53]: Det er med bilistenes penger regjeringen bygger landet. Det er med ekstra skatt på nye veier regjeringen slipper frem nye veier. Når bilistene skal bidra med 800 mill. kr, skal de altså i tillegg til det bidra med et tilsvarende beløp. Jeg ber om å få en rimelighetsbetraktning fra statsråden, uten en referanse til at dette er forankret i lokale tiltak. Men jeg ber om å få en rimelighetsbetraktning omkring finansieringskostnader på 800 mill. kr knyttet til et bidrag på ytterligere 800 mill. kr.

Og i tillegg til det: Hvor kjent tror statsråden det er at denne tilleggsregningen er så omfattende – at det i finansieringsbidraget på 800 mill. kr man snakker om, faktisk er det dobbelte? Tror statsråden at det er godt kjent for bilistene som skal dekke inn denne regningen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:45:57]: Det er sjeldan eg har fått så mykje positiv tilbakemelding som etter at eg la fram nettopp denne saka. Det er fordi at det er ikkje det at dei må betala bompengar som betyr mest for dei fleste bilistane, men det er faktisk at vi på den måten klarer å realisera langt fleire prosjekt. Lat meg minna om at eg er medlem av ei regjering som har lagt fram ein svært ambisiøs Nasjonal transportplan; 322 mrd. kr skal brukast i ti år framover. Og vi får på den måten på plass ei lang rekkje med vegprosjekt. Så tøyer lokale vedtak dette ytterlegare. Eg må berre seia at det er stort å vere statsråd i dag, og det må vera stort å vera del av eit breitt stortingsfleirtal – på same måten som lokale og regionale folkevalde og mange bilistar er veldig glade for nettopp det vedtaket som vart gjort i dag.

Øyvind Halleraker (H) [13:47:17]: Jeg slutter meg fullt ut til komitéleder Hareide og syns det er veldig positivt at denne saken nå endelig legges fram. Det er en viktig sak for Buskerud, men også en svært viktig sak for øst–vest-trafikken til og fra Bergen og Hordaland, det fylket som jeg kommer fra.

Men for å skape lite grann balanse, og fordi vi også må tenke helhet som transportpolitikere, så har jeg lyst til å invitere statsråden til en liten vurdering av et jernbaneprosjekt som også er svært viktig i denne regionen. Derfor kunne det være interessant å høre om statsråden har noe nytt å fortelle oss i dag om fremdriften på Ringerikstunnelen, som også vil gi svært store tidsgevinster og besparelser, både for folk i Hallingdal og for øst–vest-forbindelsen.

Presidenten: Presidenten er i tvil om dette er relevant i forhold til statsrådens innlegg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:48:22]: Lat meg nytta høvet aller fyrst til å understreka at alle som ser kartet på framsida av denne proposisjonen, ser kor viktig det prosjektet er som ein i dag vedtek.

Lat meg òg fortelja at i juni var Regionrådet for Hallingdal på eit tidspunkt samla, der det var svært gledelege reaksjonar fordi dei nettopp fekk høyra at denne proposisjonen vart lagd fram.

Så til jernbane: Det som no er neste fase for Ringerikstunnelen – utover den opprustinga som i dag føregår på Bergensbanen – er rulleringa av Nasjonal transportplan, nemleg i 2013. Det føregår svært viktige samtaler på regionalt nivå, folkevalt nivå, og med involvert næringsliv i løpet av februar i den saka.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Bård Hoksrud (FrP) (fra salen): President! Jeg trykket på her for å be om replikk.

Presidenten: Det står ikke på presidentens skjerm, men presidenten vil likevel gi Bård Hoksrud anledning til replikk. Vær så god.

Bård Hoksrud (FrP) [13:49:55]: Takk for det, president. Tydeligvis kan det være noe med systemene fortsatt.

Statsråden startet med å si at hun var stolt av å være statsråd i dag, i en regjering som i hvert fall jeg oppfatter som – jeg hadde egentlig tenkt å si flår – skviser norske bilister. For det er det man legger opp til her. Jeg må be statsråden redegjøre for hvordan hun kan si at det å pålegge bilistene å betale 106 pst. av det veien koster å bygge er å være med på en «delvis finansiering» eller et spleiselag. Jeg oppfatter ikke 106 pst. som et spleiselag, jeg oppfatter det faktisk slik at da betaler bilistene hele regningen av det det koster å bygge veien.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:50:41]: Eg sa at det var stort å vera statsråd i dag. Eg meiner det òg må vera stort å vera ein del av eit så breitt fleirtal som gjev grønt lys for eit så viktig prosjekt. Eg registrerer at for Framstegspartiet er kampen mot bompengar langt viktigare enn både forskottering og det å setja nye prosjekt – som det er tatt lokale initiativ til – i verk. Det er slik at forskotteringa i seg sjølv betyr ein 20 km kortare veg enn eitt år tidlegare. Utan bompengefinansiering av dette prosjektet veit vi faktisk ikkje når dette ville blitt gjennomført. Og det er altså eit prosjekt som er så samfunnsøkonomisk nyttig som det er, og som vil bety så mykje òg i samanheng med trafikktryggleik – noko som Framstegspartiet flaggar høgt i annan samanheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [13:52:14]: Sokna–Ørgenvika er et begrep i Buskerud. Jeg ble politisk aktiv på midten av 1970-tallet, og noe av det aller første jeg hørte om på møter i fylkespartiet mitt, var Ramsrud–Kjeldsberg, Sokna–Ørgenvika og vinteråpen rv. 7. Sistnevnte kom på midten av 1980-tallet, Ramsrud–Kjeldsberg og Sokna–Ørgenvika lot vente på seg til stor frustrasjon for bl.a. kommunene i Hallingdal.

Riksvei 7 er, for å sitere Regionrådet for Hallingdal, livsnerven for små og store bygdesamfunn, snarveien øst–vest, og veien til noen av Norges mest attraktive reisemål. Dårlig standard har gitt økte kostnader, redusert næringsutvikling og alvorlige ulykker.

Endelig skjer det noe. Ramsrud–Kjeldsberg startet i 2008 og åpnes i 2012. I dag gir Stortinget klarsignal for Sokna–Ørgenvika. Prosjektet har en lang historie, første gang vedtatt i Stortinget i desember 1977. Det er over 30 år siden, men saken var ikke ny da heller. De første planene ble utarbeidet før krigen, og det er over 70 år siden. Veier er ikke noe en planlegger for moro skyld, men fordi de trengs.

Dagens sak er derfor gledelig. Mange må ta ansvaret for at saken er overmoden. Ikke fullt så mange kan ta æren for at noe nå skjer. Fra 2002 kom Buskerud fylkeskommune, under Arbeiderpartiets fylkesordfører Tor Ottar Karlsen, sterkere på banen. Lokalt næringsliv og kommunal forskuttering bidro ytterligere. Overoppfylling av forrige NTP under en rød-grønn regjering og tidenes satsing på samferdsel i gjeldende NTP under samme regjering fikk skikkelig fart i sakene. Lokal enighet om delvis bompenger betyr ytterligere forsering. En aktiv fylkeskommune, under Arbeiderpartiets fylkesordfører Roger Ryberg, har tatt garantiansvaret på egen kjøl. Det må oppleves litt vemodig for Høyres Buskerud-representant, tidligere medlem av transportkomiteen og opprinnelig fra Hallingdal, at det er først nå det virkelig skjer noe.

I dag er det feiring i Hallingdal. Jeg regner med at den feiringen foregår uten Fremskrittspartiet. Det er snodig å se hvordan Fremskrittspartiet fortsetter å ri sine antibompengekjepphester på tvers av lokal og regional enighet. Med Fremskrittspartiets opplegg ville Sokna–Ørgenvika fortsatt sin ørkenvandring, selv om det er et av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene vi har. Denne holdningen kostet dem antakelig en stortingsrepresentant fra Hallingdal ved siste valg. Høyre tilhører dagens flertall for en løsning, og det er kjempebra. Men det har jo blitt sagt her allerede i debatten at Høyre og Fremskrittspartiet har tatt mål av seg til å styre Norge sammen fra 2013. Da må det være et tankekors for dem begge at de står så langt fra hverandre i helt essensielle spørsmål. Sokna–Ørgenvika er et tydelig eksempel på den avstanden.

Bård Hoksrud (FrP) [13:55:19]: Det er definitivt en svært god dag for alle i Hallingdal. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg bare skulle være positiv i innlegget mitt, men etter å ha hørt på foregående representant, tror jeg nok det er på tide med litt voksenopplæring.

Det er klart det er en stor og viktig dag for Hallingdal, men det er med en utrolig bismak. Alle er enige om at vi skal fatte vedtak om at veien skal bygges – det er alle helt enige om. Men veien skal finansieres, og i tillegg til alle skatter og avgifter som bilister og næringsdrivende allerede betaler, som er nærmere 50–60 mrd. kr – avhengig av hva man legger inn, om man tar med moms eller ikke, eller andre ting man legger inn i bompenger – er det spesielt at bilistene faktisk skal betale hele 106 pst. av det det koster å bygge veien. Saksordføreren sa «delvis bompengefinansiert», men det betyr at man skal betale mer enn det hele veien koster. Det skal bilistene betale i tillegg til alle de andre avgiftene de allerede betaler. Eller for å si det klart og tydelig med rene tall: For et veiprosjekt som koster 1 520 mill. kr, skal bilistene få lov til å betale 1 615 mill. kr, fordelt på 800 mill. kr i bompenger, i tillegg til 770 mill. kr i rentekostnader og 45 mill. kr i innkrevingskostnader. Ja, med slike vedtak skjønner jeg at mange tenker at dette er statlig landeveisrøveri, når staten egentlig lar bilistene ta hele regningen. Dette er ansvarsfraskrivelse i stor skala.

Så må jeg tilbake til representantene og den nye taktikken som jeg opplever fra våre politiske motstandere i denne sal nå. Vi har akkurat de samme pengene som alle andre partier i denne sal, men vi ønsker å bruke pengene på en litt annen måte enn det politiske flertallet i denne sal gjør. Vi mener faktisk at det å investere i infrastruktur er god butikk, og det gir kjempemange positive elementer tilbake, både når det gjelder trafikksikkerhet, når det gjelder næringslivets konkurranseevne, og når det gjelder at man skal kunne ta hele landet i bruk. Men vi ønsker å si at vi kanskje setter av litt mindre til oljefondet, og så bruker man penger til å investere i infrastruktur.

Jeg skjønner at det kanskje er den nye lederen i Kristelig Folkeparti vi har hørt på talerstolen i dag, for det var i hvert fall ny retorikk. Og forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er at Fremskrittspartiet faktisk har rammene i sine alternative planer og i sine alternative budsjetter, i motsetning til Kristelig Folkeparti, som sender regningen til bilistene i tillegg til det de allerede pålegger dem. Det er den store forskjellen. Vi har pengene, rv. 7 Sokna–Ørgenvika ville blitt bygd med Fremskrittspartiet, og vi ville bygd den like fort som det regjeringen legger opp til, sannsynligvis enda fortere, hvis vi hadde fått gjennomslag for å bygge ut mer helhetlig og langsiktlig.

Laila Gustavsen (A) [13:58:30]: Dagen i dag er en stor dag for oss i Buskerud. Men den fikk meg til å tenke på han karen fra Ål i Hallingdal som måtte en tur til hovedstaden den gangen hovedstaden het Kristiania. Som man skjønner, er det noen år siden, så han trengte en overnatting på turen. Da han kom tilbake til Ål i Hallingdal, ble han spurt: Hvordan har reisen din gått? Jo da, sa han, reisen gikk vel den, men du verden hvor avsides den byen ligger.

Riksvei 7 er det høyest prioriterte samferdselstiltaket i Buskerud så langt, og er det mest lønnsomme prosjektet i NTP i perioden 2010–2019. Mange har vært inne på redusert reisetid og redusert reiselengde, men det har også vært en strekning med mange ulykker de siste ti årene – fem drepte, 119 personer skadd. Det er alvorlige tall, og dette vil bidra til å få ned antall skadde og drepte i mitt fylke. Det er jeg veldig glad for.

Sokna–Ørgenvika er også det prosjektet i NTP som fører til størst reduksjon i CO₂-utslipp med 11 000 tonn CO₂ hvert eneste år. Det er et betydelig bidrag.

Riksvei 7 mellom Oslo og Bergen har over halvparten av all trafikk som går øst–vest i Norge, den kommer til å bli den desidert korteste veien når alle tiltak er ferdig på plass på rv. 7. Mange har allerede døpt den for snarveien, og det er et godt navn.

Standarden på veien er og har vært et problem for næringslivet i dag, men vil med investeringen i Sokna–Ørgenvika bli vesentlig bedre. Det betyr økte muligheter for Hallingdal og Ringeriksregionen. Når Ramsrudhellinga er ferdig neste år, flytter vi maskinene. Det gjør at veien kan stå ferdig i 2014, og det er fornuftig av mange grunner.

Hallingdal er et av de mest attraktive turistområdene i Norge, som også representanten Helleland var inne på. Én av tre er sysselsatt i reiseliv og varehandel. Det å bygge Sokna–Ørgenvika betyr økte muligheter for reiseliv i denne regionen, som fremdeles har et altfor sesongbasert reiseliv. Vi har en ambisjon om at Hallingdal skal utvikle seg til å ha et reiselivstilbud som er mye mer på helårsbasis – det er betydelig å hente – og dermed er sommerturismen og den korte avstanden inn mot hovedstadsområdet helt avgjørende.

Finansiering av Sokna–Ørgenvika er mulig fordi denne regjeringen satser betydelig på investeringer i samferdsel, men også fordi en lokalt har vedtatt å stille garanti. Rosen min går i dag til kommunene og fylkeskommunene og ikke minst til folk i Hallingdal og Buskerud, som har avslørt populismen til Fremskrittspartiet. Vi har mange eksempler også andre steder i Buskerud på at tilslutning til bompengeprosjekter gir støtte og framgang ved valg. Folk avslører populismen til Fremskrittspartiet, og det er jeg glad for.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:01:45]: Dette er en god dag for mange trafikanter. Sokna–Ørgenvika, som vi nå snakker om, er et godt prosjekt. Det er vi alle i denne sal enige om.

Den strekningen vi nå snakker om, er en relativt smal veistrekning, og vi vet at det er mange ulykker her. Statistikken fra 1995 til 2004 er dyster. Det er totalt registrert 88 ulykker, med 161 personskader. 25 pst. av disse ulykkene er det personer innblandet i, og det er svært alvorlige ulykker, for det er møteulykker kombinert med at det er mange mennesker i hver enkelt bil. Dette gjør at det er en større andel skadde enn normalt på rv. 7. Nå får vi altså en mer trafikksikker vei, og det settes det stor pris på i hele Buskerud, men også av andre som ferdes på rv. 7.

Det er også en god dag for klimaet. 20 km kortere vei kan regnes om til antall liter bensin og diesel og redusert forbrenning. Det skal vi også ta med oss på en dag som i dag.

Så må jeg en liten visitt innom Fremskrittspartiet. Jeg har sittet og fulgt denne debatten, og i de innleggene som er blitt holdt i replikkordskiftet til statsråden, er det bompenger det har det vært fokusert på. Sågar må man drive med voksenopplæring for oss andre, som tydeligvis ikke har skjønt hva denne saken dreier seg om. Det er veldig tydelig at Fremskrittspartiet i denne debatten så langt har prioritert å framstille finansiering av denne strekningen. Dermed fokuserer man mindre på andre ting.

De er for prosjektet, men de ønsker at det skal finansieres på en annen måte. Fremskrittspartiet sier sågar at de har like mye penger som oss andre, men de ønsker å bruke pengene litt annerledes. De ønsker å bruke mer av oljefondet, ble det sagt. Ja, da er det vel pensjonistene, da, som får mindre penger til sjuende og sist, på grunn av Fremskrittspartiets bruk av penger der vi andre blir beskyldt for at trafikantene er med i et spleiselag.

Trafikanter er vi alle sammen i denne sal, tror jeg, og da er vi alle med på dette spleiselaget. Jeg tror ikke denne saken og andre saker er tjent med at vi driver voksenopplæring, men at vi er ærlige og redelige på det vi står for, og tar debatten der etter.

Ida Marie Holen (FrP) [14:04:42]: Framstegspartiet vart stifta i 1973, og var «et parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Framstegspartiet trengst så absolutt vidare.

Vegdirektoratet la fram den fyrste planen om Sokna–Ørgenvika i 1974. Vi som bur i Hallingdal, hadde klistremerke på bilen der det stod «Ja til Sokna–Ørgenvika» og «Nei til EEC». Å ikkje gje opp trur eg faktisk er ein av dei største styrkane hallingane har. Men likevel – det vert eit paradoks når det skal gå nesten 40 år frå nokon meiner vi skal byggje ein ny veg, til vegen faktisk vert bygd.

Finansministeren snakka litt i framlegget sitt til statsbudsjett om generasjonsavtalen. Med regjeringa sin mangel på satsing på infrastruktur treng vi ikkje tenkje på at vi skal bruke neste generasjon sine pengar: Éin generasjon – éin veg.

Gode vegar i eige land er både forsvarleg og fornuftig disponering av oljefondet, også for framtidige generasjonar. Nye Sokna–Ørgenvika er viktig for reiselivet i Hallingdal. Vegen er viktig for transportnæringa, og han er viktig for framtida til bedriftene i regionen og sjølvsagt for oss som bur der.

Norske bilistar betaler over tre gonger så mykje i skattar og avgifter på bil som det staten bruker på veg. Dei seks kommunane i Hallingdal og Buskerud fylkeskommune har slutta seg til bompengefinansieringa, ved Hallingporten Vegfinans. Kvar einaste gong bompengar har vore oppe, har vi i Framstegspartiet vorte hudfletta av andre parti. Men alle veit innarst inne at det er mogleg å byggje veg utan bompengar, vi kan berre sjå lite grann til nabolanda våre.

På veg hit ned til Oslo trefte eg ein av sambygdingane mine. Ho sa ganske enkelt: «Utan bompengar, ingen veg.» Skal vi få denne vegen, må vi faktisk betale for han sjølv. Kvar gong vi dreg nedover eller oppover dalen, skal vi måtte betale minst 63 kr. Det vert særs sure pengar. Det er slik at med dagens regjering ville det ikkje vore mogleg å få veg av ein slik storleik utan bompengar. Dette viser berre kor enkelt det er for den raud-grøne regjeringa å velte rekninga over på bilistane.

Vi meiner at bilistane må betale meir i bompengar enn det det faktisk kostar å byggje vegen. Dette meiner vi i Framstegspartiet er direkte uanstendig. Vegen skal koste 1,58 mrd. kr, bilistane skal betale 1,62 mrd. kr. Det mange kanskje ikkje veit, er at det kostar over 45 mill. kr berre å krevje inn alle desse bompengane.

Framstegspartiet har alltid støtta utbygginga av strekninga Sokna–Ørgenvika, sjølv om nokon i mitt eige dalføre hardnakka hevdar noko anna. Til orientering: Eg var også invitert til feiringa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.