Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Steinar Gullvåg (A) [18:04:53]: (ordfører for saken): Siden fornyingsministeren er settestatsråd i denne saken, kan det passe å vise til en setning i komitéinnstillingen – nemlig der komiteen peker på at den foreliggende lovproposisjonen er uttrykk for kompleksiteten i trygdesystemet.
Jeg må tilstå at jeg i saksordførerarbeidet med proposisjonen har vært nødt til å søke eksperthjelp i forsøket på å forstå proposisjonens innhold og den sammenheng de ulike korrigeringene og presiseringene går inn i. Nå kan det selvfølgelig anføres at undertegnede ikke har så lett for det. Jeg våger imidlertid den påstand at jeg i så fall deler skjebne med flere av mine komitékolleger. Det heter seg som kjent at Stortinget representerer et gjennomsnitt av det norske folk, selv om det neppe er noe absolutt krav. Følgelig vil jeg tro at pensjonssystemet neppe er særlig lettere tilgjengelig for folket enn for folkets representanter.
Nå, en og en halv måned før innføringen av et helt nytt pensjonssystem, er det naturlig at folk lurer på hvordan de skal innrette seg. Derfor ringer de, sender SMS eller e-post til stortingsrepresentanter, som de antar kan opplyse dem om alle forhold, slik at de kan treffe sine pensjonsvalg. All valgfrihet har som kjent sin pris. Standardsvaret er å vise til Nav, som har høy beredskap på dette området for tida. Men heller ikke Nav har full klarhet i alle forhold, fordi Stortinget fortsatt behandler forslag til endringer, korrigeringer og presiseringer som har betydning for våre pensjonsforhold. Noen av disse vedtakene skal vi gjøre i dag. Det gjelder f.eks. pensjonsgrunnlaget.
Til opplysning føler jeg meg beføyet til å gi følgende redegjørelse, som ikke er suget av eget bryst, men som jeg vil tro holder for enhver rett:
Det foreslås i proposisjonen at trygdetid til og med siste kalenderår som sist ble lignet, legges til grunn når pensjonen skal beregnes (på uttakstidspunktet) jf forslagene til paragrafene 3–5 nytt sjuende ledd og paragrafene 20–10 nytt tredje ledd i folketrygdloven. Trygdetid for senere tidsrom blir medregnet i alderspensjonen med virkning fra januar året etter at skatteligningen for det aktuelle året foreligger, se paragraf 19–13 første ledd og paragraf 20–17 første og tredje ledd i folketrygdloven. Ved omregningen benyttes forholdstall/delingstall som sikrer at den enkelte ikke taper på det. Fordi trygdetid opptjenes på grunnlag av botid mellom 16 og 66 år, vil de aller fleste ha full trygdetid (40 år) selv om bare tidsrom til og med siste kalenderår som sist ble lignet, medregnes når pensjonen beregnes. For disse vil forslagene ikke ha praktisk betydning.
Nettopp, hvilket også er felt ned i innstillingen!
Stilt overfor slike innlysende forklaringer føler jeg meg hensatt til samme situasjon som forfatteren Diderik Fromm jr. i Norsk Dusteforbund, som ved et tilfelle utbrøt: Før mente jeg mer enn jeg forsto. Nå forstår jeg ikke hva jeg mener.
Hensikten med det nye pensjonssystemet var bl.a. å gjøre det enklere og mer forståelig. I en situasjon og i en periode der vi skal kombinere gammelt og nytt pensjonssystem, vil vi trolig komme til å oppleve at gamle og nye bestemmelser slår hverandre i hjel. Særlig gjelder det sinnrike samordningsregler som etter hensikten skal avvikles den dagen det nye pensjonssystemet fullt ut er faset inn. Det vil imidlertid ta tid. Det betyr naturligvis at vi kontinuerlig må ha øye for forenklinger og forbedringer – og jakte på dem. De lovendringene vi gjør i dag, er neppe de siste i så måte.
Robert Eriksson (FrP) [18:09:45]: Vi behandler, som saksordføreren var inne på, en tilpasning av den nye pensjonsreformen og nye regler.
Det er riktig som saksordføreren sa, at kompleksiteten er forholdsvis stor – saken er vanskelig, og ikke minst er den uoversiktlig. Jeg synes det er svært gledelig at også representanter fra regjeringspartiene nå innser det. Allerede i 2007, da vi behandlet ny alderspensjon, påpekte faktisk undertegnede disse forholdene – at dette ville det bli umulig å forstå, nettopp fordi man startet i feil ende, med å begynne med alderspensjon, og at alle de andre lovene som skulle tilpasses selve grunnmuren i pensjonssystemet, ikke var klarlagt, ikke stadfestet, og heller ikke vurdert. Da ville en følge av det faktisk bli det komplette kaos, noe som man også nå ser flere tilfeller av.
Fortsatt har vi mange overgangsordninger, og det blir spennende å se hvordan de fremtidige datasystemene i Nav – for der er det store utfordringer – skal klare å takle disse overgangsordningene. Spesielt for aldersgruppene fra 1953 og frem til 1962, der man skal begynne å blande to pensjonssystem sammen, og der det blir en gradvis overlapping, skal det bli artig å se hvordan dette i praksis lar seg løse, og hvordan disse datasystemene, som ikke i dag snakker sammen, skal begynne å snakke sammen i et mer komplisert overgangsregelverk.
I tillegg ser vi at man ikke har fått på plass permanente regelverk for ny uføretrygd. For korttidsytelser er heller ikke et permanent regelverk på plass, så det er mange uavklarte spørsmål igjen ennå. Jeg er glad for den erkjennelsen som også saksordføreren kom med, at han ikke lenger helt forstår hva han mener. Det er jo en viktig erkjennelse, iallfall for oss i opposisjonen, å ta med oss videre, for jeg tror det er veldig mange som er i den situasjonen at man ikke helt skjønner konsekvensene av den nye pensjonsreformen og de nye reglene.
Men jeg registrerte også at representanten Gullvåg i Dagbladet på søndag lovte at han skulle rydde opp. Jeg lurer da på: Hva skal Gullvåg rydde opp i, og hvordan? Hvilke konkrete forenklinger, hvilke endringer i eventuelle overgangsregler, hvilken framdrift i de sakene vi skal behandle, er det som skal til for at man skal oppnå de resultatene som representanten Gullvåg sa han skulle gå i bresjen for, i Dagbladet på søndag? Det innlegget som representanten nylig holdt, vitner iallfall ikke om noen opprydding. Det vitner vel mer om at man erkjenner at dette har man ikke helt oversikt over. Man skulle gjerne ha ønsket at man kunne ha flyttet brikkene tilbake til start, og begynt på nytt og gjort det i riktig rekkefølge.
Med det vil jeg bare tilkjennegi at Fremskrittspartiet har vært det eneste partiet som har gått imot ny pensjonsreform. Vi stemmer da også naturlig nok imot de forslagene som er fremlagt her i dag.
Presidenten: Da har representanten Robert Eriksson gjort oppmerksom på at Fremskrittspartiet stemmer imot innstillingen.
Statsråd Rigmor Aasrud [18:13:49]: Fra 1. januar er det mulig med fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Det innføres levealdersjustering av pensjoner, og årlig regulering av pensjoner løsrives fra folketrygdens grunnbeløp. Fortsatt vil pensjonistene være sikret en økning i kjøpekraften.
De første årene fra 2011 vil nye alderspensjonister få beregnet pensjonen sin etter gjeldende opptjeningsregler. De første utbetalingene av alderspensjon opptjent etter nye opptjeningsregler, dvs. alleårsopptjeningen, skjer fra 2016.
Arbeidet med pensjonsreformen har nå pågått over flere år. Stortinget vedtok lov om ny alderspensjon våren 2009 og har senere vedtatt nye regler for AFP i privat sektor og nødvendige tilpasninger i reglene for pensjon til gjenlevende ektefelle, forsørgertillegg og alderspensjon ved visse institusjonsopphold. I arbeidet med å implementere de nye reglene har det vist seg nødvendig å foreta visse presiseringer, utfyllinger og opprettinger i det allerede vedtatte regelverket. I denne proposisjonen foreslås det derfor visse lovtekniske justeringer i reglene som skal tre i kraft fra nyttår.
I tillegg foreslås det en endring i reglene for pensjon til gjenlevende ektefelle. Dagens AFP og pensjon til gjenlevende ektefelle er i dag ytelser som utelukker hverandre, da begge er pensjoner som gis til livsopphold. Fra 2011 er AFP i privat sektor gjort om til et livsvarig påslag til alderspensjonen. De fleksible reglene for alderspensjon innebærer bl.a. at man når som helst kan stanse uttaket. Uttaket av AFP kan imidlertid ikke reverseres og vil løpe videre selv om alderspensjonen er stanset.
Personer som ikke lenger har alderspensjon, vil kunne ha rett til pensjon til gjenlevende ektefelle. Det ville være urimelig om det løpende AFP-påslaget, som kan utgjøre små årlige beløp, skulle stå i veien for vedkommendes rettigheter som etterlatt. Vi foreslår derfor at AFP-påslaget ikke skal avskjære retten til pensjon som gjenlevende ektefelle, men at påslaget skal reguleres som en inntekt som bør inngå i inntektsprøvingen av etterlattepensjonen på samme måte som bl.a. arbeidsinntekt, sykepenger og dagpenger.
Jeg er svært fornøyd med at flertallet støtter forslagene. Dermed er vi et viktig skritt videre i arbeidet med å få på plass de nødvendige tilpasningene til en fleksibel alderspensjon fra 2011.
Jeg har registrert representanten Gullvågs bemerkninger om kompleksitet og et kanskje noe krevende lovspråk. Mitt departement, der jeg er til vanlig, har ansvar for «Klart språk i staten». Jeg tror vi på mange områder også kunne jobbe litt med språket i en del av lovene våre, slik at det kunne være lettere å forholde seg til dem i ettertid. Så jeg tar med meg de bemerkningene videre.
Presidenten: Det høres betryggende ut, synes presidenten.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 735)
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i folketrygdlova mv.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse endringane gjerast:
I oversynet over korleis lova er bygd opp skal desse endringane gjerast:
Teksten «Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering» skal endrast til:
Kapittel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
Teksten «Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring» skal endrast til:
Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader
Teksten «Kapittel 20 Administrative organer» under del VII skal flyttast til del VI etter kapittel 19 og endrast til:
Kapittel 20 Ny alderspensjon
§ 3-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9.
§ 3-3 nytt åttande ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar hvor ektefellenes samlede pensjon består av både uførepensjon og alderspensjon.
§ 3-5 nytt sjuande ledd skal lyde:
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Noverande sjuande til åttande ledd blir nye åttande til niande ledd.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 19-3 skal lyde:
§ 19-3 Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.
Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det
Minste pensjonsnivå etter § 19-8 og pensjonstillegg etter § 19-9 beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter. Det samme gjelder ektefelletillegg og barnetillegg etter §§ 3-24 og 3-25.
Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd, § 3-9 tredje ledd og § 19-8 sjuende ledd.
Ved endring i medlemskap som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes. Departementet gir forskrifter med nærmere regler om omregning.
I innhaldslista til kapittel 20 skal nytt åttande strekpunkt lyde:
Noverande åttande til attande strekpunkt blir nye niande til nittande strekpunkt.
§ 20-4 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-5 nytt tredje punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-6 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, herunder hva som menes med sammenhengende periode i første ledd.
§ 20-7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
§ 20-7 a nytt sjette ledd skal lyde:
Ved beregninger etter paragrafen her skal det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret legges til grunn.
Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd.
§ 20-8 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn for opptjeningen.
Noverande første punktum blir nytt andre punktum.
§ 20-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Trygdetid medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Noverande tredje til fjerde ledd blir nye fjerde til femte ledd. Tilvisinga i nytt femte ledd andre punktum skal endrast frå tredje til fjerde ledd.
II
I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) skal desse endringane gjerast:
I endringa av innhaldslista til kapittel 19 skal fjortande strekpunkt lyde:
§ 19-5 nytt andre ledd skal lyde:
Pensjonspoeng etter §§ 3-13, 3-14 og 3-16 medregnes i tilleggspensjonen fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig. Trygdetid medregnes etter reglene i § 3-5.
Noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 19-8 skal lyde:
En person som har minst 40 års trygdetid, se § 3-5, har rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år. Er trygdetiden mellom 3 og 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. Det kreves minst 3 års trygdetid for rett til et minste pensjonsnivå ved 67 år.
Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år for ugradert pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon. Satsene for minste pensjonsnivå i paragrafen her gjelder uavhengig av når alderspensjon ble innvilget.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter kapittel 4 i AFP-tilskottsloven.
Ordinær sats ytes til samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og til personer som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter kapittel 4 i AFP-tilskottsloven.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy sats til personer som nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboeren har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som ikke overstiger to ganger grunnbeløpet og ektefellen eller samboeren ikke mottar avtalefestet pensjon fra offentlig pensjonsordning.
Det fastsettes en særskilt sats for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til et pensjonsnivå som nevnt i første til sjette ledd uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til i henhold til denne bestemmelsen, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, se § 19-9.
Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglene i tredje ledd.
§ 19-11 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes med satsen etter § 3-2 tredje ledd.
Noverande fjerde punktum blir nytt femte punktum.
III
I lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) blir desse endringane gjort:
I endringa av folketrygdloven § 3-24 skal første ledd første punktum lyde:
Til en person som mottar uførepensjon og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen.
I endringa av folketrygdloven § 3-24 skal tredje ledd bokstav d lyde:
I endringa av folketrygdloven § 3-26 skal sjette ledd bokstav b lyde:
b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8, for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.
I endringa av folketrygdloven § 17-3 skal sjuande ledd andre punktum lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
I endringa av folketrygdloven § 18-2 skal sjuande ledd andre punktum lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel 3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før dødsfallet.
Del III første ledd nye andre og tredje punktum skal lyde:
Endringene i § 3-24 andre ledd, § 3-25, § 3-26 femte og sjette ledd og § 3-28 første og andre ledd gjøres likevel gjeldende fra 1. mai 2011 for alderspensjonister som med virkning før 1. januar 2011 får pensjonen eller forsørgingstillegg til pensjonen beregnet etter disse bestemmelsene. Endringen i § 22-13 fjerde ledd gjøres gjeldende for personer født i 1943 eller senere.
IV
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal desse endringane gjerast:
§ 6 første ledd skal lyde:
Grunnlaget for avtalefestet pensjon skal være summen av vedkommendes inntekt i de enkelte år med registrert pensjonsgivende inntekt i folketrygden, inkludert beløp det beregnes opptjening av etter folketrygdloven §§ 20-6, 20-7, 20-7 a og 20-8. For år før 2010 det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16, omregnes de godskrevne pensjonspoengene til inntekt og medregnes i grunnlaget. For år før 2010 det er godskrevet pensjonspoeng ved uførhet, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven §§ 3-14 og 3-19 omregnes til inntekt og medregnes i grunnlaget.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Inntekten i det enkelte år før 2010 skal oppjusteres i samsvar med forholdet mellom grunnbeløpet per 1. januar 2010 og gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Oppjustering i 2010 skjer i samsvar med endring i grunnbeløpet. Ved oppjustering i 2011 og senere gjelder reglene i fjerde ledd.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Pensjonen
For å gi rett til tilskott må pensjonen bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg og skal tilsvare ugradert uførepensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten poengtillegg etter § 7-3 nr. 3 i tidligere lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12. Det skal heller ikke tas hensyn til avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid.
Pensjon etter første ledd, med vedtektsfestede tillegg, må ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt.
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og vedtektsfestede tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes.
Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon i folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre.
§ 16 andre ledd blir oppheva.
V
Del I trer i kraft 1. januar 2011. Endringane i folketrygdloven kapittel 20 trer likevel i kraft straks.
Delane II til IV trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 74 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.52.55)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot – det nikkes fra Robert Eriksson.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 73 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.53.29)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.