Torgeir Micaelsen (A) [10:56:36]: (komiteens leder og ordfører for saken): President, jeg ser jeg har fått en halv times taletid. Det setter jeg pris på.

Presidenten: Ja, representanten har inntil en halv times taletid.

Torgeir Micaelsen (A) [10:56:47]: Jeg vil si bare helt kort innledningsvis at frivillig innsats, dugnad, er adelsmerket til det norske samfunnet. Trygge, inkluderende lokalsamfunn er avhengig av mange av disse menneskene som hver dag bidrar med frivillig innsats, og samspillet mellom frivilligheten og offentlig sektor – fellesskapet der – gjør at vi i større grad når mange av de målene vi har på tvers av partigrensene i Norge, enn uten den frivillige innsatsen.

Den saken som er løftet fram i dette representantforslaget, omhandler én del av hvordan vi kan bygge opp under frivillig innsats i Norge – den såkalte gavefradragsordningen. I fjor ga ordningen nærmere 2 mrd. kr i gaveinntekter til de 475 organisasjonene som ble omfattet av ordningen, og det utgjorde omtrent en fjerdedel av organisasjonenes inntekter. Det er altså betydelige summer vi her snakker om. Før jul i fjor fikk vi noen illevarslende beskjeder fra overvåkningsorganet ESA om at den norske fradragsordningen for frivillige gaver kunne være i strid med EØS-avtalen. Slik jeg vurderte det, iallfall den gang, sto vi da overfor noen valg. Enten kunne vi avvikle dagens ordning og erstatte den med en tilskuddsbasert ordning, det var én mulighet, eller at man måtte se for seg å kunne utvide ordningen til også å omfatte organisasjoner i hele EØS-området. Saken skapte stor debatt, og det var en omfattende dialog i flere måneder mellom regjeringen, Finansdepartementet og Kulturdepartementet på den ene siden og frivillig sektor, som var representert ved Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, osv. Før regjeringen hadde konkludert i sakens anledning, ble dette representantforslaget fremmet. Men før innstillingen ble avgitt, hadde regjeringen gitt sitt tilsvar, bl.a. på spørsmål fra undertegnede om hva man tenkte å foreta seg i sakens anledning. Og i statsbudsjettet for 2011 er det da forslag om at regjeringen utvider hele gavefradragsordningen i tråd med det som ESA anmodet norske myndigheter om. Derfor har vel saken fått en lykkelig løsning, og derfor er det også en enstemmig komité som slutter seg til representantforslaget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:33]: Som representanten Micaelsen sa, er frivillige organisasjoner en svært viktig del av det norske samfunnet, og for Senterpartiet er det særdeles viktig å videreføre tradisjonen og innsatsen der. Vi ser også at det fungerer godt som en del av den aktive integreringspolitikken som mange lokalsamfunn har.

Det som er spørsmålet her i dag, er forholdet mellom ordninga med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner og EØS-avtalen. Ved inngåelsen av EØS-avtalen ble det klargjort at EØS-avtalen ikke skulle fungere slik at den skulle føre til at vi måtte endre våre skatter og avgifter – skatte- og avgiftspolitikken var utenfor EØS-avtalen. Men vi erfarer jo at EØS-avtalen, som det ble sagt fra EØS-motstanderne den gangen, er en dynamisk avtale som utvikler seg slik at den går inn på stadig nye områder. Nå er den altså inne på området spørsmålet om vår ordning med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er lovlig i henhold til avtalen.

Som representanten Micaelsen sa, er det anført fra overvåkingsorganet ESA at vår ordning kunne være i strid med EØS-avtalen. Dermed kom en inn i en diskusjon om hva en skulle gjøre. Senterpartiet tar til etterretning den utvidelsen som vi nå går inn for. Men vi skal være klar over at det vi nå snakker om, er å gi skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner som har tilhold helt andre steder enn i det norske samfunnet og som skal stimulere frivillige organisasjoner i andre land, noe som sjølsagt ikke har den positive effekten på lokalsamfunnsutvikling og frivillig dugnadsarbeid som var hele intensjonen med ordninga da den ble innført. Dette vil sjølsagt i tida framover føre til – det er jeg rimelig sikker på – at vi får en rekke diskusjoner om hva verdige organisasjoner er innenfor dette området. Det kommer sikkert til å komme opp en rekke eksempler på organisasjoner som mener seg berettiget til det, og/eller organisasjoner som utfører arbeid som det er et betydelig konfliktnivå i det norske politiske miljø om det er rett skattemessig å stimulere. Vi beveger oss altså over på et område som i tida framover sikkert vil skape økt diskusjon.

Konklusjon: Senterpartiet aksepterer at EØS-avtalen er slik at regjeringa har fattet vedtak om å utvide ordninga, noe som går ut over den opprinnelige intensjonen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:02:57]: Dette er jo en ordning som ligger Kristelig Folkepartis hjerte nær, og som vi har kjørt fram i regjering og her i huset, med en viss motstand fra andre partier til tider. Men selve ordningen har nå fått allmenn tilslutning, og det er vi glad for.

Som saksordføreren nevnte, sto man i realiteten overfor to valg da ESA meldte seg på banen: Skulle vi skrote ordningen helt – da ble jo alle likebehandlet; alle ble like dårlig behandlet, for å si det på en annen måte – eller skulle vi utvide ordningen til at organisasjoner som også er innenfor EØS-området, og personer som gir til disse organisasjonene, kunne nyte godt av dette skattefradraget? Jeg er veldig glad for at regjeringen har havnet på det siste. Det gir noen kontrollutfordringer, det ser jeg, men jeg tror hovedparten av dem som vil gi, tross alt vil forholde seg til organisasjoner som har et feste her i landet. Så jeg synes ikke en skal problematisere det for mye før vi eventuelt ser i praksis at dette skaper problemer.

Hvorfor er det viktig at frivillige organisasjoner har denne muligheten ved at de får flere midler fordi personer gir penger, og gir mer penger når de får skattefradrag? Det er fordi dette er frie midler for organisasjonene. I en situasjon hvor svært mange av de frivillige organisasjonene opplever at veldig mange av deres midler som kommer fra det offentlige, bindes opp til prosjekter, og at de nærmest blir et støttehjul for det offentlige, er det svært viktig at denne ordningen består, som gir organisasjonene frie midler å bruke på det organisasjonene var ment for. Vi er tilfreds med dette.

Så må jeg forskuttere budsjettbehandlingen litt og si at vi ikke er tilfreds med at regjeringen foreslår en innskrenkning i ordningen ved å fjerne den for enkeltstående organisasjoner som ikke har en nasjonal overbygning. Det betyr at mange ulike organisasjoner og menigheter som er enkeltstående og frittstående, nå mister muligheten. Det må vi si er et skuffende forslag som har kommet fra regjeringen, og som jeg håper vi kan få gjort noe med i budsjettet.

Vi anbefaler innstillingen, og så tar vi en ny runde på det siste ved neste korsvei.

Gunnar Gundersen (H) [11:05:55]: Jeg skal også holde meg godt innenfor de 30 minuttene.

Jeg synes det er greit å konstatere at EFTA-beslutningen om at gavefradragsordningen var i strid med EØS-reglementet skapte betydelig usikkerhet innenfor frivilligheten. Vi vet alle at frivillig sektor er uhyre viktig i det norske samfunn. De gjør en fenomenal jobb på en rekke områder, innenfor idrett, omsorg, fattigdom – på de fleste områder. Man kunne egentlig vært forskånet for usikkerheten ved at man hadde gått ut mye tidligere med at ordningen burde vært endret. Derfor ble dette representantforslaget fremmet. Vi er veldig godt fornøyd med at det er løst i statsbudsjettet nå, og at usikkerheten er lagt på is.

Vi er også enig med foregående taler i at man må gjøre noe med at det ikke bare gjelder nasjonale organisasjoner, men den runden får vi ta når statsbudsjettet skal behandles, tror jeg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.