Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Thor Lillehovde (A) [12:37:11]: (ordfører for saken): For de fleste av oss er kjøp av bolig den aller største investeringen vi gjør i livet. En normal bolig koster gjerne 2–4 mill. kr i dagens Norge, og store mangler ved en nyinnkjøpt bolig blir fort veldig kostbart å rette opp. Det er derfor viktig at vi har lovregler som ivaretar boligkjøperes interesser på en god måte.

Når vi nå i dag har til behandling et forslag til endringer i bustadoppføringslova og avhendingslova, er det med det mål å tilpasse dagens garantiregler og regulering i forhold til videresalg på en slik måte at forbrukernes rettigheter blir styrket. Derfor er dette en god dag for landets boligkjøpere.

En annen viktig årsak til at saken er under behandling, er at vi nå får en oppfølging av tilrådingene fra Bygningslovutvalget i NOU 2005:12, der Bygningslovutvalget anbefalte at man skulle styrke garantiordningen i bustadoppføringslova.

I høringsdokumentet til den nevnte NOU-en ble det gjort framlegg om en utvidelse av størrelsen på garantien og garantitidens lengde. Justisdepartementets lovproposisjon inneholder forslag om utvidelse av både garantiene og garantitiden. I dagens innstilling støtter justiskomiteen en utvidelse i garantitiden fra to til fem år. Dette utgjør mer enn en fordobling av garantitiden, og det er bra.

Ved rene byggeoppdrag foreslås en utvidelse fra 5 til 10 pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før eller i forbindelse med overtakelsen, og en utvidelse fra 3 til 5 pst. av vederlaget etter overtakelse avhengig av om avtalen omfatter grunnen eller ikke. I de tilfeller hvor avtalen også omfatter grunnen til bygget, blir det foreslått en økning i garantisummen fra 2 til 3 pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før overtaking av bygget.

Videre er det også reist spørsmål om en bør presisere i hvilken grad garantien skal omfatte krav som en rettsetterfølger av kjøperen fremmer mot entreprenøren. Til sist er det også ønskelig med en avklaring av hva slags lovregler som skal gjelde for avtaler om videresalg av boliger i boligprosjekter før ferdigstilling. Det er bra at dette nå blir avklart lovmessig.

I denne saken er det, som i mange andre saker, en avveining mellom interessene til flere parter. Dette er en typisk forbrukersak hvor det vil være lett å stille seg ensidig på forbrukernes side. Men det er også viktig å ivareta hensynet til entreprenører og boligprodusenter i denne sammenhengen. En ytterligere styrking av forbrukerrettighetene kunne også ført til en betydelig økning av boligprodusentenes byggekostnader, noe som i neste omgang kunne blitt veltet over på boligkjøperne. Jeg mener at den innstillingen vi i dag behandler, balanserer interessene til boligkjøpere og boligprodusenter på en god måte.

En samlet komité stiller seg i stor grad bak regjeringens forslag til forbedringer. Jeg er fornøyd med den enigheten. Riktignok er Høyre kritisk til at flertallet ikke har imøtekommet Forbrukerrådets innspill i større grad, men partiet har allikevel ikke mannet seg opp til å fremme konkrete forslag til endringer. Da blir dette et spill for galleriet.

Komiteen har registrert de synspunktene vedrørende garantiordningen som er framkommet i høringsrunden til saken og etter at lovproposisjonen ble lagt fram. Med dette som bakgrunn går en samlet komité inn for at utviklingen skal følges nøye med hensyn til omfanget av de tilfeller som ikke får tilstrekkelig dekning når byggefeil blir avdekket.

Det ønskes god kontakt med både forbrukere og byggenæringen for å innhente erfaringer om virkningene av de endringene som blir vedtatt her i dag. Komiteen mener det vil være viktig at det innen fem år blir gjennomført en uavhengig vurdering av disse lovendringene.

Anders B. Werp (H) [12:42:19]: Det er behov for å styrke beskyttelsen av forbrukere ved salg av bolig under oppføring. Forslagene fra regjeringen er en god start. Dessverre har forslagene noen svakheter. Ved salg fra næringsdrivende til privatpersoner er det privatpersonen som avtalerettslig er den svake part i forholdet. Reglene for salg av bolig under oppføring må derfor utformes slik at de tar hensyn til dette.

Høyre mener at regjeringens forslag ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset de utfordringene som private møter. Reklamasjonstiden er for kort og kravene til sikkerhetsstillelse ikke gode nok. Det er helt sentralt at de som blir utsatt for feil eller mangler ved sin nyoppførte bolig, har mulighet til å få dekket sitt økonomiske tap.

Et viktig hensyn for Stortinget når vi behandler regler om boligsalg, må være behovet for å redusere antallet rettstvister. Dette gjelder ved salg av både nye og brukte boliger. Høyre mener vi må tørre å tenke nytt for å redusere konfliktnivået i slike saker. Derfor har Høyre fremmet et eget representantforslag om nettopp dette. Denne debatten kommer vi tilbake til.

En liten kommentar til saksordføreren, som hadde ordet før meg i sakens anledning, som karakteriserte Høyre negativt. Mitt svar til saksordføreren er at vedkommende representant følger med på de forslag som blir fremmet i denne sal. Ett av de forslagene er altså nettopp det som representanten etterlyste.

Jenny Klinge (Sp) [12:44:19]: Hovudmålet med forbrukarpolitikken er å ivareta forbrukarane sine rettar, interesser og sikkerheit. Desse rettane skal ivaretakast gjennom gode klageordningar, innsyn og offentlegheit. Det er viktig for forbrukarane at det offentlege regulerer konkurransen der marknadslover basert på tilbod og etterspørsel ikkje fungerer.

Forbrukarpolitikken rører ved ei rekkje ulike område, deriblant bustadkjøp. Det å kjøpe bustad er ei av dei største investeringane ein gjer som forbrukar, og eg syntest at saksordførar Lillehovde beskreiv det godt i sitt innlegg. Målet må vere at risikoen ved slike kjøp blir minst mogleg, noko som forlenginga av garantitida frå to til fem år bidreg til. Forbrukarane sine rettar blir vidare styrkte av at storleiken på garantiane blir auka.

Reguleringane i marknaden må også ta omsyn til dei næringsdrivande. Eg er glad for at lovendringane ser ut til å balansere godt mellom byggenæringa sine behov og meir føreseielege reglar, som kjem forbrukarane til gode. Det er velkjent at ikkje alle aktørar i næringa leverer like god kvalitet, dessverre. Og det er særs frustrerande for bustadkjøparar å få både praktiske og økonomiske problem av feil som blir gjorde av entreprenørane. Forhåpentlegvis vil desse lovendringane, i tillegg til å sikre bustadkjøparane betre, stimulere til ein betre kvalitet og til at dei seriøse aktørane i byggenæringa klarer seg betre enn dei useriøse.

Eg viser elles til innlegget frå saksordføraren.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Håkon Haugli (A) [12:45:57]: Saken vi behandler i dag, er den andre viktige forbrukersaken på boligområdet Stortinget har behandlet på et halvt år. I juni vedtok et bredt flertall, alle partier unntatt Høyre, til sammen 24 mindre lovendringer i sju forskjellige lover. Hensikten var å stanse spekulasjon i borettslagsformen, å verne om borettslag som en trygg boform, og å sikre boligkjøpere mer informasjon og større forutsigbarhet.

I statsbudsjettet for 2010 ble det også tatt et annet viktig forbrukergrep. Ordningen med husleietvistutvalg ble utvidet til Bergen og Trondheim. Mange leietakere og utleiere unngår nå å bruke tid og penger på ordinær domstolsbehandling. I dag utvider vi garantitiden ved kjøp av ny bolig fra to til fem år, og garantisatsen økes fra 3 til 5 pst.

Det er viktig at det er trygt å kjøpe og eie bolig. Forbrukerrettigheter ved boligkjøp er en viktig del av dette. Regjeringen og det rød-grønne flertallet har tatt viktige grep, men det er fortsatt rom for forbedring.

Nylig kunne vi lese om Inger Spangen, som kjøpte leilighet i nærheten av Årvoll skytebane i Oslo. Hun gjorde alt som var mulig for å forstå støyforholdene: Hun kontaktet kommunen og utbygger, satte seg inn i reguleringsplanen og støymålingene som var foretatt. Spangen stolte på støyberegningene som kommunen hadde lagt til grunn – maksimalt 40 desibel. Etter innflytting viste det seg at støynivået var mye høyere – det var 60 desibel. Spangen gikk til sak, men tapte og ble idømt saksomkostninger på 700 000 kr. Retten mente hun burde ha forstått at støyberegningene var usikre. Slik saken er framstilt i media, har Inger Spangen gjort alt som kan forventes av en boligkjøper. Dommen tyder på at det stilles urealistiske krav til hva en boligkjøper skal klare å finne ut.

Som saksordføreren har redegjort for, er dagens lovforslag et resultat av hensynet til å verne om forbrukerne avveid mot behovet for å unngå vesentlige økninger i byggekostnadene. Det er viktig at det bygges nye boliger. I 2. kvartal 2010 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå igangsatt bygging av 4 309 nye boliger. Det er det laveste antallet på mer enn ti år. Det er urovekkende. Å sikre forbrukerrettigheter ved boligkjøp er et viktig politisk mål. Samtidig er det viktig at byggenæringen får rammebetingelser som gjør at det bygges nye boliger. Lovforslaget vi behandler i dag, ivaretar denne balansen på en god måte.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:48:47]: At byggefeil er et utbredt problem, ser det ut til å være bred politisk enighet om. Altfor mange familier sitter med ubrukelige hus og store regninger etter boligkjøp. At vi nå har en serie som heter Bygg & Bedrag på TV3, sier noe om at tilfellene som burde vært ekstremt sjeldne, dessverre er hverdagen for altfor mange mennesker i Bolig-Norge.

Høyre mener det er grunn til å mene at forbrukerrettighetene ved boligkjøp er for svake. Det har vi tatt konsekvensene av, og fremmet et forslag i Stortinget om styrkede forbrukerrettigheter ved kjøp av bolig.

Her foreslår vi for det første at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget om å innføre ti års reklamasjonsfrist og obligatorisk byggeforsikring eller garantistillelse ved kjøp av ny bolig.

For det andre foreslår vi at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget som drøfter bruken og konsekvensene av som-den-er-forbehold ved avhendingskjøp. Å koble vekk intensjonene ved lovverk ved en slik formulering kan være en betenkelig utvikling.

For det tredje vil vi at det i denne saken tas stilling til innføring av obligatorisk tilstandsrapport ved avhendingskjøp.

Og endelig foreslår vi at det legges fram en sak for Stortinget med en utredning av frivillig servicehefte for bolig.

Forbrukerrådet hevder å motta mellom 10 000 og 20 000 henvendelser om boligproblemer. I gjennomsnitt utgjør byggefeil 4 pst. av verdien av en nybygd bolig etter overtagelse. For et boligkjøp på 3 mill. kr utgjør dette i gjennomsnitt rundt 120 000 kr i opprettingskostnader.

Boligkjøp er også uten sammenligning det største kjøpet de fleste forbrukere foretar i løpet av sitt liv, og det må gjenspeile seg i den trygghet som regelverket da skal gi dem.

Vi har i dag en garantiordning som skal forhindre at boligkjøper blir sittende med regningen ved feil og mangler ved nye boliger. Til tross for det har vi kunnet lese om to kvinner fra Sykkylven som kjøpte hver sin leilighet i en tomannsbolig, hver til 1,1 mill. kr. Leilighetene hadde store mangler, og de mest nødvendige utbedringene vil koste 300 000 kr. Utbygger gikk konkurs. Det utløste garantiordningen, men utbetalingen var ikke på mer enn vel 30 000 til hver av dem. Regjeringen har fremmet forslag om å utvide garantiordningen noe, og dette forslaget debatterer vi her i dag.

I Høyre mener vi at på kort sikt er det en akseptabel vei å øke garantiordningen noe, men det løser ikke problemet i saker med store mangler. Vi er også bekymret over følgen utvidelsen av garantiordningen vil få for næringsaktørene i byggebransjen, fordi det kan skape egenkapital- og lånevanskeligheter. Når Høyre likevel støtter forslaget nå, så er det fordi vi vet at våre forslag ikke vil kunne innføres umiddelbart. Men det må ikke være tvil om at med Høyres forslag om en byggeforsikring etter dansk modell ville forbrukere, som de to kvinnene fra Sykkylven f.eks., sluppet økonomisk ruin.

Også ved kjøp av bolig i annen hånd er regelverket lite i tråd med virkeligheten. Leser man eksemplene fra rettspraksis som gjengis i media, ser praksisen for erstatning ved mangler ut til å variere i stor grad fra domstol til domstol. Dette kan vi ikke leve med.

Jeg tror politikere fra mange partier er opptatt av forbrukerrettighetene. Jeg våger derfor å uttrykke håp om at forslaget fra Høyre vil bli møtt med stor velvilje i Stortinget når det kommer til behandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.