Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anette Trettebergstuen (A) [15:40:36]: (ordfører for saken): Stortinget klargjør i dag forvirringen rundt tolkningen av innsattes rettigheter i folketrygden og strammer inn lovverket for å unngå utilsiktet virkning.

Bakgrunnen for at vi nå har denne saken i Stortinget, er ulike oppslag i pressen for et års tid siden, der det kom fram at fanger fra EØS-området som soner i norske fengsler, blir ansett som medlemmer av folketrygden, ikke bare med rett til dekning av utgifter til helsehjelp under soning, men det trigget også en diskusjon om hvorvidt disse hadde rett til opparbeidelse av pensjonsrettigheter.

Det kom etter oppslagene relativt skarpe reaksjoner fra de fleste hold. Kriminelle som ikke er bosatt i Norge, og som kommer til landet og utfører kriminelle handlinger, skal åpenbart ikke opparbeide seg rett til ytelser de kan hente ut etter endt soning og utvisning. Det er åpenbart urimelig, og det strider mot folks rettsfølelse. Det er så enkelt som at det ikke skal lønne seg å begå kriminalitet. Man skal ikke tjene på at man har begått kriminalitet. Det er det vi i dag klargjør en gang for alle. Jeg er glad for at statsråden og departementet har gått raskt inn i sakene, og at vi nå kan vedta hva som skal være gjeldende praksis en gang for alle.

I dag klargjør vi at personer som ikke har annet enn kriminell tilknytning til Norge, heller ikke skal ha medlemskap i folketrygden under soning. Personen må ha vært medlem av folketrygden før soning, men retten til pensjonspoeng kan også falle bort når den enkelte får utvisningsvedtak.

Bare så det er sagt: Det er klinkende klart for regjeringen at så lenge utenlandske kriminelle sitter i norske fengsler og soner dom, skal de selvfølgelig ha rett til å få dekket nødvendige helsetjenester og akutthjelp, som alle andre. Det som derimot nå forhindres, er at de samme kriminelle under soning opparbeider seg rettigheter de kan hente ut etter endt soning. Alle i denne salen er enige om at kriminell aktivitet og utenlandske borgeres soning i Norge ikke skal lønne seg.

I innstillingen går opposisjonen også denne gangen lenger enn flertallet. Man problematiserer ikke bare innsattes rett til ytelser etter soning, men også under soning. Fremskrittspartiet foreslår sågar å ta fra utenlandske innsatte retten til dagpenger under soning. Innsatte i norske fengsler har jobbplikt under soning og mottar dagpenger for arbeid, opplæring, program eller andre tiltak. Her mener altså Fremskrittspartiet at utenlandske kriminelle skal arbeide side om side med norske kriminelle, men uten å få den samme betalingen. Det er fristende å kalle dette forslaget et forsøk på å vedtaksfeste sosial dumping. Det er fint lite rettferdig å frata utenlandske kriminelle de lommepengene de mottar under soning, som alle andre fanger også mottar.

Argumentet til Fremskrittspartiet er, slik jeg ser det, at dagpengesatsen de kan motta i norske fengsler sammenlignet med lønnsnivået i mange av hjemlandene til de kriminelle, er forholdsmessig høy. Jeg er sterkt tvilende til Fremskrittspartiets antakelser om at 56 kr i dagpenger i døgnet motiverer til kriminell atferd og et ønske om soning. Disse dagpengene er også ment til å dekke varer til bruk under soning. Det er fristende da å si at Fremskrittspartiet mener at utenlandske fanger bokstavelig talt skal leve på brød og vann, mens andre fanger kan motta dagpenger til å dekke utgifter til matvarer og andre varer til daglig bruk. For regjeringen er det heldigvis uaktuell politikk. Så lenge man oppholder seg i norske fengsler, skal man behandles likt, med de samme rettighetene og de samme pliktene. Fremskrittspartiet får selv redegjøre for sitt syn på at de innsatte i norske fengsler ved behov for både helsemessig behandling og dagpenger for aktivitetsplikt skal forskjellsbehandles på grunn av opprinnelsesland. Det er en usolidarisk praksis med sosial dumping i fengsler som regjeringen ikke støtter.

Robert Eriksson (FrP) [15:45:30]: (komiteens leder): Denne saken startet på mange måter for en god stund tilbake med oppslagene som var i Aftenposten den 6. januar i år. Aftenposten avslørte at utenlandske kriminelle som kom til Norge for å gjøre straffbare handlinger og fikk en straff på mer enn tre år, opptjente seg rettigheter i den norske folketrygden. Det fikk Fremskrittspartiet til å reagere, noe som gjorde at vi fremmet et representantforslag, som er behandlet tidligere i denne salen, om bl.a. endringer i folketrygdloven. I den forbindelse vil jeg gi ros til regjeringen. Jeg føler på mange måter at vår intensjon og vårt forslag fra den gangen på mange områder har blitt imøtekommet når det gjelder endringer av folketrygdloven, ved at man ikke lenger – etter at dette vedtaket i dag er gjort – kan tjene opp pensjonsrettigheter ved å sitte i norsk fengsel.

Jeg tror nok, som også saksordføreren var inne på, at de aller fleste opplevde det som ubegripelig at man hadde en situasjon i Norge der enkelte faktisk kunne gjøre grove kriminelle handlinger og tjene opp en pensjon og ta den med seg til sitt hjemland, hvis man var innenfor EØS-området, til f.eks. Bulgaria, en pensjon som faktisk var større enn en vanlig årslønn der. Så jeg er veldig glad for at man rydder opp i disse forholdene, og at man nå får en innstramming av lovverket.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det faktisk er åpninger i internasjonal rett til å forskjellsbehandle i forhold til utenlandske kriminelle som bare kommer til Norge med ett mål for øye – å gjøre en kriminell handling – og også i forhold til de som har hatt oppholdstillatelse i Norge tidligere gjennom arbeid og slikt, men har gjort en kriminell handling, og som da tilhører gruppe A, for å vise til innstillingen og brevet fra justisministeren. Man har faktisk mulighet til å forskjellsbehandle ut fra at man kan ha særskilt ansvar for egne borgere, som det står i den internasjonale retten. Jeg viser til at det har også regjeringen vurdert og sett på.

Vi i Fremskrittspartiet kunne, når vi nå har gått igjennom dette regelverket, tenkt oss at regjeringen også hadde utfordret EØS-reglementet på dette området. Hvor langt kan man egentlig gå i det å frata folk som har kommet hit for å utføre kriminelle handlinger, rettigheter? Det er jo engang sånn at de opererer ikke i et vanlig arbeidsmarked eller i en vanlig situasjon. Man har jo gjort noe som er straffbart ved å komme i den situasjonen at man er innsatt. Jeg syns det også forklarer en god del av de forslagene som vi fremmer.

Jeg er også glad for, og tror, at dette forslaget, innstillingen og det som regjeringen har lagt frem, vil bidra positivt til å begrense det vi omtaler som charterkriminalitet. Jeg tror også at vi fortsatt må holde et økt press på å få kjøpt fengselskapasitet i utlandet, som både justisministeren og Stortinget var opptatt av da vi behandlet et Dokument 8-forslag som gikk på dette temaet tidligere i år.

Videre kunne jeg også tenkt meg at man så på muligheten for å stramme til regelverket ytterligere, og sammenliknet med hvordan det er i andre land. Så vidt jeg vet, har man også strengere regler på dette området i bl.a. Danmark.

Med det tar jeg opp de forslagene som er inntatt i innstillingen, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) [15:50:32]: Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg. Jeg har lyst til å si at dette er en av de sakene der regjeringen, da saken kom opp, var veldig rask med å komme med en proposisjon. Den kom til Stortinget allerede i vår, og vi hadde da et ønske om å være imøtekommende, også overfor forslagsstillerne, og få det behandlet raskt. Men da hastet det plutselig ikke så veldig lenger. Det er litt underlig, og det er en del av det politiske spillet som jeg må innrømme at jeg liker mindre.

Det er i denne saken ryddet vekk en mulighet som nok ikke har vært brukt i særlig grad. Det har nok mest vært en teoretisk mulighet, men en urimelighet, som det har vært bred enighet om å fjerne. Så er det viktig i sånne saker å greie å forholde seg litt prinsipielt til de reglene som vi er forpliktet av internasjonalt, og de reglene som vi er forpliktet av ved at folk som er medlemmer av folketrygden og betaler inn, faktisk opparbeider seg noen rettigheter. Det mener jeg vi skal være ryddige på.

Det er klart litt ulik tilnærming her til kriminalpolitikk generelt sett. Noen mener at hvis man har så fæle forhold i norske fengsler at det liksom konkurrerer med det verste av de verste, så kanskje noen kriminelle blir skremt fra å begå kriminalitet i Norge. Dessverre, jeg deler ikke den troen. Jeg tror ikke det fungerer sånn, for det er ikke sånn at i land der de har skrekkelige soningsforhold og grusomme straffer, er kriminaliteten lavere enn i Norge. Slik fungerer det dessverre ikke. Derimot har jeg mer tro på det arbeidet som regjeringen har igangsatt, med å få flere til å sone i hjemlandet. Det er en viktig bit av det arbeidet vi gjør for å redusere presset på det norske fengselsvesenet og, sånn sett, plassere folk der de hører hjemme. Det mener jeg er en mye bedre strategi enn å legge seg på en kriminalpolitikk som skal være veldig forskjellig for de ulike kriminelle. Det kan jo være ulike meninger om ulike deler av det – hvem skal sorteres hit og dit, hvem skal ha grusom behandling, og hvem skal ikke ha grusom behandling. Jeg tror vi må holde oss til prinsipper der også, til det vi mener fungerer best med hensyn til kriminalitetsbekjempelse generelt, og at den type avskrekkingsmetode ikke virker. Jeg tror heller ikke at det er noen som kommer til Norge og begår kriminalitet for å få pensjon. Det å begå kriminalitet handler om vinning her og nå – mer kortsiktig enn som så. Men jeg er veldig glad for at vi har lukket den muligheten som har ligget i lovverket til nå, og at vi også gir regjeringen støtte til det arbeidet den gjør for å få økt bruk av soning i hjemlandet.

Geir Pollestad (Sp) [15:54:00]: At det skal lønne seg å arbeide, er et ofte brukt slagord for arbeidet i denne komiteen. Forbrytelser skal ikke lønne seg. Det er derfor gledelig at vi nå får ryddet opp i den åpenbart urimelige rettstilstanden når det gjelder fortolkningen av folketrygdloven § 2-1 første til tredje ledd.

Jeg vil også benytte anledningen til å komme litt inn på Fremskrittspartiets syn på straff. Jeg siterer fra innstillingen:

«Disse medlemmer mener det er sterkt betenkelig at kriminell virksomhet fremstår som risikofri all den tid det fremstår som mer lukrativt å sone en dom i Norge enn å leve vanlig i hjemlandet.»

Jeg mener det er et grunnleggende prinsipp at vi i norske fengsler skal behandle mennesker likt, uavhengig av nasjonalitet. Fremskrittspartiet ber i sitt forslag om at man skal starte med en avvikling av ordningen med dagpenger til innsatte med utenlandsk statsborgerskap. Jeg skulle svært gjerne hatt informasjon om hvilken formuesoppbygging innsatte i norske fengsler har, enten de nå er norske eller utenlandske. Jeg tror nemlig ikke det er svært mye.

Når Fremskrittspartiet i sin merknad sier at det er mer lukrativt å sone en dom i Norge enn å leve i sitt eget hjemland, ja så harmonerer det svært dårlig med Fremskrittspartiets krav om lengre fengselsstraffer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:55:38]: Kristeleg Folkeparti er veldig glad for dei endringane som kjem her, fordi tolkinga av folketrygdlova har vore uheldig. Det er eg glad for at me kan gjere noko med.

Kristeleg Folkeparti tok opp spørsmålet i den munnlege spørjetimen i januar i år. Eg var veldig glad for den responsen som regjeringa kom med med ein gong. Den gongen var det justisministeren som svarte, men òg arbeidsministeren har levert eit godt arbeid.

Karin Andersen går til angrep på opposisjonen fordi me valde ikkje å behandle saka før sommaren. Der vil eg seie meg sterkt ueinig. For Kristeleg Folkeparti sin del kunne me gjerne ha hastebehandla saka før sommaren, for saka var i statsråd 28. mai i år, og me hadde tre veker på oss for å behandle ho. Men ein visste at Framstegspartiet hadde ønske om å fremme andre forslag, forslag som eg er ueinig i, men eg har respekt for at dei hadde behov for å gå gjennom saka på ein betre måte. Derfor vil eg ta avstand frå at dette handlar om populisme, og at det er ein del av det politiske spelet. Me ønskte endringane, men hadde òg respekt for Framstegspartiets behov for meir tid.

Dette handlar jo om menneske som oppheld seg ulovleg i Noreg, og som rett og slett opptener seg rettar. Ein såg eksempel på at om ein hadde sona eitt år, ville ein få ein førtiandedel av minstepensjonen. Om ein gjorde grovare kriminalitet og var så «heldig» å få tre års fengsel, ville ein få rettar som kunne kome til utbetaling i form av alderspensjon, og kanskje òg uførepensjon eller pensjon til etterlatne. Det er ikkje riktig. Det var urimeleg, og det strir mot folks rettsfølelse. Derfor er det viktig at ein får desse endringane på plass.

Eg synest òg det er viktig å presisere at ein må ta andre grep i tillegg til dei ein gjer i denne saka. Ein må fortsetje arbeidet med å få fleire til å sone heime. Soningsoverføringar er viktig. Kristeleg Folkeparti ønskjer at dei som er ulovleg i Noreg, helst skal sendast heim og sone i utlandet. Der ein ikkje har desse avtalene på plass, er sjølvsagt ikkje det mogleg. Men dette arbeidet må ein fortsetje med.

Så har eg behov for å seie til saksordføraren frå Arbeidarpartiet at Kristeleg Folkeparti er ein del av opposisjonen. Sjølv om det kanskje er ønskjeleg å ha Kristeleg Folkeparti med på laget, er me ikkje det. Derfor vil eg presisere at Kristeleg Folkeparti går ikkje inn på dei merknadene eller forslaga som saksordføraren viste til i sitt innlegg. For Kristeleg Folkeparti er det heilt nødvendig – samtidig som ein gjennomfører desse endringane – at ein òg sikrar nødvendig helsehjelp for dei menneska som er ulovleg i Noreg, og som sonar ein dom. For Kristeleg Folkeparti er det heilt riktig at dagpengane er dei same uavhengig av kva for etnisk bakgrunn ein har. Derfor vil eg òg presisere at dagpengane er tilpassa norske forhold. Det er dei same kostnadene ein har om ein er ulovleg i Noreg, eller om ein skal tilbake i samfunnet. Eg vil gjerne i denne samanhengen tilføye at for Kristeleg Folkeparti kan det vere riktig i andre tilfelle – når ein ser på korleis soningsforholda skal vere – at ein ser at det er nokre menneske som skal ut i det norske samfunnet, og dermed har andre behov enn dei menneska som skal sendast tilbake til heimlandet. Men det går på andre forhold enn akkurat dei økonomiske i dette tilfellet.

Så må eg berre seie at eg synest komitébehandlinga har vore god. Eg synest me har gjort dette på ein riktig måte. Me har teke den tida me treng, og me får på plass endringar som er viktige.

Kristeleg Folkeparti vil stemme imot Framstegspartiets forslag. Me ser fram til at ein no får på plass endringar som gjer at ein må vere medlem av folketrygda før soning. Ein sikrar samtidig nødvendige helserettar under soning. Så skal regjeringa fortsetje å jobbe – og her vil det vere eit ytterlegare press frå Kristeleg Folkeparti – med å få endå fleire soningsoverføringar.

Statsråd Rigmor Aasrud [16:00:00]: Denne saken har vist betydningen av presise regler om medlemskap i folketrygden. Medlemskapet er inngangsbilletten til ytelser etter folketrygdloven. Også ytelser etter andre lover, som barnetrygdloven, knytter seg direkte eller indirekte til reglene om medlemskap.

Personer som ikke har annen tilknytning til Norge enn kriminell aktivitet, har fått helsetjenester under soning ved en utvidet tolkning av reglene om medlemskap som bosatt. Dette har ført til at det også har oppstått spørsmål om f.eks. opptjent rett til pensjon.

Lovforslaget som behandles i dag, innebærer at mulighetene for ulik tolkning på dette punktet fjernes en gang for alle. Etter forslaget vil personer som bare kan vise til kriminell aktivitet i Norge, ikke under noen omstendigheter få medlemskap i trygden under soning. De sikres imidlertid fortsatt dekning av helsetjenester, forutsatt at utgifter ikke dekkes av andre ordninger eller av vedkommendes egne midler. Denne begrensningen er ny, og vil særlig være aktuell for personer som er omfattet av trygdeordninger i et annet EØS-land.

Etter forslaget er det et vilkår for medlemskap under soning at han eller hun var medlem i trygden på vanlig grunnlag før soningen tok til. Retten til pensjonsopptjening under soning skal imidlertid falle bort når den innsatte utvises fra riket på grunn av alvorligheten i de straffbare handlingene. Dette inntrer når det treffes endelig vedtak om utvisning. Dersom vedtaket treffes midt i soningen, eller eventuelt etter at soningen er avsluttet, skal utvisningen likevel medføre at det ikke anses opptjent pensjon i noen del av fengselsoppholdet.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet har fremmet forslag bl.a. om at den innsatte ved utvisning skal fratas medlemskap i trygden. Lovforslaget innebærer at det er dette som faktisk og praktisk skjer, idet pensjonsopptjeningen er den vesentligste delen av medlemskapet for den innsattes egen del. Ytelser som den innsatte hadde rett til før soning, vil allerede etter gjeldende regler falle bort under fengselsoppholdet.

Et annet viktig spørsmål gjelder ytelser til den innsattes familiemedlemmer i hjemlandet etter EØS-reglene. Det er en underliggende forutsetning for lovforslaget at slike ytelser skal stoppes når det foreligger utvisningsvedtak. Det vil imidlertid ikke være aktuelt med tilbakekreving av allerede utbetalte ytelser.

På begge disse punktene er spørsmålet om forståelsen av EØS-regelverket det sentrale, og våre nasjonale regler vil i alle tilfeller bli overstyrt av reguleringen innenfor EØS. Det er imidlertid ikke truffet noen endelig konklusjon med hensyn til forholdet til EØS, slik at det eventuelt kan være mulig å avskjære medlemskap og norske ytelser også på et tidligere tidspunkt enn utvisningsvedtaket. Det gjør det lite hensiktsmessig å låse norske regler til bestemte tolkninger. Det vil likevel bli vurdert å supplere reglene med en direkte bestemmelse om bortfall av den innsattes medlemskap i tråd med forslaget fra Fremskrittspartiet.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om bortfall av retten til dagpenger fra fengselsvesenet, vil jeg framheve at alle domfelte, uansett statsborgerskap, har en aktivitetsplikt når de oppholder seg i fengsel. Dette er slått fast i straffegjennomføringsloven, som videre gjør det klart at aktivitetsplikten kan bestå av arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring, program eller annen aktivitet som er egnet til å motvirke ny kriminalitet.

Alle innsatte, uavhengig av statsborgerskap, mottar dagpenger når de er i fengsel. Dagpengene skal dekke de daglige utgifter til toalettartikler og annet daglig forbruk. Ordinær dagpengesats er 56 kr i 2010. Det er ikke aktuelt å utelukke grupper fra dagpengeordningen som følge av statsborgerskap.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [16:04:40]: Bare for å få oppklart det, og jeg skal være den første til å innrømme at det kan hende at jeg har misforstått noe: Jeg oppfatter altså regelverket, slik regjeringen legger det frem, at i de tilfeller der man treffer vedtak om utvisning, vil man miste pensjonsopptjening, også om man tilhører gruppe A, for den perioden man sitter inne. Hva skjer da i tilfeller der man har gjort en kriminell handling, og det blir truffet vedtak om utvisning, og det går flere år før utvisning skjer, også etter soning? Man befinner seg fortsatt i Norge. Mulla Krekar er et eksempel på det. Tjener man da fortsatt opp pensjonsrettigheter etter soningen? Er det kun i soningsperioden man mister sine rettigheter? Kan man tjene opp rettigheter videre i de årene man venter på å bli uttransportert?

Statsråd Rigmor Aasrud [16:05:36]: Det spørsmålet som her reises, er jeg på stående fot ikke i stand til å svare på, så det vil jeg komme tilbake til. Jeg klarer ikke helt å se hvilken av paragrafene i folketrygdloven de som oppholder seg i Norge etter at et utvisningsvedtak er gjort, uten at det er effektuert, kommer inn under, og om man opptjener pensjonsrettigheter i den perioden. Der må jeg få lov til å komme tilbake til spørsmålsstilleren på et senere tidspunkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er dermed over. Møtet blir satt igjen kl. 18.

– Møtet er hevet.

Møtet ble avbrutt kl. 16.07.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 5 på dagsorden nr. 20.

De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Robert Eriksson (FrP) [18:00:40]: Jeg har bare lyst til å komme med en kort bemerkning til representanten Karin Andersens innlegg. Hun nevnte begrepet «politisk spill» fordi vi i utgangspunktet ikke var opptatt av å få saken behandlet før sommeren, og fordi vi syntes det var greit, da sommeren kom, at det ble til høsten. Dette er ikke snakk om politisk spill. Saken passerte statsråd 28. mai. Den ble lagt frem i Stortinget 21. mai og kom til komiteen 1. juni. Vi hadde åtte dager på oss til å ferdigbehandle den for at den skulle rekke to behandlinger i Stortinget – fordi det var en lovsak – før sommeren. Det syntes Fremskrittspartiet var for kort tid. Derfor ønsket vi – når man skal gjøre konkrete, grundige lovendringer – litt mer tid for å gå grundigere til verks i forhold til de foreslåtte paragrafene. Og jeg synes, med respekt å melde, at det blir litt søkt å bruke en sånn type argumentasjon i en debatt der vi i utgangspunktet er enige alle sammen.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:01:47]: La meg benytte anledningen til å svare på et spørsmål jeg fikk fra representanten Robert Eriksson før pausen, som gjaldt personer som hadde gjennomført soning og fått utvisningsvedtak – om disse personene opptjener rettigheter til trygd og pensjon i tiden etter at fengselsoppholdet er avsluttet og fram til man blir utvist. Jeg kan svare: Det gjør de ikke.

Karin Andersen (SV) [18:02:21]: Da jeg fant grunn til å påpeke dette, var det fordi historien ikke starter med dette lovforslaget – historien starter jo med et Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet, der man altså ber regjeringen snarest foreta de nødvendige lovendringer. Da saken ble behandlet i Stortinget, lovte regjeringen å komme så fort som mulig. Men det var ikke nok for opposisjonen – det skulle vedtas snarest mulig. Og hvilke lovendringer man da tenkte seg, visste man ikke – det viser debatten, hvis man går tilbake til den. Derfor var det jo et ønske – trodde vi – at vi skulle få behandlet denne saken fort. Vi er enige! Det er derfor jeg tillater meg denne lille antydningen om at det er et visst politisk spill i noen av disse sakene. Og jeg skulle ønske at når regjeringen er imøtekommende i forhold til de forslagene som blir reist – sier at vi skal komme så fort som mulig – kunne man kanskje slutte seg til det og avvente den behandlingen som regjeringen foretar. For det er mange vanskelige problemstillinger ved f.eks. denne saken som ikke var klarlagt da forslaget til Fremskrittspartiet ble fremmet – og som de andre opposisjonspartiene i Stortinget den gangen sluttet seg til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.