Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Aspaker (H) [10:03:51]: (ordfører for saken): Stortinget har i dag til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet om hospiteringsordning for programfaglærere. Forslagsstillerne ber regjeringen utrede hvordan en kan utforme en nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfaglærere i videregående skole gjennom en hospiteringsordning.

Bakgrunnen for forslaget er ifølge forslagsstillerne å sikre at programfaglærere særlig tilknyttet yrkesfagene skal gis anledning til å følge sitt yrkes teknologiske fremskritt og få muligheter til å ta del i denne kompetanseutviklingen innenfor eget fag.

Tanken er at dyktige fagfolk som blir lærere i videregående opplæring, fortsatt skal kunne holde god kontakt med faget sitt. Engasjerte og oppdaterte lærere som får til tettere kobling mellom teori og praksis, er viktig for å motivere og inspirere elevene til økt innsats og legge grunnlaget for at flere fullfører det planlagte opplæringsløpet.

Kravene i arbeidslivet øker, og forslagsstillerne er opptatt av at skolen skal gi en utdanning som er så oppdatert og relevant som mulig. Nøkkelen til dette er en undervisning som bedre speiler utfordringene innenfor de ulike fagene og bransjene, og som gir elevene et mest mulig realistisk utgangspunkt den dagen man debuterer i arbeidslivet, enten det er som lærling etter to år i skole eller senere etter flere år på skolebenken. Forslagsstillerne etterlyser en konkret plan for en hospiteringsordning for programfaglærere som skal gjøre at elever i videregående opplæring møter lærere som er bedre oppdatert innenfor de fagene og bransjene de skal utdanne elevene til.

En samlet komité støtter forslagsstillerne i at mer aktiv utveksling av kompetanse mellom skole og arbeidsliv er veien å gå for at elevene skal stå best mulig rustet når de kommer ut i jobb. Mindretallet i komiteen, alle unntatt regjeringspartiene, støtter også selve forslaget.

Komiteen viser i sine merknader til neste års statsbudsjetts omtale av prosjektet Ny GIV, som skal bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Der fremgår det at Ny GIV bl.a. skal ivareta kompetanseutvikling for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæring.

Komiteen har også merket seg at kunnskapsministeren i sitt svar til komiteen sier seg enig med forslagsstillerne i at samarbeid skole–arbeidsliv er viktig for å utvikle lærernes kompetanse og oppdatere deres fagkunnskaper.

Komiteen er også kjent med at statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet vurdere et forslag fra HSH om en hospiteringsordning for lærere i næringslivet, og at det må vurderes nærmere hvordan en slik ordning kan innpasses i etterutdanning for lærere.

På Utdanningsdirektoratets hjemmesider er «Lærarar og instruktørar – kompetanse og rolle» omtalt spesielt under hovedemne Læreplaner og Prinsipp for opplæringa:

«Som tydelege leiarar skal lærarar og instruktørar skape forståing for formåla med opplæringa og stå fram som dyktige og engasjerte formidlarar og rettleiarar.»

Og videre:

«Kva kompetanse lærarane og instruktørane treng, må heile tida vurderast ut frå dei krava og forventningane som går fram av lov og forskrift, medrekna læreplanverket, og ut frå utviklinga i faga.

Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Lærarar og instruktørar skal også kunne oppdatere og fornye den faglege og pedagogiske kompetansen sin, blant anna gjennom kompetanseutvikling, medrekna deltaking i utviklingsarbeid.»

Det er tverrpolitisk enighet både om behovet for og nødvendigheten av kompetanseoverføring fra arbeidsliv til skole, og regjeringen har innenfor Ny GIV pekt på kompetanseutvikling for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæring som ett av flere aktuelle tiltak. Da melder det seg to spørsmål: Når forventes Utdanningsdirektoratets vurdering av HSH-søknaden å foreligge? Og hvor raskt ser kunnskapsministeren for seg at en hospiteringsordning for programfaglærere eventuelt kan iverksettes og prøves ut?

For øvrig er komiteens tilråding at representantforslaget vedlegges protokollen.

Til slutt vil jeg på vegne av mindretallet i komiteen ta opp forslaget.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Truls Wickholm (A) [10:08:33]: Undertegnede og regjeringspartiene har stor forståelse for tankene som ligger bak dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Fagopplæringen i Norge foregår dels i skole og dels i arbeidslivet som hovedregel. Det betyr at utveksling mellom de to er viktig for at fagopplæringen skal bli best mulig.

I skolen på yrkesfag jobber det hovedsakelig to typer lærere: programfaglærere og fellesfaglærere. Begge disse typene lærere vil kunne ha svært stort utbytte av en form for hospitering. Forslaget fra Fremskrittspartiet omhandler bare programfaglærere.

Programfaglærere har ofte praktisk bakgrunn fra de fagene de underviser i. Likevel har programfaglærerne behov for oppdatering av sin kunnskap om programfagene. Det er stor teknologisk utvikling innenfor alle fag. Fagarbeidere ute i bedrift får stadig påfyll av ny kunnskap for å håndtere utviklingen i faget. Det er det viktig at lærere også får. Men minst like viktig er det å se på behovet fellesfaglærerne har for en hospiteringsordning. Disse lærerne har ofte en akademisk bakgrunn, og de har behov for å gjøre seg kjent med de fagene elevene deres skal ha en framtidig yrkeskarriere i. Det at disse lærerne får økt innsikt i nye fagområder, gjør at de kan bli bedre lærere for sine elever.

Forslagsstillerne begrunner sitt forslag i kampen mot frafall. Det er en kamp regjeringen og de rød-grønne partiene her på Stortinget har på toppen av sin dagsorden. Derfor har regjeringen også lansert Ny GIV, en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Her satses det bredt. Noen av hovedpunktene er tettere oppfølging av svake elever, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, tiltak for å redusere fraværet til eleven, styrking av rådgivingstjenesten, mer relevant og praksisnær fag- og yrkesopplæring, samarbeid med partene i arbeidslivet om å skaffe flere læreplasser gjennom en ny samfunnskontrakt, styrking av oppfølgingstjenesten og samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og Nav for å nå ungdom som står utenfor både arbeid og utdanning.

Regjeringen trekker også fram hospitering i budsjettet, og der skriver den:

«I tillegg bør yrkesrettinga styrkjast ved at samarbeidet med arbeidslivet blir bygd ytterlegare ut. Aktuelle tiltak er å utvide tilbodet om elevbedrift og ungdomsbedrift og stimulere til hospiteringsordningar mellom lærarar og arbeidslivet.»

Og – ikke for å ødelegge spenningen rundt budsjettbehandlingen: Men dette støttes også av Arbeiderpartiet og de rød-grønne her på Stortinget.

Når Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke stemmer for forslaget til opposisjonen i dag, er det fordi vi oppfatter at regjeringen har den samme forståelsen som alle partiene her på Stortinget, nemlig at det er viktig med en yrkesretting og styrking av kompetansen til lærerne, og at regjeringen allerede jobber med dette og ser at hospiteringsordningen kan være viktig for å få til nettopp det.

Det er også viktig å forstå at kampen for økt gjennomføring i videregående opplæring ikke bare har ett svar. Det må jobbes med mange tiltak på ulike nivåer. Det er min mening at det er lite hensiktsmessig om Stortinget skal behandle hvert av disse tiltakene enkeltvis og oppdelt. Jeg mener det er bedre at regjeringen kan få muligheten til å se de ulike tiltakene i sammenheng, og det er jeg trygg på at regjeringen gjør. Regjeringen jobber nå med å gjennomføre den politikken som er veldig godt beskrevet i Utdanningslinja. Arbeiderpartiet mener det er den riktige måten å jobbe mot frafall i skolen på.

Vi støtter likevel intensjonene i forslaget og foreslår derfor at forslaget vedlegges protokollen.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:12:55]: Problematikken knyttet til frafall er mye debattert i det politiske landskap i dag, og svært mye i denne komiteen, noe som er utrolig bra. Jeg tror det er veldig viktig for skolesektoren og for samfunnet som helhet at det nå er tverrpolitisk enighet om de viktigste satsingsområdene, og det er jeg glad for at det er.

Vi har alle felles mål for skolen, men vi har ulike virkemiddel. Jeg tror et av de målene vi har, og det er intensjonen som ligger i dette forslaget også, nettopp er å heve kvaliteten hos programfaglærerne. Og jeg tror dette virkemidlet er noe vi felles kan gå sammen om.

Det er også tverrpolitisk enighet om at skolen er blitt for teoritung og oppleves som for lite praktisk for mange. Et av de viktigste tiltakene mot frafall er nettopp derfor å skape flere arenaer der de med gode praktiske egenskaper og evner skal få muligheten til å dyrke fram dette og være flink også på disse områdene. Og jeg er veldig glad for at det ser ut som om det også er politisk enighet på det feltet. Men jeg vil gjerne advare mot en liten ting. Jeg har registrert i debatten at det fra enkelte og fra enkelte partier kan virke som om man argumenterer for praktiske fag med at enkelte elever er svake i de teoretiske. Jeg mener at det ikke er derfor vi skal ha mer praksis. Jeg mener vi skal ha mer praksis nettopp på grunn av de praktiske fagenes egenverdi. Og det er der mye av problemet for de siste årenes utvikling ligger, tror jeg, nemlig at man snakker om praktiske fag for de teorisvake. Vi må løfte fram igjen statusen til de praktiske fagene, og både gjennom de tiltakene vi gjør og måten vi politikere snakker om dem på, framheve at praktisk kompetanse er like mye verd og like viktig som teoretisk kompetanse.

Programfagene i videregående skole skal sette elevene i stand til å utføre arbeid som en fullverdig arbeider i sitt yrke. Studieløpet gir teoretisk innføring de første to årene på skolebenken, for deretter å omgjøre teorien til praksis i arbeidslivet. Da er det en stor utfordring å sikre at elevene opplever sammenheng mellom det de lærer på skolen, og det de faktisk møter i bedriftene. Vi har to utfordringer her: En av dem, som jeg ikke skal gå inn på, er mangel på utstyr. Det må være moderne, tidsriktig utstyr for programfagelevene for at de skal få mulighet til å lære yrket sitt. Den andre – det vi diskuterer her – er at det er viktig at lærerne har oppdatert fagkunnskap på området. Vi vet alle – og det er blitt sagt sikkert fra alle partiene fra denne talerstolen det siste året – viktigheten av lærerens kompetanse og engasjement for elevenes læring, det er også viktig her. Veldig mange av lærerne på programfagene er utdannede fagarbeidere som har bygd på ekstra med pedagogisk utdanning. Da er det viktig at de får muligheten til, og får lov til, å følge den teknologiske utviklingen i sitt yrke. Det sier seg selv at å skifte lysrør på et gammelt svart-hvitt lysrør-tv på 1970-tallet er noe annet enn å skifte sikring på et 50 tommer plasma-tv i dag.

Derfor er det viktig at de får muligheten til å følge den faglige utviklingen. Og derfor ønsker vi i Fremskrittspartiet nettopp å legge til rette for en hospiteringsordning som gir lærere muligheten til å komme ut i bedriftene i en uke, to uker, kanskje en måned eller to, alt etter hva som er formålstjenlig, for å følge utviklingen, få lov å være med og utøve yrket sitt igjen med de nye virkemidlene, med den nye teknologien og de nye, moderne arbeidsmetodene. Når de da kommer tilbake, er vi for det første sikret at den kunnskapen læreren gir eleven og underviser eleven i, faktisk er den kunnskapen eleven trenger for å møte dagens arbeidsmarked. For det andre tror jeg det vil bidra til å skape mye større engasjement blant lærerne selv innenfor deres yrke og fagfelt, som også vil kunne smitte over på elevene. For det tredje tror jeg det er viktig fordi dette vil heve kvaliteten generelt sett i programfagene og i den videregående opplæringen.

Jeg vil gjerne takke kunnskapsministeren for det positive svaret hun ga i denne prosessen. Det er jeg utrolig glad for. Jeg er kjempeglad for at det ikke lenger er politisk mynt eller ideologiene, men at man ser på hva som faktisk vil fungere. Det er jeg veldig glad for, og jeg ser veldig blidt på det videre arbeidet med denne saken og med dette forslaget.

Aksel Hagen (SV) [10:18:09]: Tidsskriftet Plan og arbeid publiserte på 1990-tallet en artikkel som hadde tittelen «Med Plan skal Norge styres – av Staten». Jeg skal ikke røpe navnet på artikkelforfatteren, men det var en veldig godt skrevet artikkel. Ikke minst hadde den mange gode, kloke refleksjoner om at det kanskje kan bli for mye nasjonal planlegging i samfunnet med tilhørende byråkratisk aktivitet knyttet til å vurdere grad av måloppfylling osv. Og det kan ikke minst bli for mye «delhetsplanlegging»: at du tar opp bare en delproblemstilling og så lager et voldsomt nasjonalt planverk med utgangspunkt i det, et poeng som representanten Truls Wickholm var inne på i innlegget sitt som en kritisk refleksjon omkring det som her er foreslått. For den eneste uenigheten oss imellom i denne salen nå er jo om det trengs en nasjonal plan, eller om det ikke trengs en nasjonal plan. For en som har planlegging som profesjon, er det jo flott og vakkert at det ropes etter mer planlegging. Men, som sagt, ikke minst jeg synes at det kan bli for mange planer, det kan bli for mye planlegging, og det kan ikke minst bli for mye oppdelt fokus på noe som er en mer helhetlig interessant og viktig problemstilling. Det er litt pussig for meg at det i en tid der vi ellers problematiserer byråkratisering og vil prøve å gå i motsatt retning, er høyresiden som nå faktisk ber om en nasjonal plan.

Men når det er sagt: Dette er et viktig temaområde, ingen er uenig i det. Det er veldig bra på alle mulige måter at vi nå har en regjering som har tatt offensivt tak i dette og vil arbeide enda mer offensivt med det. Vi har også noen skoleeiere, fylkeskommuner, der ute som har drevet med dette en stund – ære være – og de melder tilbake at dette er bra, dette er viktig. Det jeg har fått av inntrykk, er at det er ikke så vanskelig å få lærerne ut, kanskje med unntak av bygg- og anleggsfag, for der er det mange små bedrifter som ofte har kortvarige prosjekt, og slik sett er det vanskelig å ta imot lærerne på en god måte. Det har vært noe vanskeligere å få folk inn – for å ta med den dimensjonen også – vi vil altså ha lærerne ut, men vi vil også ha folk fra næringslivet inn i skolelokalet og møte elevene. Det kan ha flere årsaker, men noe går nok på at det kan være litt skremmende å møte denne ungdomsgjengen. Det kan bli sett på som en litt tøff utfordring. Men de fylkeskommunene som har meldt tilbake til meg, har sagt at særlig det siste er så positivt. Da får du ikke bare en person fra næringslivet inn for å møte elevene, du får på mange måter med deg hele bedriften samtidig. Og det å få den tette kontakten med den bedriften er så positivt. I neste omgang er det da lettere å få elevene ut igjen. Det kan være knyttet f.eks. til faget prosjekt til fordypning, men det kan også selvsagt være knyttet til det å få en lærlingplass. Jeg vet at i hvert fall en av fylkeskommunene – jeg skal ikke nevne navn på den – funderer nå på et opplegg som går ut på at du prøver å koble det at programfaglærere skal ut i en bedrift, med nettopp faget prosjekt til fordypning, slik at eleven og læreren sammen går ut i bedriften og sammen får en god opplevelse der ute. Vi vet jo at når eleven er ute, skal av og til læreren stikke innom og høre hvordan det går, og slik sett ikke helt slippe eleven sin i den perioden. Dette er viktig, men det vil i enda større grad kunne fungere når læreren er ute og får denne hospiteringen samtidig med at eleven er ute. Da vil dette fungere enda bedre. De får en felles opplevelse der ute, de får en felles opplevelse som de kan ta med seg inn igjen senere. En får i enda større grad en tett kobling mellom skolen og læringsmiljøet inne i klasserommet og den bedriften eller de bedriftene som får gleden av å få læreren og eleven på besøk, og som i neste omgang får muligheten til selv å stikke inn i klasserommet og ta med sine erfaringer og sin kompetanse inn i undervisningssituasjonen.

Johannes Rindal (Sp) [10:22:58]: Det er slått fast mange ganger før, også i denne debatten, at læreren er den viktigste faktoren for læring. Dette gjelder på alle trinn og for alle utdanningsprogram, men vi har, som også forslaget påpeker, en ekstra utfordring på yrkesfaglige studieprogram, der frafallet blant elevene er størst.

Samarbeid mellom skole og næringsliv har lenge vært en viktig sak for Senterpartiet. Det er et poeng i seg selv at skolene spiller på lag med samfunnet rundt. Det er viktig for at elevene skal få kjennskap til ulike yrker og for å gjøre undervisningen spennende og relevant, og ikke minst er det viktig at lærerne i programfagene er oppdaterte i det faget de skal undervise i. Derfor er det gledelig at statsråden har en såpass offensiv inngang til spørsmålet. I oppfølgingen av Utdanningslinja skal mulighetene for hospitering ses nærmere på. HSH har et innspill som det jobbes videre med. Det blir også vurdert hvordan man kan innlemme en hospiteringsordning i systemet for etter- og videreutdanning, og satsing på kompetanseutvikling for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen ligger inne som en del av Ny GIV. Derfor er det mye som taler for at hospitering kan bli en viktig bit av kvalitetsutviklingsarbeidet i videregående skole framover.

For Senterpartiet er det en prioritet å styrke kvaliteten på undervisningen. Det hjelper ikke med flere lærere og flere timer dersom ikke undervisningskvaliteten bedres. Justeringen som nå er gjort av læreplanene, er også et viktig tiltak.

Til slutt: Det er noe merkelig å observere opposisjonens tro på at planer løser alle verdensproblemer. Nylig behandlet vi et forslag om en opptrappingsplan for etter- og videreutdanning, og vi har i dag et forslag til behandling om en nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfaglærere i videregående skole. Min erfaring som lokal- og fylkespolitiker er at antall planer ikke er et godt mål på politisk vilje, og det at vi stemmer imot forslaget, handler ikke om at vi er imot intensjonen, nemlig å gjøre fagopplæringen bedre og mer relevant, men det er altså slik at ulike modeller for hospitering følges aktivt opp framover gjennom de tiltakene jeg var inne på tidligere. Det er også et poeng, som representanten Hagen også var inne på, at skoleeiere i dag står fritt til å lage ordninger for dette – mange jobber godt med dette allerede i dag – der man kan finne gode lokale løsninger som er til nytte både for skole og næringsliv.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:02]: Det er en stor styrke for den utrolig viktige jobben vi holder på med for å sørge for at vi får ned frafallet i videregående opplæring og opp gjennomføringen, men også for å rekruttere flere til å ta yrkesvalg – vi vet at vi kommer til å ha et stort behov for flere dyktige fagarbeidere framover, og at vi er veldig sårbare hvis svensker og polakker skulle finne på å reise hjem igjen – at det er så bred politisk enighet og interesse og utålmodighet for at vi skal få til gode løsninger og gode resultater.

I St.meld. nr. 44 for 2008–2009, den som heter Utdanningslinja, omtales mulighetene for hospitering og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv som et godt virkemiddel for kompetanseutvikling. Hospiteringsordning og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv kan både bidra til å fremme samarbeid mellom skole og bedrift og gi nødvendig kompetanseheving for aktørene i fag- og yrkesopplæringen. På den andre siden kan dette være et tiltak som del av etterutdanning og kompetanseheving av aktørene i fag- og yrkesopplæringen. Både når det gjelder yrkesfaglærernes kompetanse og instruktørenes kompetanse, kan samarbeid om en hospiteringsordning være en god måte å få dette til på.

I Fafos rapport «Kompetanseutvikling gjennom hospitering. Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag» framgår det at grunnholdningen til hospiteringsordninger i skole og bedrift er positiv, og at lærere som har deltatt i hospiteringsordninger, mener at de har hatt et godt faglig utbytte. Undersøkelsen viser at ordningen er lite utprøvd og bærer lite preg av systematikk. Rapporten baserer seg på undersøkelser innenfor ett programområde, bygg- og anleggsfag, i videregående opplæring, men tilbakemeldinger fra sentrale bransjeorganisasjoner kan tyde på at dette også gjelder for andre fagområder. Blant annet har HSH, som flere har vært inne på, bedt om innføring av ordninger med hospitering for lærere i næringslivet.

Direktoratet har vurdert innspill fra HSH og Fafos rapport. På denne bakgrunn har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å starte utprøving av hospiteringsordninger hvor spesielt yrkesfaglærere og faglig ansvarlige i bedrift samarbeider om kompetanseheving.

Det er avsatt 2,5 mill. kr i 2010 til denne utprøvingen. Fylkekommunene er invitert til å søke støtte til utvikling av modeller og utprøving av hospiteringsordninger, slik at vi kan få erfaring med ulike ordninger. Jeg tar sikte på å videreføre denne satsingen i 2011 og evaluere den i 2012, slik at vi kan se på på hvilken måte vi kan gå videre og utvikle dette. Jeg tror det er en stor verdi hvis vi nå kan få litt forskjellige modeller og forskjellige erfaringer, i tillegg til det arbeidet som mange fylkeskommuner allerede gjør når det gjelder hospiteringsordninger. Det er den måten som også er kjernen i jobbingen med Ny GIV – et tett samarbeid med fylkene for å se på hvilke ulike tiltak vi kan sette i verk, og som har god effekt.

Som en del av satsingen i Ny GIV vil Kunnskapsdepartementet også bidra til en bedre yrkesretting av særlig fellesfagene i videregående opplæring. Det er avgjørende at vi klarer å få til det, ikke bare fordi det har stor betydning for motivasjonen at det er relevant, men det er også viktig for den kompetansen som lærlingene skal ha med seg som grunnlag når de går ut i bedriftene.

Formålet med utprøving av hospiteringsordninger er å utvikle og prøve ut ulike modeller og organiseringer for hospitering som kan inngå i en helhetlig etterutdanning. Det er viktig at vi nå klarer å få alle de aktivitetene som vi gjennomfører, alle disse forsøkene og erfaringene, inn i strategien for etter- og videreutdanning, slik at det blir et permanent system. Det er viktig med systematikk og langsiktig tenkning rundt dette. Det kan f.eks. dreie seg om å få faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglige nettverk.

Jeg ser at tiden min renner ut – jeg kunne ha snakket om dette på innpust og utpust veldig lenge. Men jeg har en oppfordring å komme med til forslagsstillerne, opposisjonen: Hvis opposisjonen ønsker å oversende dette forslaget, ønsker jeg å arbeide videre med intensjonene i det. Vi er i gang, og jeg oppfatter at det er en bred politisk enighet i Stortinget om hvor viktig dette er.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Aspaker (H) [10:31:39]: Jeg tillater meg noen kommentarer. Jeg er veldig enig med representanten Mette Hanekamhaug, som presiserte at det med praksisorientering og det å ha mer praksisnære fag ikke har noe med verken spesialundervisning eller tilrettelegging for svake elever å gjøre. Jeg tror alle elever, og fagene i seg selv, vil profittere på at man får til en konkretisering av fagene som gjør dem mer forståelige, og at det også kan motivere til mer innsats i noen av de fagene som for mange elever i dag fortoner seg som vanskelig tilgjengelige.

Så har jeg lyst til å si til representanten Truls Wickholm at jeg ikke er uenig i at også fellesfaglærerne gjerne må få en hospiteringsordning, men én plass må man jo starte. I dag har vi ikke noen systematikk og ikke noen ordninger som sikrer programfaglærerne, som faktisk har hatt en yrkesforankring på et eller annet tidspunkt. Jeg tror at det er der vi skal starte, og så skal vi også legge til rette for en videregående opplæring der programfaglærerne og fellesfaglærerne kan samarbeide tettere også om innholdet i fellesfagene, slik at de kan bli mer tilgjengelige og lettere for elevene å identifisere seg med.

Formålet med hospiteringsordningen er en skole som er bedre i takt med tiden, både når det gjelder arbeidslivets behov og når det gjelder den hverdagen som elevene lever i. Det er altså ikke sånn, Aksel Hagen, at forslaget innebærer et voldsomt, nytt nasjonalt planverk. Jeg vet ikke hva slags «planføtter» flere av representantene har stått opp med i dag, men vi snakker vel om en delstrategi til den strategien vi har, som heter Kompetanse for kvalitet, og som handler om videreutdanning for norske lærere? Det oppfatter jeg at også statsråden var inne på da hun mente at dette kunne være en del av det opplegget, og at det er der man ønsker å forankre dette. Så dette er ikke nye femårsplaner, verken i den ene eller den andre forstand, men det er snakk om å få satt ting litt i system. Statsråden var selv inne på det, at det er lite utbredt med hospitering, og det er lite systematikk. Selv om det finnes en del gode lokale eksempler, er det svært mange elever som møter lærere som ikke har mulighet til å hospitere, og som dermed kanskje ikke får så engasjerte og oppdaterte lærere som de skulle ønske. Så bakgrunnen for at saken står på dagens sakskart, er at vi ønsker en ordning som favner alle skoler og alle fylker. Derfor bør saken vies den største oppmerksomhet.

(Brannalarmen går.)

Presidenten: Da stanser vi midlertidig Stortingets møte. Alle bes om å gå ut av bygningen så snart som mulig.

Møtet ble avbrutt kl. 10.34.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 10.49.

Presidenten: Første taler er Mette Hanekamhaug, som har en taletid på inntil 3 minutter.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:50:05]: Enkelte har pekt på at selve planen er et problem. Men jeg mener det nettopp er viktig å få på plass en plan, fordi man ikke har fått etablert gode nok strukturer uten denne.

Jeg synes det er morsomt at representanten Hagen polemiserte litt om at det var høyresiden som ønsket planer. Da kan jeg slenge ballen tilbake og si at jeg synes det også er litt spennende at det var representanten Hagen som snakket mest om viktigheten av å knytte det private næringslivet til skolen igjen. Det viser bare at vi har veldig mange felles visjoner om skolen.

Videre: Representanten Rindal pekte på at veldig mange fylker har gode ordninger og jobber med dette fra før. Det vet vi, og det er bra. Men problemet er, som også kunnskapsministeren pekte på i sitt innlegg, at de likevel er lite utbredt. Derfor ønsker man å jobbe mer med det.

Men jeg synes det har vært en veldig god debatt. Veldig mye positivt har kommet fram. Jeg synes det ministeren legger fram her i forhold til forslaget, er veldig positivt. Jeg synes det ministeren viser til om å få erfaring fra ulike måter å gjennomføre ulike modeller på i ulike fylker, er veldig bra. Det er en veldig god idé. Jeg tror det vil bidra til å skape gode planer på lengre sikt for hvordan vi kan gjøre det tilpasningsdyktig i systemet – for lærerne, for næringslivet og de enkelte kommunene og fylkene.

Jeg opplever stor enighet rundt intensjonen bak forslaget. På bakgrunn av det som har kommet fram, både i ministerens svar tidligere i saksforløpet og her i debatten, ber jeg presidenten om at forslaget oversendes.

Presidenten: Da har representanten Hanekamhaug foreslått at forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendes regjeringen uten realitetsvotering.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:52:19]: Jeg er glad for at det forslaget oversendes, og så jobber vi videre med strategiene for hvordan vi kan få på plass dette – høster erfaringer og deler erfaringer – for å få et så godt system som mulig.

Jeg hadde bare noen kommentarer til det som har vært tatt opp av flere debattanter, som dreier seg om hvordan man ser på forholdet mellom praksis og teori. For min oppfating er at man kan jobbe praktisk med teori, at det finnes mange veier inn. Også i yrkesfagene kommer man til å ha behov for gode teoretiske kunnskaper. Mange av disse fagene utvikler seg veldig raskt, og det er veldig viktig at man ikke liksom demper forståelsen av hvor komplekse og krevende de kan være, og det henger også sammen med statusen til yrkesfagene. Men inngangen til teori trenger ikke å være akademisk, den kan være praktisk. Det som er avgjørende når det gjelder yrkesfagene, er at vi klarer å yrkesrette både fellesfagene og programfagene, gjøre dem relevante og knytte den teorien som det er behov for å ha – også når det gjelder yrkesfagene – tett til det som er motivasjonen til elevene og utførelsen av selve oppgaven og yrkene. Men som flere har vært inne på, er det en stor utvikling også på dette området. Det fagbrevet man tar i 2010, må man hele veien fylle på, og da er det selvfølgelig også slik at lærerne til de nye fagarbeiderne hele veien må ha påfyll, fordi yrkene utvikler seg så raskt.

Så med disse ord er jeg klar til å følge opp intensjonen i forslaget.

Presidenten: Det er bra.

Truls Wickholm (A) [10:54:28]: Jeg er veldig glad for at representanten Aspaker er enig i at det er viktig også å se på fellesfaglærerne. Jeg tror kanskje at det er særlig viktig – kanskje også med tanke på det som statsråden var inne på på slutten – å få gode praktiske innganger for teoretisk kunnskap. Når du kommer inn i skolen som lærer med utelukkende teoretisk akademisk bakgrunn, tror jeg det må være veldig nyttig å få den type hospiteringsordning for disse lærerne.

Og til mitt poeng igjen: Jeg tror dette arbeidet og koordineringsarbeidet gjøres best av regjeringen. Jeg blir ikke så imponert når Aspaker sier at et sted må vi jo starte. Det blir en litt for tilfeldig tilnærming til utdanningspolitikken for min del. Men jeg er også veldig glad for at alle nå ser ut til å ha en enighet om at det er viktig med god teoretisk basis for praktiske fag, men at utfordringen ligger i å finne de praktiske inngangene til det teoretiske.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.